Vinnerliste

Tok meg fri fra jobben i går for å få med meg sesongens første snøfall i Nordmarka - det var varslet om store snømengder, og la opp til å gå over et par koller i går og enkel retur i dag. Startet fra Vaggestein i lett snøvær og et par minusgrader. Et lite snølag på hard sti, isete enkelte steder. En slags utsikt nedover mot Skar: Sur vind og avblåst ved utsiktspunktet på Mellomkollen: Bratt nedover til Svartputten, med avblåst is: Videre bratt forbi foten av Midtkollen, over den utsiktsløse toppen på Gaupekollen, så bratt ned til Sjuputtmyra. Det rant fortsatt såvidt i bekken sør for myra, greit nok myrvann, fylte vann der. Lenge siden forrige overnatting med frost, hadde glemt hvor godt det hjelper på kroppstemperaturen å få i seg mat. Det hadde ikke falt de helt store snømengdene i går og i natt. Bilde tatt i dag:

Første natt i Unna påbegynt. Tar seg bra ut!

Man sover vell ikke når man ligger til syning? Tipper det er en fjellforumer som ligger til syning etter å ha glemt mat fordi alle penga gikk med til rødt eller grømt telt, kuppel eller ei, osv.. osv..

Med Bestyrerinnen på fredagstur. Fredag, sol og nesten vindstille. Det hadde vært en flott dag for å dra til Blåfjellenden. Temperaturen var rundt null. Det betyr frost og is oppover i heia. Med andre ord, ikke forhold for å suse innover i Frafjordheiene alene. Det måtte likevel bli tur. Jeg tenkte på en tur rundt Lifjellet. Bestyrerinnen hadde andre planer. Hun ville på tur langs stranden. Nå har vi mye strand på mine kanter av landet. Helst milevis, så det er en del mulige strandturer å ta av. Det er bare 6-7 kilometer til Reve havn. Et greit sted å starte en strandtur. Fra Reve havn er det mulig å gå både sørover og nordover. Vi går vanligvis sørover mot Orre og friluftshuset. Denne gang ville Bestyrerinnen mot Orre og foreslo også at vi skulle ta helt ned til Orreelva før vi satte kursen nordover. En grei plan. Det ville bety en tur på omtrent 11 kilometer og vi ville antakelig bruke mellom to og tre timer. Farten er avhengig av forholdene på stranden. Løs og tørr sand, gir «tunge» forhold.. Frost gjør sanden fast, og grei å gå på. Det er også mulig å gå i sjøkanten ved lav-vann, men det betyr en god del ekstra meter siden sjøkanten går i små bukter. Det første stykket går langs utmark. Det er etterhvert blitt god traktorvei det første stykket. Etter det, måtte vi krysse en mark sterkt opptråkket av ungdyr. Ikke helt enkelt med frost i marka. Det går ikke helt fort, men heldigvis er det ikke lange stykket. Det var helt greit å gå sørover fra Reve. Det var en god stund siden vi hadde gått «nedover» mot Orre. Det er alltid litt spennende å få se hvordan stranden nå er. Det kan være store endringer på ganske kort tid. Alt avhengig av vær og vind. Denne gangen var det mye sandstrand, selv på plasser som normalt er dekket av rullestein. Det ligger rester av et vrak rett før Orrestranden. Gjennom årene har vraket minket fra en hel bag til nå å bare være enkelt løse metalldeler. Selv metall forsvinner bare det går lang nok tid. Orrestranden er lang, flere kilometer, og siden den ligger mot sør, var det harde øverste laget tint i sola, og det ble litt tungt å gå. Vi kom likevel til Orreånå i god stil og tok inn i landet. Landskapet innenfor sand-dynene er helt spesielt. Flatt selvsagt, men med et gressdekke som er helt spesielt.. Og med havet bare et godt steinkast unna. Det ble en liten pause ved Friluftshuset. Bestyrerinnen hadde ikke med kaffe. Det fikk holde med saft denne gangen. Frem til pausen, hadde vi gått rimelig kjapt. Helst fort. Bestyrerinnen er ikke helt vandt med slike flate langturer i bra tempo. Stive muskler gjorde nok den siste delen tyngre enn ønskelig. Det ble ikke bedre da vi kom til marka hvor ungdyr hadde tråkket. Her fikk anklene virkelig en omgang. Det var ikke bare Bestyrerinnen som var glad da vi igjen så bilen. Det hadde vært en flott tur i kjempefint vær. En skikkelig treningstur. Bestyrerinnen var fornøyd med å ha gått omtrent en mil, og jeg var fornøyd med tempo. En bra tur. Les hele artikkelen

Flott trugeføre, Vannøya i Troms. E så vakkert♥️

Har lagt merke til at du har lest boka for å si det sånn 😂

Termodynamisk teori er artige saker, ja Men opplevd virkelighet trumfer teori, på samme vis som terreng trumfer kart... Teorien er ikke feil, men forutsetningene for å anvende den kan ofte være mangelfulle. Det er helt korrekt at teorien sier at man kan legge sammen R-verdier uten hensyn til rekkefølgen av dem for å kunne beregne den torale isoleringsevnen (U=1/sumR). Denne teorien forutsetter en todimensjonal virkelighet der varmetransporten foregår i én retning, oftest vinkelrett på materialet. Som @Terka formulerer det: "fra rygg til snø". Men hvor riktig er det? Ultralette underlag med langsgående kanaler har ofte redusert isolasjonsmengde i de ytterste kanalene, man prioriterer mer isolasjonseffekt i senter, der de varme kjernen til personen befinner seg. Men den redusert isolasjonsmengde i ytterkantene åpner selvsagt for økt varmetransport gjennom disse kanalene - og her kan det faktisk være varmetransport i flere retninger. Ikke bare siver varmen rett nedover, den siver også ut til den kalde luften på siden av kanalen. Dersom et bamseunderlag ligger på toppen, kan isolasjonseffekten av det virke på bortimot all varme på tur nedover, mens dersom det ligger i bunn har en god del varme allerede forsvunnet ut til siden før bamsunderlaget får gjøre jobben sin. Og da blir rekkefølgen likevel relevant. Men mitt tips er at dette først og fremt vil gjelde dersom det oppblåsbare underlaget er dårlig isolert i ytterkant, og at man neppe vil oppleve særlig forskjell ellers. Så får heller noen med "opplevd virkelighet" skyte i filler det tipset

Strynfjellet i solnedgang

Det ser ut til at jeg må føye til et ekstra snag som kan redusere effekten av den forskriften jeg nevnte: d) Ingen bryr seg om forskriftskravet om garanti for tilbakeføring til naturlig tilstand, og NVE har ikke tid til å gjøre noe med det https://www.nrk.no/trondelag/vindkraftselskap-gjor-store-inngrep-i-naturen_-men-har-ingen-plan-for-a-rydde-opp-1.14774291 Den så jeg faktisk ikke komme. Det er brukt mange sterke ord i vindkraftdebatten som jeg synes har vært overdrevne, men i mitt hode likner dette faktisk på en "skandale".

Fjøl XL har iht Amok "R-verdi: 3 (25 °F / -4 °C)". Hadde jo vært fint med en natt under månen i helgen . Her i Bergen vil temperaturen litt opp i høyden tidlig søndag morgen være rundt -4°C søndag morgen. Noen som har testet Fjøl XL rundt disse temperaturene? Spekulerer på om jeg skal teste en sovepose med Tcomf -4°C (og ta med ekstra klær) eller en med Tcomf -9°C...

Jeg kjøpte en del småtteri på en sportsbutikk - litt etter innfall. Noe Real, en turbukse og en hodelykt. Ikke noe spesielt spennende med det (annet enn at prisen var OK), men jammen kom det i 3 forskjellige pakker til tre forskjellige tidspunkt. Så det var mange eposter og purring på sms og greier for dette (som vanlig). Egentlig burde jeg hatt 3 turer inn til byen for å hente dette, men hentet alle samtidig til slutt. Miljø og emballasje-- plast papp som må resirkuleres.. Så når jeg åpner den ene pakken har jeg fått en fleecegenser som jeg ikke har bestilt, mens buksen som jeg ikke hadde bestilt ikke var kommet. Så nå må jeg kontakte kundeservice og står i kø der før jeg kan sende den jakken i retur, samt vente på å få buksa. Når de svarer på kundeservice da.. Mye pes for utrolig lite. Lav pris er ikke alt, og en relativt enkel handel er blitt en unødvendig tidstyv. Timesbetalingen er ikke spesielt god.

Madammen sier at jeg kan sove når som helst og hvor som helst, så hvorfor ikke? Hun legger gjerne til " det er jo helt utrolig at du ...." før siste del av setningen over.. 🙈

Jeg har rigga opp med to kroker på altanen... så jeg kan teste utstyret 2 meter fra døra. Skulle det bli krise er det kort vei inn i varmen Grei metode for å "stress" teste ting du er litt usikker på.

Jeg ville aldri ligget nedi på den måten. Jeg ville åpnet beddingen. Når jeg har bamse, 9LW, og WM Puma, så fyller det posen alene. Hadde jeg krøpet nedi ville dunet blitt komprimert. Jeg visste faktisk ikke at folk sov på den måten. Kan nevne at jeg har vært på mer enn nok turer med regn og sludd til å ønske tett bedding. Alt annet pakkes vanntett.

Har testa køya i -6 grader med fjøl xl og en pose som har t-lim på -11. Dette var en dunpose og jeg kunne kjenne noe kulde fra madrassen. Så rundt -5 grader er maks en uten at det må ekstra isolasjon til etter min erfaring

Høres veldig fornuftig og logisk ut. Om man sammenligner det med å berøre ting med bar hud: Og om jeg ikke husker feil fra «hvorfor er det så kaldt å være våt» (jeg begynner å bli flau av å referere til boken 🤣), så bestemmer materialets varmekapasitet hvor kaldt det er å berøre materialet, og hvor stor kjangs det er for forfrysning. Han skriver at hvis man berører ett iskaldt stykke treverk (lav varmekapasitet), kjennes den ikke kald ut, mens en like kald aluminiumsstang (høy varmekapasitet) kan gi frostskader ganske raskt. Det har sikkert en direkte sammenheng med massetettheten som du sier. En erfaring og litt lærdom rikere Uansett, en utrolig fin kveld og natt!

Både jeg og frøkna bruker MH Lamina bonfire -34, så synteposer altså. Dette er jo relativt store poser. Veldig deilig, men ikke så fordelaktig når det bikker -20. Da skulle man nok hatt noe mer komprimert

Jeg ville kikket på Rab Neutrino 600 da denne er litt bredere og lenger enn ME Helium, men fortsatt en slank modell. Du bør fortsatt opp i Long med dine 185cm. Posen er ganske slank rundt beina. Warmpeace Solitaire 500 eller Viking 600 er romslige poser. Solitaire 500 har T-limit -9, topp dunkvalitet og Z-kammer konstruksjon. Veldig fluffy og fin. Romslig nok til at du kan snu deg i posen og ikke med posen. Jeg likte den forrige Helium-serien bedre.

Jeg har et Exped Synmat underlag med r-verdi 3,3. Lå ute, ikke i hengekøye, men oppi tårnet på Oppkuven i Oslomarka, i slutten av november i fjor. Hadde et tynt skumunderlag under, det lå inni et stoltrekk. Utenpå vintersoveposen hadde jeg et yttertrekk, men likevel frøs jeg. Min konklusjon er at isolasjonen var for dårlig under fordi jeg lå oppe og ikke på bakken, så sånn sett kan det sammenlignes litt med å ligge i hengekøye, synes jeg. Så det spørs nok hvor frossen eller varmblodig du er, om du vil finne det behagelig å ligge ute. Forøvrig var tårnturen helt nydelig! God tur!

Jeg har bare prøvd den ned til 0 grader, ikke antydning til kulde gjennom underlaget når jeg lå i Rago Down Winter posen min.

R-verdi pr cm tykkelse er nøkkelen i den siste diskusjonen her. 😉 Høyest R-verdi pr cm nærmest kroppen opplevest lunest/varmest. (Den totale R-verdien "fra rygg til snø" forblir den samme.)

I midten av januar er det innafor å fyre litt for varmen. 🙂

I teorien skal det ikke ha noe å si. Man kan legge sammen r-verdiene i slike tilfelle, i følge dem som kan det, og i følge boken «hvorfor er det så kaldt å være våt». Men jeg tenker at siden bamsen har høyere r-verdi per mm tykkelse, så kjennes det kanskje varmere ut med den øverst de første minuttene? 🤔 Det siste er bare noe jeg har tenkt, det første er noe jeg har lest mange steder. 🤷‍♂️

Ser mye bedre ut på den versjonen ja, anbefaler å prøve bamseunderlaget oppå det oppblåsbare, mye varmere enn å ha det under!

Har utallige vinterdøgn i Helsport Fjellheimen, Dovrefjell og Ringstind uten å noen gang føle meg utrygg på at disse teltene ikke skulle stå han av i uvær. Med de riktige forberedelsene og tiltakene holder pro-telt utvilsomt mål i norske fjell. Sørg bare for et stramt oppsett med god bardunering og bruk av snø rundt teltveggene + eventuelt levegg under skikkelig friskt vær. Gode snøplugger anbefales også sterkt. Vedlegger et par bilder av Fjellheimen oppsatt under vinterlige forhold i Nord-Norge.

Fint og rødt i stuen da 😀

La alle prinsipper til side og kjøpte et nytt rødt Allak2...

Kunne ikke ramlet meg inn å ha bamsen oppå exped.... en av grunnene til å ha oppblåsbart er jo pga komforten. Og den forsvinner jo glatt når du legger bamsen oppå ja.

Et Exped Chair kit er på vei til undertegnedes folkeregisterte adresse. Så får vi se om det rekker frem innen onsdag kveld og blir med på tur etter jobb torsdag.😊 Blir det en slager så kommer det nok lettere stoltrekk til bruk med diverse Thernarest underlag også. Har hørt fra erfarne folk at har man kjøpt slikt til selv, så må man kjøpe til barna også for å få brukt eget. 🤣

