Vinnerliste

Fantastisk flott helg i Jotunheimen med @Tessatroll og @Sig Man

Tok toget til Hakadal tidlig i går ettermiddag. Etter en transportetappe på grusvei og forbi hogstfelter, begynte fin og ganske uberørt skog i nærheten av Store Hyttetjern, tok en liten rast der. Etter det gikk jeg vekk fra stien for å gå i terrenget til dagens mål: Glotjernskollen. Til tider veldig fint i området, som her ved Blekketjern: Mot Glotjernskollen: Det er en del trær på Glotjernskollen, men jeg fant en passe åpen og vestvendt plass litt før toppen. Kom dit rundt seks og satte opp tarpen, som jeg ikke hadde planer om å bruke, for det var meldt finvær fram til søndag, men man skal jo være forberedt på uvær selv på korte turer.... Solnedgang fra Glotjernskollen, slapp tarp og føtter: Himmelen holdt seg skyfri på kvelden, gjennom natta og videre i dag, og stjernehimmelen var flott. På vei hjem fant jeg nok traktkantarell til en middag. Et døgn under åpen himmel, det ble utenatt nummer femti hittil i år, en av årets beste,.

Gjengen samlet i Basecamp etter vellykket bestigning. Fra venstre Aud, Stian, Johnny, Gangaamaa, Petter B, Lars og Petter K Etter et forsøk på Mongolias høyeste fjell Khuiten Uul i 2011 hadde jeg bestemt meg for å forsøke igjen. Første forsøk kulminerte i 2 døgn i snøstorm i ABC, før vi så vidt kom oss ned. Denne gangen skulle det gå bedre. Vi var 6 nordmenn på tur, fra Bergen, Hakallestranda, Brumunddal, Rena, Lillestrøm og Horten. Det er en lang reise for å komme til fjellet, med omfattende logistikk. Jeg hadde i god tid engasjert vår fjellfører Gangaamaa Badamgarav, som er den som kan fjellet best. I tillegg til nesten 50 bestigninger av Khuiten Uul har dama besteget bl.a. 7 summits og K2 siden forrige tur. Dag 1: Avreise fra OSL til Moskva med Aeroflot, og videre på kvelden til Ulan Bator med MIAT, 6 timer østover. Dag 2: Ankomst Ulan Bator, 3 personer hadde forsinket bagasje og måtte på shopping i storbyjungelen. Propellfly til Ulgii, 3-4 timer vestover igjen. Flyplassen var oppgradert med fast dekke på rullebanen siden sist. Overnatting i geercamp i Ulgii. For å reise inn i Mongolia kreves visum. Nytt av året er at visa on arrival er tilgjengelig, men bare for mongolske reiseoperatører. Vi hadde dette i orden og slapp dermed å bruke tid på å besøke den mongolske konsulen i Oslo på forhånd. Dag 3: Lang kjøretur fra Ulgii via landsbyen Tsengel, og videre inn til White river, inngangen til nasjonalparken(2600 moh). Like etter Tsengel fikk vi et flatt dekk, men dette ble raskt og probremfritt byttet. Disse gamle russiske bilene er det mange av i Mongolia, og de er enkle å reparere. Over 200 km kjøring i hjulspor. Besøk på gradkryss 49 grader nord, 89 grader øst, et gradkryss som tidligere ikke er dokumentert. Gradkrysset lå ca 1 minutts gange fra hjulsporet vi likevel kjørte i. teltovernatting ved inngangen til nasjonalparken. Gradkryss-rapport her: http://confluence.org/confluence.php?visitid=21962 Punktering etter kort tid Gradkryss-foto Gangaamaa på gradkrysset Picnic på vei innover langs White river, elven som kommer fra isbreene lenger opp Dag 4: Lang og lett vandring inn til basecamp(3100 m). Kameler tok bagasjen. Overnatting i telt, med tilgang til en felles geer for bespisning og slikt. Dag 5: Vandring opp til ABC(3800 moh). Hestetransport 4 km langs breen og et stykke opp breen for tyngre utstyr. 2 bærere tok telt og mat videre opp til ABC. Gangaamaa på breen Hester på breen Lunch på breen Oppe ved ABC Dag 6: Skumle vindkast om natten. Forholdsvis klart ved avgang, men en skydott på toppen av Khuiten Uul. Dessverre lå denne dotten der helt til vi hadde kommet ned i ABC igjen, så her var vi uheldige. Ellers på turen var toppen klar hver eneste dag. Flat vandring over bre med sprekker fra ABC til foten av fjellet, varierende bratthet oppover, max 40-45 grader på snø. Noen steiner stakk opp her og der. Det siste og litt flatere stykket mot toppen var slakere og med null utsikt dessverre. Toppdram, kransekake etc på toppen og noe diskusjon om dette var høyeste punkt på fjellet. Vi måtte bare stole på vår fjellfører som var på toppen for 49. gang. Nedturen gikk raskt og greit og etter en kvikk lunch valgte 3 av kara å gå ned til BC med