Vinnerliste

Men gjør det noe at de er egoister da? Ingen utpå isen der som skades av dette. De gjør det for egen del og de viser jo hvor sterke fysiske vi mennesker egentlig kan være. Er dette verre enn at menigmann krysser Grønland på ski? Jeg skjønner ikke hvordan noen kan la seg irritere av at andre gjennomfører egne drømmer, som ikke går på bekostning av andre. Eller har jeg missa noe her?

Du svarte på ditt eget spørsmål her. De må faktisk ha en viss mediadekning pga sponsorer. Men ellers har de ligget lavt i terrenget. Ikke mange cm over havnivå faktisk 🤪 det er kun via deres sponsorer jeg har visst om denne turen fra starten av. De skulle bare ha sin siste iskryssing de. Ikke lage noe jippooppstyr. Den der mediedekningen må gå på avisenes regning. Ikke de gutta der. De har tross alt rusla rundt på havisen uten særlig anelse om hva som har foregått her.

Jeg har vært litt overasket over at kommentarfeltene rundt omkring har vært så kritisk til denne ekspedisjonen. Det de har utført er selvsagt ekstremt imponerende, og helt på grensen av det mulige. De forholdene de har jobbet under er helt ekstreme. Den erfaringen de har med utstyr etc kan jo kanskje komme andre tilgode senere. Det er vel helst VG som har blåst dette veldig stort opp, og det er tydeligvis noe som har engasjert mange. Det er tydeligvis mange som tror at dette var en redningsaksjon dekket av Norge e.l. Samtidig er det et paradoks at de benyttet Lance på slutten. Klimaregnskapet er ikke bra. På samme vis kan man jo si at Ousland med å arrangere flyturer til Nordpolen tildigere, der turistene gikk 3 dager mot polpunktet før de ble fløyet ut, også er veldig negativt på klimaregnskapet hans. Det er så alt for lett å si at alle andre må legge om på livsførselen, og ikke gjøre de nødvendige tiltakene selv. Men det setter vel kanskje ikke selve ekspedisjonen eller prestasjonen i et dårlig lys.

For ett rart resonnement. Du definerer med andre ord hva som er nyttig og ikke? Og på toppen av det, fordi du ikke ser nytten i noe så har det ikke noen som helst imponerende verdi? Merkelige greier.

Eg har konkludert med at det aller meste eg driv med av aktivitetar på fritida mi har liten eller ingen nytteverdi. Dei erfaringene og kunnskapshevinga eg får igjennom å drive med dei samme aktivitetane kan derimot ha ei viss nytteverdi for meg og andre. Like fullt kan eg væra imponert av andres gjennomføringsevne og prestasjoner innanfor dei same aktivitetane som eg altså anser som liten eller lav nytteverdi for min egen del. #dagenssjølvreflekskjon hos Terka.

Hva med å skille mellom ingrediensane i denne suppa? Menneskelig prestasjon ift å gå igjennom kupert is og råker, mørke og sterk kulde i 85 dager uten eksterne forsyninger. Miljø regnskap totalt for turen fra hjemme til hjemme. (Og karenes miljøregnskap totalt sett ift andre turer de er på eller arrangerer. ) Mediedekning, deres egen promotering underveis, og andre mediers dekning av turen. Osv. Hva de oppnår i perspektiv av økt miljøfokus hos andre eller økt forståelse for hva effekten av temperaturøkning har på miljøet ulike steder aner jeg ikke. Ei heller om miljøkostnaden med denne turen oppveies av at andre blir mer miljøbevisste. Når det gjelder kommentarer under nyhetssaker i nettaviser etc. så slutta jeg å lese dem dag en, en del folk viser seg å være like lite reflekterte/opplyste i kommentarene her som til andre saker.

@Bjørn J Skille snørr fra bart? Det er forskjell på å ikke la seg imponere og å ikke bry seg. Jeg bryr meg heller ikke filla over Johaugs prestasjoner. Men jeg er imponert over styrken hennes, og jeg unner henne det. Men jeg bryr meg særdeles lite om medaljene hennes.

