Vinnerliste

Det har vært en del etterlysning av turraporter i det siste. Mine tanker er at det er jo litt opp til hver og en og bidra med å skrive turraporter selv av den typen man selv liker å lese, ...så her er min turrapport nr 2. Det hele begynte med denne meldingen tirsdag kveld: Hvem? Hvor? Topptur eller skiheis? Litt pinging att og frem så var jeg i utgangspunktet med, gitt at jeg fikk tatt fri fredag og vi kjørte litt lavbudsett ift bolig og mat. Torsdag kl 17 fikk vi avklart hvem som kjørte og ca 17:15 var vi på vei. Det var strake veien til Sognda, og etter fem og en halv time inklusiv handling på Nesbyen så var vi fremme der vi skulle bo rundt elleve på kvelden. http://ute-plassen.com/ har forøvrig fine leiligheter og vi fikk en god pris. Etter en kjapp inkvartering så var det litt mat og vurdering av fredagens tur. Skredfare, vindretning og temperatur ble vurdert og kart studert. Valget falt på Frudalshesten: Ca 10 km t/r, 1000 høydemeter, og fornuftig terreng (iflg besrkivelsen så skulle det være mulig å unngå terreng over 30 grader helling.), 10 m/s vind og -10 grader meldt på toppen. Turen torsdag starta fra parkeing li ke ved innkjøringa før Frudalstunellen, deretter var det bare å labbe bortover. Ferdig tråkka spor et stykke gjorde at det gikk lett og raskt innover Frudalen. Etterhvert ble det mer og mer flatt lys, og dårlig sikt og kart og kompass var fremme jevnlig. Bratthet på terreng ble også vurdert og vi gikk i 25-35 gradeders terreng opp fra Frudalsbotn. Etter litt leting så fant vi til slutt toppen (tror vi), og det var på tide å kjøre ned igjen. Flatt lys gjorde at det var null sikt ift terrengvariasjoner og helling, så vi fulgte mer eller mindre det vi så av sporene våre fra vi gikk opp. "Jeg blir jo sjøsjuk av dette!" "Jeg følte jeg skeld nedover med underlaget, men så stod jeg jo ihelt i ro" Flatt lys og snø gjørt mye med skifølelsen, og bildet nedenfor er etter at terrenget forsvant under skituppene og jeg stupte fremmover og landa med hodet nederst 😄 Nede igjen etter fire og en halv time på tur var de to andre klar for ny tur, mens jeg kjente det var nok for i dag. Kjapp matpause på i leiligheten så rakk de en tur i skogen og i ei glenne med 40-45 graders helling oppunder Torstadnakken og ned igjen før det ble mørkt. Etter ny runde med vurdering av skredfare, og vær ble lørdagens turvalg ble Eggi (Sogndalseggi) med 1100 høydemeter stigning og start rett fra leiligheten. Nydelig vær i starten, gav håp for en fin tur denne dagen. Desverre så merka jeg at en influensa som ble avrunda tidligere i uken pluss gårsddagens tur gjorde at det reiv godt i lungene for min del. Og etter ca 5 km valgte jeg å returnere før vi kom inn i skredfarlig terreng slik at de andre to kunne fortsette. Jeg kunne ha fortsatt, men følte meg usikker på egen kapasitet denne dagen, og da var det greit å gjøre denne vurderingen før terreng, forhold og vær ville medføre at alle tre måtte snu samtidig pga meg. De to and fortsatte opp. Fint vær opp, tåke på toppen, flatt lys ned igjen, og en time senere så var det fint vær igjen. Det var to slitne karer som kom tilbake til leiligheten. Snøen oppover var mye tyngre å tråkke spor i denne dagen. Søndagen var det meldt regn nede i Selseng, storm på fjellet og enten stengte fjelloverganger eller kollonekjøring. Vi avventa derfor å beslutte hva vi skulle gjøre til vi våkna søndag. Søndagsmorgenen våkna vi til våt og tung snø som ramla ned, og det ble klart at vi måtte ha en kjapp tur til. En telefon til utleier og vi fikk beholde leiligheten til kl 14 i stedet for 11:30 som man egentlig skal være ute før. Ny runde med vurdering av skredfare og vær, og vi beslutta at vi skulle holde oss i stor grad i leside og ikke veldig langt opp over tregrensa. Valget falt på Soleisete og opp mot Svarteholten. Vi var først på parkeringa, og mens vi gikk oppover så så vi at det kom flere biler. De fleste snudde og dro igjen, men etterhvert kom det flere som parkerte og dro ut. (Vi møtte flere av dem mens vi kjørte ned igjen.) Det var våt og tung snø nederst, tung snø med gjennombruddsskare oppå og nysnø oppå der igjen i midre parti, og jevnt lag med løssnø med vindpakka topplag/crust øverst i terrenget. Finfin nedkjøring denne dagen, dog litt smale ski for føret. "Alle de lokale har jo ski som er dobbelt så breie som våre!" ble litt syrlig kommentert fra en av de i turfølget. Og det stempte jo ift mine vurderinge også. Jeg valgte å ha med lett utstyr for å kunne henge på de andre oppover, mens plankene ble liggende igjen hjemme. Dårlig valg ift snømengde og snøtype! 😄 Detetter bar det rett tilbake til leiligheten for å skifte og vaske ut før vi heiv oss i bilen hjemmover. Å statrte søndagen med en skitur gjorde at vi passerte over Hemsedalsfjellet etter at kollonekjøringa var avslutta, og det gikk strake veien til vi var østpå kl 18 søndag kveld. Oversiktsbilde over turene vi valgte denne helga, Sogndalen skal definitivt besøkes igjen. En liten obs til slutt: https://varsom.no/snoskredvarsling gir fin informasjon for plannlegging før tur, men vurder alltid snøskedfare lokalt underveis på selve turen. Det kan være store lokale forskjeller.

