Vinnerliste

Som ettertrykkelig nevnt tidligere finnes det ett fjellvatn som utelukket har servert meg nedturer, nemlig Nemesisvatnet. Fem ganger har jeg kjempet meg opp hit, og fisket i timevis uten noe som helst fangst å vise til. Et deprimerende regnestykke er å regne ut antall kast til sammen uten fast fisk. Hvis vi tar et uformelt anslag på at jeg rekker ca. 30 kast i timen. Med et snitt på ca. seks timer effektivt fiske på hver tur blir regnestykke, 30 kast x 6 timer x 5 dager. Da ender vi opp 900 kast i samme vann, uten noe å rope hurra for. Nå er jeg ingen finansmann, men til og jeg ser at dette er dårlig avkastning i forhold til innsats. Så hvorfor gidder jeg? Det er et veldig godt spørsmål, men jeg tror det er fordi man alltid har et bitte, bitte, bitte lite håp om at DENNE gangen, kan det gå. Akkurat DENNE gangen kan storfisken sitte, akkurat DENNE gangen kan jeg få den digre ørreten jeg observerte der oppe en julikveld i fjor, eller kanskje en av hans enda større kumpaner. Akkurat DENNE gangen vil det ikke være for varmt, for kaldt, for tørt, for vått, for mye vind eller for lite vind, ikke nordavind, ikke for lyst og ikke for mørkt. At akkurat DENNE gangen skal alle forhold mellom himmel og jord stemme helt optimalt, at akkurat DENNE gangen skal alle element jeg ikke kan kontrollere stemme 110% perfekt. Det kan da ikke være så mye å be om? Nytt forsøk i Nemesisvatnet Så kom dagen. Nok en gang stod jeg der og som seg hør og bør fisket i flere timer uten napp. Men denne gangen stemte alt i et lite sekund, og på kast nummer 1158 satt den. En kilosørret sprellet i lyngen, etter en nervepirrende kamp som føltes alt for lang. Selv om det hadde blitt mørkt var det som jeg hadde sett lyset. Halleluja! Jeg har sett lyset!Endelig! Det er vel ikke annet å gjøre enn å takke høyere og lavere makter for at alt stemte denne gangen. Samtidig er det på en måte nesten litt trist, hva i alle dager skal jeg finne på nå? Jeg får bruke vinteren til å stake ut en ny kurs i livet, eller kanskje det neste målet bli å knekke tokilosgrensa på samme plass? Hmmm, jeg rekker en tur til før vinteren. Jeg pakker sekken nå! Snakkes! Se hele artikkelen

Da er klokken justert for vintertid (eller er det "normaltid"?) - og da må man til med avspasering på slutten av arbeidsdagen om man skal ta føttene fatt over en fjelltopp eller to på hjemveien og være ned igjen før solnedgang. So be it Det ble to pitstops på dagens hjemtur, en på vei oppover Gravdalsfjellet ved Viggohytten (eple og kaffe) og en på vei nedover fra Holefjellet (kaffe og appelsin): Småkjølig flott vær med masse lav sol, litt småskummelt føre i solskyggene der nattens frost ennå lå som rim på halvråtne klopper og som tynne is-hinner hist og pist - da er det bare å sette ned tempoet og seife rolig hjemover

Det ser ut som kona di har ekstremt dårlig blodomløp også - DET spiller i hvert fall mye inn.. (Ikke noe kritikk av konevalg altså, bare et tips...)

Tok en dagstur fra Nordstul opp til Bletoppen. Er en del høydemeter til toppen så ville ikke hatt for tung sekk. Legger ved et bilde av ruta jeg tok.

Jeg TROR blodtrykk også kan ha noe med saken å gjøre. Min kone har lavt blodtrykk, og er en frysepinn av dimensjoner. Nattøy til bruk i August, i iskalde Bergen....

Hei. Jeg har redigert ferdig første episode av en serie i tre deler og er godt i gang med neste episode. For de av dere som er interessert så ligger første episode her: https://www.youtube.com/watch?v=L_kNzUPBjo0

Dersom du har et eller som kombinerer god organisering av bildene i tillegg til RAW-konvertering/redigering så er du godt på vei. Der har Lightrooms organisering vært gull for min del. Til tross for at jeg har ca 70.000 bilder på pcn her så bruker jeg sjelden mer enn et par minutter på å finne igjen ett på forespørsel. DET er minst like viktig som RAW-redigeringen i seg selv. (For meg i hvert fall)

Adapter til MSR Reactor for å kunne brukes den med vanlige panner en sjelden gang. Kjøpt for nesten 2 mnd siden, henta på posten i dag. Orka ikke lage selv denne gangen.

