Vinnerliste

Jeg forsøker å se drone-flyging fra flere perspektiver og ikke dra alt under samme kammen. Selvfølgelig finnes det idiotflyging med drone på lik linje med sykling, bilkjøring osv. Tror ingen er uenig at det er dumt. Men jeg mener også det finnes tilfeller hvor drone-flyging absolutt er mer aksepter kontra andre tilfeller. Det jeg her snakker om er altså droner i mer øde natur benyttet på en lovlig og respektfull måte til å lage naturfilm. 950 gram er takeoff vekten på en Mavick 2 pro. Legg till annet nødvendig utstyr du må ha med pluss et eller to ekstra batterier så er man kjapt på 2-3 kg med alt. Så tar det også dyrebar plass og volum i en sekk. Jeg mener det må være mulig å være for eller mot noe basert på situasjon og bruk og ikke bare kategorisk avfeie absolutt all drone-flyging å si at alt er noe svineri og hærk uansett.

Det er en grunn til at visse områder blir naturreservater, landskapsvernområder, nasjonalparker osv, og når de først har denne statusen så bør det vel ringe en bjelle hos alle om at man ikke kan gjøre som man vil der. Joda, fjellstyrer kan sikkert informere bedre, "noen" kan sikkert sette opp noen fine og lettleste skilt, men handler det i bunn og grunn ikke om at man selv har ansvar for å sette seg inn i ting?

Det er variable tilbakemeldinger på Hubba Tour serien, ingen tvil om det og noe av det negative går bl. a. på lekkasje og kondens. Jeg har kjøpt dette teltet for egne penger, men jeg skal likevel prøve å være ærlig og nyansert i det følgende: 1. Lekkasje / vanngjennomtrengning: Ja, fra sømmene. ( Kan se ut som synål har en diameter som er større enn tråden greier å fylle, eller at de syr med høy hastighet som "smelter" materialet som igjen fører til for stort hull) Spesielt merkbart der sømmene blir stramme ved oppsett. Bomullomspunnet tråd skal normalt svelle når den blir fuktig, men er hullet for stort, eller tråd av dårlig kvalitet skjer ikke dette. På første dag med regn oppdaget jeg på morgenen at vann hadde kommet inn. Ikke mye, men nok til at jeg ville sømtette. Etter sømtetting er teltet tett. 2. Kondens: Ja og nei. Som alle andre telt oppleves det også på dette teltet kondens under gitte forhold. Teltet har hel duk i innertelt med 2 faste meshpaneler helt i toppen. Ytterteltet har duk helt ned til bakken som fordrer bedre lufting gjennom ventiler. Dette teltet har 3 ventiler i duken + skjørtelufting på ene langside. I tillegg kan det luftes gjennom døra i forteltet som er utstyrt med 2 veis glidelås og fullt myggnett i hele døren. Du kan således lufte gjennom hele døråpningen om været tillater det, eller bare i øvre del som da er beskyttet av takrenne og glidelåsflapp. Min opplevelse er at teltet er i den bedre enden av skalaen. 3. Inner og ytterduk kommer i kontakt med hverandre grunnet liten avstand: Nei, ikke på Hubba Tour 1. Avstanden mellom ytter og inner er tilstrekkelig på 1p teltet da oppsettet her er veldig stramt og med liten flate mellom teltstenger / barduner. Riktignok er ikke opphengshempene lange men avstanden er bare "kort" der innerduken er festet til ytterduk. Resten av duken har i praksis god nok avstand og jeg har aldri opplevd kontakt mellom inner og ytter. 4. Duk som sægger: Ja, i likhet med alle andre telt med samme type duk vil man oppleve dette ved temperaturfall / fuktig vær. Nå finnes det måter å kompensere for sæggingen, men selv uten å ta dette i bruk kommer ikke inner og ytter i kontakt. Det er viktig å merke seg at jeg snakker om Hubba Tour 1. Dette er vel i stor grad det som har vært fellesnevner for de negative tilbakemeldingene som er kommet. Når det gjelder 2 og 3 persons av Hubba Tour kan det muligens fortone seg annerledes. I likhet med andre teltprodusenter vil MSR ha de samme utfordringer hva gjelder stort dukareal mellom stenger, plugger og barduner. Problemet er trolig større hos MSR og andre produsenter som opererer med liten avstand mellom inner og ytter med påfølgende kontaktlekkasje ved sægging. Ved manglende plugg og bardunfester på de store flatene sliter de fleste, uansett produsent. Ikke alle, men noen produsenter leverer med en tube Seamsealer til teltet. Dette gjør ikke MSR og du er henvist til å kjøpe , eller lage dette selv visst du opplever lekkasje i teltet. Mitt telt var ikke helt tett, selv etter å ha stått i regn over lang tid. Jeg valgte å sømtette på denne måten. https://youtu.be/Hae6180-v-U Etter denne behandlingen ble mitt telt tett. Jeg har ikke hatt lekkasje i selve duken, men skulle det skje, eller for å beskytte duken kommer jeg nok til å bruke denne sprayen: Enkelt og raskt å påføre. Konklusjon: Ville jeg kjøpt teltet igjen: Ja. Grunnen er at det er vanskelig å finne andre telt som dekker mine ønsker slik som dette teltet gjør. Jeg var på jakt etter et 1 persons selvstående telt med tett innerduk og ytterduk til bakken med god lufting og stort fortelt. Det tikker inn på det meste, men er ikke 100% selvstående, dessverre. Jeg har fått et gedigent fortelt på hele 2,3 m2 med tett bunnduk der bagasjen kan oppbevares. Her har jeg god plass til å kokkelere om været er dårlig, eller myggen lei. Jeg har god sittehøyde med mine 180cm + at jeg ikke behøver å flytte på ting for å komme ut og inn. Forteltet er også stort nok til at jeg enkelt kommer meg ut og inn. Veldig nyttig når det regner. Det er også stort nok til å kunne få av og på vått tøy uten å bløte til tørr sone. Innerteltet er smalt, men rette vegger og stram duk gjør at jeg kan skifte og sitte oppreist uten problem. Siden gulvarealet i innerteltet er lite er det enklere å finne flat plass til teltet. Det er i første rekke dette som er teltets kvaliteter i forhold til mine ønsker. Hadde det vært 100% selvstående hadde det vært nærmest perfekt. Det trengs som et minimum 1 plugg for å strekke ut fortelt og dermed få det til å stå. Men som vanlig plugger jeg alt av fester og barduner uansett vær og vind og da er oppsettet stramt og fint.

