Vinnerliste

Har fått inn lørdagsturene med et par sykkelvenner med samme ambisjonsnivå 😊 Blir rolige turer for å bygge litt "grunnmur" utover og for å fortsatt vinne over dørstokkmila. Må nok presse meg ut noen ganger, men det ser lysere ut.

Hei Jeg har vært "klimaflyktning" fra Osloområdet opp til hytta på Ålsfjellet i hele februar. Været har vært svært skiftende med ca. 3 fine dager om gangen etterfulgt av de dype lavtrykk, som har gitt høyvann ved kysten og storm også her til fjells. På høifjellet på gode dager og skogsløyper i vind. Uansett er det blitt til kortere eller lengre turer hver dag for de 2 huskyer må ut uansett. Som regel blir det sledeturer på 1-2 mil. Noen ganger har det vært tungt føre. Elgen

Siden Yr varsler vinterens ankomst i morgen og skikkelig drittvær fremover, ble det en liten dytt for å komme seg ut i skogen for en liten luftetur i dag. Det ble og en god grunn til å få testet den nye Trangia Triangle med spritbrenneren

I dag endte jeg med å gå standard runden min i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde i Bærum. Når en går langs jordene der skulle en ikke tro at Stor-Oslo ligger helt innpå. Akkurat nå er det snøfritt, det som har kommet av snø i vinter har forsvunnet etter kort tid. Det første bildet fra i dag. Og som kontrast et bilde fra nøyaktig nesten samme dato for to år siden. Og representerer normalen på denne tiden av året her. Utsyn fra et av de mange utsiktspunktene i Kolsås massivet. Her med utsikt over Dælivann mot Oslo-gryta og Fornebu med Telenor arena. Og det neste mot Nesodden. Og like etter kom jeg over årets første blåveis, selv om det fortsatt er februar.

I dag vant jeg over dørstokkmila og ryggen er nå bra nok til å kunne sykle litt på asfalt. Prøvde meg på en kyststi for 3 uker siden, men tålte ikke ristingen, noe som ga meg noen søvnløse netter og mye krøll. I dag ser det foreløpig bra ut Lett trening håper jeg gir meg det jeg trenger for å komme meg på tur til våren og sommeren. Det var min andre sykkeltur på noen år nå, så formen er deretter, men det var bra.

Med så liten sekk og to unger med på tur ville ikke jeg hatt plass til 2 liter toddy ekstra. 😅 Helt seriøst, med unger på tur er det volumet som dreper, ikke vekta som TS selv skriver.