skulle inn på NRK.no og se på noen Monsen episoder (igjen!) som man ofte gjør når sola skinner, man hører snøen smelter og får en falsk forhåpning om vår. tenke jeg kanskje skulle se Jens i villmarka (igjen!) isteden. så oppdaget jeg at sesong 3 ligger klar. og førte episode kommer om 6 dager (27.Feb) denne gangen fra Canada blir spennede og se

Hadde en liten tur til etnefjellet, på stølen det svoger. På leit etter rypa. Reknet ikke med så mye snø som det var, så vi pakket kun med riflene å det viste seg å vær en dårlig plan. Da rypene trykket veldig å lå "ned" gravd i snøen til vi omtrent sto over dem. Så var hagla vi skulle hatt med oss. Var en del rype å se. Men uansett så ble det en fin liten guttetur i godtlag å god drikke.

Skjedde dette på nordavind? På min reise til Spania observerte jeg noen som kanskje har få tt tak i det teltet.. ihvertfall deler av det.. 😆

Har lenge sett etter noe kokekar som passer til Sveaen. Den som følger med er for liten. Ikke stor nok til real turmat og en kopp pulverkaffe. Sjekket med Bushcraft, Billy Can cup burde gå. De målte på butikken for meg. 95mm innv. Og Svea er 95mm utenom den nederste flensen, der er den 97mm. Tror dette er perfekt. 0,75ltr. Stor nok, og tar ikke mere plass. Finnes i titan også, men droppet det.

Innerteltet er 110 høyt, målt av meg. Ganske nøyaktig. Er plass til en Exped 65 cm og en small som er 53 cm eller deromkring. En telt stang som går på tvers av teltet gjør vestibylene nesten loddrette og gjør at man har god kokeplass der. Dette er et telt som er større enn den unøyaktige skissen viser. 16 plugger og rikelig med barduner og regulering av ventilasjon.

Etter 5 år som lykkelig eier av hytte på fjellet, var det vel på tide å anskaffe et par fjellski? Siden jeg ikke har andre ambisjoner enn å kunne ferdes utenfor løyper på et litt enklere vis enn med markaskiene som jeg hittil har brukt, var ikke valget ekstremt gjennomtenkt, men jeg håper Cecilie og jeg blir gode venner.