Jeg kunne kjenne hjerte hamre i brystet, adrenalinet strømmet gjennom kroppen og hendene begynte å skjelve. Bremsa på snella hylte, fiskestanga stod i ei stram bue, og langt der ute kunne jeg se en kilosørret kjempe for livet. Det føltes nesten som at tiden stod stille. Akkurat der og da var det ingenting annet, alt av tanker og bekymringer var som blåst bort. I denne bobla jeg befant meg i her og nå, var det kun meg og den ørreten som eksisterte. Der stod jeg langt inne i Reinheimen nasjonalpark, og etter hundrevis av resultatløse kast, var det endelig fast fisk i enden av snøret. Nå var det bare den berømte landingen som stod igjen. Men først, la oss gå tilbake noen måneder og ta det hele fra der det begynte. Som tidligere fortalt ble vinterturen i Lesjafjella avbrutt før den egentlig var skikkelig i gang. Det var en rimelig slagen kar som måtte snu etter bare noen få kilometer oppover Asbjørnsdalen, og som et såkalt plaster på såret la jeg meg til i furuskogen ikke langt unna stien. Når den siste trøstepilsa var tom og jeg var akkurat passelig bedøvet, hadde det skissert seg en ny plan i hode. Jeg skulle tilbake hit, men da skulle det bli en sommertur med fiskestang og telt. Så en dag i slutten av juli stod jeg der igjen på parkeringen i Rånå. Endelig skulle Asbjørnsdalen, og områdene Grønvatna og Dordiholet utforskes. Det gikk rykter om stor fisk der oppe, men at den skulle være vanskelig å lure, the story off my life. Uansett var det en forventningsfull kar som begynte å rusle oppover Asbjørnsdalen, med en litt for tung sekk på ryggen. Det var tid for revansj. Tid for revansje. For å slippe unna den verste varmen valgte jeg å begynne å gå i syv-tiden på kvelden. Det angret jeg ikke på. Å skulle gått på dagtid i denne varmen, hadde blitt fæle greier. Vanligvis er jeg ikke den som går så langt på sånne turer, spesielt ikke på første dagen. Men nå var jeg innstilt på å gå hele vegen opp til Nordre Grønvatnet i en smell, en etappe på i underkant av to mil. Da det etterhvert det ble mørkt hadde jeg akkurat rotet meg inn i ei enorm steinur, på et av mine dårlige forsøk på å finne en "snarvei". Det gjorde ikke saken bedre at det begynte å regne. Her gjaldt det å være forsiktig så jeg ikke gikk på tryne. Det fristet lite å bli liggende forslått i ura her. Mobildekning var det dårlig med, så da gjaldt det å være litt ekstra forsiktig. Etter en del baksing i ura var det en rimelig god følelse da jeg endelig kunne se lyset fra Grønvasshytta i det fjerne. Dette er ei koselig bu som leies ut av Lesja fjellstyre, og er et flott tilbud for de som ønsker å sove innendørs. For min del skulle de neste nettene tilbringes i telt. Da jeg endelig kunne krype i soveposen var klokken ett på natta, rimelig utslitt tok det ikke lang tid før jeg slukna. Det er ingenting som føles så godt som å endelig få lagt seg i teltet etter en lang og slitsom etappe. Jeg er villig til å vedde store penger på at de fleste fjellfolk er enig i akkurat det. For den som ikke har prøvd er det bare å kjenne si besøkelsestid å komme seg på fjellet med telt og ryggsekk. Parkering på Rånå kostet 30 kr pr døgn og kunne betales med vipps. Helt supert! Fin sti oppover Asbjørnsdalen. Rånåkollen i bakgrunn. Det var virkelig fint å gå på kveldstid. Broa over mot Herrahø. Kollvatnet. Like etter ble det et skikkelig slit i steinura. Grønvasshytta i det fjerne. Endelig fremme. Da jeg våknet neste dag var det blå himmel og en svak vind som holdt myggen borte. Perfekte forhold for å ta frokosten ute. Liggeunderlag og sovepose ble dratt med ut, og jeg kunne ta meg god tid og virkelig nyte morgenstunden. Jeg lå ved østsiden ved Nørdre Grønvatnet og herfra kunne jeg så det blåste frisk utpå vatnet. Ikke akkurat ideelle forhold for fisking. Etterhvert pakket jeg sammen og gikk til Søre Grønvatnet. Her blåste det enda mer og det var ikke lett å få kastet ut sluken. Etterhvert ga jeg opp og fant litt ly bak en stein. Jeg kjente at kroppen fortsatt var sliten etter en lang dag i går, så jeg rullet like godt ut liggeunderlaget og tok meg et par timer med søvn i soveposen. Nå snakket vi ferie. Ut på ettermiddagen begynte jeg å bevege meg rolig oppover mot vatnet, med det noe spesielle navnet, Dordiholet. Tørr ikke å tenke på hva som er opphavet til det navnet. Jeg var veldig spent på fiskeriet her oppe, men det ble dårlig med fangst. I nesten fem timer stod jeg å plaska sluken ut i vannet, uten så mye som et napp. Etter en kjapp middag og litt kaffi, ble det enda ei økt på tre timer. Da hadde jeg fisket i Søre Grønvatnet, Dordiholet, og de navnløse tjønnene 1513,1526 og 1529, uten så mye et napp. Utad sier jeg ofte at det ikke er så nøye om man får fisk, det er selve turen som er viktig, kose seg og alt det der. Men om jeg skal være helt ærlig, så har det litt mer å si enn jeg liker å innrømme. Jeg kunne kjenne presset forplante seg som en litt vond knute i magen, hvem har sagt at fjellfiske er lett? Teltet ved Nørdre Grønvatnet Bra start på dagen. Hytte ved Søre Grønvatnet. Den er også mulig å