Vinnerliste

Det er fleire trykkfeilar i artikkelen til Valle. Kokepunkta du refererer til er ved 1 atmosfærser trykk, og over ein rein fraksjon, altså ingen blanding i væskefasen. Når det er bare 20% propan i blandingen, er det bare 0,2 atmosfæres trykk av propan ved dei same -42°C. I ein full gassboksen er det meste av både butan, isobutan og propan i væskeform. Og så er det litt gass over dette. Denne gassen er også ei blanding av butan, isobutan og propan, men der andelen propan er noko høgare enn i væskefasen. Trykket i boksen er likevektstrykket for gassblandingen, altså det trykket som gjev eit kokepunkt som er det same som temperaturen i boksen, verken meir eller mindre. Så lenge temperaturen er så høg at dette trykket er større enn lufttrykket utanfor, vil gassen strøyme ut av brennaren når ein åpnar krana. Men når temperaturen er under kokepunktet til denne blandinga, får du ikkje overtrykk i boksen, sjølv om temperatureren er langt over -42°C og boksen er ny og ubrukt. Med boksen ståande, brenn ein av denne gassblandinga som har noko høgare andel av propan enn i væskefasen, slik at blandinga vil få mindre propanandel etter kvart. Med boksen oppned, brenn ein av væskefasen som har den andelen av propan som produsenten har fyllt på boksen, og blandinga vil vera den same heilt til boksen er så godt som tom. Primus er direkte diffus om gassblandingane sine. Eg har ikkje funne at pålitleg kilde for at det skal vera same gassblanding, eller at det skal vera ulik gassblanding. Sikkerheitsbladet er det same for både 'power gas', 'winter gas' og 'summer gas', og oppgjev -15ºC som kokepunkt for alle tre, sjølv om reklamen deira seier at 'winter gas' skal fungere ned til -22ºC og 'summer gas' bare ned til +15ºC. Den beste indikasjonen på at det ikkje er same gassblandinga, er Valle sin graf for oppnedbrenning som i følge artikkelteksten er ved -12ºC, ikkje -17ºC som det står under grafen, og gjev i snitt 44% høgare effekt med 'winter gas' enn med 'power gas'. Den einaste grunnen til denne differansen, er ulikt trykk, og det einaste som gjev ulikt trykk, er ulik gassblanding. Sjølv om det bare er 3 ulike gassar som er blanda, er det uendeleg mange måtar å blande desse 3 gassane.

Søndagstur på mandag. Det ble ikke tur på søndag. Først var det været, egentlig værmeldingen. Når det ordnet seg, måtte bestyrerinnen gjøre klar til familiemiddag. Mitt nærvær var ønskelig.... Det ble derfor søndagstur på mandag. En mandagstur. Værmeldingen for mandag var bedre enn den for søndag, men nå tok jo YR feil der. Mandagens værmelding lød på overskyet og lite vind. Vi er så heldig å ha nordsjøen som nærmeste nabo. Det er mulig å gå fra Tungenes til Egersund langs sjøkanten. (Ikke helt men, nesten.) Bare noen kilometer både sør og nord, har vi mulighet til å gå med støvlene omtrent i sjøen ganske mange plasser. Hvor lang turen blir, er mer avhengig av form og vær enn av mangel på muligheter. Den nærmeste turen, som jeg tidligere brukte mye, går fra Reve til Friluftshuset på Orre. Omtrent en mil. Tidligere, i min ungdom, da jeg var rundt 50, gikk turen unna på omtrent en og en halv time. Nå går det rundt to timer. Det tror jeg er «normal» fart, som mange kan holde. Så jeg, det vil si Bestyrerinnen, tok sikte på å gå den vanlige turen med start fra Reve og så sørover mot Orre. Broderen stilte velvillig opp med bil, og vi var klar for mandagens tur. På Reve var det andre enn turfolk. Stedet er mye brukt av «surfere». Det var en hel gjeng ute i vannet, og de så ut til å vente på den «store» bølgen mesteparten av tiden. Det første stykket går langs rullesteins-strand. Det hender at rullesteinene skiftes ut med sand, men det går ikke lang tid før steinene dukker opp på ny. Ut mot «Jærens Rev» er det sandstrand. Det var denne gangen lett å se at det hadde vært storm og skikkelig uvær siden sist vi gikk den samme turen. Rullesteins-stranden var blitt mye lengre og det var nå lettere å gå oppe i sand-dynene enn ute på selve stranden, det første stykket. Mot nord var stranden bred og fin. Mot sør hadde vind og bølger vasket vekk en god del av dynene nærmest sjøen. Enkelte plasser var den bratte kanten opp mot toppen av dynen på omtrent 10 meter. Det betyr at store sandmengder er vasket på sjøen. De dukker nok opp igjen, enten på samme plass eller lengre vekk. Avhengig av vær og vind. Avisen har mange ganger ment at strendene må bli «beskyttet» og det er lagt begrensinger på bruken. Blant annet er det ikke lov å sykle? Fjellstøvler er fortatt lovlig, og det er mange spor etter joggesko. Våre spor ble vasket vekk av sjøen. Ute på selve Revtangen, er det som oftest en og annen med tungt fotoutstyr. «Tungt» i den forbindelse betyr mange kilo. Stedet er kjent for fuglelivet, og fotografene er nok på jakt etter bilder av de mer sjeldne fuglene. For vår del kikker vi etter vibå. Den er et tidlig vårtegn, og det er litt konkurranse om først å rapporter at vibå er på plass. Vi så ingen viber denne gangen, og de kommer normalt først i mars en gang. Denne gangen ble det stopp ved friluftshuset for te og kjeks. Tilbaketuren gikk inne i landet, over jorder og gjerder. Noe kjappere enn turen sørover. En fin søndagstur på en mandag. Les hele artikkelen