Er du av typen som liker å lese om kjøring av grov fisk og se på proffe bilder av vill natur? Vel, da kan du bare trykke på tilbake-knappen. Om du derimot pirres av rolige fjellturer, bål og lettkledde pappakropper, se da har du kommet riktig. Min gode turkompis @Ola S. M. og jeg drar kun til steder som begynner på F. Femundsmarka, Fosen, Finnmark, Finland og nå Forollhogna. Forandring fryder sies det, og endelig skulle vi få sjekket ut nasjonalparken som ligger nærmest hjemstedet, Forollhogna! Forollhogna er på ingen måte urørt, det er et område preget av kulturlandskap. Det finnes spor som er datert 8000 år tilbake og en rekke yngre spor etter veidekultur av både norsk og samisk opprinnelse. På 1800-tallet skal det ha vært så mye som 10.000 tamrein eid av samer i området, men etter at den driften ble forbudt i 1901 har villreinstammen vokste seg stor og levedyktig. Ved telling i 2019 ble det registrert over 1200 dyr. Da vi vendte snuten mot nasjonalparken var det ingen tvil om at vi hadde et lite håp om å støte på eksemplarer av disse flotte dyrene. Skulle vi få se en slik majestetisk bukk tro? (hentet fra vingelen.com, foto: Stig Nordstad) På grunn av at vi er snille menn, med små barn, ble 2019-turen kort. Vi dro etter legging av barn torsdag og lovet å være tilbake til henting i barnehage mandag. Sånn har det blitt. På tidligere turer har vi stort sett oppholdt oss i skogsterreng, mens nå skulle vi for første gang teste høyfjellet på 1000 moh+. Noe som passet godt siden en ufyselig hetebølge rammet stakkars svette trøndere. Det store spørsmålet var – ville vi finne brensel til å fyre bål? Vi freste ivei mot Kvikne, og når vi kom til Yset «sentrum» svingte vi oppover bakkene og snirklet oss opp mot Falningssjøen – en oppdemt styggedom av et vann. Ved Falningssjøen er det for øvrig gjort mange steinalderfunn. Ved sjøens sørøstlige hjørne er det en bom med tilhørende parkeringsplass. Her skulle man tro det var greit å stå… eller? Falningssjøen - et sted med utallige oppdemte steinalderfunn Som vanlig var det blitt sent før sekkene ble kastet opp på skuldrene, men vi måtte ut i terrenget! Tåken kom naturligvis også, tjukk som graut. Jeg blir alltid like fascinert over hvor utrolig desorientert man blir i tykk tåke. Å bedømme avstander blir umulig, og uten kart og kompass er man sjanseløs. Vi hadde både kart og kompass, så det gikk fint. Vi fant leirplass og kunne fornøyd konstatere at det var behagelig kaldt her oppe i høyden, deilig! Tåken lettet noe til teltet skulle opp, greit for å se hvor vi faktisk var Høydedrag for maks vind - check, friskt drikkevann - check, brensel - check. Aaaahhh! Gutta på tur. Trivselsfaktoren sprenger skalaen I varmen var det lite insekter, men så flere slike. Med røde prikker på vingene, hva er det? Morgenen kommer, og det går overraskende greit å samle brensel til kaffebål. Litt tørr einer her og noen vierkvister der og vips er hodet innstilt på tur-modus! Fisk blir det ikke, men fint vær å gå i – om enn noe hett. Vi hadde på forhånd lest om at Forollhogna var preget av slake bakker og lettgått terreng. Vel, we beg to differ! Seige myrer, bjørkebush og masse daler er det vi fant. Varmen gjør nok både oss og fisken lat, men det er helt greit å slappe av ved et kaffebål iført minimalt med klær! Mye myr og flere dype daler, men flott terreng for all del Ypperlige forhold for nudistfiske Siesta, i skyggen av en sekk. Varmt! Neste morgen våkner vi uthvilt etter nok en kjølig natt. Jaggu er vi glade vi ikke ble igjen i den kvelende varmen i lavlandet sammen med barn og viv! Vi bruker dagen på utflukt til Storensjøen og bading. Selv her på tusen meters høyde og i dype vann er det bare å spasere rett uti og legge på svøm, selv for en frossenpinn som meg. Utrolig. Avkjøling var strengt nødvendig! Så langt har villreinen glimret med sitt fravær. Det nærmeste vi har kommet er en flokk kyr på utmarksbeite. Men muligens vil lykken snu? Vi er på rundtur, så vi vender snuten vestover, og beveger oss enda høyere i terrenget. Nordytjønna