Vinnerliste

2019 går mot sin slutt og har av forskjellige grunner vært et turfattig år for undertegnede. Følgelig har jeg ikke noe nytt å skrive om, men jeg har noe gammelt. Har du noe fornuftig å gjøre, så gjør det. I motsatt fall skal jeg med glede ta deg 10 år tilbake i tid. Dette er året da det skal vise seg at over 900.000 mennesker her i Norge smittes av Svineinfluensa og 29 av disse dør. Det er også året Alexander Rybak vinner Melodi Grand Prix med låten Fairytale. Ellers preges nyhetene av finanskrise og arbeidsledighet og trøbbel i NAV. Men det er også året jeg skal legge ut på min første lengre sykkeltur på mange år. Fortellingen er et utdrag fra dette årets turdagbok og den lyder så her og starter nå: Det hender jeg går rundt i det daglige og tenker; «Om jeg bare hadde fri, frihet til å gjøre hva jeg vil, når jeg vil» ja da kunne jeg ha dratt på fjellet, eller skauen, eller sykkeltur, ja jeg kunne reist både hit og både dit. Ja det er akkurat slik det er. Noen ganger så går det slik man "håpet" det skulle gå. Til Røros på sykkel. Fredag 29/5-09 Forberedelse. Forberedelsene til denne sykkelturen startet ved en tilfeldighet for 2 dager siden. Jeg sier tilfeldighet, for riktignok hadde jeg i lengre tid gått og syslet med tanken om en litt lengre sykkeltur, men det var altså mest i tankene.
 Men så klaffet altså alt, eller nesten alt. Kona jobbet og guttungen hadde sin skole, men jeg hadde fri, så det måtte bli en tur alene.
 Nå måtte ting skje fort for jeg hadde sjekket været og ville utnytte finværet som var varslet for Pinsen. Jeg hadde for et par uker siden foretatt full service inklusive bytte av hele drivlinja. Sykkelen var perfekt og kjentes nesten ny ut. Etter flere år med familieorientert fokus og lite tid for egne prioriteringer manglet det meste av helt elementært sykkelutstyr for langtur. Siste sykkeltur med litt lengde var for over 25 år siden og mye måtte nå oppdateres og dette måtte rett og slett på plass før avreise. Så jeg gikk til innkjøp av bagasjebrett og sykkelvesker på onsdag. Dette ble behørig montert og testet på torsdag. Maten ble kjøpt inn på fredag, altså nå i dag. Nå utover kvelden finner jeg fram alt jeg vil ha med. Formiddagen i morgen skal jeg bruke til å pakke det jeg må ha med. Jeg må tenke nøye gjennom hva som trengs på turen. For eksempel er det jo kjempevarmt i dag, men for bare 2 dager siden var det iskaldt. Været skifter fort så tidlig på sommeren og det gjelder å være forberedt samtidig som lav vekt må prioriteres. Det er ganske utrolig hvor mye du kan få med deg på en sykkel og det er helt utrolig hvor tungt det blir i bakkene. Forberedelsene går sin gang og jeg har tenkt litt på forskjellige alternativer. Det har gått på å ta tog, buss eller fly til et startsted for så og sykle hjem. Men etter litt fram og tilbake er dette forkastet og valget har falt på avreise hjemmefra. Først og fremst har det sammenheng med en litt irriterende kneplage. Skulle dette bli et problem er returen enklere om avstanden er kort. Man bør jo også ha et mål med turen og med tiden har Røros utpekt seg som et fornuftig sted å besøke. Klokka har nå passert midnatt og det er allerede blitt lørdag. Jeg burde vært i seng, men jeg er oppspilt og mange tanker surrer rundt. Legger meg likevel, natti-natti. Lørdag 30/5-09 Dag 1. Løken – Oppakermoen Km.: 63,5/ 63,5 totalt Effektiv sykkeltid: 3.52 t. Snitthastighet: 16,65 km/t. Var oppe veldig tidlig i morges etter en kort og dårlig natt.
 Jobber nå på spreng med utvelgelse av det jeg må ha med på turen. 
I all hovedsak dreier det seg om mat og klær da ting som telt, sovepose, underlag og stormkjøkken er helt nødvendige basiselementer. Jeg foretar kontrollveiing underveis og gjør nye valg ut fra det. Endelig er sykkelen pakket og jeg er drivende våt av svette. Jeg tar en rask dusj og så triller jeg ut av tunet kl.12:30. Kona og guttungen vinket jeg av sted for et par timer siden da de skulle til Nebbursvollen i Lillestrøm for å bade. Jeg dreier nordover, ut fra Løken og følger Linna som en gang var traseen til den smalsporede jernbanen Tertitten. I dag er dette gang og sykkelvei mot Bjørkelangen.
 Været er skikkelig sommer med vindstille og 25 – 27’C. Fra Bjørkelangen og videre mot Aursmoen velger jeg hovedveien rv170 og tar første stopp ved Binderssteinen på Lierfoss. Binders steinen. Binderssteinen på Lierfoss kan friste med mer enn en stein. Her er i tillegg en fin plass å ta en rast, eller kanskje som overnattingsplass om kvelden er i anmars. Det er selvfølgelig også litt historie knyttet til steinen.... Johan Vaaler søker i 1899 patent i Tyskland på ei papirklemme han hadde utviklet, og patentet blir da også godkjent 2 år senere. I 1920 årene er en norsk ingeniør på besøk i et Tysk patentarkiv og han finner tegningene til Vaaler. Han ser ikke spesielt nøye på ”Binders”-tegningene, men gledes over at det er en nordmann som står bak oppfinnelsen. Misforståelsen er dermed opprettet og lever så videre i beste velgående. Imidlertid er det engelske firmaet Gem Manufacturing Company opphavet til bindersen slik vi kjenner den idag. Deres produksjon hadde allerede vært igang noen år på den tiden da Vaaler søkte sitt patent. Binders-steinen på Lierfoss viser et innriss av den originale papirklemmen til Vaaler og prøver således ikke å utgi seg for å være noe som helst annet enn nettopp det Vaaler fikk patent på. Ved Aursmoen tar jeg til høyre og følger rv171 til Snippen. Der tar jeg til høyre igjen og i landlige omgivelser fører rv175 meg til Årnes. Neste delmål er Skarnes og helst ville jeg holdt meg på denne siden av Glomma, men mangelen på campingplasser tvinger meg over elva mot Vormsund og trafikkerte rv2.
 Jeg tar inn på rv177 og sykler over brua og ser folk bade fra noen flytebrygger og båtplasser. Det ser kaldt ut, men samtidig også deilig tenker jeg, der jeg svetter meg fram. Framfor meg, i bakkene etter brua ser jeg en syklist som går og triller sykkelen. Av oppakningen ser jeg at vedkommende er ute i samme ærend som meg selv. I det jeg nærmer meg har han stoppet og står å lener seg mot sykkelen. Jeg triller sakte opp på siden og ser at han antakelig er noen år eldre enn meg. Jeg spør om alt er vel; Jo da, alt er bra sier han og forklarer at han startet fra Ekeberg camping i Oslo i dag tidlig og at han følger kroppens tempo. Jeg sier meg enig i viktigheten av å lytte til kroppens signaler og forteller videre at min tur startet hjemmefra. Günther ankom med Kielferga i går og er fra Tyskland. Nå er han på vei nordover og har akkurat så mye tid på seg som det tar å nå målet. Vi ønsker hverandre god tur videre og så setter jeg sykkelen i bevegelse igjen. På rv2 er trafikken gjerne tett, men i dag er det ikke så ille. Det første stykket sykler jeg også på gang og sykkelvei før den tar slutt. Etter 5–6 km får jeg se skilt til Frognerstranda camping og finner ut at dette er langt nok i dag. Det er lurt å ta det litt med ro de første dagene så jeg svinger av og følger grusveien nedover mot elva og campingen. De tar vel imot meg og jeg betaler kr.110,- for en teltplass og da er dusj inkludert. Det er mye folk på plassen og det skyldes vel Pinsehelg og godt vær. Jeg finner meg en plass mot elva mellom bobiler og vogner og slår opp teltet. Litt senere i bakken ned mot campingen får jeg se det kommer en syklist og jeg gjenkjenner Günther. Vel, om han heter Günther vet jeg ikke, men jeg kaller ham det for meg selv. Tror han også synes det er hyggelig å se meg igjen og han reiser teltet sitt rett i nærheten, så da er vi i hvert fall 2 teltere her. Rundt om på plassen sitter folk i skyggen, noen soler seg og andre bader. Selv tar jeg en dusj og så er det middag. Litt senere kommer vi i prat igjen Günther og jeg, og han forteller at hans mål er Trondheim og kanskje helt til Bodø om kroppen holder. Jeg forteller om mitt mål, men passer samtidig på å tipse ham om rv17, Kystriksveien, om han velger å fortsette mot Bodø. Strekket har mange ferger som gir et koselige avbrekk, vakker natur og relativt liten trafikk , i hvertfall sammenlignet med E6. Pinseaften og klokka er blitt 21:00 og det begynner å bli mange lystige sjeler her denne varme og gode kvelden.
Jeg trekker meg tilbake i teltet og legger meg oppå soveposen. Skjenker opp en kaffe og studerer kartet og morgendagens etappe. Det er jo sånn at jeg i grove trekk har sett meg ut campingplasser og provianteringsmuligheter, mens traseene har vært mer løselig planlagt. Det gir meg mulighet til å velge veien mellom delmålene ut fra dagsform, vær og vind. I dag var jo egentlig målet å overnatte på Sognnabben camping ved Storsjøen i Odalen.
Siden jeg startet så sent på dagen viste det seg fort at det var et urealistisk mål. Så i stedet for å fortsette på rv175 fra Årnes mot Skarnes ble det i stedet rv2 og overnatting her. Jeg liker å ha et mål, men elsker fleksibiliteten i et ikke alt for stramt opplegg. Er jeg heldig med vinden i morgen håper jeg å kunne ta inn litt av dagens tapte distanse. Nei, nå får jeg ta kvelden og håper sannelig det blir stille på plassen etter hvert. Fortsettelse følger….

