Vinnerliste

Her var det jammen meg dekning også, så god natt til fjellforumerne... (Widerøe oppe til venstre)

Enda godt det er bålforbud så en ikke risikerer å tenne bål oppe på naboens hytte....

Telt, pils, sovepose, pils, (is)fiskeutstyr, pils, pose med ekstra klær, pils, primus, pils, drivstoff, pils, mat, pils, førstehjelpsutstyr, pils, konjakk, pils, kamera, pils, bok, pils, kasseroller, pils, div annet utstyr, pils, toalettsaker, pils. Sånn cirka. Sekk: Bergans Alpinist 110.

Det viktige er om du risikerer å starte en brann eller ikke. Hvis det ikke er fare for å starte en brann vil jeg holde det for å være lovlig, enten det er grill, bål, primus eller kvistbrenner. Er det fare for å starte en brann er det ikke lov. Tenk på det på en annen måte: Hvis man finner at du har opptrådt svært uaktsomt risikerer du i verste fall å bli erstatningspliktig, både for utgiftene til slokking og for de skadene du har forvoldt (eventuelt regress fra forsikringsselskapet). Se for eksempel denne: https://www.nationen.no/article/skogbrann-kan-bli-dyr-for-uforsiktig-griller/ Hvis du i et gitt tilfelle er usikker på om du risikerer å starte en brann eller ikke ligger det i kortene at du risikerer å starte en brann.

Prøv å holde det som er tørt tørt. Det er regel nr. 1. Da tar det lengre tid før det blir vått. Vær rimelig nidkjær på dette. Vi snakker vel her om tur i vår-/sommer-/høstsesongen. I praksis betyr det å kunne holde tørt og vått adskilt i ryggsekken. En måte å få dette til på er å ha en søppelsekk av det robuste slaget i ryggsekken. Jeg har brukt vanlige sorte plastsekker, men det finnes mer robuste saker. Sleng eventuelt en ekstra i bunnen av sekken for reserve. Alt som ikke skal bli vått pakkes nedi der. Hvis det skulle bli vått under bruk pakkes det utenfor denne sekken til det er tørket. Flere mindre våtsekker gjør samme nytten og er noe mer fleksibelt. Sett av noen for våte ting (mest for å holde orden). I praksis betyr det også at hvis du ser at noe som kan utvikle seg til at noe skal være tørt inni teltet blir vått, så fikses dette med en gang. Ikke vent til det har blitt vått. Det kan for eksempel være at den våte ytterduken begynner å henge ned mot den tørre innerteltduken. Da strammes dukene før de får kontakt og blir våte. Man lar også være å legge ting mot innerteltduken slik at denne blir trykket ut mot ytterteltduken eller andre våte ting som befinner seg i ytterteltet. Og man drar ikke inn våte ting inn i innerteltet. Bruk enhver anledning til å tørke våte ting. Og skal du videre etter frokost og ser under frokosten at det er en regnskur på vei mens det tørre teltet fremdeles står oppe, så pakk ned teltet med en gang. Ikke spis ferdig brødskivene mens teltet renger ned for så å pakke det ned vått. Spis heller våte brødskiver etterpå. Du vil ikke angre på akkurat det valget når kvelden kommer. I det hele tatt, det jeg prøver å si er at man må bli litt nidkjær med å holde vannet vekk når det regner (på en fleredagers tur). Utenom det er alt stort sett bare kos hvis man går inn for det. Dra gjerne på tur akkurat den helga det skal regne som verst. Det er jo bare vann, og du er tross alt spekket til IP67, minst...

Av erfaring er det bare å se på kartet for å vite om vann er befolket eller ikke. Er det kort vei bra bebyggelse og i tillegg bilvei uten bom helt til vannet så kan du banne på det er befolket nesten hele tiden, spesielt da gjerne av barnefamilier og lignende. Som nevnt før skal du finne gode steder og få være alene så må du slite litt for det. Det betyr gjerne at du må et stykke ut fra altfor tett bebyggelse samt så bør det kun være tilgang til fots og gjerne minst 2-3 km fottur på sti, traktorvei eller lignende. Da skal du fort se at det minker veldig fort med folk. Sett deg ned med norgeskart.no og se etter slike lokasjoner er mitt forslag. Tommelfingerregler: Jo mer utilgjengelig desto mindre folk!

Her er hva brannvesenet lokalt der jeg bor skriver: https://drbv.no/balbrenning/ "Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt med bruk av åpen ild (f.eks bål), engangsgriller og bålpanner i skog og mark." " Det er tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann. Med «åpenbart ikke medføre brann» menes f. eks. at det ligger snø på bakken, eller at det har vært mye nedbør over lang tid." Har bålbrenneren din åpen flamme? Ingen gnister som kan fly ut fra bålbrenneren og antenne tørr vegetasjon? Ingen varme rester som tømmes ut av bålbrenneren i etterkant som kan ligge og ulme og antenne ved litt vind? (Det har vært tilfeller hvor forkullede bålrester har selvantent 2 døgn etterpå) Er det for deg åpenbart at den ikke kan medføre brann i terrenget rundt? Som tidligere nevnt her, du er selv ansvarlig til å vurdere om det er trygt, du er selv ansvalig for hendelser du initierer. Er du usikker, la være. Er du 100% sikker på at det ikke er noen risiko, fyr opp bålbrenneren. https://www.oslo.kommune.no/brannvern-ildsted-og-feiing/bal-og-grill/#gref "Det er til syvende og sist du som står ansvarlig for å vurdere om det er trygt å grille eller lage kaffebål. Er det tørt ute, bør det være en rettesnor for at du bør begrense bruken av åpen ild."

