Vinnerliste

Det er mest snakk om å se helheten: Det finnes helt sikkert noen som har det kjedeligere enn deg. Hvis din adferd gjør at du minimerer risikoen for å bli smittet, minimerer du også risikoen for å smitte andre. Hvis din adferd minimerer risikoen for at du skader deg og trenger å bli reddet, eller trenger helsehjelp til behandling av skader, bruker du ikke unødig kapasitet i helsevesnet. Det handler altså ikke om deg, men om alle, så det er bedre å skru på en kollektiv tankegang fremfor å finlese reglene for å finne smutthull. Dagens restriksjoner er de strengeste siden krigen, den varte i 5år, dette har til nå bare vart i litt over en uke..

Jeg syns man får ta den oppfordringen om å starte turer på dørstokken som en utfordring. Jeg har i hvertfall gjort det. Ubevisst kanskje, for det hadde vært fullt mulig å kjøre til utganspunkter som vanlig. Har hatt mange fine turer den siste uken. For meg som hater å gå på asfalt er det faktisk ikke så dumt å ha et litt annet fokus enn selve underlaget. Har hatt flere fotturer på 20 km pluss uten å ha med mat. I dag gikk jeg helt til toppen av Torghatten hjemmefra. Underveis plukket jeg mange poser med søppel - ca 30 tomme ølbokser bl.a. Hadde med en appelsin og en banan som drivstoff, men måtte bli hentet til slutt. Helt kurant tur. I går gikk jeg til et festningsanlegg - ca 8 km. Så prøver på en måte å finne en greie rundt denne nærturen. Ganske OK å treffe kjentfolk og prate med over veien også. Jeg har til nå ikke strekt strikken mhp fritidsreise. Det er jo med skrekk man kan se hva de gjør i UK nå - portforbud. Kun lov til å gå ut av huset en gang pr dag osv. Strekker vi strikken for langt kan det samme skje her.

