Vinnerliste

Dette oppsettet har fungert greit for meg i nedbør nedenfor tregrensa ihvertfall Men jeg bruker lengre og kraftigere plugger på tarpen enn på teltet. Bruker orginale V-pegs på telt men Hilleberg Y-pegs på tarpen (som følger med Black Label telt)

Det kan bli litt stor belastning på teltstengene hvis den skulle fylles med vann... Jeg spenner ofte opp duken med gåstavene på den ene sida og ned mot bakken eller små busker på den andre sida. (Her er et ikke så veldig godt bildeeksempel fra under tregrensa).

Skoprodusenter:

Jeg kunne kjenne hjerte hamre i brystet, adrenalinet strømmet gjennom kroppen og hendene begynte å skjelve. Bremsa på snella hylte, fiskestanga stod i ei stram bue, og langt der ute kunne jeg se en kilosørret kjempe for livet. Det føltes nesten som at tiden stod stille. Akkurat der og da var det ingenting annet, alt av tanker og bekymringer var som blåst bort. I denne bobla jeg befant meg i her og nå, var det kun meg og den ørreten som eksisterte. Der stod jeg langt inne i Reinheimen nasjonalpark, og etter hundrevis av resultatløse kast, var det endelig fast fisk i enden av snøret. Nå var det bare den berømte landingen som stod igjen. Men først, la oss gå tilbake noen måneder og ta det hele fra der det begynte. Som tidligere fortalt ble vinterturen i Lesjafjella avbrutt før den egentlig var skikkelig i gang. Det var en rimelig slagen kar som måtte snu etter bare noen få kilometer oppover Asbjørnsdalen, og som et såkalt plaster på såret la jeg meg til i furuskogen ikke langt unna stien. Når den siste trøstepilsa var tom og jeg var akkurat passelig bedøvet, hadde det skissert seg en ny plan i hode. Jeg skulle tilbake hit, men da skulle det bli en sommertur med fiskestang og telt. Så en dag i slutten av juli stod jeg der igjen på parkeringen i Rånå. Endelig skulle Asbjørnsdalen, og områdene Grønvatna og Dordiholet utforskes. Det gikk rykter om stor fisk der oppe, men at den skulle være vanskelig å lure, the story off my life. Uansett var det en forventningsfull kar som begynte å rusle oppover Asbjørnsdalen, med en litt for tung sekk på ryggen. Det var tid for revansj. Tid for revansje. For å slippe unna den verste varmen valgte jeg å begynne å gå i syv-tiden på kvelden. Det angret jeg ikke på. Å skulle gått på dagtid i denne varmen, hadde blitt fæle greier. Vanligvis er jeg ikke den som går så langt på sånne turer, spesielt ikke på første dagen. Men nå var jeg innstilt på å gå hele vegen opp til Nordre Grønvatnet i en smell, en etappe på i underkant av to mil. Da det etterhvert det ble mørkt hadde jeg akkurat rotet meg inn i ei enorm steinur, på et av mine dårlige forsøk på å finne en "snarvei". Det gjorde ikke saken bedre at det begynte å regne. Her gjaldt det å være forsiktig så jeg ikke gikk på tryne. Det fristet lite å bli liggende forslått i ura her. Mobildekning var det dårlig med, så da gjaldt det å være litt ekstra forsiktig. Etter en del baksing i ura var det en rimelig god følelse da jeg endelig kunne se lyset fra Grønvasshytta i det fjerne. Dette er ei koselig bu som leies ut av Lesja fjellstyre, og er et flott tilbud for de som ønsker å sove innendørs. For min del skulle de neste nettene tilbringes i telt. Da jeg endelig kunne krype i soveposen var klokken ett på natta, rimelig utslitt tok det ikke lang tid før jeg slukna. Det er ingenting som føles så godt som å endelig få lagt seg i teltet etter en lang og slitsom etappe. Jeg er villig til å vedde store penger på at de fleste fjellfolk er enig i akkurat det. For den som ikke har prøvd er det bare å kjenne si besøkelsestid å komme seg på fjellet med telt og ryggsekk. Parkering på Rånå kostet 30 kr pr døgn og kunne betales med vipps. Helt supert! Fin sti oppover Asbjørnsdalen. Rånåkollen i bakgrunn. Det var virkelig fint å gå på kveldstid. Broa over mot Herrahø. Kollvatnet. Like etter ble det et skikkelig slit i steinura. Grønvasshytta i det fjerne. Endelig fremme. Da jeg våknet neste dag var det blå himmel og en svak vind som holdt myggen borte. Perfekte forhold for å ta frokosten ute. Liggeunderlag og sovepose ble dratt med ut, og jeg kunne ta meg god tid og virkelig nyte morgenstunden. Jeg lå ved østsiden ved Nørdre Grønvatnet og herfra kunne jeg så det blåste frisk utpå vatnet. Ikke akkurat ideelle forhold for fisking. Etterhvert pakket jeg sammen og gikk til Søre Grønvatnet. Her blåste det enda mer og det var ikke lett å få kastet ut sluken. Etterhvert ga jeg opp og fant litt ly bak en stein. Jeg kjente at kroppen fortsatt var sliten etter en lang dag i går, så jeg rullet like godt ut liggeunderlaget og tok meg et par timer med søvn i soveposen. Nå snakket vi ferie. Ut på ettermiddagen begynte jeg å bevege meg rolig oppover mot vatnet, med det noe spesielle navnet, Dordiholet. Tørr ikke å tenke på hva som er opphavet til det navnet. Jeg var veldig spent på fiskeriet her oppe, men det ble dårlig med fangst. I nesten fem timer stod jeg å plaska sluken ut i vannet, uten så mye som et napp. Etter en kjapp middag og litt kaffi, ble det enda ei økt på tre timer. Da hadde jeg fisket i Søre Grønvatnet, Dordiholet, og de navnløse tjønnene 1513,1526 og 1529, uten så mye et napp. Utad sier jeg ofte at det ikke er så nøye om man får fisk, det er selve turen som er viktig, kose seg og alt det der. Men om jeg skal være