Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 08. nov. 2019 i alle områder
-
9 poeng
-
Opplevd røynd = varmere med skum på topp 🤷♀️ også med downmat 9. Stolar såpass på egne erfaringar over tid at eg igrunn gir blaffen i teori #bannanettikyrkja 🤭4 poeng
-
4 poeng
-
Hei, her kan jeg faktisk komme med et godt svar til deg. Jeg og en kamerat var på vintertur fra Solheimstulen og opp til Hardangervidda tidligere i vinter mars/april. Vi tok turen en helg vi var klar over at det ble mye vind (samme helg som dette cruise skipet lå og vippet utenfor vestlandet) da lå vi inne på Hardangervidda. Vi kom opp fredag kveld, satte opp teltet med brøytestikker som barduner (fikk av kommunen) vi satte det riktignok opp bak en stor stein, men vinden kom ikke bare fra en kant denne helgen.. vi gravde snø opp langs kanten på teltet som du sier. det var mål 24 sekund meter vind på Mårbu fikk vi høre fra noen med hundespann vi møtte på søndagen, og de tok hundene inn blant annet, vi kjente på vinden når vi var ute at dette var skikkelige greier, kombinert med whiteout som kom og gikk ble det et artig vær. men teltet. Vi et helsport fjellheimen 3 pro. Vi var aldri i tvil om at dette skulle holde, snøen samlet seg oppover den ene siden, så den måtte vi jo fjerne med gjevne mellom rom. Stengene, joda doble stenger er bedre enn enkle, men vi følge vel aldri at disse kom til å knekke, vi hadde stort sett vinden inn i front eller bak på teltet og da slipper vi at teltstengene presses ned fra siden. jeg vet ikke hva single stenger skal tåle, men skal du over Grønnland, hvor vinden kan komme i en mye høyere hastighet og fra flere kanter ville jeg tro (har ingen greie på akkurat det) så er vel doble stenger lurt. Du kan se video fra turen vår og få et inntrykk av vinden her: god tur.3 poeng
-
Det jeg kunne tenke meg selv ihvertfall, for nesten uansett hvordan man ligger på ett oppblåsbart underlag vil man jo lage forsenkninger noen plasser, enten det er rumpe/hofte, albuer eller skuldre, i disse forsenkningene vil det jo bli redusert isolasjonsevne/dannes kuldebroer. Om man får fordelt disse forsenkningene litt vil man kansje oppleve at det blir mindre varmetap.2 poeng
-
Kan være for at Bamse(eller hvilket som helst annet skumunderlag) ikke er like lett å komprimere som ett oppblåsbart underlag, samtidig som stivheten i det hjelper til med å fordele vekten jevnere utover det oppblåsbare, derfor vil jeg anta at man ikke mister like mye isolasjonsevne om man legger dette øverst.2 poeng
-
Helt enig Fredag ettermiddag har jeg ennå ikke fått ristet av meg jobbspråket, men når jeg skriver "opplevd virkelighet" er det altså byråkratsk for noe som likner "testa sjøl" (Og er man litt nerd, så finner man ut hvorfor fysiske lover likevel kan være helt korrekt - i stedet for å avskrive dem uten videre. Og diskuterer i det vide og brede og smale med likesinnede nerder )2 poeng
-
R-verdi pr cm tykkelse er nøkkelen i den siste diskusjonen her. 😉 Høyest R-verdi pr cm nærmest kroppen opplevest lunest/varmest. (Den totale R-verdien "fra rygg til snø" forblir den samme.)2 poeng
-
@Marius Engelsen: Hvis du prøver liggeunderlag-på-toppen-trixet, så anbefaler jeg å prøve det når underlaget er litt marginalt i forhold til temp, på downmat 9 så gidder jeg egentlig ikke å bry meg før det er ned mot -25. Men på høsten når det er noen få kalde grader så merker man stor forskjell på synmat UL 7.2 poeng
-
Noen som kan ta ansvaret og informere Helsport at siden deres om "hvordan ta vare på teltet", og spesielt avsnittet om hvordan tørke teltet, er mangelfull? 🤔 https://www.helsport.no/hvordan-ta-vare-pa-teltet-ditt Hva med Hilleberg? De har jo også mange teltmodeller med stangkanalene. Dette burde jo være essensiell informasjon FRA teltprodusentene TIL brukerene dersom teltene forringes kraftig av å ikke tørke stangkanalene ordentlig.2 poeng
-
Forskjellen mellom et chairkit og en helinox groundchair er egentlig ganske mye. Chairkits er superdigg og behagelig men krever jo at man blåser opp et underlag. En groundchair kan røskes enkelt opp av sekken og klargjøres på noen sekunder. Begge produktene er geniale men spørs situasjonen Er sikkert fordi groundchair er så himla enkel i bruk og tåler vanvittig mye bank at det er den jeg har brukt i de fleste tilfeller. Chairkittet er noe mer spesialisert og derfor på langt nær like ofte benyttet.1 poeng
-
Enkelte vil hevde det ikke er verdt så mye i Kyrkja heller 😅 Men ja, ser den. Skjønner at det kan være drøyt å slippe løs almenheten av skiturister. Men, we are special osv... Får vel kanskje bare slenge inn en søknad og se hva slags repsons man får..1 poeng
-
Tap til siden blir vel likt? Eller blir sidetapet lavere jo lengre vekk fra varmekilden man kommer?1 poeng
-
1 poeng
-
Damn, I'm hit, going down! Begynner å tro at en kombinasjon av min teori om sideveis lekkasje av varme sammen med @Terkas teori om "R-verdi pr cm tykkelse" til sammen kan forklare det. Hvis "R-verdi pr cm tykkelse" er lavere for det oppblåsbare underlaget enn for skumunderlaget og det oppblåsbare underlaget er tykkere (=større sideareal) enn skumunderlaget, vil ikke det betyr ekstra varmetap sideveis om ikke skumunderlaget er øverst?1 poeng
-
@a_aa, jeg liker å forenkle problemstillinger litt. ..men andre ganger er det litt gøy å gjøre det komplisert, for å få i gang en "nerdete" diskusjon med med mange relle variabler 😄 (OG det beste er å teste selv og se hva som funker best for en selv. )1 poeng
-
Termodynamisk teori er artige saker, ja Men opplevd virkelighet trumfer teori, på samme vis som terreng trumfer kart... Teorien er ikke feil, men forutsetningene for å anvende den kan ofte være mangelfulle. Det er helt korrekt at teorien sier at man kan legge sammen R-verdier uten hensyn til rekkefølgen av dem for å kunne beregne den torale isoleringsevnen (U=1/sumR). Denne teorien forutsetter en todimensjonal virkelighet der varmetransporten foregår i én retning, oftest vinkelrett på materialet. Som @Terka formulerer det: "fra rygg til snø". Men hvor riktig er det? Ultralette underlag med langsgående kanaler har ofte redusert isolasjonsmengde i de ytterste kanalene, man prioriterer mer isolasjonseffekt i senter, der de varme kjernen til personen befinner seg. Men den redusert isolasjonsmengde i ytterkantene åpner selvsagt for økt varmetransport gjennom disse kanalene - og her kan det faktisk være varmetransport i flere retninger. Ikke bare siver varmen rett nedover, den siver også ut til den kalde luften på siden av kanalen. Dersom et bamseunderlag ligger på toppen, kan isolasjonseffekten av det virke på bortimot all varme på tur nedover, mens dersom det ligger i bunn har en god del varme allerede forsvunnet ut til siden før bamsunderlaget får gjøre jobben sin. Og da blir rekkefølgen likevel relevant. Men mitt tips er at dette først og fremt vil gjelde dersom det oppblåsbare underlaget er dårlig isolert i ytterkant, og at man neppe vil oppleve særlig forskjell ellers. Så får heller noen med "opplevd virkelighet" skyte i filler det tipset1 poeng
-
Ikke ett telt jeg hadde kjøpt til den bruken, pga ventilasjonen. Men jeg hadde absolutt brukt det, om jeg først hadde det. Jeg synes det er bra når man «tar hva man har» 👍1 poeng
-
Ikke noe problem å legge snø rett på duken i fotenden, men ventilasjonen forsvinner nesten helt med bare en ventil. Vi bruker å spa litt snø mot duken rundt teltet og har aldri savnet stormmatter.1 poeng
-
Er det ikke snart black friday da? Oslo sportslager har western Mountaineering soveposer! Kanskje du kan få mellom 20-30% den dagen? Finns ikke bedre poser mener nå jeg da. Ser de har både ultralite og versalite modellene som er kanon 3 sesongsposer! Den er rata til minus 4 og han ligger med klær i minus 9 med den her. (Noe kaldt) Han legger ut fantastiske videoer forresten, veldig bra filmet over hele linja😉1 poeng
-
Nå har jeg BARE opplevd dette på 2017 Ringstind Pro 2, så neppe noe stort problem. Har riktig nok ikke gått over andre modeller med lupe, men den ene gangen her var det åpenbart vått. Blir litt "storm i et vannglass" for meg da Velger å tolke innlegget ironisk. Kan jeg foreslå hårføner med skjøtestykke tilpasset stangkanalen(e)1 poeng
-
Ja test en long variant først, veldig bra pose ellers å vent på tilbud. Jeg betalte 2300,- for min på Brukås sport.1 poeng
-
Med mindre du har telt der stank-analen har "sokk" i den ene enden og kun kan monteres fra èn side...1 poeng
-
1 poeng
-
Bruker rødsprit til forvarming og parafin til fuel her også. Forvarmer og fyrer inni teltet hvis brenneren er kald, forvarming nummer to hvis brenneren ikke ble varm nok gjøres ute eller i kuldegropa. Bensin er litt mer sketchy om det skulle mot all formodning bli lekkasje og man ikke oppdager det før brenneren antennes, så ville nok ha forvarmet den ute hvis mulig ved bruk av bensin. Hvis man bruker bensin til forvarming og ikke får den ordentlig varm på første forsøk, så kan det være like greit å bare vente til den blir kald før man prøver på nytt. Har faktisk klart å få høy nok flamme ved et uhell slik at innerteltet fikk seg et nytt luftehull, men stoffet innerteltet var laget i brant veldig dårlig, så det ble heldigvis ikke verre enn et hull på ca 20-30 cm i diameter.1 poeng
-
Jeg synes trådstarter hadde en god løsning. En liten fille på tuppen av stangen, dytt den inn, og dytt den ut 🤷♂️1 poeng
-
For oss som synes omgang med det andre kjønn kan være artig innimellom, så kan det anbefales å gå over til hamsterbleiene. Løssnus er det tredje mest effektive prevensjonsmidlet som fins, etter spiral og Crocs.1 poeng
-
Mattisrudlå, Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. Tirsdag tidlig i november. Flott vær. Kaldt, men klart, sol og vindstille. Været burde utnyttes til tur. Slike dager er det ikke for mange av, og det blir alltid for få turer... Temperaturen er det som legger hindringer i veien for tur i heia. Det er kuldegrader og is. Noen bruker isbrodder og tar seg fram som om det er sommerføre. Jeg er skeptisk til alt som minner om glatt føre. Hjemme var det 3 grader. Yr meldte om temperaturer så vidt over null. Hvor kunne det da passe å gå? Jeg har en stund gått med planer om å ta en tur fra Gramstad, mot Paradis-skaret opp Rinda og til Bjørndalsfjellet over Mattisrudlå. Det er mulig å utvide denne turen med Fjogstadnuten og om alt stemmer og det går greit, så kan Dalsnuten også legges inn. Med andre ord en tur der det er mulig å gå i to – to og en halv, eller tre timer, alt etter humør og form. Denne turen passer bra en solrik dag med lite vind. Det var tre grader innover, men is på pyttene. Det så ikke ut som om det ville være helt isfritt rund Gramstad. Nå var planene for dagen lagt, så her var det bare å stå på, men jeg var skeptisk.... Jeg ble ikke mindre skeptisk på vei mot Paradis-skaret. Det var is og glatt. Bakken opp mot Mattisrudlå er både bratt og litt «utsatt». Det hender jeg går opp bakken uten å tenke på høyden og at det er langt ned, bak meg. Denne gangen var det ikke lett å komme opp. Pulsen var høy, og ikke bare på grunn av anstrengelsene i oppoverbakken. Det var heldigvis ikke mye is i stien, og det var tørt. For nesten alle andre, var forholdene helt greie, og de aller fleste har ikke problemer med denne bakken i det hele tatt. Jeg kom selvsagt opp – i god behold, og fortsatte mot Bjørndalsfjellet. Der traff jeg to karer som også var på tur i finværet. Vi fikk en kjekk prat, før jeg fortsatte mot veien og de mot Paradis-skaret. Nede på veien kikket jeg på klokka. Det var ikke spørsmål om å gå mot Fjogstadnuten, I det flotte været, var det nærmest en selvfølge, men hva med Dalsnuten. Jeg tok oppover bakkene mot nuten, og fikk en kjekk tur over flyene. Her var det rimelig tørt, bare enkelte sorpehull, som det var lett å komme over. Det var egentlig bra forhold, og jeg kunne holde litt fart. Nesten nede ved Revholstjørn, var det på tide å vurdere Dalsnuten. En kjapp kikk på klokka fortalte meg at jeg kom til å bruke godt over tre timer om jeg la turen om toppen. Det syntes jeg ikke var fornuftig, og labbet i vei mot Gramstad. Helt til jeg begynte på veien rundt Revholstjørn, hadde det gått greit. Jeg kunne etterhvert kjenne at jeg hadde gått noen kilometer, og at det skulle være greit å sette seg i bilene. Det var likevel slik at jeg fortsatt hadde overskudd og greie bein. Jeg hadde nok vært adskillig mer stiv og støl om jeg også hadde tatt turen om Dalsnuten. Les hele artikkelen1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
JA. Jeg har brukt både Helsport Ringstind, Rondane og Dovrefjell (ligner Fjellheimen) på vinterturer her i Troms/Finnmark i til dels ufyselige forhold i flere år. Står støtt i mye vær. Spar snø langsmed duken/på nedre del av duken siden det ikke har stormmatter. Så lenge du er flink å bardunere godt og har gode snøplugger så er pro-teltene fine vintertelt. Høvelig med et telt som er like bra hele året! @Nordhauk kan sikkert også komme med noen erfaringer her.1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00