På vegne av gutten din? Jeg har selv ADHD å jeg mener det er ingen ting farlig med å fleipe om slikt. Jeg ser ikke på slikt som sårende, krenkende eller overhodet som noe problem. Jeg har et energi som er over gjennomsnittet, jeg tyter også noe jævlig i enkelte settinger. Man må tåle at vi er annerledes, å jeg leste ikke noe nedsettene i noens kommentarer om en slik diagnose... ta dere sammen da!

I tredje episode av serien "Landet På Langs" treffer Simon og jeg på de største elvene så langt på ekspedisjonen. For å komme over må de se nøye hvor de går! I tillegg møter de på flere hoggormer, heldigvis har vi høye sko på oss! Sjekk ut episoden her:

Bloggen er oppdatert med et langt innlegg med masse bilder fra en fantastisk langhelg i Sunnmørsalpene med ranodee-turer! Utrolig flott område for toppturer når været er på sitt beste!

Er du av typen som liker å lese om kjøring av grov fisk og se på proffe bilder av vill natur? Vel, da kan du bare trykke på tilbake-knappen. Om du derimot pirres av rolige fjellturer, bål og lettkledde pappakropper, se da har du kommet riktig. Min gode turkompis @Ola S. M. og jeg drar kun til steder som begynner på F. Femundsmarka, Fosen, Finnmark, Finland og nå Forollhogna. Forandring fryder sies det, og endelig skulle vi få sjekket ut nasjonalparken som ligger nærmest hjemstedet, Forollhogna! Forollhogna er på ingen måte urørt, det er et område preget av kulturlandskap. Det finnes spor som er datert 8000 år tilbake og en rekke yngre spor etter veidekultur av både norsk og samisk opprinnelse. På 1800-tallet skal det ha vært så mye som 10.000 tamrein eid av samer i området, men etter at den driften ble forbudt i 1901 har villreinstammen vokste seg stor og levedyktig. Ved telling i 2019 ble det registrert over 1200 dyr. Da vi vendte snuten mot nasjonalparken var det ingen tvil om at vi hadde et lite håp om å støte på eksemplarer av disse flotte dyrene. Skulle vi få se en slik majestetisk bukk tro? (hentet fra vingelen.com, foto: Stig Nordstad) På grunn av at vi er snille menn, med små barn, ble 2019-turen kort. Vi dro etter legging av barn torsdag og lovet å være tilbake til henting i barnehage mandag. Sånn har det blitt. På tidligere turer har vi stort sett oppholdt oss i skogsterreng, mens nå skulle vi for første gang teste høyfjellet på 1000 moh+. Noe som passet godt siden en ufyselig hetebølge rammet stakkars svette trøndere. Det store spørsmålet var – ville vi finne brensel til å fyre bål? Vi freste ivei mot Kvikne, og når vi kom til Yset «sentrum» svingte vi oppover bakkene og snirklet oss opp mot Falningssjøen – en oppdemt styggedom av et vann. Ved Falningssjøen er det for øvrig gjort mange steinalderfunn. Ved sjøens sørøstlige hjørne er det en bom med tilhørende parkeringsplass. Her skulle man tro det var greit å stå… eller? Falningssjøen - et sted med utallige oppdemte steinalderfunn Som vanlig var det blitt sent før sekkene ble kastet opp på skuldrene, men vi måtte ut i terrenget! Tåken kom naturligvis også, tjukk som graut. Jeg blir alltid like fascinert over hvor utrolig desorientert man blir i tykk tåke. Å bedømme avstander blir umulig, og uten kart og kompass er man sjanseløs. Vi hadde både kart og kompass, så det gikk fint. Vi fant leirplass og kunne fornøyd konstatere at det var behagelig kaldt her oppe i høyden, deilig! Tåken lettet noe til teltet skulle opp, greit for å se hvor vi faktisk var Høydedrag for maks vind - check, friskt drikkevann - check, brensel - check. Aaaahhh! Gutta på tur. Trivselsfaktoren sprenger skalaen I varmen var det lite insekter, men så flere slike. Med røde prikker på vingene, hva er det? Morgenen kommer, og det går overraskende greit å samle brensel til kaffebål. Litt tørr einer her og noen vierkvister der og vips er hodet innstilt på tur-modus! Fisk blir det ikke, men fint vær å gå i – om enn noe hett. Vi hadde på forhånd lest om at Forollhogna var preget av slake bakker og lettgått terreng. Vel, we beg to differ! Seige myrer, bjørkebush og masse daler er det vi fant. Varmen gjør nok både oss og fisken lat, men det er helt greit å slappe av ved et kaffebål iført minimalt med klær! Mye myr og flere dype daler, men flott terreng for all del Ypperlige forhold for nudistfiske Siesta, i skyggen av en sekk. Varmt! Neste morgen våkner vi uthvilt etter nok en kjølig natt. Jaggu er vi glade vi ikke ble igjen i den kvelende varmen i lavlandet sammen med barn og viv! Vi bruker dagen på utflukt til Storensjøen og