Vinnerliste

Ingen tvil om at det finnes mye ukultur hos XXL, og forbrukermakt fungerer. Det å handle etisk er derimot ikke lett. Varer og tjenester blir fort en jungel når det gjelder etikk. Hvorfor er alt vi omgir oss med produsert i et land der HMS er mangelvare og dødsstraff utføres på et tilfeldig jorde med håndvåpen? Det er flere mye større kuer som er løse her. Tenkte bare å nevne det. Barnearbeid i den tredje verden er også et tveegget sverd. Vi som sitter gode og mette her oppe på berget har alt for lett for å fortelle verden hvordan ting skal gjøres "utaskjærs", mens de familiene som ikke har et barn i arbeid sulter ihjel. Synes denne tråden minner litt om kommentarfeltene i dagligpressen som er langt fra konstruktive for tiden. Etisk handel er ikke en enkel øvelse. Vi har gode eksempler i fondssparing den få vet hva de investerte midlene blir investert i. Ellers er det fint å se engasjement. Det trenger vi. For en god tid tilbake var det en sak som dominerte spalteplassen i avisene rundt omkring i landet: hvorvidt det var hensiktsmessig med en eller toliters melkekartonger Føler vi er litt der.

Vi sitter vel alle her innimellom?

Helt til det er tilbud på det teltet man har kikket på i 6 måneder og det er venners venners fest...

Tenker at hvis etterspørselen er der trengs arbeidskraften, om de kalles XXL eller noe annet.. Jeg tenker heller det er dumt å handle på XXL når de behandler ansatte på denne måten, mens det finnes konkurrenter som behandler og lønner ansatte riktig.

https://www.kk.no/mote/tipsene-skomakeren-ikke-vil-gi-deg/68161572

Gjelder kanskje noen. Jeg er veldig bevisst på å handle lokalt (for å støtte en fattig kommune), handle mest mulig miljøvennlig og støtte forhandlere jeg synes gjør en god jobb. Men det er nok fordi jeg har råd til det. Dersom man har tynnere lommebok, og det er snakk om nytt telt på XXL eller ikke telt i det hele tatt, så skjønner jeg godt valget.

Har vært mange turer på meg i det siste. Bæring av plank og litt småtilrettelegging.. Nå er vi ved hytta og i dag gikk vi inn Storvegskardet til Else Larsen steinen, som er en stein der en gammel samekone omkom for 115 år siden. Jeg limer inn historien til slutt . Storvegskardet ligger mellom Susendal og Fiplingdal og i tidligere tider gikk de over her. Nå for tiden er det tydligvis brukt mer 4 hjulinger desverre - ikke helt uten spo. Håper at vedkomnende som har laget dette oppslaget ikke misliker at jeg legger historien ut på nettet. (Oppslag ved parkeringen) Reidar Svare Den 7 Januar 1904 sto dette stykket av P. Haagensen i Nordlands Folkeblad! Bortkommen fattiglem. Lappeenke Else Larsdatter (der bærre navnet tull-Else), forlot Gaarden Nordli den 8 December (1903) for at tage over grensen til Børgefjeld til Susendalen. Men manden på Gaarden fraraade hende at tage over fjeldet den Dag, men tilraadede hende at gaa til Kroken den dag og siden velge en Dag over Fjeldet. Trodsig som hun var, innvilgede hun dette, for at de tryggere kunde stole på hende, men til fjelds hun satt og blev borte. Først den 11 fikk jeg vide at Else hade taget til Fjelds, og samme dag foretog jeg Undersøgelse etter Else. Men tiden fra den 8de til den 11te Blæste en stærk Østenvind, så Spor var umulig at finde. Imidlertid foretogs skriftlig henvendelse til Susendalen med Forespørgsel og alt med samme Udfald, saa sidenefter en alvorlig søgning kunne iverksættes. Først den 3dje Juledag fik jeg besked fra E. Paulsen, for at foretage en Grundig Søgning. I to dage søgte med 8-10 Mand efter hende, men måtte oppgive Søgningen uden at finde Hende. Nyttårsaften kom hendes broder Lap Nils Larsen, der hade hørt Tildragelsen, og som bor i Susendalen hit for at høre. Og om aftenen, medens vi sad pg Samtaltes om Dit og Dat, tog saa Leppen til at fortelle mig om en forunderlig Sang han fik høre forleden Dag. Han stod og huggede Ved ude saa begyndte det at tude og synge i Luften, og han saa til alle side om seg, men Lyden og Sangen for med Lynets Fart igjennom Luften i retning af Gravstedet Svenskvold i Susendalen. Saa blev jeg urolig, sagde han. Ja, dette var meget mystisk Fenomen svareder jeg. I morgen skal du og jeg til Fjelds igjen og lede hende op. Morgenen var pen og klar. Vi satte Kursen ind igjennom Storvegskaret. Kommen indst i Skaret fandt Broderen hende Liggende tæt ved en stor Sten, og Skistaven staaende opreist paa Stenen. I Dag er to Mand og Hest samt Lappen, hennes Broder draget til Fjelds for at besørge hende bragt til Gravpladsen Svenskvold i Susendalen efter Broderens Ønske Fiplingkroken 03.01.1904 Haagensen. Liket var først fraktet til Vollan opplyser Konrad Svenskvoll (I "sett og sagt"). Der dreiv Nils Larsen (Skott) og braut og tinte på liket før han la det i kista. Dei hørte han snakket med seg sjølv medan han dreiv med dette. "No søster, no må du va snill og ikkje far og skrømt og skræm folk!"