Mot Blåfjellenden. Denne fredagsturen ville ikke helt bli som andre. Sosiale forpliktelser gjorde at jeg først kunne ta ut i tre-fire tiden. Nå er det ikke spesielt vanskelig – om sommeren. Sent i oktober, kommer mørket snikende ganske tidlig. Heldigvis skulle vi ikke stille klokka før på lørdag. Bestyrerinnen var ikke helt overbevist om at det var lurt å ta turen innover. Det kunne bli mørkt – det siste kvarteret. Nå ville det komme en gjeng ennå senere, så som kunne plukke meg opp om ting gikk galt.... Jeg har gått med lykt noen ganger. Det går senere enn i dagslys, men for meg som kjenner hver stein innover mot Blåfjellenden, vil det ikke by på problemer. Yr var rimelig optimistisk. De meldte lite vind nesten ikke nedbør, og temperatur over null. Det skulle gå greit å komme både inn og ut. Mente jeg.... I Hunnedalen var det overskyet og opphold. Ett stykke oppe i bakken kom det noe hvitt seilende. Bare noen flak av og til. Det ble ikke skikkelig snøvær, men det kom noe som etterhvert la seg i søkk og bak steiner. Det ble mer og mer hvitt jo lengre jeg kom oppover. Heldigvis holdt frosten seg vekk. Det var helt greit å gå, bare gangplankene som gjør det mulig å komme over de verste sorpehullene, var glatte. Her måtte jeg virkelig gå forsiktig. Det er kjekt å komme til Blåfjellenden. Denne gangen var det ikke snakk om å kunne sitte for meg selv og nyte freden og roen. Det var folk på hytta, og det ville komme flere. Kjentfolk, som det alltid er hyggelig å treffe. Det kan lett bli siste turen innover for 2019. Været bestemmer selvsagt, men det er ikke helt greit å suse innover heia med frost og is, i tillegg komme mørket fort på etter hvert. Skulle været ordne seg, med mildvær og regn, kan det være jeg tar turen. Denne gangen tenkte jeg litt på året som har gått – så alt for fort, turene innover, og om jeg får anledning til nye turer i 2020. Heldigvis er helsa fortsatt grei, problemer med knær og ankler går seg oftest til. Det ser fortsatt ut som om jeg har noen år igjen før støvlene settes på hylla. Det snødde om natten. Heldigvis holdt frosten seg vekk, slik at mesteparten av snøen tinte – nede ved hytta. Jeg hadde det heldigvis ikke travelt. Det kunne godt tine litt lengre opp også... Forrige gang så vi tårnfalk uten for hytta. Denne gang var det ørna som svevde over taket. Og for liksom å understreke at det fortsatt er noen småfugler igjen, en linerle trippet over rekkverket på terrassen. Det kom en gjeng springende, og tok en pause i hytta. Jeg tok ut i sporene etter gjengen. Det var en del snø oppover, og nesten snødekke øverst. Jeg gikk og kikket etter om det skulle begynne å fryse på. Frosten hold seg vekk og det tinte selv helt oppe i høyden ,men ikke så fort at det hvite forsvant. Snøen ga anledning til å ta noen litt annerledes bilder enn de vanlige. Det tok også litt lengre tid enn normalt å komme over heia, delvis fordi at jeg stoppet opp en del ganger for å kikke meg rundt. Det kan lett bli siste gang for i år... Les hele artikkelen

Vil nettavis fungere? 🤔

Om man bare får tint opp sokkene så det går an å få trukket dem på seg er mye gjort

