Vinnerliste

Hatt Unna siden april og kan ikke annet enn å rose det opp i skyene. Brukt det nå 40 netter i all slags vær. Hadde liten storm i Indre Troms på første turen i april, sto urokkelig med kortsiden mot vinden. Plassen, fleksibiliteten og full sideåpning trumfet over Soulo for meg som ga litt for klausfølelse når jeg hadde det til låns.

Ang plass i Unna, så kan jeg dele det samme som jeg gjorde i en annen telt-tråd: (Jeg liker forresten å ha sekken inne i teltet, det er det mer enn nok plass til i Unna, om man ikke har med for mye dilldall...) For de som ikke har Unna og vurderer det, og lurer litt på plass mellom inner og yttertelt med åpningen, så knipset jeg masse bilder av det på turen til Hardangervidda i August..Jeg lagrer alt som kan lagres der - sko, kjøkken, fotostativ, gåstaver, fiskeutstyr osv. Gassbokser, vannsflasker og div poser med mat har jeg liggende i kortenden der man åpner teltet. Resten blir lagret inne i teltet. Sekken, en Fjällräven Kajka 85l, ligger ved beina og oppover langs indre langside og alt man kan trenge inne i teltet om natta ligger derfra og opp mot hode-enden.Goood plass hvis man setter det opp riktig, her med Trangia 27-4 og Alfa Walk King i str 44 mellom inner- og ytterteltet.Her har jeg satt bardunen i plugg, samt enda et tau i ringen i bunnen og ut til samme plugg. Da løfter man duken litt, og man får god plass. Her med liggeunderlag Exped SynMat 7 UL LW (197x65cm):

Et tips til hodelykt herfra. Petzl Bindi. Den er alltid med fordi jeg merker ikke at den er med. Kjøpte den i våres, så den har enda ikke blitt testa i høstens bekmørke. Men den har vært brukt som teltlykt i hele sommer og også på fjelltur for et par helger siden. Det er kun en reservelykt for jeg har en «lyskaster» fra Olight. Den er oppladbar og veier 35 gram og er på 200 lumen.

Det er jo delte meninger om det der, men siden vi har flere rognetrær på tomta har jeg forsket på akkurat det i flere år. Og konklusjonen er helt entydig og klinkende klar: Dersom det blir rognebær på trærne, blir det vinter (med andre ord, det er ingen sammenheng mellom mengden rognebær og hvordan vinteren blir...)

Har både soulo og unna og kan bare bekrefte alt som sies her. Tror ikke du går helt galt i byen med noen av de teltene, jeg synes soulo er lunere og bruker det når jeg skal på værutsatte turer, men unna egner seg også fint til dette. Tror det er mest hvilket telt du trives best i.

Kan du ikke kjøpe Trekkertent dcf saor a'? Det ser kjempespennende ut, men det hadde vært fint om... Noen andre ville teste det 😂😂😂

