Vinnerliste

Drømmen om å leve ute ble til på en liten, idyllisk morenehaug midt i hjertet av Femundsmarka. Året var 1994 og jeg var på min første lengre tur. Jeg hadde nettopp fått min livs største ørret og levde et enkelt turliv. På denne turen utviklet jeg en dyp og ekte kjærlighet til naturen, og jeg forsto at dette var ekte lykke! Nå er det bare noen dager til jeg og hundene forlater skogsleiren vår og tar fatt på turen videre nordover. I den forbindelse ønsker jeg å dele noen tanker omkring prosjektet ‘1000 dager ute’. Det er ikke fritt for at jeg feller noen gledestårer innimellom. Endelig lever jeg drømmen.

Min erfaring er at det største forbedringspotensialet for glid er på plastmeiene. Disse kan sikles eller høvles ned litt for å få bort ruheten. Ellers ville jeg gått for båtpolish som de fleste sier over her. Å fylle riper som går i fartsretningen ser jeg som unødvendig hvis det bare er grunne riper i det hvite topplaget. Er det spor som ligger på tvers så kan man heller vurdere å gå på en mer omfattende jobb med fylling og sparkling.

Godt jeg ikke er alene i klubben. Jeg går mest på is, og på fine dager skare som bærer. Smørning biter stort sett for dårlig, den blir fort slitt vekk, og skal man finne teltplasser må man grave en flate med spaden. Men det er motbakker og gjennomslagsskare som bygger karakter! (Og skrubbsår i ansiktet)

Om hunden er ferdig utvokst og i grei form i utgangspunktet vil jeg tro den bærer 5-7kg i kløven til sommeren om du starter treninga nå:)

Hjelper litt å være sterk, men kondis er bedre. Så har så klart vekt på sekken kontra egen vekt noe å si. Dog er det jeg har hatt best erfaring med å ta en par treningsturer med sekk i marka i forkant av tur. Startet med 18 kilo, 20 , 22, 25. Så økte jeg lengde også noe. Så turen fra Haugen over Oasen til Grøtådalen med 28,5kg gikk betydelig lettere enn jeg hadde fryktet. Året etter hadde jeg knekt noen ribbein og fått trent lite i forkant. Da var noen km opp langs Røa et slit. Dog var sekken da toppet men noen kilo øl også.

Helsport er et godt eksempel på en bedrift som har forstått at det i dag faktisk går an å konkurrere på andre ting en laveste pris i dagens marked! Jeg heier på bedrifter som fortsatt satser på god gammeldags service. Det er kanskje ikke like umiddelbare effekter men på lang sikt tror jeg dette med service vil bli mye mer aktuelt. Det kommer nye generasjoner som er langt mer miljøbevisste etter oss heldigvis, bruk og kast samfunnet går nok mere ut av mote igjen 😍👍🏼😊

Men det blir bare produsert ett stk. Ihvertfall av meg uten særlig syskills. Kjøpte meg for en stund siden ett stk. exped MW stoltrekk. Det var fabrikasjonsfeil på, så jeg fikk ett nytt, det gamle ble bare liggende. Kjøpte meg nylig ett nytt underlag, themarest xtherm max large med speed-valve. I stedet for å kjøpe nytt stoltrekk, sydde jeg om det ene defekte Exped stoltrekket jeg hadde liggende. Fungerer helt upåklagelig. På bildene har jeg ett halvt z-lite oppå, men det er kun fordi jeg synes Xtherm underlaget er mye bedre å ligge på med dette oppå. Fungerer såklrt like bra uten. Tok meg en time å sy om. Vekten endte på 388 gram. Stoltrekket kan være på hele tiden. Jeg trekker ut stengene under transport, og ruller underlaget rundt stengene. Exped leverer med en pakkpose sammen med stoltrekkene, som er laget for dette.

