Vinnerliste

Hei alle sammen, I 2007/08 laget jeg to bøker til Aust- og Vest-Agder. Den ene har vært utsolgt i flere år, og den andre (Aust) har jeg heller ikke mange igjen av. Derfor har jeg nå tastet inn alle waypoints fra bøkene og gjort de fritt tilgjengelig på google-map: https://drive.google.com/open?id=1YRxUYnTM0HCN4N66Gr_Cb1Dk-Jpox1XW&usp=sharing Hvis noen av dere er i dette området, så setter jeg stor pris på tilbakemeldinger. Dataene er som sagt over 10 år gamle, og jeg ser for meg at ganske mye kan ha skjedd. Tilgroing av leirplass, nye opparbeidede leirplasser og ikke minst endring av P-betingelser (her er jeg redd det ikke dukker opp så mange flere, men at det er en knappere og knappere ressurs). Padleled er i ferd med å bli like aktuelt som kyststi, og det skjer mye på dette området. Her er det Vestfold fylke som ligger i tet.

Det er lett å unngå bjørneangrep! Såvidt jeg vet, så er det ikke registrert bjørneangrep på grupper på seks personer eller mer...

Ja. For en del år siden skulle jeg inn i en gruve på Svalbard, helt innerst på strossa. Det var et godt stykke å gå, jeg og en ansatt med hver vår hodelykt. Det var lavt under taket, vi måtte gå på en spesiell måte, kraftig krokrygget. Jeg har et snev av klaustrofobi, så et sted var det ekstra lavt, taket hang nedover. Jeg sa til ledsageren at dette takler jeg ikke, vi snur. Greit det, sa han - du har gått lenger enn mange andre jeg har fulgt. Så vi begynte å gå tilbake, men så gikk det en faen i meg, og jeg forlangte at vi skulle prøve igjen. Vi kom oss helt inn på strossa, der var det trangt, lavt, og et helsikes bråk og spetakkel av maskiner. Med en gang jeg fikk frem kameraet og begynte å fotografere var frykten som blåst bort, det var en merkelig opplevelse. Turen ut gikk også greit. Men jeg ble ikke kvitt angsten for trange rom, den er der fortsatt. Men det er lettere å takle den nå.

Vanlege turen opp bak huset. Kvitt her vest for bergen enn så lenge, på tirsdag er det meldt 50mm regn

Jeg fikk etter noe om og men kontakt med en som snakket norsk på båten, og forklarte situasjonen: - «haha! Øhh, vi har jo bildekk, så tre kajakker skal vi vel ha god plass til?..» 🤷‍♂️ - «kan jeg bare bestille billett da?» - «jada. Bare send oss en mail i forkant, slik at vi er litt forberedt på at dere kommer». 👍👍👍

Blir ikke det omtrent det samme som å si til noen som har høydeskrekk på toppen av en krakk at: dette er ikke farlig? Prøv å fortelle kroppen det.

Dette har jeg bekreftet fra profesjonelt hold. Jeg fikk meg nemlig time på noe voksenpsykiatriske greier en gang. Seriøse greier altså, fyren hadde jobbet med de verste traumebehandlinger osv. Jeg ville bli kvitt noe fobi. Det gikk jo bare ut på at han stilte noen spørsmål om hvordan jeg kunne utfordre meg selv på skrekken, slik det beskrives i tråden. Til slutt måtte jeg jo spørre hva i all verden som var vitsen med at jeg skulle komme dit og fortelle at jeg hadde gjort det, og betale masse for å fortelle det? Nei det hadde han ikke noe svar på for det hadde jeg helt rett i, at jeg kunne (og for såvidt måtte) gjøre det sjøl. Og det å fortelle om det til han var ikke noe poeng egentlig. Men hvis jeg likevel ville komme tilbake jevnlig og fortelle hvordan det gikk og betale for å fortelle det, så fikk jeg lov til det, for det var visst ikke helt uvanlig. Men noe stort poeng i det var det visst ikke egentlig. 🤣