Men er det noe mer poeng med dine turer? Er det ikke å kaste stein i glasshus at vi her sier at en 85 dagers tur over isen ikke er imponerende, og så stamper man sjøl over Hardangervidda på fire dager og er sjukt imponert over egen bragd. Altså. Jeg skjønner ikke hvorfor folk rakker ned på/lar seg irritere/fnyser i nesa av dette. De har bare tatt den turen de vil ha og som utfordrer de. Og tilfeldigvis er de verdens råeste på polkrysning (haha Colin O’Brady kan legge seg) At pressen blåser det opp til uante høyder og folk tar så av, er ikke de gutta sin skyld. De har ikke kjørt noe særlig PR på turen. (joda jeg vet Ousland har lyst å tjene penger på eget firma. Jaggu lyst å tjene penger på egen jobb sjæl jeg)

Skjønner ikke den. De har vært på en tur som er mer eller mindre uten sidestykke. Som kansje ingen andre hadde klart. Ihvertfall veldig få. At Nansen, Shackelton og Amundsen satte livet på spill var slik det var på den tiden. Disse guttene har på sett og vis også gjort det. Om de Ikke gjør de rette tingene hjelper det ikke med rødknapp og satelittelefon. Hjelpen er uansett for langt unna Klart de har med moderne hjelpemidler, alt annet hadde vært for dumt. Hvorfor egoister? Ingen skattekroner har blitt brukt. Det var Børges team som gikk dem i møte. At VG ble med Lance og lagde en stor sak av dette, er på VG sin egen kappe.

Det kan no likevel vere godt å ha noko med meir futt om ein til dømes må vente på hjelp, eller ta ein pause over dagar Så lenge det er avklart med lege, både eiga helse og bruk, så er det etter mitt syn fornuftig med litt "hestedop" i bakhand.

Først: Jeg er selvsagt sinnsykt imponert over prestasjonen. Selv hadde jeg ikke hengt med frem til lunsj første dagen engang. De har hatt en drøm, og de har gjennomført den i noenogåtti dager med vanvittig tunge pulker i skruis og råker fra helvete. Jeg bøyer meg i hatten! Dernest: Jeg hadde vært mer velvillig innstilt hvis de bare hadde sagt at dette var en drøm om en ekstrem tur. I stedet har de gitt det et klimastempel. De skal liksom ha gjort dette for å sette fokus på miljøproblemene verden står i, men har produsert mer CO2 på denne turen enn de fleste av oss klarer på et liv. Ousland driver turselskap der han flyr folk inn til siste breddegrad før Nordpolen og flyr dem ut med helikopter for den nette sum av en halv million. (Og det var ikke bare tidligere. Han reklamerer fremdeles for det..) Jeg blir provosert over at han tar ordet miljø i sin munn, når han driver butikk som bidrar mer enn de aller fleste til å koke kloden. De fortjener tyn for denne delen av prosjektet, uavhengig av at det er en stor prestasjon.

Folk som ikke blir imponert over prestasjonen til Ousland/Horn har vel strengt talt ikke satt seg inn i slitet de har vært igjennom ! Lurer litt på hva de som ikke er imponert over dette selv klarer å prestere

Ja, Randulf Valle. 44% større effekt med vintergass enn powergas opp ned.

Solgt: - Båt, bensinslukende stor RIB - Telt x1 - båthenger Kjøpt: - Robåt (ikke brukt, men ny). - 2x telt - skibindinger Kan også nevne at Warmpeace soveposen jeg kjøpte fra Hekta på tur for over 2 år siden var defekt, jeg merket først nå at den hadde ett tomt dunkammer. Jeg fikk tilbud om ny sovepose, mot at jeg sender inn min gamle slik at den kan dyttes i restavfallet. Jeg avslo tilbudet, og ba heller om at jeg kunne sende inn soveposen til sømhuset for dunpåfylling og reparasjon, det godtok de. Jeg synes det var forjævlig at de skulle kaste soveposen for å gi meg en ny, når den kan bli reparert her til lands... 🤷‍♂️

Prøvde ut Trangia X2 brenneren i dag. Med flatbunnet kjele: 0 PPM ! ( må sjekkes ut ) Med Varmeveksler kjele: 285 PPM, så da var det bare å stoppe.

