Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 27. jan. 2020 i alle områder

  1. Bare vent, i etterkant av disse fluktrutene etableres kommer også kravet om universell utforming av naturen der disse offentlige fluktrutene går.
    6 poeng
  2. Ikke så mye bynært skiføre i Bergensområdet. Så da blir det padling på Hjeltefjorden, selv om været noe dritt
    5 poeng
  3. Jeg er helt 100% sikker på at folk lærer mer om å ferdes på egen hånd i naturen ved å benytte dette nettstedet
    3 poeng
  4. Kjell Iver. Vi som selger Kipara som du vet. Mye har skjedd siden de opprinnelige Travel light modellene. Skulle vi solgt de fortsatt ville også prisene vært noe helt annet. Materialer, design og løsninger er langt bedre nå, også USD kontra NOK er noe helt annet i dag. Alt dette påvirker prisen. Ha et fortreffelig packraft år.
    3 poeng
  5. Min holdning her er: La slike fluktruter være umerkede, så ordner Darwin resten...
    3 poeng
  6. Jeg satte kaffen litt i halsen når jeg leste denne artikkelen fra Norsk Friluftsliv. Jeg har litt sansen for denne organisasjonen, men her er de på villspor (mener jeg). Sitat: De starter det avsnittet med "Det er ikke vanskelig å tenke seg" - men det mener jeg er skivebom, for det er nettopp det det er. Altså - skal man fra alle steder/kommuner det potensielt skal kunne skje en fremtidig katastrofe merke, skilte og vedlikeholde en mulig fluktrute utenom veier/tog/fly/båt? Dele ut kart hvert fjerde år som viser fluktrutene og trene med befolkningen på bruk av disse fluktrutene.
    2 poeng
  7. Jeg har kuttet ut feller på pulkturer i alt annet enn bratt terreng. Smøring er mye bedre. Så det er en god porsjon modifikasjoner til den sannheten....
    2 poeng
  8. Det er jo ikke slik at en har anledning til å skaffe seg alt med en gang. Det blir jo fort veldig dyrt, jeg er prisbevisst(gnien). Rimelig regnbukse funker like bra til å sykle til jobben og som skall-lag på fjelltur. I min speidergruppe prøver vi å holde utstyrsfokuset så lavt som mulig. De som er spesielt intressert investerer gjerne allikevel, men viktigst er å komme seg ut og prøve seg med det en har. Da ser en hvor skoen trykker og hva en bør bytte ut. Dere skal jo ikke over Grønland heller, så jeg tror langrennski gjør susen for deg her. Det er jo mye rart jeg og min bror har dratt med oss på tur opp igjennom årene. Noe ble med på neste tur, andre ting ble byttet ut. "Forventningsavklaringen" som Espen Ørud nevner kan være verdt å ta opp med turfølge om du tror det er nødvendig. God tur, kos deg med gode turvenner.
    2 poeng
  9. Da er downmat xp 9lw bestilt, pluss chair kit! Takk for at dere delte litt erfaringer gleder meg til å prøve det ut og forhåpentligvis ikke fryse så mye lengre!
    2 poeng
  10. Et veldig godt svar av @Espen Ørud Følg hans råd! Langrennski er både lettere og raskere enn fjellski når det er gode forhold, så kan være at de med fjellski sinker deg😊 De rådende føre- og snøforhold avgjør mye. Tape av ymse slag kan brukes som feller om det kniper. Ellers skal en ikke kimse av klister fylt med barnåler, lav og annet bøss heller😉 Et tips vedr skismøring når du går utenfor preparerte løyper er å smøre i hele skiens lengde. (Gjelder voks, vær mer moderat om du må bruke klister pga mildvær). Ellers vil et par gamasjer utenpå skiskoene gjøre susen, det samme vil et par med varmere sko/støvler eller fotposer til bruk i leir. Ligger ofte vel så mye i psyken som i utstyret, du kommer langt med positiv innstilling og litt kreativitet😊 God tur!
    2 poeng
  11. Det her var ikke enkelt, men skal prøve. Mine fem flotteste turopplevelser: På loffen i Øvre Pasvik nasjonalpark/Pasvikdalen Kanopadling fra Enaresjøen til Munkelva Fisketur i Reinheimen nasjonalpark Fisketur på Ifjordfjellet Fisketur Børgefjell Turene jeg vil få med meg før jeg tar kvelden: En eller flere kano ekspedisjoner i Canada. Områdene øst for Store Salvesjø, og utforske Ungavahalvøya. Anarjohka nasjonalpark med kano eller packraft (om jeg noen gang får spart opp nok penger til packraft). Langtur i Skjaekerfjella og Lierne. Så må jeg tilbake til Pasvikdalen og Enaresjøen. Får ta pensjonisttilværelsen der👍 Som en liten bonus. Jeg leser for tiden boka «mannen som elsket Sibir», anbefales! Og derfor har jeg fått enda en «drøm», men kan bli vrient å få til...
    2 poeng
  12. Skulle jeg en gang få behov for å rømme fra en katastrofe, lensmann, fut eller prest utenfor allfarvei ville kjente, merkete ruter vært noe jeg ville unngått.
