Vinnerliste

Jeg har brukt denne en del

Siden Yr varsler vinterens ankomst i morgen og skikkelig drittvær fremover, ble det en liten dytt for å komme seg ut i skogen for en liten luftetur i dag. Det ble og en god grunn til å få testet den nye Trangia Triangle med spritbrenneren

Er det noe slik du mener? Hvis: Tarpet 3 x 1,6 festes bam teltet med bzarduner laget av teltsroff for ikke å gnage på teltet. Plasseres slik at vann ikke renner ned forab teltet. I front bruker jeg et par gamle rotstokker fra fluestenger

Å prøvesitte ein kajakk er nesten det viktigste, og helst prøvepadle. Dei fleste seriøse tilbyderar gir deg høve til det.

Sitat fra 2013: Har ofte tenkt å lage en tråd der vi kan legge inn bilder fra småturene man går til daglig. De fleste av oss går jo småturer i nærområdet vårt - kanskje andre vil se hvor du bruker å gå, sykle, padle, ro eller løpe eller fly? Post gjerne på direkten - kanskje nevne hvor du er og hvor langt du har gått - kanskje en lokal fjelltopp? Skriv gjerne en egen turrapport! Om du har gått en lang tur over flere dager og har mange bilder setter vi stor pris en vanlig turrapport. Da vil du kunne plotte turen på turkartet og det er lettere å søke seg frem til for andre senere. Har du oppdatert bloggen? post oppdateringer i "Jeg har oppdatert bloggen min" De gamle hvor har du vært på tur trådene finner du her: https://www.fjellforum.no/topic/47471-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag-2019/ https://www.fjellforum.no/topic/27011-hvor-har-du-vært-på-tur-i-dag/

Vindmotstand = projosert areal x vindhastighet^2. Eller var det feil? Og det projiserte arealet vil være helt likt fra fotende og hodeende, uansett hvilke ende som er spissest, for projisert areal er størrelsen av arealet teltet opptar når man «tar bilde av det»? Hørte bare dette på podcasten uteliv, har ingen kunnskaper ellers. Men hvis dette stemmer, så må det være andre faktorer som bestemmer hvordan vinden påvirker fra hodeende vs. fotende. Eks. bardunering? 🤔🤔

Gåstavene vil fungere fint. Når det blåser legger jeg ned tarpenden på vindsiden. I alle hjørner har jeg montert strikk. Og så bruker jeg opptil 5 meter lange barduner. Dermed tåler tarpet ganske mye vind. Bak og inntil teltet og over teltet, (det har jeg skrevet tidligere), men det er så viktig å ikke bruke bardunline som raskt vil gnage hull på teltet. Jeg river opp remser på ca 5 cm bredde fra et ganmmelt telt. I tillegg bruker jeg farger på bardunene. Grønn for høyre og rød for venstre. Dette letter oppsettet.

Du må jo forankre teltet skikkelig, uansett hvilken vei som er mot vinden Hodeenden er litt bredere enn fotenden, så jeg tipper at de anbefaler fotenden mot vinden fordi vindens kraft mot teltet er proporsjonal med teltdukens projiserte areal mot vinden (eller: mindre areal mot vinden, mindre krefter fra vinden som påvirker teltet.) Det er en anbefaling for ekstremforhold, men man skal jo alltid forankre som for storm. (Jeg lærte en lekse da jeg var på tur med Allak-teltet for noen uker siden i Maridalsalpene, på en myr mellom to koller. Det var meldt liten kuling, men som vanlig nøyde jeg med med å ta med snøplugger bare til bardunene, for det blåser jo ikke skikkelig i skogen i lavlandet. Snøpluggene ble satt skrått ned i snølaget på ca 40 cm (ikke gravd ned), jeg regnet med det ville holde. Utpå morgenen kom det en skikkelig vindkule som tok tak i teltet nedenfra, og flyttet teltet med meg inni en meter. Tre av snøpluggene mot vinden hadde blitt dratt opp. Teltet hadde vinden skrått inn mot hodeenden, forøvrig, men det spilte nok liten rolle, når forankringen uansett var for dårlig.)

