Vinnerliste

Siden jeg synes det har blitt mer og mer utstyrsprat og mindre innlegg om turer på forumet siste år (meg selv også), så får jeg bidra litt i motsatt retning. Jeg har barna mine annenhver jul, og i år var det jul uten barna. En ypperlig åpning i kalenderen for tur over flere dager. I sommer ble det litt vandring i området mellom vanna Bygdin og Gjende i Jotunheimen. Og mens vi satt utenfor Torfinnsbu og kikka sørover så tenkte jeg at i området sør for Bygdin har jeg jo aldri gått tur. Det må også utforskes! Tilbake til juleturen, tankene om å gå i dette området i jula begynte komme i oktober. Og når jeg nevnte det for @Gittiamo så syntes hun det hørtes ut som en super ting å bli med på. Litt litteraturlesing om området og studering av kart utover November identifiserte alternative startsteder og ruteforslag. En del av de vanlige skiløypene senere på vinteren går over vann, men hva med trygg is i desember? Ytterligere søk og lesing etter informasjon og statistikk gjorde det klart at en del større vann med god sannsynlighet ikke var trygge å gå på. (Bygdin er fortsatt åpne, på Tyin la isen seg rett før jul, hva med Olefjorden og andre vann i området?) Det ble etterhvert klart at det beste og letteste utgangspunktet var å gå inn fra Tyinkrysset. Hvorfor gå tur i jula og den mørkeste tiden av året? Svaret for min del er litt delt. Jeg hadde mulighet til fri og tur lenger enn en helg, jeg hadde behov for at avbrekk fra høstens hverdagsstress, og det å være på tur den mørkeste tiden av året er en motivasjon i seg selv for min del. Turen nærma seg, jeg ble liggende med magetrøbbel dagene før avreise, mens @Gittiamo var ferdig pakka og ivrig på å komme i gang. En dag senere en planlagt var vi i gang. Undertegnede var fortsatt litt redusert i formen, så vi starta rolig innover i lett terreng fra Tyinkrysset mot Fondsbu/Bygdin. Første natta var det 14 minus, vindstille, og tåke. Ypperlige forhold for en del kondens og rim inne i teltet. 😄 Det ble etterhvert klart at formen fortsatt ikke var helt på topp, og ambisjonsnivået ble redusert fra å krysse et større område til å gå fornuftige etapper og kose oss ute. @Gittiamo hadde med juletrær, og ribba smakte godt. Skikkelig julaften! 🎄❄🎁😄 Med få timer med dagslys og mange timer med mørke, blir det en del timer i og rundt teltet. Det tar også litt tid å sette opp/bryte camp, smelte snø, lage mat osv. Vi har vel i soveposen i åttetida og opp igjen i sekstida for å være i gang med å gå når det begynte å lysne. Timene i mørke går fort, ingen tid til å kjede seg, og begge sov mye mer en vi ellers har gjort i høst. Turen ble absolutt ikke som planlagt ukene og månedene før, men det er fint bare å være ute, gjøre de "enkle tingene" og bare eksistere i sin egen lille tur-verden også, ut fra det man har kapasitet til. Satser på at neste år blir enda mer i friluft enn avsluttende år. Neste runde med telting blir rundt nyttårsaften med barna. God jul til alle på forumet, og godt nytt tur-år i 2020! Tur er tur, både nærtur, fjelltopper, vidde, vann, skog, og bærtur.

Eg syns ikkje folk bør skamme seg så voldsomt. Det hadde kanskje vore grovt uansvarleg for 50 år sidan å reise ut på ein sånn båttur uten meir rasjonar, men det fins jo tross alt ressursar i dag i back-up som gjer at ein heldigvis kan unngå alvorlege konsekvensar av feilvurderingar. På samme måte som heile ekspedisjonen i dag er mogeleg med det sikkerhetsnettet satelitt-telefonen utgjer. Eg syns det har vore spennande å følge ekspedisjonen frå båten og VG sitt synspunkt, og ikkje minst sjå på reaksjonane til "vanlege folk" som normalt ikkje ville ha interessert seg for ein sånn ekspedisjon i utgangspunktet. For meg er det litt merkeleg at ein sånn ekspedisjon skal vere så enormt unødvendig, medan fotball og langrenn i mykje større grad dominerer nyhetene uten like stor misnøye frå folk flest av dekkinga. Og eg vil gratulere Ousland og Horn-ekspedisjonen med enormt mykje PR, som truleg er nødvendig for å få betalt Lance, som nok sprengte budsjettet til ekspedisjonen ganske greit...

Magisk tid i fjellet med blåtimer, ryper som kjefta på oss, masse deilig snø og verdens beste søvn 😍

Dagens bilde under dagens frokost ved bålet

Nyttårsforsettet mitt er å ikke begynne å spille golf. Nå går jeg inn i år 15 og er sikker på at jeg klarer det. Da kan jeg senke skuldrene og ikke ha krav hengende over meg og dra på tur uten å bekjymre meg for mål jeg har satt meg 😁

Noen fine dager i Bindal. Ikke langt unna @a_aa - og finværet er blitt brukt til turer i nærområdet. besøkte Holmshatten på Julaften og fikk en magisk solnedgang der. På første juledag gikk turen opp mellom tindene på Heilhorney osv. I går ble det en lengre vandring innover på en lokal tursti med godt selskap. Alt i alt en fin jul så langt. Nå blir det væromslag dessverre ..

Er fordi vi andre har grodd fast i sofaen, det... Og her sitter man da...og planlegger...handler inn nye ting man ikke trenger...planlegger mer...repeat Lighterpack listene mine begynner å se ut som noe som fjellsport har kastet opp etter å ha overspist... På tide å forberede noen knakende gode nyttårsforsetter, kjenner jeg... Takk for fin turrapport! Vi trenger mer av slikt!

