Vinnerliste

Har hørt at Wish skal ha gode priser. Neeesten synd jeg ikke bruker Wish 😅 God turhelg folkens!

Ingstad har svaret: “Og tror du det var ensomt å ferdes slik alene Der skog og tundra sprer seg krevende og vill Da feiler du min kjære, for det er blant mennesker at ensomhet blir til.” Ut på tur og kos deg alene. God tur!

To tillegg er lagt til helt til slutt under beskrivelse av nødvendig verktøy. Tilegg 1 omhandler Dremel, og tilegg 2 gjelder at metall må får en omgang i ovnen slik at spennet går ut. Jeg innrømmer at jeg er i ovekant interssert i ovner, og i fjor i Spania med altfor mye tid til overs, begynte jeg å sysle med en ny type ovn. Nå som før var de ufravikelige kravene: Lav vekt, sammenleggbar og enkel i bruk. Og etter en stund hadde jeg en protype klar kvadratisk med en grunnflate i bunnen på 14 cm, mens toppen var på 10 cm. Og hovedhensikten var at flammene skulle få økt hastighet ved at veggene skrånet innover, altså gi mer effekt. I motsetnig til EBays løsninger med sammenføyning av sidene lager jeg hengsler som vist på neste bilde. Dermed er ovnen meget lett å sette sammen med kun en ståltråd ete sammen 'Hengslene lager jeg ved hjelp av vinger. I eksemplet beholder jeg det som er markert med rødt og tar ved det blå. For lettvintshets skyld der vingen like store, men ved smmenføyning er justering nørvendig. Sammensetning skjer ved at jeg først setter i den 4 pinnen, deretter presser jeg bunnen på plass i sine spor Fordi, men ikke nødvndig, har jeg delt bunnen i to slik at den bygger mindre i oppbevaringsposen. For sammenføyningen skyld har jeg laget en spalte. Hullet i midten, 8 mm, er for montering av Trangias gassbrenner som jeg aldri bruker, men alltid har med som backup Og sammelagt ser den slik ut og veier kun 144 gram Og endelig: Den svarte virkelig til forventningene, den er meget effektiv, og jeg gleder meg til fortsettelsen Alle slags stålprodukter kan nyttes. Jeg bruker gamle 10 liters malingsspann, men ovnen kan lages av metall fra 3 liters malingsspann, blikkbokser, eller spraybokser som har innholdt barberskum, hårspray eller sparymaling. Det er viktig å få ut spennet i metallet. Jeg legger platene i peisen. Alumimium er ikke brukbart. Det trengs ikke mye verktøy, En syl og hammer, en drill og 6 mm bor, en tang til å bøye hengslene, og en vanlig saks + en dremel til frase ut spor for speltene i bunnen. Videre trengs 1 mm og 1.5 ståltråd (Biltema) Jeg lager hengslene med 1.5 mm tråd, slik at det er lettere å sette inn 1 mm etterpå. Millimeterpapir er også nødvendig for å tegne inn risset og luftehullene, ileggsåpninger. Tegningen limes på med et vanlig lim, og så kan du klippe og bore Det er ikke vanskelig, er kanskje litt plundrets til å begynne med å lage vingene, med med litt trening går det greit. Øv på et stykke metall først. Husk å lage vingene med en trå i slik at det blir sånn nogenlunde rett. Ha alltid strengen i når du lager vingene på "naboen" Er du interssert ta kontakt og jeg kan sende ytterligere informasjon

Den siden som den svarte dingsen peker på skal være frem og på undersiden av skien så vidt jeg kan se. Ser du på festet som er i skien fra undersiden av skien. Ser du at sporet til fellen ikker er "midt i", det er litt mer trukket bakover. Sammenligner du det på det nye, så ser du orienteringen.

