Vinnerliste

Skitur i lavlandet begynner å bli risikosport 😬 Fint likevel da når jeg får ha Nordmarka i Klæbu for meg selv en mandag ettermiddag. Hverdagslykke 😍

Kvalifiserer muligens ikke som tur, for det er lite gåing involvert .. men ei natt ute ble det i alle fall. Dro med meg kamuflasjen og fikk ei natt på orrhaneleik i år også.

Fra dagens tur med en venninne 😊 de eier skog her og jeg får ha kajakkene på dette området i sommer. Kjenner jeg gleder meg skikkelig til denne sommeren!!

Ble en 5 timers skogstur i går, for å utforske nye lokale muligheter for overnattigsturer og fiske fremover. Ble for det meste utenfor sti og med innlagt lunchpause Merker det godt i beina idag, men sånn er det når det blir for mye sofa og Netflix. Fiskestanga var selvsagt med, men ble lite fisking, da billigstanga ble brukt med ny billig sene som bare "hoppet" av spolen og lagde en evig usse, holdt på å hive hele skiten på vannet.. Neste gang blir go'stanga med, og billigstanga skal få ny sene i dag, Fireline. (Billigstanga brukes der det er tett skog og gode muligheter for å hekte seg fast både til vanns og på land og ødelegge noe). Det var fisk som hoppet, så skal inn igjen når sesongen er enda bedre i gang.. kanskje til og med med kajakken. Var et par bortgjemte småvann her også, med bekker som rant ut i de større vannene, og det er der jeg er mest spent på om kanskje storørreten kan lure En som vil være med på tur og lite kø på ferjekaia.

Kjapp formiddagstur i vårsola. Sol fra skyfri himmel og nesten ikke vind. Fra parkering tok vi kjappeste rute til Holmetjenn som ble runda på nordsida. Jakka måtte etterhvert av i bakkene opp mot Habbertjenn. Greit å gå i det gamle sporet som fortsatt er godt synlig i terrenget. Valgte etterhvert i dra ut i terrenget og følge høydedraget mot Ormemåsan. Fant et æljetråkk og skar rett forbi måsan med stå kurs for Nordre Skjebergtjenn hvor det ble mat og en kaffedråpa før hjemreise.

Er ikke sikker på om du tenker en overnatting, en helg, eller uke. Bruk f.eks. denne siden, zoom inn/ut og flytt deg rundt for å planlegge din neste tur. Selv er jeg ikke så glad i å gå fram og tilbake i samme spor så jeg velger vanligvis å ta kollektiv til et utgangspunkt og så går jeg hjem. Du kan sy sammen en kjempetur i marka ved å bruke en blanding av grusveier og stier og ta avstikkere til vann/topper etc for mulig teltplass. Fra Lommedalen, Sollihøgda, Sundvollen eller Hønefoss fra vest. Fra Jevnaker, Lunner, Roa eller Grua fra nord. Fra Gjelleråsen/Skytta i øst, eller tog til Movatn, Hakadal eller Stryken også fra øst. Og så legger du kursen hjemover gjennom Nordmarka. Det samme kan du gjøre gjennom Østmarka om det ønskes. Buss til Ytre Enebakk for Østmarka på langs, eller Flateby for en litt mer på tvers tur. Mulighetene er mange og turens lengde bestemmes av valgt startsted. Selv om det mange steder er godt merket er det likevel en kart og kompass -tur. Tenk nøye gjennom pakklista og legg igjen "kjekt å ha" hjemme. Lykke til og god tur.

Det er bare å veie og etterfylle gassboksen. Det finnes ting som er enklere. Så har jeg full kontroll på mengden drivstoff. Alltid... (Nå må du ikke avskrive alternativer på bakgrunn av mangelfull kompetanse )

Tusen takk for svar @varmtvann , @Thomas E , og @tklami 😃 Jeg er en nybegynner på #liveterbestute så tusen takk for gode innspill. Jeg går for en ThermARest NeoAir XTherm så sover jeg godt og varmt både i telt og eventuelt hengekøye etterhvert. Lise

Kan jeg spamme med flere bilder av Ulv da? 😇

I hengekøye synes jeg det er best med et liggeunderlag som ikke smalner. Smalt = lettere å havne utafor og fryse.

Til den prisen burde det være livstidsgaranti på både blad, håndtak, esken saga kom i, papiret esken var innpakket i og båndet rundt pakken. Den greia der stiller i Louis Vuitton-klassen.

Hehe... Jeg hadde ikke oversikt over hvor store de har nei. Uff, trodde jeg var storkar med BigBoy 2000, men her er det bare å gjemme seg skjønner jeg.