    2 poeng
  13. Endelig nærmer det seg at første episode av serien "Landet på langs" vises på YouTube-kanalen min. Premiere-dato ser du på slutten av traileren nedenfor. Videre vil det legges ut en episode samme dag hver uke til alle episodene er ute. Dette er litt av en ekspedisjon, så det er mye råkult i vente! Bare å glede seg! Husk å abonner samt ha på varsler for nye videoer slik at du får vite når episodene kommer ut!
    2 poeng
  14. Noen som har begynt å bevege seg litt rundt på Hardangervidda denne vinteren? Ser det har lavet ned med snø og vært mye vind ifølge værmeldinga siste månedene. Noen som har noe å dele til inspirasjon......
    1 poeng
  15. Tabbe i min ungdom var å ikke skjønne hvilken vei vannet renner. Fant det jeg trodde var en fin teltplass. Fikk en fin elv gjennom teltet i løpet av natta. Det skjedde kun en gang. Senere har jeg brukt litt tid på å finne teltplass. I mørket kan man fortsatt gjøre feil og sette opp teltet på de merkeligste plasser. Tore
    1 poeng
  16. Så kul ut den men er nå ikke helt det jeg er ute etter
    1 poeng
  17. Kanskje epoksysparkel 30-628 først, for å jevne ut hakk og riper. Deretter sliping med fint slipepapir. Så båtpolish 30-560, og til slutt båtvoks 30-562 for å få en hard, glatt overflate. Jeg lurer på hvordan det vil fungere med hardt bunnstoff på en pulk? Det er laget for å gi en hard og glatt overflate, med minst mulig friksjon mot vann. Burde ikke det fungere godt på snø også? Jeg vet ikke, det var bare en tanke jeg fikk. https://www.biltema.no/batutstyr/batpleie/batmaling/bunnstoff/hardt-bunnstoff-uten-biocider-2000042081
    1 poeng
  18. Den nye er jo ganske mye varmere, og den er lettere. Men stoffet er nok litt mindre robust. Tipper ikke jeg kommer til å handle dette, men hadde jeg handla fra scratch i dag så hadde det nok blitt det varme underlaget
    1 poeng
  19. Msr elixir 2. 3-sesongs telt. Grei vekt, god plass, 2 fortelt. Innerteltet står av seg selv.
    1 poeng
  20. Nytt liggeunderlag til Amok køyene... Denne gleder jeg meg veldig til å teste
    1 poeng
  21. Men se hvordan det gikk med Darwin. Han døde...
    1 poeng
  22. Den samme geniale utformingen som gjør at alle med hørselsutfordringer må gå på handicaptoalettet?
    1 poeng
  23. Lørdag ble dørstokkmila for lang, men i går kom jeg meg ut. Det var kaldt. Litt i kaldeste laget egentlig, til å padle. Men det ble som vanlig en fin tur likevel. Jeg måtte bare droppe rulletreninga jeg egentlig hadde en plan om å gjennomføre. Det var uansett bassengtrening om kvelden, så jeg fikk rulla likevel. Turen er HER i bloggen.
    1 poeng
  24. Oi... 5 beste må være kanotur fra Kärringsjön til Vonsjøen og tilbake, telting og bestigning av fjelltopper på Hamarøy, 2 uker i Isteren, 11 dager i Børgefjell og 2 uker langs Røa med ca. 1 uke ved Grislehåen. Før jeg dør, det er ikke en "må" liste, men har veldig lyst; Gjenta turen til Vonsjøen med min sønn som for øyeblikket ikke er mer enn 1.5 år, må bli om en del år. Bestige Galdhøpiggen. Gå fra Voss tilbake til Bergen i natur og kun overnatte i telt. 2 ukes tur med kano i Anarjohka nasjonalpark og en eller annen langtur på Finnmarksvidden. Bonusdrømmen som sikkert aldri blir virkelighet; Padle fra Yellowknife til Hudson Bay via Thelon elven. Men, spør du igjen om 5 år så kan det godt hende listen har endret seg
    1 poeng
  25. Første turen med gjengen i 2020. Puerto Rico i januar, har etter hvert blitt fast tradisjon. Gjengen bestiller omtrent ny tur i det de forlater Natural Park. Lørdag er reisedag, men søndagsmorgen var gjengen klar for den første turen i 2020. Vi får alle lønn av Nav, og siden det da må være en form for firmareise, blir det en liten diskusjon om oppholdet er ferie eller avspasering. Det blir uansett antakelig mange turer de neste to ukene. Noen av gjengen vil/ønsker å gå hver dag, så får vi se om det blir noe av disse planene. Det blir ikke bare korte turer – om Sigbjørn og Edvin får det som de vil. Alle vil gå turer, men helst ikke for lange, men med enkelte lange turer inne i mellom. Gjengen som samles er: Sigbjørn og Anne Lise, Edvin og Anne Margrete, Kjell og Ingrid, og selvsagt Bestyrerinnen – og meg. 8 stykker med planer om å være på tur flere timer enn på solsenga. «Norskeklubben» har fast søndagstur. Det går folk med