Vinnerliste

For de som ikke har Unna og vurderer det, og lurer litt på plass mellom inner og yttertelt med åpningen, så knipset jeg masse bilder av det på turen til Hardangervidda i August.. Jeg lagrer alt som kan lagres der - sko, kjøkken, fotostativ, gåstaver, fiskeutstyr osv. Gassbokser, vannsflasker og div poser med mat har jeg liggende i kortenden der man åpner teltet. Resten blir lagret inni teltet. Sekken, en Fjällräven Kajka 85l, ligger oppover langs indre langside og alt man kan trenge inne i teltet om natta ligger derfra og opp mot hode-enden. Goood plass hvis man setter det opp riktig, her med Trangia 27-4 og Alfa Walk King i str 44 mellom inner- og ytterteltet. Her har jeg satt bardunen i plugg, samt enda et tau i ringen i bunnen og ut til samme plugg. Da løfter man duken litt, og man får god plass. Her med liggeunderlag Exped SynMat 7 UL LW (197x65cm):

Som om det er vanskelig å lese forskriften? Du sier jo sjøl at de har lagt link dit? Sju og et halvt minutt med (enda mer) bæs over at ingen har banket infoen i hodet ditt, bare lagt den lett tilgjengelig for deg? Hadde du lest forskriften, som er det ene stedet fullstendig info står, så hadde du jo visst det.

