Vinnerliste

To tillegg er lagt til helt til slutt under beskrivelse av nødvendig verktøy. Tilegg 1 omhandler Dremel, og tilegg 2 gjelder at metall må får en omgang i ovnen slik at spennet går ut. Jeg innrømmer at jeg er i ovekant interssert i ovner, og i fjor i Spania med altfor mye tid til overs, begynte jeg å sysle med en ny type ovn. Nå som før var de ufravikelige kravene: Lav vekt, sammenleggbar og enkel i bruk. Og etter en stund hadde jeg en protype klar kvadratisk med en grunnflate i bunnen på 14 cm, mens toppen var på 10 cm. Og hovedhensikten var at flammene skulle få økt hastighet ved at veggene skrånet innover, altså gi mer effekt. I motsetnig til EBays løsninger med sammenføyning av sidene lager jeg hengsler som vist på neste bilde. Dermed er ovnen meget lett å sette sammen med kun en ståltråd ete sammen 'Hengslene lager jeg ved hjelp av vinger. I eksemplet beholder jeg det som er markert med rødt og tar ved det blå. For lettvintshets skyld der vingen like store, men ved smmenføyning er justering nørvendig. Sammensetning skjer ved at jeg først setter i den 4 pinnen, deretter presser jeg bunnen på plass i sine spor Fordi, men ikke nødvndig, har jeg delt bunnen i to slik at den bygger mindre i oppbevaringsposen. For sammenføyningen skyld har jeg laget en spalte. Hullet i midten, 8 mm, er for montering av Trangias gassbrenner som jeg aldri bruker, men alltid har med som backup Og sammelagt ser den slik ut og veier kun 144 gram Og endelig: Den svarte virkelig til forventningene, den er meget effektiv, og jeg gleder meg til fortsettelsen Alle slags stålprodukter kan nyttes. Jeg bruker gamle 10 liters malingsspann, men ovnen kan lages av metall fra 3 liters malingsspann, blikkbokser, eller spraybokser som har innholdt barberskum, hårspray eller sparymaling. Det er viktig å få ut spennet i metallet. Jeg legger platene i peisen. Alumimium er ikke brukbart. Det trengs ikke mye verktøy, En syl og hammer, en drill og 6 mm bor, en tang til å bøye hengslene, og en vanlig saks + en dremel til frase ut spor for speltene i bunnen. Videre trengs 1 mm og 1.5 ståltråd (Biltema) Jeg lager hengslene med 1.5 mm tråd, slik at det er lettere å sette inn 1 mm etterpå. Millimeterpapir er også nødvendig for å tegne inn risset og luftehullene, ileggsåpninger. Tegningen limes på med et vanlig lim, og så kan du klippe og bore Det er ikke vanskelig, er kanskje litt plundrets til å begynne med å lage vingene, med med litt trening går det greit. Øv på et stykke metall først. Husk å lage vingene med en trå i slik at det blir sånn nogenlunde rett. Ha alltid strengen i når du lager vingene på "naboen" Er du interssert ta kontakt og jeg kan sende ytterligere informasjon

Problemet med en slik løsning er at man får altfor mye vekt høyt opp. Jeg pakker teltet i pulkpose under beddingen, selv om det ikke er optimalt mtp etablering av leir, så forhindrer det mye pulkvelt. uten at jeg har sett spicaen i levende live så føler jeg at det er en skrivebordsteoretikerløsning...

Takker for svar! 😁 i dag kjøpte jeg meg fjellpulken xcountry 144 med drag, sele, og en fjellpulken xpack 25l. Skulle gjerne hatt xplorer 155 pulken, men den var dobbelt så dyr så da var valget enkelt!😅

Det er ikke bare regn som kan skremme deg inn i teltet. Skikkelig sur vind er blant tingene som gjør meg glad i forteltet når vi er flere på tur. Da kan man f.eks enklere lage mat inne.

