Vinnerliste

Var en tur på Lifanten i Kongsberg 3-4. Januar. Det blåste godt ! Det var i tillegg meteorsverm på menyen, Quadrantidene. Fikk sett en god del stjerneskudd, men definitivt ikke så mye som 120 skudd i timen som kan komme på maksimum. Litt skyer i horisonten ellers var det helt stjerneklart. Lagde oss en levegg der vi la ut granbar og liggeunderlag og bare lå i soveposen og kikket på himmelen. Det var så vakkert ! 😊😭 Aldri ligget ute på vinteren med sånn vind før, men var overraskende varm i posen bak leveggen. Klarte å sovne der til og med, måtte komme meg inn i teltet rundt 03:30. Noen av vindkastene må vel ha vært opp mot 20 m/s. Utsikten Teltet ble ikke optimalt satt opp så det fungerte nesten som et seil i vinden. Hadde det ikke vært for den bardunen på toppen der festa i et tre så hadde det skjedd noe 😛

Første turen i det nye året, og første test av den nye drona Turen gikk til et bittelite fiskevann jeg har postet bilder fra før. Det var det første som slo meg at det vil jeg teste drona ved, nå som det er is på vannet Droneselfie

Finfin helgetur med godt selskap på Skrim, ei natt på Darrebu og ei natt på Ivarsbu. Litt vind og ikke akkurat perfekt skiføre men det var da snø i motsetning til hjemme.

Ser absolutt fordelen med å ha et forsett som man slipper å justere på hvert år, så i år skal ikke jeg heller begynne med golf

Denne helgen ble tatt av vinden, men turåret 2020 ble innledet 1. januar med en fantastisk skitur i «lykkelandet» mitt (dvs. i fjellområdet mellom Ålen og Tydal).

Årets første isklatring. Veldig stusselig med is fortiden, men Vikerfjell ved Hønefoss leverte både is, skiføre, vind og perlemorskyer.

Har du bekk/elv inn eller ut, så kan ørret reprodusere. Greit utgangspunkt Men det er vann uten elv, som huser ørret. Da er den satt ut. Anbefaler boka "Ørret" av Lars Nilssen, da kan du nerde litt om denne fantastiske fisken.

Siden jeg synes det har blitt mer og mer utstyrsprat og mindre innlegg om turer på forumet siste år (meg selv også), så får jeg bidra litt i motsatt retning. Jeg har barna mine annenhver jul, og i år var det jul uten barna. En ypperlig åpning i kalenderen for tur over flere dager. I sommer ble det litt vandring i området mellom vanna Bygdin og Gjende i Jotunheimen. Og mens vi satt utenfor Torfinnsbu og kikka sørover så tenkte jeg at i området sør for Bygdin har jeg jo aldri gått tur. Det må også utforskes! Tilbake til juleturen, tankene om å gå i dette området i jula begynte komme i oktober. Og når jeg nevnte det for @Gittiamo så syntes hun det hørtes ut som en super ting å bli med på. Litt litteraturlesing om området og studering av kart utover November identifiserte alternative startsteder og ruteforslag. En del av de vanlige skiløypene senere på vinteren går over vann, men hva med trygg is i desember? Ytterligere søk og lesing etter informasjon og statistikk gjorde det klart at en del større vann med god sannsynlighet ikke var trygge å gå på. (Bygdin er fortsatt åpne, på Tyin la isen seg rett før jul, hva med Olefjorden og andre vann i området?) Det ble etterhvert klart at det beste og letteste utgangspunktet var å gå inn fra Tyinkrysset. Hvorfor gå tur i jula og den mørkeste tiden av året? Svaret for min del er litt delt. Jeg hadde mulighet til fri og tur lenger enn en helg, jeg hadde behov for at avbrekk fra høstens hverdagsstress, og det å være på tur den mørkeste tiden av året er en motivasjon i seg selv for min del. Turen nærma seg, jeg ble liggende med magetrøbbel dagene før avreise, mens @Gittiamo var ferdig pakka og ivrig på å komme i gang. En dag senere en planlagt var vi i gang. Undertegnede var fortsatt litt redusert i formen, så vi starta rolig innover i lett terreng fra Tyinkrysset mot Fondsbu/Bygdin. Første natta var det 14 minus, vindstille, og tåke. Ypperlige forhold for en del kondens og rim inne i teltet. 😄 Det ble etterhvert klart at formen fortsatt ikke var helt på topp, og ambisjonsnivået ble redusert fra å krysse et større område til å gå fornuftige etapper og kose oss ute. @Gittiamo hadde med juletrær, og ribba smakte godt. Skikkelig julaften! 🎄❄🎁😄 Med få timer med dagslys og mange timer med mørke, blir det en del timer i og rundt teltet. Det tar også litt tid å sette opp/bryte camp, smelte snø, lage mat osv. Vi har vel i soveposen i åttetida og opp igjen i sekstida for å være i gang med å gå når det begynte å lysne. Timene i mørke går fort, ingen tid til å kjede seg, og begge sov mye mer en vi ellers har gjort i høst. Turen ble absolutt ikke som planlagt ukene og månedene før, men det er fint bare å være ute, gjøre de "enkle tingene" og bare eksistere i sin egen lille tur-verden også, ut fra det man har kapasitet til. Satser på at neste år blir enda mer i friluft enn avsluttende år. Neste runde med telting blir rundt nyttårsaften med barna. God jul til alle på forumet, og godt nytt tur-år i 2020! Tur er tur, både nærtur, fjelltopper, vidde, vann, skog, og bærtur.