Hvis hundene skal stå sammen tar du en planke på hver sin side av en oppstallingswire og graver ned. Om hundene skal skal stå alene graver du ned en planke med kjetting/wire som går rett opp til hver enkelte hund. Håper det var bra nok forklart, om ikke er det bare å spørre

Godt tips. Bare jeg kommer hjem fra Spania skal jeg også prøve det. Muligheten er jo så mange mht tørking, og man sparer mange penger i forhold til Real. Nå tar jo tilbakeføringen en tid, men ved litt planlegging - fylle blandingen på et beger før man er ca 1 time fra planlagt leirplass. Når det gjelder tomatbønner er de klar eetter ca 1 time og 15 minutter.

Nå har jeg testet tørkede egg, og resultatet ble veldig bra. Jeg rørte de tørrede eggene ut i vann, lot det stå en times tid mens jeg rørte av og til, og stekte dem så i stekepanne med litt krydder på. Det var ikke mulig å merke på smaken at det var tørkede egg. Dette blir et bra innslag i turmaten framover. I samme slengen prøvde jeg å tørke en boks med hermetisk brun lapskaus. Det tok sin tid før det var knusktørt, men gikk faktisk veldig bra. 800 g ble til 150 g. Jeg testet det etter tørking, blandet inn tilsvarende mengde vann som var tørket ut og gav det ett oppkok, lot det stå i 1 t 20 min i vannet før jeg kokte det opp igjen og lot det småkoke i noen minutter. Jeg synes resultatet ble bra, minst like bra som frysetørket turmat. Dette blir nok også et innslag i turmaten framover.

Min erfaring er at dette ikke er noe problem. Det å få duken inn i glidelåsen er vel som med alt annet? Man må være litt obs på hvordan man gjør ting. Ising av glidelås kan man lett unngå med siliconspray. Om man fortsatt er skeptisk til glidelås så driter man i å bruke den og lukker kun med de pakkstroppene som følger med posen eller kjøper ekstra stropper. Posen er uansett rommelig nok til å pakke teltet skikkelig inn og det er lettere å legge inn teltet med full sideåpning i pakkposen enn å tre den inn i ei pølse.

Har selv hatt et parJörnkängan. Lurer på om jeg skal få meg et nytt par . Fordelene med dem er at de tørker lett, er lette, er enkel å såle om og reparere, og holder deg tørr på bena. Sålen mener jeg var noe mykere i gummiblandingen og hadde gått grep. Er ikke så stive, så det er andre støvler som passer bedre om du skal gå i steinete og bratt terreng .

Kjenner en del som bruker Jörnkängan. Suverene om de passer foten sier de. http://www.jjensen.no/Jornkangan-Handlagde-Stovler

Lundhags har en del sko som er 3-lags (lær utenpå, lær inni og noe neopren i mellom for å gjøre de stivere), og en del sko som er 1-lags. Da er det kun ett lag lær. 1-lags lærsko er ikke like stive som "tradisjonelle" fjellsko a la Alfa Walk King. De er også mindre varme. På den positive siden tørker de utrolig fort. Bare å ta ut sålen på natta så er de tørr neste dag. Kjøp så du har plass til 2 par sokker. Lundhags-sko har gummi nederst, som former seg i liten grad etter foten, så sørg for å finne en modell som passer godt. Du vil streve med å "gå inn" fot-delen. Jeg har Lundhags Vandra høy modell, men har sett på Lundhags Park som lettere alternativ. Ellers kjenner jeg flere som bruker Alfa M77 (forsvaret sine standard marsjstøvler) og er fornøyde med dem. Mykere såle enn Lundhags, mener jeg.

