Vinnerliste

Veier du rundt 100kg og skal gå i litt løs snø så er 36" eneste alternativ Jeg veier 75kg og går på 30" men i løs snø så savner jeg 36". Selgern du var borti har nok ikke peiling på hva han snakker om.

Har lenge sett etter noe kokekar som passer til Sveaen. Den som følger med er for liten. Ikke stor nok til real turmat og en kopp pulverkaffe. Sjekket med Bushcraft, Billy Can cup burde gå. De målte på butikken for meg. 95mm innv. Og Svea er 95mm utenom den nederste flensen, der er den 97mm. Tror dette er perfekt. 0,75ltr. Stor nok, og tar ikke mere plass. Finnes i titan også, men droppet det.

I mai drar jeg til Astoria i USA, og planen er å sykle til Yourtown på østkysten. Tenke å følge den mest kjente sykkelruta «TransAmerica», som blant annet går gjennom Yellowstone, Grand Tenton, paddeflate Kansas, bratte Appalachians osv osv. Tror det kan bli knallbra! Jeg har har kjøpt flybillett til Portland, videre buss til Astoria, og reservert plass til sykkelkoffert. I Astoria har jeg motell i 2 dager. Noe mer detaljerte planer legger jeg ikke, men kommer til å bestille hotell ved flyplassen slik at hjemreisen blir grei. Akkurat dette med reise stresser meg alltid litt (det liksom alltid noe som kan komme på avveie: ei bikkje, en kano, et gevær osv. Denne gangen er det sykkelen jeg kommer til å bite negler over..), så her må jeg ha det klart før avreise. Jeg tenkte litt på ny langtur i fjor, men var heldig og fikk ny settervalp fra en entusiastisk oppdretter, så utsatte planen til i år. Grublet litt på ulike ting som kunne vært morsomt, og endte altså med denne turen,- litt på siden av tidligere turer som stort sett har handlet om ski, vandring, kano/ kajakk og jakt alene i nord. Meldte meg inn i «adventurecycling.org», og kjøpte kartpakke på rabatt gjennom dem. Det er en kul organisasjon: nonprofitt for en gjeng sykkelfreaker som ført og fremst samler opplevelser og kilometer, med en forkjærlighet for håndlagde sykler i titan eller stål (og med girsystem jeg ikke hadde hørt om en gang), sender medlemsblad (9/10 pr år) med turtips og annet sykkelstoff. Disse folka blir man happy av 😊. Kontoret i Missoula ligger på ruta, så jeg må innom, om ikke annet for å skaffe meg den legendariske TransAmskjorta!) Ruta er knappe 7000 km, og jeg har 2 mnd. Det gir et snitt på drøyt 12 mil/ dag (55 sykkeldager), så hvis jeg holder meg innenfor 100- 200 km/ dag, 6- 8 timer på sykkelsete pluss pause, rekker jeg fram til planlagt tid. Jeg synes det høres passende ut. Når man er alene er ikke sightseeing noe stort poeng for meg, det er mer en greie man gjør men partner eller venner: Beste underholdning er å skli gjennom landskapet, og kose seg med en kaffe på morgenen og fine pauser underveis: Være på farten, og treffe noen likesinnede på veien. Digg! Sykkelkartene er gode: de forteller om høydemeter, servicepunkter mm: se bla her Det er altså ikke noe poeng å sitte hjemme å planlegge detaljene, det kan man gjøre underveis.

De fleste blir nok skuffet når de for første gang skal bruke truger i løs snø. Av de trugenestørelsene du vanligvis får kjøpt vil du alltid finne løs nok snø til at en voksen person syker igjennom. 75 eller 120 kg, det varierer bare hvor løs snøen er. Jeg har de største Tubbs Mountaineer (36") og har vadet tungt i løssnø med disse. Jeg har også de største MSR Lightning Accent (30") med ekstra forlengelse bak (ca 5"-6" ekstra), og har også sunket igjennom i løs snø med disse. Løssnø er generelt tungt. Men ett år det er skikkelig med løssnø (1-2 m) og du synker til knærne med trugene på, prøv å ta dem av deg og se hvordan det går da. De hjelper nok uansett. Selv pleier jeg å si at du skal kjøpe trugene så store som du klarer å få tak i og klarer å gå med hvis det er løs-snø du skal gå i. Men er det skareføre, pakket snø eller skiløyper du skal gå i, der du synker igjennom med sko, så vil et par mindre truger være bedre siden det ikke blir så mye å slepe på. Så jeg vil si at du bør ha minst to størrelser hvis du skal trives skikkelig i flere snøforhold. Behold derfor de du har og kjøp et par ekstra store for løssnø. De du har nå vil være fine under mange forhold med litt hardere snø/snøoverflate. Ellers er det ofte mye bedre å bruke skistaver i tillegg synes jeg. Hvis du ikke har prøvet det, så prøv det. Og ikke mist motet. Truger er mye morsommere enn ski - synes nå jeg. Turen blir liksom en helt annen. Og den dype snøen gir j.... god trim!

Litt mer nerding i møkkaværet Måtte prøve på nytt, denne gangen på 50mm. Full åpning som forrige gang, dvs. blender f/4. Utrolig god nærgrense på objektivet!! Nikon holder hva de lover og skarpheten over hele fjøla er imponerende god!!! Fokus er på "Hjelpestikker"-teksten. Stabilisatoren på selve CMOS-brikka er effektiv og kostnads- og vektbesparende da man kan kjøpe optikk uten stabilisator. Går fint å ta håndholdte bilder på 1/50 sek, men ish 4 av 10 blir superskarpe og de andre 6 overraskende skarpe i 100% skjermvisning. Skarpheten før konvertering til JPEG og posting her på forumet er en god del bedre, dvs noe forsvinner i konverteringsprosessen, men slettes ikke dårlig for det 50mm Edit: De to siste bildene på nærhetsgrensa og i 100% størrelse. Fokus plassert på "es". 70mm f/4 Edit: Jeg la til 70mm f/4 som er like skarpt som på 50mm. Ikke vanlig at optikk er like skarp all over, i hvertfall ikke på fullformat. I hvertfall inntil diffraksjonsuskarphet slår inn en gang etter blender f/11.