Eg vil ikkje gi andre veldig spesifikke råd ang medisin på tur, men har hatt tilknytt ekspedisjonslege og ekspedisjonsveteranar til tur tidlegare, og ein går innimellom til det skritt å ta muskelavslappende forebyggende om det er mykje tungt arbeid, for å unngå at musklar "krampar opp" og arbeidar tyngre enn nødvendig. "De ække dopingkontroll på breen" har eg fått høyre fleire gonger. Går ut frå det samme gjeld på sjøen. Så lenge du har ein avklara situasjon med din lege, veit kva du toler og ikkje toler og har tatt din helsebakgrunn med i reknestykket så er det etter mitt syn ein stor fordel å stille med ein rik medic-bag på langtur.

Voltaren skal vel bli reseptpliktig pga farlige bivirkninger. Ikke kjøpt denne. Forskjellen på Ibux og Paracet er at Ibux hører til gruppen «NSAID» (non steroidal anti-inflammatory drug), mens Paracet virker på en litt annen måte. Paracet har færre bivirkninger, mens NSAIDs (voltaren tilhører også denne gruppen) brukes mer som betennelsesdempende. I utgangspunktet er det ikke en spesielt bærekraftig strategi å satse på smertelindring fremfor å ta bort årsaken, så du bør kanskje snakke med fastlegen, eller noen eksperter på reisemedisin/ekspedisjoner.

Faen, nå ødela du placebo-effekten min! 😂

Det gjør det kanskje, men en sånn krem virker kanskje der den skal, istedenfor i hele kroppen? Det er i hvert fall det jeg velger hvis jeg for eksempel kjenner at jeg holder på å få senebetennelse i håndledd, siden jeg får smurt det rett på problemet. Har like mye tro på «punktbehandling» som å stappe kroppen full av tabletter, men har ikke akkurat vitenskapelig belegg for at det funker. (Men om det er placebo er det også greit nok, så lenge det funker.)

Viktig å benytte seg av de siste dagene uten snø i Oslomarka. Da ble det tur til Barlindåsen lørdag. Utrolig flott vær. Tåka lå tykk over Maridalsvannet og innover Maridalen. Her ser vi fra Barlindåsen mot Oslo. Fra Barlindåsen mot det jeg tror er Øyungskollen. Maridalsvannet bader i tåke.

Gas er jo ikke bare gas. Må se hva typer gas, og mengde som er i boksen. Primus sin vintergas har jeg brukt med MSR Reactor på flere vinterturer hvor vekt hat vert avgjørende og det fungerer fint til snøsmelting o.l.

Med de skadene jeg har kan jeg få sterke akutte smerter. Mot dette bruker jeg to Paracet sammen med to Ketorax. Effekten av Ketorax er i samme område som morfin. Det er/kan være vanedannende. Det er vanskelig å få resept på dette, med veldig effektivt. Alt av smertestillende gir bivirkninger i større og mindre grad. Paracet kan gi leverskader mens Ibux kan gi nyreskader. Vær forsiktig.

Det er noe å tenke på, men jeg skal ikke være alene da i tilfelle jeg sovner i kajakken Tror ikke Relifex har rød trekant. ----------------------------------------- Når det gjelder årer, så har jeg laget en god del grønlandsårer etterhvert. Årer er gøy, små justeringer på årene kan gi store utslag i brukeropplevelsen! Den siste åren ble til da jeg hadde laget en smal åre jeg synes var for lang (først 220, så 217), så jeg bare kappet den ned for å prøve. Åren endte opp med ett skaft på 51 cm, totallengde på 206, og 76mm bredde. Det kjennes ut som jeg padler med ett kosteskaft, nesten ingen motstand i vannet, men farten er knapt nok lavere enn med større årer. I kraftig vind har den omtrent ingen vindfang og den er utrolig rask så skifte side med for å spidde neste bølge - padlefrekvensen blir relativt høy med denne åren. En kjempegod turåre, men litt dårligere å rulle med (kan ha noe med den fyldige profilen å gjøre også, jeg kunne gjort den lettere med å sikle ned til mer diamantformet tverrsnitt). Til trening bruker jeg en grønlandsåre med diamantformet tverrsnitt og skrape kanter. 210 lang, 98 mm bred på tuppen, og 54 cm loom. Denne tar skikkelig tak, og man får automatisk en høy åreføring med bredere skaft. Tyngre å padle med, men man kan "mate på" uten at åren sette begrensinger for farten. Jeg har hatt årer på 206, 210, 212,5, 215, 217, 220, og 225. Det er definitivt de korte (206 og 210) som gir mest framdrift for kreftene, lengre blir bare tyngre uten mer fart. Med min kropp og kajakk tror jeg 208-210 er ganske ideelt, med bredde og skaftlengde som varierer etter bruksområde. På turer på rundt 30km, synes jeg det er veldig behagelig å skifte åre underveis, når overkroppen begynner å bli "lei" av samme bevegelsene.