Dag 1 Turen startet med en kjøretur fra Kristiansand opp til trondsbu/tinnhølen. Da jeg nærmet meg vøringsfossen var fjelltoppene hvite, så veldig varmt var det ikke denne dagen. Ved bomveien finner jeg ut at betalingsautomaten ikke funker og mobildekninga er så og si håpløs. Stod et nr jeg kunne ringe, men denne personen er på ferie og jeg får et annet nr å ringe, men denne personen tar ikke tlf. Fant en plass det stod jeg kunne betale med vipps, men da måtte jeg kjøre til en plass med dekning, så litt trøblete ble det å få betalt bomavgiften. Bilen blir parker sånn ca 1700 på ettermiddagen og planen er å gå i et par timer før første leir blir slått opp. Men jeg ender opp med gå i 3 timer for å få en litt kortere etappe den påfølgende dagen. Været har lysnet litt da jeg kommer fram til vannet jeg velger å sette camp ved. Ble ingen fisking denne dagen, finner egentlig posen ganske kort tid etter teltet ble satt opp. Har blitt en lang dag. Dag 2 Ustadig vær med regn og oppholds om hverandre, men det stopper å regne da teltet er pakket og jeg er klar for å gå. Tar en liten time å komme til sandhaug, men går bare rett forbi. Planen er å legge meg ved et vann litt sør-vest for besso. Regnet kom selvfølgelig tilbake så fort jeg hadde krysset broene ved sandhaug og det regnet resten av gåturen fram til vannet jeg skulle sette camp ved. Heldigvis stoppa regnet kort tid etter. Nå skulle fiskestanga testes men mye liv var det ikke å spore, helt dødt var det. Siden jeg vet at vannet inneholder fin fisk så fortsatte jeg og dælje sluk i mange timer. Seint på kvelden så kommer første fisk. Den klarer selvfølgelig å svømme tett til noen steiner slik at flettelina ryker, ganske frustrert da kan en si. Men, heiv bare på ny svivel og sluk og på neste kast er det ny fisk på kroken, denne kom hele veien til land. Størrelsen var veldig fin steikefisk på 500g. Fikk 2 til før tåka kom og drepte bettet som var. Dag 3. Denne dagen stod teltet men planen var og ta en god dagstur å besøke mange vann i område. Så jeg tok meg en god runde. Denne rundturen ble det ikke så mye å juble av. Enten så fikk jeg ikke fisk eller så var det vann med 1000 brødre. Så etter en 4 timers tur så kom jeg tomhendt tilbake til camp. Været denne dagen var betydelig bedre så slapp unna regn og den blå himmelen kunne skimtes. Ble ingen fler fisk denne dagen. Men nå vet jeg i allefall hvilke vann som fisken er håpløst småfallen. Kvelden ellers ble fin, rolig avslappa fjelliv blir bedrevet. Dag 4. Teltet blir pakket på morra kvisten og den tunge sekken slengt opp på skuldrene, en kjenner at det er litt vekt når den er pakket for to uker på tur. Sola er ute med sine gode varme stråler denne dagen og gåturen går veldig fint fram til grotflott. Er egentlig litt befriende å komme til grotflott, er så greit å flatt her at det å labbe over denne sletta går ganske så fort. Gikk over her uten å finne fram fiskestanga da jeg ville helt ned til grønndalen, så valgte å bruke tida litt effektivt for å komme fram tidligst mulig. Etter å ha kommet over høyden ettergrotflott, ved brakanuten, søkte jeg rett vest utenfor DNT stiene og gikk ganske direkte mot grønndalen. Området jeg da gikk i igjennom er som en liten labbyrint så det tok sin tid å tråkle seg igjennom mange småvann og bratte