Vinnerliste

Helsport er jo kjent for topp service og det fikk jeg nok en gang bekreftet nå. I går formiddag mailet jeg med Helsport sin serviceavdeling om at jeg trengte et par nye ledd til teltstengene til mitt Svalbard X-trem. Nå i dag har jeg mottatt og satt inn de nye leddene. Så etter mail i går formiddag, fra Melhus Trøndelag via Posten til min teltpose i Drammen nå i ettermiddag og det uten at det kostet meg ei krone. Det er meget bra service synes jeg og gir meg lyst på flere Helsportprodukter. (forresten unormalt bra jobba av Posten)

Men det blir bare produsert ett stk. Ihvertfall av meg uten særlig syskills. Kjøpte meg for en stund siden ett stk. exped MW stoltrekk. Det var fabrikasjonsfeil på, så jeg fikk ett nytt, det gamle ble bare liggende. Kjøpte meg nylig ett nytt underlag, themarest xtherm max large med speed-valve. I stedet for å kjøpe nytt stoltrekk, sydde jeg om det ene defekte Exped stoltrekket jeg hadde liggende. Fungerer helt upåklagelig. På bildene har jeg ett halvt z-lite oppå, men det er kun fordi jeg synes Xtherm underlaget er mye bedre å ligge på med dette oppå. Fungerer såklrt like bra uten. Tok meg en time å sy om. Vekten endte på 388 gram. Stoltrekket kan være på hele tiden. Jeg trekker ut stengene under transport, og ruller underlaget rundt stengene. Exped leverer med en pakkpose sammen med stoltrekkene, som er laget for dette.

Drømmen om å leve ute ble til på en liten, idyllisk morenehaug midt i hjertet av Femundsmarka. Året var 1994 og jeg var på min første lengre tur. Jeg hadde nettopp fått min livs største ørret og levde et enkelt turliv. På denne turen utviklet jeg en dyp og ekte kjærlighet til naturen, og jeg forsto at dette var ekte lykke! Nå er det bare noen dager til jeg og hundene forlater skogsleiren vår og tar fatt på turen videre nordover. I den forbindelse ønsker jeg å dele noen tanker omkring prosjektet ‘1000 dager ute’. Det er ikke fritt for at jeg feller noen gledestårer innimellom. Endelig lever jeg drømmen.

Helsport er et godt eksempel på en bedrift som har forstått at det i dag faktisk går an å konkurrere på andre ting en laveste pris i dagens marked! Jeg heier på bedrifter som fortsatt satser på god gammeldags service. Det er kanskje ikke like umiddelbare effekter men på lang sikt tror jeg dette med service vil bli mye mer aktuelt. Det kommer nye generasjoner som er langt mer miljøbevisste etter oss heldigvis, bruk og kast samfunnet går nok mere ut av mote igjen 😍👍🏼😊

Bare glem bunnstoff for båt, først som sist Fyll ripene med noe som kan slipes og poleres til en glatt overflate (gelcoatsparkel?). Slip med fint papir, poler med poleringsmiddel som inneholder godt med slipemiddel ved gjelp av maskin og voks overflaten. Prøv gjerne en fin stålsikling hvis du har, før pussing, på de groveste partiene.

Hei Stian! Bra at du tar initiativ til et sunnere liv, og hva er vel da bedre enn friluftsliv. Jeg driver med utvikling og produksjon av friluftsutstyr bla. hengekøyer. Hvis du opplever utfordringer med den du kjøpte, vil jeg sponse deg med en skreddersydd. Den kan lages for å tåle det dobbelte av din vekt... Mvh. Terje Sagen

Hei og takk for sist. Må først beklage for at jeg ikke har svart dere før nå, men jeg fikk en real smell. Jeg gikk en tur i skogen og skled på en glatt rot og brakk beinet så måtte bli reddet ut. Det satt meg veldig tilbake for å si det rett ut, så etter det har jeg ikke vært særlig aktiv, men beinet er heldigvis 100% bra igjen. Så vil sterkt begynne på ny igjen. Jeg kjøpte hengekøye men byttet den igjen pga ulykken, men vurderer å kjøpe ny. Jeg har gått opp litt mer i vekt, men marginalt, veier nå 142 kg.