En liten fotorapport fra min aller første tur til Hardangervidda i fjor i slutten av August. Med utgangspunkt fra parkeringsplassen ved Ulevå, noen kilometer vest for Haukeliseter fjellstue, og til sørlige delen av Nedre Hellevatnet der det renner ned mot Songavatnet. Dag 1: Fra parkeringsplassen, med utsikt i den retningen turen går. God stigning i starten, og som vanlig var jeg i dårligere form enn jeg trodde. Første flate området man kommer til, ca halveis opp. Var såpass fint her at jeg vurderte nesten å slå opp teltet her første natta. Trollnup i bakgrunnen. En liten elvekryssing på toppen, før man begynner på veien ned mot Mannevasstjønn. Utsikt over Mannevasstjønn. Herfra er det grei vei ned mot Mannevatn, dog litt lang og drøy oppoverbakke etter Mannevatn videre innover.. Fant en flott teltplass, med et stort flatt område, rett på nedsiden av broen før man krysser elva som renner ned fra Holmasjøen. Utsikt mot Sandflofossen. Camp er oppe, og da er det på tide å koke litt vann til Real turmaten.. The waiting game.. Klassisk dilemma på tur, og værre er det jo mer sulten og sliten man er.. ...endte med at jeg la meg i soveposen og spiste derifra. Hadde med radio, men det var kun på denne teltplassen jeg hadde signal. Null signal på neste teltplass... Våknet midt på natta og var ganske våken, så da ble det te og sjokolade Dag 2: Lading av mobiltelefon mens campen pakkes ned før turen går videre. Broen som krysser elva der Holmasjøen renner nedover mot Øvre Poddevatnet. Utsikt mot der jeg kom fra, broen og stien til venstre i bildet, og Holmasjøen på høyre side. Ganske bratt den oppoverbakken her, så derfor ble den spart til dag 2.. Utsikt mot Sandfloegga og vannet(1337m) som renner ut i Sandflofossen. Brokryssing ved Simletindvatnet(til høyre i bildet) og en liten matpause på andre siden.. Har nå gått av stien som går til Hellevassbu, og går opp lia på sørsiden av Simletind og krysser over til Nedre Hellevatn. Utsikten her er ned mot der jeg kom fra, broen fra forrige bilde er ca midt i bildet, og stien mot Haukeli følger elva på venstre side i bildet. Stien mot Hellevassbu følger vannkanten nede til høyre i bildet.. Utsikten utover vidda på andre siden av fjellene, og kan endelig se steinstranda som jeg hadde som mål for turen. Fikk en ganske god mestringsfølelse når jeg endelig så målet! Bratt steinur på vei ned, så her gjaldt det å gå forsiktig med tung sekk og slitne bein... Fant noen få, men store blåbær på vei ned, så ble en liten pause for å spise. Dag 3: Våknet tidlig, så da passet det fint å knipset litt bilder av "telt i soloppgang".. Stjernebacon til frokost Så var det på tide å prøve fiskelykken. Skal ikke akkurat skryte av fiskehellet på denne turen, det var helt dødt der jeg hadde teltet, både morgen, ettermiddag og kveld. Ikke et eneste vak faktisk. Men nedover elven virket det til å være litt mer liv, stadig noe som var borte på kroken og som fulgte etter den, men ble bare 3 fisk som beit på. Siden de ikke var så store så fikk de lov å svømme videre. Satt og sluken fast en rekke ganger i stein i elva. Klarte heldigvis å få den løs hver gang.. Avslapping og middag i teltåpningen etter en lang dag med fiske. Dette var og første turen der jeg hadde med det nye Therm-a-Rest Z-Lite SOL-underlaget. Det var mye enklere å ha med å gjøre enn Bamse-underlaget. Var kjekt å slippe at det rullet seg sammen når man la det utover. Fordelen med Z-lite var at det var firkantet, og ga flere bruksmåter. Dag 4: På tide å begynne turen hjemover igjen. På vei tilbake gikk jeg langs vannet og mot Hellevassbu til jeg kom til stien, for å gå den helt ned. Planen var egentlig en overnatting til på vei nedover, ved Mannevatn, men værvarselet for dagen etter var igrunn ganske dårlig, mye vind og regn. Etterhvert som jeg gikk bestemte jeg meg for å gå helt til bilen. Og et stykke før Mannevatn begynte jeg å bli smådårlig så tempoet gikk drastisk ned og med mange småpauser. Har nok bare meg selv å takke, siden jeg spiste og drakk alt for lite, samtidig som jeg presset kroppen hardt for å rekke fram til bilen. Endte med at jeg måtte ha spypause når jeg kom til Mannevasstjønn, før jeg endelig kunne gå videre. Etter 11 timer med slit kunne jeg endelig ta av sekken, sette meg i bilen og kunne drikke en lunken Coca Cola-boks som hadde ventet på meg. Siden jeg var såpass dårlig og sliten bestemte jeg meg for at det ikke var så lurt å sette seg i bilen og kjøre 4 timer hjemover, men heller ta en overnatting på Haukeliseter fjellstue. Og den avgjørelsen angrer jeg ikke på, for de hadde ledig rom med hotellstandard, så da ble det middag først, og så en god lang dusj på rommet! ...og iskald cola fra resepsjonen når man kunne slappe av på senga Det ble ikke mange bildene denne dagen, hvertfall ikke som er noe vits å vise fram, men noen ble det jo. Her fra Øvre Hellevatn, og utsikten mot fjellene vest for Hellevassbu. Her var det utrolig flott, ble stående en stund her å kikke... Utsikt ned mot Hellevassbu Sau i solnedgang, ved Ulevå. Utsikten fra døra til rommet jeg fikk på Haukeliseter. Angrer ikke et sekund på at jeg overnattet der. Bra service, meget god mat og veeeldig god seng! Kart over ruta og teltplassene: Som en liten konklusjon for turen, så vil jeg si den var helt super, selv med en svært hard siste dag. Man lærer seg selv å kjenne ganske så bra på slike turer, spesielt med litt motgang her og der. Planene for å ta flere turer i området er allerede i gang. Men kanskje begrense det til der første teltplass var og nedover Poddevannene og mot Årmotvatni. Skal slutte å ta med meg fotostativet, det veier ca 1,3kg og ble ikke brukt til annet enn å støtte opp solcellepanelet. Sekken er tross alt tung nok fra før. Som stativ ble bare kameraet plassert på en stein, men har kjøpt et lite Gorillapod-stativ så det kan stå litt mer stødig. Siden denne turen har jeg og handlet lettere og bedre dunsovepose samt en mindre og lettere radio. Så bare på de to er det spart ca 500gr til.. Fotoutstyr som ble brukt: Kamera: Canon EOS M10 Optikk: Canon EF-M 15-45mm f3.5-6.3 IS STM og Canon EF 85mm f1.8 med EF-M-adapter.