2019 går mot sin slutt og har av forskjellige grunner vært et turfattig år for undertegnede. Følgelig har jeg ikke noe nytt å skrive om, men jeg har noe gammelt. Har du noe fornuftig å gjøre, så gjør det. I motsatt fall skal jeg med glede ta deg 10 år tilbake i tid. Dette er året da det skal vise seg at over 900.000 mennesker her i Norge smittes av Svineinfluensa og 29 av disse dør. Det er også året Alexander Rybak vinner Melodi Grand Prix med låten Fairytale. Ellers preges nyhetene av finanskrise og arbeidsledighet og trøbbel i NAV. Men det er også året jeg skal legge ut på min første lengre sykkeltur på mange år. Fortellingen er et utdrag fra dette årets turdagbok og den lyder så her og starter nå: Det hender jeg går rundt i det daglige og tenker; «Om jeg bare hadde fri, frihet til å gjøre hva jeg vil, når jeg vil» ja da kunne jeg ha dratt på fjellet, eller skauen, eller sykkeltur, ja jeg kunne reist både hit og både dit. Ja det er akkurat slik det er. Noen ganger så går det slik man "håpet" det skulle gå. Til Røros på sykkel. Fredag 29/5-09 Forberedelse. Forberedelsene til denne sykkelturen startet ved en tilfeldighet for 2 dager siden. Jeg sier tilfeldighet, for riktignok hadde jeg i lengre tid gått og syslet med tanken om en litt lengre sykkeltur, men det var altså mest i tankene.
 Men så klaffet altså alt, eller nesten alt. Kona jobbet og guttungen hadde sin skole, men jeg hadde fri, så det måtte bli en tur alene.
 Nå måtte ting skje fort for jeg hadde sjekket været og ville utnytte finværet som var varslet for Pinsen. Jeg hadde for et par uker siden foretatt full service inklusive bytte av hele drivlinja. Sykkelen var perfekt og kjentes nesten ny ut. Etter flere år med familieorientert fokus og lite tid for egne prioriteringer manglet det meste av helt elementært sykkelutstyr for langtur. Siste sykkeltur med litt lengde var for over 25 år siden og mye måtte nå oppdateres og dette måtte rett og slett på plass før avreise. Så jeg gikk til innkjøp av bagasjebrett og sykkelvesker på onsdag. Dette ble behørig montert og testet på torsdag. Maten ble kjøpt inn på fredag, altså nå i dag. Nå utover kvelden finner jeg fram alt jeg vil ha med. Formiddagen i morgen skal jeg bruke til å pakke det jeg må ha med. Jeg må tenke nøye gjennom hva som trengs på turen. For eksempel er det jo kjempevarmt i dag, men for bare 2 dager siden var det iskaldt. Været skifter fort så tidlig på sommeren og det gjelder å være forberedt samtidig som lav vekt må prioriteres. Det er ganske utrolig hvor mye du kan få med deg på en sykkel og det er helt utrolig hvor tungt det blir i bakkene. Forberedelsene går sin gang og jeg har tenkt litt på forskjellige alternativer. Det har gått på å ta tog, buss eller fly til et startsted for så og sykle hjem. Men etter litt fram og tilbake er dette forkastet og valget har falt på avreise hjemmefra. Først og fremst har det sammenheng med en litt irriterende kneplage. Skulle dette bli et problem er returen enklere om avstanden er kort. Man bør jo også ha et mål med turen og med tiden har Røros utpekt seg som et fornuftig sted å besøke. Klokka har nå passert midnatt og det er allerede blitt lørdag. Jeg burde vært i seng, men jeg er oppspilt og mange tanker surrer rundt. Legger meg likevel, natti-natti. Lørdag 30/5-09 Dag 1. Løken – Oppakermoen Km.: 63,5/ 63,5 totalt Effektiv sykkeltid: 3.52 t. Snitthastighet: 16,65 km/t. Var oppe veldig tidlig i morges etter en kort og dårlig natt.
 Jobber nå på spreng med utvelgelse av det jeg må ha med på turen. 
I all hovedsak dreier det seg om mat og klær da ting som telt, sovepose, underlag og stormkjøkken er helt nødvendige basiselementer. Jeg foretar kontrollveiing underveis og gjør nye valg ut fra det. Endelig er sykkelen pakket og jeg er drivende våt av svette. Jeg tar en rask dusj og så triller jeg ut av tunet kl.12:30. Kona og guttungen vinket jeg av sted for et par timer siden da de skulle til Nebbursvollen i Lillestrøm for å bade. Jeg dreier nordover, ut fra Løken og følger Linna som en gang var traseen til den smalsporede jernbanen Tertitten. I dag er dette gang og sykkelvei mot Bjørkelangen.