Dessverre er bilder fra turen i stor grad tapt, men legger ved de som fortsatt finns. Søndag 31/5-09 Dag 2 Oppakermoen – Elverum Km.: 110,5 / 174 totalt Effektiv sykkeltid: 6.08 t. Snitthastighet: 18,21 km/t. Plutselig ringer mobilen og helt i ørska famler jeg rundt etter den. Det er guttungen som vil ønske pappa en god morgen. Godt han ringer i grunn, for nå er solen alt på teltduken og en blir helt groggy av den kvelende heten i teltet. Jeg hører svake lyder og skjønner at Günther allerede har startet dagen og er i gang med frokosten. Ellers er det helt stille og ikke tegn til liv rundt på plassen. Med tanke på gårsdagens lange kveld og lyse natt har vel de fleste en hard morgen framfor seg skulle jeg tro. Jeg drar ned glidelåsen og trekker pusten dypt. Luften er klar og den kjennes kjølig og frisk sammenlignet med varmen i teltet. Tipper det blir nok en fin og varm dag. Morgenstellet går raskt unna og snart er jeg i gang med frokosten jeg også. Jeg passer på å klirre litt ekstra med kopper og kar som takk til mine naboer som til tross for dårlig gitarspill og ditto sang, gjorde sitt beste for å underholde meg til kl. 04:15.
Min litt skjødesløse omgang med stormkjøkkenet traff nok ikke målgruppen helt, men det må ha fanget interessen i små barneører. Ikke lenge etter oppdager barnas faderlige opphav at månen og solen har byttet plass og jeg føler meg straks bedre og hilser et muntert; God morgen ! Jeg sitter fortsatt med frokosten når jeg vinker Günther av sted kl 08:30. Vi vekslet noen ord nå på morgenen og uten å planlegge noe håper vi å ses igjen. Det er slik at ennå er vår reiserute sammenfallende, så hvem vet. 
Rundt 10 er jeg også pakket og klar og tar fatt på grusveien opp mot rv2 som jeg skal følge videre. Det er ikke veldig mye trafikk nå på formiddagen og etter 50 min. grei sykling er jeg på Skarnes. En kort stopp på Esso´n for påfyll av vann. Det er greit å fylle når en kan. Og så inn i rundkjøringa og ut på nordsiden og jeg tar fatt på rv24 og skal holde meg på den noen timer framover. Jeg har vel syklet 1.5 t når en fin rasteplass ved elva kommer til syne. Har ikke sett veldig mange rasteplasser hittil og griper muligheten til å sitte på en sivilisert måte mens mat og kaffe nytes. Jeg veksler noen ord med en kar som fisker av elva rett nedenfor rasteplassen. Han lar mark og dupp ligge og setter seg ned for en felles kaffetår. Det er lett å komme i kontakt med folk når en er på sykkeltur og særlig når en reiser alene. Vi deler en hyggelig halvtime og så er koppen tom og sykkelen pakket. Mitt nye bekjentskap ønsker meg god tur videre og forbereder meg også på noen bakker litt lengre fremme. Dagens første lunsj er over og jeg tråkker i gang. Veien er flat og fin og med svak vind i ryggen går kilometerne unna. Etter en halv times tid tutes det og vinkes fra en bil som kommer opp på siden av meg. Jammen er det ikke søster og svoger som kommer kjørende. De roper et eller annet jeg ikke får tak i når de passerer. Noe senere har de stoppet og venter på meg i ei busslomme. Dette var overraskende og veldig hyggelig. Det blir nok en pause, men ikke av det langvarige slaget. De har litt snau tid for de skal til Elverum og hente vogna så de vil snart videre. De lurer selvfølgelig på om jeg vil sitte på, men sykler man, så sykler man, så jeg takker pent nei. På´n igjen og etter hvert får jeg øye på Storsjøen og sykler så forbi Songnabben camping som var mitt egentlige mål i går. Veien fortsetter flat og fin og hele tiden har jeg Storsjøen til høyre selv om den ikke alltid er synlig. Passerer Sand i godt driv og etter noen lange sletter legger jeg merke til at vinden nå har dreid og kommer fra nord. Ved Bruvoll møter jeg bakkene min fiskende «venn» varslet meg om. Leter fram et lettere gir, men når det jeg først trodde var ei kneik viste seg å være mer enn det, blir det vekselvis både sykling og trilling. Termometeret viser 30 varme og både rygg og nakke stekes. Selv om det er varmt nå, er den kommet brått på og insektene har ikke rukket å klekke. Jeg slipper derfor unna de mest plagsomme og er svært fornøyd med det. Jeg tråkker og går, jeg drikker og svetter og drikker igjen. Det flater litt ut og jeg koser meg på sykkelen. Sauer i veikanten og mye natur rundt meg og ikke for mye trafikk gjør dette til en trivelig dag. Langs Sætersjøen ligger en kjempefin rasteplass. Den er nærmest stapp full i det gode været så jeg sykler derfor forbi. Det går hele tiden oppover, men stigningen er også avbrutt av flatere partier. I nordenden av Harasjøen krysses en ferist og litt senere elva og jeg tar fatt på siste bakke opp mot Haraset. Jeg føler meg helt utslitt i varmen og kroppen føles like tom som vannflaska. Endelig er jeg på toppen og et skilt i veikanten forteller at bakken framfor meg har 7% fall. Rett etterpå ”faller” først forhjulet så bakhjulet oppi et realt hull i asfalten. Det smeller hardt i dempegaffelen og fra et tungt lastet bakhjul. Jeg er så sliten og med svetten rennene i fjeset og ned i øynene så jeg ikke hullet og greide å treffe oppi med begge hjulene. Bakken viser seg å være skikkelig bratt og jeg holder igjen på farten så godt jeg kan. Subbelyd fra bakhjulet tyder på at det fikk seg en klem. En dame tar meg igjen og så en til og de suser videre ned bakken. Selv holder jeg langt lavere hastighet, men ruller likevel nesten helt inn i Gata, altså stedet Gata, for det heter så. Gata er ikke stor, men den har bensinstasjon og jeg tar sikte på den. Vakler inn etter 2 Cola og drikker den ene før jeg når disken. Den andre skal jeg ta utenfor og der står de 2 spreke sykkeldamene som suste forbi meg i sta. De gir meg gode råd om veivalget videre mot Løten for å unngå den trafikkerte rv3. Jeg takker for tipsene og går for å fylle flaskene, også de 2 nye. Skal ikke slippe opp for vann en gang til nei. Når jeg kommer ut igjen er damene borte og mens jeg ruller videre prøver jeg å huske høyre, venstre over eller under rv3. Litt lengre framme får jeg se den ene av damene stående ved siden av sykkelen og tenker hun kanskje har trøbbel med sykkelen. Men nei da, hun har bare ventet på meg her i krysset for å se til at jeg tok av på rett sted. Utrolig, tusen takk ukjente dame!! Jeg ruller over rv3 og mot Romedal som visstnok er gamleveien mot Elverum. Det er svært lite trafikk og jeg har en følelse av å ha syklet feil. Mener jeg for lengst burde ha vært mer mot øst så jeg stopper og kartet sjekkes igjen. Nå er det sånn at bilkart i 1:335 000 kan gjøre navigeringen utfordrende fra tid til annen. En globus hadde gitt deg bedre oversikt mente bror min sist vi snakket sammen. Vel vel, etter en tid kommer jeg til et skilt som peker mot Løten og det er ikke langt heller. Usikkerheten skifter nå til lettelse der jeg følger rv3 det siste stykket. Et skilt viser vei til Rokosjøen camping og sliten som jeg er frister det å ta kvelden der.
 Jeg stopper i stedet på bensinstasjonen rett ved og legger meg ned i gresset en stund.
 Henter meg litt inn og så er det fram med mat og drikke. Kartet sjekkes igjen og jeg finner ut at Elverum er ca 15 km. unna og det er bare litt lenger enn inn til Rokosjøen camping.
 Mat og drikke samt oppløftende fakta er rene vitaminbomben og lett til sinns er jeg snart på veien igjen. Og her sitter jeg nå, på Elverum camping, mett, ren og sliten. Jeg tok inn de milene jeg ikke greide i går. Nå er jeg på skjema igjen og det liker jeg.
 Det hyggelige er at mens jeg sitter og spiser middag ankommer en glad Günther. Gøy at han også valgte å slå seg til her ved Glommas bredder. Han slår opp teltet straks bortenfor mitt og vi er igjen 2 glade syklister blant vogner og bobiler.
 Elverum camping er et svært godt valg for oss teltere. Her ligger fine teltplasser ned mot elva og kr. 65,- inkl. dusj er nok til å lokke fram smilet hos meg. Ønsker du avveksling fra syklingen, eller har en hviledag her er Skogbruksmuseet nærmeste nabo og kan virkelig anbefales. Det er også gangavstand inn til sentrum med godt utvalg av forretninger. Har nettopp snakket med Günther om dagens etappe og det viser seg at vi har syklet samme vei uten å ha sett hverandre. Mens jeg synes dagen har vært krevende hadde Günther en helt annen oppfatning av dagens etappe. Hmmmm... Nå er klokka 21:45 og jeg sitter fortsatt i T-shirt, men dagens varme er i ferd med å svinne. Vasket sykkeltrøye og bukse litt tidligere i dag, men er i tvil om de tørker til start i morgen. Fortsettelse følger…

