Vinnerliste

Det er mange ganger ikke så mye som skal til. Like bortenfor hvor jeg bor er det skog nok til mange fine turer. Etter dagens gjøremål hjemme var unnagjort ble det tid til en tur for far. Ei lita runde på Ca 3 km før jeg fyrte bål og lar roen senke seg. Svartkjelen, ett par stykker ribbe fra middagen her om dagen, ei lita turøks, er nok for en ettermiddags tur før lørdagskvelden og pitsa med familien står for tur. Veien ut til bilen er enkel nok med hodelykt etter siste kafffekopp er drukket. Kan anbefales 😃 latitude

Jeg kjenner noen som har hverdagsservice, penservice, juleservice, osv., og ditto sett med gardiner, sengetøy, puter etc. >> Da må det Helt innafor å ha noen "spesialtelt" med snevert bruksområde i stedet 😁

Navn: Den norske vulkanøya Jan Mayen Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-12-11 Innsendt av: fjellfrost Jan Mayen 71° N 8° 30´ W. Et lite stykke Norge langt ute i Atlanterhavet, med en storslått natur som de færreste får oppleve. Jan Mayen huser verdens nordligste aktive vulkan, Beerenberg 2277moh. Mange ser på dette som en ettertraktet, dog litt utilgjengelig topp for 2000m samlere. Dette er muligens verdens første dronefilm som dokumenterer så store deler av øya. Den norske vulkanøya Jan Mayen

Fikk denne for litt siden. Flott kniv som kanskje skal få være med på tur. Knivmakeren er Nils Stangeland fra Skien. Mvg Tore

Dette er bilder av sist jeg så ett Fjellheimen X-trem 2018 satt opp, av folk som er vant å gå på tur. Har ikke prøvd å sette det opp selv, og vet ikke hvor mye som kan skyldes på brukerfeil og teltdesign. Jeg synes formen på endene av teltet ser litt rar ut, men jeg vet ikke 🤷‍♂️ EDIT: dette er visst den utgaven før 2018, i følge innlegg lengre nede, beklager feilen

Hei. Jeg og søstrene mine tenkte å gi faren vår en tur til Vansjø i julegave. Hvor vi vil stille med å sette opp telt osv, samt lage middagen... Vi ville jo såklart vært villige til å gjøre dette uten at det er en gave også, men vi følte for å gi han noe, men var ikke så lett da han ikke ønsket seg noe. Noen som har noen tips til hva mer vi kan inkludere i turen for å gjøre det til en litt bedre opplevelse?

Jeg selger "aldri" mitt Svalbard X-Treme 3 High Camp. Komfortabelt og også litt tøft synes jeg mtp ekspedisjonshistorien. Overnattet forresten to voksne og to barn i dette sist vinter i høyfjellet, gikk det også.

Støtter @Terka Jeg har både Svalbard og Patagonia etter to gode kjøp. Sliter voldsomt med hva jeg skal sitte igjen med, men begge teltene har fin liggelengde for min del (190 cm). Det som taler for ift Patagonia er hvor lett det er å sette opp, mens Svalbard er et palass for soloturer👏. Egentlig tror jeg du blir fornøyd med de meste av alternativene her. Men skulle jeg styrt etter eventuelle værforhold, så ville jeg iallfall valgt tunnel fremfor Svalbard. Lykke til med valget😊

Fjellheimen i ny utgave har mye romsligere innertelt enn Lofoten. Lofoten skrår veldig og har generelt lavere takhøyde. Det blir ikke for stort på vinteren. Jeg hadde helt klart valgt Spitsbergen om ikke du tenker å bruke det KUN til solobruk.

Jeg hadde samme opplevelse med Fjellheimen X-trem 3 camp. Solgte til fordel for Keron 3, som veier samme, men med bedre og jevnere takhøyde takket være like stenger, rette innervegger og to mellomstore fortelt i hver sin ende i stedet for ett stort. Krever minimalt med plugger for å få trommeskinn-stramt. Har også et Fjällräven Abisko lite 3 som skrår i fotenden men er mye strammere enn Fjellheimen for det.