turleder fra Arguineguin og fra Puerto Rico, som samles på Norskeplassen og så går alle ned mot vekselvis Puerto Rico og Arguineguin Denne søndagen var det en tur mot Arguineguin som sto på programmet. Opp til Norskeplassen fra Natural Park er det omtrent 3 kilometer eller godt i underkant av en time. Denne gangen, korteste vei. Rett opp fra «huleplassen». Selvsagt ble dette for kort tur for Edvin og Anne Margrete. De gikk først ned til senteret for så å følge Norskeklubben opp til Norskeplassen via «tauet». Hele følget, litt over 40 tilsammen, startet fra Norskeplassen mot Arguineguin noe før halv tolv. Denne gangen gikk vi «miljøløype» - på nordsiden av gjeitefarmen og langs brinken ned mot Arquinequindalen. Etter omtrent en time hadde vi lagt bak oss det flate partiet, og begynt på nedstigningen mot Arguineguin Her går stien i høyden over motorveien, Det er lett å høre bilene ned under, men så snart turen er over veien – over en tunnel, så forsvinner motorlydene, men dag er byen bare et lite stykke unna. Hele følget tar sikte på et serveringssted i byen, og der er det – i tillegg til billig øl – også «medlemsmøte» i Norskeklubben, med allsang... Fra Norskeplassen og til stoppen midt i byen, er det omtrent 9 kilometer. Denne gangen gikk turen unna i bra jevnt tempo, og vi brukte litt over 1 1/2 time. For vår gjeng gjensto det å komme seg tilbake til hotellet. Vi pleier å gå langs sjøkanten til Balito og så opp bakken mot Huleplassen. Slik ble det denne gangen også. Det ble også tid til lunch underveis. Selvsagt på samme plass som vi har spist de siste tre årene når vi har fulgt Norskeklubben på tur. Tradisjoner må tas vare på. Edvin og jeg var innom Sparbutikken, og kom litt på etterkant av resten. Vi fikk en grei tur opp bakken fra Balito. Skikkelig god trening – og vi nådde «nesten» igjen de andre i gjengen. Bakken er omtrent en kilometer, men ikke for bratt. Totalt ble det 14 kilometer på oss. En helt grei søndagstur. I korte bukser og bare bluse, midt på vinteren. Les hele artikkelen
    1 poeng
  26. Jeg tipper du berger med vanlige klassiske ski. Det hadde jeg gjort på mange av turene vi går i Finnmark, men jeg bruker mest fjellskiene fordi det er mest fleksibelt. Dersom de andre er inneforstått med at du helst ikke går foran og tråkker løype når dere er utenfor løypenettet så skal det ikke være noe i veien for å bruke det du har. Det er gjerne når man ikke har avtlat slik på forhånd at noen i turfølget kan bli gretne om man "ikke tar sin del av tungjobben". Dette løser man forskjellig i forskjellige grupper. I noen grupper tar de sprekeste på seg å gå foran, dermed får man jevnet ut evt forskjeller i form osv litt. I andre grupper ønsker gutta å være gentlemenn og tråkke foran for jentene, mens i andre grupper krever jentene å ta sin del av jobben osv. Så jeg tror ikke du vil sinke gruppa, men jeg tror det er greit at man har snakket om noen av disse tingene på forhånd.
    1 poeng
  27. Spørsmålet "hvor mange kjeler trenger du?" henger sammen med spørmålet "hvor mange brennere trenger du?" - i hvert fall for meg Til en bitteliten BRS3000 (25 grams bråkebøtte av en gassbrenner) hører en bitteliten 0,6 liters alukjele som også kan brukes som kopp. Til en litt større FMS300T (45 grams bråkebøtte av en gassbrenner) hører en foldbar 1,4 liters kaffekjel i aluminium og silikon. Til en enda litt større Windpro 2 (187 grams stillegående og bred gassbrenner) hører en ca 1,1 liters alupanne med høy kant og lokk. Til en enda større Svea 123R (klassisk bensinbrenner med helikopterlyd) hører en 0,9 liters alukjele med pannelokk. Til en enda større Coleman 442 (stillegående bensinbrenner med amerikansk automatstart) hører en 1,9 liters kakeboks som har fått nytt bruksområde. Til en Toms Woodsove eller Littlbug-kopi (sprakende kvistbrennere) hører en 1,8 liters titankjele (plass til både brenner, tørr opptenningsved og mer til). Til en selvmekket Fancee Feest (14 grams eller 25 grams lydløs spritbrenner) hører en ganske bred 0,8 liters alukjele med pannelokk. De andre kjelene mine trenger jeg egentlig ikke
    1 poeng
  28. Ja, det kan være, og det hadde jeg ikke tenkt på. Jeg driver selv med mye dugnadsarbeid med fjelltrimmen, men skygger banen så snart aktører som ønsker å fakturere timer ønsker å være med i aktuelle prosjekter.