Møkkaværet har etablert seg aller lengst nord på Trøndelagskysten, med sørvest kuling, regn og plussgrader. Tur i terrenget fristet ikke, søkkvått på toppen med is under. Ble derfor en times gåtur på asfalt som substitutt i dag, ut til midten av Nærøysundbrua - der blåste det såpass at det ble balansetrening utav det Fikk ellers testet om den største Mountain Hardwear Cyclone-jakken min ennå var tett, den er laget med NeoShell-membran som har lavere vannsøyle enn mange andre membraner - men til gjengjeld skal den "puste" godt. I motvinden på tur utover mot brua drev regnet med lav vinkel mot framsiden av jakken, og da jeg kom hjem, var det fukt på brystet på mellomlagsjakken - men ellers var det tørt overalt Da er nok stoffet i seg selv fortsatt potte tett, men frontglidelåsen og de spesielt de to glidelåsene til de høyt plasserte lommene greier ikke å motstå regn som piskes inn i dem av sterk vind. Vel, vel - sånn er det vel bare. Her er tilbakeblikk mot Rørvik. fra brua Ellers var det en forfriskende tur, som ga en smak av naturen selv om det ble mye betong og asfalt i omgivelsene

Fant ut at jeg kan gjerne prøve noe lettere, og har nå bestilt meg Exped downmat 9, og gleder meg til å teste ut 😊

Jeg kommenterte akkurat det for Ulvang siden Feral-genseren ellers er så gjennomført norsk. De fortalte at de mer enn gjerne skulle ha fått den strikket i Norge, men at de ikke fant "strikkerier" som hadde kapasitet. Egentlig er det kanskje like mye det faktum at de få strikkefabrikkene vi har i Norge er direkte konkurrenter til Ulvang-gensere, Men jeg har ikke problem med at varer er produsert i utlandet. Det er ingen grunn til å tro at folk fra Litauen eller Vietnam eller hvor som helst, gjør en dårligere jobb enn nordmenn/nordkvinner. Og jeg er heller ikke tilhenger av å drive en ekstremt proteksjonistisk næringspolitikk. Dessuten, som mange av "hva-har-du-kjøpt-dritbillig-nå-innleggene" her på FF viser, er kunder og konsumenter flest mer opptatt av pris enn av etiske vurderinger. Det vet selvfølgelig produsentene også.

Siden jeg synes det har blitt mer og mer utstyrsprat og mindre innlegg om turer på forumet siste år (meg selv også), så får jeg bidra litt i motsatt retning. Jeg har barna mine annenhver jul, og i år var det jul uten barna. En ypperlig åpning i kalenderen for tur over flere dager. I sommer ble det litt vandring i området mellom vanna Bygdin og Gjende i Jotunheimen. Og mens vi satt utenfor Torfinnsbu og kikka sørover så tenkte jeg at i området sør for Bygdin har jeg jo aldri gått tur. Det må også utforskes! Tilbake til juleturen, tankene om å gå i dette området i jula begynte komme i oktober. Og når jeg nevnte det for @Gittiamo så syntes hun det hørtes ut som en super ting å bli med på. Litt litteraturlesing om området og studering av kart utover November identifiserte alternative startsteder og ruteforslag. En del av de vanlige skiløypene senere på vinteren går over vann, men hva med trygg is i desember? Ytterligere søk og lesing etter informasjon og statistikk gjorde det klart at en del større vann med god sannsynlighet ikke var trygge å gå på. (Bygdin er fortsatt åpne, på Tyin la isen seg rett før jul, hva med Olefjorden og andre vann i området?) Det ble etterhvert klart at det beste og letteste utgangspunktet var å gå inn fra Tyinkrysset. Hvorfor gå tur i jula og den mørkeste tiden av året? Svaret for min del er litt delt. Jeg hadde mulighet til fri og tur lenger enn en helg, jeg hadde behov for at avbrekk fra høstens hverdagsstress, og det å være på tur den mørkeste tiden av året er en motivasjon i seg selv for min del. Turen nærma seg, jeg ble liggende med magetrøbbel dagene før avreise, mens @Gittiamo var ferdig pakka og ivrig på å komme i gang. En dag senere en planlagt var vi i gang. Undertegnede var fortsatt litt redusert i formen, så vi starta rolig innover i lett terreng fra Tyinkrysset mot Fondsbu/Bygdin. Første natta var det 14 minus, vindstille, og tåke. Ypperlige forhold for en del kondens og rim inne i teltet. 😄 Det ble etterhvert klart at formen fortsatt ikke var helt på topp, og ambisjonsnivået ble redusert fra å krysse et større område til å gå fornuftige etapper og kose oss ute. @Gittiamo hadde med juletrær, og ribba smakte godt. Skikkelig julaften! 🎄❄🎁😄 Med få timer med dagslys og mange timer med mørke, blir det en del timer i og rundt teltet. Det tar også litt tid å sette opp/bryte camp, smelte snø, lage mat osv. Vi har vel i soveposen i åttetida og opp igjen i sekstida for å være i gang med å gå når det begynte å lysne. Timene i mørke går fort, ingen tid til å kjede seg, og begge sov mye mer en vi ellers har gjort i høst. Turen ble absolutt ikke som planlagt ukene og månedene før, men det er fint bare å være ute, gjøre de "enkle tingene" og bare eksistere i sin egen lille tur-verden også, ut fra det man har kapasitet til. Satser på at neste år blir enda mer i friluft enn avsluttende år. Neste runde med telting blir rundt nyttårsaften med barna. God jul til alle på forumet, og godt nytt tur-år i 2020! Tur er tur, både nærtur, fjelltopper, vidde, vann, skog, og bærtur.