Med broderen på vårtur i fantastisk vær. En kjapp tur var det jeg tenkte på for onsdagen. Det er etter hvert blitt en fast «greie» at jeg går tur på onsdagene. Den siste tiden har det blitt tur nesten hver dag. Med stengte trenings-sentere og butikker er det jo ikke mye annet å finne på. Bestyrerinnen finner på noe. Hagen må tas. Det er en masse ting som må på plass før hagen kan sies å være i orden. Heldigvis har jeg bare ansvar for plenen. Broderen er mer fleksibel på vårparten. Han går gjerne en onsdagstur. Helst ikke for lang eller tung. Litt opp og ned går greit. Broderen har ikke helt tro på egne krefter, men om han bare tar ut, så går det selvsagt bra... Det er vår. Ingen tvil om det. Det er flott vær. Heller ikke noe spørsmål rund været. Sol og nesten blå himmel i dagevis. Slik var også værmeldingen for onsdagen. Litt kaldere enn det har vært de siste dagene, men i le for trekken og med sola midt i mot, var det fortsatt sommertemperaturer. Det måtte bli en enkel og grei tur til Bjødnali, men broderen var straks med på å gå om Blåfjell. Da blir det noen høydemeter i tillegg. Utsikten fra toppen er også verdt å ta med seg. Jeg mente vi fikk oppleve våren på en fin måte på denne turen. Bjørka står nesten grønn, og nede ved «ånå» er det grønt og frodig. Det er ikke alltid slik.... Vi møttes på parkeringsplassen i Sælandsskogen. Der var det en god del biler, men vi møtte ikke folk før helt oppe ved Bjødnali. Og akkurat i disse tider er det greit med lite folk. Det er en bakke opp til Blåfjell, nesten 200 høydemeter. Vi tok bakken i greit tempo, og kom opp uten spesielle problemer. Fra toppen var sikten denne dagen svært god. Vi kunne se langt til havs, og langt inn over heia. Etter å ha gått bakken ned mot Moldetjørn og Bjødnali, er det helt enkelt å unngå ura nederst i skogen. Det er fortsatt bratt, men ikke kronglet og vanskelig. Det var to andre på Bjødnali. De gikk samme vei som oss mot Sjelset og Sælandsskogen. Vi måtte på litt for å kare å holde følge. Det ble i hvert fall ikke tid for mange bilder. Det var en skikkelig flott dag for tur. Vi gikk begge og virkelig nøt været og turen. Det er ikke alltid denne turen går i så flott vær. Vanligvis er det både vind og kaldt. Det var en hel gjeng med jenter på parkeringsplassen. Antakelig en klasse som hadde overnattet ute. De hadde i hvert fall med masse utstyr, både liggeunderlag og soveposer. Det var antakelig forklaringen på alle bilene som sto der da vi kom. En flott, men litt kort tur. Helt grei en vanlig onsdag, og en virkelig fin tur i slutten av april med skikkelig vårvær. Les hele artikkelen

Det er vel bare så vidt det gjelder som tur, men jeg måtte da gå noen hundre meter i det minste. Finvær i dag og jeg ville ha litt frisk luft uten å anstrenge meg ( ) . Dermed pakket jeg den lille hengekøya, røsket med meg underquilt (det blåste kjølig vind) og et teppe og fisket hengekøyestativet ut av boden. Et par tilfredse timer ble dermed tilbragt ute på stranda.

Topptur Senja og Skolpan 779. Ubeskrivelig vakker fjellverden. Sol, stilla og blå himmel, lenge sia sist! Fornøyd langt inni hjerterota🤩

https://www.fhi.no/nyheter/2020/rad-om-fritidsreiser-innenlands-som-gjelder-fra-21.-april/ Ble sannelig usikker på om denne fortsatt gjelder. Fant den ikke i oversikten, men ved søk, så ikke godt å si.

Tar du prøvetur(er) før du evt legger ut på storturen? Altså 1-x testovernattinger? Mange enkle plasser å legge seg til en natt innover grusveien (og sidestier) fra Grefsenkollen mot Linderudkollen og videre til Lilloseter. Evt finne seg et ok sted i tilknytning selve Grefsenkollen og ha natur med litt urban utsikt. (bilde lånt av en kompis)

Jeg gjør ikke det. Det er bare enda enklere å etterfylle en flaske, så slipper jeg å kjøpe gassbrenner! 👍

