Vinnerliste

Det burde ligge inne en sperre i nettbutikker når man bare surfer rundt og egentlig ikke er på jakt etter noe spesielt, jaja. Har impulskjøpt skisko, Crispi Svalbard, så var det bestillingsvare og jeg regna vel nesten med at jeg ville få beskjed om at de ikke kunne fremskaffes. Men sannelig dumpa det ned sendingsbekreftelse i e-postkassa her gitt. Så da gjenstår det vel bare å se om de passer da .. eller om det røk med et par tusen der.

Jeg fyrer i telt på tur med barna. Bruker enten brenner for gass eller akrylat bensin. (Fordamper/blir ikke værende om man skulle søle, og brenner kan skrus av kjapt.) Med barn i teltet, enten det er til matlaging eller varme, så passer jeg på å ha barna på en side av meg og brenneren på den andre siden. Helst barna i innerteltet og da brenneren i forteltet, med meg i mellom. Dette fordi barn (mine to ihverfall) fort blir oppslukt i lek/aktivitet og da glemmer det jeg har sagt 5 minutter tidligere eller at det er åpen flamme rett i nærheten.

Det tryggeste å bruke under fyring i telt er en brenner som har en skikkelig av/på funksjon. Altså en multifuel/primus type eller en gassbrenner. Rødspritbrennere type stormkjøkken e.l. har normalt ikke det. Da kan du ikke slå av varmen om det skulle oppstå noe. Rødspritbrennere er også langt mer utsatt før søl og skvulping om noen skumper borti. Gassbrenneren din derimot kan sikkert veltes sidelengs og så reises opp igjen, uten at det nødvendigvis skjer noe drastisk. Jeg vil tro det er langt tryggere å bli god venn med den gassbrenneren du har, enn å finne frem til en dårligere løsning. Om dere skal fortsette med vintertelting så kan det være et naturlig steg å gå videre til en multifuelbrenner, når du først har blitt trygg på gassbrenneren din. Og ja, det er kun lov å fyre mens man er våken. Faren for CO-forgiftning er tilstede så lenge varmen står på. Husk tilstrekkelig med lufting for å slippe ut CO og få inn O2.

Det gjelder å utnytte mulighetene for tur. Det blir mye sjekking av YR på denne tiden av året. Høstværet er upålitelig. Storm og regn en dag og flott høstvær dagen etter. Elle begge dele samme dagen. Jeg kikker etter om det kan være mulig å komme innover til Blåfjellenden uten å bli for våt. Denne helga var det mer et spørsmål pm å bli minst mulig våt. Det var snakk om store nedbørs- mengder og vind. Vanlig regn var det minste jeg kunne vente meg. Det beste været så ut som ville være fredag og lørdag. Det endret seg i løpet av formiddagen på fredagen. Da var varselet regn hele lørdagen... Likevel måtte det bli en vanlig tur til Blåfjellenden fredag til lørdag. Det er så pass sent i sesongen at jeg ikke regner med å komme innover stort mer enn et par ganger før vinteren overtar. Nå kan det godt være at vinteren holder seg borte, og gir anledning til en novembertur. Det gjenstår å se heldigvis. Innover heia på fredag, fikk jeg trekken bakfra. Det gjør ganske stor forskjell på hvordan været virker. Det var heller ikke så dårlig vær som meldt. Det var nedbør stor sett hele turen, men inne i mellom kunne jeg gå uten å ha på hetta. Med en tynn fleece som mellomlag, ble jeg heller ikke spesielt våt før det siste stykket nedover mot Blåfjellenden. Siden trekken kom bakfra, trakk eventuell røk fra pipa vekk, og først da jeg kunne se gamlehytta, forsto jeg at det var folk på hytta. Det er kjekt å komme til en oppvarmet hytte, når det i tillegg er vann inne, slik at det bare er å sette på tevann og blande saften, før jeg kan innta den faste plassen ved ovnen, er det meste nesten perfekt. Det ble noen timer foran en varm ovn med tørre klær og varm te. Det er få ting i denne verden mer verdt å ta med seg en kald og gufsen dag i oktober. Det var en person på hytta. Det ville antakelig komme flere, hunderommet var bestilt. Det kom en gjeng gutter i syv-tiden, og rundt klokka 10 kom far og sønn. Gutten var ikke mer en 7 år. Både far og sønn og guttene, ville til Sandvatn dagen etter. Det betyr en tur over Stutaheia, opp mot 1100 moh, Lørdag var det nesten vindstille, grå himmel og lett regn – hele tiden jeg var i heia. Det regnet lett da jeg tok ut, og det fortsatte å regne på turen mot Hunnedalen. Siden det var stille, fikk jeg ikke regnet i ansiktet, det var også mulig å gå med jakken oppe i halsen. Dette gjorde at det ble en grei tur tilbake – på tross av regnet. Det var andre på tur i heia. Jeg traff en kar som ville ligge i telt, og andre som var på dagstur. Det er fortatt mulig å komme på tur, men vinteren kan ikke være langt unna. Nesten nede i Hunnedalen ligger en hytte rett ved stien. Gjennom årene har jeg blitt kjent med folkene, og stopper som oftest for en liten prat. Denne gangen hadde de fyrt et bål i en bålpanne. Jeg satt en stund, og kunne se dampen fra klærne stige opp. Jeg ble varm på forsiden og kald på ryggen. Det tok litt tid før jeg ble skikkelig varm da jeg satte meg i bilene. Les hele artikkelen

