Vinnerliste

Nå har jeg ingen direkte tips til nettkurs i padling, men vil bare kommentere generelt på det å fraråde noen å søke informasjon hvis ikke det er den aller beste informasjonen man kan skaffe seg. Elvepadling kan være veldig farlig og det aller beste vil jo være å ta et skikkelig kurs med sertifisert instruktør, men jeg vil allikevel si at det å bruke vinteren på å skaffe seg bedre forståelse av dette før padlesesongen starter kun vil være av det gode. Da vil man få en bedre forståelse av hvilke situasjoner som kan være farlige, og unngå å sette seg i dem. Man kan se en parallell til snøskredkurs. Skal man gå på toppturer i bratt terreng så er det aller beste å gå på kurs, men om man bruker litt tid på et nettkurs så får man en bedre forståelse av hva som er farlig, og har større sjanse for å ta de rette valgene slik at man ikke setter seg i farlige situasjoner. Så kan man ta videre kurs senere.

Takk, du er en veldig flink og lovlydig Fjellforumer

Å fungere sammen med andre mennesker er viktig i et menneskeliv. Det er viktig i dette samfunnet. Men det mange glemmer, som er vel så viktig; er å kunne være sammen med seg selv. Jeg synes bare du skal dra på lengre turer alene. Det gir deg muligheten til å se inn i deg selv, på en måte som du aldri får anledning til ellers. Dette er ofte en mangel hos mange mennesker og vanligvis ikke et problem. Ikke før man blir alene. Da oppdager man mange ting og egenskaper med seg selv som man eller aldri får vite noe om ellers. Men disse egenskapene er der, selv om du omgir deg med folk hele tiden. De skaper uforståelige følelser og behov. Mange sykdommer og psykiske problemer stammer der inne fra, man bare vet ikke hvor de kommer fra. Mennesker som opplever dette søker gjerne hjelp i helsevesenet et sted. Noen blir bedre, noen blir ikke det. Å kjenne seg selv er viktig for å få et godt liv. Men man oppnår ikke dette før man er alene over lang tid. Hos indianerne var dette et krav. De ble satt ut i villmarka alene som ung. Der skulle de være sammen med seg selv over lang tid. På den måten ble de kjent med seg selv, og fikk en selvinnsikt som vi bare kan drømme om. Personlig kutter jeg ut musikk, radio og alle andre stimuli "utenfra" når jeg er på tur. Alt jeg opplever er det som kommer innenfra, og selvsagt alle lydene fra naturen rundt. Disse lydene er opprinnelige, og man stenger dem ute med radio, ørepropper og musikk. Ta inn det som er rundt deg i naturen. Det er en enorm kraft i dette livet som er der. Men du må se det, føle det og høre det. Da kan du la denne kraften komme inn i deg selv, og du blir trygg på omgivelsene. Denne kraften kan du ta med deg hjem der du er sammen med andre mennesker. Du får et annet syn på det som er noe verdt i livet og du blir et bedre menneske. Jo, dra på tur alene, og helst bli der ute lenge.

