Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 26. jan. 2020 i alle områder
-
7 poeng
-
5 poeng
-
Jeg tipper du berger med vanlige klassiske ski. Det hadde jeg gjort på mange av turene vi går i Finnmark, men jeg bruker mest fjellskiene fordi det er mest fleksibelt. Dersom de andre er inneforstått med at du helst ikke går foran og tråkker løype når dere er utenfor løypenettet så skal det ikke være noe i veien for å bruke det du har. Det er gjerne når man ikke har avtlat slik på forhånd at noen i turfølget kan bli gretne om man "ikke tar sin del av tungjobben". Dette løser man forskjellig i forskjellige grupper. I noen grupper tar de sprekeste på seg å gå foran, dermed får man jevnet ut evt forskjeller i form osv litt. I andre grupper ønsker gutta å være gentlemenn og tråkke foran for jentene, mens i andre grupper krever jentene å ta sin del av jobben osv. Så jeg tror ikke du vil sinke gruppa, men jeg tror det er greit at man har snakket om noen av disse tingene på forhånd.4 poeng
-
Spørsmålet "hvor mange kjeler trenger du?" henger sammen med spørmålet "hvor mange brennere trenger du?" - i hvert fall for meg Til en bitteliten BRS3000 (25 grams bråkebøtte av en gassbrenner) hører en bitteliten 0,6 liters alukjele som også kan brukes som kopp. Til en litt større FMS300T (45 grams bråkebøtte av en gassbrenner) hører en foldbar 1,4 liters kaffekjel i aluminium og silikon. Til en enda litt større Windpro 2 (187 grams stillegående og bred gassbrenner) hører en ca 1,1 liters alupanne med høy kant og lokk. Til en enda større Svea 123R (klassisk bensinbrenner med helikopterlyd) hører en 0,9 liters alukjele med pannelokk. Til en enda større Coleman 442 (stillegående bensinbrenner med amerikansk automatstart) hører en 1,9 liters kakeboks som har fått nytt bruksområde. Til en Toms Woodsove eller Littlbug-kopi (sprakende kvistbrennere) hører en 1,8 liters titankjele (plass til både brenner, tørr opptenningsved og mer til). Til en selvmekket Fancee Feest (14 grams eller 25 grams lydløs spritbrenner) hører en ganske bred 0,8 liters alukjele med pannelokk. De andre kjelene mine trenger jeg egentlig ikke4 poeng
-
Etter å ha brukt store deler av gårsdagen på å måke meg fram til døra ble jeg belønnet med et herlige Perlemorskyer over Sjusjøen. Dette lovte godt for morgendagens og årets første skitur. Jeg har aldri hatt noe hell med å være familiens smører. Det eneste jeg til en viss grad hadde hell med var reint blått føre. Det er det jo ikke alltid, altså reint blått mener jeg. Så i 2014 var jeg så lei at alle alternativer skulle prøves. Ved en tilfeldighet ble det denne: Og siden har den sittet der, under skien, og gjort jobben mye bedre enn jeg klarte på en god dag. Så i 4-5 minus lå jeg i vei. Rex tapen er sjelden helt "spot On", men gir akseptabel glid og feste. Gliden var såpass at jeg kom meg til Fjellelva uten alt for mye bruk av armene. Temperaturen denne vinteren har ikke vært nok til å legge noen demper på elva og den slynger seg muntert på sin ferd mot Sjusjøen. Noen få stavtak senere må jeg ta løypevalg og etter å ha sluppet fram løypebasen følger jeg på i nylagte spor. Fine flate kilometere på myrene nord for Snørvillen og trikkeskinner i retning øst. På Midtfjell samles folk til både vaffel og toddy. Hadde jeg tatt med penger kunne jeg også vært en av de på bildet. I stedet for å stå å sutre over manglene penger setter jeg kursen nordover. Løypa tar meg over Gjesbusåsen med fin nedkjøring til myra før Kuåsen som rundes på sørsida før nedkjøring til Kroksjøen. Demningen mellom Kroksjøen og Fjellelva danner et fint vadested for biler og folk. Løypa skifter radikalt himmelretning og glidelåsen trekkes godt opp og lua ned. I fint småbølget terreng ledes jeg tilbake mot Sjusjøen og kan ta de siste stavtak. Jeg logger gode 17km når jeg tar av løypa og "hjemme" Kvelden i kveld kan ikke varte opp med Perlemorskyer, men dette kan jeg fint leve med.4 poeng
