Vinnerliste

Eg bur for tida i Hammerfest så tenkte eg hadde lyst å utforske nærmiljøet. Byen er plassert på vestsida av øya Kvaløya. Eg har allereie gått store deler av denne vestsida som også er den sida der det er veg. Østsida av øya er for det meste ubebodd og har ikkje veg, det er knapt nok nokon stier der. Her er eit kart: https://www.norgeskart.no/?_ga=2.83005974.1297170945.1569759086-1586674118.1528628408#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=9&lat=7858404.44&lon=828379.60 Viss du er sprek og går med liten oppakning er det mogleg å gå heile øya på langs på ein dag. Men eg hadde berre planer om å gå eit større stykke av øya på langs, og eg ville bruke ei veke. DAG 1: Sidan eg ikkje har bil tok eg buss frå Hammerfest til Kvalsund, noko som er omtrent ein time i buss. Så gjekk eg langs veg i omtrent ein time til eg kom til Storbukt. Storbukt er ein bitteliten bygd på kanskje 20 hus. Dette er slutten på sivilisasjonen på austsida av øya. Så gjekk eg vidare til Gorvatna der eg campet for natta. I løpet av natta blåste det litt, og inne i mitt Hilleberg Akto telt føltes det som om himmelen skulle falle ned i taket på meg. Veggene blafra og eg blei uroleg for om teltet skulle halde. Så midt om natta måtte eg ut og sikre meg at alle teltpluggene var korrekt satt i. Dette var ei kald og litt ubehagelig oppleving. DAG 2: Om morgonen var det litt vind og kanskje rundt tre grader. Eg spiste ein del av mitt godteri og gjekk vidare til Storfjorden der eg telta mellom to morenehauger for å vere trygg på at teltet ikkje skulle blafre. DAG 3: Dagen etter var planen å gå til Instefjorden. Det regna kontinuerleg, det blåste litt og var rundt 4 grader. Då klokka var rundt seks var det relativt mørkt og eg skulle byrje nedstigninga frå Gråkammen ned til Instefjorden. Eg hadde aldri gått der før og min sekk veidde 26 kilo så eg følte meg ikkje heilt høg i hatten når eg skulle byrje nedstigninga på det som såg ut til å vere eit stup. I tillegg var alt gjennomvått etter at det hadde regna uavbrutt i mange dager. Etter å ha gått ned nokon bratte helninger og følt at ting berre blei brattare og brattare og at eg kunne risikere å bli sittande fast på ei berghylle midt i mørket i ingenmannsland bestemte eg meg for å "gi opp", og klatra opp igjen og la meg på ein trygg plass ved sidan av eit lite vatn. Hadde eg hatt eit sterkare og meir solid telt, som til dømes Hilleberg Staika ville eg nok tatt sjansen på å campe med utsikt ut mot fjorden på ein meir eksponert stad. Men fordi eg "berre" hadde eit Hilleberg Akto telt, og fordi vinden tidvis kan bli ganske sterk på denne øya, og fordi eg var ganske kald og ikkje hadde lyst å stå opp om natta og rette på teltpluggene, så valte eg denne trygge litt keisame staden å campe. Når klokka var ni om kvelden var alt bekmørk. Det var mørkt i utgangspunktet, og det verka som om det var enda mørkere fordi det var tjukk tåke der. I tillegg yrte det små regndråper nonstop noko som gjorde at alt var veldig fuktig, inkludert sekken min og innsida av mitt telt. Eg hugser at eg klokka ni om kvelden satt i innerteltet mitt og stirra på ytterfeltet og på all fuktigheten der, medan eg kjente kulden rundt meg og tenkte kvifor gjer eg dette, kvifor vil eg dette. DAG 4: Neste dag var det heldigvis litt meir sol. Då gjekk eg to kilomenter til Mannvatnet og bestemte meg for å campe der rett ved sidan av vannkanten. Eg lot teltåpningen