Hvis man ser på turkartet Lyngenhalvøya 2019, så ser man Virránjávri, et fjellvann akkurat «nede» i hjørnet på kartet. Der har jeg ei lita bu, ca 2 skritt brei - og 7 skritt lang. I dag ble det trugetur opp, for vedstabling. Fikk med meg blåtimen. Kanskje en ide å huske å lade hodelykta, den takka for seg på returen, men bikkja sørget for at vi holdt oss på sporet. Storvasstinden ligger rett borti hogget. (Kugo har turbeskrivelse dit) Dette området er blitt poppis for toppturer/skikjøring, og for noen år siden kom to splitter nakne finlendere ned 🤣 lia, midt i påskestimen opp . Fantastisk!

Siden ved er kommet på banen, melder jeg meg på og anbefaler det på det sterkeste. Har i perioden 2014 - 2017 og i 2019 kun brukt kvistbrenner på Hardangervidda på en gang nær. Hvis Fireox er den @Espen Ørud bruker så er den sikkert fin. Men om jeg skal si en ting så er den så langt jeg kunne se, for "liten" i bunnen. Jeg lager en lignende som måler 14 X 14 i bunnen og 10 x 10 øverst. Da er det etter å bruke lengere ved. Den er også tilrettelagd for Trangia gassbrenner.

Ved ekstrem lang lagringstid så kan drivstoffet endre seg, men da snakker vi om mange år. Arvet en parafin-primus, hvor drivstoffet hadde blitt gele. Den hadde da ligget i et varmt fyrrom i flere tiår. Aldri opplevd problemer med alkylatbensin, parafin som har stått over et år filtrerer jeg, og skyller tanken. Alkohol kan få en del pakninger til å svelle eller smuldre opp. dsk

skulle inn på NRK.no og se på noen Monsen episoder (igjen!) som man ofte gjør når sola skinner, man hører snøen smelter og får en falsk forhåpning om vår. tenke jeg kanskje skulle se Jens i villmarka (igjen!) isteden. så oppdaget jeg at sesong 3 ligger klar. og førte episode kommer om 6 dager (27.Feb) denne gangen fra Canada blir spennede og se

Hei Gir ett lite bidrag igjen til denne artige tråden med både korte og lenger turer Det er vinterferie og lite snø i de lavere deler av Agderfylkene, så fotturer kan fortsatt gjøres flere steder. Denne vinterferien reiser vi ikke bort så da er mulighetene der for å få tatt noen av turene i nærområdet en har hatt planer om lenge. Ørnenapen i Setesdal er en av plassene jeg ha hatt lyst å besøke. Dette er Setesdalen svar på Trolltunga, en fjellnabb som stikker ut over ei ur ett par hundre meter over Byglandsfjorden. Ørnenapen skal vist nok ha vært mye større, men en gang for lenge siden (1792-4) raste den ut og ødela flere små dyrkbare teiger for gården som ligger like under. Men det som står igjen i dag er ett flott turmål. For å komme dit må man til Aust-Agder og til stedet Lauvdal som ligger like nord for Fånefjell tunnelen, ca mitt i Byglandsfjorden. Ørnenapen er noen få hundre meter sør for toppen på Tveitnapen som er på 610 mtr høyde. latitude

