Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 19. sep. 2019 i alle områder
-
Ikke uvanlig med litt orreleik på høsten også, selv om de fleste forbinder det med våren. For ordens skyld var det nok til ære for orrhønene. Røyene hører Tiurene til. (Dog kan orrhane og røy parre. Avkom heter da Rakkelhane). 😊5 poeng
-
3 poeng
-
3 poeng
-
Hei Det hender jevnlig at noen her på Fjellforum hevder dyrt=kvalitet, billig=bullshit. Det er jeg for gammel til at gå rett på, for det er en kjent sak at en del merkevarer er overpriset - også godt kjent utenfor friluftsektoren. Noen norske merkevarer utmerker sig dog ved å bra servise. (Helsport, kanskje også Norrøna før) Jeg kjøpte rutinemessig et standard Silva (merkevare) kompass, en modell med lupe, så jeg kan unngå å ta lesebriller frem hele tiden. Det kostet vel ca. 250 kr. Det ble tatt direkte til hytten i 950 m høyde og i løpet av en uke hadde det utviklet en STOR bobble. Det viser selvfølgelig nord, men dempingen blir dårlig. Jeg hadde rotet kvitteringen bort og orket ikke en reklamasjons argumentasjon. Jeg kjøpte så et kompass hos Biltema, som var nesten en klone av Silvakompasset. Bunnplaten samme størrelse og buet bak, skala for retting av misvisning mm. Hadde ikke gummikant på selve kompasshuset, men ruglete. Nålen stabiliserer sig meget pent. Man kan jo mistenke, at Silva faktisk er leverandøren til det også Svenske Biltema?? Nå koster det 159 kr, men prisen var adskillig billigere, da jeg kjøpte. Det har ligget på hytta i noen år uten at noen bobble er oppstått. Funksjonalitet er den samme og en kompassnål viser magnetisk nord. En magnetisert knappenål i sytråd viser også magnetisk nord. Med mindre da man har jernmetaller, mobiler, batterier eller annet sådan i nærheten. Elgen2 poeng
-
For min del er et lite gjennomsiktig platekompass det greieste, fordi jeg har det oftest liggende inni kartmappa. Da kan jeg enkelt orientere kartet mot nord mens jeg kikker på det.2 poeng
-
Jeg har tilnærmet samme problem, og den minst dårlige løsningen jeg har funnet er å bruke M/77 og gå til de passer.2 poeng
-
2 poeng
-
Biltemakompasset er sikkert helt topp det, men du sammenligner det med et kompass fra Silva som har en feil. Blir ikke det en litt underlig sammenligning? Dette er jo en reklamasjonssak, og her fikk hverken produsent eller butikk mulighet til å vise om de har bra service og kundebehandling. Vi har haugevis av de Silvakompassene på jobben og de får mye juling på feltarbeid. Jeg vet de tåler bra bruk. Men for all del, Biltemakompassene kunne kanskje vært like bra..2 poeng
-
Med skrittelleren på fremdeles! Jeg mistet min skitteller for 40 år siden, men har fremdeles kompasset et eller annet sted.2 poeng
-
Tur hjem fra jobb over Lyderhorn i dag Et tilbakeblikk fra oppgangen: Dette skulle vel egentlig vært i fotøy-bilde-tråden - Haglöf-sko og halvlave Norrøna-gamasjer: Skikkelig kald og kraftig nordavind på toppen, og jeg antok at bygeskyene i nord ville dynke meg med litt vann før jeg var ferdig med hjemturen i motvind. Det stemte med bygene - og ponchoen funker ennå fint Enda bedre er det at en strekk (i skinka, av alle steder) jeg gikk på meg da jeg gled i en fjellsti for snart to uker siden, endelig er på vei til å slippe taket2 poeng
-