vende ut mot vannet, så då tåka kom sigende hadde eg fin utsikt over vannet og tåka, og som ein sakte film såg eg korleis tåka tok over meir og meir av vannet og gjorde alt gråere og mørkere. Underlaget hellet både i lengderetning og på tvers og dette gjorde at eg kontinuerleg fekk ei mild oppleving av å rulle over kanten på liggeunderlaget mitt. Dette irriterte meg også på ein slik måte at eg stort sett ikkje fekk blund på augo den natta. DAG 5: Eg våkna på nytt til at alt i teltet mitt var fuktig, og til at det var tåke utanfor. Ifølgje yr.no skulle det bli litt kaldere, og risiko for snø. På dette punktet var eg blitt litt lei av telttur, fukt, regn og tåke så eg tenkte at no vil eg heim. Så eg bestemte meg for å droppe å gå heile vegen til Risvåg og så til Hammerfest, og i staden gå rett frå min noverande teltstad (Mannvannet) og til Hammerfest. Så då pakka eg sekken og gjekk vel dei rundt 16 kilometerne til eg kom til Hammerfest igjen. Då eg kom til Hammerfest igjen og bilvegar brukte eg dei siste prosentene på mobilen og ringte til taxi for å kome og hente meg. Når eg ikkje har bil føler eg at eg kan gjere slik ting med godt samvit. KVA HAR EG LÆRT: 1) Tåke, vind og regn kan vere vakkert, men det fordrer gjerne at ein har eit trygg og varm tilhaldsstad. Eit lite einmannstelt der ein ikkje fyrer, er ikkje ein slik trygg og varm tilhaldsstad. For meg er Akto ikkje eit regnværstelt/hausttelt, men eit godværstelt. I løpet av turen fantaserte eg om å kjøpe Nammatj eller Staika, eller kanskje enda betre begge to. 2) Å gå langt med 25 kilos sekk er veldig slitsamt. Å gå langt med 25 kilos sekk i ulent terreng er ikkje gøy. Sekken må bli lettare. 3) Bensin varer lenge. Eg hadde tatt med meg ei reservebensinflaske ifrå Biltema med bensin. Berre flaska veg 400 gram. Eg brukte aldri denne bensinen, og eg tenker eg så tunge flasker kan ein ikkje drasse med seg om ein ønskjer å halde vekta nede. 4) Eg trur det blei litt for mykje "fysisk trening" på meg på denne turen, og litt for lite natur. For meg er nok høgdepunktet det å kome fram til teltstaden, drikke kaffe og sjå på den vakre naturen. Det er då eg føler meg lykkeligst. Å vite at ein har gått ei eller tre mil på ein dag gir meg ikkje så mykje. 5) Det er noko vakkert og fascinerande å vere så einsam i naturen. I Finnmark er det ofte slik at går du 50 meter bort frå vegen så kan du sitte der 5 timer utan at du får auge på ein annan person. Ikkje berre kan du ikkje sjå ein person, du kan heller ikkje høyre ein person. Dette gjeld ikkje berre vinterstid, det gjeld også mot på dei varmaste sommerdagene. Du får alltid i fred. Kjensla av å vere einsam, å vere fri og aleine er deilig, men når den oppretthaldast over fleire dager så kan ein bli litt overmanna. Korleis folk har klart å vere aleine på tur eit år er for meg ei gåte. Konklusjon: Det er noko eget og spesielt ved å gå tur. Det er ganske slitsamt, og tidvis noko monotont. Det er kanskje i stor grad innbegrepet av ei voksenglede. Du må yte og du må gjenta den same aktiviteten om igjen og om igjen og til gjengjeld får du sjå vakker natur og leve eit enkelt liv i nokre dager. Du lærer også deg sjølv betre å kjenne og du sett i enda større grad pris på livet i sivilisasjonen. Einsemje i naturen er som meditasjon. Du sliter deg gjennom timer med krevande aktivitet, og som belønning får du ny innsikt og vakre stunder av harmoni og indre stillhet.