helt ærlig, så har det litt mer å si enn jeg liker å innrømme. Jeg kunne kjenne presset forplante seg som en litt vond knute i magen, hvem har sagt at fjellfiske er lett? Teltet ved Nørdre Grønvatnet Bra start på dagen. Hytte ved Søre Grønvatnet. Den er også mulig å leie. Det er lov å ta det rolig på ferie. Elva som renner ned fra Dordiholet til Søre Grønvatnet. Ingen tvil om at jeg er på høyfjellet. Teltet slått opp ved vann 1513. Man kan se deler av Storbreen flere steder rundt vatnet. Deler av isbreen som renner ut i Dordiholet. Ikke rart man blir sliten av å gå på dette. Fisking i vann 1513, mektige omgivelser med bratte fjell og isbreer. Isbre øst for Dordiholet. Her hadde det tydelig smeltet en del. Man føler seg ganske så liten når man står så tett inn til en isbre. Bågåstø ved Dordiholet. Lurer på hvor gammel denne er? Fiskemessig ble de neste dagene en frustrerende affære. Det var rett og slett ikke antydning til liv, og tro meg, det stod ikke på innsatsen. Jeg fisket i kanskje 7 – 8 timer effektivt nesten hver eneste dag. Ikke et napp, ikke så jeg et vak, det var rett og slett helt dødt. Men så skjedde det noe som jeg ikke vil glemme på lang tid. En av de siste kveldene på turen stod jeg med ett av de vatna jeg hadde fisket i både en, to og tre ganger tidligere. Klokken hadde akkurat passert ti på kvelden og jeg skulle til å pakke sammen og traske tilbake til teltet. I det jeg skulle ta det berømte siste kastet, la jeg merke til at det hadde stilnet helt. Det hadde stort sett blåst fra sør hele denne turen, men nå ble det blikk stille. Uten å tenke noe mer over det kastet jeg ut en 10 grams møresild, sluken hadde nesten ikke blitt våt før fisken var på. Nå gjaldt det! Reptilhjernen koblet inn, nå var det bare meg og ørreten i enden av snøret som eksisterte. Noen nervepirrende minutter senere lå det et flott eksemplar av en fjellørret på land, vekta viste 1,1 kg. Endelig løsnet den knuten i magen som jeg hadde kjent på litt for lenge. Fra tidenes høyeste skuldre kunne jeg nå bare slappe av, kilosfisken var i boks. Etter obligatorisk veiing av fangsten, stilte jeg meg opp på akkurat samme plass igjen. Nytt kast og nytt hugg rett etter sluken landet i vatnet. De neste 30 minuttene var det ørretbonanza fra en annen verden. I løpet av disse intense minuttene dro jeg opp fem fisker til fra akkurat samme plass, den største over kiloen, og den minste var 0,7 kg. Jeg har hørt skrøner om sånne intense bittperioder før, men har liksom aldri helt trodd på at det kunne stemme. Hvert fall ikke at jeg skulle få oppleve det, men nå stod jeg her midt i det, og opplevde fiskeskrønen selv. Jeg beholdt to fisker som skulle spises til kvelds og middag, resten fikk svømme videre. Noe forfjamset kunne jeg rusle tilbake til teltet, det der var spesielle greier. Snakk om å være på rett sted til rett tid! Endelig fast fisk! 1,1 kg Matfisk! Etter noen flotte dager her oppe var det på tide å vende snuten hjemover. Det var mange inntrykk å fordøye. En ting var den helt spesielle fiskeopplevelsen jeg hadde vært gjennom, men det som gjorde minst like sterkt inntrykk var det mektige naturen her. De krystalklare fjellvatna, med bratte mektige fjell rundt. Ikke minst synet av isbreene så tett på. På et tidspunkt stod jeg så nær en isbre at jeg kunne ta bort i den, da føler man seg ikke stor for å si det sånn. Ved Dordiholet hadde mye av breearmen smeltet bort og det hadde dukket opp ei lita tjønn som ikke var merket av på kartet. Et tydelig tegn på at isbreen har blitt mindre de siste åra. På vei ned igjen traff jeg på noen karer som var på sin årlige fisketur i området her, en tradisjon de hadde hatt i flere år. Etter å ha utveklset noen tips om gode fiskevatn var det bare å ønske dem lykke til, nesten så jeg vurderte å snu og ta noen dager til med fisking. Det får bli en annen gang. Nå ventet noen timer til med gåing før turen skulle avsluttes på vanligvis, med burger på Bjorli. Magisk morgen ved Dordiholet. Da er det lov å ta morgenkaffen ute. Utsikt mot Søre Grønvatnet. Kombinasjon av nedkjøling og fisking. Mi casa 1. Mi casa 2. Her snakker vi utedass! Starter dagen med kartlesing ved Nordre Grønvatnet. Kaffivann med ekstra proteiner. På tide å vende hjemover. Utsikt mot Asbjørnsdalen. Det kommer vel ikke som en bombe at jeg er veldig fornøyd med turen. Med så flott natur og kilosfisk, kan man ikke be om så mye mer. Lesjafjella er virkelig et spennende område, og jeg vil anbefale alle som er glad i å rusle med fiskestang og telt til å ta turen. Det finnes mange spennende områder både nord og sør for Lesja, så her er det bare å velge og vrake mellom alle perlene. For gode fisketips kan det være verdt å ta turen innom Lesja fjellstyre sin hjemmeside, her kan du også finne en oversikt over de hyttene som er mulig å låne i området. Om du vurderer å ta turen skal du få med deg et enkelt og godt fisketips. Fisk mest mulig, så du øker sjansen for å være på rett sted til rett tid. Min mening er at det ikke spiller så stor rolle hvilken sluk du bruker, om du virkelig treffer tar fisken på det meste. Om du ikke gidder å stå i timesvis og plaske med sluken, foreslår jeg at du legger deg ned på liggeunderlaget, fyrer ned en liten pjolter og bare nyter utsikten. Det er jo egentlig ikke så nøye med det fisket eller? Se hele artikkelen