bading. Selv her på tusen meters høyde og i dype vann er det bare å spasere rett uti og legge på svøm, selv for en frossenpinn som meg. Utrolig. Avkjøling var strengt nødvendig! Så langt har villreinen glimret med sitt fravær. Det nærmeste vi har kommet er en flokk kyr på utmarksbeite. Men muligens vil lykken snu? Vi er på rundtur, så vi vender snuten vestover, og beveger oss enda høyere i terrenget. Nordytjønna dere, hvilken perle! I det vi kommer over åskammen og ser utover dette flotte fjellvannet kjenner jeg at fjellskeptikeren i meg tier. Langstrakt vann, tydelig dypt på vestsiden med snøfonner og skrenter, mens flate gressletter dominerer østsiden. Vi setter oss ned på et høydedrag på østsiden der vinden tar passelig mye til at temperaturen blir behagelig. Alltid fint å ta seg tid til å bare SE når man kommer til nytt vann. Med ett blir vi vare noe på andre siden av vannet – kan det være et par rein der borte på snøfonnen? Kikkertene røskes ut av sekken. Jaggu er det rein – det er flere, det er MANGE – hurra! I skyggen av en skrent, på den svalende snøen, har en stor flokk pakket seg sammen så tett det lar seg gjøre. Det må være 150 – 200 stykker. Nå er vi virkelig i villreinens rike, snakk om flaks! Vi er lykkelige, mens reinen ser ut som den kurer i den stekende heten. Nordytjønna - en perle Jaggu gikk vi oss på en stor reinsflokk. Helt etter planen. Utpå kvelden har vi fått noen småfisker vi vil tilberede til kvelds. En desperat jakt etter noen små tørrpinner for å fyre ved gir resultater, men den virkelige gavepakken finner vi like ved leiren. I en tidligere brukt bålgrue finner vi sirlig tilordnet opptenningsved, små bjørkepinner og flere forseggjorte neverbiter. Vakkert! Vi prøver å alltid legge igjen litt småtteri ved bålplassen, til neste person som måtte snuble forbi. Da er det veldig fint å få noe igjen. Vi forsyner oss sparsomt, og lar mesteparten ligge, naturligvis. I naturen deler man – sånn er det bare. Med bål OG fisk (første vann vi tok fisk), utsikt til reinsdyr og et nydelig sommerkveldsvær er stemningen meget meget bra. Bål, solnedgang, fisk, kaffe.. hva mer trenger man? Påfølgende dag skjer noe helt merkelig. Vi er ikke særlig åndelige av oss, men noen ganger kan man jo få seg til å lure. Vi fisker ved et lite tjern, et godt stykke fra hverandre. Jeg står som vanlig i egne tanker mens jeg ikke tar fisk. Lite, eller rettere sagt ingenting, av interesse skjer. Jeg kaster sluken, veiver inn, kaster ut og veiver inn. Plutselig kvepper jeg til, der på motsatt side av tjernet tripper en ung veldreid kvinne. Hun tar av seg klærne og legger på svøm. Jaggu, det var da litt av en utsikt tenker jeg, mens jeg smiler lurt og tenker grisete tanker. Vanligvis blir jeg negativ når jeg ser folk på tur, men dette får være det berømte unntaket som bekrefter regelen. Hun avslutter badet og tripper videre. Min gode fiskekompis tar denne badende kvinnen som et tegn, og strener i vei mot der hun badet for å prøve lykken (fiskelykken altså), og kort tid etter er turens eneste store fisk et faktum. Vi snakket mye om denne damen utover dagen og hvordan hun hadde vist frem hvor fisken stod. Moro! Godt over halvkiloen. Sprekt. Grabukk i forgrunnen, reinsbukk i bakgrunnen Resten av turen forløper uten de store hendelsene. Vi bader mer enn vi fisker og avslutter turen tradisjon tro med et skikkelig matgilde siste kveld for å tømme sekkene. Vel nede i sivilisasjonen igjen får jeg høre at min kone har blitt oppringt av politiet. Hun ble noe stresset da hun hadde tapt anrop fra Politiet i Innlandet tidlig en søndag morgen. Det viste seg da at noen svært ivrige hyttefolk hadde meldt fra om en «suspekt parkert bil», som altså stod på p-plassen nærmest nasjonalparkgrensen, forstå det den som kan. Husk derfor: skal du til Kvikne på fisketur – legg igjen lapp i bilen om at du ikke er kriminell, og at du kommer tilbake! Joda, vi fant lettgått terreng også Sjenerende vind gjorde at vi ikke slo opp telt på landtungen Dette ble vår første høyfjellstur, men neppe vår siste. Det er fint på fjellet, når det er fint! Avslutter med et lite dikt av Jon Ø Hov, som var en flittig bruker av fjellene i Forollhognaområdet Skal hilse fra fjellet jeg kommer med bud; det lyste så herlig der inne. På floene vogga myrduna brud, mens viddene lekte så linne. Skal hilse fra fjellet - det evige land, hvor moskus og jerven har bolig. Min lengsel dit inn er blitt som en brann. Kun der får jeg fred og blir rolig.