Ikke glem staver med trinser for fjellbruk. Langrennstaver fungerer kun når det er hardt.

Det blåser godt her i dag, så jeg har heller blogget en tur fra i høst og holder meg innendørs i dag. Setter en brøddeig nå, så har jeg fersk brød til matpakke på tur i morgen, lurt! Anyhow, turen i høst som nå er blogget og ligger HER fra fra Hovden innom Malnessanden, og så ut til Frugga. Ut mot storhavet, med andre ord. Fin tur. Malnessanden. Flott teltplass også, hvis man er på litt lengre tur enn jeg var denne dagen.

Hei Årets første tur i år ble en liten trugetur På ett par netter for meg og poden på 9 . Kjørte opp Setesdalen og over Bjørnevann og ned i skogene på øst siden, her var vinden moderat selv om det var Meldt mye vind og det t var kolonne kjøring over Hovden- Haukeli. sammensunket snø og 0 grader gjorde turen grei å gå med Tubs 30" og pulk, poden ønsket sin egen sekk med, så den ble fylt med boblejakke og liggeunderlag. latitude

Kanskje old news for noen, og gledelig nyhet for andre, men Hilleberg har gått ut med denne "pressemeldingen" på både egen hjemmeside og Facebook: " September 12th, 2019 Dear customer, We have discovered that we have received poles which have shock cords of inconsistent quality. We are very sorry that this has happened. If you have poles that have shock cord that are either white with blue stripes or white with red stripes, we ask that you check the shock cord. If it feels very loose or if you see areas where the rubber inside the white/blue or white/red sheath is broken, your shock cord is affected. We would be happy to send you new cord, or if you prefer, you can send us your poles and we will replace the cord for you. Please contact [email protected] and we will take care of you. If you are on a trip and can’t replace or exchange the shock cord while you are out, you can do a temporary fix: Pull one of the stoppers out of the end of the pole and pull the cord so it has more tension in it. Then tie a bulky but easy-to-untie knot in the cord to act as the stopper. Just let the excess shock cord and stopper hang loose. Similar to how you use some avalanche probes, this will ensure that the pole sections stay together when extended and in your tent. After taking the poles out of the tent, untie the knot so the poles can be easily folded. Again, we are very sorry that this has happened and we apologize for any inconvenience. Please do not hesitate to contact us with any questions or concerns. Sincerely, Petra Hilleberg " https://hilleberg.com/eng/about-us/news/

«Min aller største tabbe var kanskje å ikke jobbe med å få min første hund rolig før start. Den var jo bare en liten søt valp som ville veldig mye på tur. Så lenge den var liten var det jo ikke vanskelig å holde den igjen heller. Vendepunktet i tankegangen min kom da jeg hadde et 4-spann som i hysteriet for å komme av gårde nesten dro med seg en Nissan King Cab via hengerfestet. På grusvei og med håndbrekket på. Da innså jeg at tiden var kommet til å gjøre ting annerledes.» Med håp om å hjelpe andre å unngå de største tabbene, har jeg prøvd å stappe alt jeg har lært gjennom over 20 år i vinterfjellet med grønlandshund, inn mellom to permer. Jeg har prøvd å få med alle de tingene jeg selv hadde trengt å vite da jeg var fersk, og enda litt til. Boken på 185 sider, og delt opp i kapitler om emnene -Din firbente turkammerat; -Utstyr til den tobente; .Hundekjøring; -Å være på tur; -Kløving. Stoffet i teksten er også behørig krydret med turbilder og illustrasjonsbilder. Det føles litt kleint å si sånt selv, men jeg synes at dette har blitt en leservennlig og god håndbok. I håp om at noen av dere her på Fjellforum kan ha nytte og glede av stoffet i boken, så «annonserer» jeg den derfor her inne. For øyeblikket er boken kun tilgjengelig direkte fra forfatteren. Jeg selger den for kr 348,- (pluss porto) og sender den ut i posten. Om du er interessert så send meg gjerne en e-post på [email protected], så finner vi ut av detaljene sammen.

Rottefella har omsider kommet med et alternativ til Voile 3pin! Super Selemark har nå kommet med Stive stag med fjærer. Tåboksen er den samme som før, men nå med feste til stag som er avtagbare med snapfeste, noe som gjør den til Hardwire. Er ikke lagt ut på sidene til Rottefella enda, men Oslo Sportslager hadde det med i sitt ferske nyhetsbrev. Mer prisgundtig enn Voile (1399,- i nyhetsbrevet)