Jeg føler det er passe illustrativt at folk som er vant til å gå på tur ikke får teltet til å stå bedre på en flat gressplen, som jo er så idéelle forhold man får. I terrenget er det vanskelig å få Fjellheimen til å stå pent. På bildet der ser det ut som det er enkelt å strekke ut hjørnene litt, men det er det ikke alltid i terrenget, og om man får det til så er det fort andre plasser som blir litt slappe. En problemstilling jeg synes er mer relevant er følgende: Hvor mye har det egentlig å si at teltet henger litt slapt? Jeg er 173 og bløt sovepose har aldri vært noe probelm i Fjellheimen. Det var bare irriterende å bære på 1 kg telt som jeg aldri fikk brukt til noe. Enten ville jeg ha lettere telt eller så ville jeg få maksimalt romfølelse-uttelling av det. Jeg foretrekker å ha mest mulig pikkpakk i innerteltet, og synes det er helt greit at begge forteltene i Keron 3 skrår.

Som @Marius Engelsen er inne på, nyere fjellheimen har vel nærmere 45 cm mellom innertelt og yttertelt i bakkant på bakkenivå. Edit: Denne antagelsen er basert på nerdete matematikk @tubbs 😁 (og litt på info fra Helsport)

Kom igjen da folkens! Jeg angrer nok på at jeg solgte Svalbard teltet. 😅 N+1 er nesten innafor enda men.. Svalbard blir i såfall N+2 😄

https://youtu.be/NpD3TmaCCtQ

Takker for mange gode tips. Jeg får lese litt til på de forskjellige alternativene. Håper egentlig å bestemme meg i morgen slik at det blir en test-tur på fjellet før julegalskapen slår inn for fullt.

Problemet med skrå innerrvegg og våt sovepose avhenger vel av flere ting. Mine erfaringer er ihvertfall følgende. Lettere å spenne opp telt stramt på vinteren når man kan planere underlaget bra enn med ujevnt underlag på barmark som gjør at man ikke får spent ut skikkelig. For oss som ikke er av den lange type brukere så er det ikke så stort problem Telt med stor lengde på innertelt har mer rom ift bakvegg en en del andre, f.eks. Helsport Svalbard High 3 (240 cm lengde), Patagonia (235 cm lengde) (Lofoten har 220 cm lengde på innertelt, og Fjellheimen 225 cm. Med skrå bakvegg. OG f.eks Nammatj og Nallo fra Hilleberg har også 220 cm lengde på innertelt.) Jeg hadde et Helsport Svalbard High 3 som, jeg innimellom angrer på at jeg solgte. Syntes det var knall både solo og for 2 pers på vinteren.

hei, om du først skal bruke så mye penger på et telt, så ville jeg godt for et Hilleberg telt. Enten Keron GT version eller ett Tarra. Om du er mye ute i dårlig vær, så er vel hilleberg tarra det beste man kan få av telt.

Skrå vegger og våt sovepose er kun problematisk ved turer som går over flere uker på steder der det ikke finnes tørkemuligheter. Jeg har i alle fall aldri opplevd våt sovepose på grunn av skrå vegger i hverken Nallo eller fjellheimen. Likevel skulle jeg gjerne ha bytta fjellheimen xtrem I Keron eller Spitsbergen. Stor plass på vinteren er gull og vekt har mindre betydning.

Min erfaring er minimal, men vil bare dele et lite tips om man ønsker en line med utløser. Fest en utløsersjakkel i beltet, og heng en litt tykk 10 cm snor i ringen (en som er lett å få tak i med votter). Ved et lite trekk i ringen løser den ut, og hunden er fri. Da trenger man ikke kjøpe en spesialline. Man kan også velge å ha en lenger line fra ringen som man kan ha i handa, slik at det blir enda enklere å løse ut.

