Vinnerliste

Tarp brukes vel i norsk stort sett om duker som er spesiallaget for friluftsliv, altså tynnere duker som veier lite og ikke er enormt tjukke eller store. Det er i hvertfall sånn jeg bruker ordet. Sier det også på norsk rett frem. Pressening bruker jeg om større duker som ofte er mye større, tykkere og tyngre. Disse er ikke beregnet på å bære med seg på turer men å bruke til hengeren, hagemøbler, hytta osv.

Slutt å skryt @Espen Ørud 🤣 Og btw. wide istedenfor narrow neste gang 😁 Altså, ikke denne:

Turorientering med Bestyrerinnen, Anne Lise og Sigbjørn Det var snakk om å «ta noen poster i Brekko». Bestyrerinnen har investert i kart og utstyr for turorientering. I Brekko friluftsområdet. Sigbjørn og Anne Lise har «tatt noen poster» i mange år, og ville gjerne ha med seg flere – Bestyrerinnen og jeg. Nå har Harry gjort en jobb med å få på plass disse postene. Han vil sikkert sette pris på at vi bruker postene han har satt ut. Det kunne jo også være artig å se hva dette egentlig går ut på. Jeg kunne så avgjort ha bruk for litt oppfrisking i bruk av kart. Kartbruk hjemme, enten på PC eller papir, er greit. Det er vanskelig å gå seg vill der. Å stå med kartet ute i terrenget for å finne vei – eller retning, eller muligens hvor jeg befinner meg, er en helt annen øvelse. Jeg har gjort noen tabber opp gjennom årene. De hopper vi stille over, og går inn for å friske opp kunnskapen. Det er antakelig en del ting som har gått i glemmeboken. Det var snakk om å ta turen på skjærtorsdag. Værmeldingen var ganske god, selv om det skulle blåse litt og temperaturen ville ikke være mange gradene over null. Vi avtalte å møtes på parkeringsplassen. Det holdt på å gå i vasken. Parkeringsplassen var nesten full da vi kom. Det var en masse andre som også ville på tur denne dagen. Værmeldingen hadde nok noe av skylda for oppmøtet. Nå kom finværet ned i form av snø, og vinden var virkelig kald der den fikk tak. Det var litt surt i vinden og snøen en stund. Heldigvis var vi for det meste inne i skogen, og der merket vi ikke noe til vinden. Første post lå et stykke opp av en vei – bak en stein. Første lærdom: sjekk målet på kartet. Bestyrerinnen hadde feil kart men det var 1:5000. Det riktige kartet – som Sigbjørn hadde med, var 1:10.000. Det gir litt «avvik» på avstandene. Etter litt fomling fant vi nå posten. Neste post skulle ligge på en kolle et stykke vekk fra stien. Hvor høy skulle kollen være? Neste gang sjekket jeg høydekotene.... Erfaring er en kjekk ting. Det er stor sett å kunne gjenkjenne en feil jeg har gjort før. Det å se kjapt på kartet og så innbille seg at «dette vet jeg hvor er», har jeg gjort noen ganger. Denne gangen også... Det var ikke den første veien vi skulle ta til venstre. Det var nummer to. De andre hadde selvsagt kontroll på dette. Den tabben gjorde jeg ikke bare en gang men to. Egentlig godt gjort. Anne Lise hadde heldigvis full kontroll. Det tok litt tid å sjekke kartet for å sjekke – helt unødvendig selvsagt. De siste postene lå ute i terrenget. Det er ganske tungt å klyve opp og ned over haug og hammer utenfor sti, men postene fant vi. Ned mot siste post var det bratt. Det hadde gått folk eller dyr før. Jeg så spor av hjort lengre opp i bakken, men den nesten usynlige stien kan ha vært laget av folk. Det var bra sti ned til skytebanen og vei til parkeringsplassen. Turen hadde tatt nesten 4 timer (med pause) men vi hadde ikke beveget oss mer en nesten 9 kilometer. Likevel hadde det vært en flott dag. Les hele artikkelen

Ikke om du har kaffeposen i den på vei inn... Selv har jeg gitt opp Nalgeneflaskene da jeg synes de blir litt trange i åpningen... 😉

Får prøve å balansere litt her og anbefale Helsport Reinsfjell 2 som solotelt, iallefall høst, vår og sommer. Men også vinter med noen forbehold. De gangene eg virkelig trenger et vintertelt, over tregrensa, går eg med pulk. Da er hverken vekt eller volum kritisk, og tunnel med stort fortelt en stor fordel. I de andre tilfellene vil et normalt 3-sesongers kuppel kunne fungere. Reinsfjell er mitt mest brukte telt noensinne, får plass på en «5-øring», grei liggelengde og god kvalitet. Alltid en inngang i le for vinden og grei romfølelse. Prøvde de fleste av Hilleberg-teltene på Camp-villmark for en tid tilbake og konkluderte med at samtlige var for korte for meg (196). Alternativet for meg ville da vært Exped Orion 2, som forøvrig er et helt supert telt på lik linje med Reinsfjell. Men så til krempoenget i disse tider; Velg norske produkter og norsk service. Sjeldent har vel forbrukermakten vært større enn nå 😊

Blitt noen skiturer i det siste sammen med sønnen. Fast rute, og 8 km t/r er perfekt for å få både luft og trening. Elingene er tette, men litt opphold innimellom. I dag fikk Aluq være med, og føret var flott til 50 kg malamute. Trakk godt, og selvfølgelig ekstremt trekkvillig i nedoverbakkene;)

Da er det et ord, ferdig snakka 😂

Det står ikke i offisielle norske ordlister, men er godkjent i Wordfeud og Scrabble https://www2.scrabbleforbundet.no/?page_id=3199 Hilsen en nerd 😁

Taeædukrp!

Nedkjøring fra Tveitakvitingen på kvamskogen. 💙 Åsnes Falketind på bena FullSizeRender.mov

En melkemaskin på 12V er jo den beste løsninga hvis du har plass i soveposen. Lar den gå hele natta.

Ute og trasker i det fine vårværet, så i dag ble det Skolestien til Udnesseter og besøk på et av Nes kommune sine (drumroll please) 4 (!) "topper" med primærfaktor over 100 meter. Jaja, får kryssa av et punkt til på peakbooklista mi da, kanskje jeg blir ferdig med den før jeg flytter Det var nå uansett en fin skogstur på blåmerka sti, helt grei bruk av noen timer i ettermiddag.

På siste turen i fjor i Vikbekkfjellet viste sola ingen nåde. Det fantes ikke skygge heller. Noe må altså gjøres før neste tur. Jeg fikk en tarp og gåstaver i bursdagsgave. Tarpen vil jeg ikke drasse med på solotur, for tung. Men stavene kan vel brukes til flere formål? Innerteltet til Aktoen min er fort tatt ut, bare noen klips. Så prøvde jeg meg på ett tarplignende oppsett. Selvfølgelig får jeg ikke hele duken stramm, men går det vind trenger jeg heller ikke skygge. Tror dette kan fungere:

Slukskrinet mitt er stappfull. Den er passe stor (eller liten) slik at den passer i lomma til fjellbuksa. Jeg liker å gå langs vannet, helst rundt der jeg fisker. Det blir fort noen kilometer. Så skramler det skikkelig i buksa (slukskrinet mener jeg). I tillegg mister slukene lakken. Irriterende. Så tok jeg litt skummateriale og tapetkniv. Nå ligger slukene pent i skrinet uten å lage rabalder. Oversiktlig er det og. Pluss at jeg måtte slanke innholdet.

De to eldste har hhv en Deuter på 30 liter og en Bergans på 40. 7 åringen bruker skolesekken, men får vel kanskje en tursekk til sommeren.

Som uteturen sier har jo folk veldig forskjellig innstilling til pakking, men jeg ville gått for 80L. Særlig med flere barn. Bare å stramme noen kompresjonsreimer om du skulle ha noen liter til overs.

Jeg har fire barn fra 5 til 13. De tre største bærer sekk selv, men min 130 liter er sprengfull ....