leie. Det er lov å ta det rolig på ferie. Elva som renner ned fra Dordiholet til Søre Grønvatnet. Ingen tvil om at jeg er på høyfjellet. Teltet slått opp ved vann 1513. Man kan se deler av Storbreen flere steder rundt vatnet. Deler av isbreen som renner ut i Dordiholet. Ikke rart man blir sliten av å gå på dette. Fisking i vann 1513, mektige omgivelser med bratte fjell og isbreer. Isbre øst for Dordiholet. Her hadde det tydelig smeltet en del. Man føler seg ganske så liten når man står så tett inn til en isbre. Bågåstø ved Dordiholet. Lurer på hvor gammel denne er? Fiskemessig ble de neste dagene en frustrerende affære. Det var rett og slett ikke antydning til liv, og tro meg, det stod ikke på innsatsen. Jeg fisket i kanskje 7 – 8 timer effektivt nesten hver eneste dag. Ikke et napp, ikke så jeg et vak, det var rett og slett helt dødt. Men så skjedde det noe som jeg ikke vil glemme på lang tid. En av de siste kveldene på turen stod jeg med ett av de vatna jeg hadde fisket i både en, to og tre ganger tidligere. Klokken hadde akkurat passert ti på kvelden og jeg skulle til å pakke sammen og traske tilbake til teltet. I det jeg skulle ta det berømte siste kastet, la jeg merke til at det hadde stilnet helt. Det hadde stort sett blåst fra sør hele denne turen, men nå ble det blikk stille. Uten å tenke noe mer over det kastet jeg ut en 10 grams møresild, sluken hadde nesten ikke blitt våt før fisken var på. Nå gjaldt det! Reptilhjernen koblet inn, nå var det bare meg og ørreten i enden av snøret som eksisterte. Noen nervepirrende minutter senere lå det et flott eksemplar av en fjellørret på land, vekta viste 1,1 kg. Endelig løsnet den knuten i magen som jeg hadde kjent på litt for lenge. Fra tidenes høyeste skuldre kunne jeg nå bare slappe av, kilosfisken var i boks. Etter obligatorisk veiing av fangsten, stilte jeg meg opp på akkurat samme plass igjen. Nytt kast og nytt hugg rett etter sluken landet i vatnet. De neste 30 minuttene var det ørretbonanza fra en annen verden. I løpet av disse intense minuttene dro jeg opp fem fisker til fra akkurat samme plass, den største over kiloen, og den minste var 0,7 kg. Jeg har hørt skrøner om sånne intense bittperioder før, men har liksom aldri helt trodd på at det kunne stemme. Hvert fall ikke at jeg skulle få oppleve det, men nå stod jeg her midt i det, og opplevde fiskeskrønen selv. Jeg beholdt to fisker som skulle spises til kvelds og middag, resten fikk svømme videre. Noe forfjamset kunne jeg rusle tilbake til teltet, det der var spesielle greier. Snakk om å være på rett sted til rett tid! Endelig fast fisk! 1,1 kg Matfisk! Etter noen flotte dager her oppe var det på tide å vende snuten hjemover. Det var mange inntrykk å fordøye. En ting var den helt spesielle fiskeopplevelsen jeg hadde vært gjennom, men det som gjorde minst like sterkt inntrykk var det mektige naturen her. De krystalklare fjellvatna, med bratte mektige fjell rundt. Ikke minst synet av isbreene så tett på. På et tidspunkt stod jeg så nær en isbre at jeg kunne ta bort i den, da føler man seg ikke stor for å si det sånn. Ved Dordiholet hadde mye av breearmen smeltet bort og det hadde dukket opp ei lita tjønn som ikke var merket av på kartet. Et tydelig tegn på at isbreen har blitt mindre de siste åra. På vei ned igjen traff jeg på noen karer som var på sin årlige fisketur i området her, en tradisjon de hadde hatt i flere år. Etter å ha utveklset noen tips om gode fiskevatn var det bare å ønske dem lykke til, nesten så jeg vurderte å snu og ta noen dager til med fisking. Det får bli en annen gang. Nå ventet noen timer til med gåing før turen skulle avsluttes på vanligvis, med burger på Bjorli. Magisk morgen ved Dordiholet. Da er det lov å ta morgenkaffen ute. Utsikt mot Søre Grønvatnet. Kombinasjon av nedkjøling og fisking. Mi casa 1. Mi casa 2. Her snakker vi utedass! Starter dagen med kartlesing ved Nordre Grønvatnet. Kaffivann med ekstra proteiner. På tide å vende hjemover. Utsikt mot Asbjørnsdalen. Det kommer vel ikke som en bombe at jeg er veldig fornøyd med turen. Med så flott natur og kilosfisk, kan man ikke be om så mye mer. Lesjafjella er virkelig et spennende område, og jeg vil anbefale alle som er glad i å rusle med fiskestang og telt til å ta turen. Det finnes mange spennende områder både nord og sør for Lesja, så her er det bare å velge og vrake mellom alle perlene. For gode fisketips kan det være verdt å ta turen innom Lesja fjellstyre sin hjemmeside, her kan du også finne en oversikt over de hyttene som er mulig å låne i området. Om du vurderer å ta turen skal du få med deg et enkelt og godt fisketips. Fisk mest mulig, så du øker sjansen for å være på rett sted til rett tid. Min mening er at det ikke spiller så stor rolle hvilken sluk du bruker, om du virkelig treffer tar fisken på det meste. Om du ikke gidder å stå i timesvis og plaske med sluken, foreslår jeg at du legger deg ned på liggeunderlaget, fyrer ned en liten pjolter og bare nyter utsikten. Det er jo egentlig ikke så nøye med det fisket eller? Se hele artikkelen