Jeg sliter litt med å finne fjellstøvler med god passform! Etter tips fra forumet her bestilte jeg et par Crispi Besseggen 2 fra XXL som i følge nettsiden hadde "anatomisk passform" og "nordisk passform" (og som dessuten var på tilbud) siden jeg trenger solid, vanntett fottøy nå til forvinteren. Men som hos de fleste andre fjellstøvler jeg har sett på var også passformen på disse langt fra optimal. Gikk opp en størrelse (etter anbefaling herfra) men støvelen er fortsatt alt for trang i tåpartiet. Skuffende. Føttene mine blir fullstendig mørbanka etter noen få kilometer i slike støvler! Og hva er greia med stortåa-i-midten konseptet på sålen? Se bilder nedenfor der jeg sammenligner sålen med en av mine Altra-sko. Altra er en av få som produserer fottøy som faktisk er formet som en fot. Crispi Besseggen mangler rundt en centimeter i bredden i tåboksen for å kunne kalle dette en god "anatomisk passform". Jeg ser det samme hos Alfa, Viking, Lowa og andre jeg har prøvd. Jeg har prøvd Keen, og de er noe bedre, men smalner av litt for mye i tuppen, dessuten er de ikke spesielt vanntette og puster heller dårlig. Er det flere enn meg som sliter med det samme? Og er det noen som har tips til halvhøye, vanntette fjellstøvler med god passform?1 poeng
-
Min gode venn Christian og jeg ble enig om at en ukestur i begynnelsen av september passet bra i år, vi hadde kommet frem til endel plasser å legge turen til rundt om i det ganske land. Vi ville treffe med været og da er det greit å ha noen alternativer. Vi snakket om Pasvik i nord, Jotunheimen i midten og Hardangervidda i vest, men endte opp med å dra til Femundsmarka i øst. Leirbål, koieliv, furuskog og et variert landskap fristet. Vi ville dra en plass hvor vi ikke hadde vært før og en skikkelig rundtur med ny leir hver dag var i tankene. Vi kikket på kartet og fant ut at det å følge vassdraget Mugga inn mot svenskegrensen og tilbake igjen virket som en spennende ferd med utgangspunkt fra Langen Gjestegård. Sekken ble pakket, bilen ble fylt og gasspedalen ble tråkket på i seks timer til vi parkerte ved siden av jordet på høyre hånd i enden av grusveien. Med skarvene snøret godt rundt ankelene og fiskeørna montert på rygg gikk vi innover i villmarken. Stien innover den første biten er bred og god, ingen problemer med å tilbakelegge en god del kilometer på denne veien selv med tung sekk på rygg. Lufta er frisk og klar, bjørketrærne har såvidt begynt å gulne. Høsten har allerede ankommet her oppe, noe som passer meg godt siden jeg for lengst er lei av sommervarmen. Det tar ikke lange tiden før vi passerer Lorthølbua og vi kan kjenne lukten av røyk som sniker seg opp i neseborene fra pipa der borte. Vi har ikke tenkt å gjøre leir der inne inatt, så det gjør ingenting at folk har innlosjert seg på den særegne tømmerkoia. Magen melder om at påfyll av næring er nødvendig og en rask lunch blir arrangert rett etter passeringen av den første tømmerrenna som minner om en svunnen tid. Tømmerrenna fra gamle dager En rast og en kikk på det digitale kartet Kroppen er mett og sjelen i høygir, pakning på og videre innover. Vi tenker på å gjøre leir et sted ved utløpet til Mugga der den renner ut i Femunden, vi har sett på kartet at en odde rett etter tyskerbrua ser lovende ut. Lite vet vi at det er tilrettelagt for leirliv her nede på denne plassen. Vi ankommer brua over Mugga og ser bort på tiltenkt leirplass, et gledelig syn møter oss da vi ser ferdig vedstokker stablet opp mot et tre. Her er det bare å sette øks og sag til verks og rigge seg til. Det er såklart perfekte hengetrær til Amokene våre på leirplassen, med kveldssol og sjøutsikt attpåtil Kan ikke klage på utsikten fra køya Første leirbålet Til den første middagen har vi tatt med entrecote, pasta fylt med trøffel og bearnaise. Det er verdt sin vekt i gull. En fantastisk kveld er det med god mat og rødvin i koppen, en behaglig start på turen. Det nytes vel og