Med flere barn i følge så gjelder det å ha litt volum. Til bruken du skisserer ville jeg gått for 80 eller mer!

Min sønn var 13 i sommer og han fikk en Gregory denali 70 liter. Det som er med slike gutter er at de vokser og de vokser litt i rykk og napp. Det virker heller ikke som rygglengde og beinlengde alltid er synkron. Kjøpte medium rygglengde til gutten som da var rundt 170-175 cm. Det var mulig den sekken ble litt lang i rygg Tore

Jeg hadde nok gått for 80, men så er det her med pakking en evig runddans og veldig forskjellig. Men med tanke på at du pakker til fler, så er nok 80 og oppover å foretrekke. 🙂

Kjøpte eit par slike eg og, i fjor før ein 10-dagers tur. Traff det meste av føre, inkl ispanser, og må sei at dei imponerte!

Her må vel lavvo uten bunnduk være en løsning. Grave hull, gjøre det man må, dekke over og holde kjeft. Har testet. Funker bra.

Falmet i vask? Nei, denne fargen var uventet. Ikke ille, men kanskje ikke så praktisk? Hvor lenge er det lyst, rent og pent? Kanskje fargen gjør teltet mindre varmt i solsteiken? Ser på det nederste bildet at duken ikke er så lys som det øverste bildet gir inntrykk av. Lyset i butikken? Fargen på det nederste bildet liker jeg mye bedre.

Pga lett tilgjengelighet, gode priser og et bredere bruksområde om hundene ikke blir med, ble det en Fjellpulken Xplorer 154 med brems og nome forspenning. Har kjempe lyst på en Polaris, men forstod det slik at han ikke sender og bor et godt stykke unna 😅 Regner med at jeg blir kjempe fornøyd med pulken! Jeg skal ikke vite om pulken, det blir min 30 års gave i desember 🤣 (bestilte selv)

«Duk» her og. Anglosaksismer er noe styggedom 😬

169 gram - 200 kroner eller samme pris Begge tilrettelagt for gassbrenner

Det er vanskelig å gi råd iom at vi alle har ulike preferanser og kriterier. Men jeg kan si noe om egne erfaringer ift Solotelt. Jeg er superglad i mitt Unna, men bruker et annet telt på vinteren. Med mer utstyr, mer tid inne i teltet, etc så vil jeg ha bedre plass på vinterturer enn det Soulo og Unna gir meg. Jeg har forsåvidt tatt samme valg når det gjelder kuppeltelt og vinterturer - heller et stort fortelt enn to små. På vinteren er kokegrop i forteltet en del av luksusen👍 Hvis noen «tvinger» meg til å ha kun å ha ett telt med masse kompromisser til bruken skissert over, så hadde jeg nok endt opp med Nallo 2gt eller kanskje Allak som solotelt. Nallo blir et litt «tungt» telt på sommeren, men med masse herlig plass til stenger, utstyr og matlaging inne. Iom at jeg slipper å velge Solotelt så blir det Unna på sommeren og Svalbard High 3Camp på vinterturer😉 Er forsåvidt glad i fortelt på sommeren også. Dette er løst på tre måter med Unna: 1) kneppe ned innertelt 2) bruke tarp foran teltet og 3) har sydd inn innerteltet på Unna slik at det er ca 80 cm bredde. Bruken av forteltet er litt avhengig av været og hvor mange det skal være plass til.

Allak 2?

Ei lita padde på tur, de kan lage ganske så mye lyd disse små når de er på jakt for å lage nye unger

Tja, mange vil ha Unna pga at det er mye mindre klaustrofobisk enn Soulo. Innerteltet i Unna er jo omtrent dobbelt så bredt som Soulo. Så man tar med det meste av av utstyret inn i innerteltet. Man kan også klipse av ett par hemper i en av hjørnene som Hilleberg viser til. Da har man god plass til sekk o.l i det som da blir yttertelt. Og bedre plass innvendig enn i Soulo. Men Soulo er nok hakket mer robust i hard vind pga den 3dje teltstanga. Det artige med de fleste som komenterer manglende fortelt på Unna har aldri overnattet i det

Det har jo ikke blitt så mange turer på meg i det siste, har jo prioritert asfalt løping..... Måtte bare ut i dag så pakket sekken med sjokolade, te, kakao og lomper. YES det viste seg at pølsene ikke ville være med!! 😟 Måtte også ta med leketøyet så minsten fikk prøve seg på blink.