Planen var egentlig å tilbringe to uker i sommer i Steigen og Senja, men blir nødt til å velge en billigere ferie i år. Kom over hyttevakt for DNT, som blir rimelig da de dekker kost, losji, reise og betaler 100kr/dagen. Kunne godt tenke meg å tilbringe to uker i fjellet med å ta i mot folk, gå turer, lese bøker og ta pause fra byliv. Noen som har erfaring med å være hyttevakt? Man kan ønske seg hytter, og ettersom jeg ikke har vært på noen av disse tar jeg gjerne i mot tips om hvor dere ville vært. Jeg synes det er stas med badevann, utsikt og gode turmuligheter, men er åpen for det meste. Den vandrende hyttevakta høres også spennende ut. Hardangervidda: Hellevassbu, Kjeldebu, Helberghytta, Rembesdalseter, Torehytten, Tyssevassbu og Lågaros Dovrefjell: Reinheim Langsua: Storkvelvbu Femundsmarka: Røvollen Jotunheimen: Olavsbu Breheimen: Arentzbu og Fast Skarvheimen: vandrende hyttevakt. Den vandrende hyttevakten går mellom hyttene Sulebu, Breistølbu, Bjordalsbu og Kongshelleren for ettersyn av hyttene. Opplegg for turen planlegges av den enkelte hyttevakt. Eventuelle andre sommerjobber i naturen er også interessant! Jeg kan prosjektlede, designe, fotografere og skrive, for eksempel.

Drømmen om å leve ute ble til på en liten, idyllisk morenehaug midt i hjertet av Femundsmarka. Året var 1994 og jeg var på min første lengre tur. Jeg hadde nettopp fått min livs største ørret og levde et enkelt turliv. På denne turen utviklet jeg en dyp og ekte kjærlighet til naturen, og jeg forsto at dette var ekte lykke! Nå er det bare noen dager til jeg og hundene forlater skogsleiren vår og tar fatt på turen videre nordover. I den forbindelse ønsker jeg å dele noen tanker omkring prosjektet ‘1000 dager ute’. Det er ikke fritt for at jeg feller noen gledestårer innimellom. Endelig lever jeg drømmen.

Det funker å slå sammen rutene slik du har beskrevet i forrige innlegg hos meg, så lenge jeg er nøye med å starte i samme punkt og tegner begge rutene samme vei. Hvis ikke så skjer det som du viser til på bilde, i dialogboksen da så velger du den siste ruta di og trykker på "reverser valgte element" så det merkelige veivalget forsvinner deretter "ok" Skal se om jeg får til noen bilder ...

Uten at jeg har satt meg veldig inn i det så er jeg enig i at det er et ganske så umulig program, men funker det ikke å enten tegne hele ruta på frihånd ? (bruk alternativet "direkte" når du tegner) eller eventuelt endre profilen til "direkte" bare for den siste biten? Eventuelt se på innstillingene for denne aktivitetsprofilen slik at den ikke velger å følge vei/sti?