En rundtur i Egersund. Etter at vi, det vil si Bestyrerinnen, Sigbjørn, Anne Lise og meg hadde tatt en kjapp tur til Slåpet, ble det snakk om neste tur. Hvor er der få folk og hvilke utfordringer kan vi tenke oss. Min svoger og svigerinne er med i en turgruppe som er på tur en gang i uka. Sammen med turgruppa har det fått oppleve mange steder og stier, som jeg aldri har vært på. Sigbjørn foreslo at vi skulle ta til Egersund. Jeg har jo vært i byen, men aldri på tur i området. Det hadde turgruppa til Sigbjørn og Anne Lise. Vi kunne jo prøve en tur i et ukjent turområde. Egersund har et flott naturområde ved Vannbassengan. Der hadde turen gått til «Trollpikken». En nok så lang tur, men selvsagt gjennomførbar for oss. Når gruppa klarer det, må vel vi også komme rundt. For det var snakk om en rundtur. Starten var fra parkeringsplassen ved Vanbassengan. Og ville være en rundtur med Veshovda, Veshovdavannet, Sandskar og Tvibekken som mellomstasjoner før vi kunne innta lunch ved «Trollpikken». Fra der er det bare et kort stykke ned til Sletteidveien, og videre til Mjølhus. Siste del er langs Slettebøvannet og opp tilbake til Parkeringsplassen. Starten var bratt opp fra parkeringsplassen. Vi fulgte lysløype, og holdt oss til skiltene som viste vei - «Opplev Dalane». Vi gikk på godt opparbeidet grusvei. Her var det fremkommelig med barnevogn, men naturen rundt var avgjort bra nok. Småvann, bjørker som så vidt var grønne, blå himmel og sol. Vi fulgte skiltene til Veshovda, og fra vei (Kjørbar – med asfalt) vist et skilt inn en gårdsvei. Vi fulgte denne gårdveien, som delvis var ny et stykke innover. Landskapet var småbakker, koller, litt bjørkeskog og litt utsikt inne i mellom. Stien gikk opp og ned og var lett å følge. Lite klyving og lite stein. Vi fikk et stykke med granskog, og myr. Det var et stidele innerst i Veshovdavannet, hvor det var mulig å komme ned Mjølhus. Vi fortsatte i godt tempo mot Sandskar. Først måtte vi ned langs en helt rett fjellvegg. Den gikk rett til himmels. Litt spektakulært. Så bar det gjennom lettgått terreng til opparbeidet traktorvei ved Sandskar. Vi fulgte denne til stien som ledet over Tvibekken. Fra vi sa takk for følget til Veshovdavannet og til vi pakket opp lunchen ved «Trollpikken» var det ikke mer enn to kilometer. Fra der og ned til parkeringsplassen for den korte turen til «Trollpikken» er det ikke mer en et par kilometer. Så gjensto en litt kjedelig distanse. Vi skulle helt inn til Mjølhus, godt og vel to kilometer på asfalt. Det er jo greit å gå, men – kjedelig. Vi skulle følge stien på østsiden av Slettebøvannet. Det første stykket var det igjen traktorvei. Så kom turens flotte overraskelse. Det gikk en gammel ferdselsvei langs vannet. God gammel. Det var skikkelig hyggelig gå gå på gamle stier med sola i ansiktet. Flott natur og fine forhold. Siste stykket var en nokså bratt bakke, før vi kom inn på samme vei vi hadde tatt i starten, med en bakke ned til parkeringsplassen. En flott tur i nytt og spennende turterreng. Hele rundturen ble på omtrent 12 kilometer, og vi brukte nesten 4 timer. En kjekk tur, med «Trollpikken» som ekstratilbehør. Les hele artikkelen

I forhold til lengde på turen er jeg ganske åpen. Og selv om jeg har "høye" ambisjoner er jeg også helt grønn og planlegger ikke å bite over mer enn jeg kan tygge på første reelle utflukt. Altså vil jeg oppleve noe mer enn én natt i skogen på siden av motorveien, men vil også ikke utsette nødetaten for utflukt fordi en tulling ikke visste sine egne begrensninger. Jeg har én uke ferie til disposisjon i august. Planen var kanskje tre netter i marka, men nå som ideen om en vandrende tur er nevnt er jeg veldig giret på tanken. Jeg har vært en del rundt Hønefoss/Jevnanker og ideen om å ta bussen dit og vandre gjennom marka tilbake virker veldig spennende. Dessuten blir det litt mer "eventyr" enn å bare plante teltet ett sted og bli værende der. Samtidig har jeg lite erfaring med å følge turstier...

Men nokså uforenlig med å være gadget-tulling Jeg Kjenner ikke MSR sin løsning, så den kan jeg ikke uttale meg om. Fungerer sikkert helt fint den, også... Kan kanskje ta litt lenger tid å rense vannet, siden det er 1l/min kontra 2l/min hos katadyn...

Jeg har en Katadyn pocket, også. Det har vært solgt i perioder for ca 1.600. Er vel ikke det mest lettsolgte produktet på markedet på grunn av prisen. Funksjonsmessig er det ikke noen store fordeler med pocket kontra f.eks basecamp. Den store fordelen med det er at filteret holder i 50.000 liter, slik at man i utgangspunktet fint kan klare seg med det resten av livet... Til sammenligning må filteret i basecamp byttes etter ca 1500 liter, men det finnes jo også måter å omgå det på... SLIK som dette f.eks Jeg får av og til litt brunt vann/hummus i springen hjemme her, og da funker det kjempebra. Benytter to vannkarafler, hvor en er for rent og en for skittent vann med pumpen mellom.

Gass har jeg omtrent aldri brukt, og kommer aldri til å bruke. Finnes ikke noe enklere enn å etterfylle litt bensin eller parafin på brenneren før man pakker sakene og drar på tur. Full kontroll på mengden drivstoff, alltid.

Det var Xpedition.

OFA legger stadig ut rapporter på FB. Jeg vil tro det skjedde mye fra dag til dag fram til i går. Men nå har jo været endret seg litt, og det meldes om nattefrost enkelte dager i høyere strøk. Jeg tar nok kanoen fatt i marka til helgen jeg også, men i mer sørlige strøk.

Sammen med Bestyrerinnen, Anne Lise og Sigbjørn. Det har blitt mange turer den siste tiden. I flott vårvær er det vanskelig å sitte inn å kikke ut på våren. Det er mye kjekkere å være ute og oppleve «naturens under» - våren 2020. Noen av turene har jeg gått alene, andre har vært i godt selskap. Bestyrerinnen har blitt fast turfølge etter at hun også ble «voksen». Svoger og svigerinne – Sigbjørn og Anne Lise har også hatt anledning til å bli med på noen turer. Da jeg nevnte at jeg kunne tenke meg en tur til Stavanger Turistforenings hytte «Skåpet», ville de gjerne være med - alle sammen. Det er en lang kjøretur inn til parkeringsplassen i Vinddalen, men siden hverken de eller vi (Bestyrerinnen og jeg) har kjørt den nye tunnelen til Jørpeland, var det også en anledning til å ta turen under fjorden. Vi ble enige om å kjøre hjemmefra sammen. Starten ble satt temmelig tidlig – til oss å være. Vi skulle starte innover halv ti. Vi var ikke sikre på hvor lang tid det ville ta å kjøre innover. Vi var ikke en gang sikre på hvor langt det var fra Jørpeland til Vinddalen. Det vise seg å vær 40 kilometer. Og veien er ikke helt rett eller uten bakker fra Forsand og inn. Det er både smalt og svinget fra Helle. For oss som startet ute på Jæren tok det omtrent to timer å komme inn til Vinddalen. I ettertid ble jeg oppmerksom på at det faktisk kostet penger å parkere der oppe. Jeg får passe på neste gang jeg kjører innover. Fra parkeringsplassen og opp til turistforeningshytta er det ikke stort mer enn 3-4 kilometer. I tillegg er det stort sett enkel og grei sti. Det er noen stykker med mye stein, og når det er vått, kan nok disse partiene ta noe tid. Det er også en del myr, men Turistforeningen har lagt ut lemmer over de verste plassene. Det er i tillegg ingen bratte bakker, selv om det går jevnt oppover noen dryge stykker. Da vi tok turen, var det snø fra omtrent halvveis oppover. Det tok tid å komme over snøfennene. Vi gikk igjennom og tok det forsiktig. Fra parkeringsplassen og opp brukte vi omtrent 1 1/2 time. Det gikk antakelig nor kjappere nedover. Da hadde vi spor å gå i over fennnene. Og det er jo litt nedover. Et stykke oppe i stien traff vi på omtrent ferske elgspor. Hva elgen hadde å gjøre i STFstien, er ikke greit å vite, men den tok ikke av stien før omtrent ved hytta. Det er litt spesielt å komme fram til en helt tom hytte. Skåpet er den mest besøkte selvbetjenings-hytta til STF, og her gjelder det å være kjapp med bestillingen for å få plass. Det er vanlig å bestille måneder i forveien. Bare tre personer hadde skrevet seg inn i protokollen i mars og april. Vi var alene ved «anlegget», men det kom et par i mot da vi satte kursen nedover mot bilen. Vi brukte adskillig lengre tid på kjøring enn på selve turen. I det fine været vi hadde, var det likevel en flott vår-opplevelse. Les hele artikkelen

Ja og nei. Underquilt er best i mine øyne, men jeg vil ikke nødvendigvis anbefale det til andre enn entusiaster. Liggeunderlag kan du bruke på bakken, mens en underquilt kun kan brukes i hengekøye. Prøv underlag først og kjøp gjerne et som er ekstra bredt. Gir det mersmak kan du heller kjøpe en underquilt etterhvert tenker jeg. Jeg har for øvrig en Xtherm selv og tenker det er et greit underlag i hengekøye siden det ikke er like glatt som andre. Ellers, husk at man i hengekøye skal ligge diagonalt og heng den slik at du får noenlunde 30-graders vinkel. Da blir det enklere å få en horisontal liggestilling og dermed unngå kalde skuldre som presser mot hengekøya.

Svea 123(r) er en genial liten brenner i min bok. Utfordringen vinterstid (eller i kulde) kan være å få bygget opp trykket i tanken. Den er avhengig av varmen fra brenneren for å bygge trykk i tanken og da er ikke snøunderlag noe gunstig. Som nevnt over er det ikke mye isolasjon under som skal til. Har selv benyttet den i blå grader med en papplate under (kledd i alu.folie). Ellers er det også mulig å skifte tanklokket på de og benytte pumpe. Noen stor snøsmelter blir det vel kanskje ikke uansett 😉 Brennere er vel som telt. Kan klare seg fint med en, men mye bedre med flere 😊 Du skriver at du ønsker et system som virker både sommer og vinter. Er det meningen at du skal skifte fuel etter årstidene (derav ønske om multifuel)? Eller skal du reise på steder hvor du ikke vet hvilket fuel du kan få tak i? Vil du klare deg med gass/vintergass på turene dine? Trangia (27-serien til solobruk) med gassbrenner vil kanskje dekke mye av ditt bruk? Enkelt, ikke det letteste, men vindskjermen er gull. Da kan du kokelere litt utenom å koke vann også. Selv har jeg gått for alle mulige varianter og trivest med det 😊

Jeg kjøpte for et par år siden da vi skulle på tur steder hvor dette er nesten obligatorisk. Katadyn BeFree er milevis raskere enn Sawyer-systemet og enkel å få tak på her i landet også.

1. Det gjeld dei fleste brennarane. Svea 123 er enklare å regulere enn fleire av dei andre som er nevnt i tråden. Eg lagar mat på Svea 123 og har aldri synest han har vore vanskeleg å regulere. Eg har like god kontroll på effekten på min Svea 123 som på kvart som helst hytte-gass-kokeapparat. Svea 123R er hakket dårlegare, men fortsatt heilt grei, og like enkel å regulere som dei fleste andre parafin og bensinbrennarar. 2. Mitt seriøse råd er å aldri fylle ein varm bensinbrennar. Sjølv Svea 123 har stor nok tank til dei fleste matlagingsoppgåver, dersom tanken er full når ein startar. 3 Svea 123 er vel ein av dei lettaste av dei som er nevnt i denne tråden. Dei som eventuelt er lettare, er ikkje mykje lettare. 4 Sårbarheit for vind, gjeld samtlige brennarar med åpen flamme. Svea 123 er ikkje meir sårbar for vind enn andre brennarar. For å få god effekt på Svea 123, bør han derimot ikkje stå rett på snø, ettersom dette kjøler ned tanken og altså held effekten nede. Ei lita plate av tilfeldig, isolerande materiale, tre, kork ol, gjer nytta. Dersom ein har tenkt at gryta skal bli ståande på brennaren, utan å skli av, er det ikkje mange andre brennarar heller som bør stå rett på snøen. Svea 123 er i underkant av 13cm høg

I tillegg til Oslo Sportslager som allerede er nevnt kan det være verdt å ta turen til Sportsnett

Av de stedene jeg har handlet i Oslo, så synes jeg Oslo Sportslager er de som gjennomgående fremstår med mest kompetanse blant de ansatte.

Har Lifestraw Go selv, og har igrunn begynt å se etter noe annet som alternativ til om man skulle ha behov for vannrensing. Flasken er stor og tung, og liker den igrunn ikke som drikkesystem. Det er tungt å dra vannet opp gjennom filteret når man skal drikke, og enda værre om man er sliten og andpusten. Liker som regel helst bare vanlige drikkeflasker, gjerne 0,4l eller 0,7l som Bonaqua bruker på sine vannflasker. Disse har gode drikketuter også. Så da er tanken mer på å bruke et filtersystem på å fylle en slik flaske om behovet er der. Hvis ikke, så fyller man bare flasken rett fra bekken. Har sett på Katadyn BeFree og Sawyer Mini, men ser at Lifestraw har kommet med en variant de kaller Flex. Så får se hva det blir til slutt