Jeg er vel en litt enkel sjel slik sett og kjøper fra kjente fabrikanter og veit att kompasset er nøyaktig. Jeg sparer ikke penger på ting som gir sikkerhet

Det er stort sett koking av vann for å rehydrere dehydert mat + kaffe som er min greie. Dermed ente jeg opp med å bestille en Toakes 750ml fra AliExpress. Stor nok til at jeg kan ha gass og brenner oppi, og plass til nok vann til middag og kaffe for 1 pers. Er jeg på tur med kona eller andre må jeg enten koke opp to ganger eller ta med meg STS X-Kettle. Men jeg var også innom tanken på MSR keramisk solo pot 1,3L eller tilsvarende.

Så bra ut den! Her er et alternativ som kanskje tåler bål litt bedre: Tomshoo 1100ml. Er av titan, veier 160g inkludert lokk og rommer røflig 1,1L. I tillegg til håndtak har den en hank slik at den kan henges eller enklere løftes av og på bålet.

... og for å vippe tråden inn til utgangspunktet - 1000 ganger DETTE! Ikke gå i høyfjell uten sikkerhetsmargin.

Ja, både Alfa, Viking og "nordiske" Crispi-modeller er breie på feil plass. Det er vel nesten motsatt? De har tilpasset seg føtter som har blitt skvist ned i en "skoform" i flere tiår, og det har blitt den nye normalen. I stedet for å tilpasse seg en "naturlig" fotform, som barn eller mennesker som har gått barfot mesteparten av livet har. Jeg merker selv, etter nesten utelukkende ha brukt Altra og tilsvarende de siste 2-3 år, at foten har begynt å "innta sin naturlige form" igjen, hvis man kan si det. Og alt av gnagsår og smerter i føttene etter lange marsjer er en saga blott. Godt tips! "God passform" betyr vel: Sitter noe så j.... stramt rundt foten! 😃