Mente DNT Oslo og omegn, det er de som arrangerer hyttevakter på disse hyttene.

En tarp på 5-600g er supert under tregrensen og er supert over teltetåpningen! Jeg bruker nå mest i dag en 3x3m tarp fra Dovrefjell solgt hos Magasinet.no. 3-400 kr for en tarp er mer enn nok.

Kjør på! Man trenger ikke være rakettforsker eller særlig intelligent å få det til. Til og med jeg får det til. Ta med 5-10m med flaggsnor (3-5mm nylontau) så er du berget. Bare prøve seg fram.

Hvis man ser på hva som finnes i huset, siden det tross alt er felleseie... er det litt flere telt enn det burde, men siden konen må bruke telt i jobbsammenheng av og til er det 9 teltet et resultat av det. - Et stk sølvfarget Ellos telt fra ca 1986 (definert som forskudd på arv) Har en knekt stang, men siden jeg så en kar på skrothaugen som skulle til å kaste tilsvarende stang har jeg reserveledd (hvorfor jeg skulle ha det har den andre parten i felleseiet allerede stilt spørsmål om... men altså... det kan jo komme dårlige tider - kjekt å ha.) - Et stk Eagle Sharp etduks enmannstelt definert som sykkeltelt - fungerte fint som telt når man var ung, tilogmed til høyfjellsjakt i overgangen til vinter. Tøyet ble riktignok aldri tørt siden luftfuktigheten var like høy ute som inne. - Et stk Bergans Fjellbu i dermizax. Hadde et som krympet, som Bergans fikk lov til å ta tilbake, men den nye modellen var ikke like god, men fint telt til sommerbruk med kort gange. Men fikk litt hard medfart på speidertur da speidere med høy og ukontrollert skistavføring passerte på utsiden. - Et stk Hilleberg Nammatj 2 gt. Av undertegnede definert som en mann + hund. - Et stk Hilleberg Saitaris, kjøpt etter å ha prøvd ut ovenstående med det som etterhvert ble kone og hund, mest fordi kone og hund var litt uenige om hvem som skulle ligge hvor (og Komplettfritid tabbet seg grundig ut på prissettingen i en periode...) - Et stk Hilleberg Nallo 2 gt (fulgte med konen - har blitt sommertelt på vandreturer.) - Et stk Helsport Ringstind 1 eller 2 (litt usikker siden det er konens) - Et stk tremannstelt fra Clas Ohlson - kjøpt i Narvik på tur til Sverige etter en kort samtale i bil om hvem som skulle pakket teltet, og kostnaden med å kjøre tilbake ble definert som høyere enn prisen på teltet... jeg antar dette blir leketelt i hagen etterhvert, da det de kaller myggnett ser ut til å være beregnet på insekter på størrelse med klegg. - Et stk Moutain Research Alpine bivi. Men jeg ser jo at det lette firemanns sommerteltet mangler etterhvert som avkommet blir mer enn 60 cm kan det jo bli behov for noe der.

Nå har jeg snakket med Åsnes og de anbefaler Gamme til meg. FS neste...

Vet ikke hvordan det er med følge sånn sett. Men sist jeg var innom Røvollen var det et par som var hyttevakt der. Ene kan så klart ha blitt med uten at DNT viste det. Eller det kan være pluss i boka at man er to, og de slipper betaling for en. Du får ta kontakt med de å høre.