hjelpeguiden. Lang slapp etterniddag med en svipptur opp på den steinete ryggen i bakkant av ABC. Vi har begynt klatringen opp snøeggen Virvar på toppen мисс халбага og Gangaamaa på toppen Snart nede igjen Noen timer senere så toppen slik ut Fra steinryggen bakom ABC Teltutsikt ABC Dag 7: En strålende dag der vi gikk opp til Nairamdal, treriksrøysa mellom Russland, Kina og Mongolia. Deretter videre til en noe høyere hump som har et navn som betyr Russisk telt. Retur til ABC, før vi pakket sammen og gikk nedover igjen mot basecamp. Såpass sent for dagen var det duket for å tråkke i bresprekker. Selv tråkket jeg gjennom 3 ganger og vår lette fjellfører klarte også å pådra seg et gjennomtråkk. Vi somla oss ned det siste stykket til BC. Khuiten sett fra Nairamdal På Nairamdal Belukha, Sibirs høyeste fjell i det fjerne, 4505 moh Profilen på Khuiten мисс халбага promoterer Felleskjøpet Kondorer Småpikene med Russland i bakgrunnen Gangaamaa i bresprekken Det rant godt på breen utover dagen. Styrtet helikopter på breen Dag 8: Det ble en dagstur opp på Malchin, og en ekstrarunde langs den russiske grensen før vi sklei ned til Basecamp igjen. På kvelden ble turens quiz-karusell avsluttet. Gamlingene sto over den foreslåtte avslutningen på quiz-karusellen med 200-meter sprint. Fare for strekk ble det sagt av fagfolk. Et murmeldyr kikker opp мисс халбага når toppen av Malchin En Løitens på toppen av Malchin Flatt langs russergrensen Russisk grensestolpe nr 1 Mongolsk grensestolpe nr 1 Mongolsk bronsemonument nær grensen Turens blinkskudd. Uante foto-effekter I dyp konsentrasjon om dagens quiz Dag 9: Utmarsj via en annen rute fra basecamp. Lang og fin tur. Vi kjørte deretter et stykke ned til en elv, med en flott leirplass med Yak og Nak beitende omkring. Mongolias svar på Flåklypa, må vi vel kalle terrenget her. Farvel BC Kameler klare for opplasting Tre runder rundt denne steinrøysa betydde lykke Farvel til fjellet Siste glimt av Khuiten Uul Stort sletteland ut av nasjonalparken Flåklypa-terreng ved campen Fin camp Yak beitet rundt oss Dag 10: Vi fortsatte kjøreturen og endte opp i Ulgii. Flott avskjedsmiddag i geercampen, med musikalsk underholdning som gikk rett i ryggmargen. Fin frokost ved elven Kjøkkengutten la sjåføren i bakken i mongolsk bryting Flott musikk-innslag på avslutningsmiddagen Etter noen øl ble det en hikking tour Dag 11: Vi hadde mye av dagen Ulgii, med tid til museumsbesøk, postkortskriving, hårklipp, øldrikking osv. Fly til Ulan Bator på kvelden. Dag 12: En reiste hjem til Norge, tre reiste videre til Japan for å bestige Fuji, mens undertegnede og мисс халбага dro en tur for å besøke Gobi-ørkenen og oppleve litt luksusliv og vandre i varmere strøk sammen med noen østerrikere. Klokka 6 om morran kom denne karen og pirket meg på skulderen, Hey Lars. Til feldig sammentreff, og han kjente meg igjen etter 8 år. Gobi-do Luxus geercamp i Gobi Øde lende Kveld i Gobi Kveld i Gobi Dag 13: Tur i sanddyner i Gobi, noen red på kamel мисс халбага poserer i selskapssko kjøpt på Island. Hvem skulle tro at disse skulle brukes i Gobi-ørkenen ? Kondorer på en 200 meter høy sanddyne. 200 høydemeter opp i løs sand var temmelig slitsomt, men gørmorsomt ned igjen. Soloppgang i Gobi Kamel i Gobi Morgenstemning med hester Fargekontraster ved vann Dag 14: Tur i en dyp fjellkløft i Gobi-ørkenen, Sjåfører og biler i Gobi Nyttig informasjonsskilt for nybegynnere Det krydde av jordrotter Gjennom dype kløfter Forfholdsvis grønt ørkenstrøk Dag 15: Lang kjøretur(9 timer) på god vei tilbake til flyplasshotellet. Deretter skulle vårt lokale reiseselskap invitere oss på middag i Ulan Bator sentrum. Vi brukte 2,5 time i bil på noen få km og endte opp i en håpløs trafikk-kork før vi ga opp i mørke og regnvær og smog. Å komme tilbake til flyplasshotellet tok ytterligere en time. Heldigvis var vi positivt innstilt, og middagen ble en improvisert buffet på et hotellrom med fettflak, øl, vin, ost og kjeks. En noe annerledes avskjedsmiddag. Det finnes asfalterte veier i Mongolia Etter 640 kilometer med dette var det ikke så spennende å sitte totalt fast i bilkø i 3,5 timer i Ulan Bator Dag 16: Fly hjem Ulan Bator – Moskva – Gardermoen. Alt i rute og bagasjen kom frem som den skulle.