Mye godt sagt, men ett punkt er glemt: Stramt teltoppsett. Teltet skal ikke henge og slenge mellom teltstengene. Stram det godt opp i alle kanter, og etterstram ytterligere når det har stått litt. Stramme telt står mot uvær og vind mye bedre enn slappe telt.

Med broderen på "treningstur". Etter noen spennende og litt utfordrende turer i det siste, så var det tilbake til mer kjente trakter. Med kjente trakter mener jeg den vanlige turen til Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. Den er nok litt mindre utfordrende enn ruta bratt opp til Vårlivarden, og mindre spennende en å gå på totalt ukjente trakter – uten kart, og i yr/tåke på Høgjæren. Eller opp og ned haug og hammer i Brekkå. Yr var raus med finvær, både for torsdagen og fremover. Ganske langt fremover faktisk, så det blir antakelig en del turer den kommende uken. For Torsdag var det snakk om blå himmel og sol, selv om det ville blåse litt. Broderen var selvsagt villig til å bli med på denne standard turen. Vi har fortsatt til gode å ta oppom Dalsnuten på disse turene. Det får utstå denne gangen også. Det blir litt for mange andre mot og på Dalsnuten – for tett med folk – for oss over 70 i risikogruppen for korona. Det ville likevel bli en god treningstur. Det er en del bakker opp og ned på denne turen. En vanlig torsdag. Hvor mange biler ville det være denne dagen? En hel del viste det seg. Det kom noen i mot i det vi steg over gjerdeklyveren, men det var ikke mange spor oppover. Kunne det tenkes at det ville være greit med folk? Det var et jevnt sig av folk. De fleste goldt god avstand. Vi på en side av stien og de andre på andre siden, men noen brydde seg ikke i det hele tatt. Eller hadde glemt hele koronagreia. Tidligere i uka mente YR at vi ville få bra vær. Godværet kom ikke onsdag, men torsdags morgen var det blå himmel i sør. Jeg trodde – som yr hadde meldt – at været vill endre seg ut over dagen. Det ble endring i været- til mindre bra en stund. Oppover bakken fikk vi regn i hodet, heldigvis bare et kort øyeblikk. Det ble ikke nødvendig å ta på gore-tex`en. Når jeg planla turen, trodde jeg på yr og at det skulle bli en tørr uke. Det slo ikke til, og oppover bakkene var det mye sorpe. Og det skal ikke mye til for å skli – nedover – eller ut i «Spagat». Heldigvis ble det ikke stort sorpe over knærne på buksa, men nedenfor knærne var det vanskelig å se den opprinnelige grønnfargen. Det og ble ikke lange oppholdet på toppen. Noen bilder, og så bar det nedover. En skikkelig kald vind, gjorde det utrivelig. Det var ikke snakk om å gå direkte mot bilen da vi var nede på veien. Vi satte kursen mot Fjogstadnuten og videre mot Kvitemyra og Revholen. Det lille stykket med «hei» går fort å komme over. Nedover mot Kvitemyr, kom det en gjeng jenter. De prøvde nok å unngå sorpehullen, men akkurat i den bakken er det vanskelig. Heldigvis er det mulig å skylle av det verste i Gramstadtjørnet, slik at jeg kunne sette meg i bilen uten ett lass med myr og sand på buksa. Vi har gått denne turen kjappere, men med sleipt underlag går det alltid noe lengre tid. To timer på turen rundt for oss. Les hele artikkelen

Mottatt i dag. Disse virker utrolig godt konstruert. Sitter godt på foten, selv om størrelsene er små. Man kan lett bestille rundt 2 str. Større enn normalt. Jeg bestilte samme som jeg kjøpte i den lave utgaven . 44 2/3 (bruker normalt 43). De virker robuste, og har god beskyttelse mot kvist og stein. Edit: skal man ha plass til et ekstra par med strømper bør man gå enda et hakk opp. Heiv meg derfor rundt og bestilte 45 1/3 nå nettopp. Skal prøve de og evt returnere det ene paret.

Generelt: Ikke bruk myggmiddel på babyer/små barn under 3 år! Og spesielt gjelder det midler med DEET. https://www.nrk.no/livsstil/--ikke-bruk-myggmidler-pa-barn-1.7198272

Slik bruker jeg kvistbrenner til dagens middag, som skal stekes på rist. Sitter på et berg ved vannet og har i tillegg vannflaske klar. 😅 Er ikke mye glør som flyr fra denne nei. De ligger trygt nedi og griller pølsene.

Det finnes ett utall knuter. Denne er grei å bruke når du setter opp tarpen. Sa slipper du bardunstrammere osv. Om du velger den, eller noe annet, eller noe tredje eller.....

Vær obs på mer ufullstendig forbrenning, særlig med den lille silen som står tett på brennerhodet. Dette kan gi økt kullos i teltet.

Å nei ! Det er Lillomarka gitt 😁

Er det innafor å bruke bålbrenner/kvistbrenner som for eksempel Firebox Stove eller Uco Flatpack Grill under det generelle bålforbudet mellom 15 april - 15 september?

Og de som fyra de store bålene er sansynlig de samme som løp rundt og jakta Pokemons for noen år siden !

Det er jo umulig for "oss andre" som ikke har gått der du har vært å vurdere brannfaren konkret der du har gått tur uten å ha vært der selv. Ut fra langvarig tørt vær og mange observasjoner så har brannvesen flere steder nå gått ut og sagt ifra om forhøyet brannfare. Her lokalt, ikke så langt unna Oslo har det vært flere branntilløp siste ukene. Det er verdt å ta med i vurderingen selv om "resten av befolkningen" ikke gjør det. Personlige observasjoner lokalt her for en uke siden var at det var tørt fra bebyggelse og opp til ca 400 moh (med variasjoner), spesielt i vesthellinger, og våtere samt en del snøpartier lenger opp og inn i marka. Gjør egne vurderinger, og ikke "fordi alle andre gjør det". Er du usikker, la være å fyre bål. Er du trygg på at det ikke utgjør brannfare, fyr opp bålet ditt om du vil det. En skogbrann pga bål er en for mye.

Kan hende du har rett, men kan hende det er omvendt også. Mannen i gate fyrer så og si aldri bål. Når han først skal slukke det, vet han ikke hvor mye vann som trengs, og bruker derfor nok vann til å slukke en bybrann.

Da har jeg fått testet mer, og fått det til 👍 supert! Gleder meg til å teste mer fremover 😍 Veldig flott og stillegående Primus! Koker kjapt opp vann. Tusen takk for all hjelp til en nybegynner 😇

Den der var jo insane da! Testet her nå og den er jo som magi omtrent, kommer definitivt til å bruke den knuta der

Til helgens overnattingstur for meg og De to ungene ser det slik ut: eller slik ut: ett bamse til hvert barn, oppblåsbart til meg i sekken, ett lite underlag til bruk ute og i fortelt, og ett Marmot Vapor 4p telt på siden. jeg er usikker på om en 130 liters sekk hadde vert noe bedre. De store kolliene er ganske volumiøse, men veier ikke så mye. Ville kanskje fått teltet nedi, men ikke det andre. I øs pøs regn, ville jeg nok tatt en søppelsekk på liggeunderlagene.

Jeg liker MSR Windburner / Reactor som alternativ til koking når brannfaren er stor da de har null åpen flamme og har høy vindtoleranse. Bruker en av dem i sekken primært på fjellturer, men tar dem med i marka også når det er stor brannfare. Litt om forskjeller her https://www.msrgear.com/blog/windboiler-vs-reactor-whats-difference/ Windburner: https://youtu.be/r9GGpcF_N5M?t=210 Reactor (Pluss PocketRocket og Windburner): https://youtu.be/MoupK7ioDpM?t=133 Null egeninteresse av å "reklamere" for disse altså, bare et lite tips. 😄 Det finnes andre alternativer også som duger.

Ja husker du hadde skrevet noe om det - men jeg husket jo ikke hva det var. JEg gikk oppover for å krysse litt langt oppe men ifølge kartet er det sti lengre nede (som ikke er så lett å se i terrenget selv om den står på det kartet jeg har). Jeg gikk gjerne motsatt vei av det du gjorde (jeg gikk "med klokka" (vannet på høyre hånd)) - men får prøve igjen en gang. SEr for meg at dette er en fin vintertur der en ønsker å holde seg litt lavt - og om myra da er frossen gjør det jo ingenting...

Jeg er helt enig. Men, siden det under en del forhold, er rom i regelverket for egne vurderinger, så vil det jo ofte være slik at en kvistbrenner vil kunne gi bedre kontroll, enn et åpent bål. Og vurderingen vil derfor vil kunne bli en annen enn den ville blitt ved åpen fyring. Her er det mange om og hvis, så i de aller fleste tilfelle bør nok vurderingen bli, at dersom en ikke vurderer det som trygt å tenne bål, så er det neppe trygt med kvistbrenner heller.

Skaff en peis hjemme i stua, eller en ovn med glassdør. Da er du garantert å få brenne bål alene. Hvis du har hage kan du skaffe deg ei bålpanne. Da får du også være alene ved bålet. En kvistbrenner funker også. Jada, jeg vet jeg er flåsete nå, men som det gamle ordtaket sier: I nød lærer kvinner som spinner å kle seg nakne...eller noe sånt?

Fikk bytta strikkene på mine 2 stenger i dag, så alt er klar for sesongen. Var veldig fort gjort, under 10 minutter. Og ble mye bedre! Her er Hillebergs film som viser hvordan det gjøres: (Jeg knyttet ikke fast en plugg eller lign. slik som på videoen, jeg hadde alt liggende på gulvet så satte bare foten på strikken istedenfor når jeg strammet opp for å tre på de siste delene. Hvis du tenker tanken på å sette på en knipetang, slik jeg tenkte først, så ville jeg nok unngått det med tanke på å skade strikken..enkle er ofte det beste, som ble foten i mitt tilfelle) https://hilleberg.com/eng/faq/replace-shock-cord/

Støtter så absolutt det Bjørn J sier her, kjøp kvalitet med en gang, så har du utstyret lenge og mer glede av å bruke det. Har selv shimano stang og snelle, virkelig noe av det beste man får til en relativt ok pris. To gode tips til kan være å alltid bruke stangtube/rør når du transporterer den. Knekte 2 lawson stenger før jeg lærte. I tillegg kan fireline være utsatt for friksjon og skade på snøret, lettere enn nylon. det kan derfor være smart å knyte seg en fortom på en meter eller to, av nylon. Men for all del fireline holder lenge på egenhånd.

Et alternativ kan være å fikse det selv vist du ikke finner noe i handelen. Finn fram et par tynne hansker som du ellers er fornøyd med. Finn så fram silikon og white spirit og bland det ganske tynt. Blandingen påføres hanskene/vottene med pensel og henges til tørk (herding) et par dager. Ved å variere mengde og hvor på hansken du påfører blandingen kan du selv bestemme graden av tetthet, og for så vidt også opprettholde en viss grad av pusteegenskaper. Her er hvordan jeg gjør det.