En måned uten fjellturer pga en kneskade gjorde at godværet måtte benyttes i fjæra på Senja😊 Høsten er utrolig vakker når den viser seg sånn😊

På Måsan midt i Indre Østfold.

Sutaren, Øyfjord, Senja..

Kommunetopp! Da Osprey sendte meg en ny Atmos AG 65, fant jeg ut den måtte få en høvelig innvielsestur - selv om det nå bare ble en dagstur, da. Det ble tur til Tveitakvitingen (1299 moh), stedet der grensene for kommunene Samnanger, Fusa og Kvam møtes ved toppvarden - og de to førstnevnte har ingen høyere fjelltopper enn dette: Jeg parkerte ved Furedalen alpinsenter, og hadde vært lur nok til å slå ned baksetene og hive sykkelen bak i bilen - så de 3-3,5 km på grusvei til Mødal gikk en del kjappere enn om jeg skulle ha benyttet apostlenes hester. Da jeg planla turen i går, fant jeg ut at jeg ville gå via Kjel - det er vel ikke den vanlige traséen opp, men jeg syntes den så kul ut. Og det var rett - her er et bilde av utløpet fra Kjelvatnet, der jeg vil gå på venstre side og deretter opp skråningen der, mens neste bildet er tilbakeblikket: Siden yr ila natten hadde blitt mer pessimistisk og meldt tåke fra ettermiddagen, kjørte jeg på oppover, og var på toppen ca kvart på tolv - jeg tok ingen lang pause der, siden antallet lave skydotter syntes å øke etterhvert, og jeg liker ikke tåke til fjells. Men jeg tok meg tid til et eple, litt vann og litt avslapning da det kom noen solstråler. Og sekken funket veldig bra, gikk ned en størrelse til medium og tror det var lurt. Var helt greit å gå ned, skyene kom aldri ned i synet mitt - det var faktisk bare småpent å se på: Tok det jeg antar er standardløypa nedover, forbi Såta som ligger midt i bildet nedenfor: En flott tur på 19 km (hvorav 6-7 km på sykkel) og 1057 hm på fem og en halv time iflg Locus-appen Andreposten er oppdatert med forbedret status på kommunetopper. 3 måneder igjen av året, og jeg er nesten i mål... Mulig jeg gjorde denne utfordringen for enkel for meg selv? På den annen side har den jo uansett trigget mange fine turer

Jeg har Unna og er godt fornøyd, men basert på det du skriver, så ser det ut som du heller mot Soulo! Og Soulo er vel hakket sterkere enn Unna med tre stenger. Og begge vil gi deg betydelig bedre romfølelse enn Enan.

Jeg har Allak 2, som er "Staika light". Fortsatt 4 sesong-klassifisert. Hvis du kan leve med vekta, (Ca 3,2), så er det et godt valg. Luksus plass for en og to fortelt. Ett til å bruke ett til "bod". Snur vinden så bytter du om. Dette er et telt som er så robust at du skal ut i drøyt ekstremvær for at Staika blir nødvendig.

Jeg har både Akto og Soulo, og foretrekker klart Soulo framfor Akto utenom når vekt spiller en stor rolle. Soulo er romslig nok for meg på 185, og det er plass nok til sekk på 95 liter i forteltet. Jeg har vurdert å bytte fra Akto til Enan, men slått det fra meg fordi Enan er enda mindre enn Akto, og fordi det ikke er beskyttet luftemulighet på toppen av døra, altså større sansynlighet for kondens. Soulo er litt enklere å sette opp i vind enn Unna, og har noe bedre vindstabilitet, men jeg mener at det skal være ganske ekstreme forhold før det spiller en reell rolle. Med Soulo har du også muligheten til å feste inntil alle 12 barduner enkeltvis (normalt festes de to og to i samme plugg), kjekt når det er dårlige festeforhold. Kan ikke si jeg har merket spesielle problemer med kondens i Soulo, men har hatt kondens som har rent på innsiden av ytterduken når det har vært rundt null og stort snøfall, slik at det ikke har vært noen lufting nedenfra, men det vil vel bli kondens i de fleste telt under slike forhold. Soulo er et knalltelt som jeg kan anbefale. Men vær oppmerksom på at om man lager mat liggende inne i teltet, så blir man liggende på høyre side. For meg som er venstrehendt er det ypperlig, men for høyrehendte kan det være upraktisk eller et problem. Jeg har aldri helt skjønt poenget med å ha et smalere innertelt på Unna, for noe av det fine med Unna er at man har fleksibiliteten til å gjøre om innerteltplass til ytterteltplass ved å klipse av litt av innerteltet. Dessuten er det noe plass mellom innerteltet og ytterduken (20-30 cm?), hvor det er plass til å sette støvler, kokeutstyr mm. Med et smalere innertelt er det en fast plass som går med til yttertelt, som ikke kan gjøres om til innertelt.