    1 poeng
  29. Da er bloggen oppdatert med dag nummer 2 på Der Traumpfad, hvor vandringen gikk fra Wolfratshausen til Bad Tölz. Som første dagen gikk også denne turen gjennom et flatt landskap, men som da leder mot fjellene i sør. Ikke den mest spennende turen, men ett nødvendig steg for å komme seg til Alpene, ihvertfall om man skal følge ruten uten å jukse. Bad Tölz var en nydelig liten by, hvor de første glimtene av fjellene dukket opp, som ellers hadde vært skjult av det kjedelige været. Der Traumpfad, dag 2: Wolfratshausen - Bad Tölz Utsikt mot Alpene, delvis skjult av skyene, fra Bad Tölz.
    1 poeng
  30. Støtter og har selv versjonen med popnagler. Parispulken er laget av slitesterk materiale. Du kan i tillegg lage et taudrag som festes f.eks. i de originale hullene. Da har du backup og du kan velge etter forhold hvilket drag du vil bruke.
    1 poeng
  31. Trolig er sesongen rekordtidlig i gang her på sørvestlandet!
    1 poeng
  32. Skikkelig ruskevær er ingen hindring. Sett opp tarp mot sånn cirka mot vindretningen, få opp teltet, bruk en time i vedskogen, skift til tørt ulltøy og sørg for godt brennevin i koppen. Bildet fra sist lørdag i Trondheim med sideveis regnbyger og 0 grader. Bare kos:-)
    1 poeng
  33. Da har man vært inaktiv ganske så lenge (til mitt lille forsvar så skal det sies at jeg og synes det er litt vel mye tråder om utstyr, som jeg egentlig ikke er så interessert i). Jeg har lenge tenkt å skrive om denne turen her, og regner med at det og vil dukke opp en rapport her etterhvert (når en bare får stablet opp alt som foregår i hodet en gang i tiden). I (fjor) høst gikk årets (andre) langtur fra München til Venezia over Alpene og Dolomittene, på en rute som er lite kjent utenfor den tysk-talende delen av verden, Der Traumpfad. Jeg har nå begynt å skrive om vandringen på bloggen min og første dag er ute. Det må benevnes at selv om denne ruten for alvor gjelder å gå i Alpene og Dolomittene, er de første få dagene helt flate. Men her er uansett lenken til første dagen, hvor jeg gikk fra München til Wolfratshausen: Der Traumpfad, dag 1: München - Wolfratshausen ' Bildet er av Isarwerkkanal.
    1 poeng
  34. Randonee-utstyret brukes oftest når jeg er på hytta i Sunnmørsalpene omringet av fantastiske topper i alle kanter. Siden jeg bor på Sørlandet, langt unna disse fjella, er det ikke ofte jeg har muligheten til å gå på topptur. Derfor undersøkte jeg hvor langt jeg måtte reise opp i landet for å finne noen flotte topper som ligger litt nærmere. Denne turen er et godt forslag om du vil på en flott randonee-tur i Sør-Norge!
    1 poeng
  35. Den til Terka fungerer men kun hvis gulvet er rett da. Pass på at han står oppreist pp skiene og ser rett frem. Så måler du med arket. Sett merker der arker stopper forover og bakover. Merk det med minustegn. Brett arket og gjør det samme, der setter du 0. Til slutt bretter du en gang til og setter plusstegn. Da har du merker for vanlig vinterføre, voks rundt 0 og et tynt lag klister. Det du ikke får målt slik er spennkurve. Som regel får du en sportsbutikk med måleutstyr til å måle de opp for en billig penge. Med ubrettet ark bør du bak komme til ca midt under hælen. Ca 30 cm frem er ok. Så vidt jeg husker leveres Ultrasonic kun med en stivhet pr lengde så blir skiene for stive må man gå ned på lengde og motsatt. Dog ikke lett på brukte ski da.
    1 poeng
  36. Om du har skia i hus så kan du finne ut om de passer på denne måten: «I gamle dager» testet man spenn ved å dra et papirark frem og tilbake under skiene. Det kan du fremdeles gjøre, selv om det ifølge ekspertene Dinside har snakket med ikke blir like nøyaktig som med digitale apparater. - Du kan sette skiene på bakken med et papir under, dra papiret oppover og markere der papiret stopper. Det er smøresona, forteller Øen i Skiforeningen. Greier du ikke å flytte på arket, har du feil spenn. Og kan du dra papiret veldig langt fremover foran bindingen, har du feil spenn. Ifølge Wiik, skal det være cirka 30 centimeter med passasje fra forkant av bindingen, altså der tåen på skien er festet til skia. Da har du en ski med korrekt spenn i forhold til din vekt. Har du kun 20 centimeter foran bindingen, har du for kort spenn og for myk ski. Du skal også greie å tråkke ned skien slik at du kniper fast arket, når det ligger midt under foten din og du har full tyngde på én ski. Klippet herfra: https://www.dinside.no/fritid/finn-riktig-spenn-pa-skiene/60990605
    1 poeng
  37. Har det helt knall her @tubbs 😊 Har solgt et grønt ett, dvs jeg er tilbake til 0% grønne telt. Og slik skal det nok forbli. 😄
    1 poeng
  38. Husk at vi snakker om en ung uerfaren jente, ingen kan alt. Men akkurat dette med at hytten måtte rives, fordi den var satt opp ulovlig, blir vanskelig å forklare seg bort ifra.