Mormyska uten agn kan fungere. Og har du først fått en ørret, så agn med et øye👍

Blir fort litt ekstra om det er Trollheimen eller lenger nord du har tenkt deg ja. Kan jo være en mulighet å høre på FB om det er noen som kjører strekningen og kan svinge innom. Fungerer jo ofte bra med kunstig maggot o.l. også.

Ja, vi gjør det. Kan være det bare var meg, men virket som om du ba TS om å velge 2 av 3 kriterier, så derfor nevnte jeg at det har han allerede gjort.

Ang føret: Det har hvert vekslende temperaturer den siste uka og mye vind. Var litt nord for området du markerte på kartet i går. Der var det hardt, på grensen til skare. Regner med store deler av Sylan har samme forholdene nå. Sørg ihvertfall for at du har godt nok feste. Om du er i nærheten av Trondheim kan du låne et sett med langfeller av meg. Om du ikke har mulighet til å tørke sokkene bruker jeg plastposer til dampsperre for at skoene og ullsokkene ikke skall bli våte av svette. For meg fungerer dette bra.

Bare tre på en kjekk tur. Yr var full av lovord for været på tirsdag. Temperaturen skulle stige her nede på Gran Canaria, og vinden ville omtrent være borte. Selvsagt er det tørt. Skikkelig tørt, selv om det har kommet noe nedbør i de siste. Med sol og sommer, måtte det bli tur. På tross av lange turer både søndag og ikke minst mandag. Det har blitt så mange turer hjemme i både regn og vind til at en flott dag kan kastes vekk på bassengkanten. Det var noen forslag til hva tirsdagen skulle inneholde, For den kvinnelige delen av følget, sto butikkbesøk på planen. For Edvin ble det en helt rolig dag. Han har vært plaget med en skikkelig lei hoste. For Sigbjørn, Kjell og meg, kunne det passe med en lett tur. Det er noen lette turer å velge mellom, men den kjekkeste og flotteste lette turen er nok å gå til Veneguera. Det er mulig å gå til Veneguera fra Mogan. Bussen stopper i midten av stedet, og bare 100 meter tilbake mot Puerto de Mogan står det et skilt som viser vei. Fra Mogan er det omtrent 3 1/2 kilometer, men med 150 høydemeter og nesen det samme ned. Utsikten, både tilbake mot Mogan og ned mot Veneguera og landskapet rundt, er verdt slitet med å komme opp bakken. Vi ville høyere. Og starte fra topp-punktet på veien mellom Mogan og Tasarte. Rett bak figuren «mannen med staven» Stien Tasarte og Venegura går her, et lite stykke ut på veien. Det går buss, men for vår del valgte vi drosje, og fra Puerto Rico kostet det oss 35 euro. Vi gikk ut av bilen i omtrent 700 meter over havet. Likevel var temperaturen 17 grader og sola skinte fra blå himmel. Omtrent fullklaff når det gjelder turvær. Fra toppen er det fantastisk utsikt nedover dalen med husene i Veneguera som små hvite flekker. Fjellene rundt er svært ulike fjellene hjemme. Skarpe tinder og flotte fjellsider med «palisader» og stein i helt andre farger enn det vi er vandt med. Stien faller raskt, men uten at det blir bratt eller vanskelig noen gang. Stien er en gammel «camino» - sti - som var transportveien i gamle dager. Det er vesentlig mer busker, planter og palmer enn det som finnes i området rundt Norskeplassen. Nede ved Veneguera, blir det omtrent «frodig», med bananplanter, sitrontrær og appelsinbusker. Det er også mye blomster med flotte farger. Vi hører selvsagt haner som galer, bikkjer som bjeffer, og ser katter som sniker seg rundt hushjørnene. Med temperatur godt over 20 grade og sol fra blå himmel, blir sommerfølelsen fremtredende. Det er omtrent 4 kilometer ned til Veneguera. Høydeforskjellen er 400 høydemeter, og vi brukte alt for lang tid. Det var så mye å se på. Dette var en skikkelig sommertur. Og da hører det selvsagt med en stopp på Venegueras serveringssted midt i byen. Det er kjekt å kunne ta en pause, med servering av drikkevarer. Etter en god pause fortsatte vi mot Mogan. En drøy bakke opp, men «bare» litt under 150 høydemeter, før vi var på høyeste punkt. Fra skaret er det lett å få øye på Mogan, 150-160 høydemeter lengre nede. Hele turen er på omtrent 8 kilometer og mye av dette er nedoverbakke, Det kan være tungt nok å gå i nedoverbakke, men det bør være greit for de aller fleste. Spesielt når det er mulig med en lang og kjekk lunchpause i midten. Vi måtte vente 20 minutter på bussen til Puerto de Mogan. Vi kunne godt ha planlagt dette bedre. Vi var godt klar over at den bussen går et minutt over hel time. En kjekk tur. Les hele artikkelen