-
Vått og grått vær i hovedstaden i går, men yr.no meldte klar himmel fra kvelden og til i dag, så da ble det tur! Kortreist friluftsliv som vanlig: bussen inn til Maridalen, hoppet av på Vaggestein og gikk opp til Midtkollen. Føre: stedvis bart, sølete eller isete, brukte brodder det meste av veien. På Midtkollen var det fortsatt nok snø til å bruke snøplugger. Utpå kvelden ble det stjerneklart. Sov med åpent telt, det ble kanskje en minus eller to i løpet av natta. Fin morgenstemning kvart på åtte, kornete fanget inn av mobilkameraet; Brøt leir etterhvert. Hjemveien gikk om Svartputten og Mellomkollen: Da var årets første utenatt i boks, tiårets til og med. Da har jeg også hatt min første januar-utenatt noen sinne, og har endelig sovet ute minst en gang i måneden gjennom tolv måneder.3 poeng
-
Nå har jeg gått i fella igjen. Ny kjele med div tilbehør er bestilt, enda flere titandingser som sikkert er helt lik en av dem jeg hadde fra før. Selvfølgelig trengte jeg en med topp-hank som kan henges over bålet, for det har jeg ikke i samlinga (i den størrelsen) Her i huset finnes det nå kjeler i absolutt alle størrelser og former og farger, med teflon og uten teflon, store og små i aluminium, titan og diverse kompositt. Hver tenker jeg at dette er smart, denne blir med ut. Sannheten er at det er bare tre kjeler som blir brukt, noe som irriterer sjefen i huset noe enormt. Det er msr på 8dl, en titan kjele på 5dl og crux systemet som får luftet seg som regel. Flere her med samme sjuken? Hva gjør du for å omgå sjuken?2 poeng
-
Jeg satte kaffen litt i halsen når jeg leste denne artikkelen fra Norsk Friluftsliv. Jeg har litt sansen for denne organisasjonen, men her er de på villspor (mener jeg). Sitat: De starter det avsnittet med "Det er ikke vanskelig å tenke seg" - men det mener jeg er skivebom, for det er nettopp det det er. Altså - skal man fra alle steder/kommuner det potensielt skal kunne skje en fremtidig katastrofe merke, skilte og vedlikeholde en mulig fluktrute utenom veier/tog/fly/båt? Dele ut kart hvert fjerde år som viser fluktrutene og trene med befolkningen på bruk av disse fluktrutene.1 poeng
-
Første turen med gjengen i 2020. Puerto Rico i januar, har etter hvert blitt fast tradisjon. Gjengen bestiller omtrent ny tur i det de forlater Natural Park. Lørdag er reisedag, men søndagsmorgen var gjengen klar for den første turen i 2020. Vi får alle lønn av Nav, og siden det da må være en form for firmareise, blir det en liten diskusjon om oppholdet er ferie eller avspasering. Det blir uansett antakelig mange turer de neste to ukene. Noen av gjengen vil/ønsker å gå hver dag, så får vi se om det blir noe av disse planene. Det blir ikke bare korte turer – om Sigbjørn og Edvin får det som de vil. Alle vil gå turer, men helst ikke for lange, men med enkelte lange turer inne i mellom. Gjengen som samles er: Sigbjørn og Anne Lise, Edvin og Anne Margrete, Kjell og Ingrid, og selvsagt Bestyrerinnen – og meg. 8 stykker med planer om å være på tur flere timer enn på solsenga. «Norskeklubben» har fast søndagstur. Det går folk med turleder fra Arguineguin og fra Puerto Rico, som samles på Norskeplassen og så går alle ned mot vekselvis Puerto Rico og Arguineguin Denne søndagen var det en tur mot Arguineguin som sto på programmet. Opp til Norskeplassen fra Natural Park er det omtrent 3 kilometer eller godt i underkant av en time. Denne gangen, korteste vei. Rett opp fra «huleplassen». Selvsagt ble dette for kort tur for Edvin og Anne Margrete. De gikk først ned til senteret for så å følge