    1 poeng
  39. Dag 1: Planlagt: Valldalsvannet – Holmavatnet, 9 timer Reelt : Valldalsvannet – Holmavatnet, 6,5 timer Avmarsj fra parkeringsplassen ved Valldalsvannet, (760 moh), klokken 15:00. Fulgte stien opp til Middalsbu. Dette er en liten omvei, men siden Olaf er ansatt i DNT, så måtte bare denne bli med. En kjapp drikkepause her, før vi dro oss vestover retning Vivassvannet. En anbefaling til andre som skal gå turen, er å holde dalstrøket hele veien, ikke gå innom Middalsbu. Dette fordi den bratte lia som måtte forseres etter Middalsbu, var kanskje den tyngste etappen på hele turen. Første rast etter Middalsbu, var ved steinbuene ved Vivassvatnet, 930 moh. Fremme her klokken 17:00, og her tok vi 30 minutters pause. Fantastisk flotte steinhytter, og her møtte vi også 3 stykk på vei ned etter dagstur til Litlos. Her tok vi en matbit samt litt preventiv taping av føtter. Fortsatte stien videre opp Vivassdalen til vi så Brokafossen. Begynte å bli tungt, slik at det tok sin tid å faktisk komme bort til selve fossen. Underveis her hadde vi kun små pauser for å hvile ryggene våre, før vi tok en lengre pause ikke langt sør for hyttene mot Tyristeinen. Denne pausen ble uansett ikke lang, da vi ble ivrige grunnet mørkets frembrudd. Vi kjørte på imot og forbi Tyristeinen og fikk endelig øye på Holmavatnet (1204moh) klokken 20:50. Etter noen minutter med diskusjon på teltplass, så endte vi opp på S/V-enden av vannet, ved en stor iøynefallende stein. Erfaringer dag 1: Grunnet tunge sekker, så ble «geologistudium» innført relativt tidlig på turen. Dette innebar at vi bøyde oss frem 90%, avlastet sekk fra hofte og skuldre, og lot sekken hvile kun på ryggen. I en slik posisjon, så ble vi kikkende ned i bakken, og derav «geologistudium». Dette fungerte veldig godt på en etappe som både er lang og hvor det skal forseres rundt 500 høydemeter. Da ble det korte effektive pauser, kontra det å hive sekk av og på ofte. Sekkene våre på denne turen ble veid inn til 45 kilo, noe som vi var enige om var i meste laget. (Bilde: Olaf peker på hvor turen startet, Valldalsvatnet) (Bilde: Vi har passert Tyristein og kan endelig se Holmavatnet 1204 moh) (Bilde: Olaf kjenner på følelsen av å kunne fly) (Bilde: Ronny særdeles fornøyd med å være fremme ved Holamavtnet) (Bilde: Forvarming av primus får tankene til å fly....det er fint det !) Dag 2: Etappe: Holmavatn og Kvennsjøen En senere start på denne dagen enn vi hadde tenkt. Tok oss et glass rødvin som oppstart på dagen, kun fordi vi kunne . Denne morgenen var det et relativt utrivelig vær ved Holmavatnet, og når vi var ute på morgenen for å sette sammen kano, så ble det frosne fingertupper. Vi rev leir og var i kanoen på Holmavatnet klokken 11:30 klar for avmarsj. Været roet seg noe underveis i padlingen, men det var grått, tåkete og det regnet kontinuerlig. Uansett en fantastisk opplevelse så høyt oppe, snøen lå godt i sidene på vannet, og det ble mye snakk oss imellom om hvor heldige vi var som fikk til dette. Padlingen på Holmavatnet tok oss 1 time. I enden var det klart for litt bæring, og her ble det litt organisering. Siden vi ikke hadde testet ut bæremåter med kano på forhånd, ble det rett og slett «learning by doing». Vi prøvde oss på å hive sekkene på ryggen, og kano oppslått oppå skuldre/hodet. Dette var en blytung opplevelse, og denne bæremåten ble vi enige om ikke skulle gjentas. Bar kano ned til en liten koie ved vann (moh 1189), og her padlet vi frem til strykene ned mot Kvennsjøen. Ny bæreetappe ned til Kvennsjøen, sekker på rygg og kano i mellom oss. En kjapp matbit i evjen sør for Kvennsjøen. Planla en lengre lunsj her, men regn og vind gjorde at vi valgte å fortsette. Starten på Kvennsjøen var ekkel. Veldig grunt, og det blåste godt. Kvennsjøen er veldig stor, og en skal være forsiktig her. Det var god sjøgang, og vi valgte å padle langs land ved sørsiden. Mye grunnet at vinden var litt roligere her, men også med tanke på eventuell velt. Nå vi kom på spissen av hvor sjøen kveiler seg inn mot Raudåna, så valgte vi å krysse rett over mot den største holmen som ligger ved sørlig bredde. Kraftig vind gjorde at denne turen var krevende på mange måter. Vi merket at det var nødvendig med kontinuerlig padling, hvis ikke tok vinden kanoen på tvers av bølgene. Vi kom oss likevel greit over, og fortsatte mot utløpet av