Alt kommer an på varmeregulering, form på brenneren og form på kjelen/koppen man bruker. Det trenger ikke å bli så mye mer gris hvis man passer på hele tiden. Har bare 750ml i kopp form, men mange bruker titan på blant annet kvistbrennere å da er det vanskelig med varmeregulering synes jeg. Men med en mer bredere titankjele og en litt videre brenner så burde det kunne gå greit å steke egg med en smørklatt/olje og litt forsiktighet, men at det har lettere for å svi seg vil jeg tro. Har ikke stekt egg på en 900ml titan kjele. Toaks har noen fine i den størrelsen, så det kan sikkert andre svare på da de er ganske så populære pga av vekt. 😉

Et par godt brukte M77 er gode på foten de. Skulle gjerne hatt de i bedre kvalitet.

Vanskelig med sko ja. Har funnet ut at Keen er greie for min fot, siden den er breiest bak tærne, bare synd kvaliteten ikke er den beste. Er på tredje paret for året nå... Har prøvd noen av disse skoene som er i ekstra brei størrelse. Blir som regel løse i hælen, og fortsatt litt trange i fremfoten. Lurer på om de bare lager hele skoen breiere, så passformen (for mine bein) blir helt feil. Litt samme med Alfa og andre med "nordisk lest", som blir romslige ved hælen og trange i framfoten. Føtter som er formet/misformet av mye trasking i mange år er nok ikke lett for produsentene. Helt sant. Vet at skoene som beskrives som "god passform" ikke passer meg, så ser etter de som ikke får den beskrivelsen Enste løsningen som fungerer sånn noenlunde er å prøve alle skoene som er å finne i butikkene, og så velge de som er minst ubehagelige. Finner jeg et par sko som er behagelige etter et par ukers bruk, er det rett i butikken for å kjøpe et par til. Men er ofte misunnelig på de som kan velge sko ut fra kvalitet, og ikke bare at de er akseptable på foten!

Platekompass får man sikkert fullt brukbare på biltema. Dyrt er ikke alltid bedre enn billig, men noen ganger er det det. Med ett silva expedition S speilkompass får man: - Godt grep på ringen, kan vris rundt med vindvotter og våte neoprenhansker. - Justering for misvisning, det gjør alt mye greiere og enklere. Mindre kjangs for å gjøre feil. - Speil. Fint å se etter solbrenthet, frostskader, og enkelere samt mer nøyaktig peiling i terrenget. - Lokk over kompasshuset, slik at det ikke vrir seg rundt utilsiktet. - Clinometer innebygget (hellingsvinkelmåler). Brukes til å sjekke helling for snøskred, og man kan peile seg mot toppen av bratte vegger for å se om man er innenfor eller utenfor utløpssone for snøskred. - Bruker man speilkompass mye i kajakk, husk å drypp litt olje på hengslene, slik at det ikke blir tregt å åpne (kobber/messing som eierer). Fare for å knekke speilhengselen. Men for all del. Ønsker man ett enkelt platekompass, som har dårlig grep med neoprenhansker i kajakken eller votter på hendene, man justerer for misvisningen i hodet og ikke trenger så nøyaktige peilinger er sikkert biltemas ett godt budsjettsvalg 👍

Stemmer nok at titan funker bedre på et bål😉 denne bruker jeg kun Omniliten på, men jeg har aldri blitt helt venn med titan til å lage mat på, synes ting har altfor lett for å svi seg å dertil mer tid på reingjøring.

Her kommer episode 2 i serien på tre deler.

Åja, du mener disse? Her snakker vi "anatomisk passform" tilpasset andeføtter ja. Er det denne modellen som kalles Crispi Duck? 🤣 Det er sånn skoene føles når jeg tar dem på iallfall..

Mine LP 3.0 er heller ikke noe å skryte av når det gjelder grep på fuktig stein/svaberg, dessverre De beste halvhøye støvlene jeg har hatt (tror jeg slet ut 5 par), var Inov-8 Roclite 400 GTX. Lette, tynt heldekkende lær utenpå Goretex, og en lav myk og klebrig såle med skikkelige knaster. Ypperlig om man ikke trengte mye støtte eller demping, bare masse grep og OK beskyttelse Inov-8 har forresten kommet med en syntetisk og bredlestet Roclite 370, med en såle med grafen som visstnok skal være både myk/elastisk og slitesterk samtidig. Hype-detektoren min murrer litt, men det kan jo være gode saker - jeg vet ikke.

https://www.friflyt.no/topptur/sesongens-foerste-topptur-paa-sognefjellet

Har du prøvd å få blokket ut de du allerede har kjøpt?