 Været er skikkelig sommer med vindstille og 25 – 27’C. Fra Bjørkelangen og videre mot Aursmoen velger jeg hovedveien rv170 og tar første stopp ved Binderssteinen på Lierfoss. Binders steinen. Binderssteinen på Lierfoss kan friste med mer enn en stein. Her er i tillegg en fin plass å ta en rast, eller kanskje som overnattingsplass om kvelden er i anmars. Det er selvfølgelig også litt historie knyttet til steinen.... Johan Vaaler søker i 1899 patent i Tyskland på ei papirklemme han hadde utviklet, og patentet blir da også godkjent 2 år senere. I 1920 årene er en norsk ingeniør på besøk i et Tysk patentarkiv og han finner tegningene til Vaaler. Han ser ikke spesielt nøye på ”Binders”-tegningene, men gledes over at det er en nordmann som står bak oppfinnelsen. Misforståelsen er dermed opprettet og lever så videre i beste velgående. Imidlertid er det engelske firmaet Gem Manufacturing Company opphavet til bindersen slik vi kjenner den idag. Deres produksjon hadde allerede vært igang noen år på den tiden da Vaaler søkte sitt patent. Binders-steinen på Lierfoss viser et innriss av den originale papirklemmen til Vaaler og prøver således ikke å utgi seg for å være noe som helst annet enn nettopp det Vaaler fikk patent på. Ved Aursmoen tar jeg til høyre og følger rv171 til Snippen. Der tar jeg til høyre igjen og i landlige omgivelser fører rv175 meg til Årnes. Neste delmål er Skarnes og helst ville jeg holdt meg på denne siden av Glomma, men mangelen på campingplasser tvinger meg over elva mot Vormsund og trafikkerte rv2.
 Jeg tar inn på rv177 og sykler over brua og ser folk bade fra noen flytebrygger og båtplasser. Det ser kaldt ut, men samtidig også deilig tenker jeg, der jeg svetter meg fram. Framfor meg, i bakkene etter brua ser jeg en syklist som går og triller sykkelen. Av oppakningen ser jeg at vedkommende er ute i samme ærend som meg selv. I det jeg nærmer meg har han stoppet og står å lener seg mot sykkelen. Jeg triller sakte opp på siden og ser at han antakelig er noen år eldre enn meg. Jeg spør om alt er vel; Jo da, alt er bra sier han og forklarer at han startet fra Ekeberg camping i Oslo i dag tidlig og at han følger kroppens tempo. Jeg sier meg enig i viktigheten av å lytte til kroppens signaler og forteller videre at min tur startet hjemmefra. Günther ankom med Kielferga i går og er fra Tyskland. Nå er han på vei nordover og har akkurat så mye tid på seg som det tar å nå målet. Vi ønsker hverandre god tur videre og så setter jeg sykkelen i bevegelse igjen. På rv2 er trafikken gjerne tett, men i dag er det ikke så ille. Det første stykket sykler jeg også på gang og sykkelvei før den tar slutt. Etter 5–6 km får jeg se skilt til Frognerstranda camping og finner ut at dette er langt nok i dag. Det er lurt å ta det litt med ro de første dagene så jeg svinger av og følger grusveien nedover mot elva og campingen. De tar vel imot meg og jeg betaler kr.110,- for en teltplass og da er dusj inkludert. Det er mye folk på plassen og det skyldes vel Pinsehelg og godt vær. Jeg finner meg en plass mot elva mellom bobiler og vogner og slår opp teltet. Litt senere i bakken ned mot campingen får jeg se det kommer en syklist og jeg gjenkjenner Günther. Vel, om han heter Günther vet jeg ikke, men jeg kaller ham det for meg selv. Tror han også synes det er hyggelig å se meg igjen og han reiser teltet sitt rett i nærheten, så da er vi i hvert fall 2 teltere her. Rundt om på plassen sitter folk i skyggen, noen soler seg og andre bader. Selv tar jeg en dusj og så er det middag. Litt senere kommer vi i prat igjen Günther og jeg, og han forteller at hans mål er Trondheim og kanskje helt til Bodø om kroppen holder. Jeg forteller om mitt mål, men passer samtidig på å tipse ham om rv17, Kystriksveien, om han velger å fortsette mot Bodø. Strekket har mange ferger som gir et koselige avbrekk, vakker natur og relativt liten trafikk , i hvertfall sammenlignet med E6. Pinseaften og klokka er blitt 21:00 og det begynner å bli mange lystige sjeler her denne varme og gode kvelden.
Jeg trekker meg tilbake i teltet og legger meg oppå soveposen. Skjenker opp en kaffe og studerer kartet og morgendagens etappe. Det er jo sånn at jeg i grove trekk har sett meg ut campingplasser og provianteringsmuligheter, mens traseene har vært mer løselig planlagt. Det gir meg mulighet til å velge veien mellom delmålene ut fra dagsform, vær og vind. I dag var jo egentlig målet å overnatte på Sognnabben camping ved Storsjøen i Odalen.
Siden jeg startet så sent på dagen viste det seg fort at det var et urealistisk mål. Så i stedet for å fortsette på rv175 fra Årnes mot Skarnes ble det i stedet rv2 og overnatting her. Jeg liker å ha et mål, men elsker fleksibiliteten i et ikke alt for stramt opplegg. Er jeg heldig med vinden i morgen håper jeg å kunne ta inn litt av dagens tapte distanse. Nei, nå får jeg ta kvelden og håper sannelig det blir stille på plassen etter hvert. Fortsettelse følger….