En kort mandagstur til erstatning for søndagsturen Været slår til igjen. Lørdag var det skikkelig mye vær, og siden jeg hadde gått forholdsvis langt på fredag, valgte jeg å holde meg hjemme. Nå var det også andre grunner til at jeg ikke tok ut, men ingen gode grunner. Søndag var det klart at vi skulle ut å gå. Bestyrerinnen gar nærmest gjort det til en vane – å gå søndagstur. Bortsett fra at de siste søndagene har vært stormfulle og regntunge, og uten tur... Denne søndagen ble det en litt avkortet tur. Det var ikke meningen å gå langt, bare en vanlig tur rundt Gruda – 7-8 kilometer og en og en halv time. På toppen, hvor det ikke er et tre og snaut en stein, utenom steingardene, kom regnet – og vinden. Turen ble gjort kortere enn planlagt. Mandag var tidligere en dag uten både trening og tur, men i det siste har været gjort at mandagene har blitt benyttet til tur. Slik var det også denne uka. Mandag kom med bra vær – i følge YR. Broderen ville også på tur. Vi ble enige om å ta den vanlige turen fra Sælandsskogen til Bjødnali om Sjelset og tilbake til bilen. En tur på 8 kilometer, men som vi nok bruker over halvannen timer på. Det er ikke mange bratte bakkene, men det går jamt oppover mot Bjødnali. I tillegg er stien temmelig steinet, og det tar normalt tid å tråkke seg til Bjødnali. Spesielt om det er vått og mye vann. Det ville antakelig ikke væremange andre ute på tur denne dagen. Mandag, selv med bra vær, er normalt ikke en turdag. Det var en bil utenom oss. For omtrent tre måneder siden, tok jeg i bruk nye ALFA Impact sko. Første gang jeg brukte disse skoene, var på den samme rundturen som nå. Det er lett å kjenne at de nye skoene henger bedre på våte steiner enn gamle Walk King. Broderen bruker Walk King, og han måtte gå mye mer forsiktig enn meg. En god grunn til å skifte sko, men til 5000,-? Vi kom oss opp til Bjødnali uten å tråkke over, men det ble en del vassing, som selvsagt er greit med tette sko. Oppe ved garden, ute av skogen, ble det lyst. Sola kom igjennom og vi fikk godværet som var lovet. Det ble likevel ingen stopp denne dagen. Fra Bjødnali til Kleiva ved Sjelsetvannet er det vei. Det bestyr kjapt tempo, selv opp bakken. Øverst i skaret mot Sjelset er det flott utsikt over Jæren med havet utenfor. Høghuset på Bryne står opp som en blyant. Etter et par kilometer på vei, fortsetter stien langs ånå. Det er lett å finne fram og over de første jordene, så er det igjen opparbeidet sti fram til Sælandsskogen og parkeringsplassen. Denne gangen var både broderen og jeg enige om at turen godt kunne ha vært lenge. Selv om vi brukte over halvannen time, hadde turen gitt lite utfordring for bein og pust. Neste gang får vi vurdere å gå rundt hele Engjavannet, eller ta en ekstratur opp om Blåfjell. Les hele artikkelen

Evt hør med den norske importøren https://frisport.no/?

Enig med @Magnus Hole Olsen. Det er også mange lokale elvepadleklubber som har kurs for nybegynnere. Det er moro og lærerikt når du vet at det du driver med er utfordrende, men helt trygt, og at du har mange erfarne rundt deg (som også synes dette er gøy) til å redde deg ut av situasjonen om du skulle gjøre noe...ja som du ikke hadde forutsetningen til å se konsekvensen av.😉

Du bør heller gjennomføre et faktisk kurs i elvepadling. Grunnkurs i elvepadling med kajakk er det mange som tilbyr, og et grunnkurs handler mest om å lese elv, lære å krysse en elv, kante osv. Dermed er det like relevant for packraft (du bør ha lårremmer). Kan anbefale Vått & Vilt på Voss, men antar at de fleste som arrangerer kurs vil la deg delta i packraften din og tilpasse kurset deretter.

Det ble 800 høydemeter i kram snø i dag. Mye bedre forhold. :) Kommer til å beholde disse og bruke dem på hardere snø, og så 30" eller 36" til løs snø.

Har harr Fjellreven Abisko Shape, og har nå Abisko Endurance. Rolls Royce kvalitet, virkelig bra saker!

Da tror jeg du bør sjekke ut litt mer av Tarptent Det er mye mer enn telt som settes opp med gåstaver og ikke tåler vind. De har ingen ekstemtelt, det kan jeg være enig i, men det trengs ikke til slik bruk heller. Jeg har valgt Tarptent foran f.eks. Hilleberg og Helsport i samme klasse nettopp pga mye bedre romfølelse og ikke minst doble innganger/fortelt.

Har sendt dig en privat besked, så tråden ikke afspores helt

Vil du opp i høyden er det fint å starte fra Sjusjøen langrennsarena hvor du også kan parkere mot avgift. (Innkjøring ved Sjusjøtunet hytter og caravansenter) Da er du på ca 875moh og slipper greit unna drøye/tunge bakker både på start og avslutning av turen. Fine spor rett ut fra parkeringen som du kan følge akkurat så langt du vil. Er selvfølgelig en god del folk i løypene, men bare noen titalls meter ut fra sporet finner du lett usjenert plass til deg og teltet. Du kan egentlig gå ut i alle himmelretninger. Litt mer kupert vestover og flatere + høyfjellsmyrer med spredt fjellgran østover (og nordover) Ikke akkurat uberørt villmark, men perfekt område til pulkturer uansett ferdighetsnivå. Og ikke minst lett tilgjenglig.

