Vinnerliste

Noen fine dager i Bindal. Ikke langt unna @a_aa - og finværet er blitt brukt til turer i nærområdet. besøkte Holmshatten på Julaften og fikk en magisk solnedgang der. På første juledag gikk turen opp mellom tindene på Heilhorney osv. I går ble det en lengre vandring innover på en lokal tursti med godt selskap. Alt i alt en fin jul så langt. Nå blir det væromslag dessverre ..

Ruslet marka de 7,5 km fra Rørvik til hytta ved Langvatnet i dag - siste dag med finvær i jul- og nyttårsferiene, ser det ut til. Terrenget på Vikna er slik at føret som det var i dag er ideelt for å gå - det er et bølgete landskap med lave koller og åser, med mye myr og vatn i mellom. Med barfrost som i dag, slipper man gjørmete myrhull og kan gå på vatnene (dog uten glorie). Tok to stopp på turen utover, en for å fikse broddene (banket sammen igjen en kjettingløkke med en stein) og en for å skrive i boka ved gapahuken i Bardalen. Fikk fyrt opp i hytta og tok en liten sjekkrunde. Jeg må nok omprioritere litt ferie fra friluftsliv til snekring og taktekking den kommende sommeren. Taket har vært tvilsomt lenge, men nå ser det ut til at det faktisk har kommet en bitteliten lekkasje - og da må det bare gjøres noe. Hytter med utett tak er ikke hytter veldig lenge... Så det må settes av noen feriedager til utskifting av tak - og jeg vedder på at vi oppdager mer som må tas da - så da går det fort et par uker, når allting må bæres og/eller roes det det siste stykket. Men, men - det var uansett trivelig å sitte der med fyr i kjøkkenovnen og skrive litt i hytteboken igjen Og så fikk jeg skyss tilbake til Rørvik av bruttern 👍

Dagens bilde under dagens frokost ved bålet

Hei Tok en liten tur i nærområdet på merket sti opp til ett utsiktspunkt, ca 6 km hver vei. Fint å " ta seg ut" litt etter hauger å lass med julemat. latitude

Så har jeg prøvd Optimus Polaris. ute temp -10. Bensin i fra Biltema, 2,5 L kjele fra Trangia. Bare varming i fra forteltet ga. 11 PPM Oppkok av vann i forteltet ga max 37 ppm. Steg sakte i fra snø til kokende vann. Siste bilde er i fra innerteltet for varming. ( PPM er på veg ned i fra oppkoket, og at man er ved gulvet)

Tusen takk for denne overveldende responsen. Selv om den slettes ikke var forventet må jeg bare si at den både varmet og inspirerte. For akkurat inspirasjonen har vært på bånn, ikke minst pga kneet som er lite samarbeidsvillig. Så ble det å dra til Benidorm nok en gang, og det er "greit" å gå på stranda. Noen timer brukte jeg på å konstruere en ny ovn også. Konstruere og konstruere, likevel løsningen min har jeg tro på. Men når jeg trengte en skikkelig oppmuntring dro ut skuff nr 3, og jammen hadde jeg tatt med det oppblåsbare liggeunderlaget, myggnetteltet og en pose Real. Og plutselig var jeg i gang - igjen. Først måtte kneet herdes. Fikk låne en gammel tregirs damesykkel, festet kokekaret til sykkelstyret med strips slik at jeg hadde med meg nok vann, og så bar det ut i trafikken (jeg hadde tatt med hjelp og refeksvest også) Og etter 14 dager sykkeltrening ble kneet innhyllet med gelpose og støttebandasje, nå var jeg klar for fjelltur. Et lite skår i gleden var at kona selvfølgelig hadde gjennomsluet meg. Også hun hadde vært i skuff nr 3 og lagt sammen 2 og to. Så da jeg pakket sekken fikk jeg klar melding. "Jeg er ikke født i går, liggeunderlag, myggtelt og Real blir her"! Ja, ja, der gikk den planen i vasken. Jeg hadde nemlig tenkt å ringe ut på dagen og spørre om det var greit at jeg overnattet i en hule. Jeg må tilstå at jeg var ganske spent da jeg la i vei. Første del av ruten, 4 km, gikk rimelig oppover, men det gikk temmlig bra, det eneste jeg savnet var gåstavene, men de ble ofret til fordel for 4 underbukser i kofferten. Og etter et par timer nådde jeg turens høyeste punkt, hvor jeg kokte kaffe og spiste matpakka, . Og så var det hjemturen. Jeg hadde to valg - å gå til nærmeste landsby 10 km unna og håpe på å finne en buss, eller gå rundt fjellet. Uykkeligvis valgte jeg å gå rundt fjellet. (Ikke den inntegnede ruten, men ved forten av fjellet, mellom skogsbeltet og snaufjellet) 'Ulykkligvis? For noe tull, Stien der var bedre enn den jeg hadde gått opp. Men det var før jeg jeg hadde passert "no point to return" nedstigningene. Gru og redsel, og stien - hvor var den? Borte vekk i lange perioder. Som dere skjønner jeg kom meg ned og jeg gav meg selv et løfte for annen gang i livet. Aldri mer den ruten! Og endelig kom jeg meg hjem - og ble møtt av resepsjonsvakten. Et øyeblikk eller to bare så han på meg og kom det: "Hospital, hospital" Og ved første øyekast så beina mine en smule dramatiske ut. Det var ikke fritt for at jeg hadde vært bort i et tornekratt eller to, og fordi jeg går på blodfortynnende medisiner etter et hjereinfarkt for noen år siden blør jeg fort og mye. Her et blide fra en tidligere tur hvor jeg skrubbet meg litt . Det ser mye mer dramatisk ut enn det det er. Det tok litt tid med å overbevise han at jeg ikke trengte ambulanse (og det er helt sant), og da kona traff han litt senere var han ganske så oppgitt. Det ble med den ene turen, fordi det var ikke så lenge før jeg skulle operere skulderen. Og tidspunktet for dette hadde jeg kjempet gjennom at måtte skje en uke etter hjemkomst. Og nå er det gjort. 9 desember. Kirurgen må vel være kvalifisert for medlemsskap i "Jern og metallarbeiderforbundet". For jeg har jo en plan for høsten. og vil sikker trenge mye tid på opptrening slik at jeg er klar for Femunden.