Alt dette er vel synsing? Hva vet vel vi om helsetilstanden til vedkommende før avgang? Om man er i disse strøkene eller ellers i villmarka kan ting skje med helsen uansett hvor godt man er forberedt. De hadde selkjøtt og kunne sikkert levd på sel i månedsvis. De er selfangere de karene der og de hadde masse selkjøtt ombord også, så jeg tviler på at de ville sultet ihjel. Når de benyttet juledagen til skytekonkurranse med pistol hadde de nok ammunisjon også. Så jeg klarer ikke helt å se problemet.

De hadde med seg brennstoff til helikopteret i tilfelle noe skulle skje, og de brukte også disse fatene til å refuele helikopteret. Hva vet vel vi om hvor kritisk dette var? Det kan jo godt hende at de (helimannskapet) tok dette som et treningsoppdrag og en nyttig erfaring? Man har krav på medisinsk evakuering når noe uforutsett skjer - det skulle bare mangle. Akkurat det er innafor. Jeg vet ikke hvor kjent det er, men mannskapet på Lance er selv frivillig mannskap. Så det blir mye turnering med foredrag og lysbilder for Osuland og co for å dekke utgiftene etter denne turen, men det er vel også i ånden til Nansen og Amundsen.

Ved slutten av 2016 bestemte jeg meg for å ha minst 2 netter ute hver kalendermåned i 2017. Et enkelt mål. Alle netter uten fast tak over hode skulle telle med, enten det var telting i hagen med barna, eller lengre/tyngre turer. Det ble en liten drivkraft på de dagene dørstokkmila var lang. Noen fredager var det bare å pakke sekken og labbe ut kl ni på kvelden og slå opp teltet noen kilometer hjemmefra om jeg mangla en natt ute den måneden. Etterhvert ble det enklere og enklere å komme seg ut, og jeg endte vel opp med mellom femti og seksti netter ute det året. (Og så vokste dørstokkmila igjen årene etterpå når jeg ikke satte meg noen mål.. 🙈)

Jeg er nok like skyldig som andre på dette området selv, med nye tillegg og endringer i innholdet i utstyrsboden. (Tilgang på nettbutikker og finn.no, en særdeles god sofa, og store drømmer om tur er ingen god kombinasjon 😄) Men det har kribla litt i hjernebarken (og hjertet) i høst; Hva med å bruke det utstyret man allerede har og være mer aktiv ute igjen i 2020? Takk @Kjell Iver, jeg synes egentlig ikke jeg er flink til hverken å ta bilder eller skrive. MEN dette er et bra forum, og jeg vil bidra litt selv i retning av det jeg liker å lese her, så da har jeg herved skrevet min første turrapport noensinne. PS. Året er fortsatt ikke over. Det blir 4 netter i telt sammen med arvingene rundt nyttårsaften. Finfin avslutning på dette året og start på neste år 😊

Tusen takk for denne overveldende responsen. Selv om den slettes ikke var forventet må jeg bare si at den både varmet og inspirerte. For akkurat inspirasjonen har vært på bånn, ikke minst pga kneet som er lite samarbeidsvillig. Så ble det å dra til Benidorm nok en gang, og det er "greit" å gå på stranda. Noen timer brukte jeg på å konstruere en ny ovn også. Konstruere og konstruere, likevel løsningen min har jeg tro på. Men når jeg trengte en skikkelig oppmuntring dro ut skuff nr 3, og jammen hadde jeg tatt med det oppblåsbare liggeunderlaget, myggnetteltet og en pose Real. Og plutselig var jeg i gang - igjen. Først måtte kneet herdes. Fikk låne en gammel tregirs damesykkel, festet kokekaret til sykkelstyret med strips slik at jeg hadde med meg nok vann, og så bar det ut i trafikken (jeg hadde tatt med hjelp og refeksvest også) Og etter 14 dager sykkeltrening ble kneet innhyllet med gelpose og støttebandasje, nå var jeg klar for fjelltur. Et lite skår i gleden var at kona selvfølgelig hadde gjennomsluet meg. Også hun hadde vært i skuff nr 3 og lagt sammen 2 og to. Så da jeg pakket sekken fikk jeg klar melding. "Jeg er ikke født i går, liggeunderlag, myggtelt og Real blir her"! Ja, ja, der gikk den planen i vasken. Jeg hadde nemlig tenkt å ringe ut på dagen og spørre om det var greit at jeg overnattet i en hule. Jeg må tilstå at jeg var ganske spent da jeg la i vei. Første del av ruten, 4 km, gikk rimelig oppover, men det gikk temmlig bra, det eneste jeg savnet var gåstavene, men de ble ofret til fordel for 4 underbukser i kofferten. Og etter et par timer nådde jeg turens høyeste punkt, hvor jeg kokte kaffe og spiste matpakka, . Og så var det hjemturen. Jeg hadde to valg - å gå til nærmeste landsby 10 km unna og håpe på å finne en buss, eller gå rundt fjellet. Uykkeligvis valgte jeg å gå rundt fjellet. (Ikke den inntegnede ruten, men ved forten av fjellet, mellom skogsbeltet og snaufjellet) 'Ulykkligvis? For noe tull, Stien der var bedre enn den jeg hadde gått opp. Men det var før jeg jeg hadde passert "no point to return" nedstigningene. Gru og redsel, og stien - hvor var den? Borte vekk i lange perioder. Som dere skjønner jeg kom meg ned og jeg gav meg selv et løfte for annen gang i livet. Aldri mer den ruten! Og endelig kom jeg meg hjem - og ble møtt av resepsjonsvakten. Et øyeblikk eller to bare så han på meg og kom det: "Hospital, hospital" Og ved første øyekast så beina mine en smule dramatiske ut. Det var ikke fritt for at jeg hadde vært bort i et tornekratt eller to, og fordi jeg går på blodfortynnende medisiner etter et hjereinfarkt for noen år siden blør jeg fort og mye. Her et blide fra en tidligere tur hvor jeg skrubbet meg litt . Det ser mye mer dramatisk ut enn det det er. Det tok litt tid med å overbevise han at jeg ikke trengte ambulanse (og det er helt sant), og da kona traff han litt senere var han ganske så oppgitt. Det ble med den ene turen, fordi det var ikke så lenge før jeg skulle operere skulderen. Og tidspunktet for dette hadde jeg kjempet gjennom at måtte skje en uke etter hjemkomst. Og nå er det gjort. 9 desember. Kirurgen må vel være kvalifisert for medlemsskap i "Jern og metallarbeiderforbundet". For jeg har jo en plan for høsten. og vil sikker trenge mye tid på opptrening slik at jeg er klar for Femunden.

Det blir nyttårsaften til fjells i Ål i år. De neste dagene kommer mildværet med 30 meter per sekund i høyfjellet her. Da vi kom opp i går var det minus 20 grader. Kontraster! Men, i kveld var det, som i går, fint vær og stjerneklart.

Nei, det betyr at det er henholdsvis 80 og 96 prosent superwash-behandlet ull i plagget. Produsentene har dessverre lov å kalle superwash-behandlet ull for 100% ull.

Jeg tok en titt på noen gensere på xxl.no, og så litt på beskrivelsene der for å vise hvordan produsentene og/eller xxl prøver å lure oss. De vet selvsagt at ordene "ull" eller "wool" gir positive følelser og assosiasjoner hos kunder. 1: Bergans "Romsdal Wool Jacket, ulljakke dame" er tiitelen. Spesifikasjoner: Materiale: 50 % merinoull, 47 % resirkulert polyester, 3 % elastsan 2: Twenyfour "Wool Knit, strikkegenser dame". Materiale: 50 % ull, 50 % akryl 3: Kari Traa "Ringheim Knit, strikkegenser dame". Beskrivelse: "Kari Traa Ringheim Knit er laget av en elastisk ull- og alpakkablanding som gir godt med varme". Materiale: 50 % akryl, 39 % ull, 8 % alpakka, 3 % polyamid. 4: Mackenzie "Hunter villmarksgenser". Denne er litt morsom, det er ikke godt å si hvor mye ull det er i den, for beskrivelsen er som følger: "MacKenzie Hunter villmarksgenser med lang, nedbrettbar hals i 100% ull" Her står det egentlig at det er den lange, nedbrettbare halsen som er i 100% ull. Hva resten av genseren består av er ikke godt å si.... Men det er nok manglende norskkunnskaper hos forfatteren som viser seg her.