skrenter. Hadde vært mye smartere å gå lengre og rundt dette området. Mens jeg var frustrert over hvor lang tid dette område tok kom selvfølgelig regnet og gjorde alt så veldig mye "hyggeligere". Vel nede fra høyden og borte ved grønekroken kjenner jeg beina har blitt tunge, så siste etappen bort til grøndalsvatn ble en kamp, men fram kom jeg. I og med at det nå regnet litt og jeg var dødssliten så orka jeg ikke montere fiskestanga. Gjemte meg bare i teltet og der ble jeg. Men kunne prate meg opp med at dagens mål var nådd. Dag 5. Våkner til at sola strålte på teltduken, så badstua var det bare å komme seg ut av. Beste været på turen så langt, og denne dagen hadde jeg ingen lang vandring foran meg. Pakket sammen utstyret å la i vei. Går på nordsiden av vanna og har retning mot hårteigen. Etter en liten halvtime holder jeg på å trøkke på noen små rype kyllinger, er jo nesten umulige å se i terrenget disse små sakene. Går etterhvert jevnt oppover da planen er å gå rolig mot dnt stien som går mellom Litlos og torehytta. Kjenner stigning i beina men det gjør ikke så mye da jeg vet det ikke blir så mange timer med labbing denne dagen. Når omsider vannet hvor jeg skal ha camp ved i et par dager. Vannet ligger helt blankt og akkurat nå er været perfekt. Sola skinner, ingen vind, og jeg bare nyter tilværelsen. Fiskestanga blir montert, sluk satt på, men vannet ligger nok for stille til at det er mulig å få fisk. Men den som ikke prøver får heller ikke noe. Vet det er fin fisk her, men det er ikke mange, så er langt mellom eksemplarene. Dagen brukes til fisking og og avslapping i sola. Dag 6. I dag vil jeg opp til hårteigen, har tenkt på å ta turen opp dit de siste par åra jeg har vært på vidda, men været har vært håpløst da jeg har vært i område så har da droppet det. Denne ganga er det ikke en sky, det er vindstille og en liten dagstur sekk pakkes og jeg setter igang. Labbeturen inn til foten av hårteigen tar i overkant av 1 time, gikk som en drøm da jeg denne dagen ikke hadde 30 kg på ryggen. Selve klatringa opp til toppen går fint, selv om de taua som er plassert på de bratteste områdene ser litt sketchy ut. Utsikten fra toppen kunne jeg ikke klage på, fri utsikt i alle retninger. Tar en liten lunch på toppen før jeg vender nedover igjen. Og begynner labbeturen tilbake til teltet. Vel tilbake prøver jeg stanga igjen men noe fisk blir det ikke. Men jeg er fornøyd med dagen uansett. Kom meg jo endelig opp på hårteigen. I og med at bettet er ganske tragisk ved dette vannet bestemmer jeg meg for å pakke ned teltet å gå videre utpå ettermiddagen. Bestemmer meg da for å ta DNT stien mot Litlos. Går til jeg kommer til øvre grøndalsvatn. Her var det mange folk, men finner nå en teltplass. Får svingt med stanga, men denne ganga blir det fluestanga da det et vakeaktivitet på gang. Det blir noen på land, men ikke noen å skryte av. Men akkurat nå er jeg glad for bare å kjenne at det napper litt i snøret. Dag 7. Tar denne dagen turen ned til Litlos, tok meg ca 1,5 timer å gå ned til hytta, så kommer til hytta opplagt og fin. Her har de til og med et ledig rom til meg, så da legger jeg meg inn her og nyter noen brune mens sola steiker. En dag med luksus er ikke feil etter ei uke ute. Dag 8. Spiser en god frokost, godt med et lite avbrekk fra