Til Blåfjellenden alene. Rundt månedsskiftet september/oktober, hvert år, slår det meg at det bare er noen få uker til sommersesongen er slutt. Det er på den tiden jeg også begynner å telle hvor mange ganger jeg kan klare å komme meg til Blåfjellenden det året. Det har til nå i år omtrent ikke vært frost eller vinterforhold en dag. Langtidsvarselet for de neste ti dagene er også bra. Lite vind, lite regn og temperaturer over null. Bedre enn det er vanskelig å få til – i begynnelsen av oktober. Jeg regner fortsatt med å kunne komme innover mot hytta 3-4 ganger til før vinteren setter inn for alvor. Om jeg er riktig heldig, kan det bli en bonustur i november. Det hender at vinteren venter en stund. Novemberturer er litt spesielle. Mørkt tidlig og sent lyst og selvsagt ikke andre på hytta. Denne ukes tur til Blåfjellenden gikk fra fredag til lørdag. Som så mange ganger før. Turen opp mot Hunnedalen var ikke blant de kjekkeste – regn stor sett hele tiden. Vindusviskerne gikk hele tiden. Jeg så ikke helt fram til en to-tre timers tur innover heia i regnvær. Det eneste «lyspunktet» er at fargene i naturen kommer bedre fram om det regner. Jeg tok noen bilder oppover mot Oleskaret. Regnet trommet mot hetta, men med vinden bakfra var det mulig å beholde jakken åpen. Bak meg ble himmelen lysere, og det ble faktisk så pass bra vær at jeg kunne se min egen skygge – en kort stund. Nå hadde jeg ikke regnet med at noen andre er «sprø» nok til å ta ut i heia med det værvarselet YR vartet opp med. Jeg så ikke et spor, og ble litt overrasket da jeg plutselig så en skikkelse foran meg. Det var en jeger på vei ned mot bilen. Han var lei av regn, hadde ikke sett fjøra av rype og ville til bilen. Han fortalte at han i ti år, hadde gått med hagle i dette området, og aldri skutt en fugl. Sønnen var fortsatt oppe i høyden, men jeg hørte ikke skudd der jeg gikk innover. På hytta var det null mennesker, ti grader inn og det regnet... Det tok litt tid å få opp varmen, men som vanlig ble det en kjekk tid i eget selskap med lesestoff og varm te. Mørket kom rundt 8. Jeg hadde fått klar beskjed om å være tidlig nede. Bestyrerinnen har lagt opp til at jeg skulle være med som servitør for et lag hun var med på. Jeg gikk å la meg rundt 11, og da kunne jeg se lys i vinduet på gjeterhytta under Blåfjellenden. Det er litt greit å vite at heia ikke er helt tom. Klokka 6 på morgenen var jeg lys våken og torde ikke sove videre for ikke å komme for sent ned. Jeg måtte starte i 9-10 tiden trodde jeg. På morgenen var det tørt på terrassen. I 9 tiden begynte det å regne. Heldigvis ble det «nesten» opphold store deler av turen tilbake mot Hunnedalen og bilen. Det kom en kar i mot omtrent halvveis. Han hadde det travelt og stor sekk. Planen var å ligge i telt ved Jomfruvannet eller litt lengre mot Flørli. Sikkert kjekt med telt i regn og vind..... Selv med regn og vind opp mot kuling i mot, ble det en helt grei tur. En slik tur som gjør at jeg setter mer pris på om turen går i godt vær, for ikke å snakke om turer med et minimum av klær. Sommer er en herlig tid, og det er bare 8 måneder til starten på 2020 sesongen. Les hele artikkelen

En måned uten fjellturer pga en kneskade gjorde at godværet måtte benyttes i fjæra på Senja😊 Høsten er utrolig vakker når den viser seg sånn😊

De gamle kleshengerene som Dressmann brukte var legendarisk, svarte med litt riller rundt. Lommene fulle av erter og vipps, gatas skrekk

Vi brukte rør fra kleshengere.

Ja, ein løyser ting ulikt som forelder, slik har det vel støtt vore, og flott er det Eg personleg kan ikkje tenke meg å kjøpe ting som er så dyrt å skjørt at eg må til med begrensing av aktivitet. Det finast nok av andre greier som må regulerast. Mine har slept rundt på posane overalt, og etterkvart og eit helsport telt, på egen hånd i hage, på trampoline og i nærområdet. Eg trur sågar teltet har vore oppslått på trampolina. Eg held ikkje egen sovepose i teltet heller forsåvidt 🤷‍♀️ Men poenget her var vel ikkje barneoppdragelse, men kva tankar kvar einskild har om dunpose til kids.

Da er det bare å kjøpe blåserør😀

Kommer an på hvor du bor: https://www.nrk.no/rogaland/rognebaer-varsler-motsatt-vinter-i-vest-og-ost-1.12577829 EDIT: Får vel ta med et bilde av rognebærbusken i hagen her. 😄