Ville tatt med vanlige smertestillende og betennelsesdempende. Om det kreves mer så betyr det de med rød trekant, og da er det heller ikke lurt å være ute i kajakk. Om du bruker lite smertestillende til vanlig så vil jeg tro disse gir god nok effekt, og trenger du mer er det kanskje bedre å hvile eller avbryte så det ikke blir noe permanent. Høres ut som en veldig kul turplan da . Det viktigste er forebyggende, så mange turer i kajakken i forkant, og unngå kalde håndledd etc. I tillegg størrelse på åreblad, mindre flate for lettere gir, som er bra på langtur.

Dette er kansje noe av det råeste som er gjort i polsammenheng i nyere tid. Utrolig hvor mye surmaget kritikk de går fra folk som mest lever livet i sofaen med full nett dekning.

Snakk med legen og fortell kva du skal og potensielle problem som kan oppstå, og få resept på relevant dop. Sjølv har eg alltid nokre Paralgin Forte på lur i medicen, 600 gr Ibumetin og paracet og evt noko kraftigere betennelsesdempende. Utover dette avheng medicen av kva og kvar eg skal.

Reseptfritt tar vel aldri skikkelig "tak" om man begynner å få skikkelig med smerter. Be fastlegen om resept på Pinex/Paralgin Forte og Voltaren/Brexidol. Ibux og Voltaren (reseptfrie) kan fungere om man tar det med en gang man får plager og holder seg i ro. Men skal man fortsette turen så holder ofte ikke reseptfrie tabletter.

Kanskje old news for noen, og gledelig nyhet for andre, men Hilleberg har gått ut med denne "pressemeldingen" på både egen hjemmeside og Facebook: " September 12th, 2019 Dear customer, We have discovered that we have received poles which have shock cords of inconsistent quality. We are very sorry that this has happened. If you have poles that have shock cord that are either white with blue stripes or white with red stripes, we ask that you check the shock cord. If it feels very loose or if you see areas where the rubber inside the white/blue or white/red sheath is broken, your shock cord is affected. We would be happy to send you new cord, or if you prefer, you can send us your poles and we will replace the cord for you. Please contact [email protected] and we will take care of you. If you are on a trip and can’t replace or exchange the shock cord while you are out, you can do a temporary fix: Pull one of the stoppers out of the end of the pole and pull the cord so it has more tension in it. Then tie a bulky but easy-to-untie knot in the cord to act as the stopper. Just let the excess shock cord and stopper hang loose. Similar to how you use some avalanche probes, this will ensure that the pole sections stay together when extended and in your tent. After taking the poles out of the tent, untie the knot so the poles can be easily folded. Again, we are very sorry that this has happened and we apologize for any inconvenience. Please do not hesitate to contact us with any questions or concerns. Sincerely, Petra Hilleberg " https://hilleberg.com/eng/about-us/news/

Nei, jeg ser jo at det er trøblete. Derfor, så vi ikke kupper tråden, så setter vi en strek over den diskusjonen. Jeg synes det du skrev @Terka, var godt resonnert. Jeg med deg, er imponert over folk som gjør noe så ekstremt, uavhengig av hvor nyttig det er for meg rent praktisk, så er det vanskelig for meg å gjøre annet enn å ta av meg hatten og anerkjenne ekspedisjonen som noe utrolig kult og kunnskapen + prestasjonene er av typen rå.

Begge.

Joa, det er ikke noe problem for meg at folk har andre idealer enn hva jeg har, det er helt naturlig. Det er ikke akkurat det at folk er forskjellig som får meg til å rynke på nesa her.

Jeg ville tatt med parecet og voltarol evt Voltaren om du får tak i det. Usikker på hvor enkelt det er å få tak i reseptbelagte legemidler til en slik tur. Jeg fikk ingenting av legen (eller dyrlegen) på forhånd før vi gikk NPL.

Hmm.. kanskje jeg må snike fjellduken min oppi noen andres pulk på neste tur slik at den kan brukes slik @Espen Ørudnevner. 🤔 😄 Min fjellduk er nok et av de produktene jeg har brukt minst, men min egen tilnærming til den er nok styrt av det typer turer jeg er mest på. (Og da blir den sett på som 1.7 kg volumiøs klump i "kjekt å ha/komfort" kategorien.)