lenge til gjespene melder seg i kø og kroppen blir sløv, Amoken frister under tarpen - god natt. Neste morgen våkner vi til den umiskjennelige lyden av regn som hamrer ned på duken, vinden slår inn fra vest og væromslaget er et faktum. Yr har meldt om vekslende vær hele uka, men alt av utstyr er pakket ned i vanntette poser og ytterlag med lette klær av goretex er med. Vi blir liggende en stund å lytte til været, tørre og varme i posen. Men tilslutt tar kaffetørsten overhånd og morgenrutinene må iverksettes, primus tennes under tarpen og vannet settes over. Det skal lette i tolv draget, så vi tar det helt med ro før vi rusler videre på vår ferd videre innover i marka. Vi har sett for oss leir nede ved Svartsjøen en plass, har hørt det skal være fin fisk å få i dette vannet og. Etter nærmere titt på kartet så ser vi at det ligger en tømmerkoie like vest for Svartsjøen og det frister å ta inn på en sjarmerede litta hytte idag, vi setter kursen mot denne som heter Gubbtjønnbua. Sekken er lettere etter matfesten igår, men det merkes på skuldrene at den fremdeles er litt for tung. Det ligger et par kalde halvlitere med forfriskende øl oppi der, de forsvinner ikveld vet jeg. Det hjelper å få av noen kilo de første dagene når man er på tur, vandrerlivet blir fort mye trivligere da. Furutrær er noen fine folk Noen har gitt seg ende over Vi går cirka ei halv ei før vi trer av stien og inn i terrenget, vi går straka vegen bort til Gubbtjønnbua og tror det går greit. Men her går det mye opp og ned og tjo og hei, pulsen får seg et ekstra gir og svetten står horisontalt ut fra pannebrasken. Vi tråkker gjennom kratt, stein og skog med bestemte steg og støkker opp et helt symøte av tiur type røy rett foran nesene våre, om vi ikke hadde nådd makspuls ennå så fikk vi det i allefall nå. Etter litt slit så ankommer vi tømmerkoia og den er tom for levende vesen, det setter vi pris på. Vi finner frem matposen og tar oss til rette i den flotte bua. Det er et idyllisk lite vann i forkant med en tilhørende bålplass, her skal vi kose oss resten av dagen. De to kalde halvliterene som jeg snakket om skal virkelig smake nå. Bålet blir fyrt opp og utstyr hengt til tørk etter nattens uvær. Gubbtjønnbua i all sin prakt Gubbtjønna ligger som et speil idet sola sier takk for idag og god kveld Ny dag truer med et gjesp idet vi lukker opp øyene inne på koia, det er kjølig i stua og vedovnen fyres opp og morgenkaffen settes på. Kokekaffen blir målt opp til øyene på ørreten som er hanken på trekoppen min, det er perfekt mål for en god og sterk kaffekjele. Havregrøten blir inntatt med rosiner og kroppen blir fylt opp med energi. Idag skal vi opp i bjørkeskogen på snaufjellet, nærmere bestemt Nedre Muggsjøen. Vi vet ikke helt hvor vi skal gjøre leir idag, men finner nok en fin plass der oppe langs Mugga. Vi pakker sakene og legger i vei, ørreten blir prøvd på i Svartsjøen men vil ikke bite på. Det er gråvær i lufta, men den gule kula skal hilse på senere idag påstår de vise. Møresilda gjorde ikke jobben i Svartsjøen Myrlandskap er vakkert på sin egen måte, dog kanskje ikke det gjeveste underlaget å vandre på Sekken er blitt forsynt av ned til idealvekt og vandringen går nå som en lek. Med lette sprett bortover myrkanten ser vi frem til å komme opp på fjellet. Det stadig skiftende terrenget med tykk furuskog, myrlandskap, mangroveskog med tett bjørkeskog og et teppe av bregner langs bekkene og steinete flater er noe som gjør det artig å ferdes her oppe. Vi går stadig inn i nye biotoper og fryder oss over kontrastene sammen med det skiftende været. I enden