Helsport er jo kjent for topp service og det fikk jeg nok en gang bekreftet nå. I går formiddag mailet jeg med Helsport sin serviceavdeling om at jeg trengte et par nye ledd til teltstengene til mitt Svalbard X-trem. Nå i dag har jeg mottatt og satt inn de nye leddene. Så etter mail i går formiddag, fra Melhus Trøndelag via Posten til min teltpose i Drammen nå i ettermiddag og det uten at det kostet meg ei krone. Det er meget bra service synes jeg og gir meg lyst på flere Helsportprodukter. (forresten unormalt bra jobba av Posten)

Hei, mitt navn er Stian og er 32 år gammel, jeg sliter med overvekt, er 179 cm og veier 137,5 kg. Jeg har nå en fått ny og sunnere hobby og fritidsinteresse, nemlig friluftsliv, det må være den beste måten for meg til å skaffe et nytt og sunnere liv. Jeg har kjøpt det meste av turutstyr men vil gjerne også skaffe meg en hengekøye, men er det noen hengekøyer som tåler min vekt? Har sjekket litt på xxl og ser de har hengekøyer som visstnok skal tåle 150 kg, men det er jo kun 12,5 kilo margin, redd det kan være i minste laget. Er det noen som vet om noen mer solide hengekøyer? Det må ikke være så lett vekt på det, bare at det er solid nok til en feiting som meg, hehe 🤣 På forhånd, takk for all hjelp! :)

Heldiggriser. Her i sør er det stålkanter, kortfeller og mange flere farger på smøringa ;-D

Pleier også å tømme ut vann på toppen før siste tur ned. Det er dumt å slite på beina.

Kult, jeg gjør det samme, men da i Lysgårdsbakken, Lillehammer. Noen turer 2-3 uker før fjelltur. Starter med gå to runder opp, så uten vann ned igjen på siste for å spare knea.

Vil tro Kipara 270 er et bra valg til dette. Evt 285 som er årest modell av 270 men med lengre rumpe. Jeg prøvde meg på tur med en Alpacka Liama med en husky på 25 kg og det ble veldig trangt og ubrukelig utenom når det var badetemp i vannet. Brukte dog stor sekk også. Har tittet litt på raft selv og 270/285 er vel den som er mest aktuell for meg også. Er 187cm men har ikke hund for tiden. Men vet aldri. Etter hva jeg har sett av mål så hadde Liama som jeg hadde 124cm indre lengde. En Kipara 270/285 har oppgitt lengde på 170cm så det bør hjelpe bra. Skulle jeg kjøpt til meg uten å tenke på hund ville jeg nok tatt 250/265 versjon. Men kjekt å ha mulighet siden den Liama jeg hadde ble solgt kjapt da den ikke var praktisk i bruk. Pakklista. En 230g gassboks veier ikke 230 men 370gr så vidt jeg husker. Du har vel vanntett ryggsekk der. Ville vurdert en litt større vanntett pakksekk og et par crocs eller noe. SKal du steder med lite gåing og mye padling kan det være greit å slippe ha på støvler i båten. Også inn og ut fra land. Jeg gjorde som regel det og pakket kløven til bikkja og støvlene i en vanntett pakkpose festet bak på båten.