Følger Børge og Mike på deres langtur fra Alaska til Svalbard via Nordpolen. Fascinerende lesning på Instagram og fb. Søk opp Børge Ousland og Mike Horn på insta. Spennende. Mike Horn skriver veldig mye bra.

Jeg gikk for nye linere til skoene; Det ble Intuition Pro Tour MV. Disse var merkbart tykkere enn de jeg fikk med skoene (MV er tykkere en LN). Jeg har kjøpt skoene brukt (oppgitt til brukt 3 gang - noe som gjerne kan stemme da de ser ubrukt ut) noe som gjør at de originale linerne er tilpasset forrige eiers fot. I tillegg var de romslige på min fot så jeg vurderte at det var nødvendig med tykkere liners. Fikk de nye linersene tilpasset på Citty Summit Tromsø i dag. De utvidet til ekstra plass til mitt store grunnledd på høyre stortå (sparka en mp i leggen i militæret) noe som tidligere har ført til irritasjon på leddet. Skoene føltes til slutt veldig bra på føttene i butikken. Håper det vil gjøre det i fjellet også. Har også en drøm om at skoene skal medføre mindre problemer med melkesyre på forsida av låra på nedturene. Takk for innspill torese og tarka.

http://www.ffi.no/no/Rapporter/2012-00404.pdf https://www.ffi.no/publikasjoner/arkiv/carbon-monoxide-co-emissions-from-camping-stoves

Jeg fyrer med en coleman primus i wigloen. Jeg har kilt fast brenner på en plate så den ikke velter. Platen fungerer også for midtstolpen så ikke den forsvinner. I vinter da kona var med kjøpte jeg en co måler, den kom ikke faretruende høyt, selv med mye fyring.

Rødsprit er vel det som gir flest brannskader også. En ser ikke alltid at det brenner, og det er livsfarlig å fylle på mer før en er helt sikker på at det er slukket og kaldt. Skal en ha det varmt i teltet er det ovn som gjelder egentlig. Med pipe. Jeg er usikker på om Wiglo har støtte for dette? Det finnes flere produsenter av telt som er laget for ovner, og flere produsenter av ovner. Alt fra superlettsegmentet til mer robust. eventuelt finnes det også gassovner som Kovea Fireball. Jeg har aldri prøvd det, men med barn tilstede er det meste litt skummelt.

Etter at Tessatroll tipset meg om toposesystem og extender i en tidligere tråd, har jeg vært kjempefornøyd. En Helport Snota m/extender ytterst og en Marmot Helium inni (ved behov). Dette er to "kilosposer" og skulle det være grisekaldt, har jeg en Tyin Winter som alltid er klar.