av et større myrområde ser vi en ny tømmerkoie komme innenfor synsvidde, Langmyrbua er navnet på denne. Den ligger vakkert plassert til i en lund av høye bjørketrær i et ellers åpent landskap. Vi smetter inn i bjørkelunden og gjør unna dagens lunch på bålet her. Bacon og potetmos blir arrangert i flammene og livet leker. En vakker plass som tatt ut av eventyrene til Tolkien Kokkelering på lavt nivå Kaffen er klar for Christian og Christian er klar for kaffen Etter tidenes lunch i villmarken valser vi videre fra Langmyrbua til Nedre Muggsjøen, en fin etappe for to fine karer. Reinsdyrene dukker opp på vår høyre flanke og følger oss et stykke oppover, alltid et hyggelig møte inne i denne villmarken. Vi løper grasiøst side om side med Rudolf og de syv hjelperne bortover steppene mens det synges Circle of Life av full hals og plutselig er vi ett med den allmektige naturen... Vel det var kanskje ikke helt slik det var, men en liten periode der føltes det sånn. Etter at den verste rusen fra Moder Jord hadde roet seg, måtte vi kikke litt på kartet for å se at vi ikke hadde løpt oss helt av sporet sammen med reinsdyrene. Nedre Muggsjøen blir nådd og leting etter passende leirplass blir igangsatt. Vi kommer oss frem til stedet der hvor Mugga må vades oppe ved Nedre Muggsjøen, det finner vi ut av at vi vil gjøre imorgen og leirplass må bli etablert for dagen. Etter litt snoking i nærområdet finner vi fire fine furutrær som står som i hvert sitt hjørnet av en firkant, det kunne ikke passet bedre for et Amok og tarp oppsett. Vinden drar seg opp litt fra vest igjen og vi setter opp tarpen som vindskydd, Christian gjør det enkelt og legger seg rett på bakken mens jeg vil henge i trærne da jeg syns det er så gøy. Etterhvert finner vi frem fiskestenger og vi følger Mugga i et flott elveparti mot selve innsjøen, med kveldsolen rett imot blir dette en spektakulær kveld og hyggen er til og ta å føle på. Fisken uteblir igjen selv om det nappet et par ganger i innløpet til Muggsjøen. Perfekt leirplass Nydelig kveldstur langs Mugga Et tre som får Christian til å fundere på hvordan verden er skrudd sammen, filosofen kan dukke opp i oss alle her ute. Våkner opp etter en rolig natt fylt med merklige drømmer og ser ut fra køya mi at frosten har lagt seg i landskapet, minusgrader i luften og det blir en kald affære når man skal ut av posen. Fort på med ullundertøy og få fyra opp primusen, sulten som en bjørn og kaffetørst som Herman Friele. Christian og hunden Zelda kryper frem fra under tarpen til duften av nykokt kaffe, sola dukker etterhvert opp over horisonten og varmer opp mennesker og dyr. En kald morgen Om litt er kaffen klaaaaar Etter en kanonbra morgen og når sola har fått tatt tak, gyver vi løs på dagens etappe mot Muggsjølia. Dette er en gammel seter hvor drifta ble avviklet på slutten av 1800 tallet og det skal visst ha skjedd uforklarlige fenomener her, Stor Hans pleide å slå kniven i veggen over seg når han skulle sove her fordi han mente det var et vern mot onde krefter og ha stål over hodet når man sov. Her skal vi innlosjere oss for natten og vi satser på et folketomt hus der borte, det er to åpne koier på den lille setra. Et fantastisk traskevær er det mens vi går langs den store innsjøen som ligger flatt i en luft uten vind, fiskestanga blir svunget innimellom for å se om prikkepetter er i siget. Det vaker grov fisk langt utpå, men man rekker ikke ut til den uten flytende fartøy. Muggsjølia blir ankommet utpå dagen, ingen folk å se. Deilig. Blikkstille er Nedre Muggsjøen i morgentimene, fantastiske sydenstrender er å finne