Fire jenter og meg på tur. Vi ble invitert med på en topp-tur. Både Sigbjørn og Kjell tente strakt på ideen. De syntes det ville være kjekt å komme på en ny tur. Med 14 dager på tur blir det ofte at vi tar samme turen flere ganger. Jentene var ikke like begeistret for planene om en topp-tur. Det var snakk om å reise grytidlig, og først komme tilbake til hotellet ut på kvelden. Det kolliderte ganske ettertrykkelig med et ønske om noen timer på solsenga ved bassenget. Edvin sliter fortsatt med halsen, og søvnen har omtrent manglet de siste dagene. Hostekuler hvert minutt. Han var ikke siker på om han skulle på tur i det hele tatt. Jeg var heller lunken til prosjektet «topp-tur». Etter fire turer her nede, hadde jeg fortsatt ønske om en «rolig» tur. Selvsagt er ønske om en rolig tur, bare et skalkeskjul for å slippe en luftig og utsatt tur. Det ble til at Sigbjørn, Kjell og Edvin, tok ut tidlig. De så fram til en 5 timers tur, og med ganske lang transport-tid, ville de ikke være tilbake før sent. Jentene ville til Norskeplassen og videre til krossen over Arquinquin. Fra Natural Park er det omtrent 3 kilometer og tre kvarter inn til Norskeplassen. Og litt avhengig av veivalget, omtrent en kilometer lengre til Krossen over Arquinequin. Det var også snakk om Sjømannskirka, vafler med sylt, og smørbrød. Nå er det et stykke tilbake til hotellet fra Arquinequin, men det finnes både buss og drosje. Det var en plan jeg greit kunne hive meg på. Og om jeg tok følge med jentene til Norskeplassen, så kunne jeg jo eventuelt vurdere en annen tur der. Som vanlig var det samling klokka 10. Som vanlig ble det bakken rett opp fra Natural Park og stien direkte mot Norskeplassen. Det ble også de vanlige stoppene på veien innover. På Norskeplassen var det som vanlig en del folk. Jentene hadde holdt god fart innover mot Norskeplassen. Det ble diskutert hvordan vi skulle komme oss til «Krossen» over Arquinequin. Det er – minst – 4 stier å velge mellom. Rett under Norskeplassen – en bratt bakke nedover omtrent fra porten til Norskeplassen går Lavendelstien. Neste avstikker nedover mot kysten er neste stidele mot sør. Og så er det to muligheter oppe mot «geitefarmen» Her er det mulig å følge «veien» omtrent til «Krossen» Siste mulighet er å følge «miljøstien» som vi gikk på søndag. Vi valgte å ta stien til høyre et stykke fra Norskeplassen. Denne stien var tydelig brukt av syklister, men også av folk med joggesko. Etter en stund kom vi ut på en grov vei, og fulgte denne til vi igjen møtte Lavendelstien. Da var det bratt ned mot venstre og i bunn av bakken, ut i terrenget. Her følger stien, som er ganske smal enkelte plasser, et vannrør opp til veien på toppen av bakken som ender ut ved Krossen. Stien slynger seg rundt bakkene bortover. En sving etter den andre, og etter en stund ble det til av jeg kikket etter veien som vi skulle opp på. Jentene holdt farten opp langs den smale stien, litt avbrutt av en og annen hindring som vi måtte rundt. Å gå veien er litt kjedelig, men det går stedvis en sti litt ute i terrenget, Vi fulgte den. Egentlig er dette en lang brink der det er bratt ned på begge sider. Siden det går vei stor sett nesten helt ut mot krossen, er det ikke problem, men noen finner nok det siste stykket ut mot Krossen litt «spennende». Vi skulle inn til Arquinequin, og tok derfor ned siden mot byen. Det er en bratt sti, med løs grus. Vi tok det med ro, og kom ned uten å få hull i buksebaken. Det er noen kilometer til Sjømannskirka, som gikk greit da vi så fram til smørbrødene og vaflene. En grei pause. Så var det spørsmål om hvordan vi skulle komme oss tilbake til hotellet. Noen valgte buss, og andre valgte å gå. For de som gikk tilbake, først mot Balito og så bakken opp til hotellet, ble det en tur på omtrent 15 kilometer. Noe som må være en grei tur. Les hele artikkelen

Hei og takk for sist. Må først beklage for at jeg ikke har svart dere før nå, men jeg fikk en real smell. Jeg gikk en tur i skogen og skled på en glatt rot og brakk beinet så måtte bli reddet ut. Det satt meg veldig tilbake for å si det rett ut, så etter det har jeg ikke vært særlig aktiv, men beinet er heldigvis 100% bra igjen. Så vil sterkt begynne på ny igjen. Jeg kjøpte hengekøye men byttet den igjen pga ulykken, men vurderer å kjøpe ny. Jeg har gått opp litt mer i vekt, men marginalt, veier nå 142 kg.

Bålkjele er bålkjele, og de som skal på kokeapparat er noe annet. Det ligger så mange lag tjære og sot på bålkjelen at den blir lite effektiv som kjele over brenneren.

Leste denne tråden og fant ut at jeg skulle prøve noe annet enn bensin. Bensin fungerer supert, men ble litt bekymret for brannfaren ved fyring i telt. Selv om jeg har drevet med dette i flere år. Var ute med teltet igår, og hadde tennvæske på flaska for fyring på min Optimus Nova. Det luktet litt under fyring og luktet veldig ved slukking. Litt vanskeligere å forvarme, men fin flamme under fyring. Dette ble siste fyring med tennvæske pga lukt.

Årets andre tur hjem fra jobb over Lyderhorn Jeg tror ikke årets januartildeling på ca 7,5 soltimer i Bergen ble økt særlig i løpet av dagen - men det var ganske nært. Tynt skylag høyt oppe, noen få plussgrader og lite vind gjorde det til flott turvær likevel! Var temmelig isglasert på svaene nedover mot nord, og da var broddene gode å finne i bunnen av sekken. Fin tur med innlagt kaffepause på toppen 👍

Man bruker jo bunnstoff på båt for å hindre at plankton o.l skal gro fast på skroget. Om man trenger det på en pulk så bør man holde seg litt lengre opp fra fjæra.