Har erfaring med Exped Downmat 7 MW, Synmat 9 LW og Synmat 9MW før jeg nå har kjøpt og sovet noen netter på Neoair Xtherm Max. Ingen lyd å høre når jeg sover på det, opplever det selvsagt så varmt som produsenten oppgir. Lettere som du selv sier. Tar utrolig mye mindre plass å lagre iom at ExpedDownmat må lagres ukomprimert for å bevare isolasjonsevnen best mulig og pakker mindre i sekken. I tillegg er det ikke utsatt for fuktproblemer fra pusten om man mått ønske å bruke lungene fremfor Schnozzle bag til å blåse opp med. Hadde jeg begynt på nytt hadde det blitt Xtherm til alle oss i her i huset, uten tvil og med skyhøye kneløft.

Limet til Biltema holder sikkert Jeg har limt flere par støvler men har brukt Karlsons lim etter anbefaling fra en kompis som er skomakermester. Det viktigste er å få begge flater reine og så vente lenge nok etter at man har påført limet før man presser flatene sammen. Og gjerne ha press på skoen en liten stund

Var litt av dette jeg var inne på før jeg modererte meg selv. Det er på grensen til latterlig at man velger å ikke handle på XXL for at noen må jobbe først mai, men å handle varer, ukritisk fra land hvor barn har sydd skoa dine, eller folk blir lempet i rennesteinene når de ikke klarer å jobbe 16 timers arbeidsdager. Det er ikke så farlig. Alle går rundt med en smarttelefon i lomma, halvparten av oss, om ikke fler har en iPhone, men de skal vi ikke boikotte... men XXL Haha, nei... det blir for dumt. Å jeg er ikke redd for å si det heller. Ta dere sammen!

Jeg har vært igjennom diverse Exped, Mammut, og Thermarest underlag. Har til slutt endt opp med Exped Downmat for glamping, eksta komfort, og turer med ekstra kulde. For alle andre turer bruker jeg Thermarest Neoair XTherm. Er litt skeptisk til en del av de som skal være "ultralette" (Xtherm er mer en lett nok for min del), de er gode nok på sommeren men jeg opplever de som mer "variable" som vinterunderlag (min subjektive oppfatning). Her er et eksempel: Ellers det @SnorreL skriver.👍

Jeg har hatt Downmat 7 LW, men byttet til Therm A Rest Xtherm (enda ikke brukt) og har fra før Synmat UL Winter LW (9 cm). Har brukt Synmat noe, både sommer og vinter. Meget behagelig og varmt nok for meg. Jeg solgte Downmat etter én sesong med sporadisk bruk. Synes det var mye vedlikehold og litt tungt.