Broderen og jeg på onsdagstur. Onsdag skulle bli en flott dag. Med sol og lite vind. Broderen meldte tidlig at han ønsket å bli med på en tur, og vi avtalte henting på vanlig tid. Sol og blå himmel. Denne dagen var som skapt for en tur. Jeg hadde ikke lyst på strandtur. Det måtte bli en tur med litt bakker og utsikt. Broderen foreslo å gå Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. Ingen lang tur, men opp mot en mil, og det går fort et par timer. Spesielt om det er mye sorpe og glatt.... Vi kom til parkeringsplassen på Gramstad i sol, men kaldt. Hjemme så det ut som om snøen og isen som kom på fredag ville være smeltet. Det lå fortsatt flekker av hagel, og det var is på noen av pyttene. Broderen var som vanlig skeptisk til is og snø. Vi var ikke alene på parkeringsplassen. Med flott vær og vinterferie, var det mange som hadde tatt turen opp til Gramstad. De fleste gikk mot Dalsnuten, men noen tok av gårde mot Bjørndalsfjellet. Vi ville ikke være alene på tur denne onsdagen. Vi møtte folk som alt var ferdig med sin tur, bare et lite stykke oppe i bakken. Broderen ble ikke mindre skeptisk oppover bakkene mot toppen. Det lå en del hagel i stien, og isen var ikke smeltet. Myrene var likevel ikke frosset, så vi måtte gå på gangveiene som er lagt ut. Nå ligger bakkene opp mot toppen i skyggen. Det ville være mindre snø og is det siste stykket mot toppen, mente jeg. Det stemte ikke helt, men broderen kom seg opp. Denne gang var det verdt strevet. Utsikten fra Bjørndalsfjellet er alltid god, men denne dagen var det skikkelig klar luft, og det var mulig å se detaljer på lang avstand. Fra toppen er det mulig å sjekke forholdene lengre inne i heia. Bynuten og Vådlandsnutene trådde klart fram, og det var greit å se at det ikke var for mye snø. Det gir håp om en tidlig vår og sesongstart i de nære heieområdene. Det ble ingen lang stopp på toppen. Vi tok ned samme vei som vi kom opp, og nede på veien var vi begge greit enige om å fortsette mot Fjogstadnuten. Bakkene opp mot denne toppen er ikke så lange eller bratte som de vi nettopp kom ned. Broderen har tidligere strevd litt her. Etter noen uker med «trening» har han igjen kommet så pass i form at bakkene kan tas i grei stil. Oppe på toppen er det noe som kan minne om «heia». Stein og myr og svaberg – med gras og uten trær og busker. Ganske flatt og litt øde. Det er ikke mer enn en svært kort kilometer over denne «heia», men med sol og klar luft, var det kjekt å ta nettopp denne turen. Med mye regn den siste tiden, var det mye sorpe og søle. Både broderen og jeg var skitne til knærne omtrent. De kikket i hvert fall på oss, de vi møtte på veien mot parkeringsplassen. Det var mange biler på parkeringsplassen da vi endelig kom opp. Mange hadde benyttet anledningen til en tur . Ikke så rart egentlig. Flott vær, skolefri og tur er en grei kombinasjon. Les hele artikkelen

Kjør på! Man trenger ikke være rakettforsker eller særlig intelligent å få det til. Til og med jeg får det til. Ta med 5-10m med flaggsnor (3-5mm nylontau) så er du berget. Bare prøve seg fram.

Tenker litt, men ikke mye, på vekten på klærne, i hvert fall ikke hvis det er plagg jeg skal ha på meg hele tiden. Hvis det er noe som typisk skal gå inn og ut av sekken en del (e.g. ullgenser) så er jeg litt mer obs på vekt og volum. Dette er kanskje ikke helt logisk/fysisk korrekt, men jeg opplever at klær som er jevnt fordelt på kroppen føles annerledes enn vekt som ligger i sekken. For eksempel har jeg også en G-1000-bukse og selv om det antakelig er den tyngste turbuksa jeg har så er jeg så glad i den at komfort-faktoren veier opp.

Det er fritt fram å lage dette sjølv, og selge til kva pris ein sjølv bestemmer. Høgdedata er nedslastbar på https://hoydedata.no/LaserInnsyn/ Då kan ein lage meir detaljerte høgdekoter enn 20m også. Brattheitskart lagar ein av høgdedataene. DNT-ruter med meir lastar ein ned frå https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/d1422d17-6d95-4ef1-96ab-8af31744dd63 Hyttene ligg allereie i N50. Aktsomheitskart for snøras https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/e9542260-6315-4770-b085-86e95179f735 Eg har laga kart for Garmin gps, og dei har ikkje vore vakre, men dei har fungert. Mi erfaring er at det er lettare å lage pdf av tekst.

