Vinnerliste

Overnattingstur opp forbi Trollfossen frem til fjellplatået mellom Vassfaret og Buvatn. Ikke mange cm unna skiføre her oppe! Trollfossen En kald morgen Givende lektyre om stienes historie, og forskjellen på å rusle, gå, spasere og vandre

Sesongens første telttur med snø! Sjodalen/Valdresflye

Snø på toppen. Høst nedi dalen. Nedre Heimdalsvatn i dag 😍

Bare jeg som bidrar her nå? Det er da for dårlig.... Tur til en av Hurums flotte strender i dag

15 år gammelt Helsport Isfjell 2 Camp. Tatt i bruk for første gang i 2017 Pålitelig og relativt(alder tatt i betraktning) lett 4 sesongers telt. Her er stormklaffene pakket på innsiden.

Kjekk kveld, frost om natten, og en flott morgen. Det er kjekt å dra til Blåfjellenden. Det er ekstra kjekt å dra til Blåfjellenden med broderen. Og det blir skikkelig bra, når været er flott. Blåfjellenden er et helt greit sted – alltid. Broderen meldte tidlig at han godt kunne tenke seg å bli med til Blåfjellenden denne uka. Som alltid ble værmeldingen studert grundig. Det kunne se ut som om en tur fredag til lørdag ville være det beste. Det er helt greit å følge gamle inngrodde vaner. Fredagskveld på Blåfjellenden om sommeren. Det regnet da vi kjørte på vei mot Hunnedalen. Heldigvis lysnet det da vi nådde opp til Høgaleitet. Likevel var det «gufsent» Det blåste litt, og værmeldingen lød på opp mot 10 meter i sekundet. Temperaturen var ikke mange gradene over null. Vi heiv på både fleece og jakke. Vi er så vidt inne i oktober. Reglementet for oktober sier vinterklær. Lang under og vinterlue – grønn loslue. Heldigvis... Vi fikk god bruk for vinterklærne. Øverst var det kaldt... Selv om YR mente det ikke ville komme nedbør, så fikk vi litt – sne. Vinterens første for oss. Det fløy hvite fjoner gjennom lufta først halv part av turen innover heia. Det var ikke under null oppe i høyden, men de lette fjonene la seg nede mellom steinene. Det lyste hvitt der snøen samlet seg. Vi hadde bestemt oss for å ta det med ro innover. Det var ingen ting som hastet, og siden vi startet midt på dagen, hadde vi god tid. Mørket ville ikke komme før rundt åtte på kvelden. Fra en overskyet tilværelse nede i Hunnedalen, gikk vi oppe i høyden mot nord og blå himmel. Det var meldt sol for lørdagen, og foran oss så vi godværet. Bak oss var det sorte og sinte skyer. Vi snudde oss ikke ofte, men gikk mot nord og lysere tider. Det var mange spor i stien. De fleste kom i mot, men av og til mente vi å kunne se at det også var spor innover. Når sporene bare viser av og til, er de som regel mer enn dag-gamle. Vi kom ned til tom hytte. På Blåfjellenden er det skikkelig gammeldags hyttekos som gjelder. Det må hentes vann i bekken, varmen kommer fra vedfyrt ovn, og lys fra stearinlys. Riktignok med solcellestrøm på kjøkkenet. Det tok tid å få varmen i hytta. Det kom en kar ned fra fjellet mot Sandvatn. Han hadde snudd på grunn av «blizzard» Hans ord. Karen var fra USA. Vi inviterte på kaffe og kjekt, noe han satte pris på, og vi fikk en skikkelig hyggelig stund. Karen var fra midtvesten – langt ute i ødemarken et sted. Familien drev med sau, og da var han jo kommet til det riktige stedet, selv om sauene er nede av heia så sent på året. I tillegg hadde vi mange felles interesser. Det var virkelig morsomt å kunne sammenlikne Norge og hans part av USA. Mye var likt og jeg tror at vi også delte en god del av de samme verdiene. (Selv om vi nok oppfattet karen som «konservativ». Jeg fikk nok en liten korreksjon til min egne litt stereotype oppfatning av folk fra midtvesten. Vi fikk også besøk av en hel gjeng voksne ungdommer. Dnt ung voksengruppa var på tur. Det ble mer liv i leiren etter at denne gjengen meldte sin ankomst – et par timer etter at det hadde blitt mørkt. Morgenen på Blåfjellenden er ofte spesielle. Det var denne lørdagsmorgen også. Det var frost. For første gang denne vinteren hadde pytten utenfor hytta is. Sola tinte fort det tynne islaget som hadde lagt seg på gangveiene, men i skyggen var de fortsatt isglatte. Opp bakken gikk det greit, men vi måtte gå litt utenom stien et stykke. Det var likevel greit å komme fram. Nedover mot Hunnedalen ble det merkbart varmere, og mindre is i stien. Vi møtte mange som ville inn til hytta. Værvarselet var jo svært bra, så det var ingen overraskelse at mange andre også ville ta en tur til Blåfjellenden. Les hele artikkelen