Våren er for fullt kommet til Sørlandet. Hadde meg en kortere tur for å gå inn nye støvler og få et avbrekk fra jobb og deltidsstudium. En nydelig dag med lunsj ute. God påske til dere alle, og hold dere friske.

Med Bestyrerinnen og broderen. En blåsende dag i april, men med sol og eller bra tur-vær, hvor bør turen gå? Det er mange flotte plasser i nærheten. Det er også et spørsmål hvor lang turen skal være – og om det skal være med en høydemeter eller 100. Det er mulig å gå tur langs sjøen, men i vind blir det ofte oppoverbakke den ene veien. Det er også ganske vindhardt på Høgjæren. En tur i skog, gjerne med litt bakker. Det kunne på mange måter passe bra. Turen som inneholder alt dette, går fra Blandingsskogen, over Blåfjell/Vestlandsfjellet, videre til Bjørndal og ned til Hjelset og tilbake til bilen. Siden turen inneholder alt det jeg ville ha, denne gangen, så var det ikke vanskelig å bli enig – med meg selv. Bestyrerinnen kunne tenke seg å bli med. Turen er ikke for lang, og selv om det er en del bakker, så går det egentlig greit. En telefon til broderen, gjorde det også klart at vi ville bli tre på denne turen. Vi møttes på parkeringsplassen i Blandingsskogen. Nå for tiden er det ikke snakk om å kjøre sammen. Hver for oss, selv om det koster noen kroner i bensin. Broderen hadde aldri gått opp bakken mot toppene. Han hadde selvsagt sett skiltet som viser vei. Det er omtrent 150 høydemeter opp til toppene, og det er egentlig ganske bra sti. Et par plasser er det litt bratt, men helt greit å komme fram. For å få utsikt, er det nødvendig å gå opp på enten Vestlandsfjellet eller Blåfjellet. De ligger på hver sin side av stien, og det er bare et par hundre meter til toppene. Nedover på andre siden, er det et stykke kjekt stykke. Grasbakker, myrer, tuer og bekker. I sola, og i le for vinden var det en flott tur ned mot skogen. Selv om Ur dalen er kjent for eikeskog, så er det planteskog – granskog over eikeskogen. Det vokser ikke mye annet en gran i slik skog, så bakken er grei å gå. Nede ved stien mot Bjørndal, traff vi kjentfolk. Det ble en hyggelig stopp med snakk om turer. En av de vi traff, hadde kommet fra Snorstad og Lauv lia. Nesten samme turen som vi gikk for en stund siden. Det er mange på tur for tiden. Vi traff en del på veien over toppene, men oppe ved Bjørndal var det mye folk. Både familiegrupper og «voksne» folk. Alle er på tur for tiden. Bestyrerinnen mente det ville passe med en pause, så vi slo oss ned i sola en stund. Det blir fort kaldt med svette klær. Det tok ikke lang tid før vi satte kursen mot veien og videre mot Hjelset. De fleste går nok opp og ned til Bjødnali, om de ikke stopper ved Taksdalsvannet. Ikke mange tar turen helt rundt. Vi traff en god del folk da vi kom ned mot «ånå». Turen over toppene og opp til Bjødnali, og videre rundt Sjelset er på omtrent 9 kilometer. Vi brukte litt over to timer, men da med en liten pause. Vi fikk litt vind på oss akkurat over toppen, og i skaret ned mot Sjelset, men den var neppe over kuling. Det ble en helt grei tur. Les hele artikkelen

I dag ble det tur til et utsiktspunkt vest for Nordre Kolås med min datter. Turen gikk forbi Sætertjernet og rundt baksiden av Nordre Kolsås. Det er flott utsikt fra Nordre Kolsås, men i dag styrte vi unna ,siden den sammen med Søndre er målet for "alle" som nå er tvunget til å være hjemme i påsken, selv om trykket er langt mindre på Nordre. Flott utsikt utover Rykkin. De snøkledde åsene i bakgrunn er den nordlige delen av Finnemarka. Trivelig furuskog på kollen. Her med utsikt mot Lommedalen. Går ofte hit selv om jeg har vært oppom Nordre siden, siden det er en stille og fredelig plass.