sjøen. Etablerte leir i området Kvennsjø øst klokken 18:00, og da lå «indrefileten» klar til å gripes fatt i på morgenen etter. Mange kurante teltplasser på sørsiden av Kvenno her. En tidlig kveld ble avrundet med litt øl, lapskaus og god varme i teltet. Erfaringer dag 2: Poncho: Kan være kurant å ha med som padleutstyr. Ikke bare som ekstra beskyttelse mot regnet, men også som en god hjelp mot vind Bæring av kano: vi vet hva vi foretrekker nå, men gjerne tørrtren på dette før en eventuell tur, og da med sekker på. Vi fikk virkelig erfare viktigheten av kommunikasjon mellom padlere i en båt, og hvor liten påvirkningskraft den som sitter foran har i kraftig vind. ( Bilder: Because we can ) ( Bilder: Kano slås opp i friskt vær, to svært fornøyde karer som endelig var kommet seg ut på tur. ) (Bilde: Snøen ligger noen steder langs Holmavatnet) (Bilde: Vi har kommet i le ved enden av Kvennsjøen og er klar for å slå leir ) (Bilde: Olaf ved utløpet av Kvennsjøen. Her starter det som mange har kalt for indrefileten, vi gleder oss til å padle her i morgen) (Bilde: kveldens nøye tilmålte belønning ) Dag 3: Etappe Kvennsjø – området Hansbu Vår første utforkjøring sto for tur, og det som omtales som «indrefileten på Hardangervidda». Nydelig padle-etappe i starten, i fantastisk natur. Hær-menn som vi er, så både gledet og gruet vi oss til strykene, men det gikk veldig bra. Så spørs det om vi ble noe overmodig, for vi hev oss på det siste stryket i «indrefileten», og her kunne det gått galt. Vi traff en stor stein i bra fart, kanoen ble vrengt sidelengs, og fossevannet sprutet oppi. I en blanding av panikk og nødvendighet, så hoppet Olaf uti fossen og i en kombinasjon av å dra kano samtidig som Ronny padlet, fikk vi vrengt kanoen riktig vei og kastet oss videre. Bløt opp til livet, men en fantastisk morsom og lærerik opplevelse. Før vann 1154, var det stopp, og vi måtte opp med kano. Vi valgte å droppe hele vann 1154, og krysset i stedet N/Ø, mot den lille tarmen i sør-enden av Øvsta-krokavatnet. Dette var et veldig enkelt område å bære kano i. Resulterte at vi må dra kanoen to ganger over grunner før vi var ute på selve Øvsta, men tror dette var et bra valg. Øvsta var for øvrig et nydelig vann, og her ble det mye nyting av livet. Vi padlet helt til sørenden av Øvsta, så gikk vi rett øst forbi to små vann mot Midtra. Et skikkelig myrområde, noe som resulterte i at vi gjerne er de første i verden til å padle disse to små vannene. Gikk to ganger her. Kanoer først, og så hentet vi sekker etterpå. En optimal løsning på mange måter dette med å gå to etapper. Ingen bæring mellom Midtra og Nedsta Krokavatnet, men bæringen startet i utløpet av Nedsta hvor det ligger en stor holme. Vi bar over holmen, og padlet ned til Skrubbahylen, sør for Hansbu. Her ble vi litt usikre på hva vi skulle gjøre, men strykene her er store, så noe bæring måtte til. Vi bar kano uten sekker forbi de verste strykene, så satte vi kano på elva, og padlet/dro oss ned til den delen av Kvenno, hvor elva tar en 90 grader vinkel mot sør. Dette var morsomt! Dette er ca. midt i mellom Skrubbahylen og Sandvatn. La fra oss kanoen i det området, og gikk tilbake for å hente sekkene ved Skrubbahylen. Teltplass etablerte vi på nord-siden av Kvenno på et lite høydedrag mellom myrene, rett øst for Skrubbahylen. En god dag med litt mindre regn og vind. Middagen ble av sorten «pasta med litt kjøtt», og mye rømme. Atter en fantastisk dag. (Bilde: Teltduken er like ufyselig som alltid...) (Bilde: Da ha vi startet å padle på Kvenno, en labyrint av småelver. Fantastisk gøy !!) (Bilde: Olaf har nettopp tatt en for laget, dassvåt fra navlen og ned.) Bilde: Her bærer vi over til Øvsta Kokavatnet, Nord for vann 1154) (Bilde: i starten på Øvsta Holmavatnet) (Bilde: Starten på Midtra Krokavatnet, tilbake for å hente sekker) (Bilde: Bæreetappe over "holmen" før vi kommer til Hansabu og Skrubbahylen) (Bilde: Skrubbahylen, vi har nettopp kommet tilbake etter å ha padlet/vadet kano halvveis ned til Sandvatn) (Bilder: Telt etablert på en liten tørr flekk mellom myrene sør for Skrubbahylen. Dagens øl skal nytes) (Bilde: Olaf er flink til å skrive logg) Dag 4: Etappe Skrubbahylen – Briskevatnet øst Startet 10:45 med trasking i myr. Vi bar sekkene helt ned i anløpet mot Sandvatn, før vi gikk tilbake og hentet kanoen. Så startet turen