Jeg kunne kjenne hjerte hamre i brystet, adrenalinet strømmet gjennom kroppen og hendene begynte å skjelve. Bremsa på snella hylte, fiskestanga stod i ei stram bue, og langt der ute kunne jeg se en kilosørret kjempe for livet. Det føltes nesten som at tiden stod stille. Akkurat der og da var det ingenting annet, alt av tanker og bekymringer var som blåst bort. I denne bobla jeg befant meg i her og nå, var det kun meg og den ørreten som eksisterte. Der stod jeg langt inne i Reinheimen nasjonalpark, og etter hundrevis av resultatløse kast, var det endelig fast fisk i enden av snøret. Nå var det bare den berømte landingen som stod igjen. Men først, la oss gå tilbake noen måneder og ta det hele fra der det begynte. Som tidligere fortalt ble vinterturen i Lesjafjella avbrutt før den egentlig var skikkelig i gang. Det var en rimelig slagen kar som måtte snu etter bare noen få kilometer oppover Asbjørnsdalen, og som et såkalt plaster på såret la jeg meg til i furuskogen ikke langt unna stien. Når den siste trøstepilsa var tom og jeg var akkurat passelig bedøvet, hadde det skissert seg en ny plan i hode. Jeg skulle tilbake hit, men da skulle det bli en sommertur med fiskestang og telt. Så en dag i slutten av juli stod jeg der igjen på parkeringen i Rånå. Endelig skulle Asbjørnsdalen, og områdene Grønvatna og Dordiholet utforskes. Det gikk rykter om stor fisk der oppe, men at den skulle være vanskelig å lure, the story off my life. Uansett var det en forventningsfull kar som begynte å rusle oppover Asbjørnsdalen, med en litt for tung sekk på ryggen. Det var tid for revansj. Tid for revansje. For å slippe unna den verste varmen valgte jeg å begynne å gå i syv-tiden på kvelden. Det angret jeg ikke på. Å skulle gått på dagtid i denne varmen, hadde blitt fæle greier. Vanligvis er jeg ikke den som går så langt på sånne turer, spesielt ikke på første dagen. Men nå var jeg innstilt på å gå hele vegen opp til Nordre Grønvatnet i en smell, en etappe på i underkant av to mil. Da det etterhvert det ble mørkt hadde jeg akkurat rotet meg inn i ei enorm steinur, på et av mine dårlige forsøk på å finne en "snarvei". Det gjorde ikke saken bedre at det begynte å regne. Her gjaldt det å være forsiktig så jeg ikke gikk på tryne. Det fristet lite å bli liggende forslått i ura her. Mobildekning var det dårlig med, så da gjaldt det å være litt ekstra forsiktig. Etter en del baksing i ura var det en rimelig god følelse da jeg endelig kunne se lyset fra Grønvasshytta i det fjerne. Dette er ei koselig bu som leies ut av Lesja fjellstyre, og er et flott tilbud for de som ønsker å sove innendørs. For min del skulle de neste nettene tilbringes i telt. Da jeg endelig kunne krype i soveposen var klokken ett på natta, rimelig utslitt tok det ikke lang tid før jeg slukna. Det er ingenting som føles så godt som å endelig få lagt seg i teltet etter en lang og slitsom etappe. Jeg er villig til å vedde store penger på at de fleste fjellfolk er enig i akkurat det. For den som ikke har prøvd er det bare å kjenne si besøkelsestid å komme seg på fjellet med telt og ryggsekk. Parkering på Rånå kostet 30 kr pr døgn og kunne betales med vipps. Helt supert! Fin sti oppover Asbjørnsdalen. Rånåkollen i bakgrunn. Det var virkelig fint å gå på kveldstid. Broa over mot Herrahø. Kollvatnet. Like etter ble det et skikkelig slit i steinura. Grønvasshytta i det fjerne. Endelig fremme. Da jeg våknet neste dag var det blå himmel og en svak vind som holdt myggen borte. Perfekte forhold for å ta frokosten ute. Liggeunderlag og sovepose ble dratt med ut, og jeg kunne ta meg god tid og virkelig nyte morgenstunden. Jeg lå ved østsiden ved Nørdre Grønvatnet og herfra kunne jeg så det blåste frisk utpå vatnet. Ikke akkurat ideelle forhold for fisking. Etterhvert pakket jeg sammen og gikk til Søre Grønvatnet. Her blåste det enda mer og det var ikke lett å få kastet ut sluken. Etterhvert ga jeg opp og fant litt ly bak en stein. Jeg kjente at kroppen fortsatt var sliten etter en lang dag i går, så jeg rullet like godt ut liggeunderlaget og tok meg et par timer med søvn i soveposen. Nå snakket vi ferie. Ut på ettermiddagen begynte jeg å bevege meg rolig oppover mot vatnet, med det noe spesielle navnet, Dordiholet. Tørr ikke å tenke på hva som er opphavet til det navnet. Jeg var veldig spent på fiskeriet her oppe, men det ble dårlig med fangst. I nesten fem timer stod jeg å plaska sluken ut i vannet, uten så mye som et napp. Etter en kjapp middag og litt kaffi, ble det enda ei økt på tre timer. Da hadde jeg fisket i Søre Grønvatnet, Dordiholet, og de navnløse tjønnene 1513,1526 og 1529, uten så mye et napp. Utad sier jeg ofte at det ikke er så nøye om man får fisk, det er selve turen som er viktig, kose seg og alt det der. Men om jeg skal være helt ærlig, så har det litt mer å si enn jeg liker å innrømme. Jeg kunne kjenne presset forplante seg som en litt vond knute i magen, hvem har sagt at fjellfiske er lett? Teltet ved Nørdre Grønvatnet Bra start på dagen. Hytte ved Søre Grønvatnet. Den er også mulig å