Mit notch bruger jeg hvor det er et “rigtigt” telt jeg har behov for. mit protrail til sommerture i Danmark, det giver mere ly end tarp og myggenet, og det er nemmere at sætte op hvor der ikke er træer og så er det lettere end tarp og myggenet tilsammen.

Ta quizen: https://palmequipmenteurope.com/blog/2019/03/20/how-to-read-whitewater/ Klikk så på whitewater ramma så finner du mer. Og leser du deg opp her får du bra grunn innsikt: https://www.paddleeducation.com/whitewater-kayaking/

Kan du ikke heller starte med turer i veldig stille og rolige elver da? Feks ta den rundturen i Gautefall etter mye regn. Viktigste er uansett sikkerhet. Hjelm hvis du skal padle stryk, vest og tørrdrakt eller våtdrakt hvis det er slik at du regner med å bli våt. Og hvis du havner i elva, hva gjør du da? Hvordan holder du kroppen, hvordan skal du redde deg selv hvis du er alene. Å lese en elv tviler jeg på at du lærer så lett på nett.

Jeg har en Wiglo 6-10 og kjenner meg ikke helt igjen i den beskrivelsen. Teltet har først og fremst fantastisk stor plass. Vi er en familie på 6, og det er overhodet ikke trangt. 7 personer er også null stress. Kombinasjonen av midtstolpe og stenger gir meget god takhøyde og utnyttelse av gulvflaten (på 19 kvm!). De originale pluggene veier et "tonn", så jeg bruker stort sett noen andre. Teltet er ikke det raskeste å få opp, og man må jobbe litt med barduneringen, men som utebolig for en større familie er det topp! Jeg har brukt det over tregrensa og i litt vind, men ikke i storm (heldigvis …). Men, dette er ikke et telt man bærer med seg. Med innertelt veier det godt over 10 kg. Vi bruker det på kanoturer, turer det man kan trille sykkelvogn eller overnatting langs vei.

Takker, fant iallefall artikkel nummrene der

Det är sånt jag tycker om att höra 🙌

Vil helst unngå bøker, tenkte mer på et nettbasert kræsjkurs, men hvis du mener det ikke gir noen verdi så får jeg vel kanskje droppe det. Takk for råd:)

Speidersport har ei bok. Men det er egentlig liten vits i å forsøke å lese ei elv som ikke har er noe annet enn rennende flattvann. Er det noen grunn til å lese elva man setter utfor er det fordi det er potensielt farlig. Da er kunnskap, trening, hjelm og elvepadlevest en forutsetning, like så at man ikke padler alene. Et velment råd: Hvis du ser ei elv du ikke ville satt utfor uten å lese ei bok først, så ikke sett utfor elva etter å ha lest boka heller. 😉

Jeg kjøpte boka til Roman Dial "Packrafting! An Introduction and How-to Guide" og synes det er en flott intro book som er verdt dollarene jeg betalte. Så jeg vil anbefale den, har mye fin info om packrafting i sin spede begynnelse. Selv sier han at http://packrafting.blogspot.com

Hardangervidda er et av sommerens alternativer - men Jotunheimen Mk 1.1 står øverst på planen. Snuser også på Skotland.

Skal helt sikkert på en ukestur, men har ikke lagt noen rute ennå.

Snømengden er stor i år ja. Men stort sett er temperaturen i mai viktigere enn snømengden i slutten av ferbruar eller som nå i begynnelsen av mars. Har ikke lyst på et nytt 2015 for å si det sånn.