Jeg har også et par Keen (Tranghee?), og de passer ikke så verst egentlig. Men de slites fort ja, og Keey.Dry-membranen holder ikke lenge... Keen med GTX og overlær uten så mange skjøter hadde vært ypperlig.

Njai.. jeg tenkte mer på at den MSR-kjelen har noen plastdeler som sannsynligvis vil smelte Titankjelen på 1100ml bruker jeg kun hvis jeg skal fiske (får jo så svær fisk, må vite). Hvis ikke bruker jeg Toaks 750ml jeg også, som holder i massevis til vanlig vannkoking. For meg er det viktig at kjelen tåler bål. Jeg fyrer bål på kvist og lignende - også over tregrensa - så ofte jeg kan for å spare gass. Jeg har med meg så lite gass som mulig for å spare vekt.

Jeg kan faktisk ikke få fullrost denne kjelen til MSR keramisk solo pot 1,3L nok! Denne fungerer til ALT, med denne steker/koker jeg egg og bacon,fisk, suppeposer,potetstappe med stekte pølser, 1st price pasta bologna med tunfisk(favorite),spagetti, ja alt som skal stekes/kokes av mat på tur! Denne har jeg en lang STS hardplast skje som jeg bruker til å lage mat med i kjelen samt at jeg som regel bruker den til å spise av kjelen. Non-stick belegget har fungert fantastisk og vaska av den er såre enkelt! 210gram og jeg har droppet 0,75L titan koppen å tar de 100gram ekstra for alle mulighetene denne kjelen denne gir meg for å kunne lage ordentlig mat på tur. Skal det kun gå i frysetørket mat hele tiden, da tar jeg i bruk titan koppen/foldeskje og BRS 3000T brenneren, et minimalistisk cook kit som jeg nesten tror alle har😉. Men bacon holder seg 3-4 dager(stekes ekstra 4 dag hehe), egg det samme. https://www.fjellsport.no/msr-ceramic-solo-pot.html

Det finnes mange melkefrie varianter av morsmelkerstatning på apoteket. Men noen av de er ganske dyre. Jeg ville sjekket allergihylla på invandrerbutikken eller helsekost om de har noe pulver av soyamelk eller havremelk feks

Aaaaah, sorry for den. Trodde jo ikke de skulle sette opp prisen 😅

@ketilring Ville bare takke for at du lagde denne tråden, har selv slitt med å finne løpesko I evigheter og brukt mange mange tusener på sko som ikke passer. 👍 Har omsider endt opp med å kun bruke Alfa M77 til tur-bruk, men selv de kan være litt trange i midten av sålen på sidene samt at formen for tærne kunne vært bedre sammenlignet med Altra.

Haglöf har vært nevnt. Her er en svart såle fra en EUR 46 Haglöf Ridge Mid GTX lagt oppå en rød såle fra en EUR 46,5 Altra Lone Peak Mid 3.0 Neoshell nederst: Haglöf har en mer sentret stortå og mindre plass til lilletåa - men er slett ikke blant de verste. Vært på Uhuru Peak med dem Får dog vondt i lilletærne om jeg går langt uten å ha klippet neglene heeelt ned først. Slett ingen hardcore fjellstøvel; myk såle og tungen er i stoff.

Det tok litt av denne sesongen så her er lista. Helsport Rago Superlight sovepose. Helspor Troltind SL 2 manns telt, Exped Synmat 7 H.L, liggeunderlag, Exped UL pute, Bamse liggeunderlag. Shopping hjelper mot mange plager.

For min del er et lite gjennomsiktig platekompass det greieste, fordi jeg har det oftest liggende inni kartmappa. Da kan jeg enkelt orientere kartet mot nord mens jeg kikker på det.

En tur fra i sommer er nå kommet i bloggen. Dro på et lite 10 på skjæret-raid og samlet tre poster, samtidig som jeg blant annet fikk testet det nye Gopro kameraet. Det ble en flott tur, selv om det var akkurat for tidlig til modne multer. De dro jeg senere og spiste. Mer i bloggen HER nå.