Siden du velger gass går jeg ut i fra at du bruker den dedikert gassbrenner til stormkjøkkenet. Som et lite tips koster denne brenneren, eller om det er en tilsvarende kr 498 hos Magasinet i Drammenen.

Mine Primusflasker er tette.

ok. men da får du mene det. Og jeg får føle det jeg vil om saken.

Såpass! Fra Bergen holder det med 50 minutters kjøring Men med kuling 5 av 7 dager i uken siden jul, har det ikke blitt så mye toppturvær. Jeg har en jobbsituasjon med fleksible arbeidstider, så jeg kan klemme inn en kjapp topptur før middag på hverdager om det dukker opp finvær! 😉 Har fått 4 toppturer hittil, 3 av de på falketind skiene og en tur på gamleskiene, K2Coomback og Scarpa Maestrale støvler. Har vert lei noen år av de tunge K2 skiene, så de har ligge lite brukt. Men jeg har på nytt «forelsket» meg i det oppsettet. Det er som å kjøre stridsvogn ned fra fjellet, og med litt mer vekt på bena «knuser» de gjennom på vanskelig føre også. Rett og slett dødsgøy! 😃 Falketind er mye bedre på lengre turer, men bratte nedkjøringer på gjennomslagsføre er ikke favorittaktiviteten på de skiene 😑😑😑

Marmot vapor 4p er ett supert familietelt. Litt tungt og stort i sekken (oppgitt vekt er med bare 4 plugger og uten poser), men svært høyt og romslig! 3p er en litt mindre modell da.