Min favoritt til oppbevaring av Trangia spritbrenneren er de plastbegrene vi kjøper syltet ingefær i hos den lokale sushi-sjappa. -De rommer spritbrenneren inklusive vintertilsats. -Har tett lokk og smetter akkurat ned i den lille kaffekjelen til 27-serien. -Med litt teknikk får du den ut av kjelen igjen også😉 Jeg har sett disse begrene andre steder også, til sauser, dip, oliven etc. Eneste bilde jeg finner sånn i farta er dette.

.... jeg vil tro at noen velger låsbart blad fordi man ønsker en ekstra trygghet for at man beholder fingertuppene sine. Uoppmerksom i et øyeblikk kan jo noen og enhver være.

Her er et bilde av min HelSport tarp satt opp som et spisstelt. Jeg fikk satt i noen ekstra huller langs kanten på den slik at jeg kunne sette den opp på denne måten med flere plugger. Dette gjorde HelSport helt gratis. (Her var det bare fjell så det ble stein i stedet for plugger.) Her brukte jeg en av stengene som følger med, men du kan like gjerne bruke en pinne eller en teleskopisk skistav / gåstav. Sett stangen litt på skrå inn i teltet og lag åpningen litt mindre så står den uten bardun i front.

Det blir nyttårsaften til fjells i Ål i år. De neste dagene kommer mildværet med 30 meter per sekund i høyfjellet her. Da vi kom opp i går var det minus 20 grader. Kontraster! Men, i kveld var det, som i går, fint vær og stjerneklart.

De hadde med seg brennstoff til helikopteret i tilfelle noe skulle skje, og de brukte også disse fatene til å refuele helikopteret. Hva vet vel vi om hvor kritisk dette var? Det kan jo godt hende at de (helimannskapet) tok dette som et treningsoppdrag og en nyttig erfaring? Man har krav på medisinsk evakuering når noe uforutsett skjer - det skulle bare mangle. Akkurat det er innafor. Jeg vet ikke hvor kjent det er, men mannskapet på Lance er selv frivillig mannskap. Så det blir mye turnering med foredrag og lysbilder for Osuland og co for å dekke utgiftene etter denne turen, men det er vel også i ånden til Nansen og Amundsen.