Planlegger fisketur på vestvidda for åttende året på rad. Håper på ein mild vår, er mykje snø der oppe som må bort

Bruker falketind 68 en del, sist i dag i skiheisen, og i forrigårs på topptur i puddersnø Jeg Bruker scarpa T4 støvel, og Voile Switchback binding. Brukte Voile 3-pin traverse i 2 sesonger, men ble lei av å ta av/på kabel, at jeg gikk over til Switchback. Skien er lett å gå med (men finnes lettere ski, og bredere for samme vekt), og god å kjøre med i løssnø, på hardt føre og i preparerte løyper. Kan gå svært lange fjellturer med denne skien. På gjennomslagsføre synes jeg den er for lett og tynn, da foretrekker jeg K2 Coomback skiene mine og låst hæl. Men jeg har aldri kjørt telemark før jeg fikk disse falketind skiene, så det finnes nok dyktigere folk som klarer seg bedre på vanskelig føre enn meg Med mohair kortfeller, og pomoca race grip helfeller har jeg en rask ski til bratte fjellturer og lette toppturer med greit føre nedover EDIT: ser jeg har skrevet akkurat det samme rett over her 😂👍

I løs snø vil du sekke ned uansett størrelse på trugene, men med 36" hjelper det. Jeg veier rundt 85 og bruker 36".

Veier du rundt 100kg og skal gå i litt løs snø så er 36" eneste alternativ Jeg veier 75kg og går på 30" men i løs snø så savner jeg 36". Selgern du var borti har nok ikke peiling på hva han snakker om.

I bommen kan du kun betale med kort. om dere orker vil jeg anbefale å prøve å komme seg opp i område som ringet rundt: Litt tungt med pulk, men ikke så langt. Veldig fint område med glissen gran / furuskog og flott utsikt.

Har inte testat Grytelvveien och parkering vid Tråenvatna, tack för tips. Speciellt det att vi då börjar 600 möh skulle göra en stor skillnad - det tog oss flera timmar att dra upp pulkan med all utrustning innan . Vi kör med tipi-tält och vedspis i titan, så det behövs lite plats: Men i södra änden av Tråenvatna ser det perfekt ut, där jag har lagt ett "x". Fortfarande nära bilen så att vi kan börja tidigt vid hemresan (8h körning...) men långt bort från folk så att det borde bara en helt privat bas: Vid betalning av bomveg av betalning av 40 kr, är det alltså kontanter jag betalar med?