Har satt opp teltet og prøver nå ut flere alternativ på brennere for å sjekke CO. Først ut er Trangia med peisbrensel og trangias 2,5 L kjele. -9 grader CO måleren ble lagt i tørkehylla. Oppnådde 57 PPM ganske raskt.

Har det helt knall her @tubbs 😊 Har solgt et grønt ett, dvs jeg er tilbake til 0% grønne telt. Og slik skal det nok forbli. 😄

Jeg skal ta meg meg jentene mine på Hardangervidda neste sommer. De vil da være 9 og 11, og jeg må gråtkvalt bekjenne at de ikke er så turvante som det mannlige opphavet (jeg) trodde de ville være da de ble født... Jeg legger derfor opp til en rolig tur. Start på Halne, båten over Halnefjorden og gå til Heinseter. Dag to går vi til Rauhellerem. Dag tre blir enten retur til Halnefjorden og båt ut, alternativt fortsetter vi til Stigstuv hvis formen er god, været godt og humøret på topp. I så fall blir dag fire retur til Halne.

Ett telt solgt, og ingen telt på vei inn @tubbs. 😄

Det er vel innafor å sitere meg selv her? 😁 https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/K32lwE/lance-ute-paa-aapent-hav-setter-kurs-mot-longyearbyen?utm_source=vgfront&utm_content=row-1

Flott vintertur. Litt uanmeldt, var vinteren plutselig tilbake. Med stille klar luft, rundt null, sol og blå himmel – og spinnglatte veier. Fuktigheten hadde lagt seg som et isdekke over det meste, Veier, biler – og steiner. Det måtte bli tur 2. juledag. Med flott turvær utenfor stuevinduet, så jeg for meg en skikkelig langtur. Jeg tenkte på Høgjæren. En tur fra Toppdal til Steinkjerringå via Holmavatn. Nesten et par mil og tre timer... Akkurat passe for en tur 2. juledag. Bortsett fra frost og glatte veier. Og glasserte steiner.... Da jeg sto i gardsrommet og lesset inn i bilen, som var glassert, gikk det opp for meg at denne dagen måtte det bli vintertur nummer to – fra Hå gamle prestegård og til Varhaug gamle kirkegård – med retur. En tur jeg har gått mange ganger, i mange år. Hver høst/vinter lurer jeg på om været vil gjøre det mulig å unngå denne spesielle turen – før Jul. Det blir som oftest så pass mange turer her ute langs Nordsjøen, at jeg egentlig får «nok». I tillegg er dette stedet for tur, når det er is og snø andre plasser. På slutten av sommersesongen håper jeg selvsagt at det er mulig å strekke turer på sommerføre lengst mulig. Først flest mulig turer i heia, så gjelder det å få med seg så mange turer i høyden som mulig. For eksempel rundt Lifjellet. Med Bestyrerinnen og Broderen på laget, blir det også en del turer på Høgjæren, men som nevnt, turen fra Hå til Varhaug, utsettes lengst mulig. Andre juledag var det bare å gjøre klar til «langtur» langs Nordsjøen. På Hå gamle prestegård, vår det endel biler, og det var tydelige spor i rimet på bakken. Det var andre folk på tur, Det var ikke helt greie forhold. Siden storhavet er nærmeste nabo, er det ofte en grad og to varmere enn bare litt lengre inne i landet. Det var frost – så vidt, men det var ikke frosset i bakken. Et tynt lag med frost og så sorpe og glatt under. Rundt Obrestad fyr, er det et lite parti med små rullestein. Der var det omtrent som å gå på rullelager. Glatt som bare det. For ikke å snakke om gangveiene av tre. Med et lite lag av frost og rim, ble disse også rene skøytebanen. Disse små hindringene gjør at det tar tid, men hindrer ikke det å komme fram. Jeg langet ut bortover, men med en god del stopp for å ta bilder. Slike turer langs sjøen har det jo blitt noen av etter hvert. Du blir god i det du trener på.... Denne dagen var det «solnedgang» omtrent hele turen. Det var lange skygger da jeg startet, og det var skikkelig kveldslys da jeg igjen kom mot prestegården. Nå var «solnedgangsbilder» noe som medførte bot (10 kroner) og påtale i mine fotoklubb-dager, men det er noen år siden. Og siden ingen nedlegger forbud og stenger for sola, så ble det noen «solnedgangsbilder». En lang tur- på omtrent 18 kilometer. Det tok meg godt over tre timer. Ikke direkte «utmarsjtempo» lenger, men likevel i bra driv og det var helt uproblematisk å komme frem og tilbake denne gangen. Les hele artikkelen