Det er gratis hjelp for alle i hele landet. Innen kort tid også. Men man kan fint jobbe med egen angst. Det er enkelt bare man først erkjenner at man har en frykt for noe. Og ikke undertrykker angsten. Men kjenner på den og gjenkjenner den. Spill på lag med den. Å undertrykke egen angst, eller prøve å «overse» den vil gjøre angsten/frykten enda mer rasjonell. Så er man redd for noe så gå ut der og møt den frykten. Da er man modig da 💕

Mtp. alle som har kjøpt pga deg så bør Brusletto sende deg en som gave 🤣

Eksponeringsterapi er et ekte ord for en veldig god grunn. Jeg hadde også høydeskrekk før. Stiger var helt uaktuelt. Å ha hode under vann var heller ingen favoritt. Det løste man med å begynne å klatre og å dykke. Ikke beskytte seg fra høyder og dybder. Det er lov med hjelpemidler underveis. Men det er ikke lov med totalt beskyttelse. BTW. Frykt er reelt og også en grunn for at mennesker har overlevd all den tid. Uten frykt hadde vi dødd ut for lenge siden. Men frykt er også kun en følelse som stammer fra amygdala. En liten flekk oppi hjernen. Denne flekken lever sitt eget liv men det er ikke dermed sagt den er umulig å samarbeide med.

Ikke kjøpt, men fått en langvarig forpliktelse som utløser en del muligheter for utvidelse av turboden ettersom årene går.

Det spørs hvor stor laks du regner med å ta. Til skikkelig storlaks er multiplikatorsnelle det eneste som duger, i følge erfarne laksefiskere. Men ei sterk haspelsnelle av god kvalitet vil også fungere godt på middels laks. Her er en god kombinasjon: Snelle: https://www.skittfiske.no/shimano/170448/shimano-stradic-ci4-4000-ra Stang: https://www.skittfiske.no/shimano/148703/shimano-forcemaster-bx-270mh-9-14-40g-3-delt?ChangedVariant=1&TypeChanged=2 Du kan evt. gå ned et hakk på snella til størrelse 2500 hvis det ikke er ei storlakseelv.

Takker for tipset, men endte i stedet opp med å bestille en Brusletto Rondane nå. Ikke begeistret for stålet (kom før i 440c, nå i N690 - som er nokså likt), men har alltid likt designet på denne. Skulle slå til da XXL hadde den til 700 i uken som gikk, men ble sittende for lenge på gjerdet. Fant den hos Widforss nå til 799 (etter 20% med BF kode) og sikret meg en der nå. (De hadde en til igjen nå). Vpg.no har den også på tilbud nå - med litt lavere tilbudspris, men der kommer frakt i tillegg - så sluttsummen blir litt høyere. Fikk eller en Bark River Kephart (4") i posten nylig. Veldig fin kniv med sitt tynne (2mm) og lette blad i cpm-3v. Om man med "god turkniv" mener en kniv som egner seg både til spikking og matlaging, og som man nesten ikke kjenner vekten av på hofta eller hvordan man nå bærer den, så tror jeg denne kan være en god kandidat. Men det kan jo mange rimeligere kniver også være da, f.eks. flere av Mora sine modeller. Trenger ikke bruke mye penger for å få en god turkniv altså, men muligheten er nå der - for den som er "hekta".

Knall! Antageligvis de koordinatene jeg har hatt på Google maps på telefonen fra en eller annen gang tidligere, og telefonen gikk dunken i går. God Karma! 😊 Alternativet som ligger på høyest oppe på blokka for påska 2020 er å padle fra Ķristiansand og retning Oslo. (Sluttpunkt avhenger ambisjonene for en vi setter for uke+ i kajakk og værforhold.) Kommer nok til å basere en del av leirplassene på dine koordinater, i tilleggs turkamerat sin kjennskap til området. Kan prøve å huske å gi en tilbakemelding på de plassene vi bruker. (Laaangt frem i tid..).

Så flott! Vil bare legge til at jeg er imponert over arbeidet som er lagt ned i padleguidene dine!