Norskeklubben opp til Norskeplassen via «tauet». Hele følget, litt over 40 tilsammen, startet fra Norskeplassen mot Arguineguin noe før halv tolv. Denne gangen gikk vi «miljøløype» - på nordsiden av gjeitefarmen og langs brinken ned mot Arquinequindalen. Etter omtrent en time hadde vi lagt bak oss det flate partiet, og begynt på nedstigningen mot Arguineguin Her går stien i høyden over motorveien, Det er lett å høre bilene ned under, men så snart turen er over veien – over en tunnel, så forsvinner motorlydene, men dag er byen bare et lite stykke unna. Hele følget tar sikte på et serveringssted i byen, og der er det – i tillegg til billig øl – også «medlemsmøte» i Norskeklubben, med allsang... Fra Norskeplassen og til stoppen midt i byen, er det omtrent 9 kilometer. Denne gangen gikk turen unna i bra jevnt tempo, og vi brukte litt over 1 1/2 time. For vår gjeng gjensto det å komme seg tilbake til hotellet. Vi pleier å gå langs sjøkanten til Balito og så opp bakken mot Huleplassen. Slik ble det denne gangen også. Det ble også tid til lunch underveis. Selvsagt på samme plass som vi har spist de siste tre årene når vi har fulgt Norskeklubben på tur. Tradisjoner må tas vare på. Edvin og jeg var innom Sparbutikken, og kom litt på etterkant av resten. Vi fikk en grei tur opp bakken fra Balito. Skikkelig god trening – og vi nådde «nesten» igjen de andre i gjengen. Bakken er omtrent en kilometer, men ikke for bratt. Totalt ble det 14 kilometer på oss. En helt grei søndagstur. I korte bukser og bare bluse, midt på vinteren. Les hele artikkelen1 poeng
-
Til mange turer trenger jeg bare 1. Den går da til fisk, kaffe, Real-vann osv... MEN jeg har mange. For et par år siden la jeg en kjeleplan. Og investerte da i et utvalg titankjeler. Så da kan jeg plukke lettest mulig alternativ som dekker behovet for turen. Noen ganger er det 2-3 store kjeler fordi vi skal "kokke litt" avansert, andre ganger holder det med en liten 0,5-liter f.eks. Og de to gamle stålkjelene har fått egen vanntet pakkpose og er gjemt under en busk langt oppe i en dal der vi er mye på tur hver sommer. Så på de turene trenger jeg ikke engang bære med kjele lengre ;-). Ellers hadde de neppe kommet ut av skapet engang lengre stakkars..1 poeng
-
Jeg tenker at det naturlige ville være å fotografere/filme når man ankom for å dokumentere hvordan det så ut før man brenner/pynter/fjerner restene. Bare for å ha sitt mest mulig på det tørre i tilfelle et eller annet oppsyn skulle ramle ut av skogen på minst gunstig tidspunkt. Er vant med dette fra jobb, å dokumentere mye og ofte for å ha ryggdekning om/når noe skulle skje som man egentlig ikke har ansvar for...1 poeng
-
Jeg vet om noen youtube-kanaler, men jeg kunne tenkt meg flere. Kan dere hjelpe meg?1 poeng
-
Her kan det se ut som en vaskeekte "prepper" har forvillet seg inn som generalsekretær i organisasjonen norsk friluftsliv, og jeg kan ikke unngå å la tankene spore hen til diverse amerikanske katastrofefilmer hvor evakueringen av store folkemasser ofte ender opp i full stopp på motorveien... Jeg synes tematikken om prepping er interessant, men siden man som regel skal forberede seg til alle mulige tenkelige og utenkelige scenarioer, så blir strikken ofte strukket alt for langt og ender opp i det ekstreme. Dette med skilting og merking av fluktveier i marka er en slik ekstremitet. Det er dog ikke helt utenkelig at man skal kunne komme i en situasjon der man må evakuere store folkemasser, og jeg er enig i at kommunene bør ha planer for hvordan evakueringer skal skje dersom det blir nødvendig. Og om man må ha bistand for at dette skal foregå på en trygg måte, så er vel det en oppgave som kan passe for forsvar og sivilforsvar, og ikke friluftsorganisasjoner, eller røde kors o.l..1 poeng