Jeg regner med at disse er laget etter en standard, som gjør at maskinene de er laget for skal fungere som de skal, og dermed er trolig variasjonen lite eller ingen. Jeg tipper at mange merker kommer fra samme raffineri. Jeg har bare kjøpt på bensinstasjonen jeg.

Avtalte tidlig i uken med en gammel kompis (helt tilbake til gymnastiden) å ta en søndagstur over vidden - det ble skikkelig fullklaff med været, da vi startet i 11-tiden med å gå oppover mot Fløyen i strålende solskinn Og vi var langtfra alene, det var tendenser til køgåing flere steder i løypen... Fint føre, det hadde vært kuldegrader på natten, så over enkelte gjørmehull bar frosten i hvert fall tidlig på dagen. Vi tok det med ro, og la inn flere gode pauser i finværet. Da vi nådde Ulriken, hadde vi egentlig tenkt å ta banen nedover pga kompisens dårlige kne, men køen var såpass lang at vi gikk løs på steintrappene i stedet. Vi kom oss ned, men det hanglet skikkelig og kompisen måtte til med hele registeret med teknikker for å redusere smertene - cowboy-vagging, sideveisgange og baklengsgange... Kjente murring i ene kneet selv da det nærmet seg slutten på trappene, men det gikk da greit. Og da vi etter vel 19 km satte oss inn til skyssen, var vi svært godt fornøyd med dagens opplevelser - litt smerter må man bare ta med "på kjøpet" av og til

Der er jeg også! Godt voksne menn har gjerne en tendens til å kle seg i anonyme nyanser av grått og svart, mitt personlige lille eldreopprør er å bruke fargesterke klær, både jakker, bukser og sko. Jeg stortrives med å være godt synlig.....

Synes det personlig var såpass stor forskjell på Gregory Deva (Baltor), Xena (Xenith) og en Low Alpine at jeg anbefaler folk å prøve flere opp mot hverandre flere ganger. Jeg var i butikken tre ganger, før jeg valgte Osprey 😂 hadde Low Alpine som nr to. Putta vektskiver oppi sekken og trampe runde på runde i butikken. De er såpass forskjellige at man må kjenne etter hva man selv er komfortabel med.

Ta og en titt på Osprey Xenith 88. I large er den 92L. Veier 2,4 og er en veldig sekk som ikke koster så mye.

Det ble båttur fra Copacabana til isla del Sol, solens øy i Titicacasjøen. Vi hadde planer om lengre turer på øya, men en intern konflikt på øya gjorde at kun den sydligste delen av øya var tilgjengelig, derfor ble det med en dagstur. Bratt opp fra havna og slakere gjennom "byen" og opp til toppen. Her var det vintersolverv og nyttårsfeiring. Karene spilte fløyte og trommer, mens damene satt pent på rad og så på. Karene hadde mange drikkepauser, og etter å ha vært der en stund hadde drikkepausene gått såpass mye ut over musikk-kvaliteten at vi returnerte. Ørret fra Titicaca ble fortært før vi forlot øya i sol og varme. Havnen på Isla del Sol Turist-lama i bånd Vi ankommer nyttårsfeiring på toppen Fløytespill og trommer Måne-øya sett fra toppen Festen sett fra betong-konstruksjonen på toppen Nye runder med "musikk" Cordillera Real i bakgrunnen Landsbyen sett fra toppen Mere formelt på festplassen Digre Eucalyptus-trær opp for havnen Utsikt mot fjellfjeden Cordillera Real Sivbåt med motor på Titicaca Det kunne se ut som en godværsdag på Sørlandet, men det er Titicaca-sjøen