Jeg har både Akto og Soulo, og foretrekker klart Soulo framfor Akto utenom når vekt spiller en stor rolle. Soulo er romslig nok for meg på 185, og det er plass nok til sekk på 95 liter i forteltet. Jeg har vurdert å bytte fra Akto til Enan, men slått det fra meg fordi Enan er enda mindre enn Akto, og fordi det ikke er beskyttet luftemulighet på toppen av døra, altså større sansynlighet for kondens. Soulo er litt enklere å sette opp i vind enn Unna, og har noe bedre vindstabilitet, men jeg mener at det skal være ganske ekstreme forhold før det spiller en reell rolle. Med Soulo har du også muligheten til å feste inntil alle 12 barduner enkeltvis (normalt festes de to og to i samme plugg), kjekt når det er dårlige festeforhold. Kan ikke si jeg har merket spesielle problemer med kondens i Soulo, men har hatt kondens som har rent på innsiden av ytterduken når det har vært rundt null og stort snøfall, slik at det ikke har vært noen lufting nedenfra, men det vil vel bli kondens i de fleste telt under slike forhold. Soulo er et knalltelt som jeg kan anbefale. Men vær oppmerksom på at om man lager mat liggende inne i teltet, så blir man liggende på høyre side. For meg som er venstrehendt er det ypperlig, men for høyrehendte kan det være upraktisk eller et problem. Jeg har aldri helt skjønt poenget med å ha et smalere innertelt på Unna, for noe av det fine med Unna er at man har fleksibiliteten til å gjøre om innerteltplass til ytterteltplass ved å klipse av litt av innerteltet. Dessuten er det noe plass mellom innerteltet og ytterduken (20-30 cm?), hvor det er plass til å sette støvler, kokeutstyr mm. Med et smalere innertelt er det en fast plass som går med til yttertelt, som ikke kan gjøres om til innertelt.

Unna har helt klart mye større romfølelse enn Soulo. Spesielt om man ikke klipser av litt av forteltet. Men skulle jeg valgt ett telt til bruk i mye vind på vidda så hadde jeg gått for Soulo. Som @varmtvann skriver over så har Soulo 3 kryssende stenger og tåler endel mer vind.

Kan da bekrete at det funker med rør fra teltstenger på de minste bærene. 😄 Barna ble en halvtime forsinka i seng pga dette 😂 Og for å "legitimere" enda et innlegg her så har isklatrenissen vært innom med et par truger i kveld. 😊

Da jeg var guttunge, var det en periode da de voksne var oppgitt fordi det stadig forsvant kleshengere. Forklaringen var at noen av dem hadde et rør (som en bukse kunne henges over) som kunne bendes av - det passet perfekt i den pågående krigen blant gutta Det var vel på samme tid som det også forsvant tørkede erter... Kanskje en titt i klesskapet kan gjøre underverker? Edit: Too slow...

Jeg lever etter den regelen om at mye rognebær på trærne gir en hard vinter. Ergo hamstrer jeg ull. Nå sist en ullbukse fra Ulvang sin outlet til kr 400,- 👌🏻

Mi erfaring er at den dagen dei byrjar gå så dreg dei desse soveposane overalt. Det gjorde i alle fall mine, både på heime og tur. Vi sov mykje under open himmel, med bålglør, kvist og kvast. Dei første posane til kidsa mine såg ut som dei var heilsponsa av gaffa-fabrikken, så dunpose hadde vore rimeleg uaktuelt. Eldste mi var 17 mnd når minste var fødd. Så tett mellom dei ser eg heilt klart poenget med dun ift vekt og volum men hjå oss hadde ikkje dunposen den tida overlevd ein sesong.

Kjøp heller eit vanlig Lifestraw filter? Det kan du bruke i alle typer flasker.. 😊

Konstruksjonen er ganske snedig, som en bridge hammock med tekstil i stedet for tau, men hvordan det fungerer i praksis (og hva vekten blir) gjenstår å se. Lenken er, som nevnt, lureri.

Tørrsalter også som andre her. Legger som regel fisken på en rist slik at den ikke blir liggende i laken som trekker ut. Tid og mengde sukker/salt er en smaksak, så der er det bare å prøve seg frem til du finner det du liker. Selv bruker jeg å strø en skje sukker over fisken, og så salte med passe mengde salt. Det går på øyemål, med en neve jevnt strødd, og så litt mer over den tykkeste delen av fisken (omtrent som i filmen over). Tid er avhengig av størrelse på fileten, men omtrent slik: Ørret/røye filet på 3-400g: 12 timer i salt og så 12 timer tørk før røyking, røyk 5-6 timer. Sjøørret/røye filet 500-750g: 18 timer salt, ca 1 døgn tørk før røyking, røyk 5-6 timer. Sjøørret/laks filet ca. 1kg: 24t salt, ca 1 døgn tørk før røyking, røyk 6 timer. Større laks eller kveite får opp til 36t i salt alt etter størrelsen, tørk 1-1,5 døgn, røyk 6 timer Lettrøkt Torsk: salt over natta, tørk 3-4 timer, røyk 3 timer. Lar så fisken henge et par døgn slik at smaken setter seg. Kveite kan godt få litt lengre tid for tørk etter røyking. Som sagt, tid og saltmengde er en smaksak, så dette er bare slik jeg liker det.