Etter drøye 35 år med egenstyrt friluftsliv, og etter å ha gått «hele runden» med de fleste vanlige brennere, brenner- / koke-systemer og brensel, har jeg de siste årene «stabilisert meg» på det jeg startet min frilufts-karriere med – Trangia stormkjøkken fyrt på sprit. Det er ganske mye negativ omtale å finne vedrørende bruk av sprit i stormkjøkken, og blant mange er det ansett som totalt uegnet, spesielt om vinteren. Jeg ønsker med denne tråden å balansere ut det jeg mener er et urettmessig dårlige rykte ved å belyse de positive sidene. Håper dere som ikke har noe positivt å komme med, enten kan danne en egen tråd eller bare slå dere til ro med at det allerede finnes nok av den slags der ute. En liten ansvarsfraskrivelse må vel uansett til i disse hysteriske tider😉; Jeg minner derfor om regelen «kjenn din brenner». Mine erfaringer er basert på hva jeg vil kalle et ganske allsidig friluftsliv, under alle årstider og værforhold, samt de fleste Norske (Nordiske?) naturtyper. I alt fra hverdagslige middagsutflukter og overnattinger, til helgeturer og uke-lange utflukter. Til fots, med sykkel, med kano, med kajakk, med ski og med klatresele. I snitt over de 10 siste årene har jeg mellom 80 og 100 overnattinger ute pr. år. For meg handler det ikke om kun å smelte snø, og/eller koke opp vann raskt og effektivt. Jeg vil i tillegg ha muligheten til å koke meg en skikkelig 4-kornsgrøt på morgenen, nyte nykvernet kokekaffe, og gjerne kunne koke en suppe med nudler og litt kjøtt til middag. Jeg vil også ha muligheten til å kunne steke meg et «pannebrød», pannekaker/lapper og gjerne frese opp noe Chorizo, charlott-løk, hvitløk, chilli og ingefær som smakstilsetning i en suppe eller gryterett. I tillegg vil jeg ha muligheten til å kunne fyre litt moderat i teltet for lett tørk av utstyr. Etter drøye 2 år nå, hvor jeg har gjort et prosjekt ut av å tilnærmet kun benytte mitt Trangia 27 med sprit som brensel uansett tur, slår det meg gang på gang hvor effektivt, funksjonelt, letthåndterlig og driftssikker denne løsningen er. I tillegg opplever jeg det vel så trygt og forutsigbart som det meste andre der ute. Det er og interessant at en del av de rundt meg bemerker hvor kjapt og effektivt jeg både smelter snø og steller i stand varm mat og drikke. I begynnelsen ga de meg et forsprang slik at vi skulle være ferdige omtrent likt, men det viser seg lite behov for dette forspranget. Ofte er jeg ferdig før de andre, også vinterstid. Om man evner å se det store og totale bildet, så erfarer jeg at dette er det mest effektive som finnes der ute. OK, i noen tilfeller kanskje litt tregere i selve oppkoket, men driftssikkerheten og forutsigbarheten veier opp for dette big-time, slik at totalt sett ender vi opp meget positivt. Følgende er mitt favoritt oppsett pr. i dag. Jeg skal kunne klare meg resten av livet kun med dette: Trangia 27-4 HA (150274) stormkjøkken. (Eloksert overflate for enklere renhold og mindre aluminium i maten(?). Stekepanne med non-stick belegg.) Trangia Vintertillsats (500021) til forvarming av brenner. (Forvarming HELT nødvendig når gradestokken kryper ned mot og under null grader. Forvarmingen går RASKT! og kan gjøres på andre måter.) Trangia Leirkjele 2,5 liter (501252) (smelting av store volum snø, kokkelering på bål og av større mengder mat.) Trangia 0,5 liter Brenselflaske (506005). (ingen søling, finnes i flere størrelser.) Dette fungerer når jeg er alene og inntil to personer, er vi flere som deler på koke-system velger jeg Trangia 25 (det store). Jeg bruker primært Kemetyl Finfyr som brensel, ingen smak- og lukt- slik noen er vant med fra Rødsprit. Noe av det positive jeg erfarer: - Meget raskt og effektivt til både oppkok av vann og til smelting av snø. Du finner absolutt løsninger som går raskere hvis du kun isolerer tiden til smelt/kok. Men, totalt fra du stopper pulken/slenger fra deg sekken, til du har kokt opp vannet, så vil du med riktig teknikk og fremgangsmåte se at det går ganske så raskt. (Liker ikke å telle sekunder på tur, så har ikke brukt stoppeklokke, men sammenliknet med forskjellige turpartnere så viser dette seg gjentatte ganger.) - Lydløst. For meg er bare dette grunn nok til å velge en slik løsning. - Robust – tilnærmet umulig å ødelegge. - Driftssikkert – fungerer alltid under alle forhold(?) fra nå og inn i evigheten. Ikke behov for å ha med reservebrenner for sikkerhets-skyld på vintertur. - Kan håndteres selv med litt tykkere hansker på. - Trygt – stødig løsning, relativt skjermet flamme, forutsigbart, lett å slukke. - Miljøvennlig. Både fordi selve stormkjøkkenet har tilnærmet uendelig levetid, men også fordi brenslet er mindre miljøbelastende å produsere enn annet brensel. - Mindre helseskadelig. Både å få på huden, og å få i seg via svelg og luftveier. Vel å merke at man velger en fornuftig/trygg type alkohol/sprit. - Det er lett å se hvor mye brensel som er igjen i brenneren og hvor mye du har igjen på flaskene. - Multifunksjonelt. Kjeler og panner kan også brukes på bål og andre varmekilder. - Fleksibelt. Legg til eller trekk fra antall kjeler og utstyr du trenger, alt etter behov og type tur. - Lett. Igjen, om du evner å se det store bildet, så mener jeg at dette kan kategoriseres som relativt lett. - Billig. Selv nytt i butikk er det billig å regne. Kjøper du brukt, så gjør du lett et kupp! Husk, ingen stoler på en med skinnende nytt og ubrukt utstyr. Kjøp brukt, så ser det i hvert fall ut som om du har erfaring, selv om du ikke skulle ha det. Negativt, farer, begrensninger og hva man må være oppmerksom på: - Etterfylling av varm sprit-brenner forbudt! Kan du ikke holde brenneren med fingrene dine, så må den kjøles ned ytterlige. (Sannhet med modifikasjoner; det kan gjøres trygt og kontrollert, men krever noen rekvisitter og litt erfaring, så vi sier no-go!) De fleste ulykker med sprit-brennere ser ut til å være forårsaket av etterfylling av varm brenner! - Sprit brenner med en blå nesten usynlig flamme, og du hører den knapt – dette er det viktig å være klar over. - Det kan være utfordrende å regulere varmen frem til du har funnet de rette triksene og kjenner stormkjøkkenet godt nok – da blir det plutselig veldig lett å regulere varmen, og du ser på løsningen som lett å regulere/kontrollere i forhold til andre. - Brenneren har et begrenset volum og dermed begrenset brenntid. Skal du virkelig langkoke noe, må du kanskje etterfylle brenneren og den må da være kald. Har du det travelt kan en praktisk løsning kan være å skaffe seg en ekstra brenner som du har stående klar til å bytte med. Koster lite og veier lite. - Hvis du mot formodning virkelig tukler det til så inni granskauen at du velter stormkjøkkenet slik at det renner sprit ned på underlaget, og dette antennes, ja da kan det bli litt spennende. Selvfølgelig avhengig av hva underlaget er,,,, Har aldri klart å tukle det til slik, ikke bikkja, eller ungene mine heller, så har med overlegg gjort dette for å se hva som skjer. Ofte skjer det svært lite. - Du mister all interesse for andre brennere og deres problemer. Du gleder deg ikke lenger over tekniske nyvinninger og revolusjonerende nyheter som slippes på brenner-markedet. - Du ender bare opp med dette ene problemfrie koke-systemet og får alt for mye fritid både på tur og hjemme. - Du blir sett på som sær en outsider – det er jo kult. - Du sliter med å bruke brenneren i land hvor Islam er hoved-religion. Tips og triks: - Kjenn din brenner, nok en gang! Bruk tid i trygge omgivelser på opparbeiding av erfaring. - Oppbevar selve brenneren i en plastboks med tett lokk. Selv om o-ringen under lokket er tett, så kan litt svetting forekomme i skjøten der hvor brenneren er satt sammen. Jeg bruker en boks den lokale sushi-sjappa leverer syltet ingefær i. Den passer akkurat i den minste kaffekjelen, selv med vintertilsatsen påmontert under brenneren. - Forvarm brenner når det er +5 grader eller kaldere. Og lær deg til hvor mye/hvor lenge du trenger å forvarme – lite som skal til. Mer forvarming jo kaldere det er, selvsagt. Vintertilsatsen er en løsning, men et te-lys, en lighter, noen dråper sprit i lokket (uten o-ring) eller noe som fungerer som veke kan også være gode alternativer. - En multidisk er helt unødvendig, men kan samtidig være behagelig og hendig. Som lokk, som skjærefjøl, som dørslag, som beskyttelse for teflonbelegget i stekepanna. - Ett oppbevaringstrekk er kjekt å ha, men heller ikke nødvendig. - Skal du har varme i teltet, kan du med fordel bruke en stekepanne (helst ikke non-stick) som lokk. Reduser gjerne også effekten med simmer-ringen/strupe-ringen, så har du varme i drøye 40 minutter. - Søk opp og les @Memento mori sine tips vedr. pakking og bruk av 27 serien (dog ikke brukt med sprit). Mye bra tips, bilder og informasjon der. - Bruker du sprit som brensel i undervisningssammenheng, sørg for god opplæring og tilstedeværelse. Brente barn ødelegger ryktet ditt og ryktet til spritkjøkken generelt! Vel, da har jeg kommet ut av skapet! Litt skummelt å dele det men samfunnet er jo i forandring. Inkludering er i tiden og det er lov å være annerledes, eller,,,? Uansett, velkommen etter dere andre, når alt håp er ute og tiden måtte være inne