UTEmagasinet hadde akuratt en test der de anbefaler å ikke ha sender/mottaker i bukselomma. Argumentet var at beinet er et mindre mål å treffe med søkestanga, i tillegg er det da en risiko for at man graver frem beina først og at man risikerer å pakke snøen rundt hodet.

Å glide fell hjelp betrakteleg. Elles ville eg kjøpt nokre av dei kalde voksane, blå ekstra, blå, grønn og polar. Ikkje noko hokuspokus å legge på, og ikkje eit problem å veksle mellom kalde voksar og fellar utan å måtte rense skisolen.

Greit å merke seg at jeg skriver om å kjøre bil versus å starte turen hjemmefra - om alternativet er kollektivtransport er det åpenbart lurt å unngå. Kollektivtransport driver jeg uansett ikke med om jeg ikke må @Kjell Iver, start gjerne turen hjemmefra om du vil, men det bedrer ikke smittevernet om ikke alternativet er å bruke offentlig transport eller å kjøre bil til et utfartssted med masse andre mennesker. Neppe en problemstilling i Brønnøysund? @Anders_G, ja, det kommer mange råd hver dag, men det er ikke sånn at om det kommer et råd fra Oslo kommune så gjelder det i hele landet og heller ikke sånn at det som er lovstridige regler en småkommune har innført gjelder overalt. Det viktige er som du sier å forhindre smitte og redusere risiko og da er det veldig dumt å gi råd eller spre falske råd som ikke har noen effekt. Det er det siste ganske mange tante-Sofier driver med akkurat nå. Å kjøre fem minutter hjemmefra til en parkeringsplass for å dra på tur er ikke det som normalt defineres som en "reise". Hvis man "reiser" et sted snakker man om å dra fra et sted til et annet, ikke å kjøre bil fem minutter for å gå en tur i marka.

Nå blander og roter du. Jeg er klar over at enkelte kommuner har kommet med anbefalinger om ikke å krysse kommunegrensen og også karantene for de som gjør det. Som flere medier har dokumentert er denne karanteneordningen lovstridig. Anbefalingen om å starte og avslutte turen ved egen inngangsdør er gitt i områder med mye folk, og er et forsiktig råd. Det foreligger ingen slike råd fra nasjonale myndigheter og det er selvsagt ulikt fra sted til sted. Det foreligger heller ingen råd om at man ikke bør kunne legge turen utenfor egen komme. La oss si at man bor i Aurskog-Høland på grensa til Hurdal, skulle man ikke kunne kjøre en halv kilometer over kommunegrensa, mens man kan kjøre to mil i egen kommune for å starte turen? Det gir ingen mening og tante Sofie-holdninger om at man ikke skal gjøre ditt eller datt som ikke har noen fornuftig begrunnelse kommer heller ikke til å øke respekten for rådene fra nasjonale myndigheter som alle bør følge. Spørsmålet i denne sammenhengen er "hva er en fritidsreise"? For meg er det helt åpenbart at det ikke er en fritidsreise å sitte fem minutter i bil for å starte turen med et litt annet utgangspunkt enn egen stuedør.

Enig med deg der, men ofte så har de billige brillene feil vinkel i polariseringen kontra de dyre. Hjelper liksom ikke om de blokker alt hvis du må ha hodet 10 grader bakover og 5 grader mot venstre en hel dag. Enig igjen , men derfor også jeg har flere typer glass. Er ikke mulig å få noe som fungerer til alt hvis man er litt sær på det. Morgenlys så bruker feks grå glass. Sola oppe så lys brune , gjerne kromatiske så de blir mørkere i forhold til sola blir sterkere. Overskyet eller når sola går ned så er gule glass gull . Fisker du salte flats kan blågrønne linser gi bedre kontrast osv , men da snakker vi nyanser .

