Vinnerliste

https://e24.no/naeringsliv/i/dO0kro/naa-er-det-gratis-aa-gaa-ut-paa-nordkapplataaet

Mye moral her! Flott at alle dere skinnhellige har alt i orden. Tonje har tatt noen snarveier og gjort ting som ikke er helt i henhold, men denne heksejakten syntes jeg ikke noe om.

Slik har vi gjort det hos oss:

På tur i Reinheimen i fjor sommer leste jeg "Istidens oppdager" av Geir Hestmark, en bok om Jens Esmark (1762-1839), som «snublet over den største vitenskapelige oppdagelse som noensinne er gjort i norsk natur», han oppdaget at Norge hadde vært dekket av en iskappe. Boka er velskrevet, den er en tungvekter både faglig og fysisk, et imponerende arbeid som tok 12 år, og jeg kan virkelig anbefale den til dem som er interessert i naturfagshistorie og geologi. Sentralt i å forklare hvorfor Norge må ha vært dekket av is tidligere, er sporene Esmark så i landskapet: flyttblokker og morener. Det var på en tur mellom Stryn og Skjåk i 1823, sammen med de to studentene Otto Tank og Theodor Kielland, at brikkene falt på plass for ham. Under den lille istiden rundt 1750 dekket en utløper av Sikilbreen en god del av Merradalsbotn, og da Esmark, Tank og Kielland gikk der i 1823, var det fortsatt mye igjen av breutløperen, og sporene etter den var tydelige. Illustrasjonen av breens utbredelse kommer fra Hestmarks bok [1] og er kopiert fra Morten Kiellands nettside "Istida vart oppdaga i Skjåk" [2]. [1] http://www.kagge.no/index.cfm?tmpl=butikk&a=product_inline&&b_kid=1044809&b_id=1677235 [2] http://mortenkielland.blogspot.com/2017/10/istida-vart-oppdaga-i-skjak.html To ganger tidligere har jeg gått fra Stryn til Skjåk, uten å ha visst om hvor viktig dette landskapet er for norsk naturfagshistorie. Breheimen er favorittområdet mitt, jeg har vært her litt over 20 ganger, og i år var det 20 år siden jeg var på tur her første gang. Så da var det klart at jeg måtte på tur i Breheimen i sommer. Første del av turen fulgte grovt Esmarks fotspor: fra Folva i Stryn, inn Sunndalen, ta den gamle ferdselsveien over Kamperhamrene, gjennom Merradalsbotn, og forbi Ytste Leirvannet i Rauddalen. Deretter skulle jeg sørover over fjellet og ned mot Slæom, og avslutte på Sota sæter. Fra Folva, via Sunndalen, forbi Tverrelvfossen (bilde to) og Sunndalssætra (bilde tre), opp Kamperhamrene. Stien opp til Kamperhamrene er steinsatt fra gammel tid (bilde fire), og for noen år siden jobbet sherpaer her, det ble til og med laget et løp for en bekk (bilde fem). : Så, den store dagen: Fra Kamperhamrene, gjennom Merradalsbotn og forbi Ytste Leirvatnet. Første bilde: Store varder ved Kamperhamrene, for å vise vei i tåke og dårlig vær, som det ofte kan være her. Andre bilde: Utsikt mot Merradalsbotn og Ytste Leirvatnet. Var så heldig å få se reinsdyr underveis: Første bilde: Veldig redusert utløper av Sikilbreen, store flyttblokker transportert av bre. Andre bilde: Det er tydelig på vegetasjonen hvor langt breen strakte seg i 1750. Jeg fulgte dalbunnen, som er omtrent samme rute som Esmark og studentene tok over breen i 1823. Så over fjellet mot Slæom. Fulgte T-stien inn Tverrbotnen (første bilde) og opp i høyden. Tok av fra stien for å gå over Bandet og bratt ned til det nordligste Vasstverratjønn (bilde tre til sju), kom inn på stien igjen ved det sørligste Vasstverratjønn. Bratt ned mot Slæom (bilde ni). Fra Slæom til Sota er landskapet fortsatt preget av bre, men frodigere og roligere.