Sol, sommer og kjekk tur. Selv om det har blitt mange turer og mange netter på Blåfjellenden den siste tiden, var jeg likevel klar for en vanlig fredag til lørdag tur. Det var ikke noe spesielt som måtte gjøre. Jeg hadde heller ikke planer om å få gjort annet enn det vanlige renholdet og ryddingen. Det tar ikke så veldig lang tid, men jeg tror «tett oppfølging» har litt å si for hvordan andre forlater hytta. Og så følger nestemann opp tilsvarende. Med andre ord en helt vanlig tur til hytta. Og da helst for turen sin skyld. For det er en flott tur over heia fra Høgaleitet i Hunnedalen til Høgaleitet i Fidjadalen. Nå startet turen med en litt bratt og lang bakke opp til Oleskaret. Etter å har gått opp bakken noen ganger, vet jeg at det lønner seg å ta det litt med ro. I min ungdom, da jeg var rundt 50, kunne jeg nærmest springe opp bakken. Det går ikke lenger. Jevn og grei fart, gjør at jeg kommer kjappest opp. Som vanlig var det YR som bestemte når jeg skulle ta ut. Yr varslet finvær lørdag og søndag. Faktisk mer en finvær, helst kjempeflott sommervær. Det skulle bli blå himmel sommertemperatur med rundt 20 grader, og nesten ikke vind. Det eneste som la en viss demper på entusiasmen, var alt regnet den siste tiden. Det ville være både vått og sorpet innover. Skitten til knærne har buksa vært før. Det er ingen stor nyhet, og lett å gjøre noe med. Det gikk en kar oppover lia et stykke før meg. På toppen satt han og kikket utover mot heia. Det viste seg å være en av folkene som hører til på Fidjastølen. Han og en del andre ville til Fidjabu oppe ved Langavatn under Grønenuten for rypejakt. Nå har jeg ikke sett rype siden juli, men det kan jo være fugl oppe i høyden, Han ville inn til Stølsro for så å ta opp skaret mot Langavatn. Han fortalte at det var nødvendig å holde til høyre og opp litt, for å komme inn til hytta. Det kan se ut som om det er mulig å kunne gå langs vannet, men her ligger det en fjellknatt og stenger. Vi fikk en kjekk tur innover heia sammen. Hytta var tom da jeg kom ned. Det gikk faktisk ganske mange timer før det kom folk. Muligens har YR som meldte tåke, skremt vekk folk. Det var tåke på toppene, men det var helt greit å finne fram langs den merkede stien. Nesten ikke tåke i det hele tatt. Lørdagsmorgen ble slik jeg hadde håpet. En sommermorgen med høstfarger. Blikk stille, ikke en sky på himmelen, og i sola ble det fort godt over 20 grader. Jeg tok det virkelig med ro denne morgenen, for riktig å få med meg en slik fantastisk morgen i september. Tilbaketuren over heia mot Hunnedalen, ble også en flott opplevelse. Selvsagt er det høst, med brune og gule farger, men med sol og sommerlige temperaturer, ble det likevel en kjekk tur. Jeg hadde på langbukse og ullbluse. De jeg traff i mot hadde på sommerklær. Det vil si omtrent bare det nødvendigste. Nå hadde YR meldt sommervær både lørdag og søndag, og siden jeg ville være tilbake på lørdagen, ville det kunne bli anledning til en skikkelig sommertur også på søndag . Les hele artikkelen

Var ei uke i Femundsmarka nord i august. Gikk fra Røosen via Langeggtjønna, Muggsjøen til Nordvika. Trålet Muggsjøtraktene og Volsjøene noen dager, men det eneste fremmedelementet vi fant og tok med oss var en grønn markboks. Veldig gledelig, noe som ble kommentert av alle fire turdeltakerne. Fant forøvrig en skikkelig bjørnekladasj mellom Nedre Muggsjøen og Langmyrbua, men slike etterlatenskaper får en tåle.