DNT sin podcast. Mye bra her

Som @Omnilite skriver. Ha løkka inn mot øyet i enden av køya . Da kan du knyte enden rundt treet/i slynge du har rundt treet. (Bildet er bardunstrammer til telt, men funker på samme måte) s-l400-6_1200x1200.webp

Warmpeace sel også ein fotpose i dun som du kan supplere med når det er kaldt, og fjerne når varmere. Kanskje det kan vere ein ide for breiare bruksområde på pose? Til dømes viking 900 og ein slik. Eg har ofte brukt ei tynn isolasjonsjakke som eg likevel har med, til dømes Arcteryx atom lt. Igjen med glidelås, trekk erme og hette inni jakke, og tre beina inni kroppen. Funkar gull, men er du lenge på tur og ikkje har med eit lite pulklass med sokkeskift blir det etterkvart drøy tåfislukt av jakka 🙈😂

Jeg har ikke fasit på hvor TS har tatt veien, men jeg håper at han er på tur og at han har en pause fra det meste - også sosiale medier

Bare hyggelig. Hvis du ikke er vant med multifilament snøre, har jeg et tips eller to: Når du skal spole snøret på snella, er det smart å surre noen runder med vanlig elektrikertape i bunnen på snellespolen først så den ikke blir så glatt. Da blir det lettere å spole på snøret. Noen legger noen meter med vanlig nylonsnøre i bunnen av samme grunn. Så legger du multisnøret oppå det. Viktig: Snøret skal spoles på snella i samme retning som det ligger på spolen, ellers blir du plaget med snøretvinn. De aller fleste sneller spoler snøret på med klokka, det vil da si at snøret skal spoles av med klokka. Vanligvis skal etikketten på spolen vende mot deg når du spoler på snøret. Husk også at multisnøre er mye glattere enn nylonsene, så du bør bruke andre knuter for å feste sluken. Du finner masse tips på nettet, og det ligger ofte tegninger av knuter med slukpakken eller i esken med snøre.

Rart du ikke har fått noe svar. Jeg har ikke vandret mye i området med var innom Piilolastien i 2014. Skrev litt om den på bloggen her. Kanskje er det til litt hjelp.

Du sier ikke noe om pris, men det er nå en gang slik at du får det du betaler for også når det gjelder fiskeutstyr. Se på dette: https://www.skittfiske.no/shimano/190770/speedmaster-bx-8-3-14g-ultegra-1000fb-haspelstang-og-snelle Shimano er alltid et trygt valg. Dette er stang og snelle perfekt til lett fiske i skogs- og fjellvann. Tredelt stang gjør det enklere å transportere den. Et kvalitetssett som du har i mange år. Du trenger snøre i tillegg, du kan velge mellom vanlig monofilament (godt gammeldags nylonsnøre) og multifilament (type Fireline som er den mest kjente, men det finnes flere), som er flettet av supertynne tråder. Til lett ferskvannsfiske foretrekker jeg helt klart sistnevnte fordi du kan bruke veldig tynn sene (ca 0,15 mm vil passe bra) og dermed kaste langt med lette sluker. Du finner drøssevis med billigere sett, fra noen hundrelapper, og det kan godt hende du vil synes det er helt OK. Men min mening er nå at du bør kjøpe kvalitet først som sist, fordi det lønner seg i lengden, og ikke minst miljømessig.

Kjøp deg en gammel parafinbrenner og bestill deg en ordentlig reflektor fra det store utland. Plasser den i forteltet og len deg tilbake i chairkiten i innerteltet. Husk solkrem, solbriller og øl 😎 🔥

Trodde jeg var over i tråden "Utstyr som du klarer deg helt greit uten"..... ;-)

Frk gråtass 🥰 1 år nå og vi gleder oss til å prøve teltlivet og gå med kløv i år 😃 Eller... Matmora er nok mere begeistret for kløven enn hun selv 😆😅

Hvorfor kjøper noen stasjonsvogn når de stort sett kjører alene i bilen? Storsekken min er et arbeidsverktøy som skal tåle mye. Noen ganger materialer til hytta, andre ganger packraft og annet stasj, andre ganger igjen jakt- og fiskeutstyr for ei uke, sammen med lavvo og mat..

Jeg fyller den med 130 liter utstyr, telt, mat, klær osv slik at jeg og ungene får med oss det vi trenger på tur. Utenpå sekken er det i tillegg stroppet fast underlag av celleplast. Så bærer ungene sin egen sovepose og underlag + pute og kosebamse. På turer med ungene er det på grunn av korte avstander ett fett for meg om totalvekta på sekken er 25 eller 35 kg.

Skilte dette ut som et eget emne. Jeg bruker å bære telt, 4 soverposer, 4 liggeunderlag og mat for 4, så behovet for denne typen sekk er høyst tilstede. Vekten på 3.6 kg er jo forholdsvis lav. Så på monsen i går og han hadde bært 55 kg på enkelte av sine turer Rimelug ekstremt, men klart et behov - kan jo bruke ekstra plass til noen pils. jeg syns for øvrig at de store og tunge sekkene ofte har en bærekomfort som gjør at vekten ikke føles så tung som den er..

Turmessig (og værmessig) ble dette en skikkelig drittpåske, men i går kom jeg meg i hvert fall på havet en tur. I dag var det bare å glemme, da jeg våknet var det komplett umulig å komme ut med bil, og alt for mye vind til å padle hjemmefra. Så gårdagens tur ble siste padling denne påsken og det er like greit – nå gidder jeg ikke mer før det er vår tror jeg. HER i bloggen nå.