@Fotogubbe, konstruktive tilbakemeldinger er alltid velkommen 👍🙂 Jeg har fått meg meg litt om om enkle regler som "bevege seg inn eller ut av motivet", linjer "inn" for å få dybde, deling av høyde ift horisont ++ Men her var det bare snakk om å få hansken å hånda og mobilen opp fra lomma før motivet hadde passert 😄 Her har jeg har jeg tatt et utsnitt og leka meg litt på telefonen, men jeg liker fortsatt originalbildet best pga mer luft/horisont osv. (antagelig pga at jeg var der og så hele scenarioet 😄)

@Gittiamo på jakt etter solnedgangen forrige fredag. (Tatt med Samsung S7, ingen etterbehandling (Det kan jeg for lite om😄) )

Vil tippe det var "kaffekjele" som var ment her. For øvrig synes jeg Marius hadde et godt poeng mht brukskvalitet og vekt. Har en MSR-kjele med keramisk belegg som *akkurat* er godt nok til at egg lar seg vaske av etter bruk. Er veldig i stuss om 100 g spart vekt er verdt det for å gå ned til en ubehandlet, smal titankjele.

Tur hjem fra jobb over Lyderhorn i dag Et tilbakeblikk fra oppgangen: Dette skulle vel egentlig vært i fotøy-bilde-tråden - Haglöf-sko og halvlave Norrøna-gamasjer: Skikkelig kald og kraftig nordavind på toppen, og jeg antok at bygeskyene i nord ville dynke meg med litt vann før jeg var ferdig med hjemturen i motvind. Det stemte med bygene - og ponchoen funker ennå fint Enda bedre er det at en strekk (i skinka, av alle steder) jeg gikk på meg da jeg gled i en fjellsti for snart to uker siden, endelig er på vei til å slippe taket

Jeg fotobomba jo Terka her og selv om jeg er neste litt manisk opptatt av «rule of the third” så liker jeg lengden og midtstillingen selv. Var noe med at jeg gikk hele lengden. Veldig glad i det bilde 😀 Men jeg var på sopptur i dag og dette er min form for soppjakt. Tatt med iPhone 7. Savner kamera for jeg digger å ta makrobilder. Bildene er uredigerte.

Skal man lage naturfilm så får man også søkt nasjonalparkstyret om unntak, på lik linje med andre motoriserte aktiviteter. Jeg er sjeleglad for at ikke hvermannsen får lov til å lage "naturfilm" i nasjonalparker og naturreservater.