Har postet flere små turer med packraft i sommer i bloggen nå. Det ene er turen til Bogvika (HER), en tur til Rinøya (HER) og en tur til Kjeøya (HER). Alle turene var på havet, synes packraften kan være like artig der. (Bare det ikke er vind så man blåser til sjøs.) Fikk et skikkelig niseshow på en av turene, til og med. Særlig kult når de ikke bare svinger innom, men holder seg i området i lang tid.

For å sitere meg selv fra i fjor: Sånn for ordens skyld: 2.8° er i underkant av 50m feil på 1km.

Jeg har ikke kjøpt meg ny tørrdrakt, selv om jeg fikk lyst på behov for en som er litt større enn de andre, til vinterbruk. Mer plass til klær under. Men så har jeg allerede en vinterdrakt, selv om den riktignok ikke har bakluke for dobesøk. Og så har jeg et visst antall andre… Men N+1 burde da også gjelde tørrdrakter synes jeg. Så vi får se. Foreløpig ikke bestilt. (Jeg har jo en helt ubrukt liggende også. Det har litt med saken å gjøre. Men den kan jo alltids selges. Bare ikke på denne tiden av året. Kanskje. Vi får se på det også.)

Tusen takk for anbefalinger @Freebird og @whistler ❤️ Det er noen få som også har spurt om muligheten for en høyere pris som kan betales én gang. Hovedårsaken til at jeg ønsket å tilby abonnement er rett og slett fordi jeg blir utrolig trist av å se norske apper blir forlatt til å dø eller ikke bli videreutviklet. Et godt eksempel på en slik tjeneste eller app er gjerne Lommekjent. Det er kostbart å utvikle apper og med mindre man har en fornuftig forretningsmodell som gjenspeiler kosten vil apper for det norske markedet slite fordi markedet er så lite som det er. For min del har jeg få utgifter da jeg utvikler, designer og vedlikeholder appen min selv, majoriteten av det jeg går inn med er jo fritiden min. I tillegg til dette har jeg blant annet investert i egne tjenester som viser fotruter, skiløyper, observasjoner av molter og kantarell - de koster mer enn det jeg synes er komfortabelt Oppsummert tror jeg at tjenester og apper som har en fast måneds- eller årspris har lettere for å lykkes i det lange løp. For min del er det gleden av å skape verktøy og hjelpemidler folk faktisk liker å bruke som gir meg motivasjon. Det at folk da både bruker, kommer med tilbakemeldinger og ønsker varmer mitt utviklerhjerte! Utenom min app vet jeg at både Navida og Fjellsti er blitt nevnt!

Jeg har sittet å lurt litt på hvordan jeg skulle formulere meg fordi jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. Jeg fikk en helsemessig smell for noen år siden. Etter kreftbehandlingen tok det meg 1 1/2 med opptrening for å komme på beina igjen. Jeg måtte slutte med å kjøre MC og trodde at jeg aldri skulle komme på tur mer. De første ukene etter at jeg kom hjem klarte jeg ikke å gå rundt huset engang. Gradvis ble det bedre, men aldri sånn som det var. Så fant jeg dette forumet og så begynte tur livet. Da var jeg tilbake på Hardangervidda hvor jeg gikk med unga da de var små. Jeg går ikke langt, jeg kan presse meg, men da blir dagen etter et he***te. De sa på Ullevål at jeg fikk nok ikke alle plagene på liste over senskader, men det gjorde jeg. Fjellturen er for meg en mental renselse prosess, jeg tenker ikke så mye mer nå på hva som ble tatt i fra meg, men heller at jeg var heldig tross alt som har fått disse årene, ikke alle fikk det. Jeg får, mens du strever deg videre, ønske deg lykke til. Håper du finner en ny vei.For meg er det roen og stillheten som er viktig, ikke hvor langt jeg kommer.

Vær ærlig nå: ryddet du før du tok bilde eller ser det alltid sånn ut i teltet ditt?

Godt poeng! Komfortvekt? Vet ikke enda. Jeg kommer lenger jo lettere sekken er. Har også et telt på 1,7 kg til snillere vær. Sovepose på 648 gram, lette underlag, lett sekk, primus på 148 gram, superlett kjele, lette klær etc. Bør komme ned i 8-10/12 kg på mine turer, inkl fotoutstyr.

