Det er primært i den 3 verden man ser den store befolkningseksplosjonen de siste tiårene. I Norge har vi relativt lav vekst.
Det blir for meg veldig enkelt å se på EN graf og peke på det som synderen, men dette er geopolitikk på høyt nivå, som er et meget komplisert mattestykke.
Ressursene ville strukket til, dersom vi i vesten (som utgjør minoriteten av jordas befolkning) ikke hadde hatt det overforbruket vi har (primært i mat og energisektoren). Derimot er den største bekymringen fremover eksport av velferdssamfunn og vestlig kultur til voksende økonomier i asia, afrika og søramerika. Tar man utgangspunkt i hva flere her har påpekt, at en gjennomsnittlig nordmann har en ressursbelastning på mellom 3-4 ganger mer enn sin artsfelle i en landsby på bygda i Kambodsja feks, så trenger man ikke en doktorgrad for å forstå at når levestandarden øker - og de importerer vårt levesett - så vil grafen plutselig få en helt annen tyngde.
Når vi først outsourcer vår produksjon til Kina feks - Levestandarden der går kraftig opp, med tilhørende forbruk - så har de begynt å outsource til Afrika - hvor de neste tiårene vi vil se den samme effekten.
Poenget mitt er at det nødvendigvis ikke er hvor høyt OPP grafen har gått, men heller hvor "feit" den er ift forbruk om du skjønner?
Det er veldig interessant dette samtaleemnet her.
Anbefaler forøvrig folk å sjekke ut Elisabeth Kolbert sitt pulitzer-vinnende mesterverk "The sixth extinction". En meget bra bok som setter dette i en geologisk tidslinje.