Mine turkamerater ❤️

Etappe 4, fra Frihetsli til Ritsem (Akkajavre) 9. til 24. august 2015 Overnattinger: Ole Nergård bua (Statskog) Vuomahytta (Troms turlag DNT) Gaskahytta (Troms turlag DNT) Altevannhytta (Troms turlag DNT) Lappjordhytta (Troms turlag DNT) Gapahuken ved Vokterboligen (NOT DNT) Hunddalshytta (NOT DNT) Cunojavrihytta (NOT DNT) 2 netter Cunojohka (telt) Caihnavaggihytta (NOT DNT) Gautelishytta (NOT DNT) Hukejavristugan (STF) Sitasjavre (telt) Ritsem fjellstation (STF) Oppover langs Dividalselva fra Frihetsli, fantastisk fin natur. Det er søndag 9. august, og den 26. dagen på tur. Jeg er på vei oppover langs Dividalselva, og etter å ha passert noen tusen multekart den siste måneden, finner jeg endelig den første modne molta. Bred sti gjennom furuskogen, ingen tvil om at det ferdes en del folk her. Dette er skikkelig urskog, med tørre furutrær på kryss og tvers, og skogbunnen er myk om du tar av fra stia. Til de mest brukte leirplassene har Statskog kjørt inn vedsekker for å bevare furuskogen. Etter ei ukes pause i langturen, har jeg sendt familien sørover igjen og er i ferd med å koble tilbake til turmodus. Det pleier å gå raskt, og jeg gleder meg til noen dager i Øvre Dividal nasjonalpark før jeg skal videre sørover gjennom Narviksfjellene. Støvlene er nysmurte, klærne nyvasket og soveposen luftet. Her i indre Troms er det såpass kort avstand mellom åpne hytter at jeg kommer til å ta de fleste nettene under tak. En lokal gårdbruker i Målselv har gitt meg skyss opp til Frihetsli, og jeg har pekt ut Ole Nergård bua som et passende mål for kvelden. Skulle det være folk der, overnatter jeg i telt eller kan gå videre opp til Dividalshytta. På Ole Nergård bua er det ledig, og jeg har heller ikke møtt folk på turen opp hit fra Frihetsli. Bua ligger der den lå da Monsen/Strømdal feiret julaften her på sin klassiske Norge på langs-tur rundt 1990. Den ligger tett inntil Dividalselva, men er mørk og ganske skitten med vedovnen full av søppel, så jeg fyrer heller opp et kveldsbål på bålplassen utenfor. Det er en nydelig kveld med godvær, og jeg merker at det raskt blir mørkere om nettene nå. Myggen er av en eller annen grunn helt fraværende, og jeg har tatt med tapasrestene fra gårsdagens kveldsmat med familien. Her ved bua er det neppe spist mye oliven, chili og italiensk ost opp gjennom årene, men en gang må være den første. Og bålkaffen smaker som den skal. Vannføringen i elva er god, og det er mange fine kulper. Prøver noen halvhjertede kast med spinner i elva, uten å få kontakt med noe annet enn bunnen. En ny spinner sitter bom fast, og siden jeg ikke er så lysten på kveldsbad, velger jeg å stramme bremsen maks og gå bakover til snøret ryker. 8 gram mindre å bære i morgen. Like greit å vente med fersk fangst til matposen er mer slunken. Med elvesuset som bakgrunnsmusikk, blir det ei god natt i bua. Noen har lagt igjen et Pondus-blad som passende kveldslektyre. Jeg har valgt å vente med hodelykt til jeg får en forsendelse lenger sør, og leser i lyset fra mobiltelefonen. Kveldsbål utenfor Ole Nergård bua. Statskog kjører inn ved til leirplassene for å skjerme furuskogen. Et av målene med turen har vært å finne kroppens naturlige døgnrytme. Jeg våkner som vanlig i sjutida, og er på vei videre før ni. Her lukter det tyri og furuskog, fuglene kvitrer og ivrige ekorn raser opp og ned trestammene. Foreløpig er det ikke så mange moltene som er modne, men jeg spiser de få jeg finner. Hærens Ingeniørkompani har bygget bro over Dividalselva, den har stått i mot vårflommen hvert år siden 1984, så jeg krysser elva og følger Anjavassdalen i retning Vuomajavri og Vuomahytta. Naturen her er vill og fascinerende, med flotte fosser og en dyp elvecanyon. Jeg har alt for meg selv, inntil jeg rundt lunsjtid møter en underlig skrue som lukter britisk lang vei; med krittpipe, hatt og tweedbukse. Han er på langtur i motsatt retning, og forteller meg om en annen underlig fyr på Vuoma; en ung kar som fisker med selvlaget flåte styrt med liner fra land. Jeg kommer til Vuomahytta utpå ettermiddagen, der fiskeren tar i mot med røkt storrøye og et bredt glis. Flåten viser seg å være en liten konstruksjon av vedkubber surret med gaffatape, den fungerer som ei slags oterfjøl der den frakter fluene rundt på vannet, med en tapepatent som løser ut snøret når fisken tar, slik at storfisken kan kjøres fra fluestanga. Ikke så ulikt en plannerboard som man bruker ved trollingfiske fra båt. Flåtefiskeren byr på røkt røye med soppsuppe til forrett. Jeg takker ja til fisken, men er skeptisk til suppa. Det skal vise seg å bli et smart valg. Utpå kvelden får storfiskeren sterke magesmerter, og jeg ser ingen annen utvei enn å ringe AMK i Tromsø fra satelittelefonen. En halvtime etterpå har vi besøk av tre mann i rød kjeledress, de har brukt 24 minutter luftveien fra Tromsø, og tar med soppspiseren og en enorm mengde med pikkpakk. Jeg får drittjobben med å vaske hytta for spy og fiskerester, men er uansett glad for at jeg takket nei til å spise sopp plukket av folk jeg ikke kjenner. Jeg får ikke sove etter litt for mye action, så jeg tar heller en nattlig fisketur, uten at jeg får kontakt med storrøyene i Vuoma. Men de er her, det har jeg sett både denne gangen og da jeg var her på skitur i mars 2015. Luftambulansen bruker akkurat 24 minutter fra Tromsø til Vuomahytta. Soppspiseren kom fra det uten varige mén. Smårøyene i Gaskamus sto i kø for å komme på land. Sprøstekt smaker de nydelig. Turen videre går via Gaskashytta og til Altevannhytta. I elvedraget Gaskkamus vest for Vuoma står smårøyene i kø, jeg får 4 stykker på ti minutter, og kunne antagelig fylt en pose. Småfisken blir med til Gaskahytta, der det blir potetmos og sprøstekt røye til middag. Turen gjennom Gaskasvaggi er flott, med bratte fjellsider og etter hvert utsikt mot Altevannet. Turen gjennom bjørkeskogen langs Altevannet dagen etter er ikke så spennende. Jeg overnatter på Altevannhytta, og har et lite søppelprosjekt. Posen med ikke-brennbart søppel veier et par kilo, etter at jeg måtte ha en skikkelig opprydding etter han som forsvant luftveien fra Vuoma. Jeg har regnet med at det finnes ei søplekasse her hvor det både er båthavn og tett med hytter, men der tar jeg feil. Etter