Kanskje du har tatt det med i beregningen allerede, men for sikkerhets skyld. Komfortvekten er viktig for de fleste Komfort vekten min på det jeg bærer med meg er på 12 kg, men ikke over 14 kg. Jeg bruker to sekker etter som hva slags tur jeg skal på, marka eller Hardangervidda. Den største sekken er på 65 liter. Den andre på 54 liter. Dette har bestemt valget mitt av sovepose og telt samt Primus.

Jeg er enig med whistler. Jeg syns ikke den er plagsom. Nå har jeg ikke hatt den æren å bli bitt av en og opplevd den berømmelige kløen, men her på Hurum er det mye hjortelus. MYE. Bare på den lille timinutters morgenturen vår får vi hjortelus på oss. De er overalt. Hunden får dem i pelsen og jeg har således funnet dem rundt i huset. Min hemmelighet er å ha lyse klær slik at man oppdager den raskt. Jeg fanger den bare mellom to fingre og ruller den død. Ferdig med saken...

Da har jeg hatt første overnatting i Helsport Trolltind. Har lenge vurdert dette sammen med Hilleberg Niak og Unna. Det jeg prioriterte var lite pakkevolum, lett vekt og enkelt å sette opp. Unna ble for tungt og luftesystemet på Niak ville jeg ikke ha. Litt for mye villa gjennomtrekk etter min smak. Flere tester har også påpekt noe kondensproblemer.Trolltind var overraskende romslig og god takhøyde for mine 187 cm. Liggelengden litt snau, men holder for meg, men lengre bør en ikke være. Ved dårlig vær er det god plass til å koke vann til fryse tørret mat inne hvis været skulle bli dårlig. Dette teltet vil nok primært bli brukt i marka på grunn av lite fotavtrykk så det blir lettere å finne plass. Teltet har samme grunnkonstruksjon som Himalaya serien til Helsport så det tåler nok litt dårlig vær. I hope.

Jo, ser teltet har kommet meget bra ut. Veier kun 1,7 kg, men jeg har telt som veier det samme. Jeg kommer til å gå for Soulo etter mange runder. Tvilen er borte angående telt-modell, men er vurderer fargevalg. Sand er det som står høyest hos meg.

Jeg har kanskje 40-50 netter i Akto, og det er et solid og godt helårstelt, og forteltet er stort nok til sekk på 95 liter. Etter jeg kjøpte meg Soulo for å få et telt som kan settes opp nesten over alt og som takler mye vind, så har jeg nesten ikke brukt Akto-teltet, rett og slett fordi jeg trives bedre i Soulo og større telt. Akto er mer enn langt nok for meg på 185, men takhøyden er ikke god nok til å sitte skikkelig oppreist, dessuten er det ganske lavt i fot- og hodeenden, så det blir litt klaustrofobisk. Du har ikke vurdert Hilleberg Niak? Samme vekt som Akto, men mye bedre plass. Det er mange som er fornøyd med det til høyfjellsbruk også - det var en tråd om det for ikke så lenge siden.

Takk for at du retter opp. Jeg har visst forlest meg på boken. "The Essential Wilderness Navigator".

IKKE latt meg friste av "Venners venner" på XXL! Har heller ikke kjøpt Hilleberg Soulo fordi dem ikke hadde sandfargen :)

Ser på Åsnes sin hjemmeside at Liv-skiene skal passe i løypene og at de finnes i 180 cm lengde som skal passe min høyde/vekt. Absolutt et alternativ Ellers har jeg vurdert Fischer E99 Easy Skin Xtralight i lengde 180 cm som et alternativ. Noen som kjenner til den skien og om det er forskjell på årsmodellene 17/18 og 18/19?

Kan jeg aldri tenke meg 😊 Husk regel N + 1 @Terka

Jeg brukte slikt kompass på klokka i mange år når jeg var hundefører under rådyrjakt. Der vi jakta var det sykt tett mange steder og de er suverene til å holde grovkursen

Jeg tror poenget med disse små kompassene på feks klokkereim er at det er mye bedre med et veldig lite kompass på klokka som du alltid har med deg enn et større kompass som du kanskje ikke har med deg når du uventet trenger det.

Gausdal Vestfjell.

Ok, hvis du har tilgang til kylling (kyllingfileet) syns jeg er enklest, så gi han gjerne små porsjoner av den ila dagen. De blir ikke akkurat så mye bedre når de går på tom mage, da kan de begynne å bare kaste opp magesyre også, fordi de har tom mage.. Forskjell på provit vom og v&h sin vom forresten Jeg ville ikke gitt fiskekaker eller fiskeboller til en syk hund. Det har vist seg å være bedre med kylling, den med minimalt mulig med salt i. Kylling er veldig mildt og fint for magen iforhold til fiskekaker/boller

Jeg bestilte en Tarp fra de. Veldig gode på pris. Lang leveringstid(jeg spesialbestilte). Litt dårlig kommunikasjon etter bestilling. Men alt i alt gikk det fint. Kunne gjerne bestilt fra dem igjen. Finnes for øvrig en Facebook-gruppe som heter Trekkertent Owners Group

For å gi hund litt metthetsfølese + att det er veldig mildt for magen. Altså myk oppstart før man sakte går tilbake til det vanlige fôret! Jeg har spurt endel veterinærer om det samme (inkl. førsteamanuensis på Vet.høgskolen) sa at det var greit vomfyll så bruker jeg det (samt veldig mange andre hundeeiere jeg kjenner) Fungert for meg siden 1991 på endel forskjellige så ser ingen grunn til å slutte

En liten syntetpose veier ikke mye og er lett å vaske i maskinen. Siden knøttene veier mye mindre så er ikke tyngdekraften like ubenhørlig med disse heller; så har brukt Bamseunderlag med hell. Også en fordel at de er mindre glatte enn oppblåsbart. Fikk dog oppblåsbart underlag i tiårsalderen.

Hva med å gi henne laktasetabletter? Det nøytraliserer laktose, sånn at normale mengder skal gå greit. Sikkert lurt å prøve ut hjemme først....

Da ble det jammen Steindalsnosi likevel Utfordring er utfordring, og selv om jeg hadde fått råd om at dette kunne bli slitsomt og vondt pga ugunstige føreforhold, så tenkte jeg at jeg alltids kunne snu om det ble for galt. Men jeg hadde nok aldri lagt i vei uten 2019-utfordringen min ... Egentlig en ganske beskjeden tur i lengde: Startet lørdag morgen med å sette vinterdekk på bilen, og i halvett-tiden ble kursen satt fra Bergen mot Galgeberg på Sognefjellet. Var fremme ved en ubenyttet parekringsplass i 17-tiden. Tok litt tid å få på utstyr, og så måtte jeg koble sammen to ryggsekker for å få med det jeg ville ha med - og min største, en 65 -liter, er for tiden ikke tilgjengelig. Jeg kunne ha gått ned et par hakk på komforten og brukt en bivysekk, men bestemte meg for at telt var bedre. Har en hofte som er på bedringens vei, og en skulder som akkurat har begynt å krangle, og da gjelder det å ha frihet til å finne gode sovestillinger i nattens løp Jeg gikk en times tid fra parkeringen, og var da kommet opp på så vidt over 1600 moh. Det var flott kveldssol, den gjorde sitt til at snøen var temmelig råtten på turen opp, og jeg var sliten. Men utsikten mot Steindalsnosi var lovende - det burde gå an å komme seg opp der, vel? Nøt kveldssolen og spiste jeg litt og satte opp teltet ved en varde. Etter solnedgang trakk jeg inn i teltet og leste litt mens jeg hørte på radio, før jeg sovnet. Var litt kjøligere enn jeg hadde tenkt på natten, så da ble det opptil flere nattlige ærend, og jeg la dunjakken over soveposen - det hjalp Søndag morgen var jeg oppe litt før 8, og etter å ha tatt ned telt og pakket den ene sekken full av leirutstyr, satte jeg den igjen - den andre, som var mye lettere, tok jeg på ryggen da jeg startet på turen mot toppen i 9-tida. Tråkket skikkelig gjennom ned i en bergsprekk en plass, men det gikk bra - og jo høyere jeg kom jo bedre bar snøen. Ganske bratt steinur før man rudner kanten mot toppen. Halvannen time etter at jeg startet, var jeg på toppen - svett og fornøyd Solen varmet, nesten ikke vindpust, og fantastisk klar utsikt! Der og da tenkte jeg med meg selv at det ikke var så dumt å utfordre seg selv litt Slappet av og koste meg en halvtime toppen, men jeg ville ikke sitte for lenge - når solen fikk bearbeidet snøen ble den fort råtten. Så jeg kom meg ned til leiren igjen, spiste litt og dro videre mot bilen med to sekker. Det gikk greit uten uhell - og jeg var tilbake i Bergen i halvsyvtiden. Og dermed ble det to nye fulle "progress bars" i andreposten i denne tråden - jeg manglet en uteovernatting og jeg mangøet en 2k i Jotunheimen Nå mangler jeg bare to kommunetopper og en Fjelltrimtur - og da føler jeg meg ganske overbevist om at jeg kommer i mål her

Har testet litt. Selve fyringen ser ikke ut til å gjøre noe. Men en helt full kopp med rødsprit gjør at den blir så varm under forvarming at den skader lakken under koppen. Kanskje det trikset med en aluboks er greit. Sett en del tips på det i utlandet. Får være slik nå så får jeg bruke de en stund å se hvordan det blir over tid. Litt brent lakk under koppen skader ikke.