Turens egentlige måt var Sajama, Bolivias høyeste fjell. Senora Cucharilla måtte innrømme at hun ikke hadde sjanse på en slik høyde etter stoppen på Huayna Potosi. Selv var jeg også i tvil, ettersom det var meldt om vanskelige snøforhold oppover på fjellet. Det var endel forholdsvis fersk nysnø i 5-6000 meters høyde, som enda ikke hadde satt seg skikkelig, og medførte tunge gjennomtråkk. Vi valgte derfor å reise til Sajama landsby, og å satse på en enklere 6000-meter, Acotango. Turen ga oss mange inntrykk og flotte landskaper å se på. Vi fikk også inntrykk av hvordan det var å bo og leve på over 4000 meter. I bolivia bor det flere millioner mennesker på +/- 4000 meter over havet. Sajama-området på ca 4300 moh er blant de høyere faste bosetningene i området. Næringsveiene er i hovedsak Lama og alpakka-drift, samt noe turisme. Dag 1: Lang kjøring fra La Paz, og ettermiddagstur til et utsiktspunkt rett opp for Sajama landsby, der det bor 600 mennesker. Fra utsiktspunktet fortsatte vi et lite stykke til, en slags liten fortopp til nasjonstoppen Sajama, 6542 moh. Fra den endeløse Altiplano-sletten, som ligger på ca 4000 meters høyde Sajama sett fra riksvei 4 Fra ettermiddagsturen, utsikt mot Sajama landsby og tvillingvulkanene Parinacota og Pomerate Fra ettermiddagsturen, utsikt mot Sajama Dag 2 Topptur på Acotango Vår lokale mann ville ha oss til å stå opp midt på natten og gå oppover i mørke. Dette protesterte vi sterkt på og vi begynte å gå først når det var lyst og sol. I reklamen står det at man kan kjøre helt opp til 5660 moh, noe som slettes ikke virket med vår kinesiske kassebil. Den fikk pustevansker allerede på under 5200 moh. Turen til topps ble derfor lengre enn forventet, men denne gangen skulle vi ikke gi oss. Vi fulgte veien over is og sne opp til 5600 moh. Herfra var det mye nysnø og forholdsvis tungt å gå tildels. Vi kom etterhvert opp på en rygg og rundet over noen humper mot toppen. Vi gikk ikke i tau og uten stegjern, men støttet/sikret med isøks i brattere partier. I den siste kneika mot toppen tok vi igjen en lang og tynn tysker som sikkert var under halvparten så gammal som oss. Vi hilste og sa goddag med stor tilfredstillelse i det vi freste forbi tyskeren de siste bratte 50 høydemeterne mot toppen. På toppen ble vår lokale fører kald av å vente på alle våre toppritualer. - Toppdram i form av Linjeakevitt - Slenger - Teskjekjerringa alias Senora Cucharilla måtte slenges rundt et par ganger på toppen - Kransekake - På grunn av sterk vind måtte vi nøye oss med bare en smellbongbong på lesiden - Posering med felleskjøpet-tskjorte - Kondorering Litt historisk ble dette, første 6000 metertopp sammen med teskjekjerringa etter 11 år på tur på 5 forskjellige kontinenter, første 6000 meter med niselue, akevitt og kransekake. Vi får tenke litt på det, men dette ble sannsynligvis også siste 6000metertopp. Vi begynner å bli for gamle for slike kalde isbretopper i stor høyde, klatring i mørke opp en kald isbre med tynn luft er ikke så attraktivt lenger. Ned igjen gikk vi en annen rute, og kom direkte ned på veien litt lengre ned. Bilen sto igjen lenger opp, men sjåføren fant oss til slutt. Vandring oppover veien. Spor etter en gravemaskin som har kjørt oppover. Vi så den på ca 5500 meters høyde. Litt høyere opp, med utsikt mot Chile Isete og glatt øverst på veien Oppe på kraterkanten ser vi mot toppen Litt opp og ned langs kraterkanten før den siste seige bakken mot toppen Utsikt fra toppen, Sajama i det fjerne Løytens linie på toppen Kondorering Mere kondorering Felleskjøpets effekter kommer godt med høyt og lavt Kaka er klar! Sajama - turens mål som vi ikke forsøkte på Dag 3: Bading i varme kilder litt ovenfor Sajama landsbu, besøk på et klatrefelt der vi ikke orket å klatre særlig mye, kikking på lamaer og retur til La paz. Kurvballbanen i Sajama by med utsikt mot tvillingvulkanene Parinacota og Pomerate Spesielt morgenlys over Sajama Tvillingvulkanene Parinacota og Pomerate, ca 6300 moh Herlig morgenbad i varme kilder ovenfor Sajama. Acotango kan skimtes i horisonten Alternativ rute fra Sajama by for å unngå bompenger. Tykk is på vannet skapte problem Det meste kan løses med en isøks eller to. Lama og gjess Lamaer i tusenvis Lange strekk over Altoplano Spor etter vikinger Øverst i klatrefeltet Drikking av kilde som skulle gjøre oss 5 år yngre. Flere lamaer Flere lamaer Flere lamaer Flere lamaer Flere lamaer Flere lamaer For å komme opp til den øvre delen av klatrefeltet var dette veien. Ikke for tjukkaser, men Teskjekjerringa hadde ingen problemer. Noen bybilder fra La paz og Lima Vi hadde litt tid innimellom slagene i La Paz. Spennede og uvanlig by. Hyggelig by med hjelpsomme mennesker, spennede beliggenhet i en sprekk ned fra høysletta. Varmt om dagen, kaldt når sola forsvinner. Fyring var et ukjent begrep, det var boblejakke og tildels lue ved frokostbrdet. Lima var en møkkaby, vi hadde en dag der på hjemreisen. Vi fikk litt sjøluft i håret da vi vandret langs stillehavskysten, men eller er eikke dette noen by å bruke tid på. Vi kommer ikke tilbake hit. Bussene i La Paz var av gammel amerikansk modell, litt Cuba Vi tok en tur med taubanen til El Alto for å se byen skikkelig fra luften Senora Cucharilla mater duene på torvet i La paz Stuent-denonstrasjoner i hovedgata gjorde ikke trafikkbildet i La Paz enklere. Demonstrasjoner foregikk daglig. Håper elektrikeren har kontroll her ! Nok et bilde i serien Aud hilser på dyrene. Fra klippelandskapet over Stillehavet i Lima