Dag 4: Mannvatnet. Endeleg sol så då nyter eg varmen og koker kaffe. Dag 4: Nokon timer seinare. Camping ved kanten av vatnet. Alt det grå er altså eit vatn. Det blir lett overfylt med eit lite fortelt.

Nydelig kveld i går på nordvestlandet. Flott tur med enda flottere gjeng i den flotteste naturen. Noen flått, men det får så være.

Onsdagstur. Det var sol på onsdag. På sørsiden av huset. På nordsiden var det overskyet. Det ville være trist om den siste skikkelig fine dagen ikke ble brukt til tur. Eller vil det komme flere gode turdager. Vi er jo bare i slutten av september. En god måned igjen til sesongen i heia avsluttes – forhåpentligvis. Jeg kikket ut vinduet mange ganger i løpet av formiddagen. Og klarte ikke å bestemme meg for om jeg skulle ta ut eller bare bli hjemme. Klokka 12 dro jeg fram klær, sekk og sko. Jeg burde egentlig ha tatt mot høgjæren. Der var det sol. Men bestemte meg for en kjapp tur i Sandnes. Fra Gramstad er det mulig å ta en del turer, fra ganske korte til skikkelig dagstur. Med tørt vær var det mulig å ta opp mot Mattisrudlå fra Paradisskaret. Videre kunne veien bli til litt etterhvert.... Det var andre på tur denne onsdagen. På parkeringsplassen på Gramstad var det langt fra fullt, men likevel en god del biler. Tre – fire av bilene var parkert ved stien mot Paradisskaret og Mattisrudlå. Jeg er pensjonist og kan gå tur når det passer, men hva med alle de andre. Alle kan jo ikke være pensjonister, men alle kan gå tur... Det er halvannen kilometer bort til der bakken opp mot Mattisrudlå starter. Rett før jeg skulle til å klatre oppover, mente jeg at det brølte en elg nede i lia. Jeg kunne ikke se noe dyr, og jeg kjenner ikke helt lyden til elg eller hjort, men det lød som elg (for meg). Litt artig i så fall. Bakken opp er bratt og «lang», minst 150 høydemeter. En god del av bakken opp, er uten noe særlig avstand mellom stien og stupet. For meg med antydning til høydeskrekk, er det avgjort ikke enkelt å gå opp. Nedover hadde blitt enda verre. Det kom en gjeng nedover, uten spesielt å ta hensyn til at det er bratt og langt ned. Det er ikke noe for meg. Jeg tok det med ro oppover. Selvsagt gikk puls og pust, men ikke opp mot topp. Det gjorde det lett å gå småbakkene mellom Mattisrudlå og Bjørndalsfjellet. Det kom folk i mot og jeg kunne se andre på vei nedover. Ikke helt kø, men til å være onsdag, var det mange nok. Bjørndalsfjellet fikk jeg ha omtrent for meg selv. Det kom en kar i mot da jeg var på vei nedover, men på toppen var det tomt. Nede ved veien, vurderte jeg om jeg også skulle ta over Fjogstadfjellet før jeg satte kursen mot bilene. Litt test av ankel på venstre bakfot, som var både om og vond, gjorde at jeg valgte å gå direkte mot bilen. En ankel som ikke helt er i orden, gjorde også sitt at det hadde gått senere enn vanlig. Turen hadde tatt nesten to timer – og det var ikke mange kilometerne. Likevel greit å være tilbake i «vinter- system» med onsdags tur i lavlandet. Les hele artikkelen

Nærtur: solnedgang sett fra Trondheims høyeste; Gråkallen.