Fra Blåfjellenden til Hunnedalen Etter en jobbedag på søndag, var vi mandagsmorgen klar for å gå tilbake til bilen i Hunnedalen. Det var ingen selvfølge at vi kunne komme oss avgårde. Søndag var været mindre bra, helst elendig. Det regnet skikkelig omtrent hele dagen. Elver og bekker svulmet opp og nedenfor hytta gikk elva hvit. Det fosset så. vi hørte det selv om vinduene var igjen. Vinden gjorde det hele enda verre. Det blåste så hytta ristet. På gamlehytta sto de nye vinduene i bue innover i de verste vindråsene. Det blåse så pass at det var vanskelig å holde seg på beina. Vi jobbet søndag – inne. Sauefolkene på Blåfjellenden måtte ut. De hadde samlet 18-20 dyr, men manglet fortsatt omtrent 40 sauer. Nede på veien ventet transporten, og de var nødt til å ta ut, uansett vær. På hytta var det tre gjester fra polen (med liten erfaring, og søppelsekker som regnfrakk), som også måtte ut i været. De hadde tenkt seg ned til Mån, men kona til heiasjefen på Blåfjellenden fikk advart de mot denne turen, med så mye vann i elva. Uværet herjet hele søndagen og til langt på kveld. Det roet seg ut over natta, og på mandagsmorgen var gangveien utenfor hytta tørr- for første gang denne helga. Vi kunne se blå flekker på himmelen, og vinden minket merkbart ut over morgenen. Vi tok det med ro, og avsluttet jobbingen på en skikkelig måte. Rundt 11 var vi klar for tur. Da hadde værgudene bestemt seg for at det var nok finvær for denne gang. Blå himmel inne i mellom ble skiftet ut med grå, og sola forsvant. Det kom litt regn.. Igjen. Heldigvis holdt vinden se vekk. Det blåste bare en bris, noe som omtrent ikke merkes når vinden kommer bakfra. Nå hadde vi bestemt oss for å ta ut, og selv om det kom noe regn så skulle vi muligens overleve, eller.... Det er litt ubehagelig å gå opp bakken fra Blåfjellenden. Bakken er lang og stedvis ganske bratt. Jeg har aldri klart å komme opp til topps uten å svette. Slik var det denne gangen også. Vi hadde vinden bakfra. Det er helt greit å gå i regn og vind når bare uværet kommer bakfra. Selvsagt blåste det i skaret øverst, men det var ikke over liten kuling,13-14 m/sek. Bestyrerinnen, som hadde blitt våt på beina ved kryssing av vaet øverst, på vei innover, var skikkelig spent på hvor mye vann det var fortsatt der oppe. I løpet av søndagen hadde elva ved hytta steget med minst 50-60 cm. Og mandag morgen var vannet sunket ganske mye, omtrent tilbake til nivået da vi kom inn. Vannstanden ved vaet var nesen den samme som på lørdag, muligens noen få cm lavere. Vi hadde i hvert fall ingen problemer med å komme oss over til den andre siden – uten å ta av støvlene. Det var et vått landskap preget av høst vi gikk gjennom. Nesten alle bladene på de større bjørkene er blåst bort. Dette blir en høst uten de gode fargene. Høsten er likevel her på vanlig tid. Fortsatt har det ikke vært frost, men temperaturen var ikke mange gradene over null på natta. Det ble - som vanlig – en grei tur over heia og det var som alltid, hyggelig å være på tur med Bestyrerinnen. Les hele artikkelen

