Vinnerliste

Måtte kjøpe nytt kamera da, siden det gamle døde på forrige tur. Så da får vi prøve speilløst og se hvordan det funker. Det var den etterbetalinga av lønn :/ (Canon EOS M50 for den mer interesserte) *fikle fikle* LIKER nye dingser ...

Status her som virker være perfekt for meg så langt er: Helsport Svalbard 3 Camp Xtreme Helsport Spitsbergen Pro 3 Camp Keron 4 GT Hilleberg Staika Bergans 2 manns ett eller annet til utlån og lek i hagen. (og har flere hengekøyer)

Vi besteg en av Hurums topper i kveld. Fant noen nydelige smørsopper 😊

På bunnen av behovspyramiden for 2019 er «WIFI». Deretter kommer mindre viktige ting som «MAT» «VARME» «DRIKKE» etc... Har jeg hørt fra de som har tenåringer...

No er det no ulikt kor mykje fukt ein slepp frå seg osv, men mi erfaring er at sjølv om kondenseringspunkt ved bruk av to posar varierar alt etter varme og tjukkelsar pose, temperatur i omgjevnader osv, så er det som regel ytterposen som tek støyten, og fukta legg seg i eller utanpå (eg har ikkje Halite men er på min andre tynne syntet til nett denne bruken). Og det er no nett det som er genialt, at den tynne syntetposen enkelt lar seg tørke ved ein solglytt eller fin tørkevind. At den er svart er ein annan fordel i så måte, mtp å tørke i sol. Etter mitt begrep burde alle posar ha svart tøy innvendig, for mest mogleg effektiv tørk.

Litt enig her jeg. Setter jeg fullstendig ned foten for alt av mobilbruk ender det opp med brånekt å være med. Balansegang er jo fint da, og helst minst mulig - men å ta noen pauser og se på litt ila dagen er ok tenker jeg. Reduserer jeg min del av masing så ender det fort opp med at de brått finner på ting helt av seg selv også (med varierende grad av hell der, dog). På turen nå i helgen hadde tenåringen med seg en kompis og de fikk vandre mye fritt rundt camp. Dro på topptur til nærmeste toppen fra camp til og med! Riktignok var det med formål å finne mobildekning, men hey.. De gikk et godt stykke mer enn de trengte - valgte morsomste (= bratteste) ruta og hadde det nok gøy og fikk brukt kroppen. Et par ekstra pauser i telt med noe film og litt tror jeg, men også myyye parkour og småvandring på egenhånd. De andre ungene fant en ødelagt steinhytte som de hadde veldig mye moro med og det var vel ingen som hadde veldig lyst til å reise derfra utpå søndagen. Jeg har konkludert med at de beste turene får vi når vi reiser sammen med andre da. Er det bare oss 3 blir det brukt mer tid på krangling og uenigheter og mye mer mas og formaninger fra meg.

Jeg bruker også disse, på det aller meste av myke ting. De er så mye lettere å pakke med enn runde klumper. Med det at de er avlange kan de fortsatt bøyes litt til. Men vær forsiktig at du ikke komprimerer for mye med dem, det kan jo komprimeres veldig hardt når man har ventil. (Ta lufta ut i flere omganger.) Det er praktisk med klær og sånt, men med telt som har glidelåser og kjempetynn duk så kan det være fare for skade. Jeg tror det må ha vært sånn jeg fikk skade på mitt telt.

Noe utskifting i teltboden i år, tror ikke det blir flere endringer i 2019. Helsport Spitsbergen 4 camp Hilleberg Nammatj 3 GT Hilleberg Nammatj 2 Hilleberg Staika Hilleberg Soulo Salewa Sierra Leone III Pro Mountain Hardwear EV2 @tubbs, det ser ut som om formelen n+1 stopper ved 7 for min del (n-x+y =7 ser ut til å være stabil) Skulle gjerne hatt et telt med løsningene forteltet til Hilleberg Nallo 4 GT og det kvadratiske innerteltet til Helsport Fjellheimen 4 Camp for familieturer med sekk, men dette finnes ikke enda. (Helsport Lofoten har lignende løsninger på forteltet men skrår enda mer i innerteltet en Nallo.)