Leste denne tråden og fant ut at jeg skulle prøve noe annet enn bensin. Bensin fungerer supert, men ble litt bekymret for brannfaren ved fyring i telt. Selv om jeg har drevet med dette i flere år. Var ute med teltet igår, og hadde tennvæske på flaska for fyring på min Optimus Nova. Det luktet litt under fyring og luktet veldig ved slukking. Litt vanskeligere å forvarme, men fin flamme under fyring. Dette ble siste fyring med tennvæske pga lukt.

Årets andre tur hjem fra jobb over Lyderhorn Jeg tror ikke årets januartildeling på ca 7,5 soltimer i Bergen ble økt særlig i løpet av dagen - men det var ganske nært. Tynt skylag høyt oppe, noen få plussgrader og lite vind gjorde det til flott turvær likevel! Var temmelig isglasert på svaene nedover mot nord, og da var broddene gode å finne i bunnen av sekken. Fin tur med innlagt kaffepause på toppen 👍

Begynn med knebøy, markløft, motbakke med tung sekk og bakkesprint. Da blir alle telt lette etter hvert og du kan få billig, kvalitet og lett(etter ny skala) 😜😛 (mobilformatering..💀..)

Skader ikke å være forberedt. Sikkert mange lesere her på forumet som er her nettopp for å forberede seg til planlagte turer og generelt friluftsliv. Men... både svenske og norske myndigheter ber om at samfunnet er litt mer beredt i senere tid. Vår generasjon (etter 2. verdenskrig) har vært ekstremt heldige med tanke på krig og kriser. Det gjør det selvsagt vanskeligere å forestille seg at kriser kan oppstå. En evakuering av for eksempel Oslo var vanskelig i april 1940, og antakeligvis nesten umulig i dag. DSB er myndigheten som skal sikre samfunnssikkerhet og beredskap i Norge. Deres analyser av mulige krisescenarioer (https://www.dsb.no/rapporter-og-evalueringer/analyser-av-krisescenarioer-2019/) beskriver hva som kan skje, og hvordan samfunnet kan redusere evt. konsekvenser ved en hendelse. DSB har vært ofte i media for å få befolkningen til å sørge for en viss grad av egenberedskap (https://www.dsb.no/reportasjearkiv/egenberedskap/). Husk at KUNNSKAP er lett å bære - ultra-ultra-light

Perfekt! Takk for tips 😊

Testet Saitaris denne helga før det tas med til fjells. Teltet er helt konge, men det mangler et par småting. 1. Det sitter kun små metallhemper på glidelåsdragerne. Helt umulig å få tak på med votter. Noen som har tips til god løsning for å forlenge? Knyter dere bare på litt tau i passe tykkelse? Kunne tenke meg løsning som Helsport har med en liten plastklips å ta tak i. 2. Det er oppheng til tørkeloft, men det fulgte ikke med. Kan ikke finne det som tilbehør noe sted. Noen som har tips til tørkeloft som passer skikkelig?

Biltema har 10pakk "glidelåsstropp" til en 10er.