flere steder rundt denne innsjøen. Muggsjølia er en trivlig plass for vandrere, det er sus over denne plassen. Man kan nesten føle den gamle virksomheten i lufta her selv om det er over hundre og noe år siden det var aktivitet her inne. To vann ligger i nærheten kalt Muggsjølitjønna og Stortjønna, det fiskes i begge disse vannene på ettermiddagsturen. Fisken uteblir som vanlig, vi ser heller ingen smatting eller rulling. Sol blir til regn utpå kvelden og vi fyrer opp i ovnen, sveler blir laget på den gamle Jøtulen og vi setter oss ned i Helinoxene ved døråpningen. En cubaner blir tent og en franskmann havner i koppen, da kan kvelden bare komme. Et lys er tent på setra Det kokkeleres sveler til kvelds på ovnen i koia på Muggsjølia Christian og Romeo Julieta har en hyggestund Kartet studeres for de neste dagene Det er fremdeles grått og vått ute når vi våkner opp dagen derpå, det skal vedvare resten av døgnet så ingen vits å vente på bedre tider. Pakning på og komme seg avgårde ut i regnet. Vi har lyst på fisk nå, og ser for oss å finne det i de stilleflytende elvepartiene av Mugga. Vi setter kursen ned i skogen igjen og mot en tømmerkoie som ligger bra til med tanke på akkurat dette. Grunnhåbua tett på Mugga blir dagens mål. Dråpene plasker ned med vinden og det er godt å ha hode under en vanntett hette på Norrønajakka, om en stund ser vi furuskogen igjen og stuper så ned i denne beskyttende atmosfæren iform av store gamle bartrær. Rusling i regnet Det er høstpreg i marka Grunnhåbua har kanskje turens fineste beliggenhet med villmarksskog av gamle furuer og bjørk på alle kanter og Mugga som renner stille forbi bare et steinkast unna, dette er virkelig en perle. Her bestemmer vi oss for å bli i to dager, og bare bruke dagene til å suse opp og ned langs Mugga på leit etter vak og passende plasser til kaffekok. Nydelig vær er i anmarsj imorgen og vinden skal død ut, tid for villmarkshygge på høyt nivå. God morgen sier skogen Sus og dus i villmarken Det er virkelig bare å nyte skogens ro og fylle lungene med frisk høstluft Velkommen inn i varmen Mens vi spiser duggul ved et stille parti litt lenger opp i elva ser vi det begynner å vake. "Gå å få tatt opp den fisken da Christian, så får vi hvertfall en fiskemiddag på denne turen" Og gutten trenger ikke å bli bedt to ganger før fluestanga svusjer frem og tilbake over hodet og fluesnøret legger seg flatt utover elva, den duskete flua flyter stille over der det hadde vaket og smatt sier det så sitter den på. Et lite basketak og så ligger det en pen Harr i håven. Middagen er sikret. Christian har funnet seg en helt egen øy Den som fisker får fisk En pen steikefisk av typen Harr Og med det så fyrer vi vårt siste kveldsbål for denne gang og sitter igjen med en fantastisk flott tur i minnene og er glade for å ha fått oppleve nok en ny plass med vakker natur slik som bare Norge kan by på. Takk for oss.1 poeng
-
@ketilring Ville bare takke for at du lagde denne tråden, har selv slitt med å finne løpesko I evigheter og brukt mange mange tusener på sko som ikke passer. 👍 Har omsider endt opp med å kun bruke Alfa M77 til tur-bruk, men selv de kan være litt trange i midten av sålen på sidene samt at formen for tærne kunne vært bedre sammenlignet med Altra.1 poeng
-
Dog synd dere jinxet den gode nye prisen på underquilten!! 😁1 poeng
-
🤣 ja, der fikk du en pokal fra meg ihvertfall. Spiker’n på hodet osv.. Det er jo egentlig helt latterlig 😄1 poeng
-