Vi kjørte minibiss om formiddagen opp til Zongo lake, der det ligger en betjent hytte. Hytta var fin den, med betjening og god mat på 4700 meters høyde. Om dagen var det kaldere inne enn ute, og om kvelden var også hytta veldig kald. De fyrte med noe snuskete ved som ga lite varme. Etter ankomst tok vi en liten tur opp mot ca 4900 moh for akklimatisering. Vi slanget oss i solen i flere timer før vi seg ned bakkene til middag. Neste dag gikk turen nærmest horisontalt i et loddrett stup, 2 kilometer langs en vannkanal. Luftige omgivelser . Vi gikk med sele og slynger, for å kunne koble oss på en wire på utsatte steder, men brukte ikke utstyret. Det holdt greit med å ha en hånd på wiren noen få luftige steder. Lett å gå bortover her, men ikke for folk med høydeskrekk. I en sving rett før der vannkanalen går over en akvadukt, kommer bekken ned fra breen. Herfra går en sti oppover, til brekanten. Så et stykke på bre, der stegjern var nødvendig. Vi gikk i tau, men det var egentlig ikke nødvendig. Øverst på breen litt brattere ca 150 høydemeter mot toppen som ligger luftig til. Vi hadde nesten en time pause på toppen før vi ruslet rolig tilbake til middag på hytta. Der var det en spesiell stemning. Ei tysk dame hadde falt på Huayna Potosi og brukket lårbenet, 5900 meter over havet. De hadde gått uten tausikring i et bratt parti. Dette hadde skjedd ved 8-tiden om morgenen, og 8 mann var sendt oppover for redning. Helikopter var ikke tilgjengelig for slike oppdrag. Vi fulgte hodelyktene som kom sakte nedover langt utover kvelden. I følge lokale meldinger hadde hun først kommet inn på sykehuset ved 03-tiden om natten, etter mange timer i stor høyde med brukket lårbein.. Det blir litt dårlig stemning av slikt. Artig langs vannkanalen Blomster varde innimellom sneen Vi nærmer oss breen Senora Cucharilla fører an oppover breen Nesten oppe ved varden Utsikt mot Huayna Potosi Luftig på sydsiden av fjellet Utsikt fra toppem Et stilig brevann langt nede Fra toppen av breen Flere bilder fra vannkanalen Flere bilder fra vannkanalen Flere bilder fra vannkanalen Flere bilder fra vannkanalen Flere bilder fra vannkanalen Flere bilder fra vannkanalen Sykkelkunst langs vanningskanalen