Er det ikke bare å kjøpe telt og liggeunderlag i bredde etter behov? Jeg ser ikke helt problemet her.

Turens egentlige måt var Sajama, Bolivias høyeste fjell. Senora Cucharilla måtte innrømme at hun ikke hadde sjanse på en slik høyde etter stoppen på Huayna Potosi. Selv var jeg også i tvil, ettersom det var meldt om vanskelige snøforhold oppover på fjellet. Det var endel forholdsvis fersk nysnø i 5-6000 meters høyde, som enda ikke hadde satt seg skikkelig, og medførte tunge gjennomtråkk. Vi valgte derfor å reise til Sajama landsby, og å satse på en enklere 6000-meter, Acotango. Turen ga oss mange inntrykk og flotte landskaper å se på. Vi fikk også inntrykk av hvordan det var å bo og leve på over 4000 meter. I bolivia bor det flere millioner mennesker på +/- 4000 meter over havet. Sajama-området på ca 4300 moh er blant de høyere faste bosetningene i området. Næringsveiene er i hovedsak Lama og alpakka-drift, samt noe turisme. Dag 1: Lang kjøring fra La Paz, og ettermiddagstur til et utsiktspunkt rett opp for Sajama landsby, der det bor 600 mennesker. Fra utsiktspunktet fortsatte vi et lite stykke til, en slags liten fortopp til nasjonstoppen Sajama, 6542 moh. Fra den endeløse Altiplano-sletten, som ligger på ca 4000 meters høyde Sajama sett fra riksvei 4 Fra ettermiddagsturen, utsikt mot Sajama landsby og tvillingvulkanene Parinacota og Pomerate Fra ettermiddagsturen, utsikt mot Sajama Dag 2 Topptur på Acotango Vår lokale mann ville ha oss til å stå opp midt på natten og gå oppover i mørke. Dette protesterte vi sterkt på og vi begynte å gå først når det var lyst og sol. I reklamen står det at man kan kjøre helt opp til 5660 moh, noe som slettes ikke virket med vår kinesiske kassebil. Den fikk pustevansker allerede på under 5200 moh. Turen til topps ble derfor lengre enn forventet, men denne gangen skulle vi ikke gi oss. Vi fulgte veien over is og sne opp til 5600 moh. Herfra var det mye nysnø og forholdsvis tungt å gå tildels. Vi kom etterhvert opp på en rygg og rundet over noen humper mot toppen. Vi gikk ikke i tau og uten stegjern, men støttet/sikret med isøks i brattere partier. I den siste kneika mot toppen tok vi igjen en lang og tynn tysker som sikkert var under halvparten så gammal som oss. Vi hilste og sa goddag med stor tilfredstillelse i det vi freste forbi tyskeren de siste bratte 50 høydemeterne mot toppen. På toppen ble vår lokale fører kald av å vente på alle våre toppritualer. - Toppdram i form av Linjeakevitt - Slenger - Teskjekjerringa alias Senora Cucharilla måtte slenges rundt et par ganger på toppen - Kransekake - På grunn av sterk vind måtte vi nøye oss med bare en smellbongbong på lesiden - Posering med felleskjøpet-tskjorte - Kondorering Litt historisk ble dette, første 6000 metertopp sammen med teskjekjerringa etter 11 år på tur på 5 forskjellige kontinenter, første 6000 meter med niselue, akevitt og kransekake. Vi får tenke litt på det, men dette ble sannsynligvis også siste 6000metertopp. Vi begynner å bli for gamle for slike kalde isbretopper i stor høyde, klatring i mørke opp en kald isbre med tynn luft er ikke så attraktivt lenger. Ned igjen gikk vi en annen rute, og kom direkte ned på veien litt lengre ned. Bilen sto igjen lenger opp, men sjåføren fant oss til slutt. Vandring oppover veien. Spor etter en gravemaskin som har kjørt oppover. Vi så den på ca 5500 meters høyde. Litt høyere opp, med utsikt mot Chile Isete og glatt øverst på veien Oppe på kraterkanten ser vi mot toppen Litt opp og ned langs kraterkanten før den siste seige bakken mot toppen Utsikt fra toppen, Sajama i det fjerne Løytens linie på toppen Kondorering Mere kondorering Felleskjøpets effekter kommer godt med høyt og lavt Kaka er klar! Sajama - turens mål som vi ikke forsøkte på Dag 3: Bading i varme kilder litt ovenfor Sajama landsbu, besøk på et klatrefelt der vi ikke orket å klatre særlig mye, kikking på lamaer og retur til La paz. Kurvballbanen i Sajama by med utsikt mot tvillingvulkanene Parinacota og Pomerate Spesielt morgenlys over Sajama Tvillingvulkanene Parinacota og Pomerate, ca 6300 moh Herlig morgenbad i varme kilder ovenfor Sajama. Acotango kan skimtes i horisonten Alternativ rute fra Sajama by for å unngå bompenger. Tykk is på vannet skapte problem Det meste kan løses med en isøks eller to. Lama og gjess Lamaer i tusenvis Lange strekk over Altoplano Spor etter vikinger Øverst i klatrefeltet Drikking av kilde som skulle gjøre oss 5 år yngre. Flere lamaer Flere lamaer Flere lamaer Flere lamaer Flere lamaer Flere lamaer For å komme opp til den øvre delen av klatrefeltet var dette veien. Ikke for tjukkaser, men Teskjekjerringa hadde ingen problemer. Noen bybilder fra La paz og Lima Vi hadde litt tid innimellom slagene i La Paz. Spennede og uvanlig by. Hyggelig by med hjelpsomme mennesker, spennede beliggenhet i en sprekk ned fra høysletta. Varmt om dagen, kaldt når sola forsvinner. Fyring var et ukjent begrep, det var boblejakke og tildels lue ved frokostbrdet. Lima var en møkkaby, vi hadde en dag der på hjemreisen. Vi fikk litt sjøluft i håret da vi vandret langs stillehavskysten, men eller er eikke dette noen by å bruke tid på. Vi kommer ikke tilbake hit. Bussene i La Paz var av gammel amerikansk modell, litt Cuba Vi tok en tur med taubanen til El Alto for å se byen skikkelig fra luften Senora Cucharilla mater duene på torvet i La paz Stuent-denonstrasjoner i hovedgata gjorde ikke trafikkbildet i La Paz enklere. Demonstrasjoner foregikk daglig. Håper elektrikeren har kontroll her ! Nok et bilde i serien Aud hilser på dyrene. Fra klippelandskapet over Stillehavet i Lima