Hei! Jeg har startet en YouTubekanal med fokus på turer og ekspedisjoner, så håper denne kan falle i smak for flere her inne Denne filmen er fra en tur i Ålingsfjella nå i julen, også hadde det vært morsomt om folk la igjen en kommentar på youtube eller sende en direktemelding om hva de syntes

1. Rubbet smøresone med innsmeltet grunnvoks. 2. Dagens voks. I 99% av sesongen er det blått eller grønt for min del. I 3 lag med korking imellom. Da slipper jeg i de aller fleste tilfeller å smøre noe mer på en dagsmarsj. Det pleier holde lenge. Jeg synes ikke det trenger være mer komplisert enn det der... Det er lite bratte oppoverbakker i mine faste turområder. Uten feller slipper jeg irritere meg over man må gå også i de slake nedoverbakkene der man tenkte man kunne få litt fortjent hvile...

Hei Biltema har produkter til vedlikehold av (glassfiber armeret polyester) båt, som vil være velegnet. Har du meget dype riper kan de sparkles med noe epoxysparkel eller tilsvarende og slipes glatte. Så rubbing og polish. Produkter til bil kan for så vidt også brukes - men jeg ville velge båt. Båt produkter kan også kjøpes i Båtbutikk, men vil være dyrere. Polish vil gjøre den glatt og lettere å dra. Jeg bruker i blandt flytende glider til ski, hvis det ikke er annet vedlikehold. Elgen

Lørdag ble dørstokkmila for lang, men i går kom jeg meg ut. Det var kaldt. Litt i kaldeste laget egentlig, til å padle. Men det ble som vanlig en fin tur likevel. Jeg måtte bare droppe rulletreninga jeg egentlig hadde en plan om å gjennomføre. Det var uansett bassengtrening om kvelden, så jeg fikk rulla likevel. Turen er HER i bloggen.

Endelig en finværsdag inneklemt mellom alt møkkaværet her i Bergen - og det samtidig med en helt grei jobbkalender. Da ble buss tidlig til jobb, og så kunne jeg ta løs tidlig på hjemturen over Gravdalsfejllet og Holefjellet - og nyte et par kaffepauser og sol Det gjorde godt

Jeg har Cellularline 5000mAh som fungerer veldig bra. Lader en iPhone og et par-tre kamerabatterier og veier kun 93g. Brukte den på en ukestur fjellet i sommer og kapasitet/størrelse var perfekt.

Jomfrutur med Helsport Ringstind Pro 2. Tverrfjellvatnet, Kvaløya, Tromsø - oktober 2019. Panorama av 8 vertikale bilder.

Vinteren her på sørlandet er ikke akkurat så mye vinter for tida, så tok meg en tur og satt meg på en liten odde ved et vann og fant fram kaffen

Hei Da kan jeg oppdatere dere om at jeg nå har kjøpt og fått testet en hengekøye. Hengekøya er original hammock som tåler 200 kg, kjøpt på xxl Jeg har også et spørsmål til, jeg fikk ikke skrevet flere kommentarer den dagen jeg skrev denne tråden da jeg hadde brukt opp dagens kommentarer. Er det en grense for hvor mange svar man kan skrive her inne?

God morgen medfjellgeiter😊 det ble en kort tur på Hardangervidda til slutt. Av forskjellige årsaker ble det bare en natt, men en fantastisk en sådan. I nydelig vær, kaldt og med litt vind var det både en vellykket og lærerik tur 🤗 fant ut av noen dos and donts og ikke minst om utstyret holder til kalde og forblåste forhold. gleder meg nesten allerede til neste vinter 🙈

De skriver også: "Underhållsbehovet av köket ökar ytterligare jämfört med fotogen och kan, beroende på dieselkvaliteten, bli mycket omfattande. Stark lukt vid förbränning. Diesel är att betrakta som ett nödbränsle." https://www.primus.se/produktguide/valja-ratt-bransle/ Omnifuel på diesel her for kuriositetens skyld:

For et knapt år siden begynte vi (min far og jeg) og spøke med hvor spennende det hadde vert og gå fra Trondheim og opp til hytta som ligger i Stugudal, Tydal. Det er ca 13,5 mil og kjøre dit og vi bruker i underkant av 2 timer. Vi kikket litt på kart og kom fram til at det var ca 120km og gå til hytta ut i fra den ruta vi tenkte på. Ut på våren ble vi enige om at det kansje var i overkant og gå 120km i villmark uten noen form for sti også vidre.. Og vi bestemte oss smått for og gå Trondheim Turistforenings "Norge på tvers" tur. Stjørdal - Stugudal 120km. Hytte til hytte. Merket sti. Men så i slutten av Mai sa fatter'n: Ok, vi tar villmarka! Ordene: "Å gå ut i ferie" har fra nå av en annen betydning for oss. 17. Juli 2011. Vi parkerer på parkplassen ved inngangen til Brungmarka som ligger i Klæbu eller rettere sagt Brøttem for de som er lokalkjent. 20min fra Tr.Heim sentrum. Sekker hives på ryggen, ca 22kg hver. Lesset opp med nok mat for en uke. Bikkja en Alaska Husky som lyder under navnet Kaijaq får kløven på seg med teltet og maten sin pluss litt diversse. Ca 10kg. Vi tusler innover grusveien før vi svinger bratt oppover i Brungmarka. For de som aldri har hørt om Brungmarka kan jeg fortelle at det er Trondheims nærmeste svar på uberørt villmark med vidstrakte skoger, fjellvider og fjell som rager opp mot tusen meter. Det går skogsvei innover Brungmarka med bom ved brøttem som vi gikk litt på i starten men som vi gikk av for en kortere tur inn i marka, men når vi kommer oppå platået på ca 350 moh så møter vi veien igjen som vi følger innover så langt vi klarer før vi møter skogene og fjellene. Der gjør vi en rast men vi kikker på kartet. Kaijaq ligger imellom oss og hviler, løs. Plutselig kommer en rein tuslende bare par og 20 meter i fra oss. Heldigvis fikk jeg øye på den før bikkja. Rein i Brungmarka?? De som kjenner polar rasene vet hvor morro det er når bikkja har fått teften av enten sau, rein eller annet vilt.. Vi går.. 20min seinere støter vi på elg ku med kalv, ca 150-200m fra oss. Snakk om flott start på turen. Siste rast for dagen tengte vi og ta ved en gammel setervoll. Drakstvollen. Sauemor med to lam satte en stopper for det. Kom Kaijaq, vi går.. Tangvollsjøen nåes på sein ettermiddagen pga mye knoting de siste 2 kilometra, 14,7km er unnagjort idag. Ikke dårlig med mye oppakkning. Og litt 'utavformkropp'. Denne kvelden kommer vinden, sur og kald. Ingen fisking.. 18. Juli 2011. Sånn passe stiv og støl kommer vi ut av teltet i halv ti! tida. Vi skulle egentlig opp åtte. Halv tolv er vi i gang etter en kraftig frokost. Turen går oppover lia og i rettning av Storsand tjenna. Vi passerer grensa til Selbu kommune. Turen oppover fjellet går trått. Rett før Storsand tjenna kommer vi til ett slakt fossefall av utløpet til tjenna. Der tar vi en rast og driker vann rett fra bekken. Når vi først er over går nedturen ganske bra. Livet ser lysere ut nå. Plutselig står vi der, nede i dalen på andre siden. Elv. Ser ut som den er noen meter dyp. Ei skikkelig renne altså. Skal vi gå og se om vi finner noen plass vi kan komme enkelt over? Kom Kaijaq vi går.. Her kan vi krysse kommer det fra far. Rundt halv metern dypt. Vi tar av skoene og sokkene, trekker buksa godt over knærne og gjør oss klar til og vade. Jeg knyter skoa i løkke og henger de rundt halsen. Far tar en titt (uten brillene formodner jeg) og sikter på land og kaster den første skoa.. dunk, dunk, plask! Faen..lyder det fra fatter'n. Jeg bryter ut i latter. Skoa flyter heldigvis ikke lengere enn at vi får tak i den igjen. Gravtjennin blir camplassen