Jeg synes Geoviewer er bra. Gratis nedlastbare kart fra statens kartverk. Har brukt den i noen år på iphone. Fins for Android også. Det er sikkert mer funksjonalitet i en del betalingsapper, men jeg synes det er så herlig å få kvalitetskart gratis i mobilen.

Jeg har sluttet å lete etter kjele, (ikke nødvendigvis lurt, men betyr i alle fall at jeg på et eller annet tidspunkt var veldig fornøyd😂), etter jeg tok i bruk "Primus Eta Power Pot" for noen år siden. Den er 1,2l, men 1l som passe grense. Det synes jeg er passe mengde grøt når jeg er skikkelig sulten... Den har varmeveksler funksjon i bunnen. Jeg har ikke gått vitenskapelig til verks, men har en klar oppfatning at dette sparer mye gass. Jeg har dermed slått meg til ro med at de ekstra grammene i kjelen sparer enda mer(?) gram gass. Kjele m/lokk, (med dørslag), ca 250g. Er volumet er større enn mange kanskje trenger er jo ikke det noen katastrofe. Man putter den jo bare full av ting. På bål er jo ikke denne varmeveksler funksjonen genial... Vanskelig rengjøring, kan skade "lamellene, osv". Er vel noen tester som viste at det blir mer CO i teltet med denne kjeletypen, så god lufting må man, (som vanlig), huske på. På lengre turer har jeg ikke med mer enn denne kjelen og en thermokopp. Kaffe i koppen og spise rett fra kjelen funker som ei kule 😊 (Har vært nær ved å bytte min trofaste thermokopp på 140g i noe plastsaker flere ganger, men å kunne kose seg 1time + uten at den blir kald vinner alltid 😂

Selvsagt. Egentlig var den mer sjenert enn trøtt...

For å fly drone lovlig så krysser man av på at man har lest seg opp på reglene og forskriftene. Det er ulovlig å kjøre for fort også, men folk gjør det selv om risikoen for ulykker med dødelig utfall øker betraktelig etter 66kmt. Jeg unner alle bøter for lovbrudd både i lufta og på veien, for det setter min sikkerhet i fare.

Jeg var der i mange år, syntes dunjakke bare var en motegreie. Men etter en topptur i noen og tyve minus og mye vind hvor jeg tok av skalljakka for å ha på tykkere lag under ved pause på toppen, tok de andre bare dunjakka utenpå skalljakka. Da fant jeg et bruksområde for min del ihvertfall. Jeg har en tynn/lett dunjakke for de fleste turer hvor det er garantert finvær eller er minusgrader, og en tilsvarende i Primaloft til bruk når det kan være vått vær eller i fuktige omgivelser (padleturer etc.) Gull å hive over hva enn man går i ved pauser eller i situasjoner hvor det er behov for ekstra isolasjon ift varmetap.

Fjellrev krysser elv.

Kanskje old news for noen, og gledelig nyhet for andre, men Hilleberg har gått ut med denne "pressemeldingen" på både egen hjemmeside og Facebook: " September 12th, 2019 Dear customer, We have discovered that we have received poles which have shock cords of inconsistent quality. We are very sorry that this has happened. If you have poles that have shock cord that are either white with blue stripes or white with red stripes, we ask that you check the shock cord. If it feels very loose or if you see areas where the rubber inside the white/blue or white/red sheath is broken, your shock cord is affected. We would be happy to send you new cord, or if you prefer, you can send us your poles and we will replace the cord for you. Please contact [email protected] and we will take care of you. If you are on a trip and can’t replace or exchange the shock cord while you are out, you can do a temporary fix: Pull one of the stoppers out of the end of the pole and pull the cord so it has more tension in it. Then tie a bulky but easy-to-untie knot in the cord to act as the stopper. Just let the excess shock cord and stopper hang loose. Similar to how you use some avalanche probes, this will ensure that the pole sections stay together when extended and in your tent. After taking the poles out of the tent, untie the knot so the poles can be easily folded. Again, we are very sorry that this has happened and we apologize for any inconvenience. Please do not hesitate to contact us with any questions or concerns. Sincerely, Petra Hilleberg " https://hilleberg.com/eng/about-us/news/

He-he, ja det er brukt på noen turer i sommer, men må dessverre skuffe angående ny film fra Vikbekkfjell. I år er det første gang på mange år som jeg ikke har vært der og det føles skikkelig trasig.

Takk for at du gjorde meg oppmerksom på dette. Gi gjerne en tilbakemelding på hva Hektapåtur svarer.

Ja, det synes jeg ikke er innafor. Jeg ville sendt dem en epost.