Begynn med knebøy, markløft, motbakke med tung sekk og bakkesprint. Da blir alle telt lette etter hvert og du kan få billig, kvalitet og lett(etter ny skala) 😜😛 (mobilformatering..💀..)

billig, lett og kvalitet -> velg to. For to lapper ville jeg sjekket bruktmarkedet.

Ikke så mye bynært skiføre i Bergensområdet. Så da blir det padling på Hjeltefjorden, selv om været noe dritt

Hei Biltema har produkter til vedlikehold av (glassfiber armeret polyester) båt, som vil være velegnet. Har du meget dype riper kan de sparkles med noe epoxysparkel eller tilsvarende og slipes glatte. Så rubbing og polish. Produkter til bil kan for så vidt også brukes - men jeg ville velge båt. Båt produkter kan også kjøpes i Båtbutikk, men vil være dyrere. Polish vil gjøre den glatt og lettere å dra. Jeg bruker i blandt flytende glider til ski, hvis det ikke er annet vedlikehold. Elgen

Overnattingstur til Sørbølfjell / Storrustefjell. Var meldt 15+ m/s og blåste brukbart utsatte steder , men mindre enn meldt. Overraskende lite vind idag. Ikke akkurat pudderføre, mye skare men helt greit å gå med stålkanter Må som regel ut på nord-pynten for å hvile øynene ned i Vassfaret

Etter å ha brukt store deler av gårsdagen på å måke meg fram til døra ble jeg belønnet med et herlige Perlemorskyer over Sjusjøen. Dette lovte godt for morgendagens og årets første skitur. Jeg har aldri hatt noe hell med å være familiens smører. Det eneste jeg til en viss grad hadde hell med var reint blått føre. Det er det jo ikke alltid, altså reint blått mener jeg. Så i 2014 var jeg så lei at alle alternativer skulle prøves. Ved en tilfeldighet ble det denne: Og siden har den sittet der, under skien, og gjort jobben mye bedre enn jeg klarte på en god dag. Så i 4-5 minus lå jeg i vei. Rex tapen er sjelden helt "spot On", men gir akseptabel glid og feste. Gliden var såpass at jeg kom meg til Fjellelva uten alt for mye bruk av armene. Temperaturen denne vinteren har ikke vært nok til å legge noen demper på elva og den slynger seg muntert på sin ferd mot Sjusjøen. Noen få stavtak senere må jeg ta løypevalg og etter å ha sluppet fram løypebasen følger jeg på i nylagte spor. Fine flate kilometere på myrene nord for Snørvillen og trikkeskinner i retning øst. På Midtfjell samles folk til både vaffel og toddy. Hadde jeg tatt med penger kunne jeg også vært en av de på bildet. I stedet for å stå å sutre over manglene penger setter jeg kursen nordover. Løypa tar meg over Gjesbusåsen med fin nedkjøring til myra før Kuåsen som rundes på sørsida før nedkjøring til Kroksjøen. Demningen mellom Kroksjøen og Fjellelva danner et fint vadested for biler og folk. Løypa skifter radikalt himmelretning og glidelåsen trekkes godt opp og lua ned. I fint småbølget terreng ledes jeg tilbake mot Sjusjøen og kan ta de siste stavtak. Jeg logger gode 17km når jeg tar av løypa og "hjemme" Kvelden i kveld kan ikke varte opp med Perlemorskyer, men dette kan jeg fint leve med.

Endelig en finværsdag inneklemt mellom alt møkkaværet her i Bergen - og det samtidig med en helt grei jobbkalender. Da ble buss tidlig til jobb, og så kunne jeg ta løs tidlig på hjemturen over Gravdalsfejllet og Holefjellet - og nyte et par kaffepauser og sol Det gjorde godt