Bruker ikke noe under dersom det ikke er røff bakke under; typ spisse steiner etc, og det er det jo ikke på vinteren, da er det snø. Setter uansett ikke opp teltet på skarpt underlag... Schnozzlebag er Exped sitt produkt, kjappere enn å bruke enn integrert pumpe. Puste inn i et Exped er for meg helt uaktuelt, siden det selvsagt ikke er bra med fukt i fyllet. Thermarest inneholder ikke isolerende fyll som syntet eller dun slik Exped gjør. Thermarest har Neoair Pump Sack som jeg bruker. Vurderer uansett å kjøpe meg Thermarest Neoair Mini Pump. Anbefaler å bruke litt tid på youtube og nettet forøvrig for å lese reviews. https://www.outdoorgearlab.com/topics/camping-and-hiking/best-sleeping-pad https://www.trekkinn.com/utendørs-fjell/therm-a-rest-neoair-mini-pump/136470979/p?utm_source=google_products&utm_medium=merchant&id_producte=5056326&country=no&gclid=Cj0KCQjwrfvsBRD7ARIsAKuDvMP1DD4AmX1ISiN2MrJk18w7MG79wt1c1ogvd0WwraHgdNfQFt7PuOQaAgKTEALw_wcB&gclsrc=aw.ds

Kanskje ikke helt røverkjøp, men Rago Pro Down X-Trem, vinterpose til 3999 På XXL for abonnenter i helgen fikk det til å rykke bittelitt i visakortet... helt til jeg kom på at jeg har et par andre vinterposer, og antakeligvis hadde blitt forvist fra soverommet i uoverskuelig fremtid... Hvis jeg hadde fortalt hva den kostet, mener jeg

Jeg har ikke trekk, men vurderer xl. Jeg har 85 l men hadde valgt samme størrelse for 75 tror jeg, fordi det da går å ha ting utenpå sekken (Z-ridgen) og trekk utenpå der igjen.

Modererte meg selv Nei, dette minner meg veldig om et diskutert oppmerksomhetshoreri i en annen tråd. Jeg er ikke bedre eller verre enn noen av dere andre her inne, å ja... jeg handler på XXL

Ved nærmere ettersyn av fotos, kan det være at små maskinskruer med muttere og skiver er en enklere løsning på tur enn poppnagler/nagletang. Elgen

Tenk om du får røde og grønne striper! Eller ruter ...

Sensommeren blogges videre… Denne gang er det en liten perle, Hjellsandøya, som er kommet i bloggen. Jeg levde på multer i flere dager etter denne turen, som jeg fikk kombinert med jobb. Slik sett er det fint med elendige hurtigbåtruter, det tar ikke lengre tid å padle… Hele turen i bloggen HER.

Kva meiner dykk, og kva seier DNT til å dumpe vaskevatn med sterke såper rett utanfor hytta, ofte veldig nærmt fjellvatn og bekk. Leser man om sporlaus ferdsel skal man jo helst bruke miljøvennlig såpe og dumpe det i eit hol minst 50 meter vekke fra vatn, og ikkje i nedrenn til fjellvatn. Fjellvatn er de mest sårbare når det kjem til menneskelig påvirkning av økosystemet, då det er relativt lite liv i de. Bio-nedbrytbar såpe er også skadelig til ein viss grad då det bryter overflatespenninga på vatnet som øydelegg for insekt som liker å lande på overflata. All såpe, også bio-nedbrytbar er mat for alger og kan gjere klare fjellvatn om til grønne ekle vatn.

Var på jakt i Østmarka i helga, og det var ikke hjortelusflue i det hele tatt.