Hvorfor noen er en frysepinn er sikkert kjent stoff for dere. Jeg er slank, noen vil si tynn, men merkelig nok fryser jeg ikke veldig fort. At jeg har trent endel har betydning da jeg relativt sett har en del muskelmasse. Det er mindre nå, noe jeg tror jeg har merket da jeg ikke tåler så mye som på mine beste dager. Alder spiller også inn. Dette er faktorer jeg visste om. En annen jeg ikke har googlet før nå, er kroppens kjernetemperatur. Mulig jeg har lest det før, men glemt denne faktoren. Her er noe fra lommelegen.no, som også er omtalt på forskning.no Min kjernetemperatur er rundt 36,4 til 36,5. Mye står her https://www.lommelegen.no/annet/artikkel/derfor-fryser-noen-lettere-enn-andre/69027914 og her https://forskning.no/spor-en-forsker-biofag-menneskekroppen/spor-en-forsker-hvorfor-er-noen-frysepinner/699302 Anbefale soveposer liker jeg ikke da vi er så forskjellig i forhold til hvor mye kulde vi tåler. Mange faktorer som spiller inn, både fysiologiske og andre ytre faktorer. Dessuten er soveposer veldig forskjellige i mål og bredde, tykkelse på ytterstoff, dunkvalitet etc. Mye annet som også spiller inn, men omtaler ikke det i dette innlegget. For meg er dette nyttig stoff

Joda, men jeg vintertelter med Akto i lavlandet, så for meg er det supert ;-D

??? Er det noen gang jeg ICKE skal ha footprint så er det på vinteren i hvert fall

Ja, har Z6. Kommer nok til å vurdere det etterhvert.

Regner med at du skyter med Nikon, siden du bruker ViewNX-i ? Da kan du se på Capture NX-D, hakket mere funksjoner enn ViewNX-i. https://www.nikon.no/no_NO/product/software/capture-nx-d

Den kommentaren forstår jeg ikke. Etter det jeg kan se ga Kristian J. Vabø bare uttrykk for sin vurdering av en youtube kanal som vanskelig kan skilles fra mannen bak den (så han kan ikke klandres for å "ta mannen i stedet for ballen"). Deler forøvrig vurdering, uten at jeg kan se at dette skal kunne oppfattes som å "skape kvalme".

iOs, smarttelefon. Den vil vel jeg skal installere en app sikkert...

Fant en link via google: https://my.mail.ru/mail/kusik.oleg/video/_myvideo/74.html Nesten 4 timer lang, så jeg tror det er del 1 og del 2 i en.

Støttes! Han går mer og mer inn i en viking aktig stil på de siste filmene hans. Men ingen ting er som å sovne til lyden av naturen som han fanger så godt på film

Det vil ha ganske stor betydning. Du stopper i praksis det mest av avdamping fra bakken. Jeg har vurdert footprint av denne årsak selv, men når jeg ser tilbake er det veldig få ganger jeg har slått leir på såpass våt bakke at det har noen betydning. Stort sett slår jeg leir på fjell / lyng med lite fuktighet i bakken.

Kjøkkensprit med en andel metanol soter (nesten) ikke. Det får vi ikke lov til å kjøpe her i landet så man må smugle inn fra sverige, helst i nattens mulm og mørke.

Nå er endelig siste episode også på plass. For de som er interessert: https://www.youtube.com/watch?v=iWLXcf39_DI&feature=youtu.be

Fyrer i teltet, ferdig med den Med en MSR XGKII og optimus 111 er flammene under forvarming så små at jeg kan gjøre det i innerteltet hvis det er mest praktisk. Forvarmer alltid rikelig for å eliminere faren for flammekaster, og har alltid en kjele klar til å legge over i tilfelle flammekaster. MSR simmerlite er galskap å forvarme i innerteltet. Den gir store flammer, og skålen under brenneren kan renne lett over. Men i ytterteltet går det fint med en kjele klar.

Denne har plass til ca 5 pølser av gangen...

I dag var jeg på Fjellstulfjellet i Notodden kommune. Turen startet ved en rasteplass ved E134. Kjempefint vær, og siden jeg startet tidlig, fikk jeg fjellet for meg selv. Fin utsikt mot høyere fjell.

Denne bør få mer oppmerksomhet!

Hei Denne serien på YouTube kan kanskje interessere noen, handler om en kar som liker skogens ro, bygger eg ei koie uti skogen, som etterhvert blir utrolig fin. https://www.wildandexposed.com/journal/2018/10/31/episode17-myselfreliance-wzjhk latitude

Erik Nordmark på youtube. Her er det ikke overdramatiserte "amerikanske tilstander" eller mye prat. Bare turgåing, overnattinger og kaffebål mm. i Nord-Svensk natur. Høy kvalitet på lyd og bilde! Stort sett nye videoer hver uke.