Om du kun skal kjøpe ett telt og ha mulighet til å være to på vintertur også ville jeg heller sett på Fjellheimen X-trem eller enda bedre Spitsbergen X-trem. Spitsbergen er veldig enkelt å sette opp da alle stenger er like lange. Fordelen med Spitsbergen er to innganger og rette vegger i innertelt.

@Terkaja, jeg vurderte den lenge går jeg kjøpte Halite overbagen i fjor. Var en kombinasjon av fjellsportrabatt og det at Overbagen virket noe større som var avgjørende.

Føler du kunne bardunert det i parketten så vi fikk sett hvordan det stod når det var satt opp skikkelig på plant underlag. Jeg hadde fjellheimen x-trem og var langt fra fornøyd. I skråveggen fikk jeg alltid kontakt mellom inner- og yttertelt, og det var ikke mulig å bardunere opp uten å deformere teltet. De strikkene til bardunene fungerte heller ikke i vått vær. Jeg solgte det og har holdt meg unna telt med skrå endevegger siden. Patagonia ser dog mer gjennomtenkt ut. Det er nok for vindstabilitetens skyld, men jeg synes det er litt praktisk når alle stengene er like lange. Dørene til helsport er litt upraktisk sammenlignet med de man finner på Keron GT. Dog to forskjellige telt, men jeg tipper bruksområdet kan være likt.

Du har rett, riktignok så bygger nok ikke MF-utgaven like mye. GWSen er kanskje nie stivere i stoffet slik at den blir litt mer oppblåst? Jeg ønsker i tillegg å bruke kile for å få god nok plass, og da blir overbagen for liten. Vurderer å sy litt for å utvidde den

Joda, fikk med meg at du var uheldig her du også. Så, til andre her som ikke har skuffer og skap full av kniver enda - og som først og fremst er på utkikk etter en en solid men rimelig brukskniv: Anbefaler denne www.varusteleka.com/en/product/terava-jaakaripuukko-carbon-steel/56524 i karbonstål med 11cm blad og solid lærslire (fås også med 14cm blad) til 63.98 EUR m/frakt til Norge, som blir kr 648.76 akkurat nå. Dertil tilkommer 25% mva ved innførsel + fortollingsgebyr (f.eks tar Posten kr 158,-). Så totalt ca kr 970,- da.

https://www.fjellforum.no/topic/47764-helsport-patagonia-3-nerdealarm-gjennomgang/

http://www.exped.com/usa/en/product-category/tents/polaris

Hei, jeg har sett på det teltet på outletten, men ble usikker. Dette er vel ikke et tunneltelt? Hvor lett det er å sette opp i stiv kuling, uten søvn med kalde hender og varmt hode? Det er tid/letthet på å sette opp som er pri 1 for øyeblikket. Er redd for å rote for mye hvis været blir gale. Jeg må ha med 40 kg uansett, så vekt blir det nok av. Det som jeg liker med tunneltelt er at det ligger helt ferdig opprullet på pulken, med alle stengene i. Bare å rulle det av pulken, og presse inn stengene ned i koppene, noen barduner så vips er du sovnet. Det er vel ikke like lett med kuppel? Jeg spør pga jeg har forsøkt å unngå kuppel, så har ikke like mye kjennskap til det. Når det gjelder størrelse, så har jeg tenkt 3, for da kan jeg gå på tur/trene før løpet sammen med en til. Misforstå meg rett, jeg planlegger også å bruke dette etter Amundsen også, så det er ikke 100% fokus bare på løpet, må tenke litt multi-use.

Fantastisk flott, men synes responsen er dårlig blandt folk, poster vi filmene våre i feil forum?