havregryn til frokost så nyter brødskivene jeg spiser denne morraen. I dag skal jeg opp til grotflott igjen, men denne dagen skal teltet opp her. Igjen er været på min side og labbeturen går ganske fint, følger bare dnt stien denne dagen og bryter bare av når jeg kommer til vannet jeg har bestemt meg for å sette opp teltet ved. Får fisket og kost meg i flere vann denne ettermiddagen, fisk blir det og, så fiskemiddag ble det på denne karen. Magesekken var på den jeg tok med for å spise var full av stankelbein. Skal sies at jeg aldri har sett så mye stankelbein som jeg gjorde på denne turen. Det var ekstreme mengder av dem overalt. Dag 9. Ny dag ny vandring. Denne dagen var planen å gå til reinavatn for så å bli der et par dager. Velger korteste rute så da blir det navigering på kart. Ikke store problemet da jeg har gått her før, men det blir noen timer på beina. Området er veldig fint så det gjør meg ikke akkurat så mye, men jeg kjenner jeg har vært ute i noen dager nå, så energinivået kunne vært litt høyere. Etter noen timer ankommer jeg vannet men teltplassen jeg så for meg har blitt tatt så må finne en annen, men det gikk veldig fint. De som hadde tatt plassen jeg hadde planlagt var noen hyggelige fiskere så da hadde jeg selskap denne ettermiddagen og kvelden. Fisken var ikke enkel å lure men, fisk ble det. Det ble bare et par stk på oss 3 som fisket så og si hele tida. Men nordvesten hadde nå gjort sinn inntog, så så veldig overraska var vi ikke. Etterhvert som det gikk mot kveld meldte regnet sin ankomst igjen, så ble en tidlig kveld. Dag 10. Denne dagen ville jeg opp i høyden å prøve meg litt der oppe. Nordvesten stod enda på, så håpet var ikke så veldig stort. Men tok en tur opp til dimedalshøydene og fiska meg rundt et par vann uten napp, så da tok jeg bare turen ned til teltet igjen. Var ganske så kjølig der oppe selv om sola prøvde å varme litt. Dag 11. Vinden hadde stoppet og varmen var tilbake i lufta denne dagen, så frista litt å ta turen opp i høyden igjen, men valgte å gå mot hvor neste teltplass var planlagt. Var en relativt kort å grei etappe jeg hadde foran meg, skulle tilbake til vannet jeg hadde første overnatting på turen. Labbeturen gikk veldig greit og etter en øl pause på sandhaug var det kort vei til vannet. Da jeg kom fram så jeg endel folk og masse vaking. Så her var det bare å finne seg en teltplass og montere fluestanga. De som stod og kasta med sluk kasta og kasta uten napp. Men fluestanga gjorde jobben og fin halvkilos endte på land. Den smakte godt i panna denne fine sommerdagen. Grunnen til vakfesten ses under. Dag 12. Pakker ned teltet så fort jeg våkner denne dagen, og tar fatt på veien tilbake til bilen. Det blir en rein marsj dag da det ser ut som jeg går mot dårligere vær. Men jeg er heldig og det begynner ikke regne før jeg nesten er ved bilen. Var en fin tur, men innså vel at det kanskje ble litt mye vandring og litt lite fisking. Er av og til en vanskelig ballansegang det der. Tror at om fisken hadde vært mer bitevillig så ville jeg ikke tenkt sånn. De siste dagene ble det ikke tatt så mye bilder så jeg, så da ble det ikke noe med her. Husker ikke hvorfor jeg lot kameraet ligge i sekken. Ser også at det ble tatt altfor lite bilder av fiskene jeg fikk. så det må rettes på til neste tur.