Vi besteg en av Hurums topper i kveld. Fant noen nydelige smørsopper 😊

Da er årets innhøsting ferdig i fryseren. Sukkersaltet fjellørret, røkt med or, bjørk og einer. Mange her som røyker fisk?

@Sovjetunionen har vel begge modellene så muligens att hun kan komme med ett innspill ?

Trur soulo passe fint når du berre er 165. Eg er 180 og da går akkurat, men kunne godt vært litegrann lengre for min del. Ellers ett bra telt.

Tusen takk😊 Har nok ikke gjort det riktig for fikk det nemlig til nå. Før så har jeg bare fått den 1-2 omdreininger og da får den blåst seg opp. Nå fulgte jeg instruksene dine og satt på/dytta i vei. Deretter rulla litt opp og pressa på nytt. Fikk til å rulle rundt den «tråden» 4- 5 ganger før jeg lukket spennen. Ingen antydning til å blåse seg opp. Måtte holde på en stund for å få pressa den ordentlig, for så fort jeg rulla litt opp begynte den å ese. Så nå slipper jeg å kjøpe ny pakkpose. Kanskje lettere med strammereimer, men det er 230kr spart å bruke litt ekstra tid.

@Anders POppløftende innlegg Jeg får dra på lavterskelturer i hengekøye i nærområdet - lite logistikk. Kan nyte naturen og ta bilder, innta nærings-og nytelsesmiddel Når jeg får mer overskudd er det telttur nær bilen. Finne et flott sted og bli der noen dager. Litt mer kjøring og litt mer utstyr og mat. Turer fra A til B på barmark, korte sådan kommer forhåpentligvis etterhvert.

Dag 1: Storbukt. Dag 2: Gorvatna. Dag 4: Utsikten til Instefjorden/ Ytre Torskefjord. Dag 4: Utsikten til Instefjorden/ Ytre Torskefjord.

Du får hilse læremesteren Espen og si at etter å ha sett filmen så ble dagens lunchplaner sørpå brått endra til røkt laks. 😄

Det er for øvrig mye fukt i fisken når den saltes. Vi tørker ikke før salting. Men vi salter i kar og baljer med hull i bunn så laken dreneres etter hvert.

Min Luna

??? Jeg salter ikke med lake. Jeg/vi gjør det meget enkelt og salter utelukkende med grovsalt. Etter å ha testet med både sukker og annet som ingen smakte forskjell på ved testing så er det tilbake til det aller enkleste slik jeg har lært av min kompis og læremester. Jeg har filmet læremesteren en runde gjennom hele prosessen, men har dessverre enda ikke hatt luke i kalenderen til å lese på kommentarene enda. Likevel tror jeg det skal kunne gå an å hente ut både noe nyttig info og informasjon fra den. Kompis benytter fortsatt det gamle røykeriet med langt rør og ovn selv om det brukes på en annen måte nå enn før:

På søndag knipset jeg varden på Steindalsnosi i senter av bildet, og fikk med noen flere topper i bakgrunnen

Tror Storheia føler seg litt glemt etter det utsagnet 😁 Under er bilder fra min rundtur i Bymarka litt tidligere samme dag, ved hhv Bangtjønna og Skjellbreia. Fint med høst!

Altevatnet/Leina..

Eg liker ulike turer. Generelt sett liker eg ikkje å gå så veldig langt kvar dag. Gleda ved å gå langt består av å ha sett mange ulike naturscener, det består ikkje av å ha blitt veldig sliten. Så her er dei typene tur eg liker: 1) Sykle eller gå eit par kilometer. Koke kaffi og sjå på utsikten. Aleine eller med venner. 2) Gå frå A til B. Omtrent ei mil om dagen. Drive på sånn i ei veke og overnatte i eit lite og lett telt. 3) Glamping. Gå eit par kilometer med stort telt, mykje godteri og litt øl. Sitte i mitt store telt, nyte teltet, nyte utsikten og berre filosofere. Eg trur folk liker ulike ting ved turer. Nokon tenker på fjelltur som trening. Andre ser på det som næring til sjelen. Eg heller nok mot det siste og ser på turer som meditasjon. Meditasjon ved å gå og meditasjon ved å sjå på utsikten.

Fantastisk flott helg i Jotunheimen med @Tessatroll og @Sig Man

Unna har helt klart mye større romfølelse enn Soulo. Spesielt om man ikke klipser av litt av forteltet. Men skulle jeg valgt ett telt til bruk i mye vind på vidda så hadde jeg gått for Soulo. Som @varmtvann skriver over så har Soulo 3 kryssende stenger og tåler endel mer vind.

Eg har Hilleberg Akto og eg vil berre seie at stiller meg heilhjarta bak din vurdering om at det er eit lite og ekstremt spartansk telt Eg er litt lengre enn deg og spurte folk på forumet om tips til telt og dei rådde meg til å kjøpe Unna

Kaitum 2 er vel ikke mer enn 100cm i høyde inne. Dog så får du jo mer høyde jevnt over enn Akto. Jeg foretrekker at det er litt over metern inn s3lv om jeg er et par cm lavere enn deg. Allak virker fornuftig da det er litt høyere og bra lengde. Forteltene blir litt mindre men jeg liker godt et fortelt på hver siden. Alt kan kan du se på Kaitum 3 uten GT. Det veier vel litt mindre enn 2 GT men er 5cm høyere. Men inne får du god plass. Da kan du ha med en pers på tur og hvis det skulle være behov.

De har fortsatt tilbud på min nye favoritt-tarp på Revir: https://www.revir.no/products/tarp-ripstop-3x4-meter-m-teltplugger Ettersom du bor i Hammerfest så kan du få komme og se min om du liker å se og ta på greiene før du handler...

Du sier ikke noe om hvor viktig vekt er, men når du ser på Hilleberg Black Label, så er det kanskje ikke så viktig? Nammatj har skrånende vegg i fotenden, så brukbar liggelengde er mye mindre enn 220 cm, og jeg tror det teltet blir for kort for deg. Hvis vekt spiller en rolle, ville jeg sett på Hilleberg Unna, som er et helårs frittstående telt, som har sittehøyde på 100 cm. Hilleberg Soulo tror jeg har for lav sittehøyde for deg (95 cm, 2 cm mer enn Akto) Selv har jeg Hilleberg Soulo, Allak 2 og Akto, og et gammelt Nammatj 2 som er så velbrukt at det er begrenset hvor og når jeg vil bruke det. Skulle jeg hatt bare ett telt (måtte gudene forby), ville det vært Soulo, som kan settes opp omtrent hvor som helst i nesten hvilket som helst vær, som har grei vekt, og som også er romslig nok til å ligge værfast i.

Dersom lengden er 30cm og diameter på 20 cm, så gir dette pakkevolum på ca 10L. Da kan du velge L eller M ut fra egen preferanser. Begg vil komprimere nok for å kappe effektivt.