Er du av typen som liker å lese om kjøring av grov fisk og se på proffe bilder av vill natur? Vel, da kan du bare trykke på tilbake-knappen. Om du derimot pirres av rolige fjellturer, bål og lettkledde pappakropper, se da har du kommet riktig. Min gode turkompis @Ola S. M. og jeg drar kun til steder som begynner på F. Femundsmarka, Fosen, Finnmark, Finland og nå Forollhogna. Forandring fryder sies det, og endelig skulle vi få sjekket ut nasjonalparken som ligger nærmest hjemstedet, Forollhogna! Forollhogna er på ingen måte urørt, det er et område preget av kulturlandskap. Det finnes spor som er datert 8000 år tilbake og en rekke yngre spor etter veidekultur av både norsk og samisk opprinnelse. På 1800-tallet skal det ha vært så mye som 10.000 tamrein eid av samer i området, men etter at den driften ble forbudt i 1901 har villreinstammen vokste seg stor og levedyktig. Ved telling i 2019 ble det registrert over 1200 dyr. Da vi vendte snuten mot nasjonalparken var det ingen tvil om at vi hadde et lite håp om å støte på eksemplarer av disse flotte dyrene. Skulle vi få se en slik majestetisk bukk tro? (hentet fra vingelen.com, foto: Stig Nordstad) På grunn av at vi er snille menn, med små barn, ble 2019-turen kort. Vi dro etter legging av barn torsdag og lovet å være tilbake til henting i barnehage mandag. Sånn har det blitt. På tidligere turer har vi stort sett oppholdt oss i skogsterreng, mens nå skulle vi for første gang teste høyfjellet på 1000 moh+. Noe som passet godt siden en ufyselig hetebølge rammet stakkars svette trøndere. Det store spørsmålet var – ville vi finne brensel til å fyre bål? Vi freste ivei mot Kvikne, og når vi kom til Yset «sentrum» svingte vi oppover bakkene og snirklet oss opp mot Falningssjøen – en oppdemt styggedom av et vann. Ved Falningssjøen er det for øvrig gjort mange steinalderfunn. Ved sjøens sørøstlige hjørne er det en bom med tilhørende parkeringsplass. Her skulle man tro det var greit å stå… eller? Falningssjøen - et sted med utallige oppdemte steinalderfunn Som vanlig var det blitt sent før sekkene ble kastet opp på skuldrene, men vi måtte ut i terrenget! Tåken kom naturligvis også, tjukk som graut. Jeg blir alltid like fascinert over hvor utrolig desorientert man blir i tykk tåke. Å bedømme avstander blir umulig, og uten kart og kompass er man sjanseløs. Vi hadde både kart og kompass, så det gikk fint. Vi fant leirplass og kunne fornøyd konstatere at det var behagelig kaldt her oppe i høyden, deilig! Tåken lettet noe til teltet skulle opp, greit for å se hvor vi faktisk var Høydedrag for maks vind - check, friskt drikkevann - check, brensel - check. Aaaahhh! Gutta på tur. Trivselsfaktoren sprenger skalaen I varmen var det lite insekter, men så flere slike. Med røde prikker på vingene, hva er det? Morgenen kommer, og det går overraskende greit å samle brensel til kaffebål. Litt tørr einer her og noen vierkvister der og vips er hodet innstilt på tur-modus! Fisk blir det ikke, men fint vær å gå i – om enn noe hett. Vi hadde på forhånd lest om at Forollhogna var preget av slake bakker og lettgått terreng. Vel, we beg to differ! Seige myrer, bjørkebush og masse daler er det vi fant. Varmen gjør nok både oss og fisken lat, men det er helt greit å slappe av ved et kaffebål iført minimalt med klær! Mye myr og flere dype daler, men flott terreng for all del Ypperlige forhold for nudistfiske Siesta, i skyggen av en sekk. Varmt! Neste morgen våkner vi uthvilt etter nok en kjølig natt. Jaggu er vi glade vi ikke ble igjen i den kvelende varmen i lavlandet sammen med barn og viv! Vi bruker dagen på utflukt til Storensjøen og bading. Selv her på tusen meters høyde og i dype vann er det bare å spasere rett uti og legge på svøm, selv for en frossenpinn som meg. Utrolig. Avkjøling var strengt nødvendig! Så langt har villreinen glimret med sitt fravær. Det nærmeste vi har kommet er en flokk kyr på utmarksbeite. Men muligens vil lykken snu? Vi er på rundtur, så vi vender snuten vestover, og beveger oss enda høyere i terrenget. Nordytjønna dere, hvilken perle! I det vi kommer over åskammen og ser utover dette flotte fjellvannet kjenner jeg at fjellskeptikeren i meg tier. Langstrakt vann, tydelig dypt på vestsiden med snøfonner og skrenter, mens flate gressletter dominerer østsiden. Vi setter oss ned på et høydedrag på østsiden der vinden tar passelig mye til at temperaturen blir behagelig. Alltid fint å ta seg tid til å bare SE når man kommer til nytt vann. Med ett blir vi vare noe på andre siden av vannet – kan det være et par rein der borte på snøfonnen? Kikkertene røskes ut av sekken. Jaggu er det rein – det er flere, det er MANGE – hurra! I skyggen av en skrent, på den svalende snøen, har en stor flokk pakket seg sammen så tett det lar seg gjøre. Det må være 150 – 200 stykker. Nå er vi virkelig i villreinens rike, snakk om flaks! Vi er lykkelige, mens reinen ser ut som den kurer i den stekende heten. Nordytjønna - en perle Jaggu gikk vi oss på en stor reinsflokk. Helt etter planen. Utpå kvelden har vi fått noen småfisker vi vil tilberede til kvelds. En desperat jakt etter noen små tørrpinner for å fyre ved gir resultater, men den virkelige gavepakken finner vi like ved leiren. I en tidligere brukt bålgrue finner vi sirlig tilordnet opptenningsved, små bjørkepinner og flere forseggjorte neverbiter. Vakkert! Vi prøver å alltid legge igjen litt småtteri ved bålplassen, til neste person som måtte snuble forbi. Da er det veldig fint å få noe igjen. Vi forsyner oss sparsomt, og lar mesteparten ligge, naturligvis. I naturen deler man – sånn er det bare. Med bål OG fisk (første vann vi tok fisk), utsikt til reinsdyr og et nydelig sommerkveldsvær er stemningen meget meget bra. Bål, solnedgang, fisk, kaffe.. hva mer trenger man? Påfølgende dag skjer noe helt merkelig. Vi er ikke særlig åndelige av oss, men noen ganger kan man jo få seg til å lure. Vi fisker ved et lite tjern, et godt stykke fra hverandre. Jeg står som vanlig i egne tanker mens jeg ikke tar fisk. Lite, eller rettere sagt ingenting, av interesse skjer. Jeg kaster sluken, veiver inn, kaster ut og veiver inn. Plutselig kvepper jeg til, der på motsatt side av tjernet tripper en ung veldreid kvinne. Hun tar av seg klærne og legger på svøm. Jaggu, det var da litt av en utsikt tenker jeg, mens jeg smiler lurt og tenker grisete tanker. Vanligvis blir jeg negativ når jeg ser folk på tur, men dette får være det berømte unntaket som bekrefter regelen. Hun avslutter badet og tripper videre. Min gode fiskekompis tar denne badende kvinnen som et tegn, og strener i vei mot der hun badet for å prøve lykken (fiskelykken altså), og kort tid etter er turens eneste store fisk et faktum. Vi snakket mye om denne damen utover dagen og hvordan hun hadde vist frem hvor fisken stod. Moro! Godt over halvkiloen. Sprekt. Grabukk i forgrunnen, reinsbukk i bakgrunnen Resten av turen forløper uten de store hendelsene. Vi bader mer enn vi fisker og avslutter turen tradisjon tro med et skikkelig matgilde siste kveld for å tømme sekkene. Vel nede i sivilisasjonen igjen får jeg høre at min kone har blitt oppringt av politiet. Hun ble noe stresset da hun hadde tapt anrop fra Politiet i Innlandet tidlig en søndag morgen. Det viste seg da at noen svært ivrige hyttefolk hadde meldt fra om en «suspekt parkert bil», som altså stod på p-plassen nærmest nasjonalparkgrensen, forstå det den som kan. Husk derfor: skal du til Kvikne på fisketur – legg igjen lapp i bilen om at du ikke er kriminell, og at du kommer tilbake! Joda, vi fant lettgått terreng også Sjenerende vind gjorde at vi ikke slo opp telt på landtungen Dette ble vår første høyfjellstur, men neppe vår siste. Det er fint på fjellet, når det er fint! Avslutter med et lite dikt av Jon Ø Hov, som var en flittig bruker av fjellene i Forollhognaområdet Skal hilse fra fjellet jeg kommer med bud; det lyste så herlig der inne. På floene vogga myrduna brud, mens viddene lekte så linne. Skal hilse fra fjellet - det evige land, hvor moskus og jerven har bolig. Min lengsel dit inn er blitt som en brann. Kun der får jeg fred og blir rolig.