på Sandvatn. Dette vatnet var grunt, og Ronny som satt foran fikk jobben som spotter, og alt gikk bra. I enden av Sandvatnet, var det klart for den lengste bære-etappen med kano på turen. Vi startet med å bære kun kano over neset nord for Breidvadhølen, så hentet vi sekkene og bar de ned til Gunleiksbutangen. Litt usikker på tiden ned, men estimerer en god halvtime på dette. Her klarte vi også å nyte en lunsj, noe vi hadde vært dårlige på hele turen. Turen uten sekk opp igjen gikk raskt. Vi padlet over evjen etter Sandvatn, så bar vi kanoen ned til Tangen, der sekkene lå. Dette var rett ved siden av en stor hytte. Gunleiksbuvatnet var kanskje enda grunnere enn Sandvatn, men dette gikk også veldig greit. I enden av Gunleiksbuvatnet ligger etter vår mening en av turens mange høydepunkt, med fine stryk og noen naturperler å padle. En kjapp bære-etappe ned, før vi kunne sette kanoen på dagens siste vann, Briskevatnet. Her var vi litt slitne. Olaf som satt bak fikk muskelsmerter i ryggen, som nok skyldtes manglende padletrening. Ronny som satt foran å spottet kunne ikke spottet noe selv om det lå rett foran han. Når vi da kom til enden av Briskevatnet, så fant vi derfor ut at det var på tide å ta kveld. Klokken begynte samtidig å nærme seg 20:00 og mørket begynte å sige inn. Fant en flott leirplass med en liten strand, og her kunne vi se fisken hoppe. Her ble det igjen pasta med litt kjøtt i, øl og whiskey. (Til informasjon så hadde vi pakket med oss 1 øl til hver kveld og denne kosen ville vi ikke vært foruten.) Erfaring dag 4: Ved bæring i 2 etapper, så kan det være greit å kunne gå med sekk først. Dette fordi det er en del myr/kratt-områder, og en kan dermed rekognosere bedre sti til neste bæring med kano. (Bilde: Morgen og klargjøring for dagens etappe. Været ser veldig lovende ut.) (Bilde: Strykene ned mot Sandvatn er tryggest å bære ) (Bilde: Vi har sekker i kano og drar/vader litt før vi er ute i Sandvatnet) (Bilde: langt, grunt og veldig flott vann, Sandvatn) (Bilder: Den lengste bæreetappen på turen, Sandvatn ned til Gunnleiksbuvatn gikk overraskende greit. Lettgått terreng men med en del myr) (Bilde: Vi er nede ved Gunnleiksbuvatnet) (Bilder: Gunleiksbuvatnet og Briskevatnet. Helt fantastisk natur å sitte å ta inn over seg, for en flott opplevelse !) (Bilde: Vi slår leir helt i enden av Briskevatnet, på en fin strand. Her ser vi spor etter reinsdyrklover.) (Bilde: Til kvelds ble det pasta med litt kjøtt og masse rømme bare for å bruke den opp) Dag 5: Etappe Briskevatnet øst - Mogen (Startet med whiskey til frokost, kun fordi vi kan!) Oppvåkning på sandstranden nedenfor Briskevatnet. Fantastisk flott vær og her hadde vi god frokost og nøt livet godt. Padlet i 2 minutter før vi måtte inn med kanoen på land. Her er det noen stryk som er sikrest å unngå. Vi trasket med sekkene ned til Honserudvatnet, ut på nabben sør-vest for Honserudlega. Slet litt med å finne en god sti, men kom oss ned. Opp for å hente kano. Om vi var trøtte, eller hva, uansett så satte vi kanoen på vannet nedenfor strykene og padlet noen minutter inn i skogen mot sekkene. Dette ble atter en flott opplevelse, for det var et nydelig område med flott natur, og igjen et godt valg. Så var det å bære kano gjennom en del kratt før vi kunne hive oss utpå Honserud-vatnet. Dette er et lite, men veldig fint vann som ble padlet kjapt. Ned mot Vollevatnet, så går det to utløp og begge er ganske så brutale stryk, så dette er en sikker bære-etappe. Vi valgte å følge stien som går ved siden av Honserudfossen. Kort etappe, slik at sekker og kano ble båret samtidig, noe som fungerte godt etter hvert på turen. Vollevatnet trodde vi egentlig var ganske lite, men det viste seg å være større enn vi trodde. Men igjen en fin padleetappe. Et lite stryk før vann 1028, en bæreetappe på et par minutter var det som måtte til på den. I enden av vann 1028, så var det en del små-stryk. Her loset vi kanoen ned med sekker oppi, med hjelp av tau foran og bak. Dette hadde vi prøvd noe tidligere på turen, men det ble skikkelig utprøvd her. Kan fungere, så lenge en har tid og planlegger godt. En må være forberedt på å små-vade litt med denne løsningen. På Sandhøl begynte vi å nærme oss slutten på padleetappen. Vi padlet inn på land rett sør for Sandhylstøylen, ikke langt fra stien. Her ble det en lengre pause, med mye