Så lenge den er relativt ny så kan du velge nesten hvilken som helst. Det viktigste er at du vet hvordan du bruker den, og hvordan signalet brer seg. Det er dessverre ikke så intuitivt som man skal ha det til. Jeg har øvet selv, og sett andre øve. Dersom gruppen er god på å bruke søkeren, og har god søketeknikk finner man og graver opp markøren på under 10min. Forutsatt at den ikke ligger for dypt. Er man utrent, stresset eller redd så kan det fort gå over det dobbelte av tid. Dette bør øves på hver sesong! Og ferdsel i skredterreng bør aldri gjøres alene. Snøskredfaren er bare 0 når det ikke er snø.

https://www.backcountryaccess.com/where-to-wear-your-avalanche-transceiver/ https://snowbrains.com/avalanche-beacon-where/

Noen sender/mottaker reviews (beaconreviews kan fort bli for teknisk for noen lesere): https://www.outdoorgearlab.com/topics/snow-sports/best-avalanche-beacon https://beaconreviews.com/transceiver_reviews.php Noen kommentarer vedr sender/mottaker: Recco og sender/mottaker er ikke-kompatible løsninger, som andre og då har bekreftet her. Fra og med 1997 ble det standardisert at skredsøkere skal sende på et bånd innenfor ±100 Hz rundt 457 kHz. Dette kravet ble i 2001 "strammet inn til ±80 Hz) (Eldre søker enn dette kan sende på helt andre frekvenser (men de er nok ikke aktuelle for aktiv bruk i dag)) Eldre søkere kan har driftet litt utenfor båndet rundt 457kHz-frekvensen de skal sende på (gammel elektronikk..) og dermed ikke lar seg finne av andre søkere. Sjekk alltid dette ved bruk av eldre søkere. (Produsentene anbefaler også service på enhetene ut fra alder og brukstid) Andre elektroniske enheter kan sperre for signalet for en sender/mottaker, hold derfor alltid ting som f.eks. mobiltelefonen unna plasseringen av sender/mottaker enheten mens du er på tur. (Ha sender/mottaker på fremsiden av kroppen, og mobiltelefonen i sekken på ryggen). En sender/mottaker som er enkel og intuitiv i bruk er ofte bedre i bruk en en med mange muligheter/programmer, sistnevnte gir hovedsak økt verdi for avanserte brukere (ikke "mannen i gata"). En liten avsporing: Jeg har en Mammut Barryvox S som hovedsøker nå, og to originale Barryvox (Opto 3000 - digital&analog - 2 antenner, fra rundt årtusenskiftet), og en eldre Ortovox M1 (analog- 1 antenne). Alle 4 var i bruk i vinterferien, hvor M1 søkeren ble gravd ned, og de 3 andre søkerne i bruk til søk (lek og øving). De eldste er beholdt for øving og utlån om turdeltakere mangler sender/søker. (Markant enkere og mer nøyaktig å søke med nyere søkere, men en eldre som virker er bedre enn ingen sender/søker).

Jeps, det er bra å ha en skredsøker og best er det å ha en som du kan bruke. Hadde en liten øvelse sammen med noen turkompiser tidligere i vinter og det var stor forskjell på hvor intuitive de enkelte modellene var i bruk - dette var vel og merke folk som ikke hadde øvd spesielt mye på forhånd. Mammut Barryvox, Pieps/DPS Sport, Black Diamond Recon (er vel identisk med Pieps ) viste seg enkle og lett å skjønne av de vi hadde. BCA Tracker2 var ikke så lett... men øvelse gjør mester Sjekk gjerne https://beaconreviews.com/transceiver_reviews.php Ellers er jo det veldig kjekt å ha søker dersom man skulle komme over et skred der man går tur. Andre kan jo komme ut i ulykken selv om VI er flinke og forsiktige...