leie. Det er lov å ta det rolig på ferie. Elva som renner ned fra Dordiholet til Søre Grønvatnet. Ingen tvil om at jeg er på høyfjellet. Teltet slått opp ved vann 1513. Man kan se deler av Storbreen flere steder rundt vatnet. Deler av isbreen som renner ut i Dordiholet. Ikke rart man blir sliten av å gå på dette. Fisking i vann 1513, mektige omgivelser med bratte fjell og isbreer. Isbre øst for Dordiholet. Her hadde det tydelig smeltet en del. Man føler seg ganske så liten når man står så tett inn til en isbre. Bågåstø ved Dordiholet. Lurer på hvor gammel denne er? Fiskemessig ble de neste dagene en frustrerende affære. Det var rett og slett ikke antydning til liv, og tro meg, det stod ikke på innsatsen. Jeg fisket i kanskje 7 – 8 timer effektivt nesten hver eneste dag. Ikke et napp, ikke så jeg et vak, det var rett og slett helt dødt. Men så skjedde det noe som jeg ikke vil glemme på lang tid. En av de siste kveldene på turen stod jeg med ett av de vatna jeg hadde fisket i både en, to og tre ganger tidligere. Klokken hadde akkurat passert ti på kvelden og jeg skulle til å pakke sammen og traske tilbake til teltet. I det jeg skulle ta det berømte siste kastet, la jeg merke til at det hadde stilnet helt. Det hadde stort sett blåst fra sør hele denne turen, men nå ble det blikk stille. Uten å tenke noe mer over det kastet jeg ut en 10 grams møresild, sluken hadde nesten ikke blitt våt før fisken var på. Nå gjaldt det! Reptilhjernen koblet inn, nå var det bare meg og ørreten i enden av snøret som eksisterte. Noen nervepirrende minutter senere lå det et flott eksemplar av en fjellørret på land, vekta viste 1,1 kg. Endelig løsnet den knuten i magen som jeg hadde kjent på litt for lenge. Fra tidenes høyeste skuldre kunne jeg nå bare slappe av, kilosfisken var i boks. Etter obligatorisk veiing av fangsten, stilte jeg meg opp på akkurat samme plass igjen. Nytt kast og nytt hugg rett etter sluken landet i vatnet. De neste 30 minuttene var det ørretbonanza fra en annen verden. I løpet av disse intense minuttene dro jeg opp fem fisker til fra akkurat samme plass, den største over kiloen, og den minste var 0,7 kg. Jeg har hørt skrøner om sånne intense bittperioder før, men har liksom aldri helt trodd på at det kunne stemme. Hvert fall ikke at jeg skulle få oppleve det, men nå stod jeg her midt i det, og opplevde fiskeskrønen selv. Jeg beholdt to fisker som skulle spises til kvelds og middag, resten fikk svømme videre. Noe forfjamset kunne jeg rusle tilbake til teltet, det der var spesielle greier. Snakk om å være på rett sted til rett tid! Endelig fast fisk! 1,1 kg Matfisk! Etter noen flotte dager her oppe var det på tide å vende snuten hjemover. Det var mange inntrykk å fordøye. En ting var den helt spesielle fiskeopplevelsen jeg hadde vært gjennom, men det som gjorde minst like sterkt inntrykk var det mektige naturen her. De krystalklare fjellvatna, med bratte mektige fjell rundt. Ikke minst synet av isbreene så tett på. På et tidspunkt stod jeg så nær en isbre at jeg kunne ta bort i den, da føler man seg ikke stor for å si det sånn. Ved Dordiholet hadde mye av breearmen smeltet bort og det hadde dukket opp ei lita tjønn som ikke var merket av på kartet. Et tydelig tegn på at isbreen har blitt mindre de siste åra. På vei ned igjen traff jeg på noen karer som var på sin årlige fisketur i området her, en tradisjon de hadde hatt i flere år. Etter å ha utveklset noen tips om gode fiskevatn var det bare å ønske dem lykke til, nesten så jeg vurderte å snu og ta noen dager til med fisking. Det får bli en annen gang. Nå ventet noen timer til med gåing før turen skulle avsluttes på vanligvis, med burger på Bjorli. Magisk morgen ved Dordiholet. Da er det lov å ta morgenkaffen ute. Utsikt mot Søre Grønvatnet. Kombinasjon av nedkjøling og fisking. Mi casa 1. Mi casa 2. Her snakker vi utedass! Starter dagen med kartlesing ved Nordre Grønvatnet. Kaffivann med ekstra proteiner. På tide å vende hjemover. Utsikt mot Asbjørnsdalen. Det kommer vel ikke som en bombe at jeg er veldig fornøyd med turen. Med så flott natur og kilosfisk, kan man ikke be om så mye mer. Lesjafjella er virkelig et spennende område, og jeg vil anbefale alle som er glad i å rusle med fiskestang og telt til å ta turen. Det finnes mange spennende områder både nord og sør for Lesja, så her er det bare å velge og vrake mellom alle perlene. For gode fisketips kan det være verdt å ta turen innom Lesja fjellstyre sin hjemmeside, her kan du også finne en oversikt over de hyttene som er mulig å låne i området. Om du vurderer å ta turen skal du få med deg et enkelt og godt fisketips. Fisk mest mulig, så du øker sjansen for å være på rett sted til rett tid. Min mening er at det ikke spiller så stor rolle hvilken sluk du bruker, om du virkelig treffer tar fisken på det meste. Om du ikke gidder å stå i timesvis og plaske med sluken, foreslår jeg at du legger deg ned på liggeunderlaget, fyrer ned en liten pjolter og bare nyter utsikten. Det er jo egentlig ikke så nøye med det fisket eller? Se hele artikkelen