Har du Amundsen er det 45mm som gjelder. Impregnerte mohairfeller er veien å gå, da sikrer du at du opplever litt turglede på flate strekk og nylonfeller gir alt for mye motstand spør du meg. om du skal ha lange eller korte kommer an på vekten du drar og vekten din. Erfaringen min fra å trekke søskenpult med unger er at kortfeller blir helt udugelig om du skal oppover brattere partier.

Den tanken har slått meg også...

Det ble jo ikke hver dag/fulle dager i 3 måneder.. Vi hadde en 4 dagers periode hvor vi gikk og venta da anlegget ble stengt pga det snødde veldig mye (og blåste), og bråvåkna den femte dagen av at de drev og sprengte ut skavler/skredfarlige sider. (Kø i bunnheisen en halvtime før annlegget åpna den dagen). Og vi hadde dager hvor vi gav oss på ski etter en halv dag og deretter øvde på skredsøk. Det var en fantastisk fin følelse å kunne legge seg på kvelden og vite at du skulle på ski dagen etter, og uka etter, og uka etter det igjen. Det at horisonten på når man skulle hjem igjen på en måte ble borte gav en fantastisk ro ift å rekke ting og utforske området. (Men nå sporer jeg av ift. randobindinger her...)

Rangert fra mest til minst komfortabelt for meg. 1. Exped Meagamat 10 MW. (2 kilo. Hinsides komfortabelt og varmt! R-verdi 9,5!) 2. Exped Synmat 3D 7 MW. (850 gram, r-verdi 4,9 tåler MYE.) 3. Delt Mellom: Exped Synmat UL 7 MW (550 gram. R-verdi 3,3. tåler lite) Thermarest Xtherm Max Large med en halv thermarest z-lite oppå. 4. Thermarest Xtherm Max Large, alene (700g, r-verdi 6,9)

Jeg har en ca 40 år gammel Strømengkniv, på den har slira fått den typiske skaden. Jeg fikset det med en lær-remse som jeg surret rundt 3 runder, og med noen trykknapper fungerer den også som feste/oppheng på belte.

Har selv veldig sansen for acapulka sine design. Glir lett og velter mindre. Velting med stivt drag går også mye på teknikk selvsagt. Klarer man å renne med hendene bak på draget i unnabakke er det utrolig hvor skrått det kan være

Min Fjellpulken med stivt drag velter også, så ingen må tru at det bare er Parispulk som velter. Velt med taudrag må jo vera totalt uproblematisk i forhold til velt med stivt drag…

Alle jeg hører som klager på pulkvelt bruker parispulk med taudrag. Noe å tenke på når man vurderer terreng og pakking.

Jeg tenker at det er helt opp til deg, hvilke type turer du kommer til å gjøre mest av, og dine teltrutiner. Med barn på tur så fyrer jeg opp brenneren konsekvent utendørs om jeg ikke har stort fortelt (og når det fyres i fortelt har barna streng beskjed om å holde seg inne i innerteltet). Noen turer foregår allt utenom soving utendørs, da er det ikke behov for fortelt. Andre turer,f.eks. på høsten når duggen legger seg som et teppe utendørs, så kan det være ok å holde utstyr noenlunde tørt i forteltet. På vinteren er forteltet et kjekt sted for matlaging og samlingpunkt for litt besøk. Andre turer er det minst mulig grunnflate på teltet som gjelder. To innganger sørger for god gjennomlufting i sommervarmen. Osv. Osv. Det finnes ikke et telt som er best til allt, Tenk igjennom hva som blir hovedbruk, og gå for det som er best til det. Jeg bruker allt fra enduks kuppeltelt "kokong" style, selvstående kuppeltelt med to små fortelt, og tunelltelt med stort fortelt. Type tur bestemmer teltvalg. (Det er ikke selvsagt at man har muligheten til flere/mange telt, men da er det greit å ha et tenkt igjennom hva det skal brukes mest til før man velger type telt.)