i dag. 4km kortere enn regnet med. Ca 11km idag. Vakker solnedgang nytes med en brennheit kaffe før soveposen finnes fram. 19. Juli 2011. Endelig. Været er topp. Vi er oppe i rett tia. Og formen er upåklagelig. Vi sikter i rettning Fjelltjenna. Gårsdagens egentlige mål og dagens rasteplass. Turen dit foregår i 600-700m høyde. Mange myrer. Moltmyrer. Og det er myyye. Vi fråtser der det er mulig. En av naturens pærler. Fra høyden vi går på kan vi beskue Sørungen mot nord-øst. Sørungen er et stort vann på 7,24kkm. Etter rasten ved Fjelltjenna som forøvrig er ett kjempe fint vann kikk ferden mot Storlifjellet. På vei opp dit gikk vi forbi det som er det snodigste synet jeg har sett på fjellet ihverfall, en inngjerdet parkeringsplass for én bil med grønt stakkitt gjerde. Inni stod det parkert en Porsche cab.. Etter det passerte vi to kommune grenser. Midtre Gauldal og Holtålen. Auntjønnan ved Storlihøgda blir dagens leirplass. Rundt 17km unnagjort i dag. Knapp mnd før er det registrert sauekadaver tatt av bjørn noen 100m fra leirplassen vår. Mon tro om bamse ennå er i nærheten. Om kvelden står vi ned i vannkanten og pusser tenna da vi hører noe på den andre siden av vannet. Vi stopper opp og titter. En rødrev kommer tuslende rett mot oss. Vi står musestille. Reven kommer tuslende forbi og stopper på en liten høyde knapt 15-20m fra oss og viser seg helt i siluett, han titter ned og vi får øye kontakt. Perfekt. 20. Juli 2011. Vi setter kursen mot Langen og Bælingfjellet. Dagen skal vise seg og by på utfordringer. Etter en fin marsj over Turen kommer vi til noe på kartet som heter storbekken. I følge kartet er nedstigningen bratt, kansje litt i bratteste laget?! Jeg sier, la oss fortsette litt til. Mindre bratt lenger framme. Far sier, vi kan gå ned her. Far leder an. Jeg stopper opp drikker litt vann, nyter utsikta og venter..Lyden fra litt lenger nede, her var det for bratt! Kaijaq vi går.. Etter en liten omvei og mange akrobatiske øvelser senere er vi endelig nede i "stygg"dalen. Og jaggu skal vi ikke rett opp igjen. Vi ankommer Langen, ett langt vann som navnet tilsier. Her rastes det. Og to slitne mennesker og en hund ligger i lyngen. Ved Langen ligger det noen hytter og den første "veien" vi har sett på en stund. For og spare litt tid trasker vi bortover grusveien som skal være hele 1,4km. Walk in the park. Etter 400m møter vi en flokk sauer på veien. Noen i følget vårt det plutselig en anelse travelt. Kaijaq springer, far er festet til bikkja. Etter 700 slitsomme meter kommer vi ved veien som går opp til toppen av Bælingfjellet hvor det står master og diversse sendere. Her møter vi ett eldre ektepar, deres datter og hennes sønn. De er ute på bærtur. Vi forteller om hvor fine moltene er lenger inn på fjellet. Praten flyter lett og det er morro og se folk igjen. Det viser seg at damen har selv en malamute og er veldig interesert i og hilse på vår hund. Hell i uhellet. Det viser seg at vi mangler ett kart. Nemlig Holtålen kartet. Både i papirutgave og på gps'en! Krise. Heldigvis har den eldre mannen vi møtte et eksemplar som vi får titte litt i og orientert oss. Vi peker ut retningen og leirplassen. Kaijaq vi går. Vi sier farvell til bærplukkerne. Vi trasker oss forbi Litj-bælingsjøen som er demmet opp og kraftig nedtappet. Vi følger fossefallet/bekken som renner ned fra Bælingfjellet. I følge kartet vi tittet på tidligere ligger det ett vann litt lengere oppe. Midtibælingsjøen, som hittil blir den flotteste leirplassen. Ca 11,3km idag. Middag inntaes på en liten høyde ca 60-70m fra teltet, for en utsikt. Ord blir fattige. Ved Midibælingsjøen testes den nye fiskestanga. 