Mange gode forslag og for bod kan garderobesystem fungere topp. For garasjen har jeg rigget en vegg med Elfa vegghengt system, dvs bærelister fra gulv til tak og knekter og hobbyplater for hyller. Da er det enkelt å rigge om. Benytter gjennomsiktige plastkasser med lokk - store og mellomstore. Der er ok system for å unngå støv, men alltid litt styr å finne frem saker selv om de er forsøkt sortert etter tema.

Jeg har tatt i bruk en del RUP bokser kjøpt på Staples, de er på tilbud der fra tid til annen. De kommer i mange forskjellige størrelser, 4l for eksempel er fin til skismurning, høyden er akkurat passe til at en voks kan stå oppreist oppi. På samme størrelse som en "rød smørekoffert", er det plass til veldig mye mer... Opp til 64l kan de mindre boksene settes på tvers oppi. Jeg har f.eks en 64l til fiskeutstyr, oppi der har jeg 2x 9l der den ene er til dedikert ferskvannsutstyr og den andre er til saltvann. Annet fiskeutstyr er i bunnen. Boksene er firkantet og skrår ikke, og kan stables. Er meget solide. De har forsterkninger rundtom, denne gjør yttersiden litt større, det er kanskje et minus, men en skrå boks får også død plass. Dimensjonene på en 64l er følgende: External: 710 x 440 x 310 Internal: 605 x 370 x 280 (length x width x depth in mm)

Med vær som normalt. Tyvende desember og endelig desembervær. Det vil si: regn, vind og minst 10 grader. Til nå i desember har det vært kaldt. Det har blåst en del og det har regnet. Temperaturen har vært ned mot null, med litt frost og glatte veier. Det vanlige været her ute langs kysten mot nordsjøen er regn, vind og rundt ti grader.... Denne dagen viste termometeret i bilen 13 grader – varmegrader.... YR melde til og med litt sol, men ombestemte seg i siste øyeblikk. De var så vennlige og holdt regnet borte midt på dagen. Det ville med andre ord være mulig med en fredagstur – uten å ta på gore-tex`en. Det er ikke vanskelig å planlegge lange flotte turer. Selv om det regner katter og blåser stiv kuling er det mulig å planlegge tur. Gjennomføringen er noe anderledes. Med fint vær i sikte, så jeg for meg en litt lengre tur på fredagen. Det ble ikke bare YR som ombestemt seg. Med ryggen mot stupet (dårlig vær), tok jeg også et langt steg tilbake. Jeg hadde tenkt å ta turen fra Gramstad mot Resasteinen og Dale og tilbake. Gjerne opp om Dalsnuten på tilbakeveien om alt klaffet. En tur på minst 4-5 timer. På morgenen, mens det fortsatt ikke var skikkelig dagslys, var det virkelig trist utenfor stuevinduet. Vått, overskyet og det blåste. Riktig triste greier. Det ble bedre ut over dagen, og da Bestyrerinnen meldte at hun, sammen med noen andre, ville ta en tur, kunne jeg ikke sitte inne. Det fikk heller bli en litt kortere tur enn planlagt. Jeg dro til Gramstad, og satte kursen mot Bjørndalsfjellet. 200 høydemeter lengre oppe. Denne dagen var det ikke lett å komme seg opp bakkene. Det kan være at styrketreningen fra dagen før, satt i beina, men uansett så var det tungt. Jeg kom selvsagt opp. Pust og puls arbeidet på høygir. Det er etter hvert sjeldent jeg går så pass lenge med høy puls. Det gir ofte lang rehabilitering. Nedover gikk greit. Jeg hadde på de nye ALFA skoene, og jeg er antakelig litt mindre engstelig for å tråkke feil med høye støvler enn med lave sko. Det var ikke mange andre ute og gikk denne fredagen. Jeg traff egentlig bare en jente på hele turen. Hun var på vei opp mot Bjørndalsfjellet som meg, og vi traff hverandre igjen da jeg gikk nedover. Det er egentlig ikke noe spesielt å treffe en enslig jente på tur. Det begynner å bli mer uvanlig å treffe gutta på tur, og enslige gutter forekommer omtrent ikke. Gamle gubber som meg, det er det mange av, og ofte går vi alene. Nede ved veien ble det kjapt besluttet å ta turen om Fjogstadnuten. Uten denne rundturen hadde det blitt en stusselig tur. Ikke veldig mye over en time, og selv med en del stigning, ikke helt en tur å skrive hjem om. På toppen av Bjørndalsfjellet hadde det ikke blåst noe særlig. Over de åpne flyene mot Revholstjørn ble det mye mer vind, og jeg måtte faktisk ta «støttesteg» et par ganger. Det vil si vind opp mot stiv kuling. Vinden kom fra øst, og østavind bringer ikke ofte regn med seg, og om det kommer nedbør, så er det i heller beskjedne mengder. Jeg hadde ikke regn på meg i det hele tatt. En fin tur rett før jul. Og uten snø og is, med temperatur som vanlig for årstiden – 12-13 grader. Les hele artikkelen