Jeg kunne kjenne hjerte hamre i brystet, adrenalinet strømmet gjennom kroppen og hendene begynte å skjelve. Bremsa på snella hylte, fiskestanga stod i ei stram bue, og langt der ute kunne jeg se en kilosørret kjempe for livet. Det føltes nesten som at tiden stod stille. Akkurat der og da var det ingenting annet, alt av tanker og bekymringer var som blåst bort. I denne bobla jeg befant meg i her og nå, var det kun meg og den ørreten som eksisterte. Der stod jeg langt inne i Reinheimen nasjonalpark, og etter hundrevis av resultatløse kast, var det endelig fast fisk i enden av snøret. Nå var det bare den berømte landingen som stod igjen. Men først, la oss gå tilbake noen måneder og ta det hele fra der det begynte. Som tidligere fortalt ble vinterturen i Lesjafjella avbrutt før den egentlig var skikkelig i gang. Det var en rimelig slagen kar som måtte snu etter bare noen få kilometer oppover Asbjørnsdalen, og som et såkalt plaster på såret la jeg meg til i furuskogen ikke langt unna stien. Når den siste trøstepilsa var tom og jeg var akkurat passelig bedøvet, hadde det skissert seg en ny plan i hode. Jeg skulle tilbake hit, men da skulle det bli en sommertur med fiskestang og telt. Så en dag i slutten av juli stod jeg der igjen på parkeringen i Rånå. Endelig skulle Asbjørnsdalen, og områdene Grønvatna og Dordiholet utforskes. Det gikk rykter om stor fisk der oppe, men at den skulle være vanskelig å lure, the story off my life. Uansett var det en forventningsfull kar som begynte å rusle oppover Asbjørnsdalen, med en litt for tung sekk på ryggen. Det var tid for revansj. Tid for revansje. For å slippe unna den verste varmen valgte jeg å begynne å gå i syv-tiden på kvelden. Det angret jeg ikke på. Å skulle gått på dagtid i denne varmen, hadde blitt fæle greier. Vanligvis er jeg ikke den som går så langt på sånne turer, spesielt ikke på første dagen. Men nå var jeg innstilt på å gå hele vegen opp til Nordre Grønvatnet i en smell, en etappe på i underkant av to mil. Da det etterhvert det ble mørkt hadde jeg akkurat rotet meg inn i ei enorm steinur, på et av mine dårlige forsøk på å finne en "snarvei". Det gjorde ikke saken bedre at det begynte å regne. Her gjaldt det å være forsiktig så jeg ikke gikk på tryne. Det fristet lite å bli liggende forslått i ura her. Mobildekning var det dårlig med, så da gjaldt det å være litt ekstra forsiktig. Etter en del baksing i ura var det en rimelig god følelse da jeg endelig kunne se lyset fra Grønvasshytta i det fjerne. Dette er ei koselig bu som leies ut av Lesja fjellstyre, og er et flott tilbud for de som ønsker å sove innendørs. For min del skulle de neste nettene tilbringes i telt. Da jeg endelig kunne krype i soveposen var klokken ett på natta, rimelig utslitt tok det ikke lang tid før jeg slukna. Det er ingenting som føles så godt som å endelig få lagt seg i teltet etter en lang og slitsom etappe. Jeg er villig til å vedde store penger på at de fleste fjellfolk er enig i akkurat det. For den som ikke har prøvd er det bare å kjenne si besøkelsestid å komme seg på fjellet med telt og ryggsekk. Parkering på Rånå kostet 30 kr pr døgn og kunne betales med vipps. Helt supert! Fin sti oppover Asbjørnsdalen. Rånåkollen i bakgrunn. Det var virkelig fint å gå på kveldstid. Broa over mot Herrahø. Kollvatnet. Like etter ble det et skikkelig slit i steinura. Grønvasshytta i det fjerne. Endelig fremme. Da jeg våknet neste dag var det blå himmel og en svak vind som holdt myggen borte. Perfekte forhold for å ta frokosten ute. Liggeunderlag og sovepose ble dratt med ut, og jeg kunne ta meg god tid og virkelig nyte morgenstunden. Jeg lå ved østsiden ved Nørdre Grønvatnet og herfra kunne jeg så det blåste frisk utpå vatnet. Ikke akkurat ideelle forhold for fisking. Etterhvert pakket jeg sammen og gikk til Søre Grønvatnet. Her blåste det enda mer og det var ikke lett å få kastet ut sluken. Etterhvert ga jeg opp og fant litt ly bak en stein. Jeg kjente at kroppen fortsatt var sliten etter en lang dag i går, så jeg rullet like godt ut liggeunderlaget og tok meg et par timer med søvn i soveposen. Nå snakket vi ferie. Ut på ettermiddagen begynte jeg å bevege meg rolig oppover mot vatnet, med det noe spesielle navnet, Dordiholet. Tørr ikke å tenke på hva som er opphavet til det navnet. Jeg var veldig spent på fiskeriet her oppe, men det ble dårlig med fangst. I nesten fem timer stod jeg å plaska sluken ut i vannet, uten så mye som et napp. Etter en kjapp middag og litt kaffi, ble det enda ei økt på tre timer. Da hadde jeg fisket i Søre Grønvatnet, Dordiholet, og de navnløse tjønnene 1513,1526 og 1529, uten så mye et napp. Utad sier jeg ofte at det ikke er så nøye om man får fisk, det er selve turen som er viktig, kose seg og alt det der. Men om jeg skal være helt ærlig, så har det litt mer å si enn jeg liker å innrømme. Jeg kunne kjenne presset forplante seg som en litt vond knute i magen, hvem har sagt at fjellfiske er lett? Teltet ved Nørdre Grønvatnet Bra start på dagen. Hytte ved Søre Grønvatnet. Den er også mulig å leie. Det er lov å ta det rolig på ferie. Elva som renner ned fra Dordiholet til Søre Grønvatnet. Ingen tvil om at jeg er på høyfjellet. Teltet slått opp ved vann 1513. Man kan se deler av Storbreen flere steder rundt vatnet. Deler av isbreen som renner ut i Dordiholet. Ikke rart man blir sliten av å gå på dette. Fisking i vann 1513, mektige omgivelser med bratte fjell og isbreer. Isbre øst for Dordiholet. Her hadde det tydelig smeltet en del. Man føler seg ganske så liten når man står så tett inn til en isbre. Bågåstø ved Dordiholet. Lurer på hvor gammel denne er? Fiskemessig ble de neste dagene en frustrerende affære. Det var rett og slett ikke antydning til liv, og tro meg, det stod ikke på innsatsen. Jeg fisket i kanskje 7 – 8 timer effektivt nesten hver eneste dag. Ikke et napp, ikke så jeg et vak, det var rett og slett helt dødt. Men så skjedde det noe som jeg ikke vil glemme på lang tid. En av de siste kveldene på turen stod jeg med ett av de vatna jeg hadde fisket i både en, to og tre ganger tidligere. Klokken hadde akkurat passert ti på kvelden og jeg skulle til å pakke sammen og traske tilbake til teltet. I det jeg skulle ta det berømte siste kastet, la jeg merke til at det hadde stilnet helt. Det hadde stort sett blåst fra sør hele denne turen, men nå ble det blikk stille. Uten å tenke noe mer over det kastet jeg ut en 10 grams møresild, sluken hadde nesten ikke blitt våt før fisken var på. Nå gjaldt det! Reptilhjernen koblet inn, nå var det bare meg og ørreten i enden av snøret som eksisterte. Noen nervepirrende minutter senere lå det et flott eksemplar av en fjellørret på land, vekta viste 1,1 kg. Endelig løsnet den knuten i magen som jeg hadde kjent på litt for lenge. Fra tidenes høyeste skuldre kunne jeg nå bare slappe av, kilosfisken var i boks. Etter obligatorisk veiing av fangsten, stilte jeg meg opp på akkurat samme plass igjen. Nytt kast og nytt hugg rett etter sluken landet i vatnet. De neste 30 minuttene var det ørretbonanza fra en annen verden. I løpet av disse intense minuttene dro jeg opp fem fisker til fra akkurat samme plass, den største over kiloen, og den minste var 0,7 kg. Jeg har hørt skrøner om sånne intense bittperioder før, men har liksom aldri helt trodd på at det kunne stemme. Hvert fall ikke at jeg skulle få oppleve det, men nå stod jeg her midt i det, og opplevde fiskeskrønen selv. Jeg beholdt to fisker som skulle spises til kvelds og middag, resten fikk svømme videre. Noe forfjamset kunne jeg rusle tilbake til teltet, det der var spesielle greier. Snakk om å være på rett sted til rett tid! Endelig fast fisk! 1,1 kg Matfisk! Etter noen flotte dager her oppe var det på tide å vende snuten hjemover. