Vinnerliste

Kvalifiserer muligens ikke som tur, for det er lite gåing involvert .. men ei natt ute ble det i alle fall. Dro med meg kamuflasjen og fikk ei natt på orrhaneleik i år også.

Nå er det jo sånn at det er kun situasjonen nå noen vet noe om. Det er derfor det ikke står annet der, for det vet ingen ennå. Du gjetter nok like godt som oss, ut fra det som står der - men det høres det for såvidt ut for at du gjør også, du bare liker ikke svaret. Ellers så er reiselivet her i omstilling og får støtte til det, ut fra at det utenlandske markedet uteblir, og de konsentrerer seg mye om å posisjonere seg for kampen om det lokale/norske markedet. Foreløpig fraråder de jo unødige fritidsreiser også innen Norge foreløpig. Tilføyelse, "Det er fortsatt et godt smitevernråd å redusere fritidsreiser. Unngå rundreiser og planlegg reisene med tanke på at du ikke bidrar til smittespredning mellom steder." heter det vel ordrett nå.

Jervenduk fungerer fint som ekstra gulv i teltet. Gjør at du ikke får den kalde bunnduken som øverste lag. Bruker aldri noe i forteltet. Der skal det være kuldegrop - det er jo hele gleden med vintertelting at du kan stå i forteltet!!! Når vi er flere på tur sammen i samme telt så pleier jeg ha med et gulv jeg har klippet til av et helt stykke stort skumunderlag fra byggeplass. Da slipper alle ha med 2 underlag - jeg anbefaler dobbelt underlag vinterstid. Det aller meste av fyring i telt mister effekten etter en halvtime/time - du er derfor avhengig av å ha soveposer osv tilpasset at du ikke tilfører ekstra varme. Altenativet er slik man gjør i militæret: Fyringsvakt. Noen må være våkne og passe varmen mens resten sover på tur. Stormmatter og god tetting med å grave ned disse skaper mye mer lunhet i teltet enn man tror. Det er ikke uvanlig at vi må kaste jakka når vi graver kuldegrop etter å først ha dekket stormmattene godt. Av samme grunn er det viktig med lufting når man fyrer. Og spesielt viktig når man har kjeler med kaldt vann eller snø i på primusen. Noen eksempelbilder og sånn av tildekking stommatter, graving kuldegrop, plass i kuldegrop og generellt rot i vintertelt: 2020-04-17 18.54.34.mp4 Her ser du også så vidt snev av jervenduk som "teppe i teltet": God tildekking av stormmatter: 2020-04-04 18.28.18.mp4 Tilleggstips for vintertelting. Med teltet ferdig i teltpose med stengene halvveis i så går det kjapt å sette opp. Legg merke til en sikkerhetsforanstaltning her. I pluggfestet i fortenden som skal mot vinden har vi festet en solid snor med karabinkrok som vi sikrer i pulken eller f.eks som her en brøytestikke som er godt banket ned i snøen. Dette gjør at det er minimal sjanse for at teltet båser av gårde når du trekker det ut av posen...: Stramt teltoppsett er greit å bruke noen ekstra minutter på. Stramt telt blafrer mindre. Blafring i teltet virker som om det pumper inn klad luft. Dessuten ser stramt telt bedre ut på bildene du skal ta -> På "vårvintertelting" kommer faktisk kuldegropa til sin rett. Det kan bli veldig varmt i selve teltet på dagen når sola er fremme selv om det er flere minusgader ute. Da er kuldegropa grei å bruke som kjøleskap. Vi setter gjerne matkassaa i bunn av gropa da:

Det aller vanligste spørsmålet her på forumet er kanskje "hvilket telt skal jeg kjøpe" Og det er omtrent umulig å gi deg noe svar på det. Ofte får du like mange forslag som svar. Det beste rådet er å kjøpe et telt av god kvalitet fra en anerkjent produsent. Heslport lager veldig gode telt, og ikke minst har de en fantastisk kundeservice og hjelp. Hilleberg er også kjent for telt av høy kvalitet, men kanskje litt overpriset? Sveitsiske Exped lager også gode telt med en del smarte løsninger. Menge er begeistret for Fjällräven sine telt. Du må gjøre et grundig forarbeid på nettsidene til produsentene, les og studér. Ta en tur til (de få) sportsbutikkene som er igjen, og se om noen av teltene du er interessert i er oppslått. Hvis du kjøper på nett kan du returnere teltet etter at du har satt det opp inne, dersom du klarer å pakke det pent ned igjen. De nye superlette teltene som er kommet de siste årene har fordelen at de gir mye plass, men er likevel lette å bære med seg. Ulempen er en tynnere og mindre slitesterk duk, de tåler altså mindre uvær og slitasje. Lite egnet til høyfjellsbruk i skikkelig dårlig vær. Men til den bruken du beskriver kan de være ypperlige. Exped Orion UL (Ultralett) er et romslig telt med god takhøyde og to innganger/fortelt. Selv foretrekker jeg absolutt telt med to innganger og to fortelt. Bedre med to litt mindre fortelt enn ett stort. Telt med innertelt som skrår nedover i taket mot fotenden fordrar jeg ikke, de gir meg klaustrofobiske følelser. Men de er kanskje litt lettere. Og jeg ville aldri kjøpt et telt der du må sette opp innerteltet først og så dra ytterteltet over. Ubrukelig løsning i regn og vind. Mange amerikanske telt har den løsningen.

Prøvd både Helsport fjellheimen extrem og hilleberg keron og her er min konklusjon: - Helsports stormmatter er fine å ha på vinteren for å forankre teltet og gjøre det litt lunere, men er ingen must. Hvor ofte jeg egentlig har hatt bruk for det er jeg usikker på. Ytterduken på Keron går helt ned til bakken og ved å spa snø oppå duken oppnår du omtrent tilsvarende effekt. På sommeren synes jeg det er bedre uten stormmatter. Slipper da å skyve de under ytterduken for å hindre vannoppsamling ved regn. - Keron oppleves raskere å sette opp, selv med én stang mer. Etter min mening glir stengene lettere igjennom stangkanalene og blir sjeldent/aldri "hektet opp" når de tres igjennom. Dette opplevde jeg mer trøbbel med på Fjellheimen. Det er også raskere å bardunere keron pga barduner som ikke floker seg. - Likte glidelåsen på ytterdøren på Fjellheimen bedre enn på Keron (grovere tenner som jeg vil tro tåler mer ising). Dog liker jeg selve døren bedre på Keron (mye større og flere åpningsmuligheter). - Likte fargen på fjellheimen bedre. - Vekten er den samme (ca 5kg), til tross for at mitt nåværende keron 3gt har to utganger og en del mer romfølelse i innerteltet. - For meg et lite bonus at man har, ved å åpne ventilene i ytterteltet på keron, mulighet til å se rett ut på omgivelsene/været utenfor gjennom ventilene. Dette er ikke mulig i samme grad på fjellheimen. Konklusjon: Begge teltene har sine fordeler og ulemper, og begge tåler knallhardt vær på vinteren. For meg vant til slutt simplisiteten og det jeg oppfatter som enklere løsninger på Keron.

Ble en 5 timers skogstur i går, for å utforske nye lokale muligheter for overnattigsturer og fiske fremover. Ble for det meste utenfor sti og med innlagt lunchpause Merker det godt i beina idag, men sånn er det når det blir for mye sofa og Netflix. Fiskestanga var selvsagt med, men ble lite fisking, da billigstanga ble brukt med ny billig sene som bare "hoppet" av spolen og lagde en evig usse, holdt på å hive hele skiten på vannet.. Neste gang blir go'stanga med, og billigstanga skal få ny sene i dag, Fireline. (Billigstanga brukes der det er tett skog og gode muligheter for å hekte seg fast både til vanns og på land og ødelegge noe). Det var fisk som hoppet, så skal inn igjen når sesongen er enda bedre i gang.. kanskje til og med med kajakken. Var et par bortgjemte småvann her også, med bekker som rant ut i de større vannene, og det er der jeg er mest spent på om kanskje storørreten kan lure En som vil være med på tur og lite kø på ferjekaia.

Ser ikke helt behovet? Har aldri hatt vansker med å finne vann uansett hvilken tur jeg er på. Hva er du redd for da? Om du er usikker så kan du jo gi vannet ett godt oppkok så skal jo det meste være greit. Vi bor i Norge, og her er vannet veldig fint, og det er vann over alt.

Det finnes masse fantastisk gode og varme barnekle idag men når det gjeld sko så er det vår erfaring at det fort blir kalde føter, og vi har prøvd masse ulike sko. Så no har eg laga nokre enkle fotposer/overtrekk til skisko. Materiale er ullsokk og noko cordura frå ein demontert sekk. Skal testast ut i morgon.

Årsaken til at jeg byttet ut de originale sålene i randoneeskoa med disse 52bones sålene var at skoene var for romslige. Så det jeg leter etter er såler som bygger litt. Og gir god støtte.

Det er vel bare så vidt det gjelder som tur, men jeg måtte da gå noen hundre meter i det minste. Finvær i dag og jeg ville ha litt frisk luft uten å anstrenge meg ( ) . Dermed pakket jeg den lille hengekøya, røsket med meg underquilt (det blåste kjølig vind) og et teppe og fisket hengekøyestativet ut av boden. Et par tilfredse timer ble dermed tilbragt ute på stranda.

Sverger også til dette når jeg og vesla sover ute i januar e.l. (da er det jo kjipt for henne om jeg sitter i duken alene ) Syns det fungerer fint som ekstra gulv, om enn kanskje mer for komfort enn for varme. Jeg går uansett sjelden noe sted på vinterstid, uten min trofaste, gamle Termo Extreme, som har vært med meg siden alt for mange netter ute i Kobbryggdalen (sætermoen) 98-99.

Har prøvd mye har mange. Skulle jeg valgt en tror jeg det måtte blitt MSR Whisperlite. Kan benytte både gass og bensin.

For så vidt enig i dette, men utgangspunktet mitt var at for de fleste av oss så oppholder det meste av legemet seg nede ved bunnduk og ikke oppunder telttak. 😊

Den har lite for seg i forhold til å skape noe mer varme i teltet, men som jeg nevner over så er det gjerne merkbart forskjell på temperaturen oppunder taket inne i teltet og i bunn av gropa. Mye pga all den kalde snøen. Kuldegropa fungerer derfor utmerket som "kjøleskap" på den varmere tiden av vinteren...

@Prebb regegjør for det meste i sitt svar. "Kuldegrop" i telt har, etter min erfaring, svært liten effekt. Det mer riktige navnet vil være koke/sitte/stågrop Dersom man skal forholde seg til kuldegrop vil dette ha effekt i snøhuler og dess like hvor det er tykke isolerende vegger/tak. I et telt vil varmen man oppnår ved fyring relativt fort forsvinne gjennom teltduk-lagene. Derfor bruker jeg kun brenner for ev. tørking og kortere tids oppvarming dersom jeg ikke har generøse mengde fuel med meg. Trikset for å holde seg varm i et vintertelt er sovepose og isolasjonsplagg som dunjakke/syntetjakke. Tykke ullsokker og/eller duntøfler er også noe jeg pleier å ha med, samt en 3/4 lang isolasjonsbukse med PrimaLoft.

Jervenduken virker best om du har den rundt deg. Jeg bruker bare et ekstra skumunderlag som jeg har beina på mens jeg sitter i chair-kit. Om natten har jeg det under liggeunderlaget. Det meste av kondens om vinteren kommer fra pust og matlaging. Det hjelper ikke footprint med. Du får også ulempen med at det er vanskeligere å grave en grop i forteltet. Denne er hovedsaklig til å gi deg bedre plass, men mange kaller det likevel "kuldegrop". Jeg er usikker på om det faktisk påvirker temperaturen i teltet. Jeg bruker ikke så mye drivstoff på å varme teltet. Det er kun om jeg forsøker å tørke noe. Har aldri hatt spesielt suksess med det uansett. Det er du som er den største ovnen i teltet. Sørg for at varmen du stråler ut forblir nært det. F.eks. ved å sitte inni en jervenduk. Ikke kok vann i innerteltet om du ikke liker dryssende snø i ansiktet mens du sover.

Må tro at slike bukser allerede er i en utstyrsnerds besittelse. Dessverre gir de ingen vann- eller vindbeskyttelse til soveposen. Om temperatur bare hadde vært problemet så er det løsningen. Poenget med å bruke en overbag som antrekk var at den da hadde 2 formål: Gi soveposen ekstra beskyttelse som øker temperatur-ratingen, og være et ekstra plagg når man trenger det i periodene man sitter i ro.

Sognefjellet kommende torsdag, om vær er ok, og skiene blir med om jeg mottar dem tidsnok til å få montert på bindinger 😜 (Ser ikke ut til at butikken har sendt dem enda selv om dem lover sending samme dag på order før 12:00 på sine nettsider.) Fekser de lett/mye i over gang til rocket forran og bak eller bøyes hele skia lett? Skiens innsving + flex gir svingkurven når man kjøer på fast/semifast underlag (og ikke skrenser skia). Om du har lyst til å nerde litt på dette så finnes det en god del info der ute, her er noe: https://www.researchgate.net/figure/Side-cut-ski-waist-on-edge-angle-and-ski-flexion-of-carving-skis_fig1_9039002 Ett oppfølgingsprosjekt av Endre Hals sin SFI (Ski Flex Inex, angitt på skiene i post lenger oppe): http://org.ntnu.no/skimodeling/flex-curves/

Er vel ikke det med høyest kvalitet nei sikkert, men foran bålet eller under mitt oppblåsbare så fungerer det for meg.

I mitt hode er d kun helsport som gjelder til vinter bruk, -Storm skjørt -Flere barduner enn hilleberg -innvendig stangkanaler -plass for dobble stenger

Jeg har flere men om jeg bare fikk ha en så måtte det bli Optimus Nova. Den virker alltid og brenner det meste uten å mukke.

Slitan @Terka! Sesongen er enda ikke slutt!👍 hvor går turen? En nabo av meg fikk nettopp ett par Black Crows Camox freebird. De er MYKE sammenlignet med mine K2 Coomback. Jeg måtte sjekke om skiene var knekt, men det var de ikke. Spent på å få prøvelånt de, om forskjellen ned fjellet er like stor som forkjellen i garasjen.

Vårtur i fantastisk vær. Det flotte vårværet bare fortsetter. Det er helt umulig å holde seg hjemme. Selv om det muligens ville være bra med en hviledag – eller to, så blir det til at jeg tar ut på tur. Antakelig vil det, en eller annen gang inne i fremtiden, gjøre at jeg kommer så pass i form at daglig tur blir helt greit. Det er også et spørsmål hvor turen bør gå. I min alder blir jeg satt i bås med «spesielt utsatte» for korona. Det virker «usannsynlig», men likevel velger jeg å ta hensyn til pandemien, og holder meg mest mulig vekk fra andre mennesker. Hvor er det best å gå under slike forhold. Alle vil jo på tur. Det er ikke mange andre ting å finne på. Gramstad/Dale-området har mange virkelig flotte turmuligheter. På de vanligste – Dalsnuten og Lifjellet, kan det godt være kø. I hvertfall mange folk. Og ingen av turene direkte til toppen på fjellet, er spesielt lange. I en god del år, har jeg hatt en vårtur rundt Resasteinen og Skjørestadfjellet. Turen har som oftest blitt forlenget til også en runde rundt Lifjellet. Da blir det en 4-5 timers tur. Denne dagen hadde jeg ikke planer om en så lang tur, men det kunne likevel passe bra med en tur til Resasteinen og over Skjørestadfjellet. Etter mange dager med flott vær, slik det også var denne dagen, var det blitt skikkelig vår. Det er noen helt spesielle farger tidlig på våren, Det er helst en «beskjeden» grønnfarg når bjørka bare så vidt har fått blader. Gresset er fortsatt lyst i fargen, under trær med bare så vidt blader. Det var en kjekk opplevelse å gå oppover lia mot Dallsnuten og se skogbunnen dekket med hvitveis. Det er alt for tidlig, men jeg gikk og lyttet etter gjøken. Selv om det ikke hadde regnet på en god stund, så var det fortsatt fuktig og vått enkelte plasser. Det ble litt sorpe oppover buksebeina. På tide med vask av buksa – muligens... Resasteinen er et stor stein hvor det tidligere har vært et «kryp-inn» under. Det er god utsikt mot Dale og Sandnes. Et greit sted for en liten pause. Bakken opp er bratt. For å komme ned til Dalevann går stien temmelig bratt ned fra Jødestadfjellet. Siden jeg ikke er spesielt glad i bratte og eksponerte bakker, går jeg rundt denne toppen. Det går en sti til høyre over myra mellom de to toppene, og den går mot en gammel skogsvei som svinger tilbake mot Li. Nede i bakken går det så en «vei» mot Dalevann. Omveien tar ikke mer enn noen minutter, men for å komme ned til Dalevann, er det en mye som må krysses. Her mister jeg som regel stien og må ta meg ned lia i skogen. Denne gangen fant jeg en sti, som enkelt tok meg ned til turistforenings stien over toppen. Det ble en kjapp tur denne gangen. Vanligvis går jeg gjennom skogen ned till Dale fra Dalevann. Denne gangen valgte jeg å gå ned til Kjerdal og Daleholen. Det er litt lengre, men jeg synes det er flott å gå på gamle drifteveier og gjennom det gamle sykehusområdet til bilen. Det ble ikke en langtur denne gangen, men i det flotte vår-været var det en kjekk opplevelse. Det var en vårdag av de aller beste. Og så fant jeg stien ned mot Dalevann... Les hele artikkelen

Takk for tilbakemeldinger, da har jeg muligens kun vært litt uheldig med de siste kjøpene mine. Som skrevet tidligere så har jeg opplevd god kundeservice, så skal ikke klage på det. Jeg er nok en av de som sverger til ull i de fleste situasjoner, men så bor jeg også i Finnmark hvor man "risikerer" at sommeren varer i 2 dager😉 Ps: Må tilføye at jeg synes det er bra at norske produsenter følger med på fjellforum, kanskje kan våre innspill "fanges opp".

Ringeklokke 🤣🤣

Xenith 105 og 88 kan klipse av lokk. Ikke regntrekk Xena 85 lokket kan klippes av. Ikke regntrekk Aether 85 AG lokket kan klippes av. Regntrekk. Aether 70 AG lokket kan klippes av. Regntrekk Ariel 65 AG lokket kan klippes av. Regntrekk Ariel 60 AG lokket kan klippes av. Regntrekk Etter en sjekk av andre modeller også så finner jeg regntrekk på alle AG-sekker

Jo, nettingplagg i 100% ull er kanskje ikke like slitesterke som de syntestiske i plast. Men jeg har brukt ullnetting i mange år, og de holder (overraskende) lenge. Ull av god kvalitet har høyere slitestyrke enn mange tror, dersom de vedlikeholdes riktig (luftes etter bruk og vaskes sjelden). Og ull har som kjent en del unike egenskaper som plaststoffene ikke har, og vi er flere og flere som foretrekker klær av naturlige stoffer produsert på bærekraftig og miljøvennlig måte. De super-thermo plaggene du nevner er produsert i 100% polypropylen, et plastprodukt. Jeg har brukt en del slike syntetiske underplagg,, men har nå gått helt over til ull eller ull/silkeblanding, den er helt overlegen på de fleste områder.

Har null egen erfaring fra området. Men dersom mygg og knott er en definerende dimensjon for trivsel, burde du dratt i august fremfor juli.

Relevante lenker for podkasten uteliv: Hør på Spotify Hør I iTunes Følg Uteliv på Facebook Følg meg på Instagram Podkasten Uteliv på nett Kjøp mine bøker på VIPPS #137581 (Randulf Valle Naturformidling) Medvandrerne finner du her Gå til Podcasten

Hadde fort blitt MSR Dragonfly. Tålig driftsikker, og lett å justere slik at man ikke svir sausen.

Kjapp formiddagstur i vårsola. Sol fra skyfri himmel og nesten ikke vind. Fra parkering tok vi kjappeste rute til Holmetjenn som ble runda på nordsida. Jakka måtte etterhvert av i bakkene opp mot Habbertjenn. Greit å gå i det gamle sporet som fortsatt er godt synlig i terrenget. Valgte etterhvert i dra ut i terrenget og følge høydedraget mot Ormemåsan. Fant et æljetråkk og skar rett forbi måsan med stå kurs for Nordre Skjebergtjenn hvor det ble mat og en kaffedråpa før hjemreise.

Hei! Jeg gikk min første hardangervidda tur i 2018. Jeg gikk Hardangervidda på Tvers og det var min første skikkelige tur i høyfjellet - og som de andre påpeker her - ja, det var tungt, men helt utrolig fint! - Ikke tross været (vi hadde en dag der vi var litt for optimistiske med tanke på været og det ble tungt) - Sørg for gode sko, for det er langt å gå - Sørg for å starte tidlig på dagen med å gå (Gjerne mellom 06:00-08:00). For du skal nok gå 6-9 timer hver dag. - Det kan plutselig blåse kraftig, så sørg for at du har et bra telt - Det er ganske kaldt i høyfjellet, så sørg for at du pakker smart når det kommer til klær! - Jeg gikk turen i slutten av juni, men neste gang hadde jeg nok ventet et par uker til. Det var en del bekker jeg skulle krysse som var ganske utfordrende siden ikke alt var gjort klart for sesongen. I PDFen som jeg har lagt ved, så finner du ruten jeg tok den gang. Den PDF brukte jeg bare helt i starten når jeg skulle planlegge ruta, *Kart og kompass er viktig!* Hvis jeg skulle gitt et tips jeg hadde fulgt nå i etterkant, så hadde jeg nok valgt en kortere tur som Tor-Erik påpeker til å starte med. Når det er sagt, så var det en helt fantastisk tur! Hardangervidda-på-tvers.pdf

Heisan. Jeg synes , som trådstarter skriver, at det er interessant å kunne se hvor en har vært på tur tilbake i tid. Har lagret mange av mine turer som tracks tilbake fra ca 2004 og lekte med GPS (Noen som husker Garmin 38, 12,..) en tid før dette. Jeg hadde (dvs har nok i en skuff fortsatt) en slik separat Qstarz logger/tracker før. Fungerte fint og med god batterilevetid og til og med utbyttbart (mobiltelefon-)batteri. Som beskrevet under er den nå erstattet av andre dingser. Jeg unngår også i det det lengste å bruke telefonen til navigering/tracking, bla for å sikre at jeg har igjen batteri på denne ved behov. Punkter å legge vekt på mener jeg er: - Batterilevetid og hvor lenge den kan tracke (minne). - Hvordan lade (underveis, batteribank). - Hvordan laste opp data. Til hvilket system (f.eks Garmin) eller generiske gpx-filer. En bør i alle fall kunne eksportere til gpx. - Og selvfølgelig pris og vekt. Som både tur og teknikk interessert (les: nerd !) blir det til at en del dingser og morosaker med på tur (en skal jo ha det gøy på tur .-) Typisk (i tillegg til analogt kart&kompass): - Garmin klokke med kart og tracking. Alltid på og med. Batteritid med (høy oppløselig) sporing aktivert > 1 døgn. Stort minne. Proprietær USB lading. - Inreach (forrige generasjon). "+" modellen har minne til i alle fall 1 uke med detaljert tracking. USB lading. Mange dagers batterilevetid. - Eldre Garmin tur GPS. Er kun med på lengre turer/ukjent område pga de andre dingsene overlapper i funksjon. Utbyttbare AA-batterier. Varer vel ca > en dag med aktivt bruk. - Turkameraet (Olympus TG-5) har også tracking i tillegg til at den gps-tagger bildene i exif. USB lading. Når GPS/tracking funksjonen er på bruker den av kameraets batteri. Bruker ikke aktivt tracking filene fra denne pga de andre dingsene, men praktisk med gps-tagging av bilder. På en typisk tur ender jeg opp med å laste ned tracking filer fra Garmin klokka og Inreach'en (som nå også er en del av Garmin og Garmins kartsystem). Når jeg bruker andre kamerahus kan jeg også bruke sporloggen til å finne posisjonen til bilder (Geotagging SW). PS_1: Når jeg tenker etter, så er det jo tyverisikring og GPS tracking på sykkelen også .... PS_2: Av og til har jeg jo med en amatørradiosender med GPS og APRS (posisjonsutsendelse over radio) også... => Oppsumert vil jeg vel si meg enig med de ovenfor som foreslår en (enkel) tur-GPS ( i praksis Garmin pga interface/kartsystem) alternativt en klokke med GPS (som ofte vil være dyrere kontra funksjon og med begrenset batterilevetid). Jeg ser at det fortsatt selges trackere ala den jeg har en en dyp skuff : https://www.prisjakt.no/product.php?p=562908 men for den prisen får du jo omtrent en enkel tur-GPS.

Mitt beste tips: Ta noen kortere turer først og finn ut hva som fungerer og hva som ikke fungerer så godt. "Hardangervidda på langs" blir en ganske lang tur. Jeg sier ikke at det ikke er gjennomførbart som nybegynner, men jeg tror du får en mye hyggeligere tur om du skaper deg litt erfaring først

Jeg har ikke fasit på hvor TS har tatt veien, men jeg håper at han er på tur og at han har en pause fra det meste - også sosiale medier

Jeg brukte min i helgen. Par minusgrader på natten og en del vind (under åpen himmel). Tarp men ellers ingen beskyttelse av posen. Skumunderlag pluss Downmat 9. var ikke noe varmere enn det burde være og kommer ikke engang å vurdere å ta med posen ut i noe voldsomt kaldt vær. At en voksen mann skal være komfortabel i minus 16 i denne og en kvinne i minus 10 tror jeg lite på. Da kreves hvertfall godt med tiltak for mitt vedkommende. Godt med tøy, varmeflaske etc. kvalitet, vekt og pakkbarhet er derimot svært bra!

En lykt jeg alltid har med meg er denne. Perfekt for store og små turer.

Hva med å sette sammen et eget lite sett med kaffekjele/vannkoker og stekepanne. Så kan du velge om du vil ha en slangebrenner eller en brenner for montering på gassboksen. som på bildet.

Jeg er veldig fornøyd med mitt sikkert 20 år gamle Stetind 2 telt fra Helsport. Det veier 2 kg med alt . Jeg har i mange år vurdert arvtageren til dette teltet , Ringstind teltet , men det som har holdt meg igjen der er at de valgte å lage akkurat det teltet med bare en bøyle , i stedet for 2 , som Stetind har. Det har gjort at det er vanskeligere å få Ringstind teltet til å stå fint og jeg syntes det var ett dårligere telt. Nå har jo Ringstind blitt modifisert etterhvert, og i mine øyne har de prøvd å finne tilbake til Stetind igjen. If it aint broken , dont fix it...

Teori: Når jeg planlegger bruker jeg 3 km pr. time + 1 time pr. 300 høydemeter, lurer på om det var i Friluftsliv - en dannelsereise (Nils Faarlund) jeg leste denne ... Praksis: Har all verdens tid og går ikke fortere enn at jeg alltid har tid til å ta et bilde (og er til generell irritasjon for alle som har det travelt med å komme frem)