Vi hadde snø helt opp til ørene i dag 😄

Biltema. 👍

En tur til Grunnfjorden og Trollfjorden er nå også kommet i bloggen. Det er ikke det samme å dra dit som det var før dessverre, da må man dra på litt sære tider. Teltleiren innerst i fjorden er bare ett eksempel på hvorfor turlaget her måtte bemanne ubetjent hytte i fire uker i fjellet ovenfor fjorden, og hvorfor det har vært flere oppslag i mediene her de siste månedene, om utenlandske organiserte turer som kommer og tar seg til rette og misbruker allemannsretten. Tror ikke jeg orker å dra dit på en stund, rett og slett. Men det var ellers en fin tur, fint vær og jeg fikk fisk og fine greier. Resten er HER i bloggen.

Etter en slapp dag i La Paz tok vi turen til Copacabana ved Titicacasjøen. Eftermiddagen ble benyttet til å bestige et par enkle 4000-meterstopper, Cerro Calvario (4016moh) og Cerro San Sebastian (4194moh). Den første lå helt inne i byen med noen monumenter og slikt på toppen, den andre var en lang vandring opp til noen master på andre siden av byen. Vi gikk terrenget rett ned tilbake igjen. Biler og busser ble ferget over sundet på små lektere, mens menneskene ble fraktet over sundet, på vei til Copacabana Cerro Calveiro sett fra hotellrommet På toppen av Cerro Calveiro med Titicaca bakom Utsikt fra topp nummer 2 mot topp nr 1 nede ved sjøen. Noe støv fra lastebilen som forbedret veien.

Min lokale sportsbutikk hadde Bergans Raipas bukse på 70%salg så da slo jeg til. Aldri hatt skallbukse før så gleder meg veldig til å prøve den.

Jeg velger å tro at ingen frekventerer Fjellforum eller kjøper turutstyr uten et snev av interesse for å komme seg ut. Om man er nybegynner, har 50+ døgn ute hvert år, eller har hindringer som sykdom, skader, en hverdag som ikke går opp ift å komme seg på tur. Ingen ting av skal være grunn til å dømme eller berømme noen for å velge seg et "Kina-telt" eller Hilleberg/andre "top notch -telt". La hver person vurdere sine egne behov, drømmer/ønsker, og utfordringer. Og la oss alle bidra til hos stemning på Fjellforum og økt turlyst? 😊

Morgentur i våt og veldig sopprik skog. Møtte en gammel mann. Han gikk saakte. Det er ikke før en blir eldre at man lærer seg å gå sakte, sa jeg. Han humret og sa at jeg hadde så rett. Han hadde en diger grønn sekk med ramme, den typen folk hadde på 70-tallet. Og ellers bekledning som ikke var byttet ut på et par-tre tiår. Et tankekors for de fleste av oss her inne? Og med saga i handa, skulle han til skogs og kose seg i noen timer med bål og kaffe. Jeg ønsket ham god tur før jeg stresset videre med min unge kropp som enda ikke har lært seg å gå sakte...

Fikk snø som vi håpet på. Igår I dag

Det var ikke mange minuttene med finvær i helgen, men det ble full klaff i et av minuttene det var ophold og solen tittet frem...