Jeg pakker aldri posen sammen før den skal i sekken, så er vel derfor jeg ikke merker så mye til det. Men ja den begynner å ese ut ganske fort. Så tar aldri å komprimerer posen før den skal i sekken. Litt irriterende men ikke noe problem jeg tenker på så lenge jeg pakker den ned med en gang. Så for min del handler det bare om rutine. Det positive med den posen ME bruker nå er jo at den er vanntett

Ingen av mine fjellsko holder mer enn 2 sesonger. Innen to sesonger så pleier sålen å være så tynnslitt at det nesten ikke er spor igjen. Har aldri falt meg inn å reklamere på det, skoene blir brukt mye. Om jeg kjøper et bildekk og sliter det ut på en sesong fordi jeg kjører mye og kanskje litt hardt så er jo ikke dekket dårlig, det har bare blitt brukt hardt. Er noe annet om membranen skulle punktere, men det har jeg ikke opplevd enda

Ruslende rype.

Genialt. Hvis man tar med kun slike og suppeposer i proviantposen kan man jo spare utrolig mye vekt😂😂

Tok toget til Hakadal tidlig i går ettermiddag. Etter en transportetappe på grusvei og forbi hogstfelter, begynte fin og ganske uberørt skog i nærheten av Store Hyttetjern, tok en liten rast der. Etter det gikk jeg vekk fra stien for å gå i terrenget til dagens mål: Glotjernskollen. Til tider veldig fint i området, som her ved Blekketjern: Mot Glotjernskollen: Det er en del trær på Glotjernskollen, men jeg fant en passe åpen og vestvendt plass litt før toppen. Kom dit rundt seks og satte opp tarpen, som jeg ikke hadde planer om å bruke, for det var meldt finvær fram til søndag, men man skal jo være forberedt på uvær selv på korte turer.... Solnedgang fra Glotjernskollen, slapp tarp og føtter: Himmelen holdt seg skyfri på kvelden, gjennom natta og videre i dag, og stjernehimmelen var flott. På vei hjem fant jeg nok traktkantarell til en middag. Et døgn under åpen himmel, det ble utenatt nummer femti hittil i år, en av årets beste,.

Jeg var veldig aktiv med både tur og ski tidligere. Men for 7 år siden ble jeg syk og har ikke blitt bra igjen. Noe som resulterer i at jeg kan gå svært korte turer, bære lite, trenger hjelp til å sette opp teltet osv. Jeg har endelig begynt å bevege meg ut i skogen igjen det siste året. Vi velger turer som det er kort å gå fra parkeringsplass og mannen min bærer det meste av utstyret. Vi startet på campingplasser bare for å i det hele tatt se om kroppen min tålte å sove i telt. For min del er hengekøye bedre enn telt. Enklere å sette opp og ikke så mye bøying av ryggen som er et av mine problemer. For meg har det vært en enorm frihetsfølelse å i det hele tatt klare å gå tur i skogen. Selv om vi bare er en km fra bilen, og må ha flere pauser på veien. Selv om det er vanskelig å akseptere at man ikke tåler de høyeste toppturene lenger, er det viktig å sette pris på det man kan. Jeg har sittet i rullestol, måttet ha hjelp til å ta på meg sko og sokker, hjelp til å snu meg i sengen osv. Det å nå kunne gå en hel km på en god dag er fantastisk, men det er ikke til å stikke under en stol at jeg forbanner sykdommen og alle friske som løper forbi meg i løypa når jeg har en dårlig dag. For det suger skikkelig å miste det man har hatt. Men hvis jeg snur på det kan jeg heller tenke at det er fantastisk å kunne gå på mine egne ben og ikke være avhenging av så mye hjelp. Ved å legge til rette turen etter dine premisser får du mestringsfølelse, istedenfor å prøve på noe du ikke får til og blir deppa istedenfor.

Er på overnattingsbesøk hos min mormor. Hun fikk søndagsbesøk, så da måtte jeg evakuere fra leiligheten hennes i noen par timer (av eget ønske). Skulle egentlig fiske i sjøen, men endte opp på en liten fjelltopp: Snytå (619 moh) i Surnadal kommune. På norgeskart.no heter toppen Åsbøsnytå. Rask og enkel tur med fin utsikt.

Blefjell, Nordstulvannet, med kone og kids.