Etter x antall uker uten barnefri og ekstra mye pga korona og kragebeinsbrudd på minsten måtte jeg bare ha litt space. Leverte barna til barnevakt og tok med hunden i Østfoldskogen. Der ventet fred og ro, bever og bål. Som alltid sov jeg mye bedre, ca ti timer. Viltgryte smakte sykt godt, med reinsdyrkjøtt fra en venn som jakter på Hardangervidda. Evig takknemlig 🤗 Det ble selvfølgelig en altfor kort tur.

Det er gleppe på ene siden på orion UL og det har aldri vært et problem for meg. Vår, sommer og høst tenker jeg ikke over det, hvis det blåser veldig eller er meldt sterk vind kan det hende jeg prøver jeg å sette teltet i en fordelaktig vinkel så det ikke blåser for mye inn, men selv om det skulle være vanskelig (setter jo som regel kortsida mot vinden og der er det jo en gleppe på den ene siden) så har det aldri vært et problem. Den eneste gangen det har vært litt hårete var da jeg sov ute på vinteren og vinden snudde i løpet av natta, da føyket det en del snø inn i ytterteltet, ikke verre enn å måke opp en kant med snø på den siden så snøen dekker inngangen og bruke den andre siden. Har hatt både orion UL 3p og reinsfjell SL 3p og orion er langt mer romslig og har større fortelt. Mannen på 187 fikk veldig klaus av reinsfjell siden han ikke kunne sitte skikkelig bortsett fra akkurat midt i teltet, så det tror jeg er et dårlig kjøp for trådstarter.

Søndagstur i flott turvær. Etter fredagens vintertur, virket det lite sannsynlig at været skulle bli annerledes på lørdag. Værgudene her i sørvest, tar ingen smålige hensyn, og leverte nærmest sommer dagen etter full vinter. Temperaturen steg raskt på morgenen. Etter å ha vært nær null på natten var den nesten 10 grader da jeg tok ut. Værmeldingen for resten av dagen var oppholdsvær, mye sol og varmt. Det vil si over ti grader. Med vår i luften, ble det fort et spørsmål om hvordan det sto til med bjørka i sjøkanten. Denne spesielle bjørka får blader veldig tidlig. Den står lunt og godt til langs stien fra Dale og rundt Lifjellet. Jeg har hatt en vårtur her i mange år, og det var muligens på tide å sjekke om bjørka var grønn. Tenk om jeg dette året ville være for sen. Tradisjoner må tas vare på... Med andre ord ville det bli en søndagstur rundt Lifjellet. Det var en stund siden sist. Nesten tre uker. Og med sol og varme, kunne det bli en kjekk tur. Bortsett fra at det er koronatider, og jeg liker helst å holde meg på en viss avstand fra andre. Vi over 70 skal muligens være i «risikogruppen». «Andre» hadde ikke helt fått med seg dette ønske om minst mulig folk. Det var biler over alt da jeg kom til parkeringsplassen. Heldigvis ikke mye folk, så det gikk helt greit å komme seg avgårde på turen. Det første stykket så jeg en familie et stykke borte. Etter det var det ikke folk før jeg kom opp til toppen. Helt alene på 2/3 deler av turen. Til gjengjeld var det folk på toppen og videre nedover mot Revesdal og Dalevann. Fra Dalevann og ned til parkeringsplassen var det å holde ute i terrenget. Det var stor sett folk hele tiden. Jeg klarte ikke helt å unngå folk, men om avstanden kom under to meter, så var det bare for noen sekunder. Det var våren jeg skulle sjekke. Bjørka hadde alt fått «museører». Nede ved bakken var det grønt. Våren er tydelig på gang, og det gir håp om noen fine turer fremover. Om bare korona hadde gitt seg... Det nærmer seg påske. Normalt ville jeg i dagene frem mot palmesøndag har fartet rundt for å få med alt som skulle inn til Blåfjellenden. Denne gangen ble det en haste jobb tidligere. Det bli ikke det normale oppholdet på Blåfjellenden i påsken. Det blir heller ikke servert komler skjærtorsdag. Alle flotte og kjekke «tradisjoner» får utstå til neste år. Gramstad og Dale må være et av de store utfartområdene i distriktet. Da jeg kom ned til Dale var det masse biler. Det var nesten ikke en parkeringsplass å oppdrive. Det norske folk må komme i mye bedre form denne våren enn tidligere. «Alle» skal på tur. Ikke mange går likevel hele runden rundt Li. Det kan være at denne turen er litt for lang for de fleste. For meg tok turen litt lengre enn vanlig. Det ble en del av og på med jakke, og stopp for å ta bilder. Nesten tre timer på omtrent en mil. En kjekk vårtur uansett. Les hele artikkelen