Vi blir jo flere og flere mennesker her i landet. Og i verden. Da øker jo også behovet for å bruke naturen. Jeg er igjen for å «ofre» noen få populære steder for «bermen» og la de små hyttene stå som de gjør. Og det gjør de jo. Så om man kan ha de små buene i fred ved å skuffe innpå luksus på noen få hytter, så synes jeg det er helt greit. Folkemengden vil uansett ikke minske.

Takk for fin turrapport, som jeg kom over da jeg søkte litt på Trillemarka. Tenker litt på en sein høsttur innpå der, rapporten din ga god inspirasjon til det.

Høst-tur og dugnad. Fredag til lørdag på Blåfjellenden er standard. Det har ofte blitt en tur til Sandvatn på søndagen. Av og til har det blitt en tur til Tomannsbu i stede for Sandvatn. Med årene har det blitt litt endring, slik at jeg dette året bare har vært på Sandvatn to-tre ganger. Og ingen ganger på Tomannsbu – til nå. Egil ringte og ville ha meg med på en liten ekspedisjon til Tomannabu. Egentlig en dugnadstur. Det var noe med lys og brannalarm som måtte ordnes, og han har litt problemer med å suse innover heia alene. Det vil si, ikke han men noen hjemme, og STF ser helst at vi går flere i følge. HMS tas alvorlig – selvsagt. Det var ikke gode forhold for fjelltur. Is og frost, men værmeldingen var meget god, med sol og lite vind. Broderen er meget skeptisk til kombinasjonen is og tur, og jeg er ikke langt etter. Likevel var det bare å overse de betenkeligheter jeg hadde og pakke for tur. Jeg kom ned fra Blåfjellenden på lørdag, og Egil og jeg ville innover til Tomannsbu på søndagen. Det blir fire sammenhengende dager i heia. En ikke helt vanlig greie for meg nå lengre. Selv om det var varmegrader i lufta da vi parkerte i Hunnedalen, var det steinhardt i skyggen, der sola ikke kom til. Det var med en viss skepsis jeg kikket opp Tveidebrekka. Den lå i skyggen, og hvor mye is ville det være i stien?. Nå er Tveidebrekka så pass bratt – og lang, at det ikke er mulig å gå fort uansett. Spesielt ikke for oss pensjonister, og med tung sekk. Egil hadde med seg mye utstyr, og sekken hans var tung... Oppe i bakken kunne vi se ned mot parkeringsplassen og stien oppover. Det var andre på vei mot Tomannsbu. Det var litt overraskende. Søndagskveld hadde vi trodd vi fikk hytta for oss selv. Nå er det høstferie og skolefri – og flott vær. Hadde vi tenkt oss om, burde det ikke komme som en overraskelse at andre også ville opp i heia. I tillegg til gjengen bak oss, møtte vi også på mor og sønn – på 7, og inne på hytta var det nok en familie. Vi ble i alt 12 på hytta den natten. Med tunge sekker, litt is i stien og sorpe som var spinnglatt, gikk det smått innover. Det var folk på dagstur ved Arnebu. Det ble en kort stopp. Brekkene nedover mot Olabu ligger heldigvis mot sør. Sola hadde tint mesteparten av isen. Her har STF lagt noen kjettinger, som jeg brukte. Egil sprang nedover på bare berget. Vi møtte også folk med sauer. Det er fortsatt ettersanking på gang, men selv etter flere sveip over heia, manglet det fortsatt en del dyr. Inne på hytta gikk Egil i gang med å få orden på lys og brannalarm på hunderommet. Jeg var med for å lage mat og sørge for at hytta er ren og ryddig når vi forlater denne. Det ble også jobbet noen timer på mandagen. Alt var ferdig da vi i to-tiden satte kursen mot Hunnedalen. Føret og forholdene var omtrent som dagen før. Sola hadde imidlertid sagt takk for seg og gjemt seg bak et tynt slør. Det var tydelig et værskifte på gang. Selv om det var mandag, og værmeldingen ikke like god for de neste dagene, kom det folk i mot som ville til hytta. Det kom i hvert fall til en varm og ren/ryddig hytte med lys og brannalarm i orden. Egil, som er eldre enn meg (og jeg er gammel...) tok også denne dagen bakkene ved å hoppe fra stein til stein, - med is i mellom. Jeg gikk forsiktig, meget forsiktig enkelte plasser, og brukte tid. Vi kom til bilen i god form og var godt fornøyd med både turen og det vi hadde fått utrettet på hytta. Les hele artikkelen