30min med fisking og vi gir opp. Slitne og trøtte tusler vi tilbake til teltet. gjeeesp. 21. Juli 2011. Min fødselsdag nr 25! Gratulerer med dagene kommer det i fra han som nettopp har stått opp i teltet. Kikker ut og forteller at været er grått! Takk for det. På gps'n har vi ikke kart. Vi vet faktisk ikke nøyaktig hvor vi er men vi har lagt inn sjekkpunkter i gps'n, og neste punkt har vi kalt for "ta til venstre". Følger vi det så skal vi komme inn på en sti som går fra Græsli på Tydal sida og over til Nordpå på Holtålsida. Turen går rett opp mot Stor-bælingsjøen som ligger på 948 moh, en sjø som også er demmet opp og regulert. Når vi ankommer tar vi en liten pust i bakken eller rettere sagt pust på Bælingsbu. Været er grått og skodda ruller inn. Vi går langs Store-bælingsjø. Ingen tvil om at det er en del lemen som har overvintret oppe på fjellet. Store mengder lemen lort. Sikkert flere tonn. En annen gledelig overraskelse er større flokker med rype kyllinger. 2-3 voksne individer og opptil 8-10 kyllinger. Helt klart at smågnager året har hjulpet rypa og vokse fram. Vi så faktisk bare den ene reven ved Auntjenna. Da vi passerer toppen Bukkhåmmåren ligger tåka tjukk rundt oss, knapt 30-40 m sikt. Vi holder tett og sikter oss inn på Tverråtjennan. Straks vi begynner på nedstigninga fra fjellet går vi igjennom tåkelaget og dalen kommer til syne. Vakkert landskap med mange heier. Mens vi rastet litt lenger nede i dalen kom det en Røyskatt hoppende bare ett par meter ifra oss. Tror den ble litt forskrekket da den så oss. Den stakk av ihverfall fort igjen. Det var en fryd og komme inn på stien som gikk ned til Nordpå, da var det bare 3,5km dit. Kartet var tilbake på gps. I følge gps'n skulle stien ende ved turist hytta Nordpå som er avmerket med spiseplass merke på kartet. Vi gikk og drømte om varme kjøttboller i brun saus og en iskald pils som bursdagsfeiring. Nedtur. Da vi ankom Nordpå var det ikke en sjel og se. Stengt. Vi tok oss lik så gjerne til rette på platten deres og lagde oss lunch. Og få sitte i en stol var ikke så verst det heller. Nordpå ligger i Aunegrenda, ei lita grend rett nord for Ålen og Nord-Øst for Haltdalen. Men vi hadde ingen planer om og bli lenge i sivilisasjonen. Planene vår var og følge grusveien som går igjennom Aunegrenda og opp til Råen. Vi skifftet til lette hikingsko og satte fjellskoene i sekken. Ca klokken 20.00 er vi oppe på snaufjellet igjen. Over tregrensa. Vi finner ei gammel bu og bruker denne som skydd for vind og tåka som kommer rullende ned fjellsida. En fin bekk sidenav bua dekker behovet for vann. Vi koker selvfølgelig alt vann fra mindre bekker og små tjern. Vi er rett syd for Raudhåmmåren. 22km unnagjort. Real turmat inntaes etterfulgt av en breinheit Friele Instant kaffe og en cognac. Vi feirer bursdagen med måtehold. Kaijaq har sovnet alt, det gjør vi og snart. 22. Juli 2011. Jeg våkner og er stiv i begge beina. Vi har enda ca 30km forran oss. Hvordan skal dette gå? Real turmat Frokost og Voltaren inntaes før avgang. Kjølifjellet neste. En liten bom på stien fører oss forbi Råen en gammel setervoll hvor vi finner ett sauekadaver. Vi tar bilder og tar med oss øremerkingen på sauen. (Etter turen ringte jeg SNO og fikk opplyst at kadaveret var oppdaget tidligere, 7. Juli. Årsaken var ukjent.) Turen innover til foten av Kjølifjellet er forholdsvis enkel og vi raster ved elva Ysterholda. Etter rast, tar vi på regnbukse og regntrekk på sekken for det kommer tunge skyer og vi skal opp på 1100-1200 moh. Tåka ligger