Specifications for Exped ORION II, Sand - 20 Years Celebration Edition: Rainfly: 40 D Ripstop Polyester, PU coated, 1500 mm water column, flame retardant (CPAI-84) Canopy: 20 D No-See-Um Mosquito Mesh Polyester, 30 D Ripstop Polyester, flame retardant (CPAI-84) Floor: 70 D Taffeta Nylon, PU coated, 10'000 mm water column, flame retardant (CPAI-84) Poles: DAC Featherlite NSL 10.25 mm TH72M Aluminum Spec på Orion Extreme: Rainfly: 40 D ripstop nylon, silicone coated 1'500 mm water column free from flame retardants Oeko-Tex 100 certified Canopy: 30 D ripstop nylon 15 D No-See-Um mosquito mesh nylon, 1500 mesh/square inch free from flame retardants Oeko-Tex 100 certified Floor: 70 D taffeta nylon, PU coated, factory seam taped 10'000 mm water column Oeko-Tex 100 certified Poles: TRX Airlite 9.1 mm 7001-T6 Aluminium acid-free anodizing Spec på "vanlig" Orion: Rainfly: 40 D ripstop nylon, PU coated, factory seam taped 1'500 mm water column free from flame retardants Oeko-Tex 100 certified Canopy: 30 D ripstop nylon 15 D No-See-Um mosquito mesh nylon, 1500 mesh/square inch free from flame retardants Oeko-Tex 100 certified Floor: 70 D taffeta nylon, PU coated, factory seam taped 10'000 mm water column Oeko-Tex 100 certified Poles: TRX Airlite 9.1 mm 7001-T6 Aluminium acid-free anodizing

Du gjør som du vil, for all del, det er ingen kritikk Bruk sprøyten om du trives med det. Men man trenger ikke sprøyte for å unngå søl, en øyedråpebeholder (fås i alle størrelser på e-bay, fra små til store) eller en sitronsaftflaske kan man klemme ut en målrettet dæsj i form av en stråle. Gjetting av mengde blir det aldri heller, bare klem ut litt, så er det nok. Det kommer med minimalt erfaring Mye vind krever mer rødsprit.

Jeg pleier å bruke lettkokt havregryn som jeg heller i en liten skål, kaffepulver i koppen. Når vannet er kokt opp, så heller jeg vann fra kaffekjelen oppi koppen og skålen (om vinteren en liten plastboks med lokk, for at grøten ikke skal bli kald før den er ferdig). Sper på med vann fra kjelen om grøten blir tørr. Har du kontroll på blandingsforholdet kan du sikkert bare ta havregrynet oppi kjelen etter du har helt av til kaffe. Kjelen holder seg ren, men skålen må skylles/vaskes. Man kan klare seg med bare en titankopp også, men det blir litt mindre praktisk, selvfølgelig avhengig av hva man skal spise og drikke Men skal du lage mat og kaffe samtidig må du koke i to omganger da, om du ikke har med kopp Jeg ser mange klarer seg med bare en titankopp, det er nok opp til hver enkelt. På tur med flere synes jeg en passelig stor kaffekjel blir viktigere

Sånn, det skal være ordnet nå.

Ser jo her at det er flere merker og butikker jeg aldri har hørt om. Det er vel først og fremst volumet jeg ønsker å minske. For nå har jeg med meg kjele og kopp, og det blir litt unødvendig hvis jeg skal spise alene. Jeg har med flaske jeg drikker vann av. Så kjelen skal brukes til havregrøt, suppe, kakao osv. Alt som bare kan helles oppi kokende vann. Da er det like greit å kunne spise rett av kjelen.

https://shoptourismkit.com/products/keith-outdoor-titanium-water-mugs-with-folding-handles-titanium-lids-drinkware-camping-cups-ultralight-travel-mug-300ml-900ml?utm_source=Google.com&utm_medium=Google_Adwords&utm_campaign=Shoptourismkit.com_Shopping_Norway&variant=29116247867440&sfdr_ptcid=8509_437_504966779&sfdr_hash=867db4fef3adb860e98fdb17c91402a4&gclid=CjwKCAjwq4fsBRBnEiwANTahcL_atVMtA40xuC0y5CpqSYOOJnEuWDIFdS_pcMuY5SQfY6fVxMmVgxoCZh4QAvD_BwE Denner fra Keith har vært min venn lenge. Jeg har 550 ml Dette er favoritten min til å koke suppe i på dagen osv. Jeg bruker gjerne Knorr sine supper som skal ha en 1/2l vann og da er denne perfekt. Veldig fornøyd med den og den har fått mange turer og kokinger på samvittigheten nå...

Hør med forhandler?

Ikke boblebad og flatskjerm? Men noen gapahuker har grusgulv og kun smale sittebenker. De tar jeg ikke med. Så lurte mer på om det er tregulv/evt. breie benker til å ligge på osv.

Mavic 2 Pro veier 907 gram. En drone veier mindre enn to halvlitere. Jeg har alltid med min i sekken, selv gjennom verneområder, for man flyr jo på utsiden av nasjonalparken. Du skulle bare visst hvor mye folk anstrenger seg for å lage lettvinte klikk på sosiale medier. Et kikk på køen foran Trolltunga er vel egentlig nok? Ikke mange av de er ute etter en rolig naturopplevelse.

For Android kan du prøve Locus Map

Måle opp rødsprit til forvarming er helt unødvendig, har aldri hørt om noen som gjør dette - noengang. Skal du skjekke om det er for lite forvarming er det bare å fylle godt på med rødsprit og prøve. Forvarm heller alt for mye enn for lite, spesielt når du skal sjekke om det er for lite forvarming som er årsaken. Berniedawgen kan vaskes i vann med zalo og litt sitronsyrepulver (primusvaskevann), og børste den med messingbørste eller stålull/gryteskrubb. Tørk av og prøv igjen. Jeg har opplevd belegg som skilles ut av metalloverflaten på nye brennere (støpt 111).