Eit element eg synes var greit å ta med når eg kjøpte, var at eg skulle ha ein for "vanlig dødelige". Dvs at eg ikkje treng alle slags fancy funksjoner som til dømes ein profesjonell guide vil ha. Dess meir trykkerier dess større sjangse for at eg går meg vill i funksjonar i ein situasjon der eg ynskjer å vere effektiv. Spurte då kjenning som arbeidar med fjellføring og kursing, og han tilrådde BCA Tracker. Nettopp pga at den er så enkel, og slik brukarvennleg. I kombinasjon med trening på å bruke den og ikkje minst graveteknikk, så har ein kanskje, om ein er heldig, gitt kompisen litt betre odds.

Mer eller mindre. noen skianlegg (jeg har ikke oversikt over hvilke), forsvaret, og brannvesen og enkelte røde kors hjelpekorps kan ha ut fra region / fokusområde. Sender/mottaker er et "kompisverktøy" for å raskt igangsette søk om noen i en gruppe går i skred. Om du går alene på tur så har den begrenset nytteverdi om ikke andre kommer raskt inn i området og setter i gang søk. (Da sett bort fra at skredsøkeren etter en tid fortsatt kan være til hjelp ifbm å finne og få hentet ut den/de som har gått med i et skred.) (Bildet over kun ment som illustrasjon på tidsaspektet ved snøskred.)

Jeg har alltid stroppen stram på TLT6 Performance, også oppover. Jeg gikk med den mye løs til å begynne med, men etter å ha traversert på et noget "skummelt parti", fant jeg ut at stroppen stivet av skaftet ganske betydelig sideveis i de tilfellene der skiene må holdes på kant, alternativt sette støvlen i kjøremodus. Det var "innmari guffent" å merke at jeg ikke helt hadde den kontrollen jeg burde ha. Det er nok forskjell på hvor mye stroppen har og si for stabiliteten i gå og kjøremodus ut fra hvilken støvel det er snakk om.

Hei - poenget er er vel a) ikke opphold deg et helt annet sted enn du pleier slik at et helseproblem plutselig må håndteres der du ikke har bosted (=kommunen ikke nødvendigvis er rustet til å ta hånd om deg, eller vet at du er der før uhellet er ute), og b) ikke legg ut på aktiviteter som gir økt sannsynlighet for at helse- eller utrykningspersonell må rykke ut, redde eller overvåke deg. De trenger å kunne fokusere på korona når dette kommer. Den enkleste måten å få så mange som mulig til å forholde seg til dette er å gi veldig tydelige beskjeder og råd. Og ved å følge dem gjør vi dette også enklest mulig for myndighetene som skal håndtere dette.

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2020/03/23/ingen-trussel-men-et-smitterad-fra-nord/?fbclid=IwAR0OzV31P_fY-yDvVT462kIxp6i_vZ9UwpMrsdznS4V7AHSj26RvKwU_N7A

Når sentrale myndigheter ikke omfavner den løsningen mange småkommuner har valgt, er det vel fordi det ikke er basert på helsefaglige råd og dessuten ulovlig. Det er nok også naivt å tro at det ikke finnes coronasmittede i disse kommune, bare fordi det ikke har blitt oppdaget smittetilfeller. Det er ingenting som tyder på at det kommer noe portforbud.

Ok, takker så mye for rask tilbakemelding

Hei Fjellfant, Topokart-appen har ingenting med "Kartmannen" å gjøre. Dette er en app jeg selv startet for 6 år siden og har videreutviklet siden. www.topokart.no Mvh Ivan Hjelmeland

Det er den lille versjonen, ref therm-a-rest egne sider https://www.thermarest.com/ie/seating/chair-kits/trekker-chair/trekker-chair.html

Eg tenkjer at du kjapt vil kjenne at kontrollen med smøring er vel så god som me kortfell. Kortfell har ein tendens til å lugge i unnarennet, litt alt etter kva skimodell og smørjelomme du har. Eg har snørekjørt med to og tre trekkhundar, og føretrekk klart smøring for bedre kontroll. Kantane funkar sjølv om dei ikkje er av stål

Har herreversjon av Xena, Xenith i 88L. Veldig fornøyd med den sekken. Har egentlig ikke savnet det å,åpne hele sekken. Den har tilgang til hovedrom på begge sider. Synes det har fungert greit. Pakker jeg ting på sidene som jeg trenger lettere tilgang til. Er jo sidelommer i tillegg. Alt i alt veldig fornøyd med sekken, grei pris og ikke så tung.