Den trenger ikke være satt ut om det mangler bekk, men sjansene er nok større. «Ørret» er ei fantastisk bok. Masse god historie og masse god informasjon. Anbefales!

Camel uten filter! Du dør av kreft, men uten myggstikk..

Så lenge det er vann, som huser fisk kan det jo såklart fiskes. Om det er fisk eller ikke i hvert enkelt vann er ikke så enkelt å vite sånn uten videre, men jeg har ofte blitt overrasket over hvor det kan være fisk. Mye av ørreten i norske vann er fisk som kom i forbindelse med issmeltingen etter siste istid. Resten er båret dit fra andre vann for matauke. Folk har flyttet fisk i alle tider. Sjekk nettet, snakk med lokale, og ikke minst prøv å fisk, så skal du se det kommer opp en og annen pannefisk.

Perfekt timing , for et par dager siden fikk jeg Klättermusen Grip 60 liter i posten. Kjøpt på salg for 1.799.-, jeg skal satse på denne når sesongen min begynner til våren. Lurte på hvordan jeg skulle justere rygglengden inntil jeg så videoen du la ut.Bra tips

@Marius Engelsen, litt slapp i strikken ja.... så jeg tror det er best å bytte.

Hei, jeg har brukt teltet 8-10 ganger siden jeg la ut bildet og opplever kvaliteten som meget bra. Ingen problemer med dem, løp og kjøp :) Når det gjelder bardunene jeg spør om hjelp til i posten så har jeg bare gitt opp og bruker dem sikkert feil, men teltet har ikke blåst bort - enda.

Nå har du jo ett halvt telt du kan eksperimentere med også Du kan sjekke hvor nært duken må, og kjenne hvor mye varme den tåler, før den smelter/tar fyr Tipper innerteltet tåler mindre enn ytterrteltet.

Rygglengden kan justeres. Jeg måtte gjøre det, men det var ikke åpenbart hvordan det skulle gjøres, siden det ikke fulgte med noe instruksjonshefte. Men skulderremmene er fest med borrelås på innsiden av en stor lomme på ryggen. De kan tas løs slik de kan justeres både i forhold til rygglengde og skulderbredde. Tilsvarende kan gjøres med lengden på hoftebeltet og dets plassering i høyde. For hoftebeltet kan det være et tips å bruke et papirark som mellomlag til borrelåsen når hoftebeltet skal justeres i riktig posisjon, slik at det ikke hekter seg fast for tidlig. Deretter skulle det bare være å trekke arket ut. Det var en periode Klättermusen lagde flere lengre instruksjonsvideoer som forklarte bruk og justering av sekker og klær i detalj. Videoen for sekken Arvaker er fortsatt gyldig for Tor, og viser detaljene i justeringen, blant annet riktig posisjon for metalbøylene på skulderremmene i forhold til skulderen. Forhåpentligvis kan dette være til hjelp for andre som vurderer Tor ol sekker fra Klättermusen.

Hei. Ser du har landet på ei hodelykt. Tenkte bare å skryte litt av denne lykta, og som tidl. nevnt i kombo med en powerbank har du lys lenge

det vil sikkert gå i oppmerkede løyper. Men selv hadde jeg ikke lagt ut på såpass lang tur uten en ski som vil kunne bære meg i noe snø. ingen garanti for at det ikke kommer ett lass med snø også i mars. Da blir nok turen svært lite hyggelig med for smale/ korte ski.

Fikk sjekket Soulo'en i jula (den lå på hytta), og den hadde hvit strikk med blå striper. Mail er sendt Hilleberg. @Kristian J. Vabø, takk for info 👍

Året startet med den vanlige vinterturen. Det er i hvert fall mye vær på gang. YR stiller opp med gult farevarsel for både regn og vind. Men både for fredag og lørdag dukker det opp smilende sol midt på dagen. Med sol og bra temperatur – i følge værmeldingen, var det bare å gjøre klar for tur. Det var en stund siden jeg hadde tatt turen rundt Lifjellet. Siden dette er en tur jeg går omtrent hver uke, var det på tide med en ny runde. Og værmeldingen var jo bra – på torsdagskveld. Selv om det er vinter og jeg starter en time senere enn om sommeren, så gikk morgenen fort. Plutselig var det tid for å ta ut og jeg var ikke helt klar. Nå er det mørkt omtrent til ni, og ikke skikkelig dagslys for 11. Det blir heldigvis lysere for hver dag – med to minutter. Det ble noen hektiske minutter før jeg kunne ta avgårde. Hjemme var det overskyet og det kom noen dråper. Det var en av grunnene til at dagslyset kom sent denne dagen. Langt fra det YR hadde på menyen for fredagen. De mente det skulle klare opp omtrent på den tiden jeg tok ut. Så feil kan YR ta... Det var ikke mange biler på Dale. Nå var det fredag, og det er jo ikke mange andre enn pensjonister som kan bruke fredagen til tur. Et spor utover. Det forsvant ganske kjapt. Jeg kunne høre en hund under meg et stykke ute. Vått var det. Alt regnet den siste tiden hadde ikke nådd fjorden. Det surklet og rant mange plasser. De siste årene har jeg gått forsiktig på vått berg, med de nye skoene, er det bare å spasere over. Det er litt greit. Noe får jeg altså igjen for den høye prisen jeg betalt. Jeg kunne se finværet YR hadde meldt. Det kom inne i mellom. Over Stavanger var det en stund blå himmel. Over meg var det for det meste grått. Det kom til og med regn i en periode. Det gikk merkverdig tungt. Nå gikk pulsen en del fortere enn normalt under treningen på torsdagen, så det kan være en infeksjon eller noe på gang. Uansett var dette ikke dagen for å sette rekord... Opp bakken gikk ikke greit. Puls og pust kom omtrent på topp. Det er sjeldent nå for tiden. God trening antakelig. Det ble en lien pause på toppen for å surre igjen jakken. Det blåste. Ikke over kuling, men slik at det ble kaldt og litt ubehagelig. Bare litt lengre nede i bakkene ble det igjen helt greit, selv om jeg beholdt jakken på hele turen. Det var lite folk ute i stien. Jeg traff en kar i bakken opp mot toppen. Han var antakelig også pensjonist. Uten om det var det en ensom tur. Nede ved Dalevann fant jeg folk. Både noen som hadde pause og noen på vei opp over. Nede ved bilen kunne jeg se at jeg hadde brukt litt lengre tid enn forventet. Ikke mye, men totalt ble det likevel over tre timer. Årets første tur. Ikke helt uten problemer, men likevel en grei og fin tur. Den hadde antakelig vært kjekkere om sola hadde vært framme. Som YR mente den burde. Les hele artikkelen