Jeg har gått til innkjøp av en Sawyer Mini, etter en tur hvor jeg opplevde flere tvilsomme drikkevannskilder. Jeg trengte vann, hadde ikke kokemulighet og endte opp dehydrert siden jeg ikke tok sjangsen på vannet. Dette sier reklamen om Sawyer Mini: Sawyer Mini, vannrensefilter til turbruk - et "must" for alle som vil sikre seg mot urent vann når man er på tur. Superkompakt og lett vannrensefilter til gunstig pris. Her kan man drikke rett fra bekken gjennom filteret, bruke medfølgende drikkepose eller standard brusflasker. Det følger også med sugerør for enklere væskeinntak. Filteret kan også monteres på drikkesystemer som Geigerrig, Camelback etc. Komplett sett med filter, 0,5 liter drikkepose, sugerrør og rensesprøyte. Vekt filter kun 57 gram. Enten man skal drikke vann fra fjellbekken, fra vannkrana på hytta eller andre steder man er usikker på vannkvaliteten. Sawyer bruker 0,1 Micron Absolute Hollow Fiber Membrane filter for rensing av vannet og filteret. Denne unike metoden gir deg rent vann raskt og sikkert, uten tilsetning av kjemikalier. Mini filteret renser opptil 372000 liter vann og fjerner 99,9999% av bakterier i vannet som salmonella, kolera, e-coli, etc. Systemet virker for enkelt, så jeg er usikker på om jeg tør stole på det. Altså hvor tvilsomt vann tør jeg prøve meg på? Uansett, nå ligger det i sekken på turer hvor etterfylling av vann må påregnes og jeg ikke kjenner vannkilder. Har brukt det et par ganger for å teste og da har jeg brukt medfølgende pose som "urein" noe jeg syns var tuklete siden den var vanskelig å fylle. Her vil en brusflaske være mye raskere i bruk. Men alt i alt fornøyd og så håper jeg at den holder hva den lover, den dagen jeg virkelig trenger den.

Normalt så bruker jeg ikke vannrensing på tur i norge, men så er det noen ganger som avviker. Etter en sommer med mye død lemmen i vannene ble det anskaffet et sawyer squeeze filter. Dette har jeg tatt med på turer hvor jeg har misstenkt at vanntilgang kan være dårlig, og dermed kunne resnse på mindre stilleståenede vann og i smågnagerår. Etter et par turer hvor filteret ikke har vært med og man har kokt vann, og med det hilst på den kjedelige ventingen på at vannet skal bli avkjølt nok til å kunne fylle flaskene (fylling underveis på vandring) så har filteret fått bli med på flere turer de siste årene. Syntes den fungerer greit om en underveis på vandring bare skal fylle flaska, tar ikke så mange minuttene å klemme igjennom vann til å fylle drikkeflaska. Jeg har laget til så jeg kan bruke med gravitasjons filtrering, da er det bare å henge den opp og la den filtrere uten å trenge å gjøre noe selv. Bruker da en 1 liters platypus pose i ren rene siden.

Eg er einig med at det er eit minus med dei innvendige stangkanalane. Men når ein har i pulken, med stengene ferdig tredd i kanalane, bør det ikkje bety så mykje, utan at eg har erfaring med det. Eg har kun erfaring med innvendig stangkanalar sumarstid når eg må tre i stengene ved kvar oppsetting, og då er det eigentleg noko skikkeleg herk. Eg forstår ikkje kvifor Helsport fortsatt driv med dette, det må vera mykje enklare å sy utvendige kanalar, og det er jo også mykje betre på alle måtar.

Jervenduk fungerer fint som ekstra gulv i teltet. Gjør at du ikke får den kalde bunnduken som øverste lag. Bruker aldri noe i forteltet. Der skal det være kuldegrop - det er jo hele gleden med vintertelting at du kan stå i forteltet!!! Når vi er flere på tur sammen i samme telt så pleier jeg ha med et gulv jeg har klippet til av et helt stykke stort skumunderlag fra byggeplass. Da slipper alle ha med 2 underlag - jeg anbefaler dobbelt underlag vinterstid. Det aller meste av fyring i telt mister effekten etter en halvtime/time - du er derfor avhengig av å ha soveposer osv tilpasset at du ikke tilfører ekstra varme. Altenativet er slik man gjør i militæret: Fyringsvakt. Noen må være våkne og passe varmen mens resten sover på tur. Stormmatter og god tetting med å grave ned disse skaper mye mer lunhet i teltet enn man tror. Det er ikke uvanlig at vi må kaste jakka når vi graver kuldegrop etter å først ha dekket stormmattene godt. Av samme grunn er det viktig med lufting når man fyrer. Og spesielt viktig når man har kjeler med kaldt vann eller snø i på primusen. Noen eksempelbilder og sånn av tildekking stommatter, graving kuldegrop, plass i kuldegrop og generellt rot i vintertelt: 2020-04-17 18.54.34.mp4 Her ser du også så vidt snev av jervenduk som "teppe i teltet": God tildekking av stormmatter: 2020-04-04 18.28.18.mp4 Tilleggstips for vintertelting. Med teltet ferdig i teltpose med stengene halvveis i så går det kjapt å sette opp. Legg merke til en sikkerhetsforanstaltning her. I pluggfestet i fortenden som skal mot vinden har vi festet en solid snor med karabinkrok som vi sikrer i pulken eller f.eks som her en brøytestikke som er godt banket ned i snøen. Dette gjør at det er minimal sjanse for at teltet båser av gårde når du trekker det ut av posen...: Stramt teltoppsett er greit å bruke noen ekstra minutter på. Stramt telt blafrer mindre. Blafring i teltet virker som om det pumper inn klad luft. Dessuten ser stramt telt bedre ut på bildene du skal ta -> På "vårvintertelting" kommer faktisk kuldegropa til sin rett. Det kan bli veldig varmt i selve teltet på dagen når sola er fremme selv om det er flere minusgader ute. Da er kuldegropa grei å bruke som kjøleskap. Vi setter gjerne matkassaa i bunn av gropa da:

Prøvd både Helsport fjellheimen extrem og hilleberg keron og her er min konklusjon: - Helsports stormmatter er fine å ha på vinteren for å forankre teltet og gjøre det litt lunere, men er ingen must. Hvor ofte jeg egentlig har hatt bruk for det er jeg usikker på. Ytterduken på Keron går helt ned til bakken og ved å spa snø oppå duken oppnår du omtrent tilsvarende effekt. På sommeren synes jeg det er bedre uten stormmatter. Slipper da å skyve de under ytterduken for å hindre vannoppsamling ved regn. - Keron oppleves raskere å sette opp, selv med én stang mer. Etter min mening glir stengene lettere igjennom stangkanalene og blir sjeldent/aldri "hektet opp" når de tres igjennom. Dette opplevde jeg mer trøbbel med på Fjellheimen. Det er også raskere å bardunere keron pga barduner som ikke floker seg. - Likte glidelåsen på ytterdøren på Fjellheimen bedre enn på Keron (grovere tenner som jeg vil tro tåler mer ising). Dog liker jeg selve døren bedre på Keron (mye større og flere åpningsmuligheter). - Likte fargen på fjellheimen bedre. - Vekten er den samme (ca 5kg), til tross for at mitt nåværende keron 3gt har to utganger og en del mer romfølelse i innerteltet. - For meg et lite bonus at man har, ved å åpne ventilene i ytterteltet på keron, mulighet til å se rett ut på omgivelsene/været utenfor gjennom ventilene. Dette er ikke mulig i samme grad på fjellheimen. Konklusjon: Begge teltene har sine fordeler og ulemper, og begge tåler knallhardt vær på vinteren. For meg vant til slutt simplisiteten og det jeg oppfatter som enklere løsninger på Keron.

I mitt hode er d kun helsport som gjelder til vinter bruk, -Storm skjørt -Flere barduner enn hilleberg -innvendig stangkanaler -plass for dobble stenger

Jeg liker at vinterteltet er tunelltelt med stort fortelt. 3-personers til 2 personer på vinteren. For å komme i gang tenker jeg det er greit å begynne med billig og bra, gjerne brukt kvalitet, og heller 500 gram mer og bedre plass enn 500 gram mindre og mindre plass. Til barmarksbruk foretrekker jeg kuppeltelt med 2 innganger. - Fjellreven - Helsport - Hilleberg - Robens - Frisport - Nordisk Disse, med flere, har trolig modeller som passer.

Hei Har i tidens løp vært på en del vinterturer med Paris pulk og telt samt Elginnen og nå senere med 2 huskyer. Til vinterbruk er det bra med et romslig fortelt til pik-pak og grave en sittegrop til kokkelering og snøsmelting. Det siste tar ganske lang tid selv om en bruker primus med parafin/bensin. Skal man være 2 personer i teltet på vintertur anbefales et 3-personers telt varmt for å få plass til vinterunderlag og tykke soveposer. Huskyenes evne til å finne myke og behagelige plasser kan jeg bare nevne her. Vi har både telt med 1 og 2 utganger. Forteltene er mindre på Helsport teltet med 2 utganger, så vi ender altid med 1-utgangsteltet med 1 stort fortelt. De første gange kan du jo telte ikke alt for langt inne i ødemarken, hvis du trenger finne ut av og justere saker og ting. Ellers er det mange tråder her om vintertelting eller hos Lars Monsen (villmarksboka) eller Randulf Valle. Elgen

- Hilleberg Keron 3/3GT - Hilleberg kaitum 3/3gt - Helsport Spitsbergen Xtrem 3 - Helsport Spitsbergen pro 3 Dyre telt, men veldig god kvalitet og enkelt å pakke på pulk/sette opp alene. Keron og Spitsbergen Xtrem er de mest robuste av disse, men kaitum og Spitsbergen pro vil også klare seg i masse vær.

Tur til Langvann i Hurum med en venninne.

Et døgn under åpen himmel i Nordmarka under topp forhold. Syklet hjemmefra i går ettermiddag, en mil inn til Maridalen. Trasket innover et godt stykke, til en leirplass jeg hadde sett meg ut: frittliggende for å få morgensol. Det var meldt noe vind nordfra og muligens nattefrost, så jeg satte opp tarpen med ly mot nord. Middag i skumringen. Intens fuglesang som ga seg da mørket falt på. Temperaturen falt under null i titiden, men siden vinden hadde løyet, la jeg meg under åpen himmel. Himmelen var stjerneklar, kikket på stjernene før jeg sluknet. Våknet til deilig morgensol, som varmet meg og smeltet det lille rimlaget på soveposen. Rolig frokost, så sløving i leiren, det ble etterhvert veldig godt og varmt. Spiste tidlig middag før jeg pakket sammen og dro hjem.