Ser ut som jeg ender opp med en WM Megalite. Har nesten alltid med meg jervenduken extreme så da vil temperaturområdet strekkes noe. Har dog også endt opp med en Halite overbag, så har litt lyst å prøve denne kombinasjonen en natt ute i vinter. Skal man tro produsentene selv burde det gå greit til -16. Jeg sover litt kaldt, og jeg stoler ikke på disse tallene helt, men det er jo egentlig ikke noe problem. Blir det -16 hvor jeg bor så blir det regnet som ekstremvær. Burde gå greit til et par minus så lenge jeg kommer meg ut av vinden.

Det er mange ledige datoer å velge i her, bare å finne frem en liten historie og slenge seg med.

Høres ut som en bra plan. Et forslag kunne være å starte eller slutte turen ved Namsvatnet og benytte taxi for busspris... https://www.atb.no/namsskogan/category1754.html#collapse-article_1 - sjekk med de lokale ang om det er kjørt opp spor over vatnet -om det er trygg is.. Har vært litt ymse.. Å starte ved Namsvatnet og gå mot Jengelen osv til Thomasvatn. Jeg har selv ikke erfaring med å gå på ski ned til Namsskogan, men det er sikkert gjennomførbart det også, men Namsvatnet er i grunnen et OK startpunkt. Det er vel en åpen hytte ved parkeringen der, og muligens også åpent på Viermahytta, selv om den normalt er stengt vinterstid (kun åpen på somrene).

Men den er jo helt genial! Slenge turutsryret under solcellelokket bak på planet, eller bruke den som camper. Dog er det litt usikkerher rundt inpsirasjonen til desiginet, og når Elron fikk ideen..