Kjøpe tre telt på en gang, det er heftig Jeg ser du kan ha behov for et romslig solotelt, men trenger du to tomannstelt som veier omtrent like mye? Hadde det vært meg, så hadde jeg droppet Kaitum 2GT og Staika, og heller kjøpt Allak 2.

Du kan gjerne låne Unna også om du er i Oslo-området.

@Megalep, dersom du gidder å komme innom Kongsberg, så kan du få låne mitt Soulo. PS drar til spania nå og er ikke tilbake på en stund ,men dersom det haster så kan det nok ordnes..

Eg har Hilleberg Akto og eg vil berre seie at stiller meg heilhjarta bak din vurdering om at det er eit lite og ekstremt spartansk telt Eg er litt lengre enn deg og spurte folk på forumet om tips til telt og dei rådde meg til å kjøpe Unna

Kaitum 2 er vel ikke mer enn 100cm i høyde inne. Dog så får du jo mer høyde jevnt over enn Akto. Jeg foretrekker at det er litt over metern inn s3lv om jeg er et par cm lavere enn deg. Allak virker fornuftig da det er litt høyere og bra lengde. Forteltene blir litt mindre men jeg liker godt et fortelt på hver siden. Alt kan kan du se på Kaitum 3 uten GT. Det veier vel litt mindre enn 2 GT men er 5cm høyere. Men inne får du god plass. Da kan du ha med en pers på tur og hvis det skulle være behov.

Det er enn så lenge ikke volumtestet. Og de sier at den veier like mye som en gjennomsnittlig pomeranian. Ikke akkurat presis. Den lenken der er lureri. Grunnproduktet er ikke enda kickstartet. Hold deg unna til det er testet skikkelig, tenker jeg. Kanskje det er kjempefett, men jeg aner ikke.