Haglöf har vært nevnt. Her er en svart såle fra en EUR 46 Haglöf Ridge Mid GTX lagt oppå en rød såle fra en EUR 46,5 Altra Lone Peak Mid 3.0 Neoshell nederst: Haglöf har en mer sentret stortå og mindre plass til lilletåa - men er slett ikke blant de verste. Vært på Uhuru Peak med dem Får dog vondt i lilletærne om jeg går langt uten å ha klippet neglene heeelt ned først. Slett ingen hardcore fjellstøvel; myk såle og tungen er i stoff.1 poeng
-
Har forgjengeren Altra Lone Peak Mid 3.0 Neoshell selv, og den ble i begynnelsen markedsført som Waterproof, men endte etterhvert som Water Resistant... Forklaringen ble at de var vanntette dersom du sto stille, men om du skulle finne på å bevege på føttene, måtte du regne med at det kom vann inn - og det stemmer med min opplevelse av dem PolarTec Neoshell (Link) er kjent for å vektlegge pustevne høyere og vanntetthet lavere enn stort sett alla andre membraner - det kan funke på klær (er fornøyd med Neoshell-jakke), men ser ikke ut til å være vanntett nok for sko. Overgangen til eVent i den nyere Altra Lone Peak Mid RSM burde gi høynet vanntetthet. For øvrig benytter Hoka også eVent i sine vanntett sko, mener jeg å huske.1 poeng
-
Meindl og Hanwag skal sjekkes ut. Jeg brukte Altra Lone Peak med vanntette sokker (https://www.outnorth.no/sealskinz/waterproof-cold-weather-mid-length-sock) en del forrige vinter, men det blir klamt etterhvert da. Tror membranen sitter nærmest huden.. Skal teste ut ullsokker og plastposer i stedet!1 poeng
-
Ser ut til at vi har samme problemstilling ifht passform på sko. For hverdags sko går jeg som regel opp en til to størrelser for å få nok bredde for tærne og fremste del av foten.. (41-42 er størrelsen jeg skulle brukt jmft med lengen på føttene mine) Mine Salomon XA PRO 3D GTX er feks str 44 Jeg har funnet at sko fra Viking og Scarpa er blant produsentene som passer føttene mine best. For Scarpa Kinesis kunne jeg faktisk gå ned fra str 43 til str 42 uten at det presser rundt fremste del av foten. Prøvde begge str før jeg kjøpte skoene i str 43 da jeg følte denne passet foten best. Men dag to av en ukes tur, første gangen skoen ble brukt, merket jeg at skoene ble en tanke romslige, der jeg begynte å få antydning til gnagsår. Tok dermed på ett par ekstra sokker slik at jeg fylte ut skoen og, bank i bordet, det ble ikke noe gnagsår. Så da Fjellsport hadde salg på Kinesis tidligere i sen sommer/høst på Scarpa Kinesis, kjøpe jeg ett par i str 42. (Har begge parene fortsatt, der 43 kommer til å bli brukt i kalde perioder der jeg bruker dobbelt sett med sokker.) Skoene holdt meg tørr i gjennom 3 dager med veldig vått terreng og hva som føltes som regn hele tiden i Rago tidligere i år, der jeg bla vadet elver og gikk i myr med mye vann. Altså tørr helt til jeg skippet å ta på gaitersene en morgen, og vadet over en elv der det kom vann ned skaftet. Så dog ikke skoene sin skyld at jeg ble våt på beina. Merk; de bruker lang tid på å tørke..1 poeng
-
Crispi Kjerag tror de er størrelse 45 (bude ha tatt 46), noe som jeg ikke er fornøgd med på Kjerag er at "flappen som er under snøringen" ikke er var lær (slik som på M-77). Så når jeg har satt inn alt lær med fett for å gjøre støvelen vanntett så må jeg bruke gortex-impregnering på to sider av "flappen" ... der lekker det inn vann ved vading. Altra Olympus er i størrelse 46, funker veldig bra. Vurderer også å prøve Timp, Lone Peak tror jeg blir for harde for meg.1 poeng
-
1 poeng
-
Jeg mente Alfa og Lowa. Tenkte jeg skulle prøve Crispi nå, men mulig jeg må returnere.. Har brukt både Olympus, Timp og Lone Peak og alle er suverene til sommerbruk. Etter en elvekryssing i passe varmt sommervær føles de tørre etter en times tid, og er tørre etter en 2-3 times vandring - i motsetning til fjellstøvler som fortsatt er blaute 2-3 dager etter at jeg har kommet hjem. Men de blir for kalde til våte forhold vinterstid ja. Hvilken Crispi-modell bruker du? Og hvilken størrelse ift. Olympus?1 poeng