Hvis noen kan overvinne reell høydeskrekk med konsentrasjon kun, setter det alle de som rister og griner og "fryser" og tisser på seg i skyggen. Stor forskjell på håndterbar frykt/angst og ikke håndterbar; tror vi tenker på to forskjellige ting her. Er fullt klar over at ens eget hode er ens største fiende mange ganger. Og den "trygg plass" - øvelsen som ble nevnt her er ment som avspenning/nullstillingsverktøy. Altså som jeg, som ikke liker store folkemengder, kan jeg bruke denne øvelsen for å ta toppene av inntrykkene bort. Da tar jeg en "båltur fra hytta i Birkenes" mens alle andre holder på med sitt. Ingen kur, men, gjør det mulig å håndtere. Ingen lett øvelse, synes jeg, men verdt å trene på for å ta en "pause" ifra situasjonen og redusere stress/angstopplevelsen. Virker det snålt?

Jeg tror det handler om å rasjonalisere ut av problemet, også angående Bjørn. Det å tenke sannsynlighet er da lurt, som hvor stor sannsynlighet er det for at jeg møter på en Bjørn på tur?! Trolig forsvinnende liten, ergo ingen grunn til panikk. Dessuten er vel norsk brunbjørn ikke den verste i bjørneslekten du kan møte på.

Ikke på viddene i det hele tatt. Var på kurs for en tid tilbake; der het den øvelsen "trygg plass" og har benyttet den mye

Litt off-topic i forhold til bjørn, men ikke helt på viddene. Angående klastrofiske følelser(angst). Har vært litt i grenselandet tidliger angående fobi/klaus i MR-maskin, men lite problem inntil jeg fikk skikkelig klaustrofobi. Radiologene ville utsette undersøkelsen, men jeg sa nei, gi meg 2 minutter, hvor jeg ufarliggjorde problemet. Hadde strategi hvor jeg fokuserte på fjelltur, og med lukkede øyne inn i den trange MR-maskinen. Det gikk bra, jeg klarte å mobilisere, t.o.m tenkte på ny tur Nå er det ny MR - snart......

Nå har jo denne tråden for lengst sporet grundig av, men ts sitt hovedspørsmål er i det minste besvart. Ts sitt ønske om ekstra "sikring" mot bjørn, hvor nå fremmed og uforståelig det virker for de fleste av oss her inne, kan vel bunne vel så mye i vaner fra en annen kultur, og andre forhold, som fra en faktisk frykt. Når de fleste av oss, meg selv innbefattet, viser lite forståelse for dette, så bunner vel dette rett og slett at vi kommer fra en annen kultur, og andre forhold. I tillegg så er det jo greit med en realitetsorientering i forhold til hvor sannsynlig det er at en faktisk får tillatelse til "bevæpne" seg med bjørnespray.

Her er jeg enig med Engelsen: Det går fint an å ha mer enn en tanke i hodet når det gjelder frykt/angst. Jobbe i begge ender; lage situasjonen tålbar med hjelpemidler og samtidig tenke på det kognitive med å lære/trene/kurse på vanskelige ting. Slet mye med det å være mørkredd i 11-12årsalderen. En god venn av meg tok meg med opp i lysløypa i nærheten og sammen gikk vi en tur til lyset slukket på kvelden. Vi hadde med kunstig lys, men endte opp med å ikke bruke det. Vanvittig for en mestringsfølelse! (og en god porsjon løs mage). Det hele begynte med å lukke øynene i kjelleren i blokka med lyset på og orientere seg på den måten og etterhvert kunne jeg orientere meg på en trygg måte med lyset av. Så, ja endring av impulsmønster er supernyttig, men å kombinere det med f.eks. kunstig lys, fallsikring eller bjørnespray alt etter ønsket aktivitet tror jeg øker utbyttet. PS: Mørket er for meg blitt en trygg og god plass, det er bare fravær av lys ;-D

Så flott! Dette passer jo bra med at jeg har planer om å få brukt kajakken mer neste sommer, og bor i Tvedestrand og er mye i Risør

Takker, skal se om ikke jeg får tatt en tur ut i jula om tempen er brukbar for denne soveposen, evt ta en liten ekstrem-test. Har jo handlet en del utstyr i det siste som må få blitt med ut på tur nå..