Dag 1 Turen startet med en kjøretur fra Kristiansand opp til trondsbu/tinnhølen. Da jeg nærmet meg vøringsfossen var fjelltoppene hvite, så veldig varmt var det ikke denne dagen. Ved bomveien finner jeg ut at betalingsautomaten ikke funker og mobildekninga er så og si håpløs. Stod et nr jeg kunne ringe, men denne personen er på ferie og jeg får et annet nr å ringe, men denne personen tar ikke tlf. Fant en plass det stod jeg kunne betale med vipps, men da måtte jeg kjøre til en plass med dekning, så litt trøblete ble det å få betalt bomavgiften. Bilen blir parker sånn ca 1700 på ettermiddagen og planen er å gå i et par timer før første leir blir slått opp. Men jeg ender opp med gå i 3 timer for å få en litt kortere etappe den påfølgende dagen. Været har lysnet litt da jeg kommer fram til vannet jeg velger å sette camp ved. Ble ingen fisking denne dagen, finner egentlig posen ganske kort tid etter teltet ble satt opp. Har blitt en lang dag. Dag 2 Ustadig vær med regn og oppholds om hverandre, men det stopper å regne da teltet er pakket og jeg er klar for å gå. Tar en liten time å komme til sandhaug, men går bare rett forbi. Planen er å legge meg ved et vann litt sør-vest for besso. Regnet kom selvfølgelig tilbake så fort jeg hadde krysset broene ved sandhaug og det regnet resten av gåturen fram til vannet jeg skulle sette camp ved. Heldigvis stoppa regnet kort tid etter. Nå skulle fiskestanga testes men mye liv var det ikke å spore, helt dødt var det. Siden jeg vet at vannet inneholder fin fisk så fortsatte jeg og dælje sluk i mange timer. Seint på kvelden så kommer første fisk. Den klarer selvfølgelig å svømme tett til noen steiner slik at flettelina ryker, ganske frustrert da kan en si. Men, heiv bare på ny svivel og sluk og på neste kast er det ny fisk på kroken, denne kom hele veien til land. Størrelsen var veldig fin steikefisk på 500g. Fikk 2 til før tåka kom og drepte bettet som var. Dag 3. Denne dagen stod teltet men planen var og ta en god dagstur å besøke mange vann i område. Så jeg tok meg en god runde. Denne rundturen ble det ikke så mye å juble av. Enten så fikk jeg ikke fisk eller så var det vann med 1000 brødre. Så etter en 4 timers tur så kom jeg tomhendt tilbake til camp. Været denne dagen var betydelig bedre så slapp unna regn og den blå himmelen kunne skimtes. Ble ingen fler fisk denne dagen. Men nå vet jeg i allefall hvilke vann som fisken er håpløst småfallen. Kvelden ellers ble fin, rolig avslappa fjelliv blir bedrevet. Dag 4. Teltet blir pakket på morra kvisten og den tunge sekken slengt opp på skuldrene, en kjenner at det er litt vekt når den er pakket for to uker på tur. Sola er ute med sine gode varme stråler denne dagen og gåturen går veldig fint fram til grotflott. Er egentlig litt befriende å komme til grotflott, er så greit å flatt her at det å labbe over denne sletta går ganske så fort. Gikk over her uten å finne fram fiskestanga da jeg ville helt ned til grønndalen, så valgte å bruke tida litt effektivt for å komme fram tidligst mulig. Etter å ha kommet over høyden ettergrotflott, ved brakanuten, søkte jeg rett vest utenfor DNT stiene og gikk ganske direkte mot grønndalen. Området jeg da gikk i igjennom er som en liten labbyrint så det tok sin tid å tråkle seg igjennom mange småvann og bratte skrenter. Hadde vært mye smartere å gå lengre og rundt dette området. Mens jeg var frustrert over hvor lang tid dette område tok kom selvfølgelig regnet og gjorde alt så veldig mye "hyggeligere". Vel nede fra høyden og borte ved grønekroken kjenner jeg beina har blitt tunge, så siste etappen bort til grøndalsvatn ble en kamp, men fram kom jeg. I og med at det nå regnet litt og jeg var dødssliten så orka jeg ikke montere fiskestanga. Gjemte meg bare i teltet og der ble jeg. Men kunne prate meg opp med at dagens mål var nådd. Dag 5. Våkner til at sola strålte på teltduken, så badstua var det bare å komme seg ut av. Beste været på turen så langt, og denne dagen hadde jeg ingen lang vandring foran meg. Pakket sammen utstyret å la i vei. Går på nordsiden av vanna og har retning mot hårteigen. Etter en liten halvtime holder jeg på å trøkke på noen små rype kyllinger, er jo nesten umulige å se i terrenget disse små sakene. Går etterhvert jevnt oppover da planen er å gå rolig mot dnt stien som går mellom Litlos og torehytta. Kjenner stigning i beina men det gjør ikke så mye da jeg vet det ikke blir så mange timer med labbing denne dagen. Når omsider vannet hvor jeg skal ha camp ved i et par dager. Vannet ligger helt blankt og akkurat nå er været perfekt. Sola skinner, ingen vind, og jeg bare nyter tilværelsen. Fiskestanga blir montert, sluk satt på, men vannet ligger nok for stille til at det er mulig å få fisk. Men den som ikke prøver får heller ikke noe. Vet det er fin fisk her, men det er ikke mange, så er langt mellom eksemplarene. Dagen brukes til fisking og og avslapping i sola. Dag 6. I dag vil jeg opp til hårteigen, har