dere, hvilken perle! I det vi kommer over åskammen og ser utover dette flotte fjellvannet kjenner jeg at fjellskeptikeren i meg tier. Langstrakt vann, tydelig dypt på vestsiden med snøfonner og skrenter, mens flate gressletter dominerer østsiden. Vi setter oss ned på et høydedrag på østsiden der vinden tar passelig mye til at temperaturen blir behagelig. Alltid fint å ta seg tid til å bare SE når man kommer til nytt vann. Med ett blir vi vare noe på andre siden av vannet – kan det være et par rein der borte på snøfonnen? Kikkertene røskes ut av sekken. Jaggu er det rein – det er flere, det er MANGE – hurra! I skyggen av en skrent, på den svalende snøen, har en stor flokk pakket seg sammen så tett det lar seg gjøre. Det må være 150 – 200 stykker. Nå er vi virkelig i villreinens rike, snakk om flaks! Vi er lykkelige, mens reinen ser ut som den kurer i den stekende heten. Nordytjønna - en perle Jaggu gikk vi oss på en stor reinsflokk. Helt etter planen. Utpå kvelden har vi fått noen småfisker vi vil tilberede til kvelds. En desperat jakt etter noen små tørrpinner for å fyre ved gir resultater, men den virkelige gavepakken finner vi like ved leiren. I en tidligere brukt bålgrue finner vi sirlig tilordnet opptenningsved, små bjørkepinner og flere forseggjorte neverbiter. Vakkert! Vi prøver å alltid legge igjen litt småtteri ved bålplassen, til neste person som måtte snuble forbi. Da er det veldig fint å få noe igjen. Vi forsyner oss sparsomt, og lar mesteparten ligge, naturligvis. I naturen deler man – sånn er det bare. Med bål OG fisk (første vann vi tok fisk), utsikt til reinsdyr og et nydelig sommerkveldsvær er stemningen meget meget bra. Bål, solnedgang, fisk, kaffe.. hva mer trenger man? Påfølgende dag skjer noe helt merkelig. Vi er ikke særlig åndelige av oss, men noen ganger kan man jo få seg til å lure. Vi fisker ved et lite tjern, et godt stykke fra hverandre. Jeg står som vanlig i egne tanker mens jeg ikke tar fisk. Lite, eller rettere sagt ingenting, av interesse skjer. Jeg kaster sluken, veiver inn, kaster ut og veiver inn. Plutselig kvepper jeg til, der på motsatt side av tjernet tripper en ung veldreid kvinne. Hun tar av seg klærne og legger på svøm. Jaggu, det var da litt av en utsikt tenker jeg, mens jeg smiler lurt og tenker grisete tanker. Vanligvis blir jeg negativ når jeg ser folk på tur, men dette får være det berømte unntaket som bekrefter regelen. Hun avslutter badet og tripper videre. Min gode fiskekompis tar denne badende kvinnen som et tegn, og strener i vei mot der hun badet for å prøve lykken (fiskelykken altså), og kort tid etter er turens eneste store fisk et faktum. Vi snakket mye om denne damen utover dagen og hvordan hun hadde vist frem hvor fisken stod. Moro! Godt over halvkiloen. Sprekt. Grabukk i forgrunnen, reinsbukk i bakgrunnen Resten av turen forløper uten de store hendelsene. Vi bader mer enn vi fisker og avslutter turen tradisjon tro med et skikkelig matgilde siste kveld for å tømme sekkene. Vel nede i sivilisasjonen igjen får jeg høre at min kone har blitt oppringt av politiet. Hun ble noe stresset da hun hadde tapt anrop fra Politiet i Innlandet tidlig en søndag morgen. Det viste seg da at noen svært ivrige hyttefolk hadde meldt fra om en «suspekt parkert bil», som altså stod på p-plassen nærmest nasjonalparkgrensen, forstå det den som kan. Husk derfor: skal du til Kvikne på fisketur – legg igjen lapp i bilen om at du ikke er kriminell, og at du kommer tilbake! Joda, vi fant lettgått terreng også Sjenerende vind gjorde at vi ikke slo opp telt på landtungen Dette ble vår første høyfjellstur, men neppe vår siste. Det er fint på fjellet, når det er fint! Avslutter med et lite dikt av Jon Ø Hov, som var en flittig bruker av fjellene i Forollhognaområdet Skal hilse fra fjellet jeg kommer med bud; det lyste så herlig der inne. På floene vogga myrduna brud, mens viddene lekte så linne. Skal hilse fra fjellet - det evige land, hvor moskus og jerven har bolig. Min lengsel dit inn er blitt som en brann. Kun der får jeg fred og blir rolig.