Det er ikke så mange muligheter til å lage forskjellige gassblandinger med de to typene gass som brukes: propan (C3H8) og butan (C4H10). Propan fordamper (koker) ved -42 °C (på samme måte som vi sier at vann koker ved 100 °C). Dette er ved 1 atmosfæres trykk, altså når propanen ikke er satt under trykk i en boks. Butan finnes i to varianter, n-butan og ISO-butan. De har forskjellige molekylstrukturer, noe som gjør at de har forskjellige kokepunkt, -0,5 °C for n-butan, -11,7 °C for ISO-butan. I praksis har vi altså 3 typer gass. Alle disse 3 blandes i forskjellige forhold av de forskjellige produsentene. Typisk vil man bruker propan for å skape trykk i boksen. Propanen vil jo forbli gass nær sagt uansett temperatur (det er vel ikke så ofte vi vanlige døde drar på tur når det er 42 blå eller kaldere?). Kondenserer gassen vil jo trykket synke dramatisk, og det blir vanskeligere å få den ut av boksen. Så dette er en flott ting med propan. Men det er også en ulempe. Man får mye mer energi pr volumenhet propan som er i væskeform enn når den er i gassform. 1 liter kondensert (væske) propan inneholder altså mye mer energi enn 1 liter fordampet (gass) propan. For å få kondensert propanen ved "normale" temperaturer for å dra på tur kreves det et nokså høyt trykk. Gassboksen skal jo også tåles å tas med inn, og kanskje til og med ligge i en varm bil. Jo varmere det er, jo høyere trykk. Boksen må lages for den høyeste temperaturen den skal tåle. Typiske propanflasker må derfor tåle høyt trykk og blir derfor veldig solide og dermed tunge, mye tyngre enn de gassboksene vi sleper rundt på i ryggsekkene våre. Men så har vi jo butan da. Butan trenger ikke så høyt trykk for å kondenseres. Derfor blander man inn butan i gassboksene. Da har vi propan som står for trykket (=drivgass som i tillegg er brennbar, vinn-vinn altså) og butan som står for økt energiinnhold fordi mesteparten av den er væske under det trykket som propanen har i boksen. Dette vet jo sikkert de fleste, men for ordens skyld: La oss si at det er så kaldt at all butanen er i væskeform (=flott kald vinterdag). Hvis man bruker gassboksen med ventilen opp (toppmontert brenner) brenner man opp propanen som jo er i gassform og befinner seg øverst i boksen, oppunder ventilen, oppå butanen som ligger som væske i bunnen av boksen. Trykket faller etter hvert som propanen brukes, og når brenneren (nesten?) slokker fordi trykket er for lavt, ligger det masse energi igjen i bunnen av boksen i form at butan, antakelig mesteparten av energien som var i boksen da du kom ut av butikken med den. Snur man i stedet boksen på hodet blir det — bokstavelig talt — omvendt. Man brenner opp butan-væsken først siden propanen nå trykker den foran seg ned i ventilen, og har fremdeles (mesteparten av) det opprinnelige trykket i propanen igjen når all butanen er brent opp. Dette krever en brenner som er i stand til å fordampe ("forvarme") gassen før den når dysen i brenneren. * Sommergass er typisk propan + n-butan (n-butan er billigere å fremstille enn ISO-butan slik jeg har forstått det) * Vintergass er typisk propan + ISO-butan (ISO-butanen "tåler" jo kulde bedre) * Noen blander alle tre. Hva man sier at man har da aner jeg ikke. (kanskje noe som er billig samtidig som man skryter av at den kan brukes om vinteren også, eventuelt en billigere, men litt dårligere "power gas"?) De eneste tallene jeg har funnet (på backpackinglight.com) sier at det er samme gassblanding i Primus powergass og Primus vintergass (80% ISO-butan, 20% propan). Om det er riktig vet jeg ikke, men jeg antar at de har funnet disse tallene ett eller annet sted. Primus vintergass har da i tillegg dette papiret inni boksen. Det som sies av noen er at papiret (tenk på det som et trekk-papir) øker overflaten for fordamping slik at man får fordampet mer av butanen. Men så kan man jo lure på hvorfor papiret skal gjøre at butanen plutselig begynner å fordampe når det er så kalt at butanen er væske uten dette papiret. Dette er litt forvirrende, eller? Det jeg tror er at man ikke skal tenke at all butanen er væske selv om det er under butanens kokepunkt. Akkurat som vann vil fordampe selv om det er 20 °C i rommet, vil også butan fordampe selv om det er kaldere enn kokepunktet. Men det vil være mindre som er fordampet jo kaldere det er. Det er jo også slik at hvis du sprer vannet ut over ei stor flate i rommet (tøm det ut over gølvet dekket av avispapir for eksempel) vil det fordampe raskere enn om du har det i en kjele som står på gulvet. Overflaten har altså noe å si på hvor raskt vannet/butanen klarer å fordampe. Stor overflate betyr raskere fordampning (mengde som fordamper per tidsenhet). Jeg tror (og jeg presiserer tror) at når du bruker av innholdet i boksen som har papiret vil butanen — og også det som måtte være i væskeform av propanen — fordampe raskere. Når vi forbruker av innholdet i boksen vil jo trykket falle, og balansen mellom vaske/damp endre seg. Mer gas vil fordampe. Kan dette gå raskere vil du kunne bruker mer gass per tidsenhet, noe som igjen betyr økt effekt, noe som jo Randulf Valle (og også andre) har målt/erfart. Forklaringen er plausibel, men trenger ikke være riktig. ;-) Hvis du mener dette bare er tull, skriv det ut på et papir, krøll det sammen og kast det i papirkurven.