Jeg vil bare nevne det, før man brenner av penger på titan, at vanlig aluminium ofte veier det samme, og har bedre varmeledningsevne. Jeg har en vanlig eagle kaffekjele som fulgte med ett sett engang, 7,5 dl, 124 gram inkl. lokk. Så har jeg en fra biltema, som fulgte med ett gammelt stormkjøppen, 0,8 liter, 109 gram ink. lokk. Denne bruker jeg bare på bål, så slipper jeg å grise til andre kjeler. Kaffekjeler egner seg alltid på bål, og er gode p helle fra. Men man kan ikke drikke av de. En brettekopp veier 19 gram, en 0,6 liter GSI thermokopp med veltesikkert lokk veier 100 gram. Foretrekker egen kopp utenom kokekaret. Kokekaret er ofte varmt, og det er greit å kunne ha vann oppi, eller varme mer vann, mens man har kaffe i koppen sin.

Hvis du ikke vil ha quilt er denne kun 648 gram og varm for vekta https://www.outdoorgearlab.com/reviews/camping-and-hiking/backpacking-sleeping-bag/mountain-hardwear-phantom-spark-28#total-weight Den har nå kommet i en ny versjon som veier enda mindre (632 gram) https://www.mountainhardwear.com/phantom-30f--1c-sleeping-bag-1829401.html?cgid=equipment-sleepingBags-over20&dwvar_1829401_variationColor=675#start=0

Sånn i tilfelle kniven fra AliExpress ikke kommer frem, eller du ikke blir fornøyd: Petzl Spatha foldekiv, 7 cm blad veier 43g - 133g mindre en Øyo vidda kniven i lista lenger oppe. Kommer i forskjellige farger på skaftet. Koster 209,- hos sportsnett, og opp til 299,- hos andre butikker. Jeg har andre kniver også men disse har ikke blitt med på tur etter at Petzl Spatha ble liggende i sekken

62°25'04.5"N 6°18'39.2"E Litt lavt nede i fjellet. Rundt ti minutters gange fra parkeringsplassen opp mot det populære turmålet trollhaugen.

Det neste nå er å bytte ut sekken med en rammeløs versjon. Da kutter du fort 250 til 500 gram i en sjau. Men brukererfaring har jeg ikke...

Leste noe om det på nett. Noen som mente at det skyldes at dawg ikke er godt nok rengjort etter produksjon. Det blir da en slags underburn, dog får de da ofte en slags halo som brenner rundt brennern.

Ok da har jeg gått over sekken en gang til. Har fulgt en del av rådene fra denne tråden, mens andre råd ikke er etterfult riktig ennå Sekken har blitt 664g lettere! Fløgende er fjernet: * 2 stk små karabiner * Badebukse * Ekstra t-skjorte * Ekstra sokkliner * Boksen til øreproppene * Egen pose til toalettsaker * Deo * Såpe * Refleksvest * 1 stk liten tauløkke * Gorillatape Som en liten bonus dukket min nye kniv opp i posten i dag, -86g der også. LighterPack.com er oppdatert så den ferdige lista ligger dermed høyere opp i tråden Mange takk for bra innspill, lettere "hytte-bukse-løsning" og enklere og lettere kjele (til 2 pers) er nok neste utfordring.

Ja jeg klarte hvertfall ikke finne det.. Rart egentlig at det ikke er reservefilter å få kjøpt når flaska med filter blir solgt her til lands.

Hvis du har tilgang på en farge-skriver, kan du jo skrive ut dine egne kart i selvvalgt målestokk fra: https://kartutskrift.no/ eller https://www.kartverket.no/Kart/lag-turkart-for-utskrift/ Skal du innom Sverige, finner du tilsvarende funksjon på: https://www.lantmateriet.se/kartutskrift God tur!