Argumentum ad hominem much? Jeg er enig i at det kan være litt vel harskt å gi henne kritikk på en slik måte jeg bl.a har gjort for to innlegg siden, så det tar jeg selvkritikk på. Dog er jeg uenig i at hun kun har tatt noen snarveier, og gjort ting som ikke er helt i "henhold". Det hun har gjort er lovstridig, og det virker også som kritikkverdig handling når du skyter en fugl fordi du er på tur med hunden, på grunn av at du treffer på den og tenker "why not, lunsj jo". Det er bare en arrogant holdning, som man må forvente reaksjoner på. Har gjort en god del dust i mitt liv, betyr ikke at ingen kan kritisere meg for det selv om de også har gjort ting som er dust.

Jeg har lenge hatt lyst til å gå Snytindhytte-ruta fra Sigerfjorden. Jeg har prioritert padling foran gåing i marka de siste årene, så jeg har ikke helt sett for meg å gå den på en dag ut fra formen. Men nå hadde jeg begynt å tenke på å gå den med overnatting faktisk, underveis. Det hadde jeg tenkt litt på akkurat den dagen det kom melding fra Inger, med spørsmål om jeg ville bli med på en tur til Snytindhytta – men hun tenkte å gå fra Løbergbukta. Derfra har jeg kun gått på senhøsten, og det sverget jeg at jeg aldri skulle med. En kjedelig dal man går i bunnen av, langs våte myrgreier og denslags, såvidt jeg husket det. Men når vi skulle gå to stykker, så åpnet det jo for helt nye muligheter – vi kunne sette en bil i Sigerfjorden. Da kunne vi plutselig gå opp fra Løbergbukta, som var en lettere rute – og så gå ned til Sigerfjorden, som er noe lettere nedover enn oppover. Jeg ble med, så her på bildet er vi på tur innover Løbergdalen. Inger er jo i om lag tusen ganger bedre form enn meg, men hun hadde lovet å ta det med ro så jeg skulle greie å henge med. En og annen bekk underveis var fint krydder på turen. Her har vi kommet litt lenger inn dalen, og det begynner så smått å bære oppover. I solskinn var den slett ikke så kjedelig og trasig som jeg husket. Hytta ligger på rundt fire hundre høydemeter bare, men vi må opp på fem hundre først. Ikke allverdens, det er derfor vi går denne veien opp – det er også noen kilometre kortere enn Sigerfjord-ruta. Ny bekk, og frodig grønt opp mot røffere fjellsider. Her har vi kommet til Regnhellaren. Ikke så mye regn i dag, heldigvis. Vi trengte jo ikke egentlig kart, løypa er godt merket. Men det er med likevel, god trening i kart bruk å følge med på kartet uansett. Nå begynner det å gå oppover ja! Utsikten blir stadig finere utover dalen. Vegetasjonen endrer seg litt oppover. I tillegg til at det er høyere opp, så er dette området mye i skyggen. Snø! Nå følte vi oss jo nesten som vi var på høyfjellet! Straks er vi oppe, og har stort sett bare bortover og nedover igjen til hytta. Det var i grunnen på tide, det begynte å kjennes nå at jeg ikke har gått allverdens i marka tidligere i sommer, spesielt med sekk. Sprek grønnfarge på denne! Noen som kjenner til hva den heter? Oppe! Nå er det bare litt bortover og så nedover – nuvel, den nedoverbakken kan bli interessant nok, etter å ha gått så pass langt først. Men det er i hvert fall ikke langt igjen. Der! Der nede ligger hytta, så nå er det bare nedoverbakken igjen. Vi hadde betalt overnatting på forhånd, men fristen for å nå fram til hytta og ha reservert seng er så tidlig at det var ikke sjans å rekke på en fredag om man ikke har fri fra jobb. Så vi var litt spente på hvor fullt det ville være på hytta. Folk var det, men vi fikk hver sin seng på et rom med noen utenlansske menn, en far og sønn. De gikk tidlig til sengs og var tidlig borte på morran, så det vil være drøyt å si at de var noe bry. Folk sto generelt overraskende tidlig opp egentlig. Men det var litt forskjellig folk skulle når de dro herfra, blant annet var hytta en stopp underveis på en tur med lang marsj videre denne dagen. Sistnevnte skulle i retningen vi ser her. Vi derimot, skulle opp til Løbergsdalsskardet vi ser her, og så videre opp mot venstre og bortover fjellene. Det er noen år siden jeg fikk lyst til å gå denne ruta, men det har ikke passet