Videoen viser jo en løpestreng! Dette blir en dyr løpestreng. Enig med Marius Engelsen at tau et par knuter og karabiner vil gjøre samme jobben enklere og billigere ved valg av tau av passe styrke og kvalitet. Det finnes masse bøker om knuter og de kan slås opp på internett. Dyr dødvekt etter min mening. Elgen

Joda, fint det. Jeg er enig med @Gittiamo. Til tross for at jeg har vært høvelig aktiv og kritisk til nevnte eventyrer, så mener jeg at å skulle vurdere og omtale en serie i ett eget blogginnlegg burde gå helt fint uten at man skal trekke inn andre man mener ikke har fått det til. Det er vel nevnt nok negativt om den eventyreren, i hvert fall såpass at det er unødvendig å bruke det som ett argument for å heve serien til Kvernmo, som for øvrig bare gjør en slik vurdering/omtale mindre god, etter min mening.

Jeg synes kanskje ikke det er så konstruktiv å dra inn andre fortellere/profiler, kun for å rakke de ned.

Høy kvalitet på Kvernmos beretning fra Canada via NRK! Langt høyere enn blonde bloggeres via TV2...

Jeg har oppdatert YouTubekanalen min med en ny film fra forrige helg, håper den faller i smak og legg gjerne igjen en kommentar med hva du synes!

Vinterferiedag for første gang siden studietiden. Endelig skitur i sol og vindstille i hytteområdet (selv om det skyet til mot slutten av turen). Har ingenting imot flere sånne turer

Sukk. Hvorfor har en sånn som deg kone? Det var en flott turrapport. Akkurat i min ånd. Og den damen som viste dere fisken var ingen hvem som helst, skjønner dere vel. Det var Forollhuldra

Det ble en kaffestopp ved Viggohytten på Gravdalsfjellet på turen hjem fra jobb i dag - startet i solskinn, men det ble gråere etterhvert, så termoskaffen ga velkommen varme Tok en alternativ rute et stykke på dagens tur - tok rett og slett til venstre i stedet for til høyre i et stikryss for å se jeg likevel kom meg til Viggohytten på ukjente stier. Måtte fram med GPS-en på mobilen for å få til det, gitt - og da oppdaget jeg at Locus-appen har blitt svært ustabil etter noen oppdateringer. Den kræsjer med få minutters mellomrom. Må få orden på det der før jeg legger ut på lengre turer (selv om jeg da selvsagt vil ha kart/kompass i bakhånd). På første bildet ser man et par Nike-hansker liggende på sitte-planken med utsikt mot Tennebekktjørna og Lyderhorn- her har nok noen glemt å ta det obligatoriske tilbakeblikket for å sjekke etter om alt er med før man går videre etter en stopp. Jeg lot de ligge der, håper eieren tar seg en tur dit om han savner dem. Syntes det var greit med ekstra bekledning et stykke - NanoAir-jakke under vindjakken, hansker og lue for å holde varmen - men en fin og frisk tur. Etterskrift: Fant ut at Locus-appen kræsjet hver gang mobilen endret orientering fra stående til liggende mens Locus viste kartskjermen. Quickfix-en ble da å dykke ned i innstillingene, og låse kartskjermen i stående modus, uavhengig av hvordan mobilen er orientert. Det ser ut til å funke

Her bør kanskje noen kjenne sin besøkelsestid (ikke min annonse), @Terka https://www.finn.no/151222710

EDIT: (Får se om det blir egen tråd en gang.) @tubbs her er nåværende innhold i teltskapet. Helsport Spitsbergen 4 Camp Helsport Svalbard High 3 Camp Hilleberg Nammatj 2 Hilleberg Soulo Salewa Sierra Leone III PRO Mountain Hardwear EV 2 I like em big I like em small.. (MOTO MOTO) Skal dekke allt fra soloturer til 2 - 4 pers (familie), kajakk/vidde/toppturer, pulk/sekk/basecamp, osv. ganske bredt bruksmønster. To skal mest sansynlig ut (hvilke), og kanskje ett inn.