Ikke på de tre boksene jeg hadde hjemme på sprøsmålstidspunktet i hvertfall. Derfor jeg spurte. Skal ta med meg finvekta ned på lokal butikk i morgen og veie alt de har tilgjengelig, så starter jeg en ny tråd....

Jeg oppgraderte fra Fenix 3HR til 6X Sapphire. Samme størrelse, men mye større skjerm. Den føles mye lettere, og er mer behagelig å ha på hånden. Måtte skru av PulsOx siden jeg fikk kun 6-7 dager med batteri når den sto på. Uten varer batteriet 19-20 dager uten noen aktivitet. Har enda ikke hatt behov for å teste ut batterisparemodus, men kan få opp til 1 mnd da. Var strålende fornøyd til programversjon 4.10, etter det har jeg ikke fått koblet til Tempe, eller pulsbeltet som bruker Ant+ Håper det kommer en ny oppdatering snart. Så min anbefaling hvis du kjøper denne klokken er å skru av automatisk oppdatering, og lese erfaringer på nettet før oppdatering.

Nei, har bare prøvd den i butikk. Jeg har erfaring med Hagløfs Gore-Tex Packlite og Hagløfs Pro-Shell, men ikke den du ser på.

Jeg har dameutgaven av Gregory Baltoro (85 liter) og er i all hovedsak godt fornøyd. Fant en brukt til en god pris, og gikk for den blant annet fordi den har blitt høyt rangert i en del tester. Jeg liker bæresystemet og synes den sitter godt på ryggen. Det eneste er at jeg har slitt med gnagsår fra hoftebeltet når jeg har vært på lengre tur over flere dager (har en egen tråd om dette), men jeg vet ikke i hvilket grad det handler om sekken eller andre ting. Jeg liker godt måten sekken er organisert på, med et unntak: sidelommene er litt ubrukelige fordi de "forsvinner" når sekken er full (rommet fylles ut av de tingene som ligger i hovedrommet). Men akkurat det er ikke noe dealbreaker for mitt bruk. Jeg kunne tenke meg å også teste ut en Osprey Xena (husker ikke helt hva herreversjonen heter men den finnes jo). Har et finn-søk gående og kommer til å slå til om jeg finner noe, og så sammenlikne de to sekkene over tid og så etter hvert selge den jeg liker minst av de to.

Hvorfor stenge tråden? Tipsene er vel like reelle neste år?😉 Norway bussekspress kjører forresten Haukeliekspressen nr 180 fra Oslo og korresponderer med Telemarkekspressen nr 182 fra Tønsberg for de som kommer den veien, bussen stopper nå også på Ulevå ifølge rutetabellen. Ekspressbussene møtes i Seljord og man går over til Haukeliekspressen der til opplysning. Hilsen ex express bussjåfør😊