Nærtur: solnedgang sett fra Trondheims høyeste; Gråkallen.

Et flott sted, en flott tur og et fantastisk vær. I slutten av august gikk jeg en rundtur i Madlandsheia, og trodde det muligens ville være den siste sommerturen i 2019. Det ville sannsynligvis også være den siste rundturen i Madlandsheia for året. Begge deler ble helt feil. Bestyrerinnen hadde snakket med sin bror. Sigbjørn foreslo søndagstur i Madlandsheia – ned Tverromdalen. Dette er en tur jeg har gått noen ganger, men med år i mellom hver gang i det siste. Ved å sjekke arkivet fant jeg ut at det faktisk var 5 år siden sist. Vi ble fire på denne turen. Sigbjørn, Anne Lise, Bestyrerinnen og meg. Det passer bra å være flere på denne turen. I det minste to. Da er det mulig å bruke to biler. Vi parkerte en bil nede ved Slettabø, og så kunne vi alle kjøre opp til parkeringsplassen ved Fossebekken. Det ville spare oss for en bakke med 125 høydemeter helt på slutten av god dagsmarsj. Lørdagsturen tilbake fra Blåfjellenden, gikk i sommervarme. På hjemveien viste termometeret i bilen godt over 20 grader, og varselet for søndagen var mer av det samme været. Sol, sommer og lite vind. Da vi startet var det fortsatt litt kjølig, men både Bestyrerinnen og jeg stillet med korte bukser og bare en ullbluse. Det viste seg å være rett klesvalg en varm og lang tur. Det er en drøy tur rundt. Først opp – og ned til Fisketjønna, opp Høylandsskaret, og rundt til store Vådlandsvannet, før skaret ned mot Tverromdalen kommer fram. Og da er vi bare halvveis... Fra parkeringsplassen og forbi Fisketjønnene og opp Høylandsskaret har vi gått noen ganger. Det er langt opp til toppen fra indre Fisketjøn og opp Høylandsskaret.. Det er bare å bruke tid. Fra stidelet der stien mot Veen og Tverromdalen tar av, og til toppen av Tverromdalen er det antakelig ikke mer enn 2 kilometer. De kilometerne går i åpent og oversiktlig terreng, men det er ikke lett å gå deler av dette stykket. Det tar tid. Delvis fordi merkingen ikke er helt god. Plutselig var neste merke 150 meter oppe i lia. Her har jeg gått feil før og vi burde ha holdt høyden, og jeg husker at nøyaktig det samme skjedde forrige gang. Erfaring er å gjenkjenne en feil når du treffer den nok en gang. I det flotte været var det å ta en stopp oppe i høyden, helt greit. Selv om det var varmt, og jeg var svett så det holdt, ble jeg ikke kald av å sitte ned. Vi tok pausen med utsikt over Vådlandsvannet og kunne se hvor vi skulle videre mot Tverromdalen. En flott plass å ta pause i sol og med sommertemperatur. Tverromdalen er en perle. En stølsdal med rester av bygninger og støler. Det må ha vært drift her i mange år. Åpent og fint terreng, men gjengrodd i forhold til hvordan det var for 20-30 år siden. Selv med sommervarme og sol i flere døgn, var myrene søkk bløte. Jeg gikk med lave sko og ble våt på beina et par ganger. Det ble nærmest litt vassing i myra etterhvert. Nederst i Tverromdalen traff vi på Gloppeånå, med mye vann og myr, før vi – endelig - kom ned til Gloppevannet og den opparbeidete stien langs vannet. Nå var heldigvis steinene tørre i det fine været. Vi kom derfor ganske greit fram til Storemyr og videre til Slettabø og bilene. Sigbjørn målte turen til 14 kilometer og vi brukte 6 timer totalt. En lang men grei søndagstur i et fantastisk sommervær – i slutten av september. Les hele artikkelen

Altevatnet/Leina..

Enklere med sarkasme. Avsluttes med /s, eller </s>. Liker nå \begin{sarcasm}.... \end{sarcasm} og jeg da. Edit: Poeng til den som tar \begin{sarcasm}.... \end{sarcasm} referansen.

Fint med en tilbakemelding på resultatet, venter i spenning.