Jeg har en Easy Fuel 2 hvor ventilen fint kan regulere flammen når boksen er opp ned, det er riktignok en liten forsinkelse man må være obs på, men min erfaring er at man kan finjustere flammen bortimot akkurat like nøyaktig som med boksen vanlig vei. Konstruksjonen på din ligner veldig på den som er i mitt Eta Power sett bortsett fra at der festes brenneren i vindskjermen noe ala som på Trangia, den har jeg ikke forsøkt med boksen opp ned på, men prinsippene på disse brennerne skal jo være lik så jeg skjønner ikke helt hvorfor det ikke skal fungere på spider. Jeg endte opp med å kjøpe en slik Optimus clip-on skjerm, og oppdaget i samme slengen at 12cm Billy can passer i den når den er montert til tiltenkt bruk, så nå må jeg jaggu ut å kjøpe en Pocket Rocket 2 eller tilsvarende... Det er jo helt håpløst å diskutere på dette forumet, ender jo opp med mer og mer utstyr pga. alle de gode ideene som dukker opp her. Det var jo enklere å slutte å røyke enn å la vær å kjøpe utstyr

Jeg kunne tenkt meg mulighet for doble stenger til mitt telt, men foreløpig har det gått greit. Unntaket er et tilfelle med stabil vind på 25-27 m/s der vi måtte ut for å bygge levegger. Etter det har jeg bygget levegg på forhånd om det er meldt mye vind. Levegg ca 3 meter foran teltet tar vekk enormt mye trykk og gjør at jeg sover uten å tenke på mulighetene for vindøkning. Jeg telter stort sett i Finnmark vinterstid: Calm after the storm by Espen Ørud, on Flickr

@Espen Ørud god ide, skal prøves i morgen

@Rubicon , først vil jeg bare si at jeg er glad at det gikk trossalt bra. Jeg har en tilsvarende opplevelse der jeg satt med en 230 g brennende gassboks i teltet og fikk kastet den ut gjennom kuldegropen før den gikk av. Det jeg lurer virkelig på er hvilken type sprederplate du benyttet ?

brannen oppsto etter ca 30 minutters fyring hadde da smeltet snø, kokt vann, fylt Realen og skulle spise og krype i posen. Hadde pumpet et trykk i flasken kanskje 5 min før dette skjedde. Primusen stod i forteltet med god avstand til duk og annet utstyr, så uten at jeg er borti den blir det et flamme inferno uten like i forteltet. Jeg prøver og få den ut under duken men klarte ikke det, og kastet den i gropa og kastet snø over, den brenner litt fortsatt, men da er halve teltet borte og det var bare å slenge den ut i geografien. Det hele var over på 2-3 sekunder, klarte ikke å se hvor det hele startet men jeg er alltid forsiktig, var ikke borti noe, og kan ikke finne noen feil på brenneren, Har vært veldig fornøyd med brenneren, har alltid brent bra, og gjør det nå og. Skal testes grundig flere ganger før jeg friskmelder den til teltbruk. Kan selvfølgelig være at duken tok fyr, men var påpasselig med og sjekke temperaturen jevnlig (Hadde et Patagonia telt, ikke av de største forteltene) så inntil jeg konkluderer forblir navnet på multifuelen ukjent

Vurdert dampsperre/plastpose på turar over fleire dagar? Då held du skoen tørr innafrå i alle fall