Lørdagstur på vanlige stier. Det ble en vanlig vintertur på fredag. Nå var værmeldingen «bedre» for lørdag. Det vill si – ikke frost.. Yr stillet velvillig opp med noe sol utover dagen, men værgudene ville det annerledes. Det var ikke vanskelig å bli enig med meg selv om en tur rundt Lifjellet. Den vanlige vinterturen, om det ikke er frost, gjennom mange år. Selv om det har vært en usedvanlig mild vinter, omtrent uten frost og is, har det blitt få turer rundt Li. Etter som årene går har dette gått fra å være en helt grei, helst kapp tur, til å bli en langtur på opp mot tre timer. Nå legger jeg vanligvis kursen langs sjøen i stedet for oppe i henget. Delvis fordi det er mindre bratt, men også fordi det ofte ikke er is og snø om vinteren. Og så er et blitt en vane. Stien nede langs sjøen var til å begynne med bare merket. Etter hvert har den blitt mer og mer oppgått. Det er tydelig flere som bruker denne stien nå enn tidligere. Den tar nok noen minutter mer enn den kjappere stien oppe i henget. Dette tar jeg igjen med å ta en snarvei rett opp bakken mot toppen fra Bymarka. Den stien er nok den «gamle» stien mot toppen. Jeg mener jeg gikk her en gang på 50-tallet sammen med mine foreldre, etter å ha tatt båt fra Stavanger. Sola som Yr mente ville vise seg, holdt seg bak skyene. Det gjorde at steiner og røtter var fuktige og glatte. Som vanlig ble det til at jeg tok det litt forsiktig. Opp bakken mot toppen, omtrent 300 høydemeter sammenhengende, fikk jeg litt igjen for treningsoppholdet i «syden». Det gikk greit oppover, og puls og pust kom aldri på topp, selv om jeg klarte å holde farten oppe. Det er kjekt å se at kondisjonen fortsatt kan forbedres, men det krever altså 14 dager med tur. Til å være lørdag, var det en del andre på tur. Det er ikke mange som går hele runden, men som oftest blir jeg tatt igjen av noen som løper. Denne gang bare en jente... Fra toppen og ned kom det en god del folk i mot. Nede ved Dalevann var det flere gjenger, både foreldre med unger og par. (Som sto og pusset skoene – de må jo bli like skitne på veien ned som på veien opp?) Etter omtrent en måned uten denne turen, ble det en kjekk tur. Jeg savnet ikke sola noe særlig, men det kunne godt ha vært tørrere. Det var fortsatt mye sorpe. Fra Dalevann til Dale går det ofte ganske fort. Nedoverbakke eller flatt. Det blir ofte til at jeg fyker forbi andre i denne bakken. Denne gangen fikk jeg følge at to jenter. De hadde så avgjort ikke problemer med å jogge nedover. Helt nederst, i det jeg nådde bilen kom det regn. Jeg hadde hatt en tur uten nedbør, og hadde startet litt tidligere enn normalt nettopp for å unngå regnet. Det gikk nesten. Yr hadde rett når det gjaldt nedbør, men ikke sol. Les hele artikkelen

Sitter i skrivende stund på Torghatten - mitt fasteste turmål - vindstille - sol - snø- og ei appelsin. Måkeskrik i det fjerne. Jeg har varslet i fra om at det er mye feil med linja opp hit så karene er i full sving med vedlikehold - kjentfolk det og. En flott tur - nesten vårlig i dag.

Alt for lite snø i fjellet nå, men fine turer kan man få uansett snømengde. Bilde fra ett lite bortgjemt fjellvann i måneskinn.

Ikke så mye bynært skiføre i Bergensområdet. Så da blir det padling på Hjeltefjorden, selv om været noe dritt

Vinterturene har blitt mye triveligere med isolasjonsbukse (Arcteryx Atom LT pants) med glidelåser i hele beinlengden (som betyr at de kan tas av eller på uansett hva som er på beina), duntøfler til å ha på i leir (Rab expedition slippers) og fotposer til å labbe småturer ut av teltet med (Helsport fotposer). Men det som har vært den aller største oppturen for friluftslivet mitt de senere årene er et enmanns frittstående kuppeltelt, som er passe stort men likevel lett, som kan settes opp omtrent over alt i nesten all slags vær, og som enkelt kan tørkes i stua (sett inn stengene, åpne dørene i innerteltet, sett det opp ned), ... men siden denne tråden ikke skulle handle om telt, lar jeg være å si hva slags telt det er.

Nå som vinteren snart må begynne å nærme seg tenkte jeg det var på tide med et bilde som sier at det straks er vinter 🤣 Bilde er tatt i dag