ArcTeryx Theta og Theta SVX er utgåtte modeller. ArcTeryx har gjort Beta SV litt lengere så den overtar for Theta SVX.

Er det bare Arc'Teryx Theta som hadde SVX-modellen? I så fall er det den jeg har brukt til den bruken du skisserer de siste årene. Jeg bruker den også på uværsdager på jakta og ettersom jeg går en del støkkjakt på lirype så er jeg gjerne bulldoser i busker og kratt. Jakka er like hel. Har den siden 2015. Like hel. Det skal sies at jeg bruker den bare når jeg MÅ. F.eks jakter jeg gjerne i bare genser når det duksregner, men tar den frem når regn og vind i kombinasjon blir for mye. Samme på vinteren. Går helst uten, men tar den på når man må. Bruker den f.eks aldri på tur i godvær osv. Ønsker å bevare den typen plagg så lenge som mulig. Modellen var vel den lengste de hadde og er noe av det som vil være mest sammenlignbart med alternativene dine. MEN: Det er skall = du blir klam i høy aktivitet selv med all lufting åpen. Det blir jeg med alle skallplagg og ikke noe mer i denne enn noe annet. Når det er sagt så har den fungert som værrustning for meg og en trygghet om at om man sakker ned tempo og ikke jobber for hardt så holder den meg tørr om jeg må. Holdt meg tørr i drittvær på snaufjellet på jakt hele helgen som var: Holdt meg visst tørr på jakta i fjor også: Hadde uten å nøle handlet maken i morgen. OBS: Har ikke fulgt med på jakke markedet siden jeg handlet min og har vel hørt rykter om at modellen har gått ut, men dette var den lengste utgaven (og kraftigste) på tidspunktet jeg handlet fra denne produsenten? 2019-10-06 13.21.32.mp4

Sikkert flere her som er observert det, men tenkte det var greit å melde i fra, Kom fra Vest-Hakloa over hengebrua og skulle opp på veien nedenfor Skinnskattberget. Gikk over den brua i august. Nå var det bare tre stokker der, den ene var ganske rotten. Vurderte å ake meg bortover, (er jo ikke langt), siden det ville vært for høyt og gå ned muren og opp på andre siden. Ingen krise for min del, skulle retning Hakadal, så måtte gå via Øst-Hakloa. Men for de av dere som kommer ned der, og tenker å gå mot Vest-Hakloa, må nok ta vegen rundt, så det er jo heler ikke noen krise sånn rutemessig. Fikk ikke tatt bildet selv fra fronten. (bildet av hel bro er fra Skiforeninga)

Litt mosjon som forberedelse til neste ekspedisjon. Lang dag med å kjøre Horten-Rjukan, 9 timer på fjellet med småklyving, bading og rømmegrøtspising på Selstali før vi gikk ned til Rjukan. Så til Asker for å ekspedere Teskjekjerringa på toget hjem før jeg suste ut til Hvaler og mere padling. Ingen andre å se på strekningen Rjukan-Gaustatoppen opp nordvesteggen, noe kø bortetter eggen videre til tårnet. Stimen fra tårnet og ned til stidelet mot Gausdalen ble forsert i stort tempo, sikkert 200 mennesker bare på denne lille stubben. På den bratte stien ned til Gausdalen så vi ferske sykkelspor. Denne ruten på sykkel ble katogorisert med minus 10 poeng på en skala fra 0 til 10 i følge syklistene. Til sammen møtte vi ca 5 mennesker på ruten ned til Gausdalen og videre til Selstali, videre ned til Rjukan møtte vi som forventet ingen. God mosjon! Bading i et vann i Gausdalen, rømmegrøt på Selstali, og nyinnkjøpt setersmør fra Selstali i ryggsekken videre ned til bilen, der det var 50 varmegrader inni. Fin pause på toppen, selv om toppdrammen var glemt igjen