Tenkt på det lenge men i går fikk jeg kjøpt meg ett bål 🙂

Dette er riktignok gårdagens bilde, men jeg synes det var så kult at sola fikk parykk at det får bli med likevel.

Jeg var veldig aktiv med både tur og ski tidligere. Men for 7 år siden ble jeg syk og har ikke blitt bra igjen. Noe som resulterer i at jeg kan gå svært korte turer, bære lite, trenger hjelp til å sette opp teltet osv. Jeg har endelig begynt å bevege meg ut i skogen igjen det siste året. Vi velger turer som det er kort å gå fra parkeringsplass og mannen min bærer det meste av utstyret. Vi startet på campingplasser bare for å i det hele tatt se om kroppen min tålte å sove i telt. For min del er hengekøye bedre enn telt. Enklere å sette opp og ikke så mye bøying av ryggen som er et av mine problemer. For meg har det vært en enorm frihetsfølelse å i det hele tatt klare å gå tur i skogen. Selv om vi bare er en km fra bilen, og må ha flere pauser på veien. Selv om det er vanskelig å akseptere at man ikke tåler de høyeste toppturene lenger, er det viktig å sette pris på det man kan. Jeg har sittet i rullestol, måttet ha hjelp til å ta på meg sko og sokker, hjelp til å snu meg i sengen osv. Det å nå kunne gå en hel km på en god dag er fantastisk, men det er ikke til å stikke under en stol at jeg forbanner sykdommen og alle friske som løper forbi meg i løypa når jeg har en dårlig dag. For det suger skikkelig å miste det man har hatt. Men hvis jeg snur på det kan jeg heller tenke at det er fantastisk å kunne gå på mine egne ben og ikke være avhenging av så mye hjelp. Ved å legge til rette turen etter dine premisser får du mestringsfølelse, istedenfor å prøve på noe du ikke får til og blir deppa istedenfor.

Magisk solnedgang over Nordmarka og Maridalsvannet i går kveld!

Ja, dette er interessant. Jeg har også gått opp flere størrelser de siste 6-7 åra. Fra 42 til rundt 44,5 nå. Bærer sjelden tungt, men går og løper ganske langt. Det startet vel med at foten bare ble lengre, pga. for trange sko - plagdes veldig med vonde føtter den tiden. Men etter at jeg gikk over til nulldrop- og footshape-sko ble smertene borte, og foten har sikkert fått lov til å utvide seg litt ja, uten at jeg har målt. 😊 Nå er det heldigvis mye å velge mellom i sånne «fotformsko» når det gjelder sko til hverdags, fritid, løping og turgåing. Men produsenter av vanntette høye/halvhøye fjellstøvler henger fortsatt langt etter. Ja, har et par Keen Targhee III jeg også, og de har faktisk ganske god passform, men er langt fra vanntette nei. Etter et par timer i regn og vått gress blir de helt mettet med vann, og membranen begynner å jobbe motsatt vei. 😊 Overdelen slites også litt for fort. Men bra såler med godt grep, det skal de ha. 😊

En tur fra i sommer er nå kommet i bloggen. Dro på et lite 10 på skjæret-raid og samlet tre poster, samtidig som jeg blant annet fikk testet det nye Gopro kameraet. Det ble en flott tur, selv om det var akkurat for tidlig til modne multer. De dro jeg senere og spiste. Mer i bloggen HER nå.

Appen til @Ivan Lé Hjelmeland Er verdt penga! Beste topokartappen til iPhone. I tillegg tar han imot tips til forbedringer og ny funksjonalitet og får det implementert raskt. Ingenting å lure på 😊

Her finnes det bare ett riktig svar. https://topokart.no/ @Ivan Lé Hjelmeland kan nok svare dersom du har noen spørsmål.

Topptur til Lauvdalsbrea 1597 moh på lørdag. Her ser man utover Breadalen og Blåbergi. Det blåste friskt sammen med både sol, snø og tåke.

Jeg ser ikke helt for meg hvordan man skulle få nakkekrage til å fungere godt på små barn som ikke har skjønt hvordan det er "fornuftig" å ligge i sovepose. Begge mine sov best med armene i "hands up"-stilling til de var et par år gamle.