Hvorfor lar du tvilen komme de til gode? Det er ikke naivt, det er bare å nekte å tro på det som er blitt skrevet av lokale medier. Jeg sliter med å se hvilken grunn mediene skulle hatt til å være "ute etter" disse eventyrerne for å sverte dem i avisen. Dersom de faktisk har vært "ute etter" dem, så er dette grove anklager, og jeg håper virkelig at det blir ordnet opp. De har ikke, etter det som blir skrevet, møtt opp i retten, og samtidig ikke brydd seg om pålegg om å IKKE jakte utenfor sesong. Dersom de ikke har svertet dem, så lurer jeg på hvilken tvil du sikter til. Det selvsagte, om de skal lage en serie eller ikke, er etter min mening å ikke bare ta seg til rette. Jeg kjenner lite til disse personene fra serien, men etter hva jeg kan forstå er ikke dette første turen i utmarka. Hun skriver selv at hun sluttet på skolen som 18 åring for å være eventyrer. Nå er hun 25 år, altså hun har 7 år med erfaring. Jeg er ikke en erfaren turgåer eller eventyrer, jeg begynte å ferdes mye mer i marka for om lag 2 år siden, og selv jeg har fått med meg at det ikke bare er å gjøre som man vil. Jeg synes det er for lett at du gir de "Nei, at vi må høre om dette er greit, det var news for meg"-kortet. Når dette er sagt, at de ferdes lenge i naturen over ett strekke, og lever ute uten kontakt med omverdenen, sånn bortsett fra å handle bananer, så selvsagt fortjener de cred for det. Hadde jeg klart det? Aldri tror jeg. Du er uansett ikke fritatt for ett ansvar om din egen ferdsel i naturen, enten det er en kort tur etter jobb eller Canada på tvers, etter min mening.

Da har man vært inaktiv ganske så lenge (til mitt lille forsvar så skal det sies at jeg og synes det er litt vel mye tråder om utstyr, som jeg egentlig ikke er så interessert i). Jeg har lenge tenkt å skrive om denne turen her, og regner med at det og vil dukke opp en rapport her etterhvert (når en bare får stablet opp alt som foregår i hodet en gang i tiden). I (fjor) høst gikk årets (andre) langtur fra München til Venezia over Alpene og Dolomittene, på en rute som er lite kjent utenfor den tysk-talende delen av verden, Der Traumpfad. Jeg har nå begynt å skrive om vandringen på bloggen min og første dag er ute. Det må benevnes at selv om denne ruten for alvor gjelder å gå i Alpene og Dolomittene, er de første få dagene helt flate. Men her er uansett lenken til første dagen, hvor jeg gikk fra München til Wolfratshausen: Der Traumpfad, dag 1: München - Wolfratshausen ' Bildet er av Isarwerkkanal.

Vått og grått vær i hovedstaden i går, men yr.no meldte klar himmel fra kvelden og til i dag, så da ble det tur! Kortreist friluftsliv som vanlig: bussen inn til Maridalen, hoppet av på Vaggestein og gikk opp til Midtkollen. Føre: stedvis bart, sølete eller isete, brukte brodder det meste av veien. På Midtkollen var det fortsatt nok snø til å bruke snøplugger. Utpå kvelden ble det stjerneklart. Sov med åpent telt, det ble kanskje en minus eller to i løpet av natta. Fin morgenstemning kvart på åtte, kornete fanget inn av mobilkameraet; Brøt leir etterhvert. Hjemveien gikk om Svartputten og Mellomkollen: Da var årets første utenatt i boks, tiårets til og med. Da har jeg også hatt min første januar-utenatt noen sinne, og har endelig sovet ute minst en gang i måneden gjennom tolv måneder.

Leita opp noe skiføre på Vegglifjell i dag. Litt vind, ellers fint

Vinteren her på sørlandet er ikke akkurat så mye vinter for tida, så tok meg en tur og satt meg på en liten odde ved et vann og fant fram kaffen

Finfin helg i Åsmarka med måneskinnstur fredag, tur til Nevelfjell i et ordentlig ruskevær lørdag og tur til Pellestova i nydelig vær i dag. Med @Elisabethsk, @Tessatroll @graham og @Sig Man

Typisk norsk som jeg er, ble det søndagstur, med popping av økologiske blå maiskorn på bålet. Men mangler snøen...

Hei Stian! Bra at du tar initiativ til et sunnere liv, og hva er vel da bedre enn friluftsliv. Jeg driver med utvikling og produksjon av friluftsutstyr bla. hengekøyer. Hvis du opplever utfordringer med den du kjøpte, vil jeg sponse deg med en skreddersydd. Den kan lages for å tåle det dobbelte av din vekt... Mvh. Terje Sagen