Tur hjem fra jobb over Lyderhorn i dag Et tilbakeblikk fra oppgangen: Dette skulle vel egentlig vært i fotøy-bilde-tråden - Haglöf-sko og halvlave Norrøna-gamasjer: Skikkelig kald og kraftig nordavind på toppen, og jeg antok at bygeskyene i nord ville dynke meg med litt vann før jeg var ferdig med hjemturen i motvind. Det stemte med bygene - og ponchoen funker ennå fint Enda bedre er det at en strekk (i skinka, av alle steder) jeg gikk på meg da jeg gled i en fjellsti for snart to uker siden, endelig er på vei til å slippe taket

Topptur til Lauvdalsbrea 1597 moh på lørdag. Her ser man utover Breadalen og Blåbergi. Det blåste friskt sammen med både sol, snø og tåke.

Vindfylt, masse juv, hjortelus og mere vind var det som preget turen vår i dag. Vi måtte ut og avreagere etter en helg med konfirmasjon og loppemarkedvakt. Nok en topp topptur på Hurum ❤️

Ekspedisjon på sykkel i Drammensmarka-sør. Første gang jeg er der med sykkel. (kun gått et par ganger helt nord i "Sørmarka" i Drammen) Målet var å finne teltplasser og bli generelt bedre kjent. Teltplasser fant jeg. Se min andre post: Turen i dag var helt magisk. Ganske tunge bein, (vært aktivitet siste uka)... og tidvis kraftig motvind. (særlig i oppoverbakkene). Men det er noe magsik med å sykle i Marka om høsten. Jeg blir sjelden rørt og beveget, men det var "noe" i dag som ikke kan beskrives. Sykla fra Sane stasjon, opp i Marka. Er å mye blindveier, så "enkleste" rute ble ned igjen til Eikern, retning Vestfossen, opp igjen i Marka... og mot Konnerud. Fortsatt tidlig, og mere å gi, så liten bonusrunde mot Nordbykollen.,.. og som alltid når jeg er på tur i min #2 by her i verden, Drammen, må jeg ta en æresrunde langs med "ælva" på en eller annen måte. (til fots eller sykkel..) Avsluttet en uimotståelig vakker dag, på mitt stamsted, Brasseri Felix, før jeg toget hjem til hovedstaden. JEG ELSKER DRAMMEN!!! Dagens rute https://www.sports-tracker.com/workout/tullball520/5d7e72b0a65c74c4ba6c67df (nok en gang litt fuskete GPS) Dagens bilder https://drive.google.com/open?id=1LLKQmYX0ppYX2wmKeClF8lKtjX63n54_ Bilder fra en en liten mini-svipptur til Spiralen og langs ælva for et par uker siden https://drive.google.com/open?id=1S0bVKjGuvpBgbyEVAxbsRMYs73de_Dpk

Alenenatt i Maridalsalpene. Ut lørdag, parkerte på Skar og gikk opp via Mellomkollen til Midtkollen. Null sikt, vind og regn. Fant en plass til hengekøya syd på Midtkollen. Våknet til strålende sol og varm høsttemperatur. Retur via Gaupekollen og Vaggestein. Nyinnkjøpt hengekøye og presenning fra Warbonnet, hhv Eldorado og Minifly leverte varene.

Alt vær, er padlevær 😅💦 Adrenalinfyllt padletur i Davangervågen i dag 🤪

Ja, fåes i de fleste "innvandrerbugtikker"

Allt utanför Kungsleden är relativt ensamt i Sverige. Om man undviker precis Kungsleden, Kebnekaise och Jämtlandstriangeln så kan man hitta områden som passar enstöringen. Sarek, Padjelanta, Lunndörrsfjällen med mera finns. Om man gillar fjällbestigning och vildmark är ju Sarek svårslaget, om man inte stannar just i Pastavagge, bron över Smailajåkkå eller södra Rapadalen ser man inte många, räkna med ett halvt sällskap per dag högst. I lågsäsong kanske ännu färre. Mer konkreta tips än så kan jag inte ge förrän jag har fått mer preferenser.