bra før nå. Vi hadde hele dagen på oss, så vi tok det med ro ved hytta ei god stund før vi tok på tur. Det skal jo vaskes ut av hytta etter oss, også – og fint vær som dette må jo nytes. Dette er hovedhytta. Tofarget tak kommer av at den har vært bygget ut for noen år siden (2012), med ei ekstra soveavdeling. Hytta, som er kåret til Norges råeste toppturhytte, er så populær at det var nok lurt. Vesterålen turlag markerte jubileumet til grunnloven i 2014 med denne varden med minneplakett. Her blir den nok stående. Her ser vi bortover der ruta går ned mot Djupfjorden, ofte brukt vinterrute. Sist jeg kom hit kom jeg opp i ura cirka midt i bildet (fra Blokkenvassdraget), og gikk ned til høyre for vannet vi ser (Djupfjordruta) etter å ha blitt innelåst på hytta. Dette vannet, og vannene nedenfor var det jeg fulgte opp med packraften sist. Det gjør jeg neppe igjen, for å si det sånn. Men tenk at med så mye folk på hytta, så fant jeg moden multe bare kort gangavstand fra den? Den var slett ikke alene heller! Jeg spiste til jeg ble passelig småkvalm, og ga hyttevertene beskjed om hvor resten sto. Så kunne de sørge for at de ikke bare sto der og ble dårlige, det ville jo vært for galt. Etter multefråtsing og utvask var vi klare for turen nedover til den ene bilen. Her med hyttene (Snytindhytta består egentlig av tre bygg) og Møysalen i bakgrunnen. Her har vi gått opp første lia, og tatt av i skardet videre oppover. Inger står og ser bortover veien vi kom opp kvelden før. Har det vært lemenår nå, tro? Det var i hvert fall all verdens masse skit, og jeg mistenker lemen sterkt – noen som vet med sikkerhet? Puh, det er varmt i dag. Vi måtte litt opp innimellom, men faktisk mindre enn fryktet. Det hadde jeg også regnet med, etter å ha finstudert kartet mer før vi gikk. Men jeg er glad jeg gikk en annen vei ned sist, da det hang tåke her oppe. Stor snøflekk! Tøft! Det er jo litt stilig i august, da. Utsikt til havet langt der borte, faktisk. Såvidt. Så er det vel Øvre Vangpollvatnet, det stor her nærmest tror jeg. Vi hadde god tid til å stoppe og kikke på utsikten jevnlig. Det er vel liten grunn til å stresse i så flott terreng. Ei vaskeekte steinur! Den var bedre å gå enn det kan se ut for. Sjekk det brune fjellet. Det var helt oppsmuldra, bare grus liksom. Kan dette være en issoleie? Her bortover skal vi. Akkurat her var vi litt i tvil om akkurat hvor ruta gikk, men det er heldigvis godt merket de aller fleste steder. Vi vet at det i hvert fall nå skal gå mye nedover resten av turen. Det ble lunsj på vei nedover, dere ser nå har vi det morkne grusfjellet til venstre for oss, vi har gått forbi det. Variert terreng var det, og det var mer enn en gang jeg var glad jeg hadde drasset med meg stavene. Det hadde vært upraktisk å vrikke foten her et sted, med staver kan man kjapt slenge vekta over på dem istedenfor foten hvis man kjenner at det holder på å skje. Jeg berget meg i hvert fall en gang på det. Her tror jeg vi ser videre innover Tverrelevdalen. Dette hadde nok vært et fint sted å ha leir hvis man tok dette som en rolig tur med overnatting underveis, sånn som jeg opprinnelig hadde tenkt hvis jeg skulle gått motsatt vei. Men det er fullt overkommelig på en dag også, altså, det er ikke det. Ved det nederste Tverrelevvatnet, så ser vi vel ned Tverrelva her. Tror det er tatt cirka fra brua øverst i elva. Derfra var det ei stigning med mye blåbærspising, bortover langs ei ganske bratt side, og så bar det ganske jevnt nedover til bilen. Men her var vi kommet i multebærland, så det ble jevnlige stopp underveis. Grønt og frodig her nede. Denne turen var minst like flott som jeg hadde sett for meg. Men i den (dårlige) formen jeg var i, så var jeg i grunnen glad for at jeg gikk den nedover. Jeg var også glad for at det ikke var lenger enn det var, for det var noe som begynte å halte kort tid før vi var ned. Husker heldigvis ikke lenger om det var kne eller ankel… Men det gikk bra, og i grunnen langt bedre enn jeg hadde regnet med ut fra (antatt) formen. Flott tur, takk for turen!