Er nytt og bedre kamera på episode 2 som er ute nå! 16:9! Er mere fornøyd med denne episoden Takk for tilbake melding, her er filmen:

Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten i snøvær. Værmeldingen var bra for lørdagen. Etter en trist fredag, så det endelig ut til å være muligheter for en «ordentlig» tur. En tur i høyden . Litt topper og litt hei. Broderen var med på det, og vi ville avtale nærmere på morgenen. Yr hadde ikke helt rett. Det var snø i hagen, og bare så vidt over null. Nå mente de at det ville bli overskyet og over null, men uten nedbør... Broderen var skeptisk, men jeg håpet det ville være mulig å få til en vanlig tur til Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten, - og muligens Dalsnuten? Broderen mente det ville være for mye snø, og foreslo en tur i sjøkanten. Jeg holdt på mitt, og vi avtalte å møtes på Gramstad. For å si det sånn: broderen hadde rett.... Det var 5 grader nede ved sjøen, men bare 3 grader oppe på parkeringsplassen, og det lå snø på bakken. I nordhellingene var det full vinter. Broderen er skeptisk til snø og is... Det var likevel en god del folk og biler. Mange som ville mot Dalsnuten, men også en del som tok oppover bakken mot Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. Vi tok oppover bakkene mot Bjørndalsfjellet. Ikke langt oppe gikk vi forbi en gjeng voksne med unger. De minste nokså små. Vinterforholdene og bakkene tok ikke motet fra disse. Vi traff den samme gjengen på vår vei nedover. De hadde fortsatt en god bakke igjen før toppen. Oppholdsværet Yr mente vi ville få, kom ned i fast form. Det kom som sludd. Broderen nevnte noe om at det kunne legge seg, og dekke stien. Jeg mente at det ikke var nok snø til det, og at det snart ville bli opphold. Vi fikk delvis rett begge. Det la seg, men smeltet omtrent med en gang. Det ble et kort opphold på toppen. Vinden var kald og nedbøren gjorde det ikke videre varmere. Vi travet nedover bakkene i greit tempo. Det kom en del oppover. Det ville bli en kald og våt opplevelse for disse også. Nede ved veien mente broderen det hadde blitt nok bakker, han valgte å gå mot bilen. Jeg tok opp bakkene mot Fjogstadnuten. Og – selvsagt – så fikk jeg vind og regn/sludd i mot over det åpne strekket før bakken ned mot Kvitemyra. Nede i bunn av bakken dukket broderen opp. Han hadde tatt turen innover. Det ble liksom ikke nok med bare opp til Bjørndalsfjellet og rett ned. Vi fikk en grei tur tilbake til bilen. Nok en koronatur unnagjort. Den første oppe i høyden. Det har blitt mange korte turer i det siste, og det var virkelig kjekt å kunne ta en tur med litt utsikt over hav og hei. Nå var egentlig ikke snøen det største problemet. Sorpa var mye glattere, og vi var begge ute og skled i sorpa et par ganger. Broderen er likevel mer skeptisk til snø... Ikke mange kilometerne tilsammen, men en del høydemeter og vi brukte opp mot to timer. Les hele artikkelen