Nå i løpet av de siste timene har det dukket opp et par filmer fra ekspedisjonen på Mike Horns YouTube-kanal. The Pick Up: The Arrival:

Basecamp i bergsdalen. Kvelden etter topptur på Byrkjefjell, kvelden før topptur på Kjerringafjell 👍 Unna er ett helt topp vintertelt, men kanskje ikke like enkelt som tunelltelt å slå opp i sterk kuling. Kun 4 barduner som trengs å plugges, så står det fjellstøtt! 😃

Liten tur på Dovre.

Helsport lager flotte telt. Et av de beste teltene de lager er Helsport Patagonia 3. Det er laget av en telt nerd som kan sine saker og har mange gode funksjoner for vinterbruk. Det er nesten rart at de produserer et så spesielt og spisst telt. Jeg er veldig glad i mitt. Det tar ganske stor plass i stua. Litt vanskelig å få det til å stå stramt uten plugger. Tre store gode ventiler i fotenden. Det er et nytt materiale inn i ventilkanten. En oppgradering. Veldig fint at Helsport har systemet med alder og serienummer på undersiden av teltnavnet. Stor god ventil i hode-enden med veldig bra bardunering. Bardunering som kan surres og festes selv med hansker på. Store gode bardunering flak. Du kan ha doble stenger og du kan stramme selv med votter på. Sammenhengende stormmatter og mulighet til å etterstramme pluggen er veldig flott. Tror Patagonia er eneste teltet som er laget med sammenhengende stormmatter. Stor ventil med gode barnduner i foten Den fremre stanga heller forover. Det at innerteltet heller framover gjør at kondens og rim ramler ned og ikke i hodet på deg når du åpner døra. Veldig smart tenkt. Det er myggnetting og tett duk både på innerteltet og ytterteltet på alle 3 ventilene i fotenden. Myggnetting øverst i døra. Myggnettingen hjelper også mot snøføyke inn i teltet. Her burde metalldelen vært tatt av, og tråden gått rett i selve glidelåsen for å slippe klirring. En av få ting som kan forbedres men samtidig noe du kan gjøre selv. Utrolig god liggelengde, innerteltet henger litt siden jeg ikke har bardunert i parketten. Stort fint tørkeloft. Gode lommer på begge sider Det er også tett duk som kan lukkes i innerteltet. Det er flere fester for snor i fotenden. Det er mye som kan justeres på ventilene fire snorer😀. Dette er ventilen i fotenden. Det er en ventil på hver side, begge med fullt sett med justeringer. Det er veldig god avstand mellom innerteltet og ytterteltet. Her har jeg satt opp litt lufting i innerteltet om du ser litt ut. Utrolig tett med oppheng av innerteltet, ikke spart noe på vekta her. Stor hempe på glidelåsen og veldig god glidelås som tåler ising. Vekt av et stang sett. Vekt av dobbelt sett med stenger og posen til stenger. Repstenger. 3960 er vekta med på teltet med et stangsett uten plugger. Veldig god snorlukking Vekt av repsettet som følger med. Det følger med bra med plugger. Dette er den nye typen ekstremplugger til Helsport, disse er veldig gode og er betydelig bedre en sølvpapirpluggene som teltet tidligere ble levert med. Det følger ikke med snø plugger lenger de må kjøpes separat, men jeg var heldig og posen til de lå med telt. Ganske lange plugger 20 cm. Pluggene er asymmetriske sikkert for å spare litt vekt, utrolig solid. Et stort pulktrekk som her ligger dobbelt følger med. I kjent stil er pakkeposen altfor liten. Her burde de ha laget større pose, noe alla det som Hilberg leverer med sine telt. Vekt totalt er 5,8 kg med alt som følger med, mye telt.

Du har et imponerende pågangsmot, det skal være sikkert! Håper skulderen gror godt og at opptreningen går etter planen!

og ikke noe snø rundt kanten, men det virker tett alikevel med stormmattene. ( bilde av førstegangsoppsett!!)