Det er begrenset hva som er mulig å få prøvd i butikkene her i området - det blir vel til å bestille fra nettbutikker som har fri frakt og retur... Eventuelt prøve å dra innom noen sportsbutikker neste gang jeg er i Trondheim eller Oslo. Sport1 hadde noen Alfa-modeller, som stort sett har samme passform som Crispi - det vil si alt for trange i framfoten selv om jeg gikk opp en størrelse. Prøvde også et par medium høye Hoka med eVent-membran. De var enda smalere enn Alfa og Crispi, men virket mer "stødige" og robuste enn jeg hadde forestilt meg denne type sko kunne være. Dette førte til at jeg nå tenkte å prøve meg på et par Altra Lone Peak 4 Mid RSM med eVent-membran. Bestilt på Fjellsport med 20% rabatt (og med sporingslink ) Ikke akkurat det jeg hadde sett for meg, men det for holde inntil jeg finner noe annet. Om de er robuste nok til å traske rundt i trønderske blautmyrer og holde meg varm og tørr vil nå vise seg, men jeg vet i hvert fall at de kommer til å passe. Men jeg frykter at den eVent-membranen kommer til å skuffe meg...

Hilleberg Keron 3GT TNF VE25 Hilleberg Nammatj 2GT Hilleberg Allak 2 Hilleberg Unna Helsport Ringstind

Tror Storheia føler seg litt glemt etter det utsagnet 😁 Under er bilder fra min rundtur i Bymarka litt tidligere samme dag, ved hhv Bangtjønna og Skjellbreia. Fint med høst!

Priser går opp og ned hele tiden hos alle så en bør ta et søk og sjekke før en skal handle. XXL har jo kampnjer og restesalg som er bedre enn 25% jevnlig. Tenkte på det med vennefesten siden jeg var ute etter et par nye joggesko til løping på asfalt. Sjekket på nett og XXL hadde til 1599 og minus 25%. G sport skulle ha 1899 for samme sko. Stakk innom en Intersport like ved meg for å sjekke og fant mange restepaller og samme sko til 600. Mitt generelle intrykk er at normalpris hos XXL ofte er lavere enn hos andre men man får ikke rabatter normalt. Så kan de innimellom ha non rydding til helt latterlige priser. Skulle handle en oppgradering ti en sykkerulle jeg har her om dagen. Normalt koster det interface opp mot 2000. Kunne få det på deal via kjente hos importør til ca 1500. Har latt det drøye siden det var sommer og jeg ikke bruker den. Sjekket her om dagen og XXL rydda tydeligvis på lageret og jeg fant den til kr 100 pluss 59 i frakt Så det lønner seg nok å planlegge innkjøp å sjekke priser over litt tid, handle gjerne i "motsatt sesong". Har ubrukte skistøvler og staver f.eks hjemme som var satt ned mye. Så er de der til noe av det jeg har er utslitt/istykker og jeg slipper hastehandle noe som da koster mye mer.

Men greia, @Fotogubbe er at Fjellsport har kronisk høye priser, så da blir ikke rabatten så stor allikevel..... Ja, @Bjørn J, vi bli alle lurt - de har tross alt tilbud for å tjene penger.

Jeg gidder ikke bry meg om hva en butikk kaller en kampanje. Jeg bestemmer meg for hvilken pris jeg vil betale for et produkt, så venter jeg til jeg finner det produktet til den prisen. Det er bare et flåsete nytt navn for «salg», laget for å gjøre oss husvarm. Jeg har fortsatt aldri kjøpt noe på vennefesten til XXL.

Fra helgens padletur. Stille vann og god stemning!

Og første turen (Trollheimen) unnagjort. Meget fornøyd!

Fantastisk flott helg i Jotunheimen med @Tessatroll og @Sig Man

Godt fornøyd med dagens ullne handel.

Nei

Jeg ga ikke min hund fiskeboller når hun var syk. Hun fikk en tarmbetennelde ala dagens «epidemi» og da var jeg uhyre forsiktig med hva jeg ga henne. Aldri hatt fiskeboller eller fiskekaker forhånd heller. Men ris og ren kokt torsk har jeg gitt. Jeg har stort sett alltid torsk i frysen. Samt også elektrolytter og Zoolac Og «sånn har jeg alltid gjort» har aldri vært noe kvalitetsstempel for meg. Men man gjør det en selv føler på, så lenge man også evner å endre seg om man ser at det man gjør ikke funker lengre 👍🏻

Sånn ang fiskeboller, jeg, min far, besteforeldre + at jeg kjenner flere, hvor fiskeboller ikke har vært fungerende, enten har det ikke vært noen forskjell, eller så har det vært til det verre.. Men jeg vet også at fiskeboller har fungert for noen, men jeg anbefaler hvertfall ikke ting jeg ikke har sett hatt noen bedring med, opp igjennom flere år.. Så vi har i alle år brukt kylling og ris (selv har jeg aldri ris for hånda, så det har aldri blitt prøvd på mine hunder).

Telet du har er vel slik du normalt setter med innertelt først. Har samme system selv. Det jeg gjør hvis jeg skal fylle sekken så tar jeg stengene for seg og så det andre i en pakkpose. Har jo også mulighet å skille inner og ytter. Ofte lettere å pakke flere små ting enn en stor ting.

Jeg har begynt å bruke disse: http://www.exped.com/norway/en/product-category/packsacks/waterproof-compression-bag-m-blue, blant annet til et Marmot 3p telt. Synes de blir litt lettere å pakke ned i sekken enn kompresjonsposer som komprimerer i "høyden".

Her er det brukt et Canon 5D og en Canon 16-35 2.8 Mark lll, innstillinger har jeg ikke for hånden.

Er vom fra provit ‘’lettkost’’? Han har en mageinfeksjon å fikk beskjed om å droppe tørrfôr å fore med loff, ris og fiskeboller og annet som er lettfordøyelig 😊

Jeg mener at Fjellsport hadde en del lavere veil priser enn mange andre for noen år tilbake. De er nå på nivå med de fleste andre, men har som du skriver økt rabattene sine. De tjener sikkert på det. Jeg handler sjelden hos konkurrenten i samme område, fordi prisene hos Fjellsport er mye bedre når de tilbyr så store rabatter, også på de nyeste modellene. Man må være prisbevisst for å ikke bli blendet av tilbudene. Jeg har handlet en god del på XXL til meget gode priser. Er ikke tro mot noen butikker, men mot lave priser.

I tidligste laget å introdusere de til for rødvin? 🤔🤣

Du kan gyte stort sett hvor du vil. Angående fiskeforbud så er det svært lokale variasjoner så du må sjekke for vannet du skal til. Noen steder har de lokal fredning i/ved bekker på høsten. Andre steder er det fredning i hele vann eller fritt frem. Det gjelder da stort sett for fettfinnefisk. Abbor, gjedde osv gyter gjerne om våren...

Har du noe du ønsker å si angående NVE sine ønsker for utbygging av vindkraft? Regjeringens høringsfrist går ut 1.oktober og selv du som privatperson kan ytre dine meninger her. Send de gjerne noen ord om dine meninger. Jo flere jo bedre. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--nves-forslag-til-en-nasjonal-ramme-for-vindkraft-pa-land/id2639213/

Dette er riktignok gårdagens bilde, men jeg synes det var så kult at sola fikk parykk at det får bli med likevel.

Er på overnattingsbesøk hos min mormor. Hun fikk søndagsbesøk, så da måtte jeg evakuere fra leiligheten hennes i noen par timer (av eget ønske). Skulle egentlig fiske i sjøen, men endte opp på en liten fjelltopp: Snytå (619 moh) i Surnadal kommune. På norgeskart.no heter toppen Åsbøsnytå. Rask og enkel tur med fin utsikt.

Solnedgang oppe ved suleskard Noen få minutters mellomrom mellom disse to bildene. Gøy og se hvor stor forskjell det var på lyset

Blefjell, Nordstulvannet, med kone og kids.