en times kveldsrunde på forgjeves leting etter ei søppelkasse, søker jeg kontakt med et par karer i båthavna som skjønner problemet og tar med søpla. På Altevannhytta er det god mobildekning, så jeg prøver å ringe datteren min på 11. Hun har ikke tid til å snakke med fatteren på tur, sånn er livet… Altevannet. En del myr langs Altevann, klopp i myra gjør livet enklere. Mens turen fra Gaskas til Altevannhytta ble en tretimers transportetappe, er det 25 km videre til Lappjordhytta. Været er ruskete, så jeg er mer innstilt på tak over hodet enn telt. Turen gjennom Salvasvaggi og Lairevaggi mot Lappjord blir en av turens aller friskeste, med kraftig vind, skiftende vær, flotte regnbuer, knallharde regnbyger og nysnø på toppene. Til og med et par minutter med sommervarme når jeg har passert vannskillet, så jeg får samtlige fire årstider på 9 timer, inkludert lunsj i den kombinerte regnponsjoen/vindsekken. Dette er virkelig en dag hvor jeg kjenner at jeg lever, og skydekket beveger seg så raskt at himmelen virker som en time-lapse-film. Jeg møter to godt voksne damer med kurs mot Altevann, men været innbyr ikke til lange samtaler. Da har jeg vel sett rundt ti personer siden jeg startet fra Frihetsli for fem dager siden, så det er ikke folksomt. 4 årstider mellom Altevannet og Lappjordhytta, fjellduken kan like godt være på hele dagen. Langs elva ved Salvasvaggi. Crocksene er gull verdt når jeg skal over elvene. Neglespretten gir seg etter hvert. Lappjordhytta er forøvrig en perle, med flott utsikt mot Torneträsksjøen. Jeg forsøker å overtale en tysker til å skrive seg inn i protokollen og betale 30 kroner i dagsbesøk, siden han har slått rot inne på hytta og nyter godt av varme, gass og andre goder. Jeg liker ikke å leke sheriff, men det må være lov å påminne folk om hvordan det tillitsbaserte systemet til DNT faktisk fungerer. Han forsvinner brummende ut i teltet sitt, og oppfører seg som den rake motsetning til en trivelig sveitser på langtur. Jeg har merket meg navnet, han har ligget en dagsmarsj foran meg på de siste hyttene, og jeg har blitt imponert over den fine tilstanden han forlater hyttene i. Sveitseren bærer med seg et 50 år gammelt speilreflekskamera og bruker fremdeles lysbildefilm og manuell lysmåler. Jeg er imponert, og det blir en lang fotoprat mens vi deler rester av te og hasselnøtter. Han har vært på tur i tre uker uten å proviantere underveis, og jeg skjønner etter hvert at han er vel bevandret i skandinaviske fjell. Jeg henter frem Sarek-kartet, der han har mange råd for ruter og elvekryssinger, råd som jeg skal få stor glede av om et par-tre uker. Et norsk par i sikringshytta er på tur nordover fra Hellemobotn, de forteller at de høyestliggende vannene i Narviksfjellene fremdeles er islagt. Da vet jeg litt om hva jeg har i vente. Det blir første tur i Narviksfjellene for min del, og jeg gleder meg til et enda mer alpint landskap og hytter som ligger høyere i terrenget. Fra Lappjordhytta mot Torneträsksjøen. Sveitseren starter tidlig neste dag, da har han allerede vasket over kjøkkenet og hugget tennved. En flott kongeørn seiler på luftstrømmene nedenfor Lappjordhytta mens jeg nyter morgenkaffe i hytteveggen. Gårsdagens ”all seasons” har kulminert med en skyfri himmel og sommertemperatur, et høytrykk som skal vise seg å bli stabilt liggende over fjellområdene i nord de neste to ukene. Ned mot Torneträsksjøen og grensegata treffer jeg reinsdyr i småflokker, og her møter jeg også glade svensker på dagstur. Mot Bjørkliden legger jeg turen innom rallarkirkegården. Her bygde rallarene malmbanen fra Narvik til Kiruna for et hundreår siden, og hadde neppe tid til å vandre i fjellene for moro skyld. Planen min er å ta ettermiddagstoget fra Bjørkliden til Katterat stasjon, og så fortsette turen inn i Narviksfjellene derfra. Dagens tog er av en eller annen grunn innstilt, men derimot går det en buss til Bjørnfjell, så jeg hiver meg på den. Heldigvis rekker jeg en tur innom landhandelen på jernbanestasjonen, som har elgkjøtt, is, cola, sjokolade og alt jeg ønsker meg. Og et par mellanøl som jeg kan smugle over grensa. Skikkelig harryhandel. Rallarkirkegården ved Bjørkliden. Lanthandelen på Bjørkliden har alt jeg trenger. Bussjåføren fyller hele bussetet og minner meg om de verste skurkene i Kruttrøyk, men han serverer kaffe og 40 år gamle fiskehistorier før han slipper meg av på Bjørnfjell. Derfra følger jeg rallarveien ned mot vokterboligen, som Narvik og omegn turistforening overtok for noen år siden. Den er låst og må bestilles, men NOT har bygget en veldig fin gapahuk 200 meter unna, med flott utsikt. Turen langs rallarveien fra Bjørnfjell og hit gir et imponerende innblikk i et lite stykke jernbanehistorie, det er stupbratt og skilt advarer mot steinblokker som kan komme deisende. Artig tur, jeg er nesten glad for at toget var innstilt. I gapahuken er det tørr ved som gir fyr i bålpanna, og jeg lager ei stor gryte med elgskav, løk, creme fraiche og mye annet godis, pluss en velfortjent svenskeøl mens en rød kveldshimmel varsler om nok en godværsdag i morgen. Turen langs rallarveien fra Bjørnfjell til Katterat er en leksjon i jernbanehistorie. Brua her ble bygget utelukkende for å ha muligheten til å sprenge banen ved et angrep på landet. Nå er banen lagt utenom brua. Takk til NOT for lån av gapahuken ved Vokterboligen. Noen gamle venner sørfra har avtalt å slå følge fra Katterat til Skjomdalen, 4 dager i Narviksfjellene. Jeg har lovet dem møkkavær og en tøff tur med våte elvevadinger, men de har ikke latt seg stoppe, og belønnes med shortsvær hele turen. Narviksfjellene viser seg virkelig fra sin beste side, med et mye mer alpint enn lenger nord. Hyttene er også fine, små, sjarmerende, og i motsetning til i Troms ligger de over bjørkebeltet. Lettgått langs den gamle anleggsveien fra Katterat til Hunddalshytta. Turfølget har med forsyninger til meg, og med tunge sekker velger vi å følge den gamle anleggsveien inn til Hunddalshytta fremfor stien over Langryggen. Hytta ligger virkelig fint til mellom høye fjell, og jeg skjønner at mange toppturentusiaster drar hit om vinteren. Turen derfra til Cunojavri er nærmere to mil, i lettgått og nydelig fjellterreng gjennom Oallavaggi, krydret med et