Kortversjon: Ja! Lengre versjon: Som Terka sier så er det en del funksjoner som lommer osv som du mister ved å bruke en fjellduk, men jeg har lånt bort min fjellduk som bedding til flere som har vært med på tur som ikke har noe som egner seg. Det er jo normalt ikke kritisk om man må bruke litt tid på å finne noe utstyr i pulken i stedet for lett tilgjengelig i lomme på beddingen osv. Helt fint å starte med og så kan man evt utvide om man føler behovet melder seg.... I motsetning til Terka så har jeg nær sagt alltid Jerven Hunter med da den har såpass bredt bruksområde fra gulvteppe til sengeteppe til at vi nesten alltid sitter lenge på isen og fisker eller sitter lenge ute og venter på nordlys eller lignende

Kjøpt et par Rab expedition slippers på finn. Julegaven min fra Bedre Halvdel.

4 på tur. Bestyrerinnen har vært plaget med noe krystallgreier i det siste. Beskjeden er at hun igjen vil bli frisk, men at det tar noe tid. Og i mellomtiden skulle hun ikke gjøre for mye... Det har med andre ord blitt få turer på oss sammen. Nå er ikke det helt feil å gå tur alene. Det blir liksom en litt annerledes tur når jeg ikke har følge. Jeg blir mye mer konsentrert rundt det å komme fram. Neste bakke og neste stein blir «viktige». På søndags morgen tok tålmodigheten slutt – ikke min, men Bestyrerinnen sin. Hun var lei av å sitte inne og se ut. Anne Lise ringte og spurte om vi ikke ville være med på en liten tur i Njåskogen. En tur i skogen, var det noe for meg en søndag i desember. Været bestemte. Det var meldt både vind og regn, og helst dårlig vær for en tur. Mandagen skulle bli bedre. Jeg planla å ta det rolig på søndag, og ta ut på tur mandag. (Nå kom det en skikkelig storm inn mot land på mandagen, som gjorde tur vanskelig...) Jeg bestemte meg – plutselig – for å bli med Anne Lise, Sigbjørn og Bestyrerinnen. Det ville blitt en lang søndag om jeg skulle holde meg inne hele dagen. Det hadde regnet skikkelig mye om natten. Det regnet så vidt på morgenen, men vi hadde opphold og greit vær så lenge vi var ute og gikk. Været var egentlig ingen hindring for tur – i skog. Sist vi gikk i Njåskogen i januar, ble det en tur på opp mot ni kilometer. Det ble ikke fullt så langt denne gangen, men Sigbjørn kunne sjekke på App`en og den viste 8,5 kilometer. En vesentlig grunn til å ta turen i skog denne søndagen, var været. Det blåste hjemme. I skogen merket vi ikke mye til vinden. Enkelte plasser fikk vi litt vind på oss, men stor sett merket vi ikke været i det hele tatt. Bestyrerinnen hadde alt fra starten av, gitt beskjed om at hun måtte tenke på helsa, og at vi derfor måtte ta det med ro. Det ble en grei tur. Lite bakker og noe vei, gjorde at det ikke ble tungt eller stresset i det hele tatt. Det var andre ute denne dagen. Det litt spesielle med Njåskogen er om jeg skal si «hei» til de vi møter. Njåskogen ligger midt i mellom steder der folk går søndagsrunden, og en plass der folk går tur.. Nå hadde ikke jeg sekk eller annet med, så vi var vel egentlig bare på søndagstur. Det ble likevel en hyggelig tur i godt selskap. Over 8 kilometer får bli «godkjent», men egentlig burde en søndagstur være på over to timer. Vi manglet noen minutter på det. Denne dagen hadde jeg tenkt å ta det rolig. Bli hjemme å slite stolen. Nå ble det tur i stede. En flott tur egentlig, men uten de store utfordringene. Bestyrerinnen var også godt fornøyd. Det er håp om flere turer ut over vinteren. Les hele artikkelen

Noen som har testa?

Ja, det der er bivirkninger man ikke ønsker om det finnes bedre alternativ. Jeg tolker teksten slik at det gjelder bruk over lengre perioder, enn bare noen få dager. Men styrer unna allikevel.