Jeg må atter en gang slå et slag for tørking av frukt og kanskje mest min favoritt: Tørkede bananer. Jeg vet ikke hvor mange jaktdager til nå i år jeg har klart meg med suppe og bananer til lunch. Jeg har en enorm stabel med 2 og 2 vakuumpakkede tørkede bananer i fryseren etter en innsats i høst. Jeg ligger vel på ca 60 gram på 2 bananer. Kompis som handlet med 25 bananer i 2 store bæreposer for meg en gang i høst trodde nesten ikke egne øyne da han så hvor lite volum og vekt det var igjen av de ferdig vakuumpakket og tørket. Gir suveren energiboost på kort tid også når man har noen sånne pakker i lommene og klemmer innpå en pakke når blodsukkeret begynner tynnes ut i løpet av dagen: Ellers er jeg gjerne glad i å ha med og lage ordentlig mat på tur altså, men de gangene man skal ha med mat kun for næringens del så har jeg fått bra dilla på bananer

Noen som har med avis og bruker det gamle trikset med "avispapir i sko" for å tørke skoene? Avispapiret kan brukes til opptenning av bål også (når det er tørt), og kan leses et par ganger i teltet når man venter ut dårlig vær. 😄

Mat!!😊 (så sant man ikke bedriver glamping eller bushcrafting...) Det enkeltelementet som tar desidert størst plass og veier mest i min sekk er maten. Ofte stort fokus på utstyr og småting der man gjerne kan spare noen gram her og der, men mat blir bare nevnt i en bisetning. Tenk å kunne velge mat med rett næringsinnhold, god mat, nok mat, mat som veier lite og mat som er smart emballert med tanke på miljø og ressursbruk og som man i tillegg kan bli kvitt med underveis på turen? Mat er iallefall for meg den største utfordringen og der potensialet for å spare startvekt er størst!

Enig i det. Jeg har med ett halvt thermarest z-lite i stedet. Nok til under overkroppen i tilfelle jeg skulle få behov. Og alltid lappesaker til oppblåsbart

Skal søke fallskjermjeger om ett par år, etter læretiden. Ser at det er en test som går ut på å løpe 7km med 22kg sekk. Tenkte derfor det vil kanskje være lurt å bli vant med å kunne holde et høyt tempo med litt vekt i sekken, kanskje rundt 12kg. Merker det er en stor overgang fra å gå med sekk, til å jogge med sekk. Men det beste er kanskje å gå mange lange turer i fjellet med tung, men ikke ikke altfor tung sekk.

Noen transaksjoner siste måned. Solgte bomullsanorakken min. Ble lite brukt pga upraktisk å ta av og på. Kjøpte en Fjällräven Singi polycotton-jakke for 200 kr mer enn jeg fikk for anorakken. Tørker mye raskere, mer praktisk med jakke enn anorakk, og den beste hetta jeg har hatt på noen jakke. Brukt hver dag, til hverdags, overnattingstur og jakt siste tre ukene. Etter 3 år som eneste tursko skiftet fjellstøvlene mine status til vedarbeid-støvler. Jeg ville prøve noe som tørket raskere på tur, og det ble et par megetmeget pent brukte Lundhags-støvler. Et Fjällräven Abisko Lite 3 telt dukket også opp. Et telt jeg har vært veldig nysgjerrig på. Fornøyd så langt, men skal testes på noen langturer neste år. Overlapper andre telt i bruksområde, så selger ett telt neste år. Alt på finn, med hyggelige folk og null trøbbel.

Joda, sikkert skyhøy street-kred på vidda, men muligens lavere kred på Finn 😂

Forsvarets tips til personer som skal på opptak: " Skaff deg en solid sekk og et par marsjstøvler som gir god ankelstøtte. Tren hovedsakelig i terreng med varierende vekt i sekken (15-35 kg) og fokuser på å holde et høyt tempo uten å løpe. Lengre fjellturer med kart og kompass anbefales."