Gøy! Topptur på ski er min fovorittaktivitet, men det blir dessverre bare noen få turer i året. Og med det ekstremt dårlige været nær Bergen nesten sammenhengende siden jul, har det blitt bare noen få turer... For smale, ski? Hvilke ski hadde du med?

Treverk brenner overraskende godt...

Det er nok barnesikringen på korken som lager lyd.

Har lenge sett etter noe kokekar som passer til Sveaen. Den som følger med er for liten. Ikke stor nok til real turmat og en kopp pulverkaffe. Sjekket med Bushcraft, Billy Can cup burde gå. De målte på butikken for meg. 95mm innv. Og Svea er 95mm utenom den nederste flensen, der er den 97mm. Tror dette er perfekt. 0,75ltr.

Fin demonstrasjon! Vind kan være skummelt, særlig når den kommer plutselig fra intet. Selv opplevde jeg en gang at det plutselig kom ei vanvittig kraftig vindkule som tok tak i Allykanoen min som lå tom og opp-ned 20-30 meter bortenfor på elvestranda, løftet den slik at den fløy gjennom lufta og traff meg i hodet før den landet et stykke bortenfor. Jeg ble slått i bakken av kanoen. Kanoen kom fort og slaget var så kraftig at det lett kunne ha gått galt. Alt skjedde i løpet av sekunder. Jeg har i ettertid kommet til at kanoen må ha rotert i lufta slik at når ripa på kanoen traff meg i hodet/nakken hadde ripa vesentlig lavere fart enn kanoen hadde gjennom lufta. Jeg har aldri selv opplevd sånne vindkuler i Norge, men har hørt at fallvinder fra fjellsider kan oppnå veldig styrke. Mulig det var noe sånt som tok kanoen. Det var i et fjellområde med høye fjell med isbreer.

Mats er en ung fyr det virkelig er verdt å følge med på. Han er ganske åpen om mye. Blant annet alle sine prøve-og-feile turer. Han er nok først og fremst fotograf og seiler. Hør på podcasten til Utestemme. Veldig fin fyr flere burde lytte til.

Sukk. Hvorfor har en sånn som deg kone? Det var en flott turrapport. Akkurat i min ånd. Og den damen som viste dere fisken var ingen hvem som helst, skjønner dere vel. Det var Forollhuldra

Lørdagstur på vanlige stier. Det ble en vanlig vintertur på fredag. Nå var værmeldingen «bedre» for lørdag. Det vill si – ikke frost.. Yr stillet velvillig opp med noe sol utover dagen, men værgudene ville det annerledes. Det var ikke vanskelig å bli enig med meg selv om en tur rundt Lifjellet. Den vanlige vinterturen, om det ikke er frost, gjennom mange år. Selv om det har vært en usedvanlig mild vinter, omtrent uten frost og is, har det blitt få turer rundt Li. Etter som årene går har dette gått fra å være en helt grei, helst kapp tur, til å bli en langtur på opp mot tre timer. Nå legger jeg vanligvis kursen langs sjøen i stedet for oppe i henget. Delvis fordi det er mindre bratt, men også fordi det ofte ikke er is og snø om vinteren. Og så er et blitt en vane. Stien nede langs sjøen var til å begynne med bare merket. Etter hvert har den blitt mer og mer oppgått. Det er tydelig flere som bruker denne stien nå enn tidligere. Den tar nok noen minutter mer enn den kjappere stien oppe i henget. Dette tar jeg igjen med å ta en snarvei rett opp bakken mot toppen fra Bymarka. Den stien er nok den «gamle» stien mot toppen. Jeg mener jeg gikk her en gang på 50-tallet sammen med mine foreldre, etter å ha tatt båt fra Stavanger. Sola som Yr mente ville vise seg, holdt seg bak skyene. Det gjorde at steiner og røtter var fuktige og glatte. Som vanlig ble det til at jeg tok det litt forsiktig. Opp bakken mot toppen, omtrent 300 høydemeter sammenhengende, fikk jeg litt igjen for treningsoppholdet i «syden». Det gikk greit oppover, og puls og pust kom aldri på topp, selv om jeg klarte å holde farten oppe. Det er kjekt å se at kondisjonen fortsatt kan forbedres, men det krever altså 14 dager med tur. Til å være lørdag, var det en del andre på tur. Det er ikke mange som går hele runden, men som oftest blir jeg tatt igjen av noen som løper. Denne gang bare en jente... Fra toppen og ned kom det en god del folk i mot. Nede ved Dalevann var det flere gjenger, både foreldre med unger og par. (Som sto og pusset skoene – de må jo bli like skitne på veien ned som på veien opp?) Etter omtrent en måned uten denne turen, ble det en kjekk tur. Jeg savnet ikke sola noe særlig, men det kunne godt ha vært tørrere. Det var fortsatt mye sorpe. Fra Dalevann til Dale går det ofte ganske fort. Nedoverbakke eller flatt. Det blir ofte til at jeg fyker forbi andre i denne bakken. Denne gangen fikk jeg følge at to jenter. De hadde så avgjort ikke problemer med å jogge nedover. Helt nederst, i det jeg nådde bilen kom det regn. Jeg hadde hatt en tur uten nedbør, og hadde startet litt tidligere enn normalt nettopp for å unngå regnet. Det gikk nesten. Yr hadde rett når det gjaldt nedbør, men ikke sol. Les hele artikkelen