Jeg har 2 huskyer, som jeg har har mye moro med å kjøre med foran en spark med Kick-spark ski under. Dette fungerer utmerket, men jeg ville gjerne forsøke mig med noe annet. Jeg er prinsipielt enig i at har man bare 2 hunder, bør man glemme alt om slede for det gir mye frustrasjon, et farlig stort ønske om flere hunder (så'n bare 2 mer?) og i hvert fall gir det masse mosjon i alle motbakker for en selv – men det skal jo være sunt. Men mye moro er det. Likevel har senhøstens og vinterens prosjekt vært bygging av hundeslede. Jeg så noe video fra ulike sprint løp i midt Europa og løp gjennom alpene, hvor mange brukte noen sprint sleder, som så svært manøvre dyktige og svingvillige ut. De hadde ikke meier, men ski som meier. Og jeg hadde jo noen gamle ski stående. Derfor studerte jeg intenst disse RSS, Danler og Idi sleder bygget etter dette konsept. http://www.hundeschlitten.at/index.php/en/ http://www.danler-sleds.com/dogsleds/Schlitten/hornet-xc.php?navid=6 Skiene er boltet til et «tverrstykke» foran således at de kan kantes med håndtaket. Samme som på mange andre sleder som fx. OT. Men de gamle Tua fjellski jeg bruker har noe innsving og får dermed noe «carving effekt» - nok til å kunne korrigere kursen ved å føre håndtaket sideveis. Jeg vurderte å bygge i asketre, men hvor får man tak i helst laminert ask?? Ikke på norske byggemarkeder. Derfor valgte jeg å bygge i aluminium. Jeg utførte en del arbeids skisser og material liste, men bygget også en modell i 1:10 av papp og peisfyrstikker. Modellbygging vil nemlig avsløre om jeg hadde tenkt feil, når man nå ikke akkurat har et konstruksjons 3D program. Figuren ved modellen svarer også omtrent til 1:10, hvis man tenker en liten inuit på 1,60 m. Tverrstykket for i 4 mm aluminiums plate, samlinger i 2 mm alu-plate. Helst ville jeg bruke ovale profiler, men dette kunne jeg kun få fra Tyskland eller Belgia (eller Ali-Baba, men minimum 600 kg!) Jeg trengte 1 profil lengde på 6 m. Men selv 25 mm firkant profil viste sig umulig å få tak i i aluminiums produserende Norge! Grossisten som hadde det på hjemmesiden måtte hardt presset innrømme, at det befant sig i Odense, Danmark. Akkurat der har jeg før handlet en del med konkurrenten, hvilket jeg ikke unnlot å nevne. Jeg skulle uansett på heisa tur til Danmark og har før arbeidet på begge sider av Skagerrak kysten. Så kjent på kysten gikk jeg 300 m fra fergen inn hos skips smeden i Hirtshals. Jeg fremførte mine ønsker og forklarte, at jeg trengte stumper – ikke hele lengder. Han henviste til skrot bunken og pekte på bandsagen og baufilen og mente jeg så gammel nok ut til å kunne bruke disse selv. Hundesleder kjente han ikke noe til, men han kunne gjerne bygge en styrehytte på den. Så klappet han hundene, som var med og vi ble enige om at sådan ble for tung. Kort sakt fikk jeg alt aluminium hos ham for ca 800 kr. ca. 7 m 25 mm firkant-rør, et stort 4 mm- og 2 mm platestykke. Hirtshals havn er fin for min type power-shopping for overfor smeden ligger trålbinderen, hvor en kan kjøpe alle mulige typer tau og liner, der i blant hulflettet (rakettline) i super kvalitet til ingen penge. Jeg har ikke lenger noe ordentlig verksted, så alt er tilvirket med alminnelig verktøy. Tyngst var nokk utskjæringen av forstykket med vinkelsliper med tynn skjæreskive og stikksag for kurver. Bukkingen av det var ganske spennende, for med alu har du bare 1 sjanse! Men med oppspenning med skruetvinger på et stødig utebord og en meget stor skruevinge som vektstang ble dette faktisk en meget smuk kurvatur. Ellers er alt poppnaglet eller boltet sammen. Hvor der skal være sideveis bevegelse til kantingen av skiene ligger der 2 små karrosseri skiver mellom profilene. Bøylen foran er utført av svart tykkvegget PEH vannrør og handtaket det samme. Det er tilmed polstret med neopren fra et barnevogns handtak jeg rappet fra en container og regntrekket uten på neoprenen kommer også derfra - et ganske perfekt handtak, som er såpass fleksibelt at det ikke hindrer sideveis bevegelsen. Det vannrette tverrhandtak er utført i tre for ikke å få kalde hender. Laminert asketre = skaftet fra en ishockeykølle. Fottrinnene er utført i 10mm nylon (ja, de er mig med nylon skjærefjøl som heveplate -også under skibindinger!) med et gummibelegg av en strimmel gammel piggdekke til terrengsykkel skrudd på! Dette står man fjellstøtt på! Samtidig med at det har litt krumming, så man står mykt og snø og is dyttes av. Dette kan også brukes på andre typer meier! Bremsematten er den samme jeg bruker på sparken: en halv antispinn matte fra Biltema, dvs du får 4 stk ultralette bremsematter for 149 kr. De bremser veldig bra, nokk til 2 hunder. http://www.biltema.no/no/Bil---MC/Bil-tilbehor/Vinterbil/Snokjetting/Antispinnmatte-2-stk-2000019018/ Jeg har også fremstillet en bøyle med piggbremse, men den er alt for kraftig. Holdt på å gå på hode ut over sleden første gang jeg aktiverte den. Jeg trenger den ikke med bare 2 hunder. Det var så mye 4 mm plate til rest, at jeg kunne konstruere et lett snøanker. Prototypen var ikke bra, men nr. 2 holder bra. Sleden var ferdig, som kjørbart «skjelett» til julen og fikk så noen enkelte justeringer. Senere ble sete – lasteplan utført av gjorde av gamle sikkerhetsbelter fra bil, som jeg hadde liggende til annet formål. Det er ekstremt komfortabelt å ha sådan en liggestol med på lenger tur til pauser. Klamme jakker kan tørke på handtaket som kleshenger og gi litt le. Så kan en sitte med termosen og «snacke« sig selv og hundene, som syns dette er veldig trivelig. Jeg har forsøkt en «langtur» med telt, sovepose, mat mm. i en duffelbag foran. Det ble mye dytting oppover, fin overnatting ved Versjøen mellom Ål og Hemsedal og en formidabel kontrollerbar nedkjøring på Torposiden. Så sleden har altså også tålt noe belasting, men endrer styre egenskaper, når den blir fortung. Jeg er selv fornøyd med prosjektet som vel har kostet en ca. 1500 kr. i alt, bl.a. fordi verkstedsnissen gjemte en porsjon nagler og bolter. Til gjengjeld hadde jeg en del andre saker bl.a skiene i forveien. Men det går an å finne brukbare ski på loppemarked. Det er mulig, at sleden ser svært hjemmebygget ut, men den fungerer bra for mig. Den er dog ikke egnet til dyp snø, men krever helst et scooterspor eller løype. Elgen