par friske elvevadinger. Jeg har fått litt for høy selvtillit på vadingene og prøver meg på å krysse Oallajohka uten å ta av støvlene. Det går bra på steinene ei stund, helt til jeg går skikkelig på snørra og får ei skikkelig lårhøne, pluss får duppet kameraet i elva. Jeg venter to dager før jeg slår det på igjen, og det fungerer heldigvis som det skal. Lårhøna kjenner jeg i flere uker, som en påminnelse om at elvevadinger er tryggest med crocks på beina, langs bunnen og helst med vadestokk. På Cunojavri er sikringsbua revet, men det er kun et par belgiere i tillegg til oss, så det er plass til alle. Lovende vaking i innsjøen, og ørreten viser seg å være villig. Sprek ørret i halvkilosklassen blir kveldsmat, og vi bestemmer oss for å ta ei natt til på samme plassen. En dagstur med lett sekk til Storsteinshytta og brekanten der oppe er ikke noe dårlig alternativ. Hovedhytta der er låst og må reserveres, mens det er ei lita hytte med gassbluss og to senger. Vi koker te og nyter sola, utsikten er fantastisk med sammenhengende fjellområder mot Kebnekaise-fjellene og i alle himmelretninger. Det blir seint før vi kommer oss ned til Cuno igjen. DNT-hytta ved Cunojavri, virkelig et flott sted. Og med sprek ørret. Denne tomannshytta ved Storsteinsbreen står åpen, mens den større hytta her må reserveres. Det er tirsdag 18. august, og søringene blir hentet ved demningen (Vuostagorzi) øverst i Skjomdalen. Det blir litt for langt å gå til Caihnavaggihytta i dag, så jeg vader noen småelver og tar ei natt i telt ved Cunojohka. Jeg har fått høre at broa over Steinelva er ødelagt, så jeg går lavere i terrenget og vader der elva har delt seg i flere småelver. Møter en lokal fyr med fiskestang, han påstår at han aldri har fått fisk under kiloen her. Jeg har ingenting i mot kilosfisk, og prøver meg først på sildesluk og opphengerflue. Da det ikke fungerer, skifter jeg til favorittsluken, en 12 grams Kulpen fra bambusstengenes tid. Dagens nedtur blir at jeg mister den, og jeg velger heller å gå i hi for hissig mygg. Fire dager med mye folk er akkurat passe, og det er godt å avslutte dagen i teltet med kun elvesuset som selskap. På vei opp mot Caihnavaggi. På andre siden av dette vannet dukket jerven opp. Utrolig mye snø i fjellet til å være 19. august. Neste dag fortsetter jeg mot Caihnavaggihytta. Rett ovenfor vannet en kilometer før hytta (938 moh) blir jeg oppmerksom på et grått dyr som beveger seg raskt i steinura, 3-400 meter unna. Vanskelig å bedømme størrelsen på den lange avstanden, og først tenker jeg at det må være en fjellrev eller kanskje en ulv. Kikkerten avslører imidlertid at det er en reinskalv i fullt driv aleine. Årsaken til hastverket dukker straks opp; en jerv på reinsjakt. Jerven stresser ikke med å komme innpå, det virker som om strategien er å henge på til kalven ikke orker å løpe lenger. Her er oversiktlig med enkelte morenerygger, og jeg ser de flere ganger den neste halvtimen, før de blir borte. Jerven gir seg nok ikke så lett når den først har skilt ut kalven fra flokken, så jeg tipper den kan avslutte jaktdagen med ferskt kjøtt. Caihnavaggi. Klesvaska tørker på en time i godværet. Caihnavaggi får et halvt års forsyninger av gass og ved på et kvarter. Jeg synes Caihnavaggihytta er en av de fineste hytteplassene på turen. Den ligger på akkurat 1000 moh, høyt og åpent i terrenget, ved et lite fjellvann og med bratte fjell rundt, goldt og steinete, og fremdeles med mye snø. Været er utrolig, den siste uka har jeg knapt sett ei sky på himmelen, og jeg vasker tøy som er tørt i sola og vinden på en time. ”Sverige på langs”-Mats dukker plutselig opp fra intet, han startet i Skåne i april og har siden det fått flere tusen følgere på sin turblogg. Artig kar, han forteller at han har brukt Tyvek-kartet som akebrett nedover ei snødekt li, og viser meg kartet som er krøllete, men fremdeles like helt. Jeg spanderer en pose Real turmat på langtursvensken, som vandrer videre nordover mot Treriksrøysa det turen hans avsluttes. Isen går seint i år. Gautelisvannet mot Gautelishytta. De neste dagene i Narviksfjellene blir blant de beste på hele turen, med godvær, daglige bad og et landskap som kan ta pusten fra en. Jeg tar noen avstikkere, fint å forlate den merkede løypa innimellom, legge turen på andre siden av et fjellvann. Flere ganger letter det rype så snart jeg har forlatt stia, så fuglene vet nok godt hvor folk ferdes. Stemningen er god på Gautelishytta, der pensjonistene i NOT snekrer ny bu. De setter garn og lover fisk til frokost, men røya har andre planer. Etter ei natt med mye folk både på Gautelishytta og på Hukejavrestugan (STF), tar jeg av fra stien og følger vannene Kaisejavre og Guojujavri. Det er for varmt å gå midt på dagen, så jeg tar noen timer siesta og bading i samebyen ved Guojujavri, før jeg fisker meg nedover langs Lihtijohka mot Sitasjavri. Der bærer naturen sterkt preg av vannkraftutbygging, med stor demning og svære kraftlinjer i terrenget. Har et håp om skyss de to milene fra Sitas til Ritsem neste dag, men samene har visstnok fått forbud mot å skysse folk. Og den eneste bilen som passerer, gir full gass når jeg forsøker å gi tegn. Så det blir 20 kilometer rask gange på grusvei fram til Ritsem. Fjellstationen ligger ved Akkajavre, med den fjellkjeden Akka som utsiktspunkt mot Sarek. Ritsem bærer et visst preg av å ha blitt bygget som arbeiderkaserne under vannkraftutbygginga, men butikken er åpen, betjeningen trivelig, dusjen har varmt vann, senga er god og jeg får enerom. Ingen vanskelig beslutning å takke ja til rent sengetøy og stort håndkle for 150 svenske kroner. Hviledag er påkrevd, så jeg tar to netter her, før turen fortsetter inn i Sarek. Sein kveld ved Sitasjavre, der kraftutbyggingen har satt sitt preg. No wheel drive ved Akkajaure. Akka, inngangen til Sarek. Utsikt fra Ritsem fjellstation. Blir stadig imponert over folk jeg møter. Ei ung svensk jente har først gått ”Hvita bandet” på ski fra Treriksrøysa til Grøvelsjøen sist vinter, så nordover igjen langs Østersjøen før hun nå skal gå ”Gröna bandet”. Hun har gått hele turen aleine, jeg kjenner at det er mye å strekke seg etter. Men aller best er det å strekke seg i ei god seng og med skikkelig sengetøy, etter 41 dager på tur.