Tur hjem fra jobb over Lyderhorn i dag Et tilbakeblikk fra oppgangen: Dette skulle vel egentlig vært i fotøy-bilde-tråden - Haglöf-sko og halvlave Norrøna-gamasjer: Skikkelig kald og kraftig nordavind på toppen, og jeg antok at bygeskyene i nord ville dynke meg med litt vann før jeg var ferdig med hjemturen i motvind. Det stemte med bygene - og ponchoen funker ennå fint Enda bedre er det at en strekk (i skinka, av alle steder) jeg gikk på meg da jeg gled i en fjellsti for snart to uker siden, endelig er på vei til å slippe taket

Topptur til Lauvdalsbrea 1597 moh på lørdag. Her ser man utover Breadalen og Blåbergi. Det blåste friskt sammen med både sol, snø og tåke.

Kjapp tur på Hornsveten 148 mens gutten i huset er på turnøving en times tid. Tråkket meg skikkelig våt i en myr. I går en litt mer drøy tur - opp på Ørtind 757 sammen med Kasper. De andre i familien stoppet ved 300 m og hadde bål i finværet. Flott tur - med staselig utsikt mot Lomsdal Visten og andre kjente fjell.

Ikke i dag, men i går.. Skjelåtindbreen i Beiarn.

Her er en film fra Jo Vaagan for de som vil se. Han er ikke veldig pro vindkraft, men man kan jo se veiene og hvordan utbygging av et vindkraftverk er og gjøre seg formening om det selv.

Kom hjem i går kveld etter en tur til Sølen-området (Rendalen). Målet var å komme seg på toppen av Nordre Sølen. Første gangen i dette området. Kjørte fjellveien mot Fiskevollen ca. 2,7 mil. Sølenfjellene var dekt i skyer. Gikk et par km til jeg kom til noen vann. Der ble det camp. Litt vind og småregn hele ettermiddagen/kveld. Skulle koke vann til mat og drikke. Dessverre gikk primusboksen tom veldig raskt, så da ble det bare lunken te og kveldsmat (æsj!). Våknet tidlig neste morgen, litt kjølig. Med ingen mulighet for varm mat og drikke, var det bare å starte gåturen med én gang. Glitrende telt i morgensolen. Fin utsikt mot målet (venstre side). Siden jeg ikke fikk laget frokost, måtte det som skulle være lunsj, bli både frokost og lunsj. Det ble en slitsom tur, og det var nesten som jeg ga opp ganske tidlig. Men tvang meg selv til å gå videre. Tror jeg smilte litt da jeg endelig kom meg på toppen. Da jeg kom ned til teltet, hadde det begynt å bli en del vind. Pakket sammen og dro hjem.

For å være sikker på at denne tråden oppnår zombie-status vil jeg informere om at Unna nå er behørig testet i både ruske og annet vær og godkjent med svært god margin. Beholder nok dette teltet til det dør av alderdom. Takk for oppmerksomheten.

Noen som har mer erfaringer å dele rundt Halite Overbag? Hva er fordelene med denne mot å bruke f.eks. MH Lamina Z Spark som ytre pose i to-pose system? (Spark veier 100g mer, pakker omtent like lite, og koster 1/3 del per nå) https://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/soveposer/soveposer/mountain-hardwear-lamina-z-spark-sleeping-bag-long-flame.html

For dei som måtte lure så testa eg Unna med bunnduk i frå Oookworks på Josten no i helga. Fungerte heilt topp. Vekta kom på 1,6kg.

Sier det samme som vanlig: Gå inn på cumuls sine nettsider og design soveposen din. Polsk MVA trekkes fra i nest siste steg i kassen, da får du opp totalprisen 👍 Tror ikke det er mulig å få bedre pose for pengene, med mindre du finner gode tilbud.