Er jo nettopp slik type trening Forsvaret anbefaler før man søker opptak til stillinger der man bærer mye ryggsekk. Spesielt viktig trening for de som søker Fallskjermjeger, Marinejeger og Kystjegerkomandoen. Til trådstarter: Se om du får tak i en Norrøna Recon Pack brukt Det er sekken du vil få utlevert om du klarer opptak. Den sekken som brukes under pakningsløpene

Det er en nydelig høstdag her i Trøndelag i dag, så jeg gikk like godt ut for å sette opp teltet for å sjekke løsningene og se at alt fungerer. 😊 Kan bekrefte at denne modellen har to fester for sidebardunene, samt glidelås på både duk og myggnetting på alle ventilene i ytterteltet. 😃

En tommelfingerregel er at du lever tre minutter uten oksygen, tre dager uten vann og tre uker uten mat. I utgangspunktet så regner man med at du i norsk natur vil bruke mer energi på å finne mat enn den energien som maten gir deg. Altså vil du gå i minus. Sist uke så var min sønn, som er medlem av Heimevernsungdommen, ute på "Øvelse barmark", som er kombinert kurs og øvelse i overlevelse. Hvis man ser bort fra jakt så er den beste matkilden fjæra. Snegler, skjell og strandkrabber ble kokt og det som kunne tygges ble tygget og spist. De hadde med et fiskesnøre, men det mente han var nesten umulig å bruke siden han ikke klarte å få det langt nok ut fra land. https://www.facebook.com/pg/Heimevernsungdommen/posts/

Moro hvor ulike folk er. Jeg elsker utstyr og tenker på det hele tiden. 😁

Jeg synes faktisk fargen på innerteltet er viktigere enn fargen på ytterteltet. Hilleberg bruker en mye varmere gulfarge i duken på sine innertelt. Det gjør også fargene innvendig langt mer trivelige i mine øyne, uavhengig av hvilken farge ytterteltet har. Når det gjelder foto så synes jeg heller ikke farge har så veldig mye å si. Jeg legger ved noen eksempler av de forskjellige fargene jeg selv har hatt:

Her kommer episode 2 i serien på tre deler.

Noen ganger er det lettere å velge minste motstands vei Fikk du med deg setningen om å berolige min bedre halvdel? Hun kan være litt bekymret av seg... Når vi ble sammen, så ville hun at jeg skulle ta en hiv test... Jeg gikk til legen, men han trodde ikke en slik test var nødvendig siden jeg hadde vært i et monogamt parforhold over lengre tid, og hadde heller ikke vært på reise til risikoområder... jeg ba likevel om å få ta testen... for husfredens skyld Når sant skal sies, så har jeg ennå ikke hatt den med på en eneste tur der ikke hun har vært med... Men når hun har vært med så har jeg brukt den, og kan stolt vise frem at det er trygt å fyre

Er ikke det jeg mener Erlend Læringskurven som mange har vært igjennom er faktisk mye sunnere enn å ty til mange hjelpemideler. Mye handler om lære fra generasjon til generasjon. Husker at jeg spurte min far for noen år siden om hvordan han og en familie borti gata lot en kompis av meg på 15 år og meg på knapt 14 kunne dra på en 5 dagers tur oppi Nittedal aleine. Svaret var at det visste de at kom til å gå bra pga at vi begge som dro hadde vært så mye på tur med familiene våre. Og begge våre fedre hadde gjort det samme (rett etter 2.verdenskrig) Kansje ufarliggjøre ting enn å lage farlige ting ut av "ikkeno" ?

Var for tre uker siden på tur med ungene (6 og 9 år) i 21 minus på det kaldeste, Fjellheimen 3 Camp, Whisperlight brenner i forteltet. Ungene satt i ullgenser med beina nedi soveposene og spilte kort i innerteltet. Komfortabelt og trivelig. Mye varmere oppunder taket enn langs gulvet da... Vinterstid står brenneren alltid på til vi skal sove. Vi har med nok av bensin siden pulken brukes og et par kg fra eller til ikke betyr noe på våre turer.

Det er helt klart godt å være forsiktig og å ta forholdsregler når en fyrer primus i telt. Så lenge en en trygg på primusen, plassering, lufting og hvordan den oppfører seg er det vel ikke noe i veien for å ha den i innerteltet. Det er flere som gjør det, men for egen del har jeg rett og slett ikke sett nytteverdien i å ha den med inn. Jeg gjorde det noen ganger for mange år siden, men synes overgangen fra varmt til kaldt var både brå og ubehagelig. Noen minutter etter at primusen er slukket er også varmen borte og det føltes om mulig enda kaldere ut syntes jeg. Nei jeg holder meg til (grav)lysene. Ikke mye varme, ikke mye lys, men kos så det holder.