Her er alle mine selvstående gapahuker på rad og rekke. Tenkt å fortelle litt om systemet og litt om hver av dem. Intro Min start med gapahuk, startet med å bruke billige presseninger brettet til gapahukform, for så og gå over til Helsport Nordmarka Gapahuk som er avbildet under. Funker greit når du er mye på samme plassen og har bare med deg duken. Har lagret rajer som står fast fra gang til gang, på de mest brukte plassene. Men fikk øynene opp for selvstående gaphuker etter noen år. Disse er flott å ha med på tur, hvis stadig nye turmål er det vanlige, både sommer og vinter. Tar liten plass i sekken, veier relativt lite, lette å sette opp over alt, og gir god ly mot vær og vind. I tillegg gir de beskyttelse mot mygg og ikke minst regn, hvis du trenger å ta en overraskende hvil. Er du liten av vekst, dvs under 1.80 kan du overnatte i flere av disse. Bilde fra Høgfjell 1009 MOH. Magasinets Dovrefjell. Den fineste utsikten er ofte på fjelltopper, og som regel er det der du ønsker å raste og nyte synet med du lager deg litt mat på primusen. Det blåser mest som kjent mest på toppene, og spesielt på høsten er det ofte sol, men ly bare bak en stein gir ikke nok vindbeskyttelse til en skikkelig rast. Har jeg mulighet tar jeg gjerne minst en times rast, ofte med en liten ryggstrekker også. Ligge slik i ly og nyte utsikten, er flott. En historie jeg pleier å fortelle er når vi var på Høgfjell og det var knall sol men veldig mye vind (søring standard). Jeg slo opp gapahuken (bilde over) og fyrt opp primusen slik at vi fikk varm mat og kokt kaffe. Det kom en familie med boblejakker og de synes det var veldig kaldt spesielt når nista skulle nytes. Den minste gutten spurte faren hvorfor ikke de hadde tatt med telt!, han ble svar skyldig. Familien hadde på seg alt de hadde med seg av klær, og sto å spiste nista. Jeg satt da i bare fleecen hadde det varmt og fint. Kona hadde som vanlig kledd seg bedre, siden hun har en annen termostat. Når vi skulle begynne å gå ned igjen måtte vi også ha på boblejakkene/luene vi også. Bilde fra Valdresflya sammen med teltet jeg ikke får lov til å selge av kona - Hilleberg Keron 3 GT. Et veldig langt telt, og ofte kan du ikke velge hvilke vei du skal sette det opp, da er en liten gapahuk kjekk, slik at du er litt skjermet, men fortsatt har full utsikt og kan snu den etter sola. Gjennomgang av de forskjellige Tenkte at det var lurt, og ta med Helsport Ly Gapahuk som referanse. Har aldri slått opp alle sammen på likt, tatt tider og det var faktisk artig. Men det var bare is og ikke nok snø, og jeg hadde ikke med spiker/hammer. Fikk derfor ikke satt opp Helsport Ly gapahuken. Her kom en av fordelene, med selvstående gapahuker tydelig fram med en gang. Så Helsport Ly ble ikke med. Dette med plugger gjelder også svaberg. Virker mye å ha 4 nesten like gapahuker, men liker å teste litt. Får en helt annen følelse for produkter ved å teste dem, og å bruke de. Aller helst liker jeg å kjøpe turutstyr fortrinnsvis brukt på finn, det meste blir også solgt på finn igjen. Alle her med et unntak, har jeg kjøpt brukt. Den nye ble kjøpt på Dyresku'en for 195 kr. Det har derfor kommet noen nye modeller, men grunnfunksjon er lik på disse. Samlingen består av disse selv stående: Backpacker 1 fra Campex (XXL), Primus Shelter, Finnmarks iglo, og Magasinet gapahuk. Øverst er Finnmarksiglo, Primus shelter, Backpacker 1 og Dovrefjell. Alle er laget etter samme prinsipp: en lang stang over foran, to korte over denne som holder baldakinen opp. Nesten som et halvt Exped Orion eller Helsport Reinsfjell. Felles for alle er: Delte stangkanaler, trange pakkposer, dårlige strikker i stenger ved kulde, åpne ender på stangkanaler, billige strammere på barduner og mangler fester til radio/lys/tørketråd. Dørsystem Åpen/lukket Dører: Finnmarksiglo 2 stk -hel tett og hel myggnetting, Primus shelter hel myggdør, Backpacker og dovrefjell -Litt myggnetting øverst, resten tett. Det beste er at det er mulighet for duk nederst, ellers spruter regne inn, når det slår i bakken. Hel myggnetting er fint på varme dager. Som dere ser i den tekniske tabellen er det ikke så store forskjeller, men unntak av Primus Shelter som er litt i en egenklasse, med teltduk over alt og alu stenger. Dette syns veldig bra på tidene på oppsetting og nedtaking hvor jeg utførte dette alene. Tekniske data Finnmarksiglo Primus Shelter Campx (XXL) Backpacker 1 Dovrefjell Classic 1 Vekt oppgitt 2.25 kg 1.50 kg 1.60 kg Vekt målt 2.16 kg 1.33 kg 1.64 kg 1.5 kg Bredde (målt) 260/(260) cm 250/(250) cm 235/(230) cm /(225) cm Høyde (målt) 130/(140) cm 120/(120) cm 115/(117) cm /(107) cm Dybde (målt) 110/(110) cm 100/(125)cm 125/(130)cm /(125)cm Type stenger Glassfiber 8 mm fargemerka Alu stenger 7 mm fargemerka Glassfiber 7 mm fargemerka Glassfiber 8 mm Stangvekt 703 gram 408 gram 576 gram 642 gram Antall plugger 8 stk V i stål 23 cm lange 376 gram 6 stk Firkanta alu Hillebergtype 61 gram 6 stk runde stålplugger vekt 151 gram 6 stk i alu vekt 76 gram Antall barduner 4 stk 6 stk Ingen! 2 stk Baldakin nei nei ja ja Ventiler 2 stk med myggnetting nei nei nei Stormmatter/poser 3 stormmatter 4 stk poser nei nei Isfiskehull 2 stk nei nei nei Duk Polyester 3000 mm Polyester 2000 mm Polyester Bunnduk Polyeten vevforsterket Pu-coating 7000mm Polyeten vevforsterket Polyeten vevforsterket Dukvekt 1081 gram 861 gram 913 gram 782 gram Innvendig lomme 1 stk skrå ingen 1 stk vegg 2 stk på gulvet! Pakk størrelse 60xØ15 cm 50xØ10 cm 45xØ12 cm 52xØ12cm Tid på oppsetting 05:51 03:30 06:57 06:34 Tid på pakking 05:30 02:18 04:54 03:57 Pris kr 899,00 kr 1 195,00 kr 399,00 kr 349,00 Finnpris kr 500,00 kr 400,00 kr 250,00 kr 195,00 Alle er bitte litt forskjellige i lengde, så her er alle fire satt inni hverandre. Ikke så stor forskjellen på disse. Sammenpakket er forskjellen litt større, enn man skulle tro. Presseningsduken som er bruk i bunn, gjør de vanskelige å pakke slik at de går inni pakkposen igjen. Dette gjelder ikke Primus Shelter, som har vanlig bunnduk. Øverst er Finmarksiglo pluggen på 23 cm, Campx, Backpack og nederst Primus Shelter. Dovrefjell Går gjennom disse i forhold til størrelse/vekt: den minste er Dovrefjell som Magasinet selger. Den er ofte med i sekken på dagstur. Den er lett 1,5 kg, tar ikke mye plass i sekken. Men egner seg best for en til to personer. Dette er nok den jeg har hatt mest med på tur - ca 40 turer. Den har også mulighet til å lukke igjen fronten og har noe myggnetting i toppen. Den er laget med et utspring så at det ikke skal regne inn. Men den er ikke spesielt vanntett i sømmene. Her følger det med bra plugger, men disse er ikke mulig å sette ned gjennom plastdelen som er tenkt, da hullet er for lite. Har derfor bundet tråd på alle festene, og på alle pluggene. Eneste med reflex i bardunene. Den har utgått fra Magasinet, de selger en oppgradert versjon nå. Her er det også lommer som ligger på gulvet inni. Har ikke funnet noe praktisk bruk til disse... Stangkryss kan bindes sammen for enda mer stabilitet. Her syns også den åpne løsningen som gjør at ståldelen på glassfiberstengene hele tiden henger seg fast, når du skal tre eller ta ut stengene. Campx Campx Backpacker 1 som XXL selger er ganske lik den til Magasinet. Samme glassfiberstenger og grunnkonstruksjon med baldakin. Passer best for en til to personer. Denne ble kjøpt brukt fra forumet her sammen med noe annet. Den blir brukt til bålfyringsturer i marka, da den ikke har noen barduner. Den er heller ikke spesielt vanntett i sømmene. Vekta er litt mer enn Dovrefjell, vekt 1,64 kg. Her er alt laget så enkelt som mulig, stenger, plugger etc. Fargemerkede stenger og knytting, ellers helt plain. Primus Shelter Primus shelter, et bilde tatt etter insta-metoden. Den står i nedoverbakke, slik at det ikke lar seg gjøre å sitte i den, og alt rotet bak fotografen, men bilde ble best slik. Primus Shelter er den eneste som har ordentlig stenger i aluminium, og teltduk i bunn. Den er mer forseggjort enn alle de andre, hele vanlige teltstenger gjør det mye lettere og tre stengene på denne. Den veier heller ikke så veldig mye selv om den er stor, med sine 1.3 kg. Her er det 4 lommer til å fylle med sand/stein slik at den kan stå helt selvstendig på for eksempel strand og svaberg. Denne her er heller ikke helt vanntett men ble mye bedre etter en impregnering runde. Det er sømmene som er lekkasjepunkt. Her sammen med Akto. Shelter er også så stor at den passer for tre personer eller en person som ligger. Konstruksjon her er uten baldakin, døra går i glidelås helt foran. Hel myggdør, men regnet som treffer bakken spruter inn, burde det vært minmum 15 cm med duk nederst. ikke lommer innvendig. Ofte med på sommersturer, hvor myggen biter og det kan komme styrtskurer med regn. Den absolutt raskeste og sette opp og ta ned. Ok liggelengde for dagsturer, for en lang person. Her er to av stangkanalene hele, som gjør det mye lettere å tre stengene. Den har 6 barduner, bruker sjelden mere enn 2. Finnmarksigloo Finnmarks iglo er den største og tyngste av de som jeg har. Vekt på 2,16 kg. Den går det an å ligge i. Men som dere ser på bilde, er selv Bamse ekstrem i lengste laget. Kjøpt etter tips fra @Espen Ørud Fargen på denne er orange slik at du skal synes godt isen . Den har også to hull i bunnen uken festet med borrelås slik at den kan brukes til isfiske, hele stangkanaler, bortsett fra endene. Den har en innvendig praktisk lomme og ikke minst ventiler med myggnetting. Hel myggdør og tett ytterdør, minsker behovet for baldakin, som den ikke har. Konklusjon Om jeg skal prøve meg på en konklusjon: Har lettere tarper og telt, men ender som regel med at en av disse selvstående gapahukene blir med på turen. Har også andre gapahuker, men de selvstående er enkle og du får alltid ly uansett hvordan underlaget er. Så langt er nok Primus Shelter kommet lengst totalt sett, men den ideelle Gaphuk er det ikke. På mange telt, holder det å tre stanga inn og den går i en lomme på andre siden. Det finnes ikke på noen av disse. Ikke mulighet til stangjustering, ei heller til pluggene. Gode barduner gjerne med reflex og gode strammere savnes også. Kvalitetsplugger bør inngå også. Flammehemende duk, hadde vært fint, blir mye bålhull av granfyring. Innvendige lommer som kan brukes og et par løkker til tørketråd/radio/lys hører med for en god tur. Så kanskje jeg burde ta en telefon til Helsport og få de til å lage en god modell, er jo nesten et Reinsfjell delt i to. De har både kunnskapen og muligheten. Vekta på den letteste er jo 1,3 kg så den er i boks etter min mening. Siden dette er mitt jubileum med innlegg nr 1000 her på fjellforum og siste innlegget, vil jeg ønske alle fjellforumere en riktig god jul og godt nyttår, og håper dere får mange fine turer fremover, aller helst med en selvstående gapahuk i sekken. Ps: Har du nytte og glede av innlegg her på forumet så trykk gjerne på 👍, eller skriv en kommentar. Det setter vi som skriver her pris på😀