-
1 poeng
-
Hmmm...der satte du meg på en idè. Jeg kan jo egentlig ta bort den originale bøylen, bore et hull gjennom festet på hver side og sku i en liten øyebolt på hver side så kan jeg lage vaier håndtak på den også. Jeg liker vaier, da får man balansert kjelen uansett hva man henger den etter.1 poeng
-
Same same but different. => Kjøp den du får billigst. Jeg har Downmat 9 XP M og Downmat 9 LW (med integrert pumpe). Bruker schnoozle bag på begge (i tappeventilen på den med pumpe), og justerer hardhet med den integrerte pumpa når det trengs. Opplever ikke noen forskjeller å merke seg ift nedpakking.1 poeng
-
1 poeng
-
Trenger ikke mer enn 1. Til oppvarming av vann til Real og annen enkel turmat. Case closed for min del 😀😀.1 poeng
-
N+1 sjuken slår til som verst når det blir lenge mellom turer. Tidsklemma og oppussing har gjort sitt med antall dager på tur siste året, så da blir det ditto mer surfing. Når en først er ute er man jo happy med det utstyret man har. Har heldigvis fått solgt unna noen telt og soveposer siste året, så det hjelper jo i turboden. På slutten av sommeren i fjor gikk jeg over for fullt til vedfyrt, så det gjorde jo da utslag i mer kjøkkenløsninger. 😂 Siden den hylla og snart er full, så kommer det nok noen billige titankjeler på finn utover våren. 😉1 poeng
-
På kjelefronten er jeg ikke veldig bitt av N+1, kanskje fordi jeg primært lager mat på brenner så har bare handla svartkjele til bål. Med unntak av et par enheter til bålpanna i hagen, men de så store at de ikke blir med på tur. N+1 har derimot vært en utfordring for telt, kamerautstyr, soveposer, diverse "smarte" ting til tur... For å omgå sjuken har jeg nå meldt meg av samtlige nyhetsbrev fra sportsbutikker, jeg prøver å begrense hvor ofte jeg går inn i en butikk enten fysisk eller på nett, og så holder jeg meg ofte unna hva har du kjøpt nå-tråden. Men er fremdeles svak for å surfe på finn....1 poeng
-
Hvor mange turkjeler har du kontra kjeler på kjøkkenet? Og hva brukes mest? 🤔 og hvor mye energi bruker du på turkjeler kontra de på kjøkkenet? Fant selv ut i går at jeg har mange kjeler jeg ikke bruker. Jeg arva et triangiasett like etter at jeg hadde skaffet meg noen kjeler. Før dette hadde jeg tura rundt i 20 år med kun en bulkete kjele og en stekepanne. Gikk helt fint, siden jeg kun hadde en brenner. Og så skjedde fjellforum 🙈😂1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Har du sett villmarksbarna på NRK ? Sett noen episoder av den og synes den er ganske morsom.1 poeng
-
Kanskje litt på siden, men like vel. Da mine sønner var små gjorde jeg det jeg kunne i forsøket på å så et friluftsfrø i dem. Jeg tok dem med på tur, lå i telt, sommer og vinter og fulgte dem gjennom flere år med speideraktivitet. Men hva skjer? Etter at de begge er blitt voksne så har de stort sett fått andre interesser, men kanskje har jeg like vel klart å plante en friluftsinteresse i dem som vil spire og vokse senere i livet. Stor var gleden da min yngste sønn som 17 åring melte seg inn i HV ungdommen. "Speider for voksne" som han kalte det. Her får han nok praktisert en del friluftsliv og samtidig lære mange ting som kan være nyttige når han en dag skal inn i militæret. Nå er han 19 år og i dag utfordrer han vinteren i Minesota hvor de sist uke registrerte en effektiv temperatur på -53 grader C. Jeg får bare håpe at han også husker noe av det jeg har forsøkt å lære ham om vinter og kulde. Skal jeg være ærlig så blir jeg litt misunnelig på det disse ungdommene får være med på. https://www.facebook.com/norex2019/?__tn__=%2Cdk%2CP-R&eid=ARB5Q5veeolcbaHpBybgH2TzE0QWGrQb-FF8GIOMhEyLpU6l_dB-Aq9lNkVDdkYxPv0WPTG7Ot_RT9SX1 poeng
-
1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00