Fant en annen nettside som heter for wandermap.net, fungerer litt som lommekjent.no. Kan brukes på tvers av landegrenser også. Kartene er ikke så bra, men etter ruten er tegnet kan den lastes ned som gpx fil og evt. legges inn i Basecamp.

Jeg er nok også uenig med deg. Jeg opplever at skjermen på telefonen min (iPhone 7) slutter å respondere hvis jeg jeg er kald eller fuktig på hendene, til at den blir nærmest ubrukelig. derfor er knapper mye bedre, iallfall om vinteren. Fungere med hansker på. Jeg setter også pris på muligheten til å bare kunne bytte batteri, har derfor med ekstra sett med oppladbare batteri. Istede for å ha en ladekabel til en batteribank. (Trur) den tåler mer støt og fuktighet, så slipper jeg å risikere å ødelegge en telefon som er mye dyrere å erstatte. Det at vekte er langt under en ekstra batteribank kan vel diskuteres. Men Garmin 66ST veier 230g med batteri. Litt avhenge av hvor stor batteribank du trenger men en standard 6700 mAh fra Clas Ohlson veier 148g

Enn gps beregnet for friluftsliv er betydelig mer robust. Den har større batterikapasitet. Har som oftest knapper som er en stor fordel om det er bløtt eller kaldt (om man må bruke hansker). For min del er gps en sikkerhetsfunksjon jeg har med. Den brukes relativt sjeldent aktivt, men er i sekken til enhver tid på lengere turer. Dager med tett tåke, eller whiteout, så går jeg stort sett med GPS i hånda hele tiden. Til slik bruk erfarer jeg at tlf. Ikke funker.

Nei det går nok fint med den temp. Jeg har brukt den i 5-7 pluss. Ble ikke for varm da. I og med at den ikke er så vindtett så lufter den fint.

Min regel nr. 1 for å unngå gnag fra hoftebeltet, er å ta kniven vekk fra buksebeltet. Jeg legger den i sekken i stedet, for da slipper jeg også å miste den. Hvis jeg dropper beltet og bruker seler i stedet, så hjelper det i tillegg. Ellers gjelder det å dra klærne på overkroppen stramt nedover. Belte og kniv er en uting når man bruker bærebelte.

Bruk den som selges på apoteket, Jeg har brukt den i årevis uten problemer.

Har skaffet den Monsen buksa. Veldig fornøyd med den så langt. Brukt den på noen dagsturer i marka så langt. God å gå i. Er såpass varm at jeg ikke trenger noe longs under rundt 0 grader. Har ikke testet hvor kaldt jeg kan bruke den uten noe under. Men den er ikke så vindtett så hvis det blåser så kan det være greit med noe mer. I motsetning til den du har så har denne en mer tight passform. Men føles ikke trang å gå i selv om den sitter etter. En fordel med det er at den kan brukes som ytterbukse eller den kan brukes under en annen bukse som longs. Den er ikke vanntett men skulle det bli litt fukt så tørker den kjapt. Ingen gummigamasje på den men det sitter tett nok rundt støvel til å vasse i snø. Innsiden av beina nederst er forsterket så den tåler mer slitasje der.