At Fällkniven kaller den "legal to carry" kan skyldes at det i andre land enn Norge er lov å bære foldekniv med blad inntil en viss lengde (tror Danmark har 7 cm som grense). I Norge er det som du sier ingen minimumslengde. Det innebærer at det er forbudt å bære f.eks. skarpe metallbiter, tapetkniver, Leatherman med kniv, tappjern, syl, flatskrutrekker og annet "sskarpt redskap som er egnet til å påføre noen en kroppskrenkelse." Et viktig unntak i loven er dette: "kniv eller annet redskap som brukes til, bæres eller medbringes i forbindelse med arbeid, friluftsliv eller et annet aktverdig formål." Men det er et unntak som åpner for en skjønnsmessig vurdering, og om politiet som stopper deg liker trynet på deg eller ikke. Hva om du er på en lengre fjelltur og kommer ned til bygda og går inn på den lokale butikken for å få deg mat, og du har glemt å ta av kniven som henger i beltet?

Er vel ikke lov å bære noen former for kniv på offentlig plass uten at en har et aktverdig formål? https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§189

Man får kjøpt Trangia spritbrenner som er loddet i overgangen mellom de sammenpressede delene nettopp pga problemet med lekkasje. Det går jo og an å få gjort dette selv, så bør jo problemet være løst(om gummipakningen også er 100% tett selvsagt..) https://www.fireboxstove.com/5-g2-firebox?product_id=331

Var mer ment som en tilleggsopplysning til at den var spunnet i Norge. Men heiheihei. Sendes garnet til Litauen for strikking? Sukk. Så mye frem og tilbake for alt. Jaja, kan vel ikke påstå jeg gjør noe for å endre systemet.

NOE er vel mulig å opppdrive. Finnes sikkert noe bedre. HP30R sin kanskje? https://www.ebay.com/itm/2pcs-7-4V-Battery-Holder-2x18650-Plastic-Battery-Holder-Box-Case-DC-Plug-Jack/132580083824 https://m.banggood.com/Fatshark-7_4V-18650-Li-ion-Cell-Battery-Case-DC5_52_5-For-FPV-Goggles-Video-Headset-without-Battery-p-1133893.html Vent vent vent. 18650 operer i området 4.2V-2.5V. Finnes og noen som er rent estetisk ut som det du er ute etter, oppgitt til 8.4V. Så det burde vel og funke?

No har eg både Nansen, Amundsen og Finnmark. Både Nansen og Finnmark bær meg betre, men det er no ei grense for kor store forskjel det er. Er ikkje slik at om eg står "til knes og lårs" i djupsnø (som eg sjølv har opplevd med pulk på Hardangervidda) med Amundsen, at Nansen ville løyst "alle mine problem". Er det verkeleg djupt er det igrunn berre ski som ikkje er kompatible med vidda og km som funkar. Eg merkar størst forskjell når ein snakkar moderate mengder laussnø, då mest i forhold til oppførsel nedover og korleis tuppen løftar seg når eg går i front og brøyta. Også til dels hekt i bakski. Spenn og oppakning spelar sjølvsagt ei rolle, så sidan eg stort sett går med pulk eller storsekk så ligg eg ei vektklasser over det eg "skal". Får også slik meir lengde og då bæreflate. Eg er veldig glad i mine Nansen som eg no har tatt BC-bindingen av og sett ein 75 mm på til bruk med storsekk på høgdemeterturar. Den er ei skikkelig artig og manøvrerbar ski, som har gitt både meg og venninner under "skitrening" mykje nedoverglede. Men, så lenge eg har Amundsen i skistallen vil eg nok nesten alltid foretrekke den for Km-turane. Den gir størsteparten av tida meir tilbake for trøkket lagt i tråkket. Dog imponerar Finnmark meg med sin kombinasjon av spenn, styrbarheit og løft i front, den taklar mange forhold veldig bra. Eg ville difor vurdert ei Gamme (som skal vere lik som Finnmark men med stålkant) om eg var deg og skulle ha ei ski med andre eigenskapar enn Amundsen.

Jeg hadde valgt en kombinasjon av dunpose som innerpose og syntetpose utenpå, men hvilken temperaturrating har jeg ikke helt bestemt meg for. Ta utgangspunkt i det du allerede har og kjøp noe som kan kombineres med den som gir ønsket temperaturgrense? Det ble laget en veldig fin tabell i en tråd her for litt siden du finner den her, bare husk at det ikke er en fasit

Her strikkes Dale of Norway. Disse maskinene står i Vaksdal.

Brukte en presenning til 60kr fra biltema et par turer før jeg kjøpte 3F tarpen fra Aliexpress. Skulle jeg gått tilbake i tid ville jeg bare kjøpt fra magasinet først som sist. Ikke noe galt med 3F, fikk bare dårlig samvittighet for å bestille fra kina. Og har ikke fått teken på å pakke den.

Magasinet har en del rimelige tarper i forskjellige størrelser, uten at de koster en formue.

Jeg tror egentlig ikke slitestyrken blir bedre. Der er det nok andre ting som har større innvirkning. Om noe, burde den vel bli mindre slitesterk etter en superwashbehandling. Jeg tror ikke de har bedre fukttransport, men det utsagnet er kun basert på egen erfaringer. Jeg syns vanlig ull tørker raskere og føles tørrere, enn superwash. Superwash oppleves mindre varmt enn vanlig ull. Det føles litt som å ha plast mot huden uten at man egentlig tenker over at det føles sånn før man prøver noe uten superwash. Jeg har ikke hørt andre som har problemer med lukt i superwash-klær, men jeg syns de mye lettere får vondt lukt. Det jeg har lest er at det legges et veldig tynt lag med polymer rundt ullfibrene. Disse polymene utvides når de blir våte og hindrer at ulla krymper. Så det skal vel ikke være helt dekket med plast, ikke når det er tørt ihvertfall. Laget er så tynt at woolmark mener det fortsatt kan kalles 100% ull. Det man ofte leser hos produsenter som bruker superwash, er at ulla blir vasket og er derfor ferdig krympet. Høres jo harmløst ut, men det er ikke hele sannheten. Det er stor forskjell på superwash og syntetfibre, men det er også stor forskjell på superwash og ull. Om den ikke hadde blitt behandlet på noen som helst måte, ville den inneholdt lanolin. I superwash tror jeg ikke det er lanolin igjen. Uansett ull, blir den vasket før den blir til klær. Så endel lanolin forsvinner uansett. Vanlig ull kan man tilsette lanolin, vet ikke om det fungerer på superwash.