Dugnadstur med regn og vind rundt hytta. Tilbake til Blåfjellenden etter bare en dag hjemme?. Det var egentlig Bestyrerinnen som kom med forslaget. Hun mente vi burde komme oss opp til hytta så fort som mulig for å ordne opp etter arbeidsfolka – meg inkludert. Hun har ikke mye tro på at vi ville ha gjort grundig nok rent og fått vekk alt støv og sagspon. Hun har muligens rett i det... Det ble ikke tid til å vaske alle gulv, for ikke å snakke om hyller og skap. Noe måtte gjøres og det så snart som mulig – mente bestyrerinnen. Yr var langt fra samarbeidsvillig. De varslet både regn og vind. Regn i bøttevis og vind så blader og folk ville flakse over haug og hammer. Mange millimeter regn og vind opp mot storm. Vi sjekket værvarselet i detalj. Det ville være mulig å ta seg opp til hytta på fredag. Jeg kunne egentlig godt tenke meg en natt hjemme. Det er ikke alltid jeg sover så veldig bra på Blåfjellenden. I tillegg ville det antakelig bli en både våt og stormfull opplevelse å gå hjem på søndagen. Vi ville trenge en dag for å få vekk sporene fra jobben med å skifte vinduer. Det betød at retur ville bli på søndag om vi tok opp på fredagen. Det så ut til å kunne være mulig å ta innover på lørdag med retur på mandag. Begge dagene var det en periode der både vind og regn var noe mindre heftig enn resten av tiden. Det ble til at vi satset på å ta oppover på lørdagsmorgen, og planla retur på mandag, men vi holdt tirsdagen åpen – om været ikke skikket seg slik YR varslet. Det ble en litt trøstesløs tur opp mot heia. Regn, nesten hele tiden, og mer regn jo lengre opp vi kom. Vi hadde startet hjemme rundt halv elleve, og YR melde bedre vær rundt tolv. På parkeringsplassen klokka halv tolv, var det bare å få på jakken og kneppe godt igjen. Det regnet. Opp over bakken fra Hunnedalen gikk det ikke uten å gå rundt, stige over eller sette foten i – vann. Det var mye vann etter regnet. Før vi var opp i skaret, ble himmelen merkbart lysere og regnet lettere. Litt etter ble det opphold. Og klokka var presis tolv. Er det mulig å stille klokka etter vær-varselet til YR? Det ble uansett en litt greiere tur uten regn. Bestyrerinnen er blitt pensjonist, men holder seg fortsatt på beina, og har ingen ting i mot å gå tur. Selv med sekk og våte klær er det greit å ta ut. Vi var forberedt på at forholdene denne dagen ikke ville vare optimale. På vei oppover Øvstebødalen kunne vi se det rant mye vann i elver og bekker, og vi lurte litt på hvor mye vann det ville være i Fossebekken. Heldigvis har jeg krysset denne bekken noen ganger, både med lite vann og med mye vann. I snøsmeltingen og med regn, kan denne bekken nærmest være «farlig» å krysse alene. Jeg synes i hvert fall at det ikke er helt greit. Denne gangen var det bare normal vannstand som ved regn på høsten. Bestyrerinnen måtte uti med beina, og vannet gikk antakelig omtrent til støvleskaftet. Med gore-tex buksa godt snørt rundt støvlene gikk det likevel greit å komme over uten å bli våt. Det ble en tur som vanlig. Det var vann og sorpe i mengder, og buksa ble skitten til knærne, men det er vanlig med regn. Fra Saftbekken – halvveis innover – kom det lett regn. Fra Saftbekken fikk vi en tur inn mot Blåfjellenden med jakka på og med hetta ned over øynene. Det var helt greit å se hyttene dukke opp, og at det var røyk fra pipa. Yr hadde meldt kraftig regn fra 6. Fra 6 regnet det så det smalt i bakken. Yr må ha en direkte link til værgudene.... Les hele artikkelen

Sist onsdag ble det tur i et område jeg ikke har padlet i på årevis. Det viste seg å være finere enn jeg husket, så det blir kanskje kortere tid til neste reprise. Fire stykker fikk jeg attpåtil med meg, så det ble en trivelig gjeng på tur. Været stilte også med godsiden til, så vi fikk oss en flott sommerdag på havet midt i september. Eneste skjær i sjøen, foruten alle vi padlet imellom, var ryggen min som ikke synes vridninger er noe særlig etter at jeg ramlet på dusjkabinettet. Men det er helt klart bedre å være på tur med vondt i ryggen, enn å sitte hjemme med vondt i ryggen. Det ble heller ikke verre av å være på tur. Flere bilder i bloggen HER.

Endelig telttur igjen. Og nå fikk jeg kryssa av et punkt på en «bøtte-liste» som stadig får påfyll av korte og lange utflukter. Tog til Asker etter jobb (sitter knapt stille på jobb) Rusla opp mot Semsvann og inn i Marka. Liten svipptur innom Hagahogget. Like ved siden av er KM-post #2 fra 90-92, den droppa jeg nå (er vel ikke mye å se)… men går innom stedet senere gang. Bergsåsen (#4 12-14) gikk jeg heller ikke innom, (må jo ha noen go’biter til senere) Bestemte meg for å ta første mulig teltplass når jeg kom til Sandungen. Og fant en ganske kjapt da jeg kom til vannet. Ikke så langt, og fortsatt lenge til det ble mørkt, men greit å ta det piano av og til. Finfin plass, fikk på plass hiet mitt, og mekka middag, og fikk lest litt i biografien om Keith Moon på Kindlen, til det ble litt for mye kaldt og sur vind. Da var det stas og krype inn i soveposen (første gang jeg skulle få teste om den var god for en kjølig natt)… Herlig å ligge i posen og høre på Krisemøter-podcast med Einar Tørnquist mens vinden «herjet» på utsiden. Våkent tidlig… men sløva med litt podcast en times tid før det ble frokost. Startet vandringen 7.30.. Rett bortenfor campen var post #6 16-19 Eikstøa.. Fikk plotta inn flere fine plasser langs Sandungen. Neste mål var Vestergyllen. (Post #4 98-00).. jeg gikk forbi på ski i februar 18, men da hadde jeg ikke kjøpt nevnte KM-bok, men nå kan dette krysses av. Sikta meg inn mot Butterbonn. Like bortenfor var det en ny KM-post, har ikke 18-21 boka… (men 11 andre), så denne krysses av når den boka kjøpes. Ble en enkel lunsj på Havreåsen. (på tide å bruke opp 2 stk RIK-supper som gikk ut i 2016 g 17) Var KM-post #6 94-96 og 10-12 (mitt andre besøk der) Neste mål var Skaugumsåsen, post #3 90-92… .. og for 18-21 (to tavler for sikkerhets skyld).. Har vært et mål lenge, selv før jeg kjøpte den gamle boka tidl. i sommer. Artig å se mot alpinbakken ved Vardåsen som jeg gikk opp forrige helg da jeg hadde dagstur i Kjekstadmarka fra Asker til Spikkestad Droppa å stikke innom bygdeborgen (#3 98-00).. (sparer den til et KM-raid/off-piste-ekspedisjon med 10 kg lettere sekk) Det å få telting inn i turvirksomheten jeg har bedrevet siste 16 åra har vært helt fantastisk. Ser fram til enda flere turer før snøen kommer. Sporinger (GPS skrudde seg av litt på starten… og litt mot slutten) Første etappe http://hopp.xyz/wrzMW Andre etappe http://hopp.xyz/NmdCd Bilder http://hopp.xyz/k7N8g