Det var en gang? Kan man starte historien slik? Føles så feil å starte den med «da jeg var ung». Men det er jo egentlig det denne historien gjør. Det starta når jeg var i begynnelsen av 20-åra og levde hele vinterhalvåret i buldrerommet på Villmarkshuset og Cafe Sara i Oslo. På Cafe Sara ble alle store og små klatreskrønehistorier delt. Den ene ruta hardere enn den andre. Selv var jeg en svoren klipperotte så når de kule gutta snakka med store ord om Hurrungane, Turtagrø og Elvis (Storen) så var det så totalt fremmed for meg. Disse gutta var allerede da legender og hadde dette stedet som sitt eget lille mekka. De skrøt hemningsløs over harde og lange ruter i ekstreme værforhold. Noe som gjorde at jeg slo fra meg slik klatring. Det hørtes bare slitsomt, kaldt og vått ut. Jeg fikk heller holde meg til solskinnsklatring på klippene på Hankø og buldring innendørs. Men årene gikk og det gjorde en skulder også. Noe som gjorde at jeg ga meg helt med klatring. Jeg ville aldri komme tilbake på samme nivå noen gang. Så jeg ga litt opp det der med klatring. Men det var alltid savnet. Og ikke bare klatringen men alle nettene utendørs for å makse ut tilgjengelig klatretid. Og siden savner murra i bakhodet lenge, og skulderen ble trent opp, så måtte jeg se om jeg kunne ta opp klatringen igjen. Samtidig måtte jeg endre fokus og heller prøve en litt annen vinkling på klatringen. Så da begynte tanken forsiktig om tinderangling å ta form. Samtidig så jeg at en av de mest urbane mennesker jeg vet om, klatra Austabotntind. Og kan hun så kan i hvert fall jeg. Og vips hadde jeg kun ett fokus. Store Austabotntind. Jeg var nesten besatt. Et drøyt halvår i forveien ble dato satt og guide booka. Siden jeg er uerfaren på slik klatring og jeg ville klatre på mine premisser når jeg har tid, så er guide helt gull. Da slipper jeg å mase på andre også. Tiden fremover ble brukt på å trene både i terreng og klatrehallen. Men et par dager før turen så ble det hele avlyst da min klatrepartner smalt i veggen og brakk noen ribben 🙈 så da ble dagen brukt til å sitte på toppen av Store Dyrhaugstind og se bort på den fine profilen til Store Austabotntind. Men jeg ga meg ikke med det, så da ble det booka en hel fjellsportuke sommeren etter. En uke med to topper og litt lek og læring og sosialt dagene mellom. Som oppvarming til Store Austabotntind så fikk vi en tur over Uranostraversen fra syd. Og for en dag. Vi var helt alene i fjellet. Været var varmt og godt og det var helt vindstille. Gruppa var helt super og vi lo og fleipa i alle de 14 timene turen tok. For vi fikk med oss 8 km strafferunde pga store mengder snø over veien inn. Et par dager etter skulle vi endelig opp Store Austabotntind. Været var ikke like bra men vi tok sjansen. Og selv om det var midt i juli så snødde det. Akkurat nok snø til å dekke over steinrøysa, men allikevel ikke nok til å holde deg over steinen. Så på vei opp datt vi igjennom gang på gang. Jeg så ut som en dalmatiner på beina etter denne turen pga alle blåmerkene. Og sikt var det heller ikke mye av. På vestreste ved rappellen ned til eggen så skjedde diverse hendelser med et annet team, som gjorde at jeg snudde sammen med to andre damer på tur. Og det var jeg glad for. Ergo nådde jeg ikke Store Austabotntind den sommeren heller. Men selv om det ikke var noen krise å snu før toppen, så gir man seg ikke. To år skulle det gå for tredje forsøk. På forhånd hadde jeg lurt med meg en venninne som ikke har noe klatreefaring. Men siden hun er født og oppvokst i en steinrøys så var jeg ikke bekymra for henne. Natta ble tilbragt på bandet i en campingbil i stiv kuling. Det rista i hele bilen og søvn ble det lita av. Vi starta å gå fem om morgenen også. Men hey. Jeg var på tur med en av mine favoritt turmennesker og selv om vinden var sterk, så hadde ingen knekte ribben og det snødde ikke heller. Turen gikk faktisk som en lek selv om min venninne en stund lurte på hva i alle dager jeg hadde dratt henne med på 😂 men så fort vi var i tau så var alt bare fryd og gammen. Vi storkoste oss hver eneste meter av hele turen. Vi gikk også i le for kulingen som herja men siste stykket opp mot toppen så kjente vi vinden godt. Det var en liten stund usikkert om det var mulig å gå helt opp på toppvarden, men i det vi nærmet oss, så stoppet vinden opp og alle skyer forsvant på et blunk. Altså kan man få en bedre tur? 😍 Toppen ble feiret med rømmegrøt og Olsokfeiring på Fondsbu etterpå. Noe som virkelig toppet dagen. Så det tredje forsøket ble perfekt på så uendelig mange måter 😍 den som venter på noe godt osv. Det er noe i det.

Om han nederste der hadde vært observert gående i skiløyper i normarka, så hadde han nok hatt veldig mye mer å frykte fra midelaldrende menn fra Oslo vest som trener til Birken/Skarverennet enn en bjørn.

Helgetur til Runde og Ørsta, en natt på Runde fyr og en svipptur oppom Rundabranden og Sandshornet. Deretter sesongstart med ski på bena, en runde i lysløypa i Ørsta. Finfin vestlandshelg med @Elisabethsk og @Tessatroll

Vanlege turen opp bak huset. Kvitt her vest for bergen enn så lenge, på tirsdag er det meldt 50mm regn

Ja. For en del år siden skulle jeg inn i en gruve på Svalbard, helt innerst på strossa. Det var et godt stykke å gå, jeg og en ansatt med hver vår hodelykt. Det var lavt under taket, vi måtte gå på en spesiell måte, kraftig krokrygget. Jeg har et snev av klaustrofobi, så et sted var det ekstra lavt, taket hang nedover. Jeg sa til ledsageren at dette takler jeg ikke, vi snur. Greit det, sa han - du har gått lenger enn mange andre jeg har fulgt. Så vi begynte å gå tilbake, men så gikk det en faen i meg, og jeg forlangte at vi skulle prøve igjen. Vi kom oss helt inn på strossa, der var det trangt, lavt, og et helsikes bråk og spetakkel av maskiner. Med en gang jeg fikk frem kameraet og begynte å fotografere var frykten som blåst bort, det var en merkelig opplevelse. Turen ut gikk også greit. Men jeg ble ikke kvitt angsten for trange rom, den er der fortsatt. Men det er lettere å takle den nå.