Eg bur for tida i Hammerfest så tenkte eg hadde lyst å utforske nærmiljøet. Byen er plassert på vestsida av øya Kvaløya. Eg har allereie gått store deler av denne vestsida som også er den sida der det er veg. Østsida av øya er for det meste ubebodd og har ikkje veg, det er knapt nok nokon stier der. Her er eit kart: https://www.norgeskart.no/?_ga=2.83005974.1297170945.1569759086-1586674118.1528628408#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=9&lat=7858404.44&lon=828379.60 Viss du er sprek og går med liten oppakning er det mogleg å gå heile øya på langs på ein dag. Men eg hadde berre planer om å gå eit større stykke av øya på langs, og eg ville bruke ei veke. DAG 1: Sidan eg ikkje har bil tok eg buss frå Hammerfest til Kvalsund, noko som er omtrent ein time i buss. Så gjekk eg langs veg i omtrent ein time til eg kom til Storbukt. Storbukt er ein bitteliten bygd på kanskje 20 hus. Dette er slutten på sivilisasjonen på austsida av øya. Så gjekk eg vidare til Gorvatna der eg campet for natta. I løpet av natta blåste det litt, og inne i mitt Hilleberg Akto telt føltes det som om himmelen skulle falle ned i taket på meg. Veggene blafra og eg blei uroleg for om teltet skulle halde. Så midt om natta måtte eg ut og sikre meg at alle teltpluggene var korrekt satt i. Dette var ei kald og litt ubehagelig oppleving. DAG 2: Om morgonen var det litt vind og kanskje rundt tre grader. Eg spiste ein del av mitt godteri og gjekk vidare til Storfjorden der eg telta mellom to morenehauger for å vere trygg på at teltet ikkje skulle blafre. DAG 3: Dagen etter var planen å gå til Instefjorden. Det regna kontinuerleg, det blåste litt og var rundt 4 grader. Då klokka var rundt seks var det relativt mørkt og eg skulle byrje nedstigninga frå Gråkammen ned til Instefjorden. Eg hadde aldri gått der før og min sekk veidde 26 kilo så eg følte meg ikkje heilt høg i hatten når eg skulle byrje nedstigninga på det som såg ut til å vere eit stup. I tillegg var alt gjennomvått etter at det hadde regna uavbrutt i mange dager. Etter å ha gått ned nokon bratte helninger og følt at ting berre blei brattare og brattare og at eg kunne risikere å bli sittande fast på ei berghylle midt i mørket i ingenmannsland bestemte eg meg for å "gi opp", og klatra opp igjen og la meg på ein trygg plass ved sidan av eit lite vatn. Hadde eg hatt eit sterkare og meir solid telt, som til dømes Hilleberg Staika ville eg nok tatt sjansen på å campe med utsikt ut mot fjorden på ein meir eksponert stad. Men fordi eg "berre" hadde eit Hilleberg Akto telt, og fordi vinden tidvis kan bli ganske sterk på denne øya, og fordi eg var ganske kald og ikkje hadde lyst å stå opp om natta og rette på teltpluggene, så valte eg denne trygge litt keisame staden å campe. Når klokka var ni om kvelden var alt bekmørk. Det var mørkt i utgangspunktet, og det verka som om det var enda mørkere fordi det var tjukk tåke der. I tillegg yrte det små regndråper nonstop noko som gjorde at alt var veldig fuktig, inkludert sekken min og innsida av mitt telt. Eg hugser at eg klokka ni om kvelden satt i innerteltet mitt og stirra på ytterfeltet og på all fuktigheten der, medan eg kjente kulden rundt meg og tenkte kvifor gjer eg dette, kvifor vil eg dette. DAG 4: Neste dag var det heldigvis litt meir sol. Då gjekk eg to kilomenter til Mannvatnet og bestemte meg for å campe der rett ved sidan av vannkanten. Eg lot teltåpningen vende ut mot vannet, så då tåka kom sigende hadde eg fin utsikt over vannet og tåka, og som ein sakte film såg eg korleis tåka tok over meir og meir av vannet og gjorde alt gråere og mørkere. Underlaget hellet både i lengderetning og på tvers og dette gjorde at eg kontinuerleg fekk ei mild oppleving av å rulle over kanten på liggeunderlaget mitt. Dette irriterte meg også på ein slik måte at eg stort sett ikkje fekk blund på augo den natta. DAG 5: Eg våkna på nytt til at alt i teltet mitt var fuktig, og til at det var tåke utanfor. Ifølgje yr.no skulle det bli litt kaldere, og risiko for snø. På dette punktet var eg blitt litt lei av telttur, fukt, regn og tåke så eg tenkte at no vil eg heim. Så eg bestemte meg for å droppe å gå heile vegen til Risvåg og så til Hammerfest, og i staden gå rett frå min noverande teltstad (Mannvannet) og til Hammerfest. Så då pakka eg sekken og gjekk vel dei rundt 16 kilometerne til eg kom til Hammerfest igjen. Då eg kom til Hammerfest igjen og bilvegar brukte eg dei siste prosentene på mobilen og ringte til taxi for å kome og hente meg. Når eg ikkje har bil føler eg at eg kan gjere slik ting med godt samvit. KVA HAR EG LÆRT: 1) Tåke, vind og regn kan vere vakkert, men det fordrer gjerne at ein har eit trygg og varm tilhaldsstad. Eit lite einmannstelt der ein ikkje fyrer, er ikkje ein slik trygg og varm tilhaldsstad. For meg er Akto ikkje eit regnværstelt/hausttelt, men eit godværstelt. I løpet av turen fantaserte eg om å kjøpe Nammatj eller Staika, eller kanskje enda betre begge to. 2) Å gå langt med 25 kilos sekk er veldig slitsamt. Å gå langt med 25 kilos sekk i ulent terreng er ikkje gøy. Sekken må bli lettare. 3) Bensin varer lenge. Eg hadde tatt med meg ei reservebensinflaske ifrå Biltema med bensin. Berre flaska veg 400 gram. Eg brukte aldri denne bensinen, og eg tenker eg så tunge flasker kan ein ikkje drasse med seg om ein ønskjer å halde vekta nede. 4) Eg trur det blei litt for mykje "fysisk trening" på meg på denne turen, og litt for lite natur. For meg er nok høgdepunktet det å kome fram til teltstaden, drikke kaffe og sjå på den vakre naturen. Det er då eg føler meg lykkeligst. Å vite at ein har gått ei eller tre mil på ein dag gir meg ikkje så mykje. 5) Det er noko vakkert og fascinerande å vere så einsam i naturen. I Finnmark er det ofte slik at går du 50 meter bort frå vegen så kan du sitte der 5 timer utan at du får auge på ein annan person. Ikkje berre kan du ikkje sjå ein person, du kan heller ikkje høyre ein person. Dette gjeld ikkje berre vinterstid, det gjeld også mot på dei varmaste sommerdagene. Du får alltid i fred. Kjensla av å vere einsam, å vere fri og aleine er deilig, men når den oppretthaldast over fleire dager så kan ein bli litt overmanna. Korleis folk har klart å vere aleine på tur eit år er for meg ei gåte. Konklusjon: Det er noko eget og spesielt ved å gå tur. Det er ganske slitsamt, og tidvis noko monotont. Det er kanskje i stor grad innbegrepet av ei voksenglede. Du må yte og du må gjenta den same aktiviteten om igjen og om igjen og til gjengjeld får du sjå vakker natur og leve eit enkelt liv i nokre dager. Du lærer også deg sjølv betre å kjenne og du sett i enda større grad pris på livet i sivilisasjonen. Einsemje i naturen er som meditasjon. Du sliter deg gjennom timer med krevande aktivitet, og som belønning får du ny innsikt og vakre stunder av harmoni og indre stillhet.