Jeg har kommentert dette i en annen tråd. Puma er en stooor pose som har 24 cm loft. Og 200 cm personlengde har den 168 cm innvendig skulderomkrets. Halite Overbag er vel oppgitt til å ha 190 cm innvendig skulderomkrets og da blir det lite plass til Puma' en som garantert har større utvendig omkrets. På bildene nedanfor er det testet med en Puma GWS i 180 cm lengde (163 cm innvenig skulderomkrets) i en Halite Overbag. Selv uten en person inni må Puma'en komprimeres noe for å få lukker glidelåsen på overbag'en. Vurderer selv å sy inn en kile Overbag'en om den skal brukes med WM Puma' en. Dette er ikke kritikk av Halite Overbagen, på vinterposer med litt mindre loft & omkrets enn WM Puma og 3-sesongs poser passer den helt supert.

For å forvirre mer så har jo farging også mye å si 😂 https://www.ull.no/miljo/ Det er ganske kult å karde fra egen hest og hund 👍🏻 Men ofte må man blande inn saueull også.

Be hun om å strikke noe i garn fra Rauma. De bruker naturlige farger også. Ren norsk ull. Pelsullgarn for eksempel. Pelsull er gull.

Regnjakka ble omsider ferdig. Søsteren min, fru Strikk og Sy sa "oj, den ble jo kjempefin". Men jeg har en følelse av at den ikke er helt tett 🙈 Enten er det et kondensproblem, eller så har jeg slitt den ut i all min prøving og feiling. Jeg fant ut i oktoberregnet at jeg tross alt oftere er på tur i skogen i øs pøs, enn jeg er på fjellet. Jeg har jo hunder som ikke akkurat er værsyke. Så jeg kjøpte noe ordentlig oljehyre. Jakka har glidelås under armene og det er et slags fôr inni, som er behagelig nok til at jeg ikke må ha noe mellom bena og buksa. Mulig jeg er rar, men jeg blir minst like klam i gore tex som jeg blir i dette regntøyet, men nå slipper jeg bli våt utenfra 🙂 Buksa veier ca 50 g mer enn Bergans super lett, så jeg kan like godt slenge den i sekken, som en annen regnbukse. Jakka veier endel mer enn regnjakka jeg sydde, så den havner nok ikke i sekken på fjelltur. Jeg får ta en tur i dusjen med regnjakka og se om jeg blir våt da. Jeg ble jo litt kjent med stoff og stil under dette prosjektet og fant ut at det regntøystoffet de har, er ganske lett. Så kanskje jeg gjør et nytt forsøk. Søsteren min mente det var lettere å sy noe fra bunn, enn å sy om noe. Lurer nesten på om jeg burde ønske meg en symaskin til bursdagen min, for jeg har funnet ut at jeg kan sy alt det ingen andre har brydd med å produsere. Så får jeg det slik som jeg vil. To madrasser til bura i bilen, med plass for vannskål. En stor godbitpose til å ha på hoftebeltet. En lomme med glidelås som også er sydd til hoftebeltet. "Ullsokk" til å tre utenpå de svinkalde fotsengene jeg må bruke. Ullpute med fyll fra egne hunder. Og nå skal jeg se om jeg kan forvandle bukser med hull, til en ny treningsvest. Det er noe tilfredsstillende med å lage ting selv 😊

Er vel greit å vekke liv i en litt gammel tråd? Denne høsten har jeg fordypet meg i ullundertøy. Åsaken er at jeg i mange år har brukt aclima. Nå er jeg jo også så heldig at de har lagerutsalg ikke så langt fra der jeg bor. Klærne holder lenge, syns jeg, og de har en ekstremt praktisk trøye, jeg ikke har funnet andre steder. Men det har dukket opp et problem. Jeg vet ikke om det er fordi jeg bruker klærne mer, svetter mer eller om det har skjedd noe med ulla de siste åra. Men trøyene får etterhvert (noen ganske raskt) en svettelukt som for alt her i verden ikke vil bort. De kan lukte greit når jeg tar de ut av maskinen, men så fort de blir litt varme, kommer stanken. Jeg bruker mer ull nå enn før, jeg går gjerne et par svette turer i løpet av dagen, men jeg bytter klær når jeg kommer hjem og henger de våte til tørk. Dette skal liksom fungere med ull, men tydeligvis ikke med all ull. Aclima bruker en behandling som heter total easy care og er en type superwashbehandling. Jeg har tenkt at det er supert for meg med adhd, som glemmer å følge med på hva jeg slenger i hvilken vask. Men så googlet jeg. Tror jeg var nære ved å runde internett. Men jeg ble ikke klokere enn at superwash betyr overhode ingen lanolin og et tynt lag med polymer. Så, ok, hva er polymer? Ifølge wikipedia kan det være både det ene og det andre, men oftest er det plast. Og superwash skal visst nok fungere slik at dette laget rundt fibrene utvider seg når det blir vått. Men... Vil ikke det gjøre at bakteriene kapsles inn når klærne vaskes? Og hvorfor tillater woolmark at de kaller ulla 100% ull dersom det er et plastlag rundt? Jeg har konkludert med at ullboxere skal få være superwash, jeg syns det er greit å vaske de på vanlig vask og ikke en skånsom ullvask. Men alt annet vil jeg skal være uten superwash. Jeg får heller ta medisiner før jeg vasker klær 😂 For ikke så lenge siden, skulle jeg vaske en stilongs og en bukse jeg hadde sølt på. Jeg trodde jeg satte maskina på hygieneprogram (man må jo overdrive på sparsomme maskiner dersom man vil ha noe rent) og 40 grader. Jeg hadde visst satt på 80 grader. Buksa hadde ikke lenger tapede sømmer, men stilongsen var like fin som alltid. What???? Ull på 80 grader, hard vask og den krympet ikke engang litt! Er det i det heletatt ull i 100% ull? Stanktrøyene blir gradvis byttet ut med ull som ikke er superwashbehandlet. Og der dukket det opp et nytt problem. Hvordan vet jeg hva som er behandlet og ikke? I klærne til aclima står det total easy care. Men så fant jeg en trøye hvor det ikke sto noe om noen behandling. Jeg spurte og de mente alt var superwashbehandlet. Jaha, så det er faktisk klin hakke umulig å vite? Jeg vet nå at Kari Traa og Sweet protection er uten superwash, men skal det være nødvendig å sende mail til alle produsenter, for å høre? Den ene ubehandlede trøya lukta ganske suspekt etter litt bruk. Men etter å ha hengt et døgn eller to, luktet den ingenting lenger. Jeg er også overbevist om at tøyet oppleves varmere uten dette plastlaget. Så overbevist at også stilongser byttes ut. Der har jeg ikke hatt noe stankproblem, men jeg vil ha ull, ikke plast! Her så det jo ut som det var et og annet opplyst ull-hue. Er det noen som vet hvordan man kan se om et ullplagg er superwashbehandlet eller ikke? Og er det noen som vet om Lanullva er behandlet? Blir også tykkere ullgensere behandlet? Det burde finnes en liste. Aller helst burde det blitt krav til tydelig merking. Og når jeg først er inne på ull. Jeg tova sitteunderlag til foreldrene mine, av ulla til hunden dems. Noen ganger er ulla nærmere enn man tror, og helt gratis 😀 Jeg fant ut at en langhåra lapsk vallhund toves mye lettere enn en Groenendael (som ikke har utstillingspels), Jeg laget en ullpute av hundene mine. Jeg fikk ulldyne til bursdagen min og den er helt fantastisk. Så jeg ville ha pute også. Så tenkte jeg at det kanskje ikke var nødvendig å kjøpe når jeg har to hunder med mye underull. Det skal mye ull til for å fylle en pute, men den ble fin å ha oppå tempurputa. Veldig delig når man har rundt 0 grader på soverommet. Nå prøver jeg å bestemme meg for om jeg skal tove en overmadrass, eller prøve meg på kardanger til vinterstøvlene mine. Aldri tova noe før, så jeg vet egentlig ikke helt hva jeg driver med 😅

Vurderer å splitte opp nedover forbi eksisterende glidelås og sy inn en Bergans Expander. https://www.bergans.com/no/turutstyr/soveposer-og-liggeunderlag/tilbehor/expander-dark-grey Jeg bruker WM Puma MF med WM Expander. Når jeg har expanderen montert på Pumaen, så blir Overbagen for liten slik at jeg ikke får utnyttet plassen.

Det er ganske vanlig å ta med barn, til og med forholdsvis små barn, på fjelltur, eller mer korrekt, på hytte til hytte tur i Frafjordheiene. Her ligger det ubetjente/Selvbetjente hytter bare omtrent 8 kilometer fra hverandre. Start i Hunnedalen og da ligger det tre hytter og venter. En tur på fire dager, med ekstra opphold på en eller to hytter kan turen lett strekkes til en uke. Min erfaring med egne barn og sist med barnebarn, er at det ikke trenger å være stor utfordringer for å være kjekt. Snarere tvert i mot. Oppholdet på hyttene, sammen med andre unger, er noe som huskes i ettertid. På samme måte som timene ute i terrenget, sammen med foreldre - uten andre ting å gjøre enn å bli "kjent" - få tid sammen, "kvalitetstid". Mine barn og barnebarn - og jeg, syntes det er noe av det flotteste ved å ha ungene med på tur. I sommer var mine barnebarn på bytur til London, de var på vanlig "sydenferie" og de var noen dager på en selvbetjent hytte. (Sammen med foreldre, bestyrerinnen og meg). De var helt klare på at dagene i heia - på en selvbetjent hytta, var kjekkest.