Tusen takk for veldig godt tips, Heriks! Har lest noen omtaler nå, det ser jo veldig lovende ut!

Har du sett på aclima sine woolshell bukser?

Har inte testat Grytelvveien och parkering vid Tråenvatna, tack för tips. Speciellt det att vi då börjar 600 möh skulle göra en stor skillnad - det tog oss flera timmar att dra upp pulkan med all utrustning innan . Vi kör med tipi-tält och vedspis i titan, så det behövs lite plats: Men i södra änden av Tråenvatna ser det perfekt ut, där jag har lagt ett "x". Fortfarande nära bilen så att vi kan börja tidigt vid hemresan (8h körning...) men långt bort från folk så att det borde bara en helt privat bas: Vid betalning av bomveg av betalning av 40 kr, är det alltså kontanter jag betalar med?

Da har jeg lekt meg en times tid med Locus Map. Den mest veladvente hundrelappen jeg har brukt på appkjøp tror jeg. Artig at man gratis kan benytte kartverket sine kart liketil med fjellskygge gjennom appen. Sporet som jeg satt og bante over i Basecamp og til slutt måtte spørre om hjelp til tok under to minutter og lage i Locus Map uten noe av den faenskapen som Basecamp fant på. Ruta snapper enkelt mellom å følge sti, og til avstikkere. Kan også enkelt redigeres. Gpx fila kan deretter eksporteres hvis man vil bruke den andre plasser. Ny verden! Bare synd at de kun har Android versjon.

Slenger med youtubesnutt med utmerket forklaring på 3 gode knuter for oppsett av tarp. Video Mitt standardoppsett når tarp er eneste bolig. Hvis du bruker presenning kan du ta ett tau under hele greia i stedet for mønebardunene. Jeg synes noen teltplugger gjør oppsettet veldig enkelt. I dårlig vær kan du senke sidene helt ned til bakken. Bruker du tarp som supplement til telt kan du heve hele tarpen og ha den flatere, eventuelt skrått på en side og flatt på en.

Fjerde episode av serien "Landet På Langs" er nå ute! Sjekk den ut nedenfor! I fjerde episode feirer vi 17. Mai på fjellet og fortsetter ferden nordover i landet. I løpet av noen få fridager i Mai skal vi forflytte oss over store avstander. I denne episoden passerer vi Rjukan-fossen som er et heftig syn! Vi treffer også på pappa ved en turistforenings-hytte. I tillegg ender jeg opp med å få en skade i foten som muligens vil bli problematisk for fortsettelsen av turen… Ikke glem å abonnere på kanalen for å bli varslet når nye episoder og videoer blir lastet opp;)

Nå har jeg snakket med Åsnes og de anbefaler Gamme til meg. FS neste...

Søndagstur på mandag. Det ble ikke tur på søndag. Først var det været, egentlig værmeldingen. Når det ordnet seg, måtte bestyrerinnen gjøre klar til familiemiddag. Mitt nærvær var ønskelig.... Det ble derfor søndagstur på mandag. En mandagstur. Værmeldingen for mandag var bedre enn den for søndag, men nå tok jo YR feil der. Mandagens værmelding lød på overskyet og lite vind. Vi er så heldig å ha nordsjøen som nærmeste nabo. Det er mulig å gå fra Tungenes til Egersund langs sjøkanten. (Ikke helt men, nesten.) Bare noen kilometer både sør og nord, har vi mulighet til å gå med støvlene omtrent i sjøen ganske mange plasser. Hvor lang turen blir, er mer avhengig av form og vær enn av mangel på muligheter. Den nærmeste turen, som jeg tidligere brukte mye, går fra Reve til Friluftshuset på Orre. Omtrent en mil. Tidligere, i min ungdom, da jeg var rundt 50, gikk turen unna på omtrent en og en halv time. Nå går det rundt to timer. Det tror jeg er «normal» fart, som mange kan holde. Så jeg, det vil si Bestyrerinnen, tok sikte på å gå den vanlige turen med start fra Reve og så sørover mot Orre. Broderen stilte velvillig opp med bil, og vi var klar for mandagens tur. På Reve var det andre enn turfolk. Stedet er mye brukt av «surfere». Det var en hel gjeng ute i vannet, og de så ut til å vente på den «store» bølgen mesteparten av tiden. Det første stykket går langs rullesteins-strand. Det hender at rullesteinene skiftes ut med sand, men det går ikke lang tid før steinene dukker opp på ny. Ut mot «Jærens Rev» er det sandstrand. Det var denne gangen lett å se at det hadde vært storm og skikkelig uvær siden sist vi gikk den samme turen. Rullesteins-stranden var blitt mye lengre og det var nå lettere å gå oppe i sand-dynene enn ute på selve stranden, det første stykket. Mot nord var stranden bred og fin. Mot sør hadde vind og bølger vasket vekk en god del av dynene nærmest sjøen. Enkelte plasser var den bratte kanten opp mot toppen av dynen på omtrent 10 meter. Det betyr at store sandmengder er vasket på sjøen. De dukker nok opp igjen, enten på samme plass eller lengre vekk. Avhengig av vær og vind. Avisen har mange ganger ment at strendene må bli «beskyttet» og det er lagt begrensinger på bruken. Blant annet er det ikke lov å sykle? Fjellstøvler er fortatt lovlig, og det er mange spor etter joggesko. Våre spor ble vasket vekk av sjøen. Ute på selve Revtangen, er det som oftest en og annen med tungt fotoutstyr. «Tungt» i den forbindelse betyr mange kilo. Stedet er kjent for fuglelivet, og fotografene er nok på jakt etter bilder av de mer sjeldne fuglene. For vår del kikker vi etter vibå. Den er et tidlig vårtegn, og det er litt konkurranse om først å rapporter at vibå er på plass. Vi så ingen viber denne gangen, og de kommer normalt først i mars en gang. Denne gangen ble det stopp ved friluftshuset for te og kjeks. Tilbaketuren gikk inne i landet, over jorder og gjerder. Noe kjappere enn turen sørover. En fin søndagstur på en mandag. Les hele artikkelen