tett der oppe. Kryssinga av Kjølifjellet blir av den kjølige typen, frisk vind og regn pisker oss i trynet! Far sliter med rein i ny og ne. Skikkelig morro og gå på glatt fjell når bikkja prøver og stikke. Endelig Kjølihytta i sikte. Jeg kniper tenna sammen, har vondt i foten nå. Den høyre. Vi ankommer Kjølihytta rett før kl 16.00 Det skal bli godt og komme innahus. Regnet bøtter ned og det blåser kuling. Vell innlosjert i "Hundehuset" (aneks/vedskul med to sengeplasser hvor det er lov og ha med hunden inn), fyres det godt i den gamle Dovre ovnen. På menyen ikveld står Risengrynsgraut laget på tørrmelk. Smaker fortreffelig! En annen ting vi har spart på som vi egentlig skulle ta på bursdagen min er en cola boks hver. Den smaker virkelig fortreffelig! Ut hyler vinden, inne på golvet sover Kaijaq tungt. Ca 16km idag. På kvelden har vi kontakt med omverdenen og får nyhetene om det forferdelige som har skjedd i oslo og på utøya. Det legger en demper på stemmninga og alt annet blir ubetydelig. Vi diskuterer såklart hendelsene utover kvelden. Og våre tanker går til ofrene og de etterlatte. 23. Juli 2011. Siste dagen på tur. Foten er blitt vondere. En voltaren og to panodil zapp går ned rett etter avgang. Vi starter etappen i regnklær og regn, men vinden har gitt seg. Utover dagen blir været bare bedre og bedre. Til slutt må vi ta en liten stopp og bytte klær. Og det er ikke hvilken som helst stopp heller, for 100km er nettopp passert. Det er stort for begge to. Like etter klesskifte får vi oss en skikkelig latterkule. Kaijaq som synes at det og ta knerten på lemen er selve essensen i livet tar vell kansje i litt vell hardt da han fyker ut til sida da et stakkars lemen viser seg fram. Det ender med at Kaijaq går over ende og blir liggende på ryggen med kløven under seg oppi ei blaut myr og kommer seg ikke opp. Lemmenet finner det for godt og tar like så gjerne en spasertur over magen til Kaijaq. Nå snakker vi panisk bikkje, alle fire labber går like fort og ulinga er ubeskrivelig. Lemmenet tar ett par runder og stikker av, Kaijaq ligger igjen og må hjelpes på rett kjøl. Selfølgelig etter at vi har kommet oss fra latter krampa. Endelig på kjente trakter, nå er det ikke lenge igjen. Nede ved Lijtvoltjønna venter mor og mormor på oss med ferskt brød, sjokolade og kald cola. Bare sjarmør etappen igjen. Fra vola er det bare nedover, det vet vi. Her har vi gått mange ganger før, opp og ned. Vi følger Kjøli stien ned mot Stugudal, under 4km igjen bare. Når vi begynner og nærme oss hytta virker det som om Kaijaq blir stoltere og stoltere. Halen og hodet er rett til værs og man kan nesten se smilet hans. Hånd i hånd kommer far og sønn inn på hyttetunet som ligger i øvre stugudal. En liten triumf for oss. Ca 15km har vi gått fra Kjølihytta. Gps'n viser 106,4km totalt. Snakk om og gå ut i ferie! Kald pils har sjeldent smakt så godt. Etter-tanke. Jeg har veldig lyst til og gå turen om igjen, men ha bedre tid og kunne fiske på alle de fine vannene og de fine elvene vi har passert. Og det var jo det som var tanken, men vi hadde rett og slett ikke krefter til det etter lange dagsmarsjer med tung oppakning. Foten er fortsatt ikke helt bra. Har måttet innom fysioterapeaut for og sjekke og. Mulig avrevet muskelfiber i leggmuskelen etter den lange dagsetappen på 22km. Og 31km påfølgende 2 dager hjalp sikkert ikke. Håper dere vil like denne tur-rapporten og at den kansje vil inspirere flere til og gjøre lignende forsøk. Hilsen Chris B.

Fordelen med å bruke bunnduken er at det blir lett å sette opp ytterteltet først den dagen det regner