Jeg lytter lige med. Vores børn er 8 og 10 år næste sommer og de er jo danske, så ikke helt så turvante som norske :-) Vi har kigget på Hardangervidda fordi vi havde en god tur til Rjukan i 2018 og vi vil gerne tilbage. Jeg synes bare at mange hytter ligger med lang afstand til små børn. Jeg fandt nogle hytter omkring Dyranut med afstand i 10 - 15 km's klassen, men jeg håber at andre har god inspiration, så jeg kigger lige med :-)

De som syr bunader har som regel bred sømerfaring. Kontakt husfliden og hør, de har antakelig sydd mer forskjellig enn dere tror. Eller spør på Facebook.

Utfordringene til meg selv for 2019 er herved brakt til ende med suksess! "Ribbebrennerturen" ble gjennomført i dag, i følge med min 75 år gamle mor De 135 høydemeterne opp til toppen av Valøytind er jo ikke all verden, men det er en perfekt luftetur i romjulen for store og små - og det er faktisk fin utsikt fra toppen! Vi fikk en dose sol inn på netthinnen, og følte oss heldige med det: En tradisjonsrik tur, og nok en gang en fin opplevelse Takker til alle som har vært innom tråden, og lest litt og eventuelt lagt igjen spor etter seg - og oppfordrer alle til å vurdere egen tråd med utfordringer til seg selv for 2020 👍 Ønsker alle fortsatt GOD JUL, en fortreffelig nyttårsfeiring og et glitrende 2020.

@Tom42, lykke til! Håper virkelig å se ett bilde av en fornøyd Tommen i Femunden i løpet av September! God jul!

Etter det jeg kan se er Omnilite en titanium utgave av Omnifule. (Håper noen sier fra om jeg tar feil!!). Om så er tilfellet kan den tilpasses til Trangia kjøkkenet. Og passer den der, så passer den også i Firebox (5" og Nano) og Bushbox (XL og LF), på samme måte som spritbrenneren og den dedikerte gassbrenneren man får til Trangia kjøkkenet kan brukes med disse kvistbrennerene. 41450-omnifuel-i-trangia/?do=findComment&comment=373351 41450-omnifuel-i-trangia/?do=findComment&comment=439846 Monterer selv min Nova-brenner på den måten i Trangia kjøkkent og i min Firebox 5" og Nano. 47671-kokesystem-til-langtur/?do=findComment&comment=442042 Nyter turlivet litt ekstra dersom jeg har noen alternativer underveis. Sent fremme om kvelden og jeg bare vil hive i meg noe mat før jeg kryper i posen, eller må smelte snø til drikke, da er det greit med multifuel eller gass, kjapt og enkelt. Til morra kaffen og ellers til kos når man har litt tid, spritbrenner (helt lydløs) eller fyring med kvist.

God Jul til deg. Lykke til med opptrening og turplanlegging. Høres bra ut med tur til Femunden! Gleder meg til å følge med!

God jul Tom. Du er rå og jeg ser frem til den turrapporten 👍

Godt å høre det er positive tanker Tom. God jul! 😊

God jul og lykke til med opptrening!

Jeg liker innstillingen med planer for femunden før opptreningen er på gli, det er god mentalitet. Lykke til og håper det går bedre enn forventet

Laksefjordvidda i fjor. Midt på natten etter ca 10 timers forflytning. Målet i sikte.

Tørrsvidd friluftsliv for tiden, men det naturen mangler av skjønnhet sammenlignet med Norge oppveies av over 10 timer med deilig dagslys.

For an lang tid tilbake la jeg inn en bildeserie av en tur jeg hadde høsten 2016. Nå er den gjort om til en sammensetning av bilder og video med musikk til. Enjoy!

Qgis - fullverdig og gratis kartprogram. Så bruker du wms topo4fra kartverket som bakgrunnskart, tegner inn og editerer som du vil, og eksporterer til gpx når du er fornøyd.