Veldig bra gjort, en fin trend dette Det å ha noen å gjøre slikt sammen med hjelper utrolig mye, så håper dere kan dra hverandre ut fremover!

Bra! Må bare begynne et sted

Jeg kikket innom den for noen år siden, og graham har rett, det er veldig rått og vått, både inne i hytta og i den umidelbare nærhet. Man kan gå tørrskodd fra veien og bort til hytta, men så tar det slutt. På vinterstid vil den trolig duge.

Jeg ville vært skeptisk til skipose. Mye glidelås som vil være meget utsatt for ising. Og lett for å få duken inn i glidelåsen.

Det går rykter om at oslo fengsel produserte et lite opplag av disse for noen år siden. Kanskje de kan lage flere?

Ikke slik vel?

Outleten på Norrøna sine sider har 30% på Recon og Pararanger nå.. Ble en Recon på meg..

Jeg kikket innom denne sensommeren 2018 på jakt etter kjapp losji da jeg skulle på Elgåhogna dagen etter. Det er en liten parkeringsplass (som kommer litt raskt på) med skilt og sti bort til bua. Jeg har nok samme preferansene for en god bu som deg, men denne sto jeg over. Tok dessverre ikke noen bilder, jeg mener det var rått jordgulv, benker og så husker jeg ikke om det var ovn eller grue, men tror det var grue.. Endte opp med at jeg heiv opp teltet ved bilen en liten kjøretur unna, på noe tilrettelagt opplegg ved Gutulisjøen. Som rastebu i skitvær er den nok ypperlig.