Da forventer du at personer har rimelig avstand, nok penger, tid, og en kommune med nok kapasitet og nok penger. Og om alt dette klaffer, er det ingen garanti for at man blir kurert, og det kan ta veldig lang tid. Jeg vet ikke engang om dette er noe man har rett på via det offentlige... 🤷‍♂️ Og ikke alle bor i Oslo. Men nå begynner dette bare å bli teit. Hvis personen kan komme seg på tur ut umiddelbart med en bjørnespray i sekken er det jord fantastisk. Så kan man få annen hjelp senere hvis man ønsker. Kanskje man aldri mer skal på tur i bjørneland? 🤷‍♂️ Ser ikke problemet. Her jeg bor får man ikke annet enn ett vedtak i posten om at familer med handicappede barn skal få hjelp. Men når det verken er penger eller nok kapasitet hjelper ikke det mye, uansett hva man har «rett på av hjelp». Man flytter til nabokommunen, 15 minutter unna, så er problemet løst...

Jo, alle har tilgang til slik hjelp i Norge! Grunnen til at mange fortsatt har høydeskrekk er at de lever godt med det da de ikke er nødt til å jobbe/oppholde seg i høyde. Samme gjelder redsel for slanger mm.

Selvfølgelig kan man kurere det, ingen har sagt noe annet. Men sånt tar tid, og ikke alle har tilgang på slik hjelp. I mellomtiden kan man ha bjørnesprayen i sekken, så slipper man å sitte hjemme og vente på å bli kurert.

Høydeskrekk er enkelt å kurere i følge en lofotværing: Gå helt ut på kanten av et høyt stup, og stirr ned i avgrunnen til det går over

Det ene utelukker vel ikke det andre? Om du skal på tur til bjørneland om 2 måneder, er det bare å bestille seg en time til psykologen på nærmeste hjørne, så tar det ett par uker å bli kvitt frykten sin? 🤷‍♂️🤷‍♂️🤷‍♂️ Hadde det vert så enkelt ville vel ingen hatt høydeskrekk heller lengre. Bjørnesprayen i sekken, så kan man gå tur der man vil inntil man ikke er redd lengre. Ser ikke problemet med at noen gjør det, det plager ikke meg. Det ideelle hadde jo vert en kopp te som fjernet frykten...

Ja noen jakker har mer damesnitt enn andre. Arc’teryx er nok ganske damete i fasongen. Men kanskje Norrøna er bedre? De er jo egentlig ikke så glad i at damer har former 😂

Siterer Oslo Sportslager ang lengde: Lengde på alpinski til barn Det viktigste for junior er at skiene ikke er for lange. Tommelfingerregelen er at barnet ikke skal vokse inn i skiene, de skal vokse ut av dem. Det er vanskelig for et barn å få mye skiglede på et par lange ski. Skiene bør derfor ikke være noe særlig lengre enn 10-15 centimeter under kroppshøyde. For lek og morro i skibakken er det typisk twintip montert som vanlig ski som gjelder i dag (Ikke ren midmontert twintipp for jibbing, men montert som en vanlig ski.), men alle ski duger så lenge de ikke skal stå mye baklengs. For barn som ikke er aktive løpere så er det aller viktigste er å finne noen sko som som sitter godt på og er komfortable, dvs sko som kan brukes en lang dag i bakken. Hvilke sko som passer må dere nesten finne ut av ut fra fotform, Mine to har brukt Fischer Ranger, og Nordica Dobberman Jr opp til nå, men 11åringen har vokst mye og har nå veldig bred forfot og høy vrist og tilnærmet ingenting passer. Han er derfor over på bred modell av voksensko. EDIT: Jeg kjøper på bruktmarked eller finn.no til mine to så lenge jeg får tak i ok utstyr.