Petter giftet seg i helgen. Etter at bruden hadde fått sitt i helgen, falt ingenting mer naturlig enn å reise på guttetur til Ghana grytidlig mandag morgen. Etter overnatting på et fint hotell i Accra fortsatte ferden innover i landet, til den lille landsbyen Gbledi Gbogame, ved foten av Afadjato som mange regner som Ghanas høyeste fjell. Vi hadde i forkant en del akkedering med vår turoperatør om hva som var høyeste fjell i Ghana, men ble for ordens skyld opp på denne toppen. Vi var også i kontakt med den norske ambassadøren til Ghana, Gunnar Holm, som er en fjellmann. Etter en svett og bratt og kort oppstigning var vi oppe på 587 meter over havet ifølge GPS. Toppen skal visstnok være 885 meter over havet, men hvordan de måler denne høyden er helt uvisst. Etter å ha gått et stykke står et skilt med 221,25 meter, som skal markere at man har gått en fjerdedel av turen. Tja – ikke vits i å diskutere høyder med vår lokale guide. Petter tok med seg min GPS og sprang videre opp på luretopp nummer 2, Aduado som ble målt til 757 moh. Ingen av disse er høyeste fjell i Ghana Våte av svette kom vi ned igjen og gikk etterpå en tur inn til Wli-fossen. Her ble vi dusjet av et skikkelig regnskyll og jeg tok et bad i den lille sjøen under fossen før vi fant en plass i Wli for overnatting. Aduado sett fra Adafjato Skilt på Adafjato Runar på Adafjato Wli-fossen, 50 meter høy. Fint å bade under fossen. Dag 2: Dagen startet i Wli i Ghana. Derfra kort kjøring til nærmeste grensepost og inn i Togo. I Togo er det nødvendig med visum, noe som kan fås på flyplassen og store grenseoverganger nede ved kysten. Vi hadde ordnet visum på forhånd, for å kunne krysse inn i landet på denne lille grenseposten. Passering gikk greit og vi fortsatte innover på en dårlig grusvei. Etter en god stunds kjøring kom vi til et stort skilt, der vi kunne kjøre til Kpalime 35 km eller Kpalime 50 km. Vi valgte siste mulighet og tok til høyre oppover mot toppen av Ghana som ligger på grensen til Togo. Flere kryss ble passert, veien ble mer og mer utfordrende. Med en liten minibuss og 2hjulstrekk var dette på grensen av hva som var mulig. En meget stødig sjåfør sørget for at vi tok oss greit frem uten problem. Regnværet fra dagen før hadde tørket opp for en stor del, men får du vått føre her, er firehjulstrekk nødvendig. God bakkeklaring er nødvendig uansett. Omsider dukket toppen opp. Vi spurte lokale folk om navnet på toppen, og fikk bekreftet at Afadja var det de brukte. Like syd for toppen, på veiens høyeste punkt var det parkering. Herfra bare noen minutter å gå på sti gjennom bushen. Vi fant en grensemarkering i betong, og høyeste punkt er svært nær her. Gps-høyden roet seg ned på 907 moh. Muligens noen cm høyere på Togo-siden av grensen, men helt marginalt. Vi fortsatte ca 500 meter nordover langs stien og kom opp på en ny topp, denne målt til 904 moh. Her var bush kuttet ned og det var fint utsyn. Verdt en avstikker, selv om den er lavere. Toppen sett fra "veien" Gutta på toppen GPS på grensesteinen, 907 moh målt. Merk at GPS er plassert på Ghana-siden av grensen. Brudgommen på toppen