Skulle gjerne vært behjelpelig med transport, men er nok på jobb både på inn- og utfarten. Hvis alt går etter planen ligger jeg og et par kompiser på høgskardvannet den helga, kanskje vi sees 😅

Jeg har oppdatert YouTubekanalen min med en ny film fra forrige helg, håper den faller i smak og legg gjerne igjen en kommentar med hva du synes!

Mer enn heftig tur i styggværet her nord i dag - til den "høye" toppen Vikerfjellet 140 moh. Fordelen med å bo ganske så værhardt til er at det er lite skog, og man får nesten følelsen av å være på høyfjellet. Utrolig mye rådyr som sprank rundt oss der oppe. I stedet for å følge stien gikk vi på en måte rundt hele fjellet, så det ble 9 km trasking. Vi bor bare 15 km i fra dette stedet. Hjemme var det bart og fint, mens her er det snø fra vannkanten og opp, og når kulingen tok tak i den våte snøen kastet den snø mot oss. En nærtur vi ikke glemmer så fort siden det ble i overkant mye vind. Fant litt le ved et lite vann oppå fjellet her.

Kom meg ut til fots i dag med kamera, men ble ikke det beste lyset. Har nå funnet en plass til morgentur og soloppgang en dag forholdene ligger til rette for det.

Slenger med min Biolite Headlamp 330 der. De har og en nylansert 200 (tallene er for lumen). Kjempefornøyd med kvaliteten og komforten. Samt funksjonene. Hadde virkelig sett på den.

F.eks. Scott Cosmos III har mye volum og 103.5 mm bredde. Jeg har prøvd sko på 99 mm som er blokka ut i det uendelige og fortsatt ikke passer og sko på 99 mm som passer rett på (jeg har bred fot, høy vrist) => Sko må prøves. Smal lest på sko er normalt opp til 98 mm bredde, normal lest er +/- 100 mm, og bred lest typisk 102 -106 mm. Alle skobredder er oppgitt for mondo 26.5, og samme skomodell er noen mm mindre/større i bredden om man går ned eller opp i skostørrelse. Stiv sko på myke ski er ingen god kombinasjon, da tas all flex opp i skia. Samme med myk sko på stiv ski, da går allt i skoen.

Jeg er veldig fornøyd med mitt sikkert 20 år gamle Stetind 2 telt fra Helsport. Det veier 2 kg med alt . Jeg har i mange år vurdert arvtageren til dette teltet , Ringstind teltet , men det som har holdt meg igjen der er at de valgte å lage akkurat det teltet med bare en bøyle , i stedet for 2 , som Stetind har. Det har gjort at det er vanskeligere å få Ringstind teltet til å stå fint og jeg syntes det var ett dårligere telt. Nå har jo Ringstind blitt modifisert etterhvert, og i mine øyne har de prøvd å finne tilbake til Stetind igjen. If it aint broken , dont fix it...

Hadde jeg eid en Packraft så ville jeg prøvd meg på Tinnåa! Fra demningen på Tinnoset og ned til Klaumannsjøen ... mange fine fiskeplasser/evjer på veien 👍

@Espen Ørud ... leser og ser at Speidersport har 2 fine modeller fra Firebox ... selv har jeg null erfaring med slike bålbrennere, men det er aldri for sent å lære. 🙂

Sitter i skrivende stund på Torghatten - mitt fasteste turmål - vindstille - sol - snø- og ei appelsin. Måkeskrik i det fjerne. Jeg har varslet i fra om at det er mye feil med linja opp hit så karene er i full sving med vedlikehold - kjentfolk det og. En flott tur - nesten vårlig i dag.

Trugetur på totenåsen

En ting jeg ofte har med meg på turer som varer lengre enn ett par dager er klippfisk . Skinn&beinfri backalao klippfisk . Den veier lite og holder seg i årevis . Jeg legger den i vann over natten i en bekk eller vann. Som oftest i en tøypose jeg bruker til dette . Om morgenen putter jeg tøyposen i en plastpose og henger den bak på sekken når jeg går videre. Og ved middagstid blir fisken sammen med en løk , litt chili og noen tørkede tomater , sammen med potetstappe til en glimrende fjellbackalao...