Blefjell for et par uker siden. Hadde gjort seg med sånt vær på turen litt lenger nord neste uke også... Tatt med Canon 7D Mk II med Sigma 10 mm fisheye.

Oppdarering: Isen på Tyin har lagt seg denne uka (en av dagene 16-19 desember)

Det er jo det jeg sier. Jeg har byttet ut en del av de gjennomsiktige store kassene med lokk, fordi det gir bedre oversikt når ting ligger i åpne modultrau. Og så slipper man å trekke ut hver kasse for å ta ut de større tingene, man bare plukker tingene. Dette er i en garasje, så det utgår med sånn type PAX løsning. Man må nesten bare prøve selv, jeg synes det er mye bedre enn å lete gjennom plastkasser. Jeg bruker nå begge deler. Akkurat nå har jeg kommet så langt: ryggsekkkene henger i taket, ski og staver henger på loftet. exped underlag ligger halvveis oppblåst på loftet, det samme med teltene og syntetsoveposer (ligger i store hotellpute-poser med en pose silicagel). Dunposene ligger i oppbevaringsposene i huset. Nå skal jeg lage nye merkelapper. Brennertilbehør, vintertelting, skismørning, feller, hodelykt, msr, 111, skibriller, kniv/øks, etc. vet ikke hvor viktig merkelappene er, det er jo bare jeg som går der, men det føles godt i magen å ha lapper på 👍 Fikk kastet og solgt/gitt bort en del gammelt i samme slengen

Takk 👍🏻 Jeg kjøpte de og sendte de i retur. Jeg fryser ikke når jeg er i bevegelse og har funnet ut at jeg tar med Sorel støvler i pulk heller. For jeg kan finne på å labbe mye rundt i camp og da vil jeg ha litt komfort. Kjøpte såler av reinpels og satser på at det holder føtter varmt i skisko.