-
Se på Gittiamos kompass lenger opp. Det er inndelt til 400. Kalles gjerne nygrader eller Gon.1 poeng
-
Jepp! Akkurat det samme her! Har brukt Lone Peak til fjellbruk i en del år nå. Med de kan jeg fint gå tre mil uten antydning til gnagsår eller smerter i føttene. Men jeg trenger noe litt mer robust og vanntett nå til den trønderske tidligvinteren (dvs. 1 plussgrad og regn). Har hatt Alfa og Crispi tidligere, men takler ikke mer en 2-3 kilometer i disse før beina er kjøttkake.1 poeng
-
Bruker Altra terrengsko jeg også. Ellers så har jeg noen skinnstøvler fra Hagløfs som har plass til tærne. Har tenkt å sjekke ut Hoka sin nye serie med fjellsko, de kan kanskje fungere også.1 poeng
-
@ketilring Jeg har noe av den samme utfordringen som deg, og har endt opp med å bruke Altra og Crispi. Hvis vi snakker om ur eller kombinasjonen vått og kaldt bruker jeg Crispi, det fungerer, men ikke helt optimalt. Derfor prøver jeg å heller bruke min Altra tailrunners så mye som mulig, de blir fort våte, men tørker fort også1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Jaja, da ser jeg de gamle noen ganger til 👍Friluftsamatøren viste på film at det ser ut som det skal😉1 poeng
-
1 poeng
-
Var vel den PU-varianten som ble døpt Exped Orion Vestlandet eller noe slikt i en annen tråd her (et år og to tilbake).1 poeng
-
Takk for mange fine svar på kort tid 😊 Valget falt på denne koppen her https://www.thebushcraftstore.co.uk/tbs-750ml-stainless-steel-billy-can-cup-with-bail-handle--lid-39484-p.asp Så et par reviews og den er vid nok til at jeg kan putte Vannflaska eller termokoppen fra klean kanteen oppi. Og det er stort sett alltid de jeg har med. Prisen var jo også fin. 24£ inkludert frakt til Norge.1 poeng
-
1 poeng
-
Her er jeg enig med deg på alle punkter 👍 Hyggelig det du sa om Friluftsamatørene også, takk skal du ha 😊1 poeng
-
Ser man litt stort på det så er vel strengt tatt droneflyging et relativt begrenset problem i øde nature områder. Det er svært få som gidder å drasse med og bære det som kreves langt inn i naturreservater for å lage lettvinte klikk på sosiale medier? Tvert om har jeg som oppfatning av at de få som gjør dette faktisk er langt over snittet interessert i å lage vakre naturfilmer. Personlig må jeg innrømme jeg aldri har opplevd noe problem med droner flaksende rundt i øde naturområder. Derimot mener jeg det kan være langt mer forstyrrende i mere sivile strøk og på steder i naturen som har lett adkomst med f.eks bil eller lignende. Klart man skal følge lokale regler og vise aktsomhet ovenfor andre. Selv har jeg nytt mange flotte dronefilmer av vakker norsk natur og de gir helt klart unike bilder. Så fremt det er lovlig og de få som bruker drone i ødemarken eventuelt ikke forstyrrer andre unødig eller eventuelt spør hvis det er andre i området så er jeg helt for det. Men har jo forståelse for at det finnes forskjellige meninger. Pluss til friluftsamatørene for å være åpne og ærlige så ser jeg frem til flere flotte you tube videoer fra deg - stå på! Du skal forresten være ganske nær en drone for og høre den, mye som har skjedd de siste åra. Hvis du er midt oppe på Hardangervidda så tror jeg vinden rundt øra dine langt overdøver en drone 1km unna.1 poeng
-