Dessverre er bilder fra turen i stor grad tapt, men legger ved det ene som fortsatt finnes. Torsdag 4/6-09 Dag 6. Braskereidfoss - Løken Km.: 121,91 / 549,74 totalt (+36 km. i bil) Effektiv sykkeltid: 6.28 t. Snitthastighet:19,00km/t. Oppe klokka 08:00 etter en ikke altfor kald natt. Det har blåst godt med enkelte regnbyger gjennom natten, men nå er det bare vinden som holder stand. Jeg tar meg god tid med frokosten og flere kaffe trengs i en litt tung kropp nå. Teltduken blafrer hardt i kastene og jeg håper det fortsetter slik ut over dagen. Klokka 10:10 ruller jeg ut fra Støa camping og tråkker meg den snaue kilometeren opp til hovedveien. Torsdag formiddag ser ut til å være gunstig sånn trafikkmessig. Jeg setter kurs sydover på rv20 og kjenner straks at vinden skyver på. Like før Våler er det veiarbeid på gang. En kar løfter litt usikkert et stoppskilt idet jeg nærmer meg. Jeg spør om jeg kan fortsette og bare holde godt til siden om noen kommer imot. Han er tydeligvis litt i villrede på hvordan syklister skal håndteres, men mener det er tryggest å vente. Det er asfaltering som pågår forklarer han; på et godt strekke, men snart kommer følgebilen tilbake så du behøver ikke vente lenge. Følgebilen ankommer og gjør klar for ny tur. Jeg velger å la alle bilene kjøre først og henger meg så på den siste. Å sykle etter følgebil blir en ny opplevelse og jeg tråkker på det beste jeg kan. Jeg har overhodet ikke sjans til å holde følge og snart er jeg alene på veien. Etter en stund ser jeg de blinkende varsellysene på følgebilen som nå er på vei tilbake. Når kortesjen nærmer seg legger jeg meg ut i motsatt kjørebane. Det er som å plutselig punktere på begge hjulene samtidig. Ikke rart asfalten sitter godt med et sånt lag lim i bunnen. Jeg har overhodet ikke til hensikt å plassere skoene i limet så jeg holder hjulene i gang og står og trår. Endelig er siste bil forbi og jeg legger meg tilbake og nå er det om å gjøre å komme lengst mulig før kortesjen tar meg igjen. Etter at klisteret på hjulene hadde sugd til seg alt av løst materiale fra veibanen og sånn sett trillet litt lettere satte jeg farten opp. Jeg er ikke helt igjennom før de på ny er bak meg. Men jeg ligger stødig midt i veien, for ut i klisteret en gang til skal jeg definitivt ikke. I Flisa stopper jeg, men bare for å få på meg regntøy. Jeg har sett det lenge og i flere kilometer nå vært klar over at jeg kommer til å sykle inn i regnværet. Jeg er tross alt heldig for den nedbør som har kommet i løpet av turen har vært mens jeg har oppholdt meg i teltet. Ved Namnå ser jeg bensinstasjonen og siden det er lunsjtid stopper jeg her. Inne lukter det godt og jeg faller for fristelsen og kjøper 2 Baconpølser og 1 Cola som jeg tar med utenfor og nyter under taket. Det er litt småkjølig så en lett fleecegenser må på under regntøyet. Kraftig vind dytter på og fører meg raskt videre. Jeg nærmer meg Kongsvinger og har tanker om en matbit og varm kaffe, men i regnet frister det ikke å stoppe. Pølsene i Namnå hadde kort effekt og behovet for påfyll er tilstede. Litt før Kongsvinger er det en minnebauta over trefningene og de som falt her i krigens første fase. Siden regnet har tatt en liten pause vil jeg bort å kikke og ta noen bilder. Regnet har helt tydelig hatt godt av den lille pausen og med fornyede krefter setter det igang igjen mens jeg svinger meg på sykkelen og trår inn mot Kongsvinger. Her har jeg egentlig 2 valg hva videre trasé gjelder. Jeg kan ta vestover inn på rv2 mot Skarnes og Årnes og så ta returen samme vei som på første turdag. Det andre alternativet er å fortsette sydover på rv2 mot Skotterud og der dreie vestover mot Bjørkelangen og Løken. Nordavinden som i 2 dager har vært min følgesvenn gjør at det sydligere alternativet frister mest. Jeg leter etter et busskur eller en lasterampe som kan huse meg under lunsj 2, men finner ikke noe. I utkantet av byen svinger jeg inn på bensinstasjonen med tilhørende Mix-butikk. Kjøper en grov baguette og jentene bak disken legger i litt ekstra med ost og skinke til en våt stakkar. Ute regner det fortsatt, men ved å stå oppreist tett inntil husets sydvegg kan jeg stå noenlunde tørt. Opp med termosen og glovarm kaffe til maten, mums-mums det smaker fortreffelig. Det var godt med denne pausen og kroppen kjennes fin igjen der jeg forlater Kongsvinger. Vinden er fortsatt med meg og skyver godt på og plutselig er jeg ved Sigernessjøen. Her ligger jo 2 campingplasser, men jeg synes det er for tidlig å legge meg til så jeg fortsetter. Ved Skotterud ringer kona og sier hun er på vei hjem fra jobb og at de planlegger å spise ute. Om dette høres fristende ut kan hun komme meg i møte sier hun når hun hører jeg er på Skotterud. Dusj og tørt tøy og en bedre middag ute høres absolutt fristende ut nå og slik blir det. Hun må hjemom og bytte bil og jeg legger ut på turens siste etappe som bringer meg til Grasmo og den østlige kommunegrensa til Aurskog-Høland. Sykkel, bagasje og en passe våt syklist blir lempet inn i bilen og så kan jeg slappe av de siste 36 kilometerne hjem. En deilig middag sammen med familien blir en god avslutning på dagen og turen.