Sele - Hellestø og rundt Gruda. Etter som årene går blir det mindre «lange og tunge» turer. Det er ikke like kjekt å ta ut på en 6-7 timers tur – spesielt i dårlig vær. Og dårlig vær er ikke ukjent på mine kanter. Nå har jo det å bli pensjonist, noen fordeler. Det er mulig å ta på tur når været er bra, og heller ta en hviledag om det blåser stikker og strå og regner så det smeller i bakken. Det er nettopp hva jeg gjør. Noe som også har endret seg den siste tiden, er at Bestyrerinnen kan være med. Hun er enda mindre interessert i lange og tunge turer enn meg. Derfor blir det ofte kjappe og greie turer når hun er med. Så slår pandemien til. Det har i enda større grad endret turmønsteret. Bestyrerinnen og jeg sitte, som mange andre, mye hjemme. Det er sjeldent vi ser eller snakker med andre. Familie og barnebarn holder seg vekk. Vi er i risikogruppen. Vi har behov for frisk luft og å se litt andre ting enn veggene hjemme. Det har blitt en tur til dagen., og da helst nær hjemmet. Det vil si en strandtur eller en rundtur til Gruda. Begge turene på omtrent 7 kilometer og det tar oss godt over en time. Disse turene er for korte, og for «vanlige» til egentlig å skrive noe om. Det bør jo være både spektakulært og langt for å virkelig fortjene og bli husket. Nå er mine turer ikke lenger spektakulære eller lange, men det er en annen historie. I uka som gikk var det likevel to turer som til en viss grad bet seg fast i minnet. Jeg tok i hver fall bilder og de bør jo bli brukt til et eller annet. Onsdag var det dårlig vær – inne i mellom godt vær, men det blåste ganske godt. Både Bestyrerinnen og jeg kikket ut vinduene av og til. Oftere og oftere ut over ettermiddagen. Det var sol og blå himmel på sørsiden, og det svarte, mørke skyer på nordsiden. Etter ti minutter var det motsatt. Inne i mellom sluddbøyene var det fint vær.... I sekstiden fant vi ut at vi måtte på tur. Det går tross alt ganske kjapt å få på turklær og å gjøre seg klar til vær og vind. Da vi kledde oss var det sol og vind. Vi hadde bestemt oss for en tur langs sjøen. Sele havn er bare noen minutter unna med bil. Det er greit å parkere der, og det er mer en grei sti nordover mot Hellestø. Vi var ikke alene denne kvelden. Nå hadde vi nettopp snudd klokka så sola sto fortsatt et stykke over horisonten. Vi ville fint greie en tur før mørket kom. Feistein fyr viste godt ute i havet. Fyret er et godt fotomotiv, og jeg fikk tatt noen bilder. Vi hadde sol og litt skyer i begynnelsen, men det var skyer i nord. Mørke skyer. Vi gikk likevel nordover. Etter en stund kom det hagel og sludd. Vinden tok seg opp og det ble utrivelig. Vi snudde. Torsdag var det mye samme været. Bare at nå var det skikkelige snøbøyer inne i mellom perioder med sol. Det måtte bli en tur. Vi satset på den vanlige turen rundt Gruda. Denne dagen var det ennå mer markerte værskiller. Her hang de mørke skyene, og vi kunne se at det var snø under, både i nord og vest. Akkurat der vi gikk var det sol – nesten hele turen rundt. Vi fikk noen få snøflak nedover hodene vår, og et lite stykke på sluttene, var det litt surt. To dager med korte ture. Forhåpentligvis gir det grunnlag for noen lange og flotte turer ut over våren og sommeren. Les hele artikkelen