På Måsan midt i Indre Østfold.

Femtusen - 5000 for et par fjellsko. Alfa har kommet med et nytt konsept, med gode garantier, men en horribel pris. Nå betaler jeg omtrent 3000 for nye Walk King, og skifte etter ca 1 1/2 år, så holder garantiene, og skoene i mer enn to år, så har jeg gjort det bra.. (Alfa "godtar" ikke reklamasjon på mine Walk King. Slitasje er ikke reklamasjonsgrunn...)

Sutaren, Øyfjord, Senja..

Brukte nettopp HØST20. Riktignok ikke 25 %, men det er da noe

Fantastisk flott helg i Jotunheimen med @Tessatroll og @Sig Man

En liten syntetpose veier ikke mye og er lett å vaske i maskinen. Siden knøttene veier mye mindre så er ikke tyngdekraften like ubenhørlig med disse heller; så har brukt Bamseunderlag med hell. Også en fordel at de er mindre glatte enn oppblåsbart. Fikk dog oppblåsbart underlag i tiårsalderen.

Fant i natt ett svært godt argument for å kjøpe FIBERPOSE til barn, som har sluttet med bleie for ganske lenge siden, uhell skjer. Å tørke en gjennomvåt fiberpose, over primusen, uten å vekke ett annet barn som sover (111 bråkebrenner), kl 01:30, gikk faktisk ganske kjapt og greit. Hadde vert mye værre med en dunpose... Var kanskje 2-4 grader om natten, og ungene holdt varmen i mountian goat uten nakkekrave, iført ull.

Jeg har vurdert å kjøpe en dunpose i voksenstørrelse til sneipen og bare surre den igjen der det passer best for å tilpasse størrelsen. Blir posen hans våt kan vi bare bytte, takk til Randulf Valle for tipset. Om du har to dunposer allerede slipper du å kjøpe fler. Tormund (sneipen) har også brukt enn sånn dynekjole-ting på tur. Den er genial i kombinasjon med en sovepose. Da er jo soveposen litt ekstra beskyttet i forhold til diverse «lekkasjer». Den store fordelen med dunpose er jo at den tar mindre plass i sekken, og det har jo en del å si når man skal på tur med barn. I sommer måtte jeg bære en sekk med stort sett alt utstyr til to voksne og ett barn. Tviler på det hadde gått med store fiberposer. Som liggeunderlag har vi brukt bamse som vi har brettet i to, fungerte bra. Nå sist fikk han låne mitt Thermarest neoair extrem wl. Det gikk også veldig fint.. Men litt kjipt for meg som ta til takke med et mindre behagelig underlag😁 Xthremen er et veldig varmt liggeunderlag med god bredde, og pakkes kompakt. Anbefales, men svindyrt😱

Downmat 7 M og Synmat 9 M siden barna var 4 og 6 år, er 7 og 9 nå og har de samme underlagene.

Her i huset så har vi konkludert med at det går sikkert greit med dunpose, men hvorfor ta sjansen? Så vi har kjøpt gode syntetiske poser som ungene kan vokse med. Det er ikke sjeldent det ble tiss utenfor bleien når de var små, og søler saft og vann og alt mulig annet nå når de har blitt eldre. Dessuten så er de så små posene at det størrelsen ikke betyr stort, ei heller vekten. Liggeunderlag så brukte vi bamse underlag med skinnfell. Nå har de blitt litt eldre og hun eldste har et STS isolert liggeunderlag. Han minste har et billig oppblåsbar med Bamse.