Ja superwash/total easy care kjenner jeg til. Tenkte mer på å sjekke for 60% ull, 40% akryl type blandinger. Latt mange sokkepar bli igjen i butikken i løpet av årene etter å ha sett på sammensetningen.

Kanskje vi alle burde bli bedre til å sette planene ut i live, i det nye året. Med Masse bilder og masse rapporter om små og store turer latitude

Ja, det er litt av en avhandling man må legge ved ønskelista hvis man skal ønske seg skikkelig ullundertøy… Kommer akkurat fra butikken etter å ha bytta 60% ull og 40% syntet. Helt uaktuelt å gå i, selv om det sikkert holder fasongen mye bedre og er mer slitesterkt. Stank er verre enn stygg fasong. 😂

Tarp er det engelske ordet for presenning. Ordet tarp har bare blitt adoptert av friluftsfolk fordi det høres fetere ut. Og tarp innen friluft er gjerne laget av alt annet enn den stive og tykke plastikken du får kjøpt på Biltema.

Hun sier ikke at det kjøler ned, men har en effekt som gjør at det kan føles svalende. Fordi det rett og slett puster bedre og føles ikke klamt ut som syntet og bomull kan gjøre.

Wow!!! Denne tråden ble jo startet i januar og allerede nå bruker du et par uker på en genser. Her må det være noen medfødte talenter. Den ble jo superfin.

Det er vel ikke det at jeg er så hemmelighetsfull av meg, men det er litt vanskelig å komme med konkrete tips. Jeg har ei jente som snart er 13, og vi har vært på tur siden hun var veldig liten. Vi liker oss best i telt, og da er jo mulighetene uendelige. Etappene kan bli akkurat så lange eller korte som man vil, og man kan legge opp dagene helt etter egen rytme. Jeg synes hytter ofte er litt slitsom, for mye folk, vanskelig å få barnet til å sove tidsnok, osv. Men igjen, det er mine preferanser. Jeg liker meg best på steder der det verken er merket sti eller hytter, og Sommerstid har vi oftest tatt de lengste turene lenger nord enn Trondheim, men vi da noen turer både på Hardangervidda og i skogene nærmere Oslo. Da D var 6 år gikk vi fra Haugastøl over Hallingskarvet ved Lordehytta og deretter Raggsteindalen forbi Geiterygghytta og ned Aurlandsdalen. Det var en fin tur for oss, men etappene var såpass lange at jeg ikke helt uten videre anbefaler den til andre i samme alder. Går selvfølgelig an å bruke mer tid enn vi gjorde og bruke hyttene til overnatting, mulig det vil fungere da. Et annet fint område er jo Rondane, litt mer spennende topper der enn på Hardangervidda, og bra med hytter for den som ønsker det. Jotunheimen har selvsagt enda mer topper og kan være veldig spektakulær. Men dette blir bare genrelle områder er jeg redd, og ikke akkurat det du spør etter. Ønsker deg lykke til med å finne sommerens drømmetur!

Hei Tok en liten tur i nærområdet på merket sti opp til ett utsiktspunkt, ca 6 km hver vei. Fint å " ta seg ut" litt etter hauger å lass med julemat. latitude

Det er nå uansett slik at de selv opplyste at en i mannskapet ikke hadde hjertemedisin for lang nok tid, altså at han gikk tom. De har også selv opplyst at de fikk inn ca 50kg mat under evakueringen.. (Begge deler har jeg fått med meg via PR-byråavdelingen i VG). Jeg har også fått med meg at de hadde rikelig med selkjøtt, dog kan man ikke leve særlig greit på selkjøtt alene over tid og ihvertfall ikke månedsvis. Ammunisjon hadde de nok nok av ja, ikke at jeg ser hvorfor det er relevant å nevne en gang all den tid de neppe bruker pistol som primær isbjørnbeskyttelse uansett.. Normalen er at man bruker signalpistol først, deretter rifle, hagle eller revolver. Jeg tviler også på at det var kaliber .44 eller kraftigere de hadde konkurranse med (ja, denne setningen er altså synsing). Jeg vet at mange ser på disse folka som helter fordi de gjør det de gjør, jeg er av en helt annen oppfatning i det jeg ser hvordan de ikke har tatt de nødvendige forholdsregler for å klare seg uten myndighetenes hjelp.

Hovedhensikten med superwash-behandlingen er å hindre at ulla krymper og/eller tover seg, og dermed tåler plagget vanlig maskinvask oftere. Skjellene på ullfibrene brytes ned, og hvert ullfiber dekkes med et tynt lag syntetisk harpiks (plast). Likevel kan altså plagg med denne ødelagte ulla merkes med 100% ull. Forstå det den som kan.

Det samme sier jeg. Sjekk lappen inni plagget. Ikke hva som står på eska. Det jeg har prøvd å formidle hele veien her, fordi folk gjerne kjøper produktet utifra det første de leser. Og der er det mye lureri.

Vet ikke hvor mye plastbelegget utgjør i prosent, men det er ikke mye. Det største problemet er at folk tror superwash-ull har de samme gode egenskapene som ekte ull, men det har den altså ikke i det hele tatt. Vasking av superwashbehandlede ullplagg frigjør mikroplast, men ikke på langt nær så mye som f.eks. fleeceplagg.