Sitter i skrivende stund på Torghatten - mitt fasteste turmål - vindstille - sol - snø- og ei appelsin. Måkeskrik i det fjerne. Jeg har varslet i fra om at det er mye feil med linja opp hit så karene er i full sving med vedlikehold - kjentfolk det og. En flott tur - nesten vårlig i dag.

Som rigotta skriver over, bruk skiposen. Jeg har kjøpt en billig (199,-) på xxl. Full sideåpning gjør at man lett får teltet inn og ut. Den er solid og kan faktisk også brukes som skipose...tro det eller ei.

Skikkeligt trådløft!

Tjukken(Boss, en Beauceron) er alltid med

Hårballen i familien. Blanding av portis, puddel og flatcoated retriever 🤣. Klin umulig å få tatt gode bilder av, blir bare en haug svarte krøller. Bilde fra Barden, Senja, sammen med jentungen, og hundeselfie fra Kjusakdalen her heime.

2. Episode av serien “Landet På Langs” er nå ute på kanalen! I dagens episode starter vi det store eventyret mot Nordkapp. Desverre går ikke første etappe helt etter planen… Jeg kan anbefale å finne frem noe popcorn, for denne episoden er lang! Sjekk den ut her: Abonner gjerne på kanalen for å bli varslet når nye episoder og videoer legges ut;)

Eg og min far har kjøpt tur til Kilimanjaro. Gleder oss veldig

Har sagt opp allt av abonnement på TV for et par år siden her. Ikke savna det en dag. Men profiler? Noen som har selvironi og evner å vise glede og mestring, men også by på det å komme for kort/feile, "glimt i øyet", jordnær, og god til å verbalt beskrive sine egne opplevelser av det som skjer ila programmet?

Malamuten Ing blir med på det meste

Min hund Vilje. En whippet. Verdens beste hund Har kjøpt inn en ordentlig vinterdress til henne. Ikke den på bildet Og sovepose fra isbjørn så nå er det rene huskyen

Min gode trurvenninne, Akita.

Har fått et innfall om at det hadde vært kjekt å fått seg en Strømeng samekniv, for å ha sammen med Casström-kniven på skogsturer i stedenfor en liten Fiskars X7 øks. Men prøver hardt å motstå og har funket greit så langt... Det var nå man skulle hatt en slik støttegruppe å lent seg til, for å ikke havne helt på kjøret Syntes denne ser finest ut.. https://www.fjellsport.no/knivsmed-stromeng-samekniv-8-old-fashion.html

Sjekk dette bildet fra en boligannonse på finn.no:

Korrekt. Blir rimelig provosert, og trist, på vegne av gutten min.