Mye vær og vind - inne i mellom. Det har vært gult farevarsel på sidene til YR den siste tiden. Øverst på siden. Ikke bare ett varsel, men mange. Det er bare så vidt det vanlige varselet viser. Lørdag var det jordskred og vind det gikk i. Jordskred på flate Jæren er usedvanlig – for å si det mildt. Vind derimot.... Stiv kuling var det YR vartet opp med. Opp mot 14-15 meter i sekundet. Det er egentlig greit turvær om det ikke kommer nedbør i tillegg. Det ble meldt om lite regn. Med vind fra vest, er Lifjellet en grei tur. Store deler av turen går i skog, og der er ikke vind noe problem. Over toppen er det ikke mye le for vinden, og det har hendt at jeg har måttet krype for å komme fram – når det blåser som verst. Av en eller annen grunn så får jeg som oftest det dårligste været på vei over toppen. Selvsagt kan det være feil, men slik føles det. Det er ikke mer enn en 6-700 meter uten le for vinden, men det kan være noen sure metrer. Det pleier ikke å være mange folk på Dale på lørdagene. Det er en gjeng spreke ungdommer på 30-40 år som har en fast lørdagstur. Selvsagt er det kjentfolk blant disse. Denne gangen kom gjengen i hurtig trav forbi. Og jeg fikk hilse på noen av disse. Det ble ikke hurtig trav på meg. Jeg fortsatte videre nede langs fjorden, mens gjengen tok stien oppe i henget. Det tok nok opp mot toppen, for det var ikke spor av folk da jeg igjen kom inn på den vanlige stien litt lengre ute. Det var bra vær ved starten. Et stykke ute langs fjorden så jeg mørke skyer med regn under, komme i mot meg. Nå ville været komme nesten bakfra, så jeg fant fram jakken og fortsatte. Jeg tok litt feil. Det var ikke regn, men snø, sluff og hagel. Og vind. Det sto ikke på spesielt lenge. Etter en stund ble det opp hold og sol. Jeg heiv av jakken, men så at det nok ville komme med «vær». I det jeg tok fatt på bakken opp fra Bymarka, fikk jeg «været» i hodet. Hagel og vin, og inne i skogen det ble såpass mørkt, at jeg hadde problemer med å ta bilder Jeg kjente jo lite til vinden som virkelig suste i toppene. Ut fra bråket og hvor mye trærne svaiet, så det ut som om det blåste storm. Med andre ord over 20 meter i sekundet. Jeg var virkelig glad for å være i skogen og ikke oppe på toppen. Over toppen gled de mørke skyene vekk og det ble igjen sol. Selv vinden var ikke mer enn en stiv bris. Det ble en flott tur. Det var selvsagt en god del vann i bekkene og i myrene. Det ble helst litt vassing et stykke. Likevel var det helt greit å komme fram. Andre snakket om det dårlige været på lørdag, for egen del ble det en helt grei tur. Ingen grunn til å sitte hjemme når forholdene er såpass – når det dårlige været passerer men jeg er i skogen. Helt nede kom det to karer i mot. Som vanlig møtte jeg ikke mange andre på denne turen. Les hele artikkelen

Har oppdatert bloggen med den åttende dagen på Der Traumpfad, fra München til Venezia. Hva som går ned, må gå opp igjen? Denne dagen var mest å regne som en transportetappe for å få vandrerne opp til det som er nevnt som en av de beste etappene på ruten, turen fra Glungezer Hütte til Lizumer Hütte over sju Tuxer topper. Men for å kunne gjøre det, måtte jeg komme meg opp fra Hall in Tirol, en tur som tilbakelegger rundt 2400 høydemetere. Vandringen var en miks mellom behagelig og mindre interessant, men etter som man steg i høydene ble utsikten bedre og bedre ihvertfall. Les og se mer bilder på: Der Traumpfad, dag 8: Hall in Tirol - Glungezer (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/08/hall-in-tirol-glungezer.html) Utsikt mot Karwendel-alpene.

Man må bruke gåstavene(eller i noen tilfeller; padleåren/e) for det de er verdt, så er vel bare å slippe fantasien løs. Har kjøpt ekstra plugger som brukes om tarpen må opp på slike plasser. Hilleberg Tarp 10 UL sammen med et Unna, satt opp pga kommende regn.

Jeg har brukt denne en del

Min erfaring er at dette ikke er noe problem. Det å få duken inn i glidelåsen er vel som med alt annet? Man må være litt obs på hvordan man gjør ting. Ising av glidelås kan man lett unngå med siliconspray. Om man fortsatt er skeptisk til glidelås så driter man i å bruke den og lukker kun med de pakkstroppene som følger med posen eller kjøper ekstra stropper. Posen er uansett rommelig nok til å pakke teltet skikkelig inn og det er lettere å legge inn teltet med full sideåpning i pakkposen enn å tre den inn i ei pølse.