Nå skal jeg spore helt av. Vekk fra miljø og penger. Akkurat nå gir jeg litt blaffen i de to tingene. Jeg har så vidt fått med meg at de skulle på tur, tenkte jeg skulle få det med meg, meg glemte det. Så kom media og jeg fikk brått interessen tilbake. For ja, jeg elsker slike historier, slike utflukter - på samme måte som jeg ser på tonnevis med youtube-videoer av folk som er på tur både i sin egen bakgård og fra pol til pol. For meg ble dette et deilig avbrekk i en ellers så tøff hverdag. De ga meg noen dagers pause fra det vonde og over på andre som kjempet, selvom de gjør det frivillig og det gjør ikke vi. Jeg er dypt imponert over de. Virkelig. Jeg tenkte å lese alt fra start til slutt på insta, men sparer det til en ny tøff dag. Mitt barn sa: «Hvis de to klarer å leve på grensen av det umulige, så må vi klare det også. De vant tilslutt, det må vi også. Alt vi trenger er å tenke positive tanker og sette den ene foten foran den andre». Ungen hadde så utrolig rett. Disse polfarerne ga HÅP. Håp til en unge som slet. Det kalles å inspirere. Barn trenger gode forbilder, nå er disse to blitt mitt barns forbilder. Om det nå var slik at vi skattebetalerne betaler for dette, (jeg har fått med meg at det ikke er det) hva så? I mine øyne betyr gode forbilder mer enn hvor mine penger går. De går til så utrolig mye vissvass likevel, så hvorfor er dette så utrolig mye mer grusomt enn mye av det andre? For min del kunne de fått enda mer spalteplass, for det er plass til både dette OG alt det andre med helsenorge osv i dagens nettaviser. Ja til å gi håp, ja til å utfordre politikere. Hvis du ikke liker, hvis du ikke er imponert, hvis du ikke bryr deg, bla videre. Eller dropp og les vg for en periode, det gjør jeg. Hvis det f.eks blir for mye tøffe nyheter, så slutter jeg enkelt å greit å lese nyheter for en periode. Det går veldig bra likevel. At disse blir rike på det mange kaller «guttetur», er helt i orden for meg. De har sin måte å tjene penger på, jeg har min. De ga oss et avbrekk, og det betyr alt. Kan vi ikke glede oss over BÅDE Amundsen o/co og disse og andre som gjør slike ting? Er det ikke plass til alle sammen? Jeg er iaf imponert over de alle, for jeg vet med sikkerhet at jeg aldri kommer til å gjøre noe som er i nærheten av det de to og mange andre har gjort. Akkurat på samme måte som jeg også er imponert over dere som går NPL eller andre ting. Det sier mye hvor tøff turen var når Ousland sider dette var den tøffeste noen sinne. Og da gir jeg katten i at han hadde all verdens utstyr tilgjengelig. Hva om det å ha visshet om at du kan komme deg ut av dette om noe skjer, var det som holdt de i livet, holdt motivasjonen oppe? Er det da ingen bragd bare fordi de hadde muligheten til å bli hentet? Jeg forstår godt hvorfor de ikke ville ta mat av Gamme og co når de nesten kunne se målstreken der fremme. Jeg driter i om det er pr stund. Jeg har ikke betalt en krone av turen, de har ikke tvunget meg til å lese en linje. Alt de har gjort er å oppfylle sin store drøm. Kanskje flere burde gjort det? Dette ble langt, og sikkert flere som blir provosert. Greit for meg, jeg kommer fremdeles til å lese alt vg publiserer fremover så vi kan glede oss med de.

For ett rart resonnement. Du definerer med andre ord hva som er nyttig og ikke? Og på toppen av det, fordi du ikke ser nytten i noe så har det ikke noen som helst imponerende verdi? Merkelige greier.

Viktig å benytte seg av de siste dagene uten snø i Oslomarka. Da ble det tur til Barlindåsen lørdag. Utrolig flott vær. Tåka lå tykk over Maridalsvannet og innover Maridalen. Her ser vi fra Barlindåsen mot Oslo. Fra Barlindåsen mot det jeg tror er Øyungskollen. Maridalsvannet bader i tåke.

Vanlege turen opp bak huset. Kvitt her vest for bergen enn så lenge, på tirsdag er det meldt 50mm regn

Etter uker med drittvær kom både snø, minusgrader og sol. Ble et par-tre timer på fine vinterveier i hjemlige trakter. Piggdekka er på. Ikke en sky å se. Snart kveld.

Fant ut tidligere i uka at jeg måtte ha meg to netter i telt nå i helgen. Det var meldt et par plussgrader og regn på fredag, ikke veldig fristende, men turbehovet vant. Så jeg tok tre-bussen innover i Maridalen på fredag, gikk av på Skar, gikk grusveien opp til Øyungen. Tok en liten sti jeg har gått noen få ganger tidligere, som er kortere og har jevnere stigning enn alternativet (langs Øyungen, forbi Kalven, opp forbi Liggeren), mista stien i halvmørket og kom for langt opp i terrenget, men fant den igjen etter en stund. Siste drøye halvtimen gikk utenom sti og med hodelykt. Var framme ved Bikkjemyr vest for Kalvsjøen rundt halv sju, der var det kanskje 20 cm snø, litt mer enn jeg hadde regnet med, for det hadde vært regn og plussgrader noen dager nå. Men det var bare å tråkke til en flate å sette teltet på, og sparke vekk snø for å få satt barmarkspluggene i myra. Prøvde en ny variant for å få tørket vått undertøy med kroppsvarmen: tørt innerst, så et lag vått. synes det fungerte greit, men det var klamt noen timer før alt var noenlunde tørt. Med middag og varm te innabords ble det etterhvert veldig behagelig. Lørdag var sløv dag i teltet, men tok en tur ut for å hente vann og ta noen bilder. I dag var det retur til sivilisasjonen, i tåke, oppholdsvær og et par plussgrader. Ved Liggeren (ca. 330 moh) var det nesten ikke snø, til forskjell fra de kanskje 20 centimetrene med snø der jeg hadde hatt leir på 400 moh. Holdt god fart fra Øyungen ned til Skar, og rakk bussen med flere minutters margin. Var hjemme rundt halvt tre til sen lunsj, og til vasking og tørking av vått utstyr.