Ikke vent. Slå opp teltet i hagen eller skogen bakom huset og tren der. Våte klær skal ligge i forteltet. I små telt uten fortelt, bruker jeg å stappe goretexen innunder teltduken så den i hvert fall ikke blir -våtere- i løpet av natta. Kaldt og kjipt neste dag blir det uansett. Men dårlig vær gir ofte de fineste turbildene, og mange vakre opplevelser i skiftende lys! Så det er bare å komme seg ut og nyte lukten av våt skog / lyng.

Skikkelig ruskevær er ingen hindring. Sett opp tarp mot sånn cirka mot vindretningen, få opp teltet, bruk en time i vedskogen, skift til tørt ulltøy og sørg for godt brennevin i koppen. Bildet fra sist lørdag i Trondheim med sideveis regnbyger og 0 grader. Bare kos:-)

Min hund Vilje. En whippet. Verdens beste hund Har kjøpt inn en ordentlig vinterdress til henne. Ikke den på bildet Og sovepose fra isbjørn så nå er det rene huskyen

Min gode trurvenninne, Akita.

Jeg bruker 2 x 2 rotstokker fra kasserte 4 delte fluestenger. Om du ikke har selv går det an å spørre i en sportsfiskeforretning og de har noen. Som tarp, eller baldakin som jeg kaller den, bruker jeg et tarp fra magasinet, 3 x 3 m. Dette har jeg modifisert til 3 x 1.60. I stedet for å sy på nye bardunfester har jeg sydd på remser av en gammelturduk. Disse bruker jeg for å unngå slitasje på teltduken. Jeg fester baldakinen litt over midten på teltets bakside, for å unngå at regndrypp i hodet. For å hindre at avrivninger av bardunfeste har jeg festet et strikk på bardunene. Som et kommer frem av bildet, fester jeg vindsiden så lavt som mulig. Da sitter/ligger jeg som en romer ganske så behagelig, og jeg gleder meg til sigøynerleiren i august. For ordens skyld på, baldakinen på bildet er nå erstattet av ny duk. ----------------- I ettertid har jeg lyst til å kommentere to ting på bildet 1. Bilktemabaggen. Rommet opprinnelig et biltrekk, nå har den fått sin renessanse hvor jeg legger "alt mulig". Og best av alt den veier "ingenting". 2. Joda, alt veier litt. Det gjør også den lille underlagsmatta også. Men den er gull verd, når jeg kryper inn og ut av teltet når bakken er våt. Og så er den god å ha som sitte/liggematte under baldakinen.