Tenkte det samme. Men vil helst ikke lære på den harde måten, så dette er faktisk noe jeg gruer meg til å teste 🙈. På samme måte som jeg gruer meg til å teste bensin. Livredd for å gjøre noe galt eller søle. Hva i alle dager gjør jeg da, om jeg søler? 😱 Husker jeg var livredd for gassen, men den er jeg ikke redd lenger heldigvis.

Du får i alle fall en løsning med større fleksibilitet med en 2-poseløsning, er ikke sikkert det er så dumt. Jeg har bonfire posen og flere andre mountain hardwear poser og er veldig fornøyd med dem.

Alt dette er vel synsing? Hva vet vel vi om helsetilstanden til vedkommende før avgang? Om man er i disse strøkene eller ellers i villmarka kan ting skje med helsen uansett hvor godt man er forberedt. De hadde selkjøtt og kunne sikkert levd på sel i månedsvis. De er selfangere de karene der og de hadde masse selkjøtt ombord også, så jeg tviler på at de ville sultet ihjel. Når de benyttet juledagen til skytekonkurranse med pistol hadde de nok ammunisjon også. Så jeg klarer ikke helt å se problemet.

Ville ulla normalt inneholdt lanolin om den ikke var behandlet? Hvor mye fargestoff er det i farget ull? Jeg har spurt woolmark om de kan oppgi polymerinnholdet i total easy care.

Nyttårsforsettet mitt er å ikke begynne å spille golf. Nå går jeg inn i år 15 og er sikker på at jeg klarer det. Da kan jeg senke skuldrene og ikke ha krav hengende over meg og dra på tur uten å bekjymre meg for mål jeg har satt meg 😁

Magisk tid i fjellet med blåtimer, ryper som kjefta på oss, masse deilig snø og verdens beste søvn 😍

Bare en liten julehilsen fra den absolutte sidelinje. 9 desember i år ble en protese satt inn i høyre skulder. Så nå er jeg enda mer handycappet med protese i både skulder og kne. Mange vil kanskje si at å operere rett før julvar et dårlig valg, men fordi opptreningenn tar vinter og vår har jeg som ihuga friluftsmann ingen tid å miste for i ca 1 september satser jeg på Femunden.

Regnjakka ble omsider ferdig. Søsteren min, fru Strikk og Sy sa "oj, den ble jo kjempefin". Men jeg har en følelse av at den ikke er helt tett 🙈 Enten er det et kondensproblem, eller så har jeg slitt den ut i all min prøving og feiling. Jeg fant ut i oktoberregnet at jeg tross alt oftere er på tur i skogen i øs pøs, enn jeg er på fjellet. Jeg har jo hunder som ikke akkurat er værsyke. Så jeg kjøpte noe ordentlig oljehyre. Jakka har glidelås under armene og det er et slags fôr inni, som er behagelig nok til at jeg ikke må ha noe mellom bena og buksa. Mulig jeg er rar, men jeg blir minst like klam i gore tex som jeg blir i dette regntøyet, men nå slipper jeg bli våt utenfra 🙂 Buksa veier ca 50 g mer enn Bergans super lett, så jeg kan like godt slenge den i sekken, som en annen regnbukse. Jakka veier endel mer enn regnjakka jeg sydde, så den havner nok ikke i sekken på fjelltur. Jeg får ta en tur i dusjen med regnjakka og se om jeg blir våt da. Jeg ble jo litt kjent med stoff og stil under dette prosjektet og fant ut at det regntøystoffet de har, er ganske lett. Så kanskje jeg gjør et nytt forsøk. Søsteren min mente det var lettere å sy noe fra bunn, enn å sy om noe. Lurer nesten på om jeg burde ønske meg en symaskin til bursdagen min, for jeg har funnet ut at jeg kan sy alt det ingen andre har brydd med å produsere. Så får jeg det slik som jeg vil. To madrasser til bura i bilen, med plass for vannskål. En stor godbitpose til å ha på hoftebeltet. En lomme med glidelås som også er sydd til hoftebeltet. "Ullsokk" til å tre utenpå de svinkalde fotsengene jeg må bruke. Ullpute med fyll fra egne hunder. Og nå skal jeg se om jeg kan forvandle bukser med hull, til en ny treningsvest. Det er noe tilfredsstillende med å lage ting selv 😊

Jeg har blitt en del av Hilleberg Unna sekten 👹 Sikkert noen som har snappet det opp. Jeg har brukt teltet noen ganger, både til overnatting og på dagsturer uten innertelt. Teltet er helt supert, også til bruk i snøen! MEN, jeg synes ikke teltet er så enkelt å slå opp som mange skal ha det til. Å sette inn første stangen går som forventet helt fint, selv om stengene ikke glir like lett inn i kanalene som på ett fjellreventelt. Men den andre stangen hekter seg alltid fast i den første stangen, under topphatten, alltid. Er det forskjell på 2008 modell og nyere, eller skjer dette alltid under topphatten? Jeg ser for meg at kanskje det ikke er verdens enkleste telt å sette opp i kuling, selv om det sikkert ikke er umulig.

Kom litt knask i posten i dag

Valget mitt falt til slutt på Hilleberg Soulo (rød farge)

Da har jeg akkurat fått på plass inne teltet i Helsport Trolltinden SL som kom i posten i går kveld. Kjøpt på outlett siden til Helsport for 3.999.- Teltet var større enn jeg trodde. God plass og bra med takhøyde for meg med mine 187 cm. Det virker komfortabelt nok til at jeg kan bo her noen dager. (ikke her i stua da) Jeg vil også bruke det i Nordmarka da det har et lite fotavtrykk. Ringstind teltet mitt tar mer plass så gode teltplasser har noen ganger vært vanskelig å finne. Grunnkonstruksjonen er jo som på Himalaya serien til Helsport så det skal bli spennende å prøve det i litt ruskevær. Har gode erfaringer med Ringstind SL 1-2 , men Trolltinden er nok mer komfortabelt å bo i over flere dager. blir nok mer brukt som base camp. Fint å få kommentarer fra andre her som har erfaring med Trolltinden teltet.

Godt skrevet. Velg ett som er "perfekt" for det du tenker blir hovedbruken, og som "til nød" fungerer til annen bruk. Da kan du supplere med ett, (eller 3-4😊), telt seinere. Ellers ender du fort med et som er dårlig til alt. Og egen erfaring tilsier at dyreste løsning over tid er å kjøpe noe som er "litt bra på alt". Da blir fort første oppgradering å kjøpe et telt som er "bitte litt bedre" enn det første på alt. Og sånn kan man holde på overraskende lenge😉 Kan fort bli "kjøpe dyrt og selge billig" i runde etter runde.

Jeg har laget filterkaffe i skauen mange ganger, med en trakt og vanlig kaffefilter som står ned i en termos. Det blir håndbrygging akkurat som med V60 eller Chemex eller annen hipster-kaffe! Det fine med dette er at man kan brygge så mye som termosen tar, hvis filteret / trakten er stor nok. Hva veier det? Aner ikke. men om jeg må bære 200 g ekstra for å få god kaffe på en telttur, så er det OK for meg. Kaffefilteret tømmer jeg for grut og pakker ned i søppelposen, eller jeg slenger den på bålet.

Transport er alt for billig...