Jeg er veldig fornøyd med min Garberg, men skal du spikke med den og bruker tommel til hjelp på ryggen så anbefaler jeg å slipe bort de skarpe kantene inn mot skaftet eller så ser tommelen din ut som en skjærefjøl etter kort tid Jeg har slipt den rund på kantene på ryggen helt ut til enden av Mora logoen. Jeg kjøpte den med lærslire men endte opp med å bestille en kydex fra en kar på Etsy.

Jeg skal ikke påstå at folk er skinnhellige, men selv har jeg valgt å se på serien, notere meg hva jeg ville gjort annerledes og følger interessert med på natur, bilder og annet. Jeg noterer meg at jeg, venner og bekjente har gjort mye rart både på tur og privat opp gjennom årene, men vi har etter hvert gjort oss erfaringer og har gjort valg som vi sikkert ikke ville gjort som 20-åringer. Det går endog an å se serien sammen med barna og sammen reflektere over hva man kunne gjort annerledes. Her kunne kanalen hjulpet med å belyse for de som ikke har personer å se på sammen med som kan informere på en god måte. Jeg ville neppe sendt med mine unger som oppdragelse på tur med meg eller bekjente som 20-åringer, men 2019-utgaven av de fleste av oss tror jeg hadde vært gode forbilder for de fleste. Så kan man selvsagt mene at TV-kanalen velger å ikke formidle hele sannheten, noe som hadde hatt god oppdragende effekt om de hadde vinklet annerledes, spesielt siden det meste er kjent. Jeg tror at dersom folk hadde visst mer "bak kamera info" om det meste av det de ser av "realiter på tv", så tror jeg det aller meste faller i en kategori det hadde vært mulig å kritisere.

Vi (9 stykker) tok drosje til "Mannen med staven", og ventet nesten en time i Mogan på buss... https://ojohnsen36.blogspot.com/2019/01/mannen-med-staven-og-veneguera-pa-en.html

Ble Multi-mount ja. "Måtte" bare ha den når jeg så at den var på tilbud til 671,- hos Outnorth. Men ser de har satt opp prisen igjen nå, til 839,-. Virker som en solid kniv som vil tåle mye juling. Hadde tenkt å handle babyolje ja, men det får bli når jeg skal handle mer, noe flaut å gå inn i butikken bare for å kjøpe en flaske babyolje..

Jeg har et gjesterom rett innenfor inngangsdøra som også har endt opp med å bli oppbevaringsrom for utstyr til friluftsaktiviteter. Bruker skap, hylle, reol og komoder til oppbevaring av utstyr. Har planer om å få inn kjøkkeninnredning på hele langveggen under vinduene med benk oppå for pakking/rigging og vedlikeholde, samt hylle i topp av skaphøyde skal fortsette på innerste kortvegg. Skisser vs realitet er alltid greit.. Per nå et det litt kaos på rommet ifbm nært forestående tur. 🙈 Det funker ihvertfall bra med hylla dom forsetter i fra toppen av skapene til å lagre sekker og soveposer, mens klatreutstyr henger under hylla. Pulkene lagres vanligvis i kjelleren når de ikke skal brukes, og ski i garasjen når de ikke brukes regelmessig, da står de i gangen. (gangavstand til skianlegg).

Mja, mutta e ikkje mi ekspertise heller, men det er ei av dei rasene der mellom anna samkjønnsagresjon tradisjonelt har vore utprega. Ein flokk muttar krev sin leiar iflg dei eg kjenner som har/har hatt slike. Forøvrig mtp resten av tråden tenkjer eg at ein kan vere rivande usamd med Tonje Blomseth om ting, og ein har all rett til å tenke at regelbrot er ugreit. Likevel ville i alle fall eg tenke litt på koss eg formulere kritikken. Det kjem godt med uansett kva "kommentarfelt" ein er i, og hugsar eg ikkje heilt feil frå tid tilbake har ho ein brukar her inne. Målet er vel å diskutere kva som kunne vore gjort annaleis, ikkje å gjere folk lei seg med "ufiltrerte" karakteristikkar og insinuasjonar.