Som skrevet i første innlegg, så padler jeg mye og tror ikke dette blir ett problem, og hadde jeg hatt bruk for turdop før ville jeg ikke trengt å høre om deres erfaringer. Men HVIS det skulle bli ett problem tar jeg heller ett par tabletter enn å avbryte turen. Jeg har aldri vert på padletur så lenge før (regner med å bruke 8 dager hvis alt går på skinner), og en gang må jo være den første, så får man ta med seg erfaringene man gjør til neste gang. (Jeg blir jo ikke yngre med årene heller...). Best å være forberedt tenker jeg.

Hmm. Ja, hensikten er jo å fortsette turen, og heller ta det med ro når man er hjemme. Jeg får nok resept på Relifex, for det har jeg brukt før ifm. senebetennelse i håndledd. Det er vel den mildeste av reseptbelagte NSAID-tablettene: http://www.meda.no/fileadmin/user_upload/NO/pdf/product_manager/Relifex/relifex-første-steg-ved-leddsmerter.pdf Har ikke blitt dårlig i magen av denne, så da slipper jeg ihvertfall hyppige dopauser i kajakken

Jeg har også hatt effekt av å smøre inn enkelte betente områder med krem. En gang begge knær var begynt å bli betente. Heller det enn betennelsesdempende piller for det kan være hardt for magen.

Høres ut som samme stoff jeg har brukt da 😊👍 Og jeg er helt enig. Det er suverent at teltet sklir rett inn og ut, ingen snø fester seg, og materialet trekker overhodet ingen fukt. Nesten som teltdukmateriale.

Denne koblingen ble byttet ut fordi den ikke var pålitelig nok. Ceijn har normalt koblinger av høy kvalitet, men her har de nok bommet. Jeg har opplevd at hvis jeg ikke trekker ringen helt tilbake, og holder den der til hann-delen er helt ute så forblir den helt åpen. Da snakker vi ikke om lekkasje men "blow-out" Etter å ha vurdert flere merker og løsninger så foretrekker jeg koblingen til Primus med "gassboks-gjenger" Nova brenneren er av likevel en favoritt. dsk

Hei Dette var en fin tråd, legger ved ett bilde tatt med en IPhone 5, fra skjærgården i Vest Agder. Januar 2019 latitude

Syverudtjern i Sørmarka (utenfor Oslo) Fint sted å gå med hund, ikke skiløyper der, bare stier. Dette var i går, det var litt dis og isen lagde mye lyd

Fikk denne for litt siden. Flott kniv som kanskje skal få være med på tur. Knivmakeren er Nils Stangeland fra Skien. Mvg Tore

Jeg var rå på Dreamweaver på tidlig 2000 tall, så om vi slår oss sammen kan det jo ikke bli annet enn helt konge!