Etter uker med drittvær kom både snø, minusgrader og sol. Ble et par-tre timer på fine vinterveier i hjemlige trakter. Piggdekka er på. Ikke en sky å se. Snart kveld.

I Nordmarka så hadde jeg heller hatt med meg sykkelistspray!

Topptur mot 3 Svanfjell i Kaperdalen, Senja. Flott tur opp, og ei nydelig nedkjøring. Mørketia e vesstnok her nord, men den kan være så innmari vakker😊

Bare å kjøre på! Her er det full forståelse fra nær- og storfamilien for at undertegnede tar en uke i fjellet rundt jul. (Feirer julaften med barna mine annenhvert år.)

Jeg kjører samme løpet i jula som deg Fotogubbe. Brukte tidligere å tenke alt for mye på hva andre mente om valgene jeg tok og hva de måtte tenke om meg. Nå driter jeg loddrett i hva alle andre A4-mennesker mener og lever kjempegodt med mine egne valg. Ser frem til å kose meg i teltet på julaften. Har også flere alternativer på blokka avhengig av hvordan vær/ is og vann er. Hardangervidda med start på Dyranut, Femundsmarka om skiføret er akseptabelt og nærliggende skog om alt skulle gå tits-up

ENIG Litt kjipt å sitte der om en ti års tid å tenke på alt man ikke fikk gjort fordi man var redd for hva folk skulle tenke.

Jeg har planene klare, både for tur i nærområdet, enten skogen eller høyere opp. Og en plan for fjellet med tog eller buss, samt ev taxi på siste etappen. Har også gjort ferdig utstyrslister. Det blir nytelsestur, langt nok fra hytter og folk til at jeg får alenefølelsen og litt villmarksfølelsen. Før når formen var bedre dro jeg oftes til Nordmannslågen, Skrykken og Finse. Mange gode minner fra de stedene.

Jeg har feiret jul aleine både i hytte og telt, når resten av familien min har reist bort i juletider. Får mye rare spørsmål rundt dette, men det føles riktig for meg:) Det er noe eget å lage julemiddagen på bål! Anbefaler å ha med litt julemusikk, stemningsbelysning og pynt. Jeg har pyntet nærmeste gran/furu og henger litt glitter i teltet:) Noen gaver må også med ut. Blir nok telt eller hyttejul i år også- god feiring på din front!

Jul i Femundsmarka kan anbefales, julen 2017 feiret jeg i nettopp nord i Femundsmarka. Samt er seksdagers romjulstur i 2016. Åtte dager uten å se et eneste menneske, bare bikkja og jeg. Tog til Røros og buss/taxi til Langen gjestegård er et reisealternativ, da har du 1,5 - 2 t gange til første koia. Det er 6-7 koier som står åpne året rundt der, de eies av Statskog og er gratis å overnatte i, så slipper du å drasse med deg telt og kan ta med litt ekstra mat og god drikke istedenfor 😃 Lite folk der i de tider, en og annen som hadde vært på dagstur så jeg i noen av hyttebøkene, ellers fantes det ikke spor av folk. Kan anbefale julaften i Gubbtjønnbua, det er min favoritt 👌🏻

Finfin lesning. Mer av dette! De strikkene til bardunene synes jeg funker svært dårlig i kulde. Strikken mister elastisitet dessuten er de utrolig fiklete å få bardunene inni med hansker på. Les umulig. Synes jeg da. PS: Alle Xtremteltene til Helsport nå kommer med sammenhengende stormmatter. Mitt Spidsbergen i kjøpt i fjor hadde også det allerede da. Og Svalbard kjøpt i år. Ses på bildene på helsport.no.