av Ghana ved grensesteinen Bilen med en stolt sjåfør som klarte brasene på mange mil med elendige veier, om man skal kalle det vei i det hele tatt da... Kun 2WD, 4WD hadde vært nødvendig hvis vått vær. Turen fortsatte videre ned til Kpalime og til Agou, Togos høyeste fjell. Flott asfaltert bilvei helt til topps. Kort pause her, før lang kjøretur nordover til Kara, langt nord i Togo for overnatting. Agou sett fra hovedveien Lokal bensinstasjon ved hovedveien Den tyske toppmarkøren på Agou Gutta ved den franske toppmarkøren på Agou. Denne er høyest, vi målte ca 980 moh. Punktet er ved parkeringsplassen på toppen. GPS på toppen Mye artig lasting av bil å se... Turen fortsatte ned fra fjellet på andre siden, gjennom to landsbyer og ned til Kloto. Her var et sjekkpunkt og noen papirer vedrørende bilen måtte ordnes. Dette tok tid, da betjenten sleit med å forstå at vi hadde kjørt over grensen ved Wli og kom ned fra fjellet her. Det ordnet seg til slutt, det tok bare litt tid. Dag 3: Fra Kara nord i Togo dro kara over grensen til Benin. Kort etter grensepassering gikk turen sydover igjen, i retning Benins høyeste fjell Sokbaro. Støvete veier med masse hull var det. Ved landsbyen Aledjo-Koura siktet vi inn mot fjellet og bilen ble parkert ved skolen i Tchimberi. Herfra 2 kilometer opp til toppen, den første kilometeren var kjørbar, derfra mer gjengrodd. Noen damer satt og hugget pukkstein for hånd under et tre, og vi fikk forsøke oss. Rester av en vei helt til topps, der det stod en mast. Ingen har kjørt på denne veien på lenge, termitt-tuer var i ferd med å bygge seg opp flere steder. Litt foto og seremonier på toppen, før vi returnerte. Toppen i det fjerne, sett fra like etter at vi startet å gå. Termitter i veikanten Kara på toppen, radiomast bakom Gps på toppen Vaktmann på toppen fra Rambo Securities. Hyggelig kar. Han fortalte det hadde vært en toppmarkør her før masten kom opp På vei ned igjen Damene drev manuelt pukkverk Skolen der vi startet å gå Lokalt postkontor, like moderne som norske banker. Her hadde de ikke frimerker, i norske banker har de ikke penger Postmesteren kledelig antrukket. Fikk nok ikke sendt postkortene herfra nei. Lang kjøring ned til voodoo-byen Abomey, på dårlige veier, med mange forhindringer. Det hadde vært noe opptøyer for en tid tilbake, og mange trær lå ute i veien, noe kronglete. Vi tok en stopp underveis ved byen Bante, der vi gikk opp på en tøff klippe med flott utsyn over store arealer regnskog. De lokale hadde aldri sett at noen hadde gått opp på toppen den direkte ruten vi valgte, så vi kalte ruten norskeruta. Noe bratt og sleipt på fuktig lav. Klippen sett fra veien Regnskog så langt øyet kunne se Utsikt i retning landsbyen Bante Standsmessig overnatting i Abomey Gammel stil på hotellet i Abomey. Vi hadde hele hotellet for oss selv Dagen etter fortsatte vi til Cotonou. Petter og Runar fortsatte til Kamerun og noen andre nasjonstopper. Petter reiser til slutt til Seychellene for å treffe igjen bruden. Jeg dro hjem fra Cotonou via Addis Ababa, lang og slitsom flytur. Fra hotellet i Cotonou Fra hotellet i Cotonou