@Lompa, gjør som @Marius Engelsen 👍 har svidd borrelåsen litt i enden, for at den skal ha en løs flik å ta tak i. Du har rett at stroppen er ett par cm for kort for å få maks gåutslag. Ved korte nedkjøringsetapper bruker jeg ikke alltid stroppen, hvis det er kjapt av og på med feller. Da bare lukker jeg ene spennen og setter i kjøremodus.

Anbefaler denne med tanke på sammenheng mellom pris og kvalitet på solbriller.

Hei Jeg er trofast overfor min gamle Trangia for den står stødig, den har perfekt vindskjerming (vind fjerner utrolig mye varme!) og bra varme utnyttelse, da varmen også går opp langs gryten (Nansen kjele prinsippet.) Så har du 2 gryter og en panne, så finere matlaging enn vann-i-pose opplegg. Ved snøsmelting er det også fint med 2 gryter å veksle i mellom. Kaffekjelen har jeg ikke for jeg kan godt finne ut å brygge kaffe i en gryte, men steke fisk i en kjele blir litt for dumt. Vanskelig å få ut av tuten og kaffen smaker fisk😜 Spritbrenneren er selvfølgelig sløv, så en gassbrenner eller primus er mye og omtrent like raske. Gass er lettest å betjene, men dårligere i kald vinter. Jeg foretrekker primus med parafin, for der kan en åpne fuelflasken og se hvor mye er til rest. - Litt vanskelig med gassbokser. Jeg kan ha primusbrenner, tang, fyrstikker, en klut, skrubbesvamp, vinter ståplate mm opp i Trangiasettet, så dette ikke fyller andre plasser og det veier 1,25 kg i alt og så har du alle potter og panner. Elgen

Nei det er det ikke. På Helsport og Hilleberg som er de to dominerende teltprodusentene i Norden henger stort sett inner og yttertelt sammen. Fordelen med dette er at de settes opp samtidig og dermed slipper du å få nedbør inn i teltet og du sparer tid.

Testen gikk bra for min del så da er det bare å prøve å unngå å bli smittet

Spredd over hele huset, uteboden og garasjen i følge min bedre halvdel, så bilde? Nei! 😄

https://www.oyer-fjellstyre.org/buer/ https://www.ringebu-fjellstyre.no/hytter-friluftsliv#andre-hytter-og-buer Fjellstyrene har en del åpne buer i området. Jeg synes Harlandshytta/Hallandshytta er en veldig ålreit bu som ligger fint til.

Wakanankas kart er alltid et godt sted å starte.

Hva er det der for et melkespann? Må være noe amerikanerne har kommet opp med for bilvei-camping. Ekte friluftsfolk kan ikke gå rundt med Alfa Laval på ryggen.

Dette til exped liggeunderlaget er jo helt genial om du bare skal bruke "stolen" når du har slått opp camp. Men om du skal sette deg ned å nyte en bedre lunsj underveis osv, er det jævlig slitsomt å blåse opp liggeunderlaget først Nei, gikk til innkjøp av en Helinox Ground Chair, angrer ikke et sekund på det innkjøpet. Anbefales

OT: For noen år siden sendte jeg teltet og en del klær med pakkepost fra østlige Sentral-Asia og hjem til Norge. Alternativet var å bli flådd på overvekt på flyet. Noen uker på overtid kommer pakken til Oslo, men den er "åpnet" og deretter teipet igjen og også stemplet at den har vært innom Moskva . Det snodige er at nå var det en meget sterk bållukt av teltet og klærne mine. Jeg lurte fælt på om en eller annen korrupt toller eller postbetjent i Sibir eller Moskva har lånt teltet og klærne mine og dratt på tur Det var bare å henge alt til utlufting noen måneder så forsvant bållukten.