Uaktsomheten blir ikke mindre grov av at det skjer i dag der offentlige myndigheter kan sette et enormt apparat i bevegelse, konsekvensene av uaktsomheten blir bare ikke de samme. Det er altså ikke slik at Sysselmannen, 330, kystvakta osv skal brukes for å hjelpe eventyrere som bare ikke har med seg nok mat på tur, disse etatene har vi for å hjelpe mennesker som kommer i nød. Å mer eller mindre bevisst utsette seg selv for nød bør føre til regresskrav. Ja, det er nok mange som synes PR-byrået i Akersgaten har gjort en god jobb for å formidle, i realiteten har altså PR-byrået utgitt seg for å være journalister men de har ikke stilt et eneste kritisk spørsmål. Den bør få etterspill i form av erstatningskrav fra Sysselmannen for kostnadene de har blitt påført for å bistå i en i utgangspunktet helt unødvendig situasjon dersom evakueringen ble gjort pga manglende hjertemedisiner og mat.. Jeg tviler dog på at det skjer..

Man bør ha ett nyttårsforsett som er realistisk om man først skal ha ett Jeg har hatt det samme i 14 år som jeg har klart å ghennomføre. Mange sikter for høyt har jeg merket meg !

Jeg sendte mail og spurte. De bruker ikke noen form for superwashbehandling, var det jeg fikk til svar. Så kan vel ikke annet enn å stole på det da. Hadde en Kari Traa trøye en gang for lenge siden og den ble veldig kort på armene etter at jeg hadde vasket den feil, så jeg tror ikke de har løyet om det. Jeg fant en Dæhlie ullnett-trøye på xxl i sta. 100% ull, sto det. Så gikk jeg inn på hjemmesiden til Dæhlie. 80% ull, forsterket med nylon. Jeg sendte en melding til xxl og opplyste dem om at produktomtalen var feil. Jeg har lært at man må lese der det står hva produktet er laget av. Ikke tro at en ullgenser er en ullgenser bare fordi de kaller den det. Mest sannsynlig er den 50% akryl. Men det står som regel opplyst hvis man leser litt mer enn overskriften. Dog hjelper det lite når de som selger produktet ikke opplyser riktig.

På tur i Reinheimen i fjor sommer leste jeg "Istidens oppdager" av Geir Hestmark, en bok om Jens Esmark (1762-1839), som «snublet over den største vitenskapelige oppdagelse som noensinne er gjort i norsk natur», han oppdaget at Norge hadde vært dekket av en iskappe. Boka er velskrevet, den er en tungvekter både faglig og fysisk, et imponerende arbeid som tok 12 år, og jeg kan virkelig anbefale den til dem som er interessert i naturfagshistorie og geologi. Sentralt i å forklare hvorfor Norge må ha vært dekket av is tidligere, er sporene Esmark så i landskapet: flyttblokker og morener. Det var på en tur mellom Stryn og Skjåk i 1823, sammen med de to studentene Otto Tank og Theodor Kielland, at brikkene falt på plass for ham. Under den lille istiden rundt 1750 dekket en utløper av Sikilbreen en god del av Merradalsbotn, og da Esmark, Tank og Kielland gikk der i 1823, var det fortsatt mye igjen av breutløperen, og sporene etter den var tydelige. Illustrasjonen av breens utbredelse kommer fra Hestmarks bok [1] og er kopiert fra Morten Kiellands nettside "Istida vart oppdaga i Skjåk" [2]. [1] http://www.kagge.no/index.cfm?tmpl=butikk&a=product_inline&&b_kid=1044809&b_id=1677235 [2] http://mortenkielland.blogspot.com/2017/10/istida-vart-oppdaga-i-skjak.html To ganger tidligere har jeg gått fra Stryn til Skjåk, uten å ha visst om hvor viktig dette landskapet er for norsk naturfagshistorie. Breheimen er favorittområdet mitt, jeg har vært her litt over 20 ganger, og i år var det 20 år siden jeg var på tur her første gang. Så da var det klart at jeg måtte på tur i Breheimen i sommer. Første del av turen fulgte grovt Esmarks fotspor: fra Folva i Stryn, inn Sunndalen, ta den gamle ferdselsveien over Kamperhamrene, gjennom Merradalsbotn, og forbi Ytste Leirvannet i Rauddalen. Deretter skulle jeg sørover over fjellet og ned mot Slæom, og avslutte på Sota sæter. Fra Folva, via Sunndalen, forbi Tverrelvfossen (bilde to) og Sunndalssætra (bilde tre), opp Kamperhamrene. Stien opp til Kamperhamrene er steinsatt fra gammel tid (bilde fire), og for noen år siden jobbet sherpaer her, det ble til og med laget et løp for en bekk (bilde fem). : Så, den store dagen: Fra Kamperhamrene, gjennom Merradalsbotn og forbi Ytste Leirvatnet. Første bilde: Store varder ved Kamperhamrene, for å vise vei i tåke og dårlig vær, som det ofte kan være her. Andre bilde: Utsikt mot Merradalsbotn og Ytste Leirvatnet. Var så heldig å få se reinsdyr underveis: Første bilde: Veldig redusert utløper av Sikilbreen, store flyttblokker transportert av bre. Andre bilde: Det er tydelig på vegetasjonen hvor langt breen strakte seg i 1750. Jeg fulgte dalbunnen, som er omtrent samme rute som Esmark og studentene tok over breen i 1823. Så over fjellet mot Slæom. Fulgte T-stien inn Tverrbotnen (første bilde) og opp i høyden. Tok av fra stien for å gå over Bandet og bratt ned til det nordligste Vasstverratjønn (bilde tre til sju), kom inn på stien igjen ved det sørligste Vasstverratjønn. Bratt ned mot Slæom (bilde ni). Fra Slæom til Sota er landskapet fortsatt preget av bre, men frodigere og roligere.

Takk for en fin rapport fra deg her på starten av nattskiftet mitt Godt nyttår!

Tusen takk alle sammen. Da prøver jeg meg med det jeg har i 1.omg.

Bare å kjøpe, kjekke hundeski og hvis ikke formålet er å gå fortest mulig så er de helt fine å gå i løype med.

De beregnet for friluftsbruk er mykere og bråker mindre. Kjøper du en lett presenning er vekten omtrent den samme, og fungerer helt fint. Mer bretting for å pakke fint ned, og mer bråk i vinden, litt større volum i sekken.