Min erfaring er at det blir sørgelig lite turer hvis jeg skal få det til å passe inn med når venner har mulighet. Så da blir det av og til turer sammen med noen, men de fleste alene med hunden. Jeg liker å gå, bli sliten og kjenne at kroppen møter litt motstand. Det fører til en sliten kropp ved dagens slutt, når teltet settes opp, el jeg tar inn på hytte. Tiden før kroppen trenger å hvile går da gjerne med til å lage litt god mat, ev vedhugging, studering av morgendagens etappe, lesing i bøker. Er det mulighet for bål kan jeg ligge flere timer framfor bålet og bare drikke kaffe og stirre inn i flammene. Jeg er avhengig av å bevege meg videre neste dag, blir rastløs av å være for lenge på samme sted uten selskap. Blir jeg værfast er det bøker og kart jeg bruker tid på. Når jeg først har fått sekken på ryggen, kjenner jeg frihets-og lykkefølelsen sige på for hver meter jeg beveger meg fra bilen. Det å være alene, og faktisk kjenne at en har det veldig bra i tillegg til at en finner roen er en fin følelse. Jeg ønsker deg masse lykke til, tror du får mange fine turer etterhvert😊 Det går jo også an å legge turene innom dnt hytter, el mye brukte stier, alltids trivelige turfolk å bli kjent med😊

Jeg tror ikke man er «typen som liker å være alene» eller «typen som liker å ha selskap». Jeg tror alle kan trives med begge deler, uansett personlighet. «Bare gjør det», enkelt og greit. Begynn med korte overnattingturer, så finner du ut av alt annet underveis og etterhvert. Det verste som kan skje er at det ikke var noe gøy, men det var jo bare en natt ute så hvilken skade gjør det da 🤷‍♂️

Litt depressiv tittel kanskje, men tanken er god! Jeg filosoferte litt i helga over hva jeg vil ha med meg av turer og friluftsliv før jeg dør. Noen har kanskje kommet til en alder der en må prioritere med ulik grad av strenghet, andre tenker kanskje ikke så mye over det. Kanskje det trengs litt bevissthet rundt at livet består av mange kompromisser og prioriteringer? Så det kan være en morsom tankeøvelse For å avgrense litt tenker jeg turmål i Norge. Kan også krydre tråden med dine flotteste tur-opplevelser du har hatt i livet frem til nå. Så da blir spørsmålene: 1. Hva er dine 5 flotteste turmål du har hatt frem til nå i livet? 2. Hva er de 5 viktigste turmål du skal gjøre før du dør? Jeg skal selvfølgelig svare selv også, men legger det inn som et innlegg i tråden.

God helg til deg også, og et innlegg som var mye mer oppriktig enn fjaset mitt fortjente. Kjøpe PocketRocket 2 i høst og hadde tenkt å droppe bensinbrenner på sommerturer fremover. Men er redd jeg kommer til å savne gleden ved en god forvarming.

Den aller første episoden av serien "Landet På Langs" er nå lastet opp på YouTube kanalen min som er linket nedenfor. Sjekk den gjerne ut! I dagens episode får dere et innblikk i treningen vår til Norge på langs ekspedisjonen, planleggingen og all pakkingen som går med. Ny episode hver fredag, så det er bare å følge med! Abonner gjerne på kanalen for å bli varslet når nye episoder kommer;)

Eg har hatt min Piteraq sidan 2013'ish. Den har definitivt sine bruksdøger, og har lagt bak seg fleire veker kvar vinter her heime på "berget" og også lengre turar lenger nord og vest. Tippar den har ein stad mellom 120 og 150 bruksdøger. Redigert: ved gjennomgang turdagbok har den fleire bruksdøger enn 150. Og heng framleis saman! No er den lappa saman på fleire stader, men den har vore utsett for knallhard handtering, isøkser, skistav som bommar når eg skal skubbe/flytte på pulk, knivar på avveie, skarpe kantar på knekte ting osv. Eg er særs imponert over at den i det heile framleis heng saman. Skal seiast at min er utan lommer og alskens dilldall. Mogleg den er av anna kvalitet enn dagens modellar (som etter min smak er overengineered så det held, med en masse pjåt som truleg ville gitt meg tålmodssvikt).