Sniker meg inn på denne selv om jeg er pescetarianer (spiser fisk)😋 Pleier å ha med meg en pose med frø (lin, chia, sesam, solsikke, gresskar ol.) som jeg hiver opp i ulike retter for å få en boost med fett. Lett i vekt er de også. Hvordan er erfaringen med kokosolje som myggmiddel @fj3ll ? Vært genialt å kunne sløyfe myggmiddelet med dette😃

Vegetarianer her og😀

Er ikke vegetarianer, men sverger til "soya chunks" på tur. Det er tørkede soyabiter, med 50g protein per 100g! Skal bare ligge i bløtt i et kvarters tid, skvise ut vannet og de er klar til å spises, både med og ute tilbehør. Snadder sammen med en god klunk olivenolje, hvitløk og Tomat

Er ikke veggis, men spiser veggis av og til. På tur bruker jeg Jetboilen. Koker opp bib-ris. Steker bønner og kikerter f.eks.. med litt grønt. Har hatt med egg (slags omelett). Eller med avokado.

Når man har flyttet fra leilighet til hus åpnes det plutselig opp muligheter for å få kontroll på lagringen av turutstyret. Jeg trodde jeg hadde rimelig grei oversikt over hva jeg hadde og ikke, men her dukket det opp alt for mange små bomkjøp som nok relativt kjapt havner på FINN.no. I forbindelse flytting, salg av leilighet, ny valp og mye jobb har det vært relativt lite tid til å komme seg på noen lengre turer det siste halvåret. I den forbindelse måtte jeg prøve å kombinere to av mine andre interesser. Turutstyr og organisering. Da jeg fant IKEA sitt garderobesystem PAX begynte planleggingen. Etter mye planlegging og tegning på nettsiden måtte jeg innom og bestille. Litt rare blikk fikk jeg da jeg hadde bukseoppheng på 2+ meters høyde og ingenting annet i det ene skapet, men jeg kunne forsikre dem om at alt var som det skulle være. Tanken var å benytte skuffer for å organisere "småutstyret". Pakkposer, kniver, lamper, elektronikk, kjøkkenutstyr osv i egne inndelte kamre. Første storskuff er kjøkkenskuffen. Trodde jeg ikke hadde brenner-dilla, men kunne konstatere at det var totalt 4 stk pluss en Jetboil. Storskuff nummer to er delt inn som følger (fra øverst til venstre mot høyre): 1. DIY-skuff som mangler litt innhold. 2. Teltstenger (Keron-stengene passet perfekt). 3. Førstehjelpsskuff (inkluderer førstehjelp til utstyret også, i.e. rep-kit). 4. Kart og kompass. 5. Elektronikk, føreløpig Inreach og noen batterier. 6. Soveutstyr/toalettsaker, mangler litt småting. 7. Teltplugger i hjemmelaget papp-inndeling. Består av Hilleberg-plugger, noen mindre gode AliExpress-plugger som brukes i ny og ne og MSR Ground Hogs i vanlig og mini-utgave. Storskuff nummer tre trenger enda litt mer grubling. Hvor skal jeg ha packraften? Foreløpig en boks med alle lampene og en til hansker. Ting må lades, så jeg har så klart fått lagt inn strøm slik at alt er fullada til enhver tid. Her havner det også oppladbare batteribanker og AA/AAA-batterier til det utstyret som måtte trenge sånt. Småskuffene har foreløpig plass til packraft, hengekøye, tarp og telt. Kjenner jeg gjerne skulle gått for de med glassfront her for å lett se innholdet, men men. Neste småskuff har æren av å organisere alle pakkposer fra størrelse/bruksområde. Merker at jeg har alt for mange pakkposer, så noe er nødt til å havne ut på FINN. All in all veldig fornøyd med oppsettet så langt. Det vil nok fintunes de neste månedene, men veldig fornøyd med IKEA sine løsninger så langt. Bukseopphengere funker bra til soveposer og liggeunderlag. Har en standard klesstang med S-kroker til sekkene i midten. Nederst i midten blir det noen samlebokser til mindre brukt utstyr, mens litt div større underlagt, telt, stoler osv har fått hedersplassen på toppen. Disse uttrekkbare hengerne til venstre i midtskapet var ypperlig til gåstaver! Jeg kan trygt anbefale IKEA sin PAX-løsning til de som ønsker å organisere utstyret sitt. Oppsettet mitt skal få dører montert etterhvert når vi får malt dem og noe mer skuffer vil jeg tro blir installert etterhvert. Håper det kan være til inspirasjon for noen. Min løsning koster mindre enn mange Hillebergtelt

Ja, og han begynner å bli såpass gammel at du må ta høyde for at han ikke klarer svingen på de stive beina sine, men allikevel ikke så gammel at han har begynt å sette ned farten i utforkjøringene. (Jeg vet, for jeg har nemlig en sånn..)