tenkt på å ta turen opp dit de siste par åra jeg har vært på vidda, men været har vært håpløst da jeg har vært i område så har da droppet det. Denne ganga er det ikke en sky, det er vindstille og en liten dagstur sekk pakkes og jeg setter igang. Labbeturen inn til foten av hårteigen tar i overkant av 1 time, gikk som en drøm da jeg denne dagen ikke hadde 30 kg på ryggen. Selve klatringa opp til toppen går fint, selv om de taua som er plassert på de bratteste områdene ser litt sketchy ut. Utsikten fra toppen kunne jeg ikke klage på, fri utsikt i alle retninger. Tar en liten lunch på toppen før jeg vender nedover igjen. Og begynner labbeturen tilbake til teltet. Vel tilbake prøver jeg stanga igjen men noe fisk blir det ikke. Men jeg er fornøyd med dagen uansett. Kom meg jo endelig opp på hårteigen. I og med at bettet er ganske tragisk ved dette vannet bestemmer jeg meg for å pakke ned teltet å gå videre utpå ettermiddagen. Bestemmer meg da for å ta DNT stien mot Litlos. Går til jeg kommer til øvre grøndalsvatn. Her var det mange folk, men finner nå en teltplass. Får svingt med stanga, men denne ganga blir det fluestanga da det et vakeaktivitet på gang. Det blir noen på land, men ikke noen å skryte av. Men akkurat nå er jeg glad for bare å kjenne at det napper litt i snøret. Dag 7. Tar denne dagen turen ned til Litlos, tok meg ca 1,5 timer å gå ned til hytta, så kommer til hytta opplagt og fin. Her har de til og med et ledig rom til meg, så da legger jeg meg inn her og nyter noen brune mens sola steiker. En dag med luksus er ikke feil etter ei uke ute. Dag 8. Spiser en god frokost, godt med et lite avbrekk fra havregryn til frokost så nyter brødskivene jeg spiser denne morraen. I dag skal jeg opp til grotflott igjen, men denne dagen skal teltet opp her. Igjen er været på min side og labbeturen går ganske fint, følger bare dnt stien denne dagen og bryter bare av når jeg kommer til vannet jeg har bestemt meg for å sette opp teltet ved. Får fisket og kost meg i flere vann denne ettermiddagen, fisk blir det og, så fiskemiddag ble det på denne karen. Magesekken var på den jeg tok med for å spise var full av stankelbein. Skal sies at jeg aldri har sett så mye stankelbein som jeg gjorde på denne turen. Det var ekstreme mengder av dem overalt. Dag 9. Ny dag ny vandring. Denne dagen var planen å gå til reinavatn for så å bli der et par dager. Velger korteste rute så da blir det navigering på kart. Ikke store problemet da jeg har gått her før, men det blir noen timer på beina. Området er veldig fint så det gjør meg ikke akkurat så mye, men jeg kjenner jeg har vært ute i noen dager nå, så energinivået kunne vært litt høyere. Etter noen timer ankommer jeg vannet men teltplassen jeg så for meg har blitt tatt så må finne en annen, men det gikk veldig fint. De som hadde tatt plassen jeg hadde planlagt var noen hyggelige fiskere så da hadde jeg selskap denne ettermiddagen og kvelden. Fisken var ikke enkel å lure men, fisk ble det. Det ble bare et par stk på oss 3 som fisket så og si hele tida. Men nordvesten hadde nå gjort sinn inntog, så så veldig overraska var vi ikke. Etterhvert som det gikk mot kveld meldte regnet sin ankomst igjen, så ble en tidlig kveld. Dag 10. Denne dagen ville jeg opp i høyden å prøve meg litt der oppe. Nordvesten stod enda på, så håpet var ikke så veldig stort. Men tok en tur opp til dimedalshøydene og fiska meg rundt et par vann uten napp, så da tok jeg bare turen ned til teltet igjen. Var ganske så kjølig der oppe selv om sola prøvde å varme litt. Dag 11. Vinden hadde stoppet og varmen var tilbake i lufta denne dagen, så frista litt å ta turen opp i høyden igjen, men valgte å gå mot hvor neste teltplass var planlagt. Var en relativt kort å grei etappe jeg hadde foran meg, skulle tilbake til vannet jeg hadde første overnatting på turen. Labbeturen gikk veldig greit og etter en øl pause på sandhaug var det kort vei til vannet. Da jeg kom fram så jeg endel folk og masse vaking. Så her var det bare å finne seg en teltplass og montere fluestanga. De som stod og kasta med sluk kasta og kasta uten napp. Men fluestanga gjorde jobben og fin halvkilos endte på land. Den smakte godt i panna denne fine sommerdagen. Grunnen til vakfesten ses under. Dag 12. Pakker ned teltet så fort jeg våkner denne dagen, og tar fatt på veien tilbake til bilen. Det blir en rein marsj dag da det ser ut som jeg går mot dårligere vær. Men jeg er heldig og det begynner ikke regne før jeg nesten er ved bilen. Var en fin tur, men innså vel at det kanskje ble litt mye vandring og litt lite fisking. Er av og til en vanskelig ballansegang det der. Tror at om fisken hadde vært mer bitevillig så ville jeg ikke tenkt sånn. De siste dagene ble det ikke tatt så mye bilder så jeg, så da ble det ikke noe med her. Husker ikke hvorfor jeg lot kameraet ligge i sekken. Ser også at det ble tatt altfor lite bilder av fiskene jeg fikk. så det må rettes på til neste tur.