Er du sikker på at Sweet og Kari Traa bruker ekte ull uten superwash-belegg? Jeg finner ikke bekreftelse på det på deres nettsider, tvert i mot fant jeg ikke-verifiserbar opplysning om at Kari Traa bruker superwash-ull, i hvert fall i noen produkter. Problemet er at produsenter ikke må merke plaggene dersom de er behandlet med superwash. De har lov å si at det er laget av 100% ull, selv om det beviselig ikke er sant. Det blir litt som det plagget jeg så annonsert som laget av 100% merinoull. Og det var forsåvidt sant, den ulla som var brukt i plagget var sikkert 100% ull - problemet var at plagget inneholdt 30% plast. Så det riktige ville vært å si at den var laget av 100% ull og 100% plast.....

Ja du tenkte for teknisk her. Når du slipper å bli klam så føles du ikke så varm heller. Klart en del sportstøy funker bra. Jeg kunne aldri dratt på spinning uten en trøye med god lufting. Men den må av så fort intensiteten går ned. Men ull på sommeren kan du svette og ikke-svette om hverandre uten at du får store temperaturforandringer.

Ja - men tror det var et sjakktrekk å ha fastpris på å bli hentet ut! Ousland sier selv at Lance på en måte også sponser ekspedisjonen, så det var nok en stor risiko av de private eierne. Nå er de endelig i mål - jeg er utrolig spent på om siste ord er sagt om denne aksjonen eller om den får et etterspill. Tiden får vise.

Tenkte litt på det, husker eg skaffa meg sidelommer til den gammle trollhetta. Usikker på om bergans fortsatt har slike sidelommer men meina på dei gammle tredde man bere utenpå sidereimene. Men eg ser ikkje behovet for enda meir volum. Ser heller d positive med å ha øks, silkysaw, fiskestang, packraft åre so lett å løst tilgjengelig som mulig. Treng eg meir volum blir d norrøna recon sekken uten tvil. Den gammle sliteren har ingen konkurranse i mine øyne fra 100l og oppover. Men ska man ikkje bære med seg ekstrem vekt so klare man seg med løsningen på trollhetta. Den er også bedre om man ikkje ska ha så mykje i sekken. Den sitt meir behagelig med lav vekt og volum også.

Superwash-fri ull så langt: Northern playground Nøstebarn (har også klær til voksne) Sweet protection Kari Traa. Noen flere?

Tenker du Femundsmarka eller femunden som i innsjøen? Om det er sistnevnte så anbefaler jeg deg ikke. Det er stor sjø som brått kan få voldsomt med sjø. Og kan ha det i dagesvis. Da er ikke dette noe plass å vase rundt i kano. Spesielt ikke med unger. En av grunnene til at vi valgte jyltningsmarka. Femundsmarka er fint å padle i. Dog mere bæringer, stryk etc. Sammenlignet med jyltningsmarka. Andre turtips. Snøhetta kan jo være et tema Ellers :, Dovrefjell. Rondane. Trollheimen. Forollhogna. Lett gått om man vil. Mange fine plasser. Jotunheimen. Det er jo strengt tatt bare å plukke en plass der været ser best ut å bare dra. Bra opplevelse for ungene blir det nok uansett. Finn et område med litt fiske mulighet og evt bade mulighet , kanskje en liten topptur. Utover det er min erfaring at ungene trives uansett så lenge været er fint. Blir det mange dager med regn synker stemningen brått.

Ulvang har i hvert fall ett plagg som er ekte ull, en helt fantastisk ullgenser strikket av ull fra norsk villsau. Ulla er spunnet på Hillesvåg ullvarefabrikk, ikke mye superwash der, nei. Genseren (den heter Feral) er helt spesiell, grov og med lange hår stikkende ut. Ull fra villsau er spesielt værbestandig, og det merkes på genseren, den tåler mye mer snø og fukt enn andre ullgensere. Jeg spanderte en slik på meg selv for et års tid siden, det angrer jeg ikke på. Mange synes den er kostbar - jeg synes tvert i mot den er rimelig. Ca halvparten av en Goretex-jakke, og har myyye lengre levetid.... https://www.ulvang.com/no/herre/mellomlag/ullgensere/feral-sweater-wzip/?code=7045952100319

Plagg av ekte ull skal vaskes så sjeldent som mulig, som oftest er det nok å henge det ut til lufting. Og må det vaskes kan man godt bruke maskin med ullvugge og vaskemiddel beregnet på ren ull. Men poenget er altså at ullplagg av ekte ull helst ikke skal vaskes før det er blitt skikkelig skittent/flekkete.

For å forvirre mer så har jo farging også mye å si 😂 https://www.ull.no/miljo/ Det er ganske kult å karde fra egen hest og hund 👍🏻 Men ofte må man blande inn saueull også.