Episode 7 av serien "Landet På langs" er nå ute på YouTube-kanalen! I dagens episode hopper Simon og jeg i strikk i Rjukan, et av Norges helt klart tøffeste strikkhopp! Et supert avbrekk fra ekspedisjons-hverdagen mot Nordkapp! Husk å abonner på kanalen for å bli varslet når nye episoder og videoer legges ut;)

Etter to uker med vandring, tok Der Traumpfad meg opp i de milde Lusner-Alpene. Hvis det ikke hadde vært for regnet, ville jeg ha hatt utsikt over Alpene på den ene siden og Dolomittene på den andre. Det til side, så fort jeg var oppe i de undulerende åsene i Lusner-Alpene var turen overraskende vakker. Bloggen er oppdatert med tekst og bilder. Der Traumpfad, dag 14: Pfunders - Kreuzwiesen Alm (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/pfunders-kreuzwiesen-alm.html) Pfundertal i regn.

Det er ikke alltid turene går helt som planlagt, men totalt sett så var dette en helt rå tur hvor jeg også ble noen erfaringer rikere! Jeg gleder meg til å høre hva dere synes enten i kommentarfeltet eller om dere sender en melding

I dag har jeg oppdatert bloggen med en tur som var for et par uker siden. I dag er det rett og slett ikke tilrådelig å padle alene, mye vind og langt til nærmeste sted med le. Så da ble det heller kikking i gamle bilder, resultatet ligger HER i bloggen nå. Det var en flott tur, selv om den ble noe lengre enn planlagt…

På den trettende dagen på min vandring fra München til Venezia gikk turen til Pfunders, vandringen så meg klatre over Gliderschartl-passet etter en tur gjennom den nydelige Gliderbach-dalen. Den første fulle dagen i Italia var en flott fjelltur over høye fjellpass, gjennom alpine daler og forbi små fjellsætre. Nok en nydelig Der Traumpfad dag, og bloggen er oppdatert nå i etterkant: Der Traumpfad, dag 13: Stein - Pfunders (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/stein-pfunders.html) Utsikt mot Tux Crest med Olperer skjult i skyene fra litt ovenfor Gliderschartl-passet.

Denne uka blir det en pause fra serien "Landet På Langs" som går på kanalen for tiden. Har du ikke sett alle episodene fra den serien, har du nå sjansen til å ta igjen episodene du ikke har sett;) Dagens video er fra tidligere i vinter da jeg, pappa og et par venner dro til hytta vår i Sunnmørsalpene for å gå på toppturer med randoneeski! Dette ble en utrolig flott helg med masse herlige opplevelser! Husk å abonnere på kanelen!

Jeg har visst oppdatert bloggen med en herlig tur sist søndag. Nærtur – fantastisk flott. Masse dyr og fugl underveis, stille hav og fin himmel, kort oppsummert. Lengre oppsummering ligger HER i bloggen nå.

Min blogg på norsk har fått noen oppdateringer i det siste og, men denne skituren ønsker jeg å fremheve litt. Det har ikke blitt mange av dem i år, gitt vinteren og problemer med albue. Så da gjelder det å gripe muligheten når en kan. Men dette var en særdeles nydelig tur i Oslomarka på ski. det finnes en lenke her ---> Det gjelder å ta muligheten når en kan, en skitur i Krokskogen og Nordmarka Spålen.

På dag tolv fikk en vill idé helt ut av det blå meg til å bestige Olperer, hovedtoppen i Tux Crest på 3476moh. En fantastisk klatring opp med utsøkt utsikt, men som også var litt på kanten av min egen komfortsone. Les og se flere bilder på: Der Traumpfad, dag 12: Olperer (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/08/olperer.html) Utsikt fra toppen av Olperer i retningen jeg har kommet fra på Der Traumpfad.

Jeg har aldri opplevd så tett tåke som i rogaland idag. I lavlandet.. hadde en tanke på at det vill være lurt å komme seg litt opp i høyden. Og det var det. Turen gikk til storaberget. Tok den raskeste veien opp men rundturen nedover (ville ikke gått via grindavannet om tåke over grastofjellet men var jo strålende sol der og). Skikkelig novembersøndagsbonus etter en høst med mye regn.