Nok en solfylt dag med grei temperatur og i tillegg lite vind. Det er gøy med turforberedelser og derfor litt for lett å bli sittende inne. Men jeg må ha en testtur etter at jeg har byttet "stem" og styre fra "flat bar" til "riser bar" på DBS´en 🚲 Her fra "Linna", den gamle traseen til Tertitten. Det er lenge siden isen lå på Bjørkelangen. Det er allerede ei drøy uke siden hvitveisen viste seg og den står fint ennå. Giftig, men fin er den. Bekkeblommen står med beina i vann, men holder sitt gule hode fint over vann og smiler om kapp med sola. Om det er frosk, eller padde aner ikke jeg, men de har i alle fall gjort sitt for å sikre neste generasjon. 🐸 Og ja, styret virker greit så langt. 👌

Takk, mye gode tips @Espen Ørud 👍 Ser tydelig hva du mener ang. det bildet ja 👍 I det siste er det faktisk GoProen jeg har tatt bilder med, det er kun bilde nr. 3 jeg har tatt med Panasonic Lumix tz100. GoProen tar null plass, veier lite, kan festes på skistaven som blir kamerastativ, og tåler alt av vind og vær. Betjenes uten å ta av hansker, og kan legges hvor som helst. Måten jeg gjør det på er å sette fra meg kameraet på gorillapoden, eller ta av trinsen på staven slik at den står godt i snøen og setter kameraet oppå (borrelås rundt tripoden). Trykker på timelapse knappen, ett bilde per sekund, så går jeg fram å poserer litt og plukker ut beste bilde hjemme. Jeg kan bruke mobiltelefonen til fjernstyring, men det blir så jysla kaldt på fingrene, og blir så mye arbeid at jeg da ikke gidder å ta bilde. Jeg pleier ikke å ta biler underveis, men om jeg en sjeldent gang gjør det, blir det kanskje noe sånt som bilder under, ved hjelp av timelapsefunksjonen.

Alt for lite snø i fjellet nå, men fine turer kan man få uansett snømengde. Bilde fra ett lite bortgjemt fjellvann i måneskinn.

Egentlig ingen stor opplevelse – men for en opplevelse. Sånn rent turmessig var turen ingen stor opplevelse. Under normale omstendigheter tror jeg at jeg ikke engang hadde skrevet noe om den i det hele tatt. Alt var som det pleide. Enda engang: sekken var altfor tung. Men for meg ble det likevel en mega opplevelse. I nesten to år er det meste jeg har gått ca 300 meter pga sterke smerter. Men for tre måneder siden, nærmest ved en innskytelse tok grep, og plutselig kunne jeg gå igjen. Gradvis har jeg bygget opp formen igjen, og onsdag 18 juli ankom jeg Trondsbu på Hardangervidda vest. Dette fordi topografien på vestvidda er en smule snillere enn på østvidda. Joda, de glante ikke så lite over ekvipasjen, alle de som satt i campingstolene utenfor bobilene da jeg, en eldre herre på damesykkel med varehenger la i vei. men pytt, pytt, det spilte ingen rolle og snart var de 10 km inn til Byen unnagjort. Der parkerte jeg sykkelen, satt på drag og var trekkdyr selv innover traktorslepa. Etter noen kilometer tok jeg av fra «veien», fulgte en sti, inntil jeg nesten segnet om. Jo, alt var som det pleide. Teltet der til neste dag, forlot hengeren og labbet i vei til vannet – en uendelighet langt der borte, hvert fall når gradestokken viste nesten 30 grader. Jeg ble ved vannet i tre dager og ble belønnet med en fin ørret. Og 1000 myggstikk. Hjemturen ble nok et slit, men jeg fikk det jeg var ute etter, og da jeg ved frokost søndag morgen, foredro for min fru hustruen om ukenes bravader, og avsluttet monologen med: «Jeg hadde klart oppstigningen fra Synken». Og der og da innvilget dette eiegode menneske meg, en tur til. Så ca 10 august: Nok en gang: «Holken, here I come»

Tjaaa.. kan ihvertfall informere at isen gikk på Litlosvann 28juni i fjor.. Jarle Viskjer (eier av Litloshytta) målte 1,66m snødybde 27mars noe som er under gjennomsnittet for perioden 1930-2010... Så har Dere flaks så kan det hende dere rekker en tur før felles ferien.. Men vær og vind de neste mnd. er veldig avgjørende da..Så når isen vil gå på holmavatn blir spennende å følge ihvertfall...hvis det var til noen hjelp.. ..