Siden Yr varsler vinterens ankomst i morgen og skikkelig drittvær fremover, ble det en liten dytt for å komme seg ut i skogen for en liten luftetur i dag. Det ble og en god grunn til å få testet den nye Trangia Triangle med spritbrenneren

Hei Jeg har vært "klimaflyktning" fra Osloområdet opp til hytta på Ålsfjellet i hele februar. Været har vært svært skiftende med ca. 3 fine dager om gangen etterfulgt av de dype lavtrykk, som har gitt høyvann ved kysten og storm også her til fjells. På høifjellet på gode dager og skogsløyper i vind. Uansett er det blitt til kortere eller lengre turer hver dag for de 2 huskyer må ut uansett. Som regel blir det sledeturer på 1-2 mil. Noen ganger har det vært tungt føre. Elgen

I dag endte jeg med å gå standard runden min i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde i Bærum. Når en går langs jordene der skulle en ikke tro at Stor-Oslo ligger helt innpå. Akkurat nå er det snøfritt, det som har kommet av snø i vinter har forsvunnet etter kort tid. Det første bildet fra i dag. Og som kontrast et bilde fra nøyaktig nesten samme dato for to år siden. Og representerer normalen på denne tiden av året her. Utsyn fra et av de mange utsiktspunktene i Kolsås massivet. Her med utsikt over Dælivann mot Oslo-gryta og Fornebu med Telenor arena. Og det neste mot Nesodden. Og like etter kom jeg over årets første blåveis, selv om det fortsatt er februar.

Mer enn heftig tur i styggværet her nord i dag - til den "høye" toppen Vikerfjellet 140 moh. Fordelen med å bo ganske så værhardt til er at det er lite skog, og man får nesten følelsen av å være på høyfjellet. Utrolig mye rådyr som sprank rundt oss der oppe. I stedet for å følge stien gikk vi på en måte rundt hele fjellet, så det ble 9 km trasking. Vi bor bare 15 km i fra dette stedet. Hjemme var det bart og fint, mens her er det snø fra vannkanten og opp, og når kulingen tok tak i den våte snøen kastet den snø mot oss. En nærtur vi ikke glemmer så fort siden det ble i overkant mye vind. Fant litt le ved et lite vann oppå fjellet her.

Ahh, da har jeg lært noe nytt i dag. Jeg trodde at kraftigere sko alltid var bedre, men man kom unna med lettere og mykere sko med en lettere og mykere ski.

F.eks. Scott Cosmos III har mye volum og 103.5 mm bredde. Jeg har prøvd sko på 99 mm som er blokka ut i det uendelige og fortsatt ikke passer og sko på 99 mm som passer rett på (jeg har bred fot, høy vrist) => Sko må prøves. Smal lest på sko er normalt opp til 98 mm bredde, normal lest er +/- 100 mm, og bred lest typisk 102 -106 mm. Alle skobredder er oppgitt for mondo 26.5, og samme skomodell er noen mm mindre/større i bredden om man går ned eller opp i skostørrelse. Stiv sko på myke ski er ingen god kombinasjon, da tas all flex opp i skia. Samme med myk sko på stiv ski, da går allt i skoen.

Har hatt vonde randostøvler siden 2012. Har også litt bred fot, og skoene kjentes litt for smale ut. Vondt på lange turer. Har fått laget to par ortopediske såler til støvlene, det ble ikke bra. (Og koster mye). Varmetilpasset flere ganger, hjalp ikke. Det som ble løsningen var altså å få skoen blokket ut (hadde minimal effekt i seg selv alene), varmetilpasse lineren på nytt og overdrive mengden tørkepapir i sokkene der skoen klemte OG på motsatt side av foten. DA fikk forfoten fred, og endelig kan de brukes. Finnes altså mye man kan gjøre, men finn helst en sko som passer da 😁 En på jobben kjøpte noen Scott randostøvler, komfortable «gammelmannsstøvler», han har også bred fot, og har pleid å kjørte barfot i scarpastøvler. Jeg har vel kommet fram til at man bør ta seg god tid på å finne skikkelige støvler, disse kan man ha nesten hele livet ut. Ski og bindinger kommer og går, mens støvlene består (Det var ingen fasit, bare min erfaring). Kanskje støvlene ikke er stedet man bør spare mest mulig vekt, så har man en sko som kan brukes til litt solide ski også? 🤔🤷‍♂️

Det finnes mange brede skomodeller fra ulike merker. Forskjellige randoneesko har ulik passform ift volum, vristhøyde, bredde, og hvor de er bredest. Skoens gåutslag (mye-lite) og flex (stivhet) bør også passe tenkt bruk (skikjører, kjørestil, og skivalg). Dersom alpinsko generelt er en utfordring for dine føtter, er min anbefaling å oppsøke en sportsbutikk som har dette som fag. De kan da velge riktig sko til deg og også kan tilpasse skall og såle. Alternativ 2 er å ta den helt ut og besøke Surefoot, etc.

Hvis man ser på turkartet Lyngenhalvøya 2019, så ser man Virránjávri, et fjellvann akkurat «nede» i hjørnet på kartet. Der har jeg ei lita bu, ca 2 skritt brei - og 7 skritt lang. I dag ble det trugetur opp, for vedstabling. Fikk med meg blåtimen. Kanskje en ide å huske å lade hodelykta, den takka for seg på returen, men bikkja sørget for at vi holdt oss på sporet. Storvasstinden ligger rett borti hogget. (Kugo har turbeskrivelse dit) Dette området er blitt poppis for toppturer/skikjøring, og for noen år siden kom to splitter nakne finlendere ned 🤣 lia, midt i påskestimen opp . Fantastisk!