Jomfrutur med Helsport Ringstind Pro 2. Tverrfjellvatnet, Kvaløya, Tromsø - oktober 2019. Panorama av 8 vertikale bilder.

Om dette er den ultimate turkniv gjenstår å se, men jeg tipper typen har gjort sin research da han LAGDE denne! Ja, han har laget en kniv til meg til jul. Herlighet! Måtte bare skryte litt jeg. Reinhorn og bjørk i håndtaket. Slire av skinn. Knivblad fra Julius Petersen. Jeg er så heldig :))

Tragisk. Tenk at vi forurenser havet så mye, der vi spiser vår egen mat fra. Det er nesten som å gjøre fra seg i kjøleskapet... 🤷‍♂️

Fra olje til voks Jeg har i alle år oljet sykkelkjedet og det har fungert helt supert. Men innimellom hender det at kjedet gir utfordringer. Som at det kommer innenfor, eller utenfor største, eller minste drev, eller at det rett og slett ryker. Det å fikse problemet underveis resulterer alltid i møkkete hender. På langtur har jeg med engangshansker nettopp til dette formålet, men på dagsturer sjeldent. Hvor bra hadde det ikke vært om kjedet kunne fikses uten bruk av hansker? Jeg skal overhodet ikke ta æren for å være opphav til ideen om å vokse kjedet. Men i min søken etter en løsning på noe helt annet dukket dette snedige tipset opp. Selv om ikke jeg var klar over det har altså voksing av kjedet vært kjent lenge og man kan også få kjøpt et ferdig vokspreparat til en drøy penge. Så, hvor vanskelig kan det være? Og rett og slett lage det selv? Og igjen er nettet den rette plass for ideer og løsninger. Jeg deler inn prosjektet i 4. 1, Rengjøring 2, Produksjon 3, Vokse kjedet 4, Test Jeg startet i går. Men, bare for å ha nevnt det, det tar litt tid, første gang. Når kjedet først er vokset vil revoksing kun ta den tid det tar å få av kjedet og opp i voksbadet + tørk og påsetting. Og det skal etter sigende være atskillig lettere å holde et vokset kjede rent. Visst du som meg bruker ditt gamle kjede er rengjøringsprosessen, ikke arbeidskrevende, men tidkrevende. For å spare tid er det like greit å starte med nytt, rent kjede og hoppe rett til punkt 3. 1, Rengjøring: Ta dette på alvor. For et bra sluttresultat er rengjøring av kjede, krankdrev og kasset + løpehjul helt avgjørende. Begynn med å vaske sykkelen slik du pleier. Ta av kjedet og legg dette og eventuelt kjedelås i et glass med bensin. Rist litt på glasset en gang i blandt mens du fortsetter med resten Ta av bakhjulet og rengjør kassetten grundig. Jeg bruker lampeolje til skikkelig møkkajobber. Bruk sprayflaske, pensel, eller børste. Lampeolje er effektiv fettfjerner og du vil ikke vaske ut fettet i frikransen så pass på. Spyl av med hageslange, ikke høytrykk, mens du legger hjulet litt på skrå med kransen ned. Tørk av med med ei fille også mellom drevene. Løpehjul og krankdrev kan rengjøres der de er selv om det er lettere når det er demontert. Surr ei fille rundt en skrutrekker eller lignende og fjern alt av gammel oljesand og skitt. Dynk ei fille i lampeolje og rengjør mellom krankdrev og det samme med løpehjul. Spyl og tørk av så alt er som nytt. Visst du nå har sørget for rikelig tid til kaffe underveis er det nå kveld og da fyller du et nytt glass med bensin. Siden det nå er en times tid siden sist du ristet på glasset har mye møkk sunket og lagt seg på bunnen av glasset. Fisk opp kjedet og kjedelås uten å virvle opp for mye grums og senk kjedet i det nye bensinbadet. Rist det nye glasset noen ganger igjen før du setter det fra deg og fortsetter i morgen. Neste dag er det tid for ny risting. Rist 2-4 minutter på glasset og la det så stå i ro. Gjentas med ujevne mellomrom, mens du forbereder produksjonen av voks. 2, Produksjon av voks: Ikke gjør dette inne. Og vist du gjør det så bruk svak varme på plata. Dette er hva du trenger for å lage din egen voksblanding. F.eks. en gammel primus, en gammel kjele, en kniv, litt ståltråd, en fille og noen stumper stearinlys og litt parafinolje. ( Den blå kanna i midten på bildet, skal ikke brukes nå, da den er tenkt brukt for å lage voksblandingen du skal ha med deg på tur. Altså for ettersmøring av kjedet under veis.) Sjekk fargen på bensinglasset. Er bensinen på nytt blitt grå, eller svart fylles et nytt glass med bensin og du flytter kjedet over til dette glasset. Fyr opp primusen og legg stearinlysstumpene i kjelen. Etter en stund er stearinen smeltet og du kan fiske ut vekene. IKKE bruk for sterk varme. Når stearinen er flytende heller du i like mye parafinolje som det er stearin i kjelen, mens du rører med kniven. Som et greit utgangspunkt kan det altså være like mye stearin som parafinolje. Etter hvert kan du prøve deg fram med mer eller mindre til blandingen blir perfekt.. Rør så det er godt blandet og bruk knivbladet til å kontrollere blandingens konsistens. Løft kniven og la blandingen stivne på bladet. Den har rett konsistens når den lar seg smøre utover med fingeren. Ikke for hard og ikke for myk. Sjekk fargen på bensinglasset igjen. Bensinen skal være helt klar og er den ikke det, fylles et nytt glass og prosessen fortsetter til kjedet er fullstendig rent. 3, Voksing av kjedet: Ta kjedet ut av bensinbadet og bruk en varmepistol, eller hårtørker til å hurtigtørke kjedet. Dette for å unngå at rustprosessen starter og for ikke å bringe bensin over i voksbadet. Senk kjedet og eventuell lås ned i voksblandingen og rør kjedet litt fram og tilbake fra tid til annen. Det vil komme noen luftbobler nå, men disse er fra kjedet og skal ikke være fordi blandingen er i ferd med å koke. La det ligge og godgjøre seg fra 15 - 30 minutter mens du innimellom flytter kjedet litt rundt for å sikre at blandingen trenger inn over alt. Nå skal kjedet ut av badet. Finn fram ståltråden som du har bøyd til, slik at du kan få fisket opp kjedet. Det kan være varmt så bruk hansker og ha en ren fille klar. Her er temperaturen viktig. Er blandingen for varm vil for mye renne av kjedet før det stivner og kjedet vil da ikke være godt nok smurt. Er blandingen for kald får du en kjempejobb med å tørke av overskytende. Da er det bedre å fyre opp primusen og varme opp på nytt. Jeg prøvde litt fram og tilbake og det så ut til at drøye 50 grader i blandingen ga greit resultat. Få kjedet ut av badet og la det gli gjennom filla. Tørk godt av i hele kjedets lengde. Fram og tilbake flere ganger til det kjennes ut på samme måte som når du holder et stearinlys i hendene. Det skal være «tørt» og rent på utsiden. 4, Test: Monter kjedet tilbake på sykkelen. Noen kjeder er retningbestemt så pass på dette ved montering. Mens du roterer pedalen lar du kjedet nok engang gli gjennom filla. Avslutningsvis kjører du gjennom girene og ser at det girer presist både opp og ned. Og så er det klart til test. Resultat for mitt vedkommende var overbevisende på den særs korte testturen jeg hadde. Hvordan det vil stå seg kontra olje over tid blir spennende å se. Jeg har i mange år blandet min egen kjedeolje og denne lille oljefisken har jeg for ettersmøring under veis. Men nå er det altså slutt for fisken, kanskje ? Planen er å gjennomføre årets langtur med vokset kjede visst treningsturene fram mot start viser godkjent. I så fall må jeg lage til en blanding som erstatning for oljefisken, slik at jeg kan vokse under veis. Det er her den blå kanna nevnt innledningsvis kommer til nytte. Blandingen som til nå er laget vil nemlig stivne og være umulig å få inn i kjedet uten hjelp fra innholdet i kanna. Voksblandingen jeg skal ha med på tur skal jeg lage til om et par dager. Time will show.

September betyr starten på rypejakta, og som vanlig spekulerte jeg ut en slu taktikk: Å ta med teltet og gå så langt inn i fjellet at andre jegere ikke rekker dit på en dagstur. Det resulterte i at jeg fant mange kull med ryper, men begrenset meg til en på steikepanna og to i sekken hjem. En liten turrapport fra første jakthelga ble det også på bloggen.