Søndagstur fra Kringsjå til Nipedalen via fire fjell og en hytte, og buss tilbake Knapt 7 km tilsammen, men litt opp og ned, så det ble da litt puls her og der. Nesten helt vindstille og på kanten til inversjon - det så i hvert fall ut som det lå et tynt lag med smog over Fyllingsdalen, men noen hundre meter høyere opp var luften frisk og god Hadde ikke fått med meg at Viggohytten hadde åpnet for "søndagsservering" igjen - en skikkelig opptur med kaffe og vaffel i finværet! 👍

Det bare måtte bli en kveldstur på ski siden det kom påfyll av snø over Nordmarka. Det har jo vært #superentusiastføre en stund, og på gårsdagens #entusiastføre møtte jeg opptil flere andre fornøyde skigåere. Bildet er tatt innenfor Frognersetra. Inne i mørkskogen var det nok lys til å gå uten lykt i åpne partier.

Da ble det jammen Steindalsnosi likevel Utfordring er utfordring, og selv om jeg hadde fått råd om at dette kunne bli slitsomt og vondt pga ugunstige føreforhold, så tenkte jeg at jeg alltids kunne snu om det ble for galt. Men jeg hadde nok aldri lagt i vei uten 2019-utfordringen min ... Egentlig en ganske beskjeden tur i lengde: Startet lørdag morgen med å sette vinterdekk på bilen, og i halvett-tiden ble kursen satt fra Bergen mot Galgeberg på Sognefjellet. Var fremme ved en ubenyttet parekringsplass i 17-tiden. Tok litt tid å få på utstyr, og så måtte jeg koble sammen to ryggsekker for å få med det jeg ville ha med - og min største, en 65 -liter, er for tiden ikke tilgjengelig. Jeg kunne ha gått ned et par hakk på komforten og brukt en bivysekk, men bestemte meg for at telt var bedre. Har en hofte som er på bedringens vei, og en skulder som akkurat har begynt å krangle, og da gjelder det å ha frihet til å finne gode sovestillinger i nattens løp Jeg gikk en times tid fra parkeringen, og var da kommet opp på så vidt over 1600 moh. Det var flott kveldssol, den gjorde sitt til at snøen var temmelig råtten på turen opp, og jeg var sliten. Men utsikten mot Steindalsnosi var lovende - det burde gå an å komme seg opp der, vel? Nøt kveldssolen og spiste jeg litt og satte opp teltet ved en varde. Etter solnedgang trakk jeg inn i teltet og leste litt mens jeg hørte på radio, før jeg sovnet. Var litt kjøligere enn jeg hadde tenkt på natten, så da ble det opptil flere nattlige ærend, og jeg la dunjakken over soveposen - det hjalp Søndag morgen var jeg oppe litt før 8, og etter å ha tatt ned telt og pakket den ene sekken full av leirutstyr, satte jeg den igjen - den andre, som var mye lettere, tok jeg på ryggen da jeg startet på turen mot toppen i 9-tida. Tråkket skikkelig gjennom ned i en bergsprekk en plass, men det gikk bra - og jo høyere jeg kom jo bedre bar snøen. Ganske bratt steinur før man rudner kanten mot toppen. Halvannen time etter at jeg startet, var jeg på toppen - svett og fornøyd Solen varmet, nesten ikke vindpust, og fantastisk klar utsikt! Der og da tenkte jeg med meg selv at det ikke var så dumt å utfordre seg selv litt Slappet av og koste meg en halvtime toppen, men jeg ville ikke sitte for lenge - når solen fikk bearbeidet snøen ble den fort råtten. Så jeg kom meg ned til leiren igjen, spiste litt og dro videre mot bilen med to sekker. Det gikk greit uten uhell - og jeg var tilbake i Bergen i halvsyvtiden. Og dermed ble det to nye fulle "progress bars" i andreposten i denne tråden - jeg manglet en uteovernatting og jeg mangøet en 2k i Jotunheimen Nå mangler jeg bare to kommunetopper og en Fjelltrimtur - og da føler jeg meg ganske overbevist om at jeg kommer i mål her

Status mine 2019-utfordringer (oppdateres etter hvert, nå også med DIY "Progress Bars" ) |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| Kilimanjaro: Besteget Uhuru Peak 23 januar |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| 7-fjellsturen Bergen: Gjennomført 26 mai (i rusletempo...) |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| Uteovernattinger: 12 av 12 gjennomført |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| 2K-topp Jotunheimen: 1 av 1 gjennomført |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| Kommunetopper: 6 av 6 gjennomført |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||| RIL Fjelltrimmen: 10 av 10 gjennomført