Nei, det er ikkje naudsynt med stort fortelt. Dersom det hadde vore naudsynt, ville det ikkje funnest telt utan stort fortelt. Det handlar om valg ein gjer. Valg som påverkar korleis ein bur i teltet, og kor tung sekken vert. Større telt gjer sekken tyngre. Større telt treng større teltplass. Sjølv har eg vorte veldig glad i telt som tar liten plass på bakken, nettopp fordi det er så mykje enklare å finne teltplass. Om det stikk opp ein stein i forteltet gjer sjølvsagt ikkje noko, men ein bør ikkje plassere teltet slik at teltduken gnissar mot stein, for då er det slite hol på duken på veldig kort tid, i alle med så tynn teltduk som dei telta du har vurdert. På snø er dette mykje enklare, for då kan ein enkelt planere ut akkurat så stor plass som ein har bruk for. Så er det velg om korleis ein vil organisere seg inne i teltet. Telt med bare eit rom, altså ingen yttertelt, men god plass i innerteltet, er forsåvidt enkelt å leve i, ettersom teltet ikkje er delt, og alt er innanfor myggnettingen. Du ser fleire skrive at dei ikkje savnar yttertelt. Det er bare spørsmål om valg av korleis ein brukar tilgjengeleg plass Telt med fleire rom, altså innertelt og 1 eller 2 yttertelt, er oppdelt, og ein må forhalde seg til at noko må vera her og noko må vera der for å få plass til alt. Men det gjer det også enklare å ha ting godt adskilt. Og det er slik eg etter kvart har funne ut at passar meg best, i alle fall sumarstid. Eg brukar eit telt med lite innertelt, bare så vidt stort nok til å ligge sjølv. Eg tar bare med meg turre klede og anna turt utstyr inn i forteltet. Sekken, støvlar, ytterklede og eventuelle andre våte/fuktige klede har god plass i ytterteltet. Det er slik eg har valgt å organisere meg i teltet.

Webasto kupevarmer kan vel ettermonteres om du finner en bil du liker? Mazda hadde en veldig smart løsning i stasjonsvognene før, hvor man kunne legge ryggen på passasjersetet flatt forover. Da får man veldig fin liggelengde for en person og kan legge et liggeunderlag oppå. Tror det er borte nå, men vet ikke hvor langt tilbake man må i årsmodell før man finner det.

Hei Er man på tur i lenger varende regn, så blir det meste utstyr fuktig etterhvert både fra bakken, men også fra selve luftfuktigheten som vil være den samme også inne i teltet. Særlig om vinteren liker jeg et stort fortelt, så viktig bagasje og skisko kan stå der og samtidig være plass til sitte/kuldegrop og plass til kokkerering. Også lettere å krype inn og ut. Jeg har nesten ingen erfaring med kuppeltelt. Her er forteltet noe nedsnødd etter en del snøfokk. Elgen

Da jeg fikk min første samekniv tidlig på 80 tallet var ett av de første tipsene jeg fikk å klemme sammen slira på den måten du beskriver, og så surre litt brun plastertape rundt øverst ved åpningen for å forsøke å holde på den sammenklemte fasongen. Etter en tid må dog tapen erstattes med ny. Den klarer ikke holde ønsket fasong på slireåpningen så lenge. Men det hjelper jo en stund - for å unngå å skjære opp slira om man selv ikke husker å klemme når kniven skal ut eller inn.

Hmm.. interessant sammenligning: https://www.outdoorgearlab.com/topics/snow-sports/best-at-bindings

Hei Dersom du skal vere på tur i to veker uten påfyll/depot, så trur eg den kan bli i minste laget for å få med deg det du treng. Du vil i alle fall få eit høgt tyngdepunkt i starten, samme koss du vrir og vender på det. Skal du ferdast i snilt terreng, er superstrukturert på pakking og et berre tørrmat, så kan det dog fungere. Pakkelista di vil igrunn vere avgjerdande, men mange eg kjenner ville fått problem med den str pulk for to veker.