Broderen og jeg til Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. Det kan ikke bli flere turer i 2019. Broderen og jeg tok ut på nyttårsaften Etter denne turen er det slutt på turåret. Det er tid for å ønske et nytt år velkommen. Det burde være en oppsummering av året sånn like før nyttår. Nå er jeg så pass heldig at jeg enkelt kan sjekke hvile turer jeg har gjennomført og hvem som var med og hva som skjedde underveis. I følge bloggen, ble det en del flere turer i 2019 enn det jeg gått tidligere år. Det er jo skikkelig hyggelig, men..... Det er ikke vanskelig å se at mange av turen er korte og ikke spesielt «utfordrerne». Det blir også mye de samme turen, og det er blitt færre overnattinger utenom på Blåfjellenden. Turer som jeg har gått en god del ganger opp gjennom årene mangler, som for eksempel å gå ned Fidjadalen, tredagers turen: Langavatn, Blåfjellenden og til Flørli og den vanlige telt-turen inn i Fidjadalen. Likevel har det blitt mange hyggelige og kjekke dager på tur. Både i selskap med andre, men også alene. Det er ikke til å unngå at det av og til sniker seg inn noen tanker om hvor lenge det vil være mulig å fortsette med 3-4 turer i uka. Selv om de blir noe korte etterhvert. Det var i hvert fall ikke slike tanker Broderen og jeg startet med, da vi kom i gang med årets siste tur. Bakken opp til Bjørndalsfjellet er både lang og av og til bratt. Det er god trening å komme seg opp disse bakkene. Denne dagen var det helst trening vi var ute etter. Vi var ikke alene. På Gramstad var det biler omtrent som på en litt grå søndag. Det var folk på vei opp mot Bjørndalsfjellet, men de fleste tok nok mot Dalsnuten. Det gikk egentlig greit oppover bakkene. Vi snakket med en kar. Om hund. Det var mange turfolk med hund. Ikke alle hadde helt kontroll på dyret. Som jeg pleier å si: Jeg har ikke noe i mot hunder, men hunde-eiere derimot.... På toppen blåste det, og selv om det var 4-5 grader ble det kaldt i vinden. Etter en kort stopp, satte vi kursen nedover mot veien. Det var ikke særlig diskusjon om vi skulle ta mot Fjogstadnuten denne gangen. Opp og ned Bjørndalsfjellet er litt «lite». Det var folk imot også mellom Fjogstadnuten og Revholstjørn. Noen uten skikkelig fot-tøy. De risikerte å bli blaute på beina oppe i sorpa. Fra vi traff stien ved Revholstjørn og til vi kom tilbake til Gramstad, kom det folk i mot i flokk og følge. Helt tydelig var mange interessert i en tur på årets siste dag. For vår del var vi godt fornøyd da vi igjen sto ved bilen. Selv om det hadde kommet noen dråper, så hadde det vært en «tørr» tur, og selv om det blåste på toppen, så hadde vinden ikke hindret turen i det hele. En flott avslutning på turåret 2019. Les hele artikkelen

Det ble en liten nyttårstur i går, i nesten magisk dis sammen med ei fra padleklubben. Sjelden man ser så mange ørn på så kort strekning, det var stas. Turen ligger HER i bloggen nå.

Ved slutten av 2016 bestemte jeg meg for å ha minst 2 netter ute hver kalendermåned i 2017. Et enkelt mål. Alle netter uten fast tak over hode skulle telle med, enten det var telting i hagen med barna, eller lengre/tyngre turer. Det ble en liten drivkraft på de dagene dørstokkmila var lang. Noen fredager var det bare å pakke sekken og labbe ut kl ni på kvelden og slå opp teltet noen kilometer hjemmefra om jeg mangla en natt ute den måneden. Etterhvert ble det enklere og enklere å komme seg ut, og jeg endte vel opp med mellom femti og seksti netter ute det året. (Og så vokste dørstokkmila igjen årene etterpå når jeg ikke satte meg noen mål.. 🙈)

Er det ikke litt underlig at de to store kjedene som eies av Tidemandsen (XXL og Power) har akkurat samme bedriftskultur? Det er avdekket tilsvarende forhold i Power, hvor ansatte må jobbe uten lønn. Når han blir spurt om hva han mener om disse tingene så sier han at dette ikke kommer fra toppledelsen. Hvordan kan det da bli så likt? Et lite sitat fra en sak om Power: "Stort arbeidspress og jevnlig underbemanning har gjort det umulig å utføre viktige oppgaver i åpningstidene. Det har også ført til at ansatte har blitt bedt om å komme på jobb på helligdager – helt uten betaling, ifølge intervjuer med nåværende og tidligere Power-ansatte, samt flere sjefer. – Dette aner jeg ingenting om. Men det skal jo ikke skje, sier Øivind Tidemandsen til E24."

Til informasjon så kaster ikke XXL varer de får inn på 100% fornøyd-garantien. Disse varene blir videresolgt som B-varer til redusert pris.

Takk for tips og innspill alle sammen. Etter å ha prøvd alle de nevnte sekkene i førsteposten med 25 kg i seg, falt valget på Klättermusen-sekken da denne føltes svært behagelig å ha på seg kontra de andre. Lundhagsen var forsåvidt den minst behagelige, mye grunnet dårlig polstring i skulderremmene som tidligere nevnt i tråden. Savnet sidelommer og lommer på hoftebeltet, så har shoppet litt rundt og endte med Bergans sidelommer og Klättermusen Eldner på hoftebeltet. Alt festet til sekken med strips. Sidelommer: https://bergans.com/no/katalog/utstyr/ryggsekker/tilbehør/side-pockets?gclid=CjwKCAjw8NfrBRA7EiwAfiVJpQ8Rc7_iP45_dwjxolnaZoycW7qvALJHAfZUXQ-dYeRKBL8jYaPtIhoCeM0QAvD_BwE Hofteveske: https://www.klattermusen.com/en/backpacks/utility-bags/40393u91-eldner-lumbarpack-raven/ Så noen bilder av sekken slik den ser ut nå. Dette er altså Tor 80.

På min avbrutna tur i juli hade jag mat för 9 dagar. Säcken vägde mellan 14 och 15 kg, alltså inte extremt lätt. Men då hade jag från början en enda karta (det blev en till eftersom jag la om turen och köpte ny på Finsehytta). Jag lägger an på både turen och lägren, ser ingen motsättning. Såhär tänker jag: http://www.huthyfs.com/minpack.html