Avtalte tidlig i uken med en gammel kompis (helt tilbake til gymnastiden) å ta en søndagstur over vidden - det ble skikkelig fullklaff med været, da vi startet i 11-tiden med å gå oppover mot Fløyen i strålende solskinn Og vi var langtfra alene, det var tendenser til køgåing flere steder i løypen... Fint føre, det hadde vært kuldegrader på natten, så over enkelte gjørmehull bar frosten i hvert fall tidlig på dagen. Vi tok det med ro, og la inn flere gode pauser i finværet. Da vi nådde Ulriken, hadde vi egentlig tenkt å ta banen nedover pga kompisens dårlige kne, men køen var såpass lang at vi gikk løs på steintrappene i stedet. Vi kom oss ned, men det hanglet skikkelig og kompisen måtte til med hele registeret med teknikker for å redusere smertene - cowboy-vagging, sideveisgange og baklengsgange... Kjente murring i ene kneet selv da det nærmet seg slutten på trappene, men det gikk da greit. Og da vi etter vel 19 km satte oss inn til skyssen, var vi svært godt fornøyd med dagens opplevelser - litt smerter må man bare ta med "på kjøpet" av og til

Overnattingstur opp forbi Trollfossen frem til fjellplatået mellom Vassfaret og Buvatn. Ikke mange cm unna skiføre her oppe! Trollfossen En kald morgen Givende lektyre om stienes historie, og forskjellen på å rusle, gå, spasere og vandre

Snø på toppen. Høst nedi dalen. Nedre Heimdalsvatn i dag 😍

Morgentur i våt og veldig sopprik skog. Møtte en gammel mann. Han gikk saakte. Det er ikke før en blir eldre at man lærer seg å gå sakte, sa jeg. Han humret og sa at jeg hadde så rett. Han hadde en diger grønn sekk med ramme, den typen folk hadde på 70-tallet. Og ellers bekledning som ikke var byttet ut på et par-tre tiår. Et tankekors for de fleste av oss her inne? Og med saga i handa, skulle han til skogs og kose seg i noen timer med bål og kaffe. Jeg ønsket ham god tur før jeg stresset videre med min unge kropp som enda ikke har lært seg å gå sakte...

Nå snakker vi bedre bedriftskultur? Mindre armhevinger som avstraffing av de ansatte? Mindre jubling over konkurrenter som går konkurs? Mindre prisjuks?

Har sett mange fine turrapport sommerstid fra Femundsmarka, men aldri kommet meg dit - ennå. Jeg skal se nærmere på Femunden og Gausdal-Vestfjell. Sist nevnte har blitt mer og mer aktuelt. Så langt er det Gausdal-Vestfjell og Venabufjellet som er høyest opp. Greit å ikke være for værutsatt, med mulighet til å trekke inn i en bu om uværet slår til. Ser for meg en lett tur, med kos i camp.

Vi pleier å dra på romjulstur, og har veldig ofte endt opp med å forandre turmålet når det nærmer seg avreise på grunn av snøforhold og/eller værmelding. Gausdal-Vestfjell ha blitt turmålet flere ganger. Det er et fint område! Og hva med Femundsmarka? Både buer og skog der også.

Enig med Therese ovenfor. DNT er litt for komerse, men de er ikke dyre, i mine øyne. Din sammenligning med Geilo er dårlig. Vei helt fram gir langt enklere admin og renovasjon m.m. Medlemsprisen til DNT er ikke høy mener jeg sett i forholdt til mye annet man legger kronasje i gjennom året. Et godt medlemsblad er også hyggelig å få i posten flere ganger i året. Et og annet godt medlemstilbud i nettbutikken deres er også velkomment. Med rundt regnet 500 ulike hytter rundt om i landet er det mange muligheter. Jeg betaler glatt kronene i medlemsavgift. DNT-nøkkelen er alltid med på tur og er jeg i nærheten og trenger tak over hodet, ja da griper jeg muligheten. Hyttene er jo litt mine også...

Og ikke bare i butikken på Storo...: https://e24.no/naeringsliv/i/WbWkGL/xxl-innroemmer-uheldig-dugnadskultur-flere-varehus-fikk-ansatte-til-aa-jobbe-gratis