Ingstad har svaret: “Og tror du det var ensomt å ferdes slik alene Der skog og tundra sprer seg krevende og vill Da feiler du min kjære, for det er blant mennesker at ensomhet blir til.” Ut på tur og kos deg alene. God tur!

God vinterdag til alle - break a leg! Åsnes Falketind. Fjellski - Åsnes Falketind 62 eller 68 - hva egner seg best til turer med 3/4 bortover og 1/4 oppover, og hva er egentlig forskjellen mellom disse to modellene (smørespenn, stabilitet i nedoverbakke, bortovergange) ? Bindinger: Voile Switchback eller Voile Hardwire, hva passer best til nevnte tildragelse med mest bortovergange og litt oppovertur ? Sist, men ikke minst, hvordan er forholdet mellom lengde på ski og lengde på skigåer på hvor breie ski (hva om skiene er kortere enn skigåer) ? Skjønner at en dyktig snemann vil kunne kjøre selv telemark på lange tannpirkere, der er ikke jeg, har til nå begrenset seg til ploging og fellegåing i nedoverbakke (!), dette tar jeg nå høyde for å endre litt på - med hjelp av erfarne utstyrsbrukere på forumet. Info: Sko: Crispi Svartisen. Energi: Greier 1800 moh-topper med litt strev på sommeren (fra null moh). Høyde/vekt: 1.82m/70 kg. Erfaring: Mye av årets tre sesonger -vinter har begrenset seg til bortoverski - dagsturer og en og annen overnattingstur ute på vinter. Mål: Bli kvitt dødsangsten på ski i nedoverbakke.

@Marius Engelsen oppsummere bra, sett i lys av hans bruksområde er det i litt kjøreorienterte enden av skalaen. Også at lærstøvler ikke fungerer i Switchback. Siden du har Svartisen er det kun Voile 3pin, eller fortrinnsvis Traverse med 10mm plater som gjelder. Med lærstøvler i Switchback vil presset i fjærene mer eller mindre "krølle" sålen på støvlene. Jeg har Svartisen og bruker de på Ingstad (forrige utgave) med Traverse, Ingstad er +10cm på kroppshøyde. Denne komboen er fenomenal på gåkomfort og jeg har vel årlig 3-500km på de. Støvlene strammer jeg lissene stramt på, så har jeg plastspennene løse når jeg går. Tåjernet klemmer jeg ned i trinn 1 eller 2. Avhengig av snøforhold og glid er det ikke alltid jeg endrer på dette om terrenget er kupert (nedover). I enkelte bakker klemmer jeg tåjernet ned i trinn 3 og strammer plastspennene, da blir det litt stivere. Unntaksvis bruker jeg wire, kanskje bare 1-2 ganger på en tur, men oftest er wiren ikke i bruk selv på en 25km tur. Går fortrinnsvis sør-vest i Jotunheimen, så uansett er det ikke flatt, og jeg må alltid bratt opp minst 200 høydemeter for å komme noe sted. Disse skal jeg også ned igjen. På våren når snøen blir transformert til Slush, setter jeg vekk Ingstad og bruker Tind 76, de er på kroppshøyde. Bindingene er fortsatt 3pin, men platene er 20mm i stedet for 10mm. Støvlene er fortsatt Svartisen. Å gå med er faktisk ikke Tind så veldig mye "tregere" enn Ingstad (selvsagt er føret også anderledes). Selv med en såpass bred ski og forsåvidt "myke" støvler greier faktisk jeg å holde de på kant oppover om underlaget er hardt. Må jobbe litt med det, men ikke sånn at jeg har følt behov for å stramme plastspennene eller sette på wiren for å føle mer "trygghet". Bredere ski er værre å holde på kant når det er hardt. (Mulig at jeg har høyere plater hjelper til litt) Jeg har også ski med BC og Crispi Stetind støvler, skal jeg veldig langt bruker jeg de siden de er litt lettere. Har også Scarpa T4, de gnager som nevnt på pinnene. De er betydelig tyngre enn Svartisen, og gir på langt nær samme gåkomfort som Svartisen. Svartisen bøyer seg veldig fint i bindingen og kommer tett på i gåfølelse mot BC bindinger og sågar langrennski. T4 flexer ikke like mye i skaftet, og ganglaget blir uansett litt anderledes på grunn av dette. Jeg har et par ski som er temmelig like Tind som jeg har switchback sammen med Scarpa T4, de bruker jeg om jeg en skjelden gang er i bakken. Skal jeg gå mer toppturorientert bruker jeg rando. For å konkludere, så er Voile 3pin Traverse og Svartisen gåmessig en vinner. Er 3/4 gåing så er det et bra valg. Hva som er best i forhold til Falketind 62 og 68 blir kanskje mest ut fra hva du føler for, husk bredere ski er værre å kante, smalere ski er også litt raskere å gå med. Men hvor lett de svinger har ikke bare med innsving og radius, spennet i skien virker også inn. Bredere ski flyter noe bedre. Lengden bør kanskje være kroppshøyde, de leveres i 8cm intervaller, personlig ville jeg ikke gått nedover i størrelse og gått heller opp om jeg var 2-3cm lavere ennen størrelse. Siden du er 182 burde 180 fungere fint. (Falketind 68 heter vel forøvrig Rabb 68 nå)