Bare til info og for nygjerrigheten: kom over Trekkertent Saor som ligner veldig på Unna. Innerteltet er smalere slik at man får fortelt og det veier 1.35 kg, kanskje dårligere ventilasjon. Men.. Står ikke veldig mye på siden...

Vindfylt, masse juv, hjortelus og mere vind var det som preget turen vår i dag. Vi måtte ut og avreagere etter en helg med konfirmasjon og loppemarkedvakt. Nok en topp topptur på Hurum ❤️

Det er samme ytterteltstoffet som er brukt i Pro og Extrem-teltene, så de skal være like sterke. Men i skikkelig ille uvær er nok stengene utsatt for brudd, så det er helt klart en fordel å kunne ha doble stenger, jeg vet ikke om det er mulig i Pro-teltene. Aller viktigst uansett er å bardunere teltet så godt som mulig. Alle barduner i bruk, ski og staver eller store snøanker som plugger. En god idé er å lage en levegg rundt teltet (eller på ene siden) dersom det er meldt sterk vind. Med slike forholdsregler ville jeg ikke nølt med å bruke Pro-telt om vinteren.

Du må ha oljehyre. Gore tex funker, men gir tapt etter en stund med vedvarende regn. Jeg skal selv på tur til helga og jeg har pakket poncho og regnskjørt. Det blir meeget vått. Hvor skal du?

Ehm, har slike, synes det er prakk med liner og styr ved behov for nedgraving på tvers. Enda me då rive dei av på fleire. Ei linegrøft frå pluggen og fram som du uansett må ha, og bardun tredd inn på med dobbel runde funka gull. Nett som du ville gjort det med ei ski, berre at du der ikkje får tredd dobbel runde.

Litt gammel tråd, men det er jo et evig aktuelt tema. Flere nevner at man mister pensjonsopptjening med ett eller flere friår. Det derimot ingen har skrevet noe om, er risikoen for at man blir ufør etter å ha vært uten inntekt i en lengre periode. Å ende opp med laveste sats uføretrygd resten av livet, er virkelig ikke noe å trakte etter. Om man da i tillegg ikke eier egen bolig, som jo er trådstarters situasjon, er det snakk om virkelig smalhans resten av livet. Det er lett å tenke at penger ikke er alt, spesielt når man har nok av dem. Men det er viktig å tenke på å sikre seg en inntekt, på den ene eller andre måten. Jeg har tabba meg ut på dette selv, så synes det er riktig å nevne det. Risikoen for å ha skikkelig uflaks, og ende som ufør i relativt ung alder er ikke veldig stor, men den er reell. Og en ulykkesforsikring, som kanskje gir en million utbetalt, rekker ikke langt, om uhellet først er ute. Mitt råd til trådstarter er å finne seg en ny jobb. Tenk gjerne litt utradisjonelt, og ta en jobb i en helt annen bransje enn den nåværende. Legg gjerne inn noen frimåneder mellom gammel og ny jobb, for å få ladet batteriene, men ikke gå lang tid uten inntekt. Undersøk i det minste hvilke rettigheter du har om det verste skulle skje, og ta et valg med de økonomiske realitetene i bakhodet.

Litt råtten i kroppen etter Rørvikdagan (Link) - masse konserter og enda mer øl, vin og god mat i fire dager/kvelder/netter på rad. De dagene er jo den rene levermishandling Så i dag tok jeg en fastedag for å la kroppen kvitte seg med slagg etter festlighetene - og etter Dagsrevyen tok jeg bilen ut til Måneset. Temperaturen hadde da sunket til 26°C, og jeg tok turen opp til Væremsnubben (Link, 402 moh iflg RIL Fjelltrimmen). Brukte tre kvarter opp før jeg kunne bruke klippetangen på kortet mitt, fornøyd med den tiden egentlig: På turen ned plukket jeg med meg et par desiliter med multer, før jeg kjørte tilbake til Rørvik i rød solnedgang - flott tur Og andreposten er oppdatert med Fjelltrimtur nr 4.

https://www.maptools.com/free_tools/utm_tools

I 2018 hadde jeg som mål 100 topper i den lokale fjelltrimmen, og dette klarte jeg uten veldig stor anstrengelse. I 2019 har jeg som mål å klare 200 topper. Ut av disse er målet å besøke alle de 51 toppene som har vært med i den lokale fjelltrimmen siden oppstarten i1994. Det er å legge listen veldig høyt, så jeg er spent på om jeg vil klare det mellom alle andre turer.