Det er mange år siden jeg "advarte" mot denne jentas seriøsitet, her på FF... At også seriøse villmarkinger omfavner henne som Randulf Valle gjør, med flere, ja det sier vel litt om hvordan dette markedet her funker ...

"According to court records, Eira pleaded guilty earlier this year to illegally hunting a beaver. Blomseth is also currently facing at least two other charges related to her trip to the Yukon, including improperly discarding litter, a violation of the Environment Act, and harvesting forest resources without a permit, a violation of the Forest Resources Act." Ja, fin reklame for norske friluftsfolk og jegere dette 🤔

De ble jo tatt for å jakte utenom jakttiden der også. Mao. 2 lovbrudd. Man tar seg selv til rette da. Slike folk bruker jeg ikke tiden min på å se på tv.

Angående den hengeordningen for soveposer. Jeg har mine soveposer liggende åpne i trådkurver. Trodde ikke det var anbefalt å la dem henge? Man kan risikere litt mye dun i bunnen av kanalene.

Og her er bildet litt croppet. Vet ikke hva som er best?🤷‍♂️

Flott stemning. Enkelt og godt utsnitt som ikke inneholder for mye som ikke er relevant for formidlingen/opplevelsen Normalt foretrekker jeg at hovedmotivet trekkes vekk fra senter av bildet. Jeg føler at mange tar gode bilder av stemninger osv de setter pris på på tur, men at de fleste kunne hatt godt av å lære seg om komposisjon og plassering av elementer i bildet. Det er ofte det som "skiller et bilde fra et foto" for min del. Det finnes flere gode artikler om bildekomposisjon på nett. Tidligere lå det en flott og omfattende en på foto.no

Helt sinnsyk kvalitet her inne folkens!! Prøver meg på ett detaljefoto av typen kaffeporr, tatt med Huawei p30 Pro. Setter pris på innspill

Om dette er den ultimate turkniv gjenstår å se, men jeg tipper typen har gjort sin research da han LAGDE denne! Ja, han har laget en kniv til meg til jul. Herlighet! Måtte bare skryte litt jeg. Reinhorn og bjørk i håndtaket. Slire av skinn. Knivblad fra Julius Petersen. Jeg er så heldig :))

Kjøpte en Gerber Flatiron for 3 mnd. siden og kunne konstatere på vei ut av butikken at dette ikke var den ultimate kniven til noe som helst. Etter 3 mnd så er tanken den samme 😁

Jeg har vært litt overasket over at kommentarfeltene rundt omkring har vært så kritisk til denne ekspedisjonen. Det de har utført er selvsagt ekstremt imponerende, og helt på grensen av det mulige. De forholdene de har jobbet under er helt ekstreme. Den erfaringen de har med utstyr etc kan jo kanskje komme andre tilgode senere. Det er vel helst VG som har blåst dette veldig stort opp, og det er tydeligvis noe som har engasjert mange. Det er tydeligvis mange som tror at dette var en redningsaksjon dekket av Norge e.l. Samtidig er det et paradoks at de benyttet Lance på slutten. Klimaregnskapet er ikke bra. På samme vis kan man jo si at Ousland med å arrangere flyturer til Nordpolen tildigere, der turistene gikk 3 dager mot polpunktet før de ble fløyet ut, også er veldig negativt på klimaregnskapet hans. Det er så alt for lett å si at alle andre må legge om på livsførselen, og ikke gjøre de nødvendige tiltakene selv. Men det setter vel kanskje ikke selve ekspedisjonen eller prestasjonen i et dårlig lys.

En kniv som fungerer å battonere har jo såpass tykt og kraftig blad at det vil være uegnet til mye en god all roundkniv vil fungere til. Battonering har vel blitt populært gjennom bushcraftfilmene som har dukka opp. Og mange tror at med en bushcraftkniv så vil de overleve i en nødsituasjon Mine bushcraftkniver blir alltid liggende igjen i skuffen og en annen blir med på turene sammen med en av Gränsfors eller Wetterlings øksene. (Øks velges etter sesong/hva jeg skal gjøre på turen)