Erafring med Åanes Falketing 68 og Voile Traverse (med løs kabel), scarpa T4 støvler. Veldig gode ski å gå med, jeg bruker mohair kortfeller og pomoca race helfeller. Bruke de på det meste av fjellturer hvor nedkjøringene blir for utfordrende med fjellski. Der nedkjøringene er for utfordrende med fjellski, så er vanligvis oppstigningen også så bratt at falketind gir bedre feste med større feller oppover. Jeg er ikke så veldig god på fjellski, men jeg bruker falketind 68 som bakkeski fordi jeg synes de er gøyere enn randiskiene. Paralellsvinger er skikjøring, telemarksvinger er dansing Jeg kommer meg alltid ned med disse, men på vanskelig føre funnes det definitivt bedre nedoverutstyr (men da blir det ofte tyngre å gå med). Kortfeller er ganialt å ta av/på uten å ta varmgang skiene! Men jeg synes det er alt for mye styr å ta av/på kabelen, men det går ok å kjøre ned snille bakker uten kabel, og ok å gå med kabel korte stykker hvis du ikke allerede har gnagsår. Tåjernet MÅ klemmes hardt ned, for å unngå at T4 støvelen spiser opp pinnene på 3-pin bindingen, men det blir allikevel litt slitasje. Dette problemet slipper du med lærstøvler. Jeg har i år skiftet til Swttchback for å gjøre det enda enklere å skifte mellom gå/kjøremodus, og for å unngå at støvlene spiser opp pinnene. jeg synes det er alt for mye kav med å ta av/på den løse wiren, men med hardwire blir problemet mindre. Med switchback er det ingen gåmotsrand, og kanskje mindre kjangs for gnagsår i plaststøvlene. De anbefaler ikke lærstøvler i switchback, pga. slitasje rundt tåen (og mulig skoen vrir seg lettere ut av bindingen). Men det fungerer med lær i switchback, og plast i 3-pin også, det har bare noen ulemper man må være klar over. Jeg har sett begge deler flere ganger, men jeg føler at poenget med switchback blir borte når man har lærstøvler. Da ville jeg heller valgt hardwire, og evt. supplert med plaststøvler på de bratteste turene. Jeg synes overgangen fra lærstøvler til plaststøvler er som natt og dag når det gjelder nedoverkjøringen. Når det gjelder gåegenskapene er de også ganske forskjellig, men kanskje ikke så stor som man skulle tro. Falketind 68 går litt «rundtomkring» på hardt underlag når man skal gå bortover, fjellski styrer mer rett fram. Falketind 62 har jeg ikke prøvd. Jeg har inntrykk av at 62 blir mer like vanlige fjellski som jeg har, og derfor valgte jeg 68 for å få bedre flyt i løs snø. Jeg er ingen skiekspert, men akkurat disse skiene har jeg gått på en god del og trives veldig godt med