Alene i vinden. Gjengen hadde bestemt en tur langs stranden. Mye buss, mye flatt og mye folk – med og uten.. Bestyrerinnen var også innkalt til strandturen, og ville bli med. Jeg kunne tenke meg noe annet. Siden det bare ble meg på tur, kunne jeg jo gjøre som i fjor å bare ta innover fra Norskeplassen. Sukkertoppen? - selvsagt. Og videre?. Det har vært lite snakk om vær og forhold. Det er ikke så rart. Været i den perioden vi har vært her, har stort sett vært sol, sommer, og lite vind. Skikkelig bra tur-vær. Det blåste opp. Om natte pep det i dører og palmene utenfor svaiet skikkelig. Det blåste. For mandag vartet YR opp med vind opp mot kuling. Det ville med andre ord blåse skikkelig. Nå var egentlig ikke litt vind noe problem. Med 25-26 grader og sol, var det helt greit å ta ut – mente jeg. Jeg ble litt mer skeptisk da jeg kom bort til porten og fikk se sand og støv i tette skyer. Nå tok resten av gjengen avgårde, og der sto jeg igjen og lurte på hva jeg skulle gjøre. Som vanlig ble det til at jeg fikk forsøke. Det ville jo alltid være mulig å snu – selv om det ikke har skjedd så mange gangene. Jeg tok opp den vanlige bakken mot Norskeplassen. Normalt ville det være en god del folk på vei innover. Denne dagen var det mindre folk enn normalt på vei inn mot Norskeplassen og andre «plasser» lengre inne. Vinden var nok årsaken til at folk holdt seg nede i lavlandet. Det var ingen grunn til å spare på kruttet. Siden jeg hadde hatt en hviledag på søndag, var jeg klar for litt fart. Jeg for forbi en annen som også var på vei innover. Jeg har som vane å prøve å unngå å «skremme» jenter og damer jeg passerer. Denne gangen fikk jeg beskjed om at hun hadde observert meg tidlig. Det var en del folk på Norskeplassen, og jeg ble spurt om vei og tid og avstand – helt som vanlig. Etter en liten stund hev jeg på sekken og tok av gårde mot sukkertoppen. På vei passerte jeg somme dame som på veien innover. Med samme kommentar, Fra Sukkertoppen gikk jeg veien innover mot Cortadores, men tok av mot venstre og Eivinds plass. Det er ikke lange stykket bort mot «plassen», men opp første kanten tok jeg mot venstre og ned mot selve «Øyvinds plass» - trodde jeg.... der jeg gikk, minnet mye om stien inn mot Eivinds plass da vi kom fra Hjermands plass. Så feil kan man ta... Et par hundre meter til høyre sto varden i klar profil. Det var bare å ta ut i terrenget og komme seg bort dit. På «Eivinds plass» var det andre enn meg. Det kom også et par, og vi kom kjapt i prat. Det viste seg – nesten selvfølgelig – at vi hadde felles kjente, og jeg fikk med meg navnet for å kunne si hvem jeg hadde snakket med. De andre gikk samme vei tilbake som de hadde kommet. Jeg så stien nedover og opp mot sukkertoppen. En helt grei sti nedover, men bakken opp? Det er i hvert fall ikke mulig å gå den bakken i fullt tempo. Det ble en bakke opp med høy puls og pust og pes. Med litt roligere puls kom jeg meg nedover mot Norskeplassen. De slake bakkene gikk unna med småspringing. Fra Norskeplassen valgte jeg å ta «dalen» mot hotellet. Her er det også noen slake bakke. De gikk også unna i godt tempo, og dalen mot Natural Park gikk i hurtig gange. Det var kjekt å holde farten oppe. Det var kjekt å kjenne at beina fortsatt har litt fart inne, og at jeg fortsatt er i stand til å «ta ut». En kjekk og grei tur alene. Les hele artikkelen

Den jakka der er kanon! Med kun en relativt tynn fleece under holder den meg varm ned mot minus 5. Funker gull som hodepute med en buff som putevar også👍