Se artikkel og bildeserie på www.nfo2000m.no , kun tekst gjengitt her... Høsten var over oss, og en uke tidligere ble det meldt om snø på mange av toppene i Jotunheimen. Vi ville ut på tur likevel, bare været ble sånn noenlunde bra. Valget falt på noen enkle topper ved Veodalen, slik at turen også kunne realiseres om det lå litt snø på bakken. Det gikk mot helg, og værgudene var virkelig i godlage. Det ble meldt om både sol og varme i lange baner. Vi kom til parkeringsplassen i Veodalen litt før midnatt, etter en lang kjøretur fra Bergen. Heldigvis var det null problem å finne teltplass her, så lavvoen ble satt opp på en herlig "gressplen" bare 50 meter fra bilen. På to hjul til Glitterheim Planen var å gå en rundtur fra Glitterheim, over Nautgardstinder og Stornubber. Dette burde være mulig å få til på en lang dagstur, men for sikkerhets skyld tok vi med hodelykter i sekkene. Korte dager på denne tiden av året. Vi hadde med oss sykler, og da klokka nærmet seg 09:00 var vi på god vei innover grusveien mot Glitterheim. Denne veien er en ren nytelse å sykle, da den er nesten flat og svært lite trafikkert. Vi rullet i passe tempo innover. Jeg hadde ikke sett Glitterheim før, og må vel innrømme at jeg likte det jeg så. Denne hytta ligger idyllisk til, og stilmessig passer den godt i landskapet her inne. Vi parkerte syklene ved det ene hushjørnet og begynte på dagens marsj. Nautgardsoksle Vi fulgte stien fra Glitterheim, men reagerte litt på hvor rotete den var. Det var tydelige spor etter både traktorhjul og gravemaskinbelter. Hvordan var dette mulig, midt inne i Jotunheimen Nasjonalpark..? Forklaringen dukket snart opp, de hadde bygget ei ny solid bru over Veo. Her hadde gravemaskina vært i sving på begge sider av elva. Jaja, sårene i terrenget blir jo snart "tråkket" bort av tusenvis av fotturister, så dette var egentlig ikke så ille. Vi krysset den nye brua og fortsatte på stien mot Gjendesheim. Været var perfekt, med stort sett skyfri himmel og en svak bris fra sør. Det begynte å gå oppover, og da vi nærmet oss 1700 meters høyde tok vi av fra stien. Resten av veien var ren urdtraving, helt til vi kom frem på kanten mot nordøst. En flott utsikt åpenbarte seg, og vi så omtrent tilbake til bilen. Cathrine hadde vært her før, men da i tåke. Da vi fikk øye på toppunktet ble hun litt usikker på om hun hadde vært helt bortpå der, men i dag var i alle fall bestigningen godkjent. Første topp besteget, og vi fortjente en god pause. Småviltjakta var i gang, og nede i dalene hørte vi smell på alle kanter. En flott utsiktstopp Videre fra Nautgardsoksle gikk det ikke så mye nedover før vi kunne gå løs på dagens hovedtopp. Det ble vandring i en stor steinørken, med sola inn fra siden. Cathrine hadde ikke engang sett denne toppen sist hun var her, men i dag lå den helt klar og fin. Vi kom oss greit til topps, til en fantastisk utsikt over store deler av Jotunheimen. "Kongene" i horisonten var Store Knutsholstind, Surtningssui, Galdhøpiggen og Glittertind. Vi unnet oss en kort pause også her, før turen videre mot østtoppen. Her fulgte vi eggen/kanten et stykke, og et øyeblikk så det ut til at Nautgardstinden kunne ha en småtopp ute på skulderen her. På nært hold ble denne raskt avkreftet, den har trolig primærfaktor 5-6 meter. Stornubben og Vestnubben..? Selveste Stornubben stod for tur. Denne så litt fin ut herfra, med tydelig pyramideform. Det ble enda mer steinørken på oss, med vandring gjennom tørr urd. Vi nærmet oss, og kom opp på et platå sørvest for toppen. Vi var ikke oppom platåets høyeste punkt (2098), men jeg la merke til at terrenget gikk nedover i vår retning. Kikket på høydemåleren for moro skyld, og høyden gikk faktisk nesten 10 meter ned selv om vi ikke startet på høyeste punkt. Dette var verdt å sjekke ut, men siden vi trolig måtte tilbake samme vei gadd vi ikke å kaste bort tid på målinger nå. Kaller den foreløpig for Vestnubben. Vi fortsatte østover, og siktet oss inn på en stilig rød rygg på Stornubbens