Er vel greit å vekke liv i en litt gammel tråd? Denne høsten har jeg fordypet meg i ullundertøy. Åsaken er at jeg i mange år har brukt aclima. Nå er jeg jo også så heldig at de har lagerutsalg ikke så langt fra der jeg bor. Klærne holder lenge, syns jeg, og de har en ekstremt praktisk trøye, jeg ikke har funnet andre steder. Men det har dukket opp et problem. Jeg vet ikke om det er fordi jeg bruker klærne mer, svetter mer eller om det har skjedd noe med ulla de siste åra. Men trøyene får etterhvert (noen ganske raskt) en svettelukt som for alt her i verden ikke vil bort. De kan lukte greit når jeg tar de ut av maskinen, men så fort de blir litt varme, kommer stanken. Jeg bruker mer ull nå enn før, jeg går gjerne et par svette turer i løpet av dagen, men jeg bytter klær når jeg kommer hjem og henger de våte til tørk. Dette skal liksom fungere med ull, men tydeligvis ikke med all ull. Aclima bruker en behandling som heter total easy care og er en type superwashbehandling. Jeg har tenkt at det er supert for meg med adhd, som glemmer å følge med på hva jeg slenger i hvilken vask. Men så googlet jeg. Tror jeg var nære ved å runde internett. Men jeg ble ikke klokere enn at superwash betyr overhode ingen lanolin og et tynt lag med polymer. Så, ok, hva er polymer? Ifølge wikipedia kan det være både det ene og det andre, men oftest er det plast. Og superwash skal visst nok fungere slik at dette laget rundt fibrene utvider seg når det blir vått. Men... Vil ikke det gjøre at bakteriene kapsles inn når klærne vaskes? Og hvorfor tillater woolmark at de kaller ulla 100% ull dersom det er et plastlag rundt? Jeg har konkludert med at ullboxere skal få være superwash, jeg syns det er greit å vaske de på vanlig vask og ikke en skånsom ullvask. Men alt annet vil jeg skal være uten superwash. Jeg får heller ta medisiner før jeg vasker klær 😂 For ikke så lenge siden, skulle jeg vaske en stilongs og en bukse jeg hadde sølt på. Jeg trodde jeg satte maskina på hygieneprogram (man må jo overdrive på sparsomme maskiner dersom man vil ha noe rent) og 40 grader. Jeg hadde visst satt på 80 grader. Buksa hadde ikke lenger tapede sømmer, men stilongsen var like fin som alltid. What???? Ull på 80 grader, hard vask og den krympet ikke engang litt! Er det i det heletatt ull i 100% ull? Stanktrøyene blir gradvis byttet ut med ull som ikke er superwashbehandlet. Og der dukket det opp et nytt problem. Hvordan vet jeg hva som er behandlet og ikke? I klærne til aclima står det total easy care. Men så fant jeg en trøye hvor det ikke sto noe om noen behandling. Jeg spurte og de mente alt var superwashbehandlet. Jaha, så det er faktisk klin hakke umulig å vite? Jeg vet nå at Kari Traa og Sweet protection er uten superwash, men skal det være nødvendig å sende mail til alle produsenter, for å høre? Den ene ubehandlede trøya lukta ganske suspekt etter litt bruk. Men etter å ha hengt et døgn eller to, luktet den ingenting lenger. Jeg er også overbevist om at tøyet oppleves varmere uten dette plastlaget. Så overbevist at også stilongser byttes ut. Der har jeg ikke hatt noe stankproblem, men jeg vil ha ull, ikke plast! Her så det jo ut som det var et og annet opplyst ull-hue. Er det noen som vet hvordan man kan se om et ullplagg er superwashbehandlet eller ikke? Og er det noen som vet om Lanullva er behandlet? Blir også tykkere ullgensere behandlet? Det burde finnes en liste. Aller helst burde det blitt krav til tydelig merking. Og når jeg først er inne på ull. Jeg tova sitteunderlag til foreldrene mine, av ulla til hunden dems. Noen ganger er ulla nærmere enn man tror, og helt gratis 😀 Jeg fant ut at en langhåra lapsk vallhund toves mye lettere enn en Groenendael (som ikke har utstillingspels), Jeg laget en ullpute av hundene mine. Jeg fikk ulldyne til bursdagen min og den er helt fantastisk. Så jeg ville ha pute også. Så tenkte jeg at det kanskje ikke var nødvendig å kjøpe når jeg har to hunder med mye underull. Det skal mye ull til for å fylle en pute, men den ble fin å ha oppå tempurputa. Veldig delig når man har rundt 0 grader på soverommet. Nå prøver jeg å bestemme meg for om jeg skal tove en overmadrass, eller prøve meg på kardanger til vinterstøvlene mine. Aldri tova noe før, så jeg vet egentlig ikke helt hva jeg driver med 😅

Basecamp i bergsdalen. Kvelden etter topptur på Byrkjefjell, kvelden før topptur på Kjerringafjell 👍 Unna er ett helt topp vintertelt, men kanskje ikke like enkelt som tunelltelt å slå opp i sterk kuling. Kun 4 barduner som trengs å plugges, så står det fjellstøtt! 😃

Finnemarka i Drammen forrige uke. Tatt med Huawei p20 pro på morgenen i tåkevær i "natt" modus. Amatør på foto og motiv, men prøver å jobbe med saken.

Jau, venter bare på invitasjonen da 😁 Men er det påbudt med Hilleberg Unna? Synes alle dere turfiskere går rundt med et Unna telt. 🤔

Det er absolutt noe imponerende med turer i arktiske strøk som varer i månedsvis, og selv om jeg hører på podcasten Tur og Tøys med Gamme og Ebbesen, og har både sett filmer og lest om slike ting, så er det likevel noe jeg aldri hadde orket selv. Alle de dagene med skikkelig kulde, lange og tildels tunge etapper nærmest hver eneste dag, i et landskap som er kritthvitt og "flatt"...hvor kjedelige omgivelser er det mulig å få? 24km på ski, sette opp telt, spise og sove. 11km på ski, sette opp telt, spise og sove. Rinse and repeat. I akkurat den forstand er ikke turene imponerende i det heletatt, det som imponerer er den evige viljen til å bevege seg videre i noe som omtrent ikke endrer seg. Antagelig har dette litt å gjøre med at jeg ikke er et utpreget konkurransemenneske, for meg spiller det ingen rolle om 140 gjennomsnittlige mennesker har gjort en tur før meg, for meg er den splitter ny og er min utfordring, ikke andres. Jeg synes det hele ble satt godt i perspektiv den gangen vi skulle ta siste bæringen til vannet som tar deg tilbake til parkeringen ved Kärringsjön, hvor vi møtte et Kanadisk par som skulle ut 3-4 dager i kajakknord-øst i Rogen, hvor gubben entusiastisk utbrøt WOW! når vi sa vi hadde vært ute i 18 døgn og kom fra nord i Vonsjøen. For dem var det godt over grensen, for oss var det slutten av en ekspedisjon, mens for folk som Monsen er det en liten fisletur han tar alene uten å heve et øyenbryn. Som nevnt over så er det slik at mange av disse hardcore turene som noen drar på i seg selv ikke er så veldig imponerende, det er heller mennesket som gjennomfører noe slikt som er imponerende og interessant. Jeg driver ikke med blodslit og ubehageligheter, jeg svetter og strever litt for å være på ferie når jeg er på tur, der målet er å ha det behagelig i fine omgivelser.