Samme her !😃 Må først få meg en turbod da..

Ski lengde 150, hvis hun vil trikse kan du se etter twintip. Ellers søk etter alpinski. Sko etter str, men de må prøves og pass på at de sitter godt. Vi kjøper bare brukt, tips er disse skimarkedene som er rundt omkring, men det er nok litt sent nå. Vår kommune har et utstyrslager hvor man kan låne skiutstyr, kanskje Oslo også har noe slikt?

Gratulerer med gode kjøp @Kristian J. Vabø Gi gjerne tilbakemelding om en stund når posen er prøvd

Ja, hvis du skal til Alaska eller Canadas villmark kan det være et alternativ, der er bjørnene ofte mer pågående enn den norske brunbjørnen. Isbjørnen på Svalbard er skummel, og regnes som direkte farlig. Jeg vil tro du lett får tillatelse til bjørnespray der. Du skal uansett ha våpen med når du beveger deg utenfor Longyearbyen. Men på fastlandet i Norge kan jeg aldri tenke meg noen får bjørnespraytillatelse, jeg håper i hvert fall ikke det.

Respekt @whistler Bøyer meg i støvet 🥰 Eiern av tattostudioet jeg bruker starta Kroppskunst for barnekreft for 6 år siden. Kari samla masse studioer som jobber gratis og blekker tatoveringer for 500 kr pr. tattoo.(Alle der jobber gratis) Alt går til barnekreftforeningen De har samla inn over 2,5 mill. frem til nå. Hvert år går jeg ned og betaler 500 kr for å ikke å ta en Beste 500 kr jeg bruker hvert år

Eg har laga mine eigne snøpluggar på Gjerdesaga. ca 25cm lange, firkant i tverrsnitt og topp som vanlege pluggar. Eg har alltid med meg slike pluggar til alle festepunkta på teltet. Dei har fungert for meg, men eg har aldri brukt dei nedi skogen, kun på fast snaufjellsnø. Dei frys fast til snøen etter kort tid, så eg må stort sett stikke spaden nedimellom for å få dei laus att. Det største problemet eg har møtt på, er å få dei nedi hard snø. Klok av skade, har eg byrja å ha med ein vanleg, kraftig plugg til å lage hol med, dersom det er harde forhold. Med den til lage eit hol, fekk eg ned kvar einaste plugg også i påska i år. Utan den, hadde eg vel ikkje fått ned ein einste ein av snøpluggane mine. Det hender toppen knekk av, så dei er ikkje evigvarande.

Jeg skal tenke på noe - om ikke annet All honnør til @Heriks som dro i gang igjen.. Utfordrer som vanlig @graham - han er jo så snar å skrive.

En ting å være oppmerksom på, er også låsen på disse posene. Noen er vriene å både å opp og igjen spesielt når det er kaldt. Mens f.eks. de på en Ospreypose jeg fikk nylig, var kjempelette. Det kan ha sitt å si når man har kalde, stive fingre, og trenger å få fatt i varmeposene man har inni…

I dag lager jeg en ny kano, denne gangen blir det en lett 14 fots enmannskano. Det er meningen den skal bli så lett at jeg lett kan håndtere kanoen opp og ned av biltaket alene. Satser på en vekt på ca 15 kg og det ser det ut til at jeg skal klare. Jeg har brukt gran og noe ceder for å lage mønster ved reling og i bunnen. Skroget har fått epoxy/glassfiberduk som forsterkning på innside og utside. Reling, seter og annet blir i ask. Jeg startet før jul og er ferdig i god tid til kanosesongen. Har hatt en del hjelp av sønnen. Vi laget en tilsvarende tomannskano for fire år siden, men den er litt vanskeligere å ha med å gjøre alene. De første plankene er på plass: Feller inn bålflammer i bunnen: Utsiden grunnet med epoxi før jeg legger glassfiber: Epoxi / glassfiber lagt på innsiden også: Nå står relinger og sete for tur....og et antall lag med klarlakk. Tom Brattli