Syns kanskje du er litt hårsår nå. Det var i alle ikke meningen å være ekkel eller såre noens følelser. Du får tolke det som du vil. At man ikke vil bli tatt bilde av er jo greit nok, men om det er med en drone som man både ser og hører eller en mobil som man kanskje ikke ser, spiller vel fint liten rolle. Selv kan jeg ikke gå rundt å være redd for å få en drone i hodet, det mener jeg er altfor usannsynlig. Skjønner godt at folk irriterer seg over lyden, men da er drona uansett for nære og regler er alt brutt. Vi har et regelverk og det bør man følge. @Friluftsamatørene posta en video om konsekvensene av å ikke følge disse reglene og det syns jeg er informativt og bra. At det samtidig klages på dårlig informasjon fra forvaltningen er også helt ok, og bør tas til etterretning.1 poeng
-
Nei, dette stemmer overhodet ikke. Det finnes ikke dokumentasjon på at lundehunder har cøliaki. Jeg synes det er ugreit at en representant for rasen går ut og så bombastisk påstår noe som går på tvers av all tilgjengelig dokumentasjon. Med dokumentasjon mener jeg forskning og systematisk innhentet statistikk (sistnevnte har feks lundehundklubben gjort en del av), og ikke mer eller mindre tilfeldige eieres eller veterinærer påstander eller erfaringer. Forskning viser med all tydelighet at innavlsgraden (målt i effektiv populasjonsstørrelse) er for høy, at mage-tarmprobelemer som IL er utbredt og at det er reproduksjonsproblemer (dårlig sædkvalitet, anatomiske forhold hos tispa, knøvletenhanner, tispa går tom osv). Så vidt jeg kan se anbefaler samtlige forskere å krysse inn andre raser. (For de som er interessert: søk på lundehund i Google scholar for dokumentasjon på alt dette). Jeg har sagt mitt om dette nå.1 poeng
-
Nei, da det er det ikke en sunn rase ! For 20 år siden så måtte endel raser som ble syke av vanlig hundefôr satt på spesialfôr fra veterinær. I de siste årene så har mange fôrprodusenter "skreddersydd" fôr til mange raser som ikke innholder ting rasene ikke tåler pga dårlig avl. Og det er bra mener du??1 poeng
-
Jeg har nå slitt ut det "nye" paret med Anaconda. Det har blitt vasket en del ganger i maskin, og brukt til og fra mellom andre par. De siste dagene har jeg sett at det er blitt slitt store hull i skoen på siden. Dette er etter min mening også en svakhet med skoene. Det som er så rart er at skoene fortsatt er potte tette. Jeg tok vanntesten på skoene nå, og det kommer ikke en dråpe vann ut av skoen, selv om den er fyllt opp med vann. Dette er imponerende syns jeg, så Gore-tex i disse skoene er utrolig sterk - om ikke annet. Men kvaliteten er ikke god nok for prisnivået, men dilemmaet er at det ikke er så lett å finne andre skomodeller som passer.1 poeng
-
Mistet isolasjonsjakken min her i fjor(FR keb padded hoodie), etter mye leting har jeg gitt opp så har i det siste vært på leting etter ny. Hadde vel nesten bestemt meg for Arc'teryx atom lt men kom over mountain equipment skyline til god pris så da ble det denne. Kan kanskje bli i varmeste laget men jeg prøver, ikke så lenge til det er frost om kveldene. 450g, 185g dun. Lett skallbukse/regnbukse har jeg ikke siden jeg foretrekker bukser som puster bedre. Nå har jeg kjøpt meg åpen kajakk så da må jeg ha meg en lett til å trekke over. 3/4 åpning, 215g og nesten halv pris. kjøpt en størrelse større så den blir lett å trekke over. Expansion baffle til soveposen min, syns den blir litt kald utover høsten/tidlig vår (ME helium 400) så blir bra med litt ekstra rom for klær. kjøpte nok posen litt i trangeste laget... Kjøpte også en aclima ullbokser og noe klær til jentungen, alt dette kom til rundt 3200-, så da kom jeg greit unna syns jeg.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00