Høgjæren i sol. Broderen mener at han ikke helt har taket på langturer lengre. Han legger ikke så mange timer ned i turer at formen holder for en tur på stort mer en 11-12 kilometer – eller 2-3 timer. Alder har selvsagt ikke noe med dette å gjøre, men det er manglende trening. For egen del holder jeg fortsatt koken, men ikke så ofte som før i verden. Forrige uke ble det onsdagstur, frem og tilbake tilbake til Blåfjellenden fredag/lørdag og en skikkelig langtur på søndagen. Denne uka sløyfet jeg onsdagsturen, og kunne egentlig tenke meg en langtur på søndagen. Jobbing fra 6-7 tiden på lørdagskvelden til halv ett på natten, satte en effektiv stopper for langtur denne dagen. Det å subbe rundt i 6 timer tar på. Spørsmålet var derfor hvor vi skulle gå. Som alltid betyr været en del for turmålet. Det var søndagsvær. Sol og nesten blå himmel. Temperaturen ble også høyere enn vanlig i september, og da spesielt sent i september. En flott søndag med bra vær, helt fin til tur. Vi valgte å ta en gjentakelse av vår søndagstur i begynnelsen av måneden. Vi startet ved Tovdal, og satte kursen mot Synesvarden, for så å gå til Steinkjerringå, og returen gikk samme vei. En tur vi har tatt en del ganger. En mils vei, mesteparten i terreng, og selv om det ikke er noen spesielt bratte og lange bakker, blir det en del høydemeter av det. Vi brukte litt over to timer forrige gang, og satset på det samme denne dagen. Alt regnet de siste dagene hadde imidlertid gjort det bløtt i marka. Heldigvis har Hå kommune lagt ganglemmer over de verste sorpehullene. Det var mulig å komme tørrskodd frem med lave sko. Bakken opp til Kartakalven fikk pust og puls kjapt opp. Heldigvis roer det seg litt før det igjen blir en slak, men seig bakke opp til Synesvarden. Toppen her er på 359 meter over havet, og det er god sikt nesten hele horisonten rundt. Uheldigvis med vindmøller omtrent rundt det hele. Denne høstdagen var det god sikt, og vi kunne se langt til havs og langt innover heia. Fra Synesvarden var det lett å se ned til Steinkjerringå – 2-3 kilometer lengre ute mot havet. Det var folk, både på vei mot Synesvarden og videre. Dette var nok den søndagen vi har truffet flest andre på tur. Nede ved Steinkjerringå satte det en god del folk, men ingen med grillen og pølsene på gang... Vi gikk forholdsvis kjapt, og tok igjen en del andre turfolk. Likevel brukte vi lengre tid enn forrige gang, antakelig fordi vi måtte gå «rundt» en god del sorpe. På tilbakeveien opp mot Synesvarden, ble det stopp for å ta bilde. Solsiden mot sør var nærmest et fuglefjell, med folk som hadde pause. Jeg har sett flere på toppen, men det var under en friluftsgudstjeneste. Vi tok også en opptelling av biler på parkeringsplassen da vi kom ned. Det var mer enn vi hadde sett noen gang. En flott tur i bra turvær en søndag sent i september. Les hele artikkelen

Pundslettrenna er nå også kommet i bloggen (HER), og nylig fikk jeg blogga Falkfjordøya også. De ble vel padlet i packraft begge to og samme dag tror jeg faktisk, men er liksom to ulike turer siden det var en kjøretur imellom. Lite turer med overnatting i år, usikker på hvorfor det har fristet så lite siden det har vært ganske greit vær egentlig. Men men. Jeg liker i hvert packraften veldig godt, den er snop når man ikke skal så langt. Men nå har jeg lyst til å komme meg på en tur med tung sekk (nuvel, lettest mulig likevel🤣) og overnatting med den også. Vi får se. Falkfjordøya er i hvert fall HER i bloggen, en liten perle faktisk.

Det ble en syv km lang padletur i Oslofjorden i dag tidlig. Nydelig med blikkstille og klart vann, ingen båter, høstfarger og sol. 22D4C51E-3312-437E-B035-903AEEECE45D.MOV

Er på tur med kidsa nå. Like ved Reinsjøen, nord for Haglebu i Buskerud. Meldt -1, snø og 8 sekundmeter i natt. Liker litt vær.

Ja, flate... det har du helt rett i. En kortslutning fra min side, men fin utsikt likevel Bilde fra gårsdagens nærtur i Strindamarka undrr.

Min erfaring er at det er jeg, ikke ungene, som bestemmer hvor soveposene skal være. Det er jeg som har betalt for posene. Dvs at de blir inni teltet. For å høres litt streng ut.

På søndag knipset jeg varden på Steindalsnosi i senter av bildet, og fikk med noen flere topper i bakgrunnen

Ute på jobb

Ruslende rype.

Da har jeg hatt første overnatting i Helsport Trolltind. Har lenge vurdert dette sammen med Hilleberg Niak og Unna. Det jeg prioriterte var lite pakkevolum, lett vekt og enkelt å sette opp. Unna ble for tungt og luftesystemet på Niak ville jeg ikke ha. Litt for mye villa gjennomtrekk etter min smak. Flere tester har også påpekt noe kondensproblemer.Trolltind var overraskende romslig og god takhøyde for mine 187 cm. Liggelengden litt snau, men holder for meg, men lengre bør en ikke være. Ved dårlig vær er det god plass til å koke vann til fryse tørret mat inne hvis været skulle bli dårlig. Dette teltet vil nok primært bli brukt i marka på grunn av lite fotavtrykk så det blir lettere å finne plass. Teltet har samme grunnkonstruksjon som Himalaya serien til Helsport så det tåler nok litt dårlig vær. I hope.