prat om turen og tørking av utstyr. Ganske vemodig å pakke ned kanoen, for det var ensbetydende med at turen nærmet seg slutten. Så var turen kommet til den siste store traske-etappen. Her kan en velge mellom en sti som følger elven eller en som går lengre opp. Vi tok stien i høyden basert på at vi tenkte vi skulle få se mer av terrenget og det var en flott tur. Vi så underveis at det var bra vi ikke padlet nedover mot Mogen, for det var en del seriøse stryk her nede. Kom etter hvert til bebyggelse, og gården Argehovd. Her var det satt ut en hvilebenk hvor vi nøt livet. Så var det ut på grusveien ned til Mogen. Mogen turisthytte var også en flott hytte, større enn vi trodde. Her ble det en øl og aquavit, noe som gjorde at den siste etappen ned til teltleir ved båtplassen gikk i en durabelig fart. Siste felles middag i teltet klokken 22:00, hvor vi også drakk opp restene av alkohol før vi tok kveld. Erfaring dag 5: På dag en så var kanoen festet godt på sekken, noe som gjorde at sekken satt godt på ryggen – ikke vinglete/topp-tung. På vei til Mogen var sekken fryktelig ustabil/dårlig pakket. Ergo kan det være smart å notere seg/ta bilde av sekken, slik at man får festet denne like godt på siste etappe. (Bilde: Hvorfor ikke starte morgenen med en liten skarp en mens teltet tørker? ) (Bilde: Bæreetappe ned mot Honserudvatnet.) (Bilde: Ved enden av honserudvatnet, klar for bæring forbi Honserudfossen og ned til Simlenuthytta) (Bilde: Kort bæreetappe mellom Vollevatnet og vann 1028 moh) (Bilde: Litt lite vann og en del vading ned til Sandhøl.) (Bilde: Aller siste padletak...ai ai ai...) (Bilde: Da var vi i land ved rett sør for Sandhylstølen. Veldig fornøyd med en flott tur, samtidig som det er ganske vemodig.) (Bilde: Tørking av utstyr og lunsj før vi setter i marsj retning Mogen Turisthytte og turens siste leirplass) (Bilde: Vi var spent på hva "Plassen" som var avmerket på kartet var for noe? En gammel støl.) (Bilder: Turens siste leirplass på kaiplassen.) Dag 6: Ex-fil Vi heiv oss på Fjellvåken 2 som skulle ta oss ut til Skinnarbu på morgenen. Tanken på å padle ut til Skinnarbu hadde slått oss, men vi var glad vi droppet den tanken. Dette er langt, og vi ser for oss at forholdene må være optimale for å kunne utføre dette. Båtturen ut tok ca. 1 time og 15 minutter. Fremme på Skinnarbu, var det bare å hive oss i bilen å sette snuten hjem etter noen opplevelserike dager. Erfaringer fra turen Smart: Proviant: Vi prøvde oss med tørking av middager i dehydrator på forhånd. Eksempel: Lapskaus på 1,3 kg fikk vi ned til 237 gram. Dette er vektbesparende og enkelt å utføre. Saft-tabletter: Erfaringsmessig så blir vi lei av å drikke vann. Disse tablettene veier lite og kan blandes ut i mye vann Valg av telt: God takhøyde kombinert med god plass kontra tradisjonelle fjelltelt. Vi hadde i tillegg et telt uten innertelt og bunn. Fungerte utmerket samt vektbesparende. Kos: Høyttaler, vin og øl – kanskje ikke et must for alle, men for oss verdt å bære på. Chair-kit: Når man er litt oppi årene, så dette et must på lengre turer. Et godt fotoapparat, telefon er ikke godt nok. Heller en flaske ekstra med bensin/gass enn andre ting. Vissheten om at man kan tørke klær og varme seg i teltet er motivasjon. Avispapir for å tørke sko på nattestid. Hva kunne vi vært foruten: Solcellepanel – benytt heller en kraftig powerbank (som vi for øvrig også hadde med oss ) Vi kunne ha vært flinkere til å legge igjen mye av proviant og snacks. Trodde nok at vi skulle spise mer enn det vi gjorde. Dropp de siste «kjekt å ha tingene» som en stapper inn i topplokk og sidelommer etter at sekken er ferdig pakket. Følg pakningsplan!
    1 poeng
  40. Hadde en slik som ligner på den greia fra Magasinet. Den tok ikke så lang tid før noe gikk i stykker på. Mulig den på Magasinet har bedre kvalitet enn den jeg kjøpte. Uansett ikke så fin å pakke. Er noe inni der som stiver av så den er vanskelig å pakke liten. Har en Helinox Ground Chair. Som regel er den med i sekken på fisketur ved hytta. Bare værr med på tur en gang. Har foretrukket et ekstra underlag istedet. Gir flere muligheter og er backup for det vanlige liggeunderlaget. Trekket i selve stolen er langt fra vindtett så en bør ha noe oppi stolen som isolasjon hvis det er kjølig og/eller blåser.
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.