Jeg har Atlas 1030+ og Serrate 35 . Begge disse har hælløftere,kjempegrep og gode bindinger som er lette å betjene . Ser at mye omtalte XXL selger Serraten for Kr.1500,- . En kan si hva man vil om det, men ufattelig mye truge for pengene, synes nå jeg 😉

Jeg gjennomførte opp og ned Kilimanjaro på 14 timer. Ble mye tøffere enn ventet. Var to ganger på toppen i forkant. Først på dag 4 (Barranco - Western Breach - Uhuru Peak - Barafu - Karanga). På dag 6 (toppnatten) gikk jeg fra Barafu (etter å ha gått fra Karanga til Barafu på dag 5). Dag 7 gikk jeg ned til hotellet. Dag 8, 9, og 10 ble benyttet til hvile. Dag 11 løp jeg opp og ned Kilimanjaro. Umbwe gate - Barranco - Karanga - Barafu - Uhuru Peak - Barafu - Mweka gate. For de interessert kan du lese her: https://fjelltoppen.blogg.no/kilimanjaro-lopeturen-finalen-eksamen.html Video finnes her: https://fjelltoppen.blogg.no/kilimanjaro-lopeturen-video-edition.html Ellers blir jeg veldig glad om noen har lyst å støtte Lungekreftforeningen: https://www.facebook.com/donate/1019871225055432

Da er bloggen oppdatert med den tredje dagen på Der Traumpfad. Vandringen kom endelig til fjellene, jeg gikk fra Bad Tölz til Tutzinger Hütte under den bratte fjellsiden til Benediktenwand. En vandring i to deler. Den første halvdelen en fortsettelse av den flate vandringen fra de første dagene, med et grått og nitrist vær som slet på motivasjonen. Den andre halvdelen en fabelaktig ryggvandring over Benediktenwand, stigende opp fra havet av skyer. Les mer og se flere bilder på: Der Traumpfad, dag 3: Bad Tölz - Benediktenwand Fra ryggvandringen over Benediktenwand.

Endelig nærmer det seg at første episode av serien "Landet på langs" vises på YouTube-kanalen min. Premiere-dato ser du på slutten av traileren nedenfor. Videre vil det legges ut en episode samme dag hver uke til alle episodene er ute. Dette er litt av en ekspedisjon, så det er mye råkult i vente! Bare å glede seg! Husk å abonner samt ha på varsler for nye videoer slik at du får vite når episodene kommer ut!

Da er bloggen oppdatert med dag nummer 2 på Der Traumpfad, hvor vandringen gikk fra Wolfratshausen til Bad Tölz. Som første dagen gikk også denne turen gjennom et flatt landskap, men som da leder mot fjellene i sør. Ikke den mest spennende turen, men ett nødvendig steg for å komme seg til Alpene, ihvertfall om man skal følge ruten uten å jukse. Bad Tölz var en nydelig liten by, hvor de første glimtene av fjellene dukket opp, som ellers hadde vært skjult av det kjedelige været. Der Traumpfad, dag 2: Wolfratshausen - Bad Tölz Utsikt mot Alpene, delvis skjult av skyene, fra Bad Tölz.

Da har man vært inaktiv ganske så lenge (til mitt lille forsvar så skal det sies at jeg og synes det er litt vel mye tråder om utstyr, som jeg egentlig ikke er så interessert i). Jeg har lenge tenkt å skrive om denne turen her, og regner med at det og vil dukke opp en rapport her etterhvert (når en bare får stablet opp alt som foregår i hodet en gang i tiden). I (fjor) høst gikk årets (andre) langtur fra München til Venezia over Alpene og Dolomittene, på en rute som er lite kjent utenfor den tysk-talende delen av verden, Der Traumpfad. Jeg har nå begynt å skrive om vandringen på bloggen min og første dag er ute. Det må benevnes at selv om denne ruten for alvor gjelder å gå i Alpene og Dolomittene, er de første få dagene helt flate. Men her er uansett lenken til første dagen, hvor jeg gikk fra München til Wolfratshausen: Der Traumpfad, dag 1: München - Wolfratshausen ' Bildet er av Isarwerkkanal.

Dagens tur er kommet i bloggen. Årets første soltur! Selv når jeg har vært en tur i syden/sørpå midtvinters har det likevel vært en spesiell følelse å se "den egentlige" (det er liksom litt juks i syden på en måte) komme tilbake. I år har jeg heller ikke det, så det er månedsvis siden sist – følelsen er i grunnen litt ubeskrivelig. Spesielt når det stort sett er overskyet, men så klarer sola å sloss seg gjennom til slutt. Herlig tur, HER i bloggen nå!

En høstdag ved Frugga – denne gang med selskap av en harstadværing. Flott dag på havet, dette er et herlig område. HER i bloggen nå.

For dei som måtte lure så testa eg Unna med bunnduk i frå Oookworks på Josten no i helga. Fungerte heilt topp. Vekta kom på 1,6kg.

Legger de på bålet jeg. Ungene skal jo lære litt om hvilken energi de har med seg🤓

Dette stemmer ikkje heilt. 2.5m^2 er berre for innerteltet til Unna. Med å nytte barduner på langsidene får ein mykje meir plass i Unna en det ein skulle tru. Om ein klipsar av begge hjørna langs døra får ein faktisk også veldig god plass til arbeidsgrop. Som vist på bilete: Eg kan laga gropa så brei at eg får plass til ein 65L sekk med ryggen ned. Og i frå innsida: Sjølv om ein tapar litt plass i innerteltet med å klipse av begge hjørna så har eg framleis minst 70cm i bredda å klare meg med til soving. Dessutan kan eg også nytte tilsvarande ytterteltareal på baksida. Her får ein i alle fall plass til sko og kanskje ein liten sekk. Ellers trur eg ikkje det er noko tvil om at Soulo er meir stabilt i dårleg vêr. Begge telta har sine styrker og svakheiter, men når det kjem til plass så meiner eg at Unna er best