Dette er riktignok gårdagens bilde, men jeg synes det var så kult at sola fikk parykk at det får bli med likevel.

Finfint turvær på sunnmøre i dag. Ikke fornøyd med måten P20Pro kjører skarphet oå og automatisk fargebehandler bilder, men helhetlig er kameraet i den godt nok.

Traff på denne lille saken her i kveld

Jeg fotobomba jo Terka her og selv om jeg er neste litt manisk opptatt av «rule of the third” så liker jeg lengden og midtstillingen selv. Var noe med at jeg gikk hele lengden. Veldig glad i det bilde 😀 Men jeg var på sopptur i dag og dette er min form for soppjakt. Tatt med iPhone 7. Savner kamera for jeg digger å ta makrobilder. Bildene er uredigerte.

@Gittiamo på jakt etter solnedgangen forrige fredag. (Tatt med Samsung S7, ingen etterbehandling (Det kan jeg for lite om😄) )

Som ett ledd i trimplanene kan man likegodt ta med det tunge kameraet i sekken når man jakter. Selv om jeg er over middels fornøyd med bildekvaliteten på Samsung S10+ så er nuh engang fullformat med ordentlig glass noe HELT annet: Lagopus by Espen Ørud, on Flickr

Tjern 1418 på Kistenutmassivet 08.09.19, Haukeliseter.

Endelig i gang med Nytt og bra fotoutstyr,Utrolig gøy se at en oppgradering i fra rimelig kamera og linser til bedre utstyr, Gøy å ta bilder igjen. Bilde tatt i Syltefjordelva.

Da var en delvis vellykket tur i boks. Kom meg fram til målet på dag 2 av turen, en strand nederst i Nedre Hellevatnet. Hjemturen derimot ble ikke så vellykket, den skulle også deles i to etapper, men med svært liten matlyst, småkvalm, og lite søvn tok jeg tak på turen ned mot bilen i en smell. Ruta gikk derfor fra teltplassen mot Hellevassbu til jeg traff stien for så å gå ned mot Ulevå/Haukeliseter. Den turen tok meg 11 timer, med mange pauser og en stans pga oppkast. ila meg selv kjøreforbud når jeg kom ned til bilen, så kjørte bare det lille stykket bort til Haukeliseter fjellstue og leide et rom der til neste dag for så å kjøre hjem etter en god frokost. Fisk? tja, ikke noe å skryte av... Ble en liten på 150gr. som fikk svømme videre. Traff flere hyggelige mennesker på turen også, overaskende mange som var på tur. Så selv med litt motgang, konkluderer jeg med en vellykket tur! Utsikt mot målet, steinstranden ca midt i bildet: Teltplassen, ganske perfekt sted!

Trangia Stormkjøkken av type 25 som er den store er et fint sett, det passer til 3-4 stk på tur. Her er hvordan jeg pakker mitt mest mulig kompakt og hva jeg ligger inni det Trangias gassbrenner og håndtak passer nedi kaffekjelen. Legger først håndtaket, så brenneren mens den ligger i posen. Ligger den i posen blir det mindre riper inni kaffekjelen. Legger en vaskesvamp, liten flaske zalo og en liten salt/pepper bøsse inni. Slik er det pakket inni. Har også laget plastbunner av isbokser, for å ha mellom hver kjele, Trangia har også et lokk som passer på kjelene og du da sile ut pasta. Det beskyttter også steikepanna under transport. Har også kappet en trespade til bruk i steike panna, og en sleiv med flat bunndelen for å røre med. Tar ikke noe ekstra plass. Vekt inkl alt jeg har med bruker også et trangia trekk under transport Gsi tea kettle passer også inni, da for di også en rustfri kjele. Slik som jeg som har byttet ut grytene fra ren aluminium til Duossal og panne med nonstick belegg, har jeg en flott og holdbar løsning, uten å få noe aluminium i maten som mange er skeptisk til. Som bilde viser stikker den ikke opp over vindskjerm. Gsi kjelen har større lokk, og gjør det lettere å ha bensinbrennerrn inni også om du bruker settet også på vinteren.