østside. Fast og fint terreng opp der, og litt senere satt vi på toppen. Veslnubben og Austnubben Fra Stornubben var det lett å se hvorfor alle disse nubbene hadde stått imot isens herjinger. Raudberg. Jernholdig og sterkt fjell, på samme måte som mange andre små og store topper i Jotunheimen. Alle nubbene hadde innslag av slikt fjell, og Veslnubben var en eneste lang rygg av rent raudfjell. Vi la i vei ned mot denne, og toppen var lett match. Herfra så vi oss ut en mulig retur, der vi slapp å gå tilbake over Stornubben. Men foreløpig hadde vi et par topper igjen å besøke. Fra skardet gikk vi på skrå østover i grov urd, med kurs mot bandet mellom de to høyeste Austnubbene. På bandet så jeg meg ut et lavpunkt, og parkerte sekken der. Høydemåleren ble avlest, og jeg var forberedt på å gå litt frem og tilbake til østtoppen for å få noenlunde sikre målinger her. Det gikk opp og opp, og jeg var overhodet ikke i tvil om at den var over 10 meter. Høydemåleren viste 17 meter, og med så stor margin og så stabilt vær ville det holde med 2 målinger (tur/retur). Fra toppen så vi at det fantes et toppunkt lengre øst, og det var vanskelig å si hva som var høyest. Vi gikk bortom der også for sikkerhets skyld, en knallrød topp med en liten varde på. Høydemåleren var ikke nøyaktig nok til å avgjøre hvem som var høyest, men vi holder en knapp på den vestre. Tilbake samme vei, og en ny høydemåling til bandet viste også 17 meter. Hvor er sekken min..? Vi var tilbake på bandet mellom Austnubbene, men hvor i all verden var sekken min..? Hadde satt den på lavpunktet, men dette er litt vanskelig definerbart her. Og sekken var svart og grå... Jeg så den ikke, og det gjorde ikke Cathrine heller. Etter litt navigering og leting dukket den endelig opp. Sekken hadde veltet, og gikk nesten helt i ett med urda. Dagens lærdom; husk å markere sekken hvis du legger den fra deg, for eksempel ved å legge et sterkt farget plagg på/ved den... Plukket opp sekken, og vi gikk opp den bakken mot dagens siste 2k-topp, Austnubben 2049. Gjennom store botner ved solnedgang Vi gadd ikke returnere til Vestnubben, denne fikk heller ligge der til en annen gang. Kanskje noen andre som kan ta en kjapp høydemåling der..? Vi tok oss rett ned i skardet mellom Aust- og Veslnubben, og derfra vestover mot "Båsen". Her skulle vi passere under en bre/snøfonn, men denne strakk seg lengre ned enn først antatt. Det var passasje på nedsiden, men terrenget så noe rufsete ut. Mye løsgods. Vi tok sjansen, og kom oss forbi uten dramatikk. Videre nedover mot botnen "Stornautgarden" ble det vandring på urd og gress/mose med ei lav sol midt imot, og nede ved elva der ble det en god pause. Det fristet litt å bare gå rett ut dalen til parkeringsplassen, men vi ville inn til Glitterheim og hente syklene våre. Planen var å gå over et klart definert band nord for Nautgardsoksle og inn på stien mot Glitterheim. Sola var i ferd med å gå ned, med et herlig gult lys over Stornautgarden. Mye hestemøkk her, kanskje hestene fra Sikkisdalen går over hit i løpet av sommeren..? Vi kom oss greit over bandet, og begynte på den siste nedstigningen. Sola var borte, og vi begynte å få det travelt. Foran oss hadde vi et lite dalføre, og uten å studere kartet tenkte vi at dette var den samme som vi hadde gått opp langs tidligere på dagen. Men hvor var stien..? Vi fant ingen sti, og måtte bare sette kursen direkte mot Glitterheim. Det ble litt kratt og myr bortover der, mens lyset stadig ble dimmet ned. Etterhvert fant vi naturligvis ut at vi hadde gått ned langs "Nørdre åe", ikke "Søre åe" som sist. Endelig fant vi stien, og labbet i vei. Det var ganske mørkt da vi ankom Glitterheim, et lysende slott i mørket. Mot horisonten så vi konturen av Store Veotinden, og tenkte "bare vent, vi kommer tilbake...". Nå kom hodelyktene godt til nytte, for å sykle ut igjen uten lys ville være uforsvarlig. Vi rullet utover igjen, og litt før 22:00 var vi tilbake ved lavvoen. En deilig høsttur i storslåtte omgivelser...