Kort test uten for mye trykk på tanken.

Jeg har med en tynn søppelsekk, legger alt det store våte inni den. Sko som har vært på tur ei uke, lukter ganske mye i et lite telt. Så hender at den blir sett på utsidan av døra. Blir forøvrig fort rotete i et så lite telt, blir nesten som å bo inni ryggsekken.

Tror man skal være ganske lang i ryggen før takhøyden i Niak blir et problem, og det tåler langt fler barnåler enn konkurrenten... 😁

Jeg har modifisert mitt mitt Trolltind, for å takle litt snø, og for å kunne bruke den til et tarpfeste. På siden på toppen, fikk jeg satt på to bardunfester som er for å feste tarp. Meget pent utført arbeid av Helsports serviceavdeling. Kan ikke se at dette ikke er standard. Ekstra bardun på ventilen, slik at den holder seg oppe ved snø. Ekstra pluggfeste for å holde ytterduken unna innerteltet ved snø. Ekstra Bardun på ventilen nede, for å holde den åpen i snø, samt ekstra pluggfeste her også. Veide også en stang, for å se om det var mye å spare på å bytte til Carbon. Det blir ca 180 gram å spare hvis jeg ønsker å gjøre det. Vil da få vekta inkl plugger ned i ca 1.2 kg. Snøen har jo kommet tidlig i høyden i år, og med disse modifikasjonene er jeg klar for høstsesongen med hvit overraskelse.

Takk for den! Jo det der var jo en talende beskrivelse; "som en smørklatt i en varm stekepanne!". Akkurat som jeg erfarte det. Googlet en del før jeg kjøpte teltet, men fant ikke eller overså åpenbart den tråden du linket til nå. Det som var siste vekt på skåla, som fikk meg til å kjøpe, var anmeldelsen Randulf Valle gjorde i Villmarksliv nr 7 i år (langtidstest) . Men han sa altså ikke noe der om dette problemet. Kanskje brukte han et liggeunderlag med lim under... PS: Fikk i mailen jeg fikk fra Helsport vite at de jobber med flere stoffprodusenter for å komme fram til et stoff som egner seg bedre som gulv, men at dette ikke vil være klart før til neste produksjonsrunde, for telt som først vil komme i salg i 2019. Så de er nok klar over dette ja (jf. sitatet jeg ga fra mailen i tidligere innlegg over her).

@zimwalker Du får legge ut en status når du har vært på tur med det. 😀 Det er utrolig enkelt å tørke i stua også, når du kommer hjem. Trenger du mere plass til å kokkelere er det bare å klipse ned litt av innerteltet. Et tips som gjelder mange SL telt er å ta med halv meter med snor, slik at du kan flytte et pluggfeste ved behov. Jeg knøt også om alle pluggfestene på mitt, slik de kom, kunne de tas av uten at du behøvde å ta opp en knute. Kjedelig å miste disse. Bardunene blir fort kortere hvis dette skjer og du må feste det godt. Lykke til med nytt telt. Håper det er flere her enn meg og deg med dette teltet.

Håper du har rett, for et slikt ble med meg hjem fra XXL her om dagen. Lettere og mindre volum i sekken enn Unna, det fristet.

Tarp og telt er topp og veldig lett å få til når du kommer igang. Her brukte vi fiskestenger, ellers er stokker, trær, padleårer o.l Smart å tenke litt over vindretning så du ikke får et seil å sloss med, ellers kjør på! Jeg har en 10 ul tarp fra Hilleberg. Dette er over tregrensa. Hvis du leter i små bekkedaler og lign på fjellet finner du ofte noen små trær og da også stokker til å feste tarpen.