Hatt Unna siden april og kan ikke annet enn å rose det opp i skyene. Brukt det nå 40 netter i all slags vær. Hadde liten storm i Indre Troms på første turen i april, sto urokkelig med kortsiden mot vinden. Plassen, fleksibiliteten og full sideåpning trumfet over Soulo for meg som ga litt for klausfølelse når jeg hadde det til låns.

Jeg vil ha den røde fargen utvendig, lyset innvendig fra Sandfargen og usynligheten fra den grønne versjonen........

Jeg liker spesielt overgangen fra vår til høst. I fjor var det på en torsdag, om jeg husker rett.

Jeg vasker aldri vannflaska mi, liker ikke å ta vekk den gode smaken. Er lettpakker, så liker ikke å bære unødvendig vann. Bruker derfor rein hjembrent på den av og til😂, mulig det er årsaken til at jeg har overlevd denne bakteriebomba.

Jeg synser ikke, jeg hadde et Ringstind Superlight et par sesonger der jeg opplevde blant annet at barnåler stakk igjennom bunnduken, så jeg uttaler meg med barkgrunn i det jeg har erfart. Jeg tok ikke bilde av det slik som Bjarne, men føler nå nesten at jeg blir beskyldt av å fare med løgn og usannheter av enkelte her nå. Helsport lager gode telt og har en kundeservice som er i særklasse, men det må vel være lov å fortelle om sine brukeropplevelser, eller er det slik at "Helsportmafiaen" bare godtar skryt og godord om Helsporttelt?