Det var en gang? Kan man starte historien slik? Føles så feil å starte den med «da jeg var ung». Men det er jo egentlig det denne historien gjør. Det starta når jeg var i begynnelsen av 20-åra og levde hele vinterhalvåret i buldrerommet på Villmarkshuset og Cafe Sara i Oslo. På Cafe Sara ble alle store og små klatreskrønehistorier delt. Den ene ruta hardere enn den andre. Selv var jeg en svoren klipperotte så når de kule gutta snakka med store ord om Hurrungane, Turtagrø og Elvis (Storen) så var det så totalt fremmed for meg. Disse gutta var allerede da legender og hadde dette stedet som sitt eget lille mekka. De skrøt hemningsløs over harde og lange ruter i ekstreme værforhold. Noe som gjorde at jeg slo fra meg slik klatring. Det hørtes bare slitsomt, kaldt og vått ut. Jeg fikk heller holde meg til solskinnsklatring på klippene på Hankø og buldring innendørs. Men årene gikk og det gjorde en skulder også. Noe som gjorde at jeg ga meg helt med klatring. Jeg ville aldri komme tilbake på samme nivå noen gang. Så jeg ga litt opp det der med klatring. Men det var alltid savnet. Og ikke bare klatringen men alle nettene utendørs for å makse ut tilgjengelig klatretid. Og siden savner murra i bakhodet lenge, og skulderen ble trent opp, så måtte jeg se om jeg kunne ta opp klatringen igjen. Samtidig måtte jeg endre fokus og heller prøve en litt annen vinkling på klatringen. Så da begynte tanken forsiktig om tinderangling å ta form. Samtidig så jeg at en av de mest urbane mennesker jeg vet om, klatra Austabotntind. Og kan hun så kan i hvert fall jeg. Og vips hadde jeg kun ett fokus. Store Austabotntind. Jeg var nesten besatt. Et drøyt halvår i forveien ble dato satt og guide booka. Siden jeg er uerfaren på slik klatring og jeg ville klatre på mine premisser når jeg har tid, så er guide helt gull. Da slipper jeg å mase på andre også. Tiden fremover ble brukt på å trene både i terreng og klatrehallen. Men et par dager før turen så ble det hele avlyst da min klatrepartner smalt i veggen og brakk noen ribben 🙈 så da ble dagen brukt til å sitte på toppen av Store Dyrhaugstind og se bort på den fine profilen til Store Austabotntind. Men jeg ga meg ikke med det, så da ble det booka en hel fjellsportuke sommeren etter. En uke med to topper og litt lek og læring og sosialt dagene mellom. Som oppvarming til Store Austabotntind så fikk vi en tur over Uranostraversen fra syd. Og for en dag. Vi var helt alene i fjellet. Været var varmt og godt og det var helt vindstille. Gruppa var helt super og vi lo og fleipa i alle de 14 timene turen tok. For vi fikk med oss 8 km strafferunde pga store mengder snø over veien inn. Et par dager etter skulle vi endelig opp Store Austabotntind. Været var ikke like bra men vi tok sjansen. Og selv om det var midt i juli så snødde det. Akkurat nok snø til å dekke over steinrøysa, men allikevel ikke nok til å holde deg over steinen. Så på vei opp datt vi igjennom gang på gang. Jeg så ut som en dalmatiner på beina etter denne turen pga alle blåmerkene. Og sikt var det heller ikke mye av. På vestreste ved rappellen ned til eggen så skjedde diverse hendelser med et annet team, som gjorde at jeg snudde sammen med to andre damer på tur. Og det var jeg glad for. Ergo nådde jeg ikke Store Austabotntind den sommeren heller. Men selv om det ikke var noen krise å snu før toppen, så gir man seg ikke. To år skulle det gå for tredje forsøk. På forhånd hadde jeg lurt med meg en venninne som ikke har noe klatreefaring. Men siden hun er født og oppvokst i en steinrøys så var jeg ikke bekymra for henne. Natta ble tilbragt på bandet i en campingbil i stiv kuling. Det rista i hele bilen og søvn ble det lita av. Vi starta å gå fem om morgenen også. Men hey. Jeg var på tur med en av mine favoritt turmennesker og selv om vinden var sterk, så hadde ingen knekte ribben og det snødde ikke heller. Turen gikk faktisk som en lek selv om min venninne en stund lurte på hva i alle dager jeg hadde dratt henne med på 😂 men så fort vi var i tau så var alt bare fryd og gammen. Vi storkoste oss hver eneste meter av hele turen. Vi gikk også i le for kulingen som herja men siste stykket opp mot toppen så kjente vi vinden godt. Det var en liten stund usikkert om det var mulig å gå helt opp på toppvarden, men i det vi nærmet oss, så stoppet vinden opp og alle skyer forsvant på et blunk. Altså kan man få en bedre tur? 😍 Toppen ble feiret med rømmegrøt og Olsokfeiring på Fondsbu etterpå. Noe som virkelig toppet dagen. Så det tredje forsøket ble perfekt på så uendelig mange måter 😍 den som venter på noe godt osv. Det er noe i det.

Helgetur til Runde og Ørsta, en natt på Runde fyr og en svipptur oppom Rundabranden og Sandshornet. Deretter sesongstart med ski på bena, en runde i lysløypa i Ørsta. Finfin vestlandshelg med @Elisabethsk og @Tessatroll

Artig å lese sitt eget innlegg fra 9 år siden, riktignok med en annen bruker. Lett å se at man har lært mye på de årene. Har vært i Femundsmarka hvert år siden det og drar snart på min første "ekspidison" dit. 3 uker alene. Gleder meg. Da kan jeg virkelig dra til alle steder jeg ikke har prioritert tidligere. Lese hva jeg skrev for 9 år siden tydeliggjør noe av det jeg liker så godt med friluftsliv, at man hele tiden lærer og utvikler seg.