Fra Blåfjellenden til Hunnedalen Etter en jobbedag på søndag, var vi mandagsmorgen klar for å gå tilbake til bilen i Hunnedalen. Det var ingen selvfølge at vi kunne komme oss avgårde. Søndag var været mindre bra, helst elendig. Det regnet skikkelig omtrent hele dagen. Elver og bekker svulmet opp og nedenfor hytta gikk elva hvit. Det fosset så. vi hørte det selv om vinduene var igjen. Vinden gjorde det hele enda verre. Det blåste så hytta ristet. På gamlehytta sto de nye vinduene i bue innover i de verste vindråsene. Det blåse så pass at det var vanskelig å holde seg på beina. Vi jobbet søndag – inne. Sauefolkene på Blåfjellenden måtte ut. De hadde samlet 18-20 dyr, men manglet fortsatt omtrent 40 sauer. Nede på veien ventet transporten, og de var nødt til å ta ut, uansett vær. På hytta var det tre gjester fra polen (med liten erfaring, og søppelsekker som regnfrakk), som også måtte ut i været. De hadde tenkt seg ned til Mån, men kona til heiasjefen på Blåfjellenden fikk advart de mot denne turen, med så mye vann i elva. Uværet herjet hele søndagen og til langt på kveld. Det roet seg ut over natta, og på mandagsmorgen var gangveien utenfor hytta tørr- for første gang denne helga. Vi kunne se blå flekker på himmelen, og vinden minket merkbart ut over morgenen. Vi tok det med ro, og avsluttet jobbingen på en skikkelig måte. Rundt 11 var vi klar for tur. Da hadde værgudene bestemt seg for at det var nok finvær for denne gang. Blå himmel inne i mellom ble skiftet ut med grå, og sola forsvant. Det kom litt regn.. Igjen. Heldigvis holdt vinden se vekk. Det blåste bare en bris, noe som omtrent ikke merkes når vinden kommer bakfra. Nå hadde vi bestemt oss for å ta ut, og selv om det kom noe regn så skulle vi muligens overleve, eller.... Det er litt ubehagelig å gå opp bakken fra Blåfjellenden. Bakken er lang og stedvis ganske bratt. Jeg har aldri klart å komme opp til topps uten å svette. Slik var det denne gangen også. Vi hadde vinden bakfra. Det er helt greit å gå i regn og vind når bare uværet kommer bakfra. Selvsagt blåste det i skaret øverst, men det var ikke over liten kuling,13-14 m/sek. Bestyrerinnen, som hadde blitt våt på beina ved kryssing av vaet øverst, på vei innover, var skikkelig spent på hvor mye vann det var fortsatt der oppe. I løpet av søndagen hadde elva ved hytta steget med minst 50-60 cm. Og mandag morgen var vannet sunket ganske mye, omtrent tilbake til nivået da vi kom inn. Vannstanden ved vaet var nesen den samme som på lørdag, muligens noen få cm lavere. Vi hadde i hvert fall ingen problemer med å komme oss over til den andre siden – uten å ta av støvlene. Det var et vått landskap preget av høst vi gikk gjennom. Nesten alle bladene på de større bjørkene er blåst bort. Dette blir en høst uten de gode fargene. Høsten er likevel her på vanlig tid. Fortsatt har det ikke vært frost, men temperaturen var ikke mange gradene over null på natta. Det ble - som vanlig – en grei tur over heia og det var som alltid, hyggelig å være på tur med Bestyrerinnen. Les hele artikkelen

Bare se opp for droner først 😩

Aldri opplevd drone nær hjemmet, men på populære topper. Jeg har absolutt ikke sansen for at mine opplevelser skal forringes av at noen jakter likerklikk på insta og YouTube. De gangene jeg har opplevd dette har det vært skikkelig forstyrrende.

Exactly. Kan vi alle ikke bare la det forbli slik ute i naturen da?

Så bra skrevet!! Og jeg får så lyst til å dra dit. Ganske rart hvordan et vondt kne plutselig blir så mye bedre. I morgen skal jeg til Lovisenberg diakonale sykehus, og kanskje det de har funnet et "trix i Ludo".

To gode kompiser på 9 og 11 fikk en flott avslutning på lakseseongen 2019 som ble avsluttet i går. (Laks fikk de på land også https://www.youtube.com/watch?v=mF5auDv0rxQ )

Gapahuk Romeriksåsen. Det er en gapahuk på denne posisjonen: 60.08256º N, 10.91766º Ø60° 04′ 57.2″N, 10° 55′ 3.6″Ø

Søndagsturen gikk til en elv jeg kjenner godt, og vet det er Fossekall der, så tok med kameraet og 400mm-objektivet. Der var det fullt liv, da fossekallungene hadde kommet seg ut av reiret, og mor og far hadde nok å holde på med. Flott å kunne sitte å følge med på dette noen timer i ettermiddag Fikk knipset over 600 bilder, og dette er vel det bildet som ble det beste fra i dag, med litt "action". Desverre er bildet kraftig beskjært pga avstand, og støy blir enda mer fremtredene. Skulle helst hatt teleoptikk med større blender, for både lysstyrke og smalere dybdeskarphet(fått visket ut bakgrunn mer og fremhevet motivet bedre). Så om noen vil donere et Canon 600mm f4L IS-objektiv tar jeg gjerne i mot Klikk gjerne inn på bildet for å se det på Flickr, av en eller annen grunn blir alle bilder jeg linker til eller laster opp her mer blasse enn orginalen på PCen/Flickr.. (Canon 1D mk4 m/400mm f5.6L - 1/500s - f5.6 - ISO1600) KJV_3003 2 by KristianJV, on Flickr

Nord-Norge har vanvittig flott natur! For et par uker siden var jeg midt i dette paradiset rett øst for Bodø hvor jeg dro på en utrolig flott topp-tur klokken 5 på morgenen! Akkurat publisert video fra denne turen som jeg anbefaler å ta en titt på her:

Kjempefin tur fra august er kommet i bloggen nå endelig. Padlet fra Stø til Nyksund, omvendt av Monsen-ruta, og til havs. En av de fineste, men mest utsatte turene vi har her. Med innlagt gastropub-besøk med herlig mat. Utsøkt tur på alle vis, selskap på turen hadde jeg til og med. Bildene ligger HER i bloggen.