Da kan du like gjerne gjøre det nå, så har du pakken før helgen

Nødpeilesender - McMurdo Fastfind 220 PLB. Slår ett slag for sikkerhetsutstyr, her med info om nevnte nødpeilesender. Finnes mange varianter over tema, dette er på ingen måte ment å være reklame eller noe nært beslektet, dette er info om det produktet jeg kjenner og bruker. I korte ordelag: Ny i Norge koster omkring 3000-4000 kr Egen PLB er kjøpt fra Grønnland for endel år tilbake for under halve prisen (var gunstig kronekurs på den tiden). Omprogrammering til norsk kallesignal (kan være) nødvendig. Selv fikk jeg gjort dette hos Siemens i Trondheim for noen hundre kr mens jeg ventet, dette er 5-6 år siden, så er usikker på om denne tjenesten fremdeles er tilgjengelig on the fly. Registrering gjøres i Norge hos Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet), for året 2019 kunne vel ett årsabonnement koste i underkant av 400 kr året. I tilfelle kjøp av PLB fra utlandet uten omprogrammering i Norge, så vil jeg anta at forskjellen ligger i forsinkelsen mellom landet hvor den er registrert og tiden det tar før lokasjonslandet får beskjed., men dette skal du ikke ta for god fisk på noe måte. Meg bekjent, så er Norge en av de få land i verden hvor det koster å registrere en slik PLB (der kom den). Vanntett (men flyter ikke), uten at jeg har prøvd akkurat dette på min egen. Batteri varer ca. 6 år, utløpsdato står på baksiden av PLB, batteri kan byttes i Norge (nevner ikke firma) for ca. 2500 kr. Selv så sender jeg til UK og får dette gjort for 81 GBP inkludert testing og returfrakt. Da slipper jeg styret med registrering og omprogrammering av ny PLB. Hjemmesiden til Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (Nkom). https://www.nkom.no/teknisk/ekomutstyr/personlig-nødpeilesender/tillatelse-til-bruk-av-personlig-nødpeilesender Her ett bilde av min private McMurdo 220 sammen med en lighter. Hetten er rød på toppen, akkurat på dette bildet vises ikke dette. Her med antennen ute, nødknappen (on-knappen) kommer til syne når den røde hetten er tatt av.

Teori: Når jeg planlegger bruker jeg 3 km pr. time + 1 time pr. 300 høydemeter, lurer på om det var i Friluftsliv - en dannelsereise (Nils Faarlund) jeg leste denne ... Praksis: Har all verdens tid og går ikke fortere enn at jeg alltid har tid til å ta et bilde (og er til generell irritasjon for alle som har det travelt med å komme frem)

Overnattingstur til Sørbølfjell / Storrustefjell. Var meldt 15+ m/s og blåste brukbart utsatte steder , men mindre enn meldt. Overraskende lite vind idag. Ikke akkurat pudderføre, mye skare men helt greit å gå med stålkanter Må som regel ut på nord-pynten for å hvile øynene ned i Vassfaret

Utvær er en veldig flott kniv, og den kanten bak på skaftet er ideel til å dra tennstål!

Jomfrutur med Helsport Ringstind Pro 2. Tverrfjellvatnet, Kvaløya, Tromsø - oktober 2019. Panorama av 8 vertikale bilder.

Leita opp noe skiføre på Vegglifjell i dag. Litt vind, ellers fint

Synes den ble litt vel dyr

Det samler man opp til veinær camping eller turer hjemmefra for en kjapp kaffekopp osv, hvor man kan ha med seg den + en full eller flere nesten tomme.

Er så deilig at de åpner artikkelen med; Norwegian "adventurer", da har du gjort en høvelig dårlig jobb med å opptre som eventyrer, når du ikke blir tatt litt seriøst engang. Basert på det som står skrevet i artikkelen så kommer de over som noen notoriske unna-sluntrere. Søppel lå strødd, overholder ikke lovverk og jakter utenfor sesong, bygger det de selv er gira på uten å følge lovverk, og møter ikke opp i retten. Det er ganske stusselig PR for norske "eventyrere" altså.