Hva har forumet landet på, hvilken hodelykt er best? ...eller er valg av hodelykt like mye personlige preferanser som godteri i løsvekt til lørdagskvelden? Venter spent på hvilken hodelykt jeg egentlig burde ha i stedet for dusinet som ligger hjemme. 😁

Min favoritt er Nitecore HC30. Mer enn nok lys, selve lykta er avtagbar og kan brukes som lommelykt, den har ikke batterikasse bak som gnager i bakhodet (og dermed heller ingen ledning som ryker), den bruker et 18650 oppladbart batteri eller to CR123 engangsbatterier, den har 5 lysnivåer hvorav det laveste er svært svakt, supert som leselys i teltet. Lysbildet er fantastisk, med jevne overganger fra sentrum til ut i kantene. Jeg har hatt masse hodelykter opp gjennom årene, både LED-lenser, Petzl, Black Diamond, Silva m.fl., men detter er den absolutt beste jeg har brukt. Og om jeg høres skråsikker og overbegeistret ut, så er det helt korrekt

Tubbs Mountaineer er et safe valg, men pass på få riktig størrelse etter vekt. Jeg har den litt enklere varianten Journey i 36" og er veldig fornøyd med disse. Mye brukt de siste årene og kvaliteten er super! Mountaineer har litt kraftigere stegjern og mer robust binding.

Det er ikke for å være pessimistisk, men slike små truger er ikke egnet til annet enn enkelt bruk rundt hytta eller ved knallhardt skareføre. Skal du få noe glede av det må du opp i størrelse. Tubbs Journey er meget solide og hode truger til en fornuftig pris. Skal du på tur med sekk eller pulk duger dessverre ikke disse små billigtrugene. Jeg har flere sett fra gamle runde bambustruger via små Tubbsttugee ala den du nevner til Journey 36. Til turbruk er det kun Tubbs Journey som duger. Jeg sitter akkurat nå i teltet og gikk inn til et vann på fjellski men rundt leir er det helt strålende å ha med trugene. Bærer meget godt og gjør det enkelt å rusle rundt i terrenget på tross av en meter forholdsvis løs snø.

Det har jo ikke vært måte på hvor flott vær 2010 har bydd på de siste ukene! Med all denne snøen kan man jo velge og vrake hvor hen man vil ta skituren i Osloområdet, det er sjelden man får anledning til. Deler noen bilder fra tre skiturer: 2. januar: Skitur fra Gullhaug v/Bærums verk innover den lille løypa mot Rognliakrysset. 9. januar: Skitur fra Damtjern til Ringkolltoppen (701). Aldri vært der før, og overrasket var jeg over hvor flott utsikten var herfra! 10. januar: En god gammeldags skitur i skogen utenfor løypene nord i Finnemarka. Hadde med et hyggelig turfølge bestående av Oyvindbr, JPV, Bjørn-Even og meg, virkelig artig å bli kjent med disse spreke karene. Gikk fra Røine og hadde egentlig tenkt oss til Lauvkollen (704), høyeste punkt i marka. Men vi klarte fullstendig å bomme på hvor løypa gikk. I stedet tok vi turen til Breviksetra før vi gikk på kryss og tvers i skogen uten løype. Dette ble en kjempeflott opplevelse i trolske og stemningsfulle omgivelser. Passerte Grytevannet og fortsatte mot Rassballehaugane før vi traverserte over Flagret (620 moh, som forøvrig har fabelaktig utsikt østover) ned mot skiløypa 600m sørvest for toppen. Denne var vi spente på hvor førte hen. Det viste seg at den endte ved Søndre Skustad, 1 km sør for Røine der bilene stod. Tusen takk for turen alle mann, vi får ta revansje på Lauvkollen senere.