Nja.., opererer med 100g, 230g og 450g bokser, alt etter som hva som passer og hvor mye som skal kokes/kokkeleres. Brennervalg varieres også. Har bitene som skal til for å etterfylle, men har ikke gjort det enda. Tar gjerne med en "litt slakk" 230g fremfor 100g, men aldri en slakk 450g på en kort tur, da tar den tar for mye plaass. Men siden jeg alltid har vel en uke på fjellet på sommeren der bilen er i nærheten, blir det "slantenefest". Bruker da Omnifuel med silencer og snur boksen opp/ned så jeg får tømt alt. Er også bedre futt med nesten tom boks opp/ned siden temperaturer over 10° regnes som bonus. Når en boks er tom, punkteres den med Crunchit og resirkuleres som metall. Bruker bensin når det passer best.

Om du vil kan du få alle tegninger, og nødvendig metall

Nesten hele gjengen på tur. Det var alt lenge før vi reiste nedover til Gran Canaria avtalt at vi alle skulle gå turen fra «Mannen med staven» til Veneguera og videre til Mogan, etter en god lunch. Nå hadde tre av oss alt tatt denne turen, men det hindret ikke at vi ønsket en ny tur. Så kom været, med støv og vind – og varme. En utsettelse var nødvendig. Onsdag var alle klar for tur til Veneguera, med start fra «Mannen med staven» eller Degollada de Veneguera. Dessverre var ikke alle i gjengen klar for tur denne dagen. Både turleder Edvin og nest-turleder Anne Margrete, måtte denne gangen stå over. De valgte å tilbringe dagen på hotellet. Helsa er viktigere enn tur, - selv om det gjelder denne spesielle turen. Vi valgte å ta drosje fra hotellet. Det betød en kjøretur på tre kvarter, først mot Mogan og så videre mot Tasarte. Termometeret i bilen viste 27 grader nede i dalen, og det var 26 grader da vi stoppet oppe i passet ved «mannen med staven». Turen ned til Veneguera er ikke spesielt lang bare omtrent 4 kilometer. Startpunktet er på 668 meter over havet, og i løpet av de første to kilometeren synker stien med omtrent 200 høydemeter. Med andre ord forholdsvis bratt. Selv om det kan virke bratt, er det helt uten problemer å komme seg nedover. Stien slynger seg greit fra side til side nedover lia og det er bare noen få «høye» steg i blant. Hele veien nedover er det fantastisk utsikt nedover, og oppover om du snur deg, Stien er omkranset av spisse tagger og bratte sider. Det er ikke mye busker og trær, men litt blomster å se på likevel. Siden jeg gikk her første gang for tre år siden, er stien blitt vesentlig med «slitt». Det går tydelig adskillig flere mennesker her enn for bare noen år siden. Siden stien er bygget opp, en gammel «camino» betyr ikke slitasjen noe for sikkerheten. Det er aldri noe problem å komme fram. Et stykke nede i dalen er det tydelige spor av tidligere bosetninger. Rester av hus, og det er mulig å se at de flateste partiene en gang har vær dyrket. Stien går over til vei, og det blir mye mer busker og det dukker opp palmer. Lengre innover mot Veneguera går veien forbi frukt trær, som ikke trives på våre breddegrader. Det er i hvert fall sitron, lime og avokado. Denne dagen var det fortsatt støv i lufte, så sikten mot Mogandalen var ikke den beste. Vi hadde likevel en god del stopp for å beundre utsikten og naturen. Veneguera ligger lagelig til på denne turen. Omtrent halv-veis. Det passer på mange måter bra. En pause med lunch på Plazaen er et av turens høydepunkt. Det tar tid å nyte stedet – og lunchen. Vi ble mottatt som gamle kjente. Driveren av stedet hilste på hver enkelt og fikk oss på plass ved bordene. Denne gangen var det ikke bare greit å få noe å drikke, det var nødvendig. Enkelte plasser nedover, der sola fikk ta uhindret av trekk, var det langt over 30 grader. Det er kjekt å gå gjennom Veneguera på vei mot bakken opp. Det er enda mer frodig her enn opp mot skaret. Bananer, appelsiner og sitroner henger modne langs veien. Det er en lang bakke opp og en litt lengre bakke ned mot Mogan. Denne gangen tok vi det hele med ro, og brukte tid oppover. Nedover gikk det fortere enn tidligere. Det var blitt mye bedre sti nedover mot Mogan enn det vi hadde første gang vi gikk her. Turen mellom «Mannen med staven» og Mogan er på omtrent 8 kilometer. Det er en god del meter nedover – og noen oppover. Likevel bør ikke dette hindre mange fra å ta turen. Det er greit å finne fram. Det er mye å se på, og det er en flott plass å ha en pause halvveis. Mange gode grunner for å ta turen. Få grunner for å la være. Les hele artikkelen

Derfor mener jeg at det enkleste må være å ta med en ny boks når den første (og eneste) man har begynt på er i ferd med å gå tom, uansett. Så har man alltid kun èn eneste boks i samlingen sin som er påbegynt. Resten er fulle og ubrukte. Enkelt, tenker jeg... 🤷‍♂️ (Evt. bruk flytende drivstoff. Sprit til korte turer, bensin/parafin til lengre turer).

Du får ikke erfaring, uten å få erfaring. Jeg har hatt mange skiturer hvor jeg må snu før toppen pga. møkkaforhold, møkkavær, møkkasikt. Og jeg har kjørt ned stedet hvor jeg ender opp med å gå ned vanskelige partier. Det er erfaring og læring alt det også, noe som man må ha med i bagasjen for å bli god og lære sine egne begrensinger. De som har hatt det lett og fint helt i fra første tur har trolig en mye svakere «grummur», enn vi som har gått gradene fra amatør og oppover 🙂 Skitrekket er veldig fint for å få mengdetrening på skikjøringen.

Hva var det Tor Jonsson skrev: Nærast er du når du er borte. Noko blir borte når du er nær. Dette kallar eg kjærleik – eg veit ikkje kva det er. 😉

Har nesten alltid med to stenger. Alltid en mellomstiv haspelstang som passer fint til å kaste i vann (6-9 fot avhengig av skog/fjell) og så en ekstrastang, gjerne mer myntet på elv/bekk. Ekstrastanga er 70 % av gangene en 5,5 fot UL-stang med kastevekt opptil 10 g, og 30 % av tiden en Vangen fluestang. Er ikke fluefisket som skaffer mat, og aldri fått teket på, men du verden det er artig for det. Med haspel fisker jeg med sluk, spinner, wobbler, mark og dupp, mark og søkke, fluedupp, ja det som tenkes kan. Ved første varmeperiode som jeg snakket om blir det gjerne fluedupp, eller en knøttliten spinner plassert midt i vakene. Jeg drar fortrinnsvis alene på tur. Jeg er litt for sta og egen til noe annet, og trives godt alene uten å bli ensom. Tilbringer hver eneste dag i livet ellers med å forholde meg til familie, samboer, venner, sosiale normer, standardiserte døgnrytmer, etc. Det er bra godt å gjøre nøyaktig hva man vil i eget tempo uten å diskutere med noen andre. Jeg hadde ikke overnattet mange nettene ute før jeg dro på to-ukers tur i Femundsmarka alene, og jeg trivdes topp. Av og til har jeg med noen andre, men det er sjeldent, og da er det som regel min far som ennå har mange turer igjen i kroppen. Og selv med ham blir jeg lei etter 2-3 dager. Har ingen kamerater som er like turinteressert som meg, men ser for meg at det kunne vært artig å prøve en langtur med noen, hvor begge har med seg alt nødvendig utstyr selv. Kan gå noen dager sammen, splitte seg og avtale møte ved et vann om 3 dager. Det kunne funket Edit: Så at flue eller haspel-spørsmålet ikke var til meg, men det kan da stå for det 🙂

Og da skal øvre kant på samme to deler peke bakover?

Fisker du flue eller haspel? Jeg må si at jeg kjenner meg litt igjen i det du nevner her. Jeg får lett hjemlengsel og ett slags behov for å være nær dama de gangene jeg er borte på tur. Det er drit rart hele greia, for jeg synes det er helt prima vare når hun er 12t på jobb og jeg er hjemme. Før jeg møtte henne var følelsen av ensomhet aldri ett issue, enten jeg var ute eller hjemme. Det var bare at hun ga meg mer lyst til å være med henne, enn å være alene, og det hadde ikke noe med primalske behov å gjøre, noe som var sjokkerende for meg. Ville egentlig bare si at du ikke nødvendigvis er alene om den følelsen du har. Det er hyggelig å kunne dele erfaringer fra dagen eller prate piss rundt bålet, og dette kommer fra en kar som egentlig hater mennesker på ett helt generelt grunnlag. Du har fått mange suverene tips her nå, for meg utmerket innlegget til @forollseg som veldig treffende til hverfall meg, og jeg kjenner at det lugger litt i fluekastearmen atm.

Du bør bytte hele festet ikke bare den ene delen. Vask med rødsprit og lim med 2-komponent som beskrevet over. Gni limen godt inn mot treverket i hullet i skien. Gjør tiltak for at ikke lim kommer inn i sporet der festet i fellen skal sitte. VIKTIG: PASS PÅ AT DU SETTER INN FELLEFESTET RETT VEI! Mest sannsylig er fellefestet "høyere" enn skien, slik at du kanskje må file/slipe av festet litt etter limet er tørket for å få det til å flukte med skien. Det er den siden som peker mot høyre på de øverste 2 delene på bildet ditt du kan eventuelt slipe av. Når jeg byttet feste satte jeg fellefestet flush mot sålen og slipte på oversiden av skien (det funket så det må ha blitt riktig). Prøvemonter festet og sett på fellen før du til slutt limer når du er sikker på at det blir riktig.

Handla i solenergi istedenfor 😉

Det er jo det andre problemet med standarder igjen De må være forståelige nok til at folk flest forstår det. De aller fleste av oss ser jo kun på ett av tallene, nemlig lumen. Kanskje vi drar det ett hakk videre og tar med batteritiden også. Tja, kommer jo an på hva du mener. Standarden krever 30-120 sek etter den er påslått. Runtime har en CUT-off på når du når 10% under original lumen-verdi da målt etter minst 30sek. Det den viser litt dårlig er jo hvordan kurven går mellom der, men den vil jo samtidig variere veldig. Det er forskjell på 40 minus og lab-testing. Det vil være forskjell på batteriet som brukes. Batterier trives vel best rundt romtemperatur mens selve LED-en må kjøles ned på max styrke. Ordentlig kraftige lykter har jo faktisk aktiv kjøling med vifte.

Hvor brede er fellene i forhold til skiene? De skal være så brede at de dekker hele skien, men ikke stålkanten. (Kan være smalere helt foran og bak) En for smal fell vil miste grep straks du kanter skien, dette blir værre på hardt underlag.

Rens med rødsprit og bruk tokomponent lim som tåler kulde og fukt, var den beskjeden e fikk.

Ja, de er jo rate-et til 180 vs 320 lumen på høy styrke, så forskjell vil det jo være. I tillegg har de jo helt ulik profil. Mens Silva-en har distanse på 60m har NU30 distanse på 75m selv om den har lavere styrke. Det betyr at NU30 har en mye mer konsentrert stråle. Muligens et bevisst valg siden NU30 også har 2 «flood lights» i tillegg.

Eller så tar du med en nesten tom og en med litt mer innhold per tur. Da har du tømt de 3 nesten tomme boksene ila 3 turer.

Joda overfylling går da også, satte boksene til renne fra øverste til nederste og lot det bare stå over natta. 100% full, så da var det bare å helle tilbake til det var ca passe mye i den fulleste. dsk

Da vil jeg tro at problemer ligger meir i fellene enn i skiene. Det var ikke de 2 kiloene ekstra på skiene som gjorde utslaget.

6 for 100,- https://coop.no/sortiment/obs-bygg/bil-og-batutstyr-7c940832/kemetyl-4766?variantCode=594556

Nesten tomme gassbokser bruker jeg på nærturer/dagsturer. Da er jo sekken uansett ikke så tung at det er "slitsomt" å ha med en ekstra.

Sakte, men sikkert går det fremover (med skrivingen altså, vandringen går nesten fortere). Bloggen er oppdatert med den fjerde dagen på Der Traumpfad. Jeg gikk fra Tutzinger Hütte til Vorderriß. Høydepunktet på en dag som ellers stort sett gikk gjennom skog, var turen opp til toppen av Benediktenwand hvor en ibex omtrent stjal alt av oppmerksomheten fra utsikten. Les mer og se flere bilder på: Der Traumpfad, dag 4: Benediktenwand - Vorderriß Ibex på toppen av Benediktenwand med utsikt over et hav av skyer (Alpene i bakgrunnen).

Har sikkert kommentert det før. Men med gass, som er såpass lett i sekken uansett, ser jeg ingen god grunn til å ikke ta med to gassbokser i sekken når den første begynner å nærme seg tom. Så får man brukt opp den første før man begynner på den neste. Dette tror jeg alle har rygg til å bære, og nok plass til i sekken.

Er gassbokser så dyrt at folk driver med refill hjemme? 🤷‍♂️ Bruk bensin/parafinbrenner hvis du vil refille...

God erfaring med Biltema's, men akkurat nå kjører vist OBS en kampanje hvis du kjøper 5 flasker.

Her skal du vite hva du holder på med, ha full kontroll på vekter, mengde, sikkerhet, stå ute og ikke bruke stearinlys som belysning. Anbefales ICKE for folk som sliter med å motta tekniske instruksjoner...

Jeg går noe alene og noe med andre. Og merker jo at terskelen for å dra ut med andre er lavere enn å vite at man skal alene. Men var 1 uke alene på vidda i sommer, og det gikk overraskende greit. 0 dekning alle dagene, og pressa vel både meg sjæl og hundene til det ytterste. Så var så sliten da vi endelig fikk opp camp, at det var bare en ren nytelse å være alene. Etter dette føler jeg at terskelen for å dra alene har blitt mye lavere hvertfall 🙂 Lykke til! 🙂

Er bare å dra på tur alene, og ikke ta det som noe nederlag om du mistrives og drar hjem før. Tur skal man på fordi det er gøy, og det er aldri noen skam i å avslutte en tur tidlig. Å være alene på tur er noe man trener seg opp til. Det kan kreve mental styrke å holde motet oppe om været er dritt og man er kald og bløt, men det kan være like utfordrende å sørge for å glede seg over gode opplevelser uten å ha noen å dele opplevelsen med. Øk turlengden gradvis. Prøv å ikke tenk så mye på de der hjemme, og ha med underholdning (bok, lydbok, radio, fiskestang, kamera, alt etter hva du liker). Jeg trives best på tur alene, det gir en helt spesiell ro jeg ikke får på noen andre arenaer i livet. En tankemåte jeg mener er ekstremt viktig å beherske er å sørge for at du under motgang tenker på ting du kan se frem til på turen, og ikke ting du kan se frem til der hjemme. Er du kald og bløt under marsj, stresset fordi du har surret med orientering, eller på annet vis opplever motgang, så prøv å ikke tenke på kjæresten, sofaen og den varme senga. Sørg heller for å glede deg til du kan krype nedi varm sovepose og spise middagen din. Si til deg slev at hvis det fortsatt regner i morgen kan du ta en hviledag og kose deg med bok og kaffe og regn på teltduken. Gled deg til du når fiskevannet. Bare sørg for å alltid gled deg til noe på turen, og ikke noe hjemme.

XXL har åpningsfest i Hønefoss i dag. (Ikke det at jeg oppfordrer folk til å handle på XXL, det får folk ta stilling til selv. 🙂🙃)

Hvitt stoff på bakken og en stor, kul og gul dings på himmelen ved Lyderhorn i dag

Tenkte å informere om at jeg har premiere på første episode av serien "Landet på langs" på YouTube-kanalen min nå til fredag (07.02.2020). Traileren nedenfor gir noen smakebiter av hva som kommer. Det har også blitt laget TV-program fra serien (Villmark Uten Voksne) som har blitt sendt på TV 2 og ligger nå på Sumo. Likevel er disse episodene som gikk på TV veldig korte, så serien som nå kommer vil inneholde lenger episoder som gir et skikkelig innblikk i hverdagen på ekspedisjon. Alt fra vandring i alt mulig terreng i alt av vær, fisking i skogen og på vidda, pakking og trening, maten vi spiser på tur, hvordan vi orienterer osv. Gleder meg til å vise, så kan alle som vil se helt gratis;) Abonner gjerne på kanalen og skru på varsler så du ikke går glipp av episodene som kommer hver fredag fremover;)

I løpet av de siste to årene har jeg testet skalljakken Arc'teryx Alpha i skikkelig tøffe forhold. Den har blant annet vært med meg på Norge på langs ekspedisjonen fra Lindesnes og helt opp til Mo i Rana over 130 dager! I løpet av alle disse dagene har jakka møtt alt av vær, i dette innlegget gir jeg mine erfaringer med jakken.

Hei! Jeg har startet en YouTubekanal med fokus på turer og ekspedisjoner, så håper denne kan falle i smak for flere her inne Denne filmen er fra en tur i Ålingsfjella nå i julen, også hadde det vært morsomt om folk la igjen en kommentar på youtube eller sende en direktemelding om hva de syntes

Ikke så mye bynært skiføre i Bergensområdet. Så da blir det padling på Hjeltefjorden, selv om været noe dritt

Endelig nærmer det seg at første episode av serien "Landet på langs" vises på YouTube-kanalen min. Premiere-dato ser du på slutten av traileren nedenfor. Videre vil det legges ut en episode samme dag hver uke til alle episodene er ute. Dette er litt av en ekspedisjon, så det er mye råkult i vente! Bare å glede seg! Husk å abonner samt ha på varsler for nye videoer slik at du får vite når episodene kommer ut!

Randonee-utstyret brukes oftest når jeg er på hytta i Sunnmørsalpene omringet av fantastiske topper i alle kanter. Siden jeg bor på Sørlandet, langt unna disse fjella, er det ikke ofte jeg har muligheten til å gå på topptur. Derfor undersøkte jeg hvor langt jeg måtte reise opp i landet for å finne noen flotte topper som ligger litt nærmere. Denne turen er et godt forslag om du vil på en flott randonee-tur i Sør-Norge!

Enig med @Arcticpeak, det kan være greit å tenke litt på vekt. Det er mest sannsynlig samme sekk som teltet som skal ha ungenes soveposer og liggeunderlag og skiftetøy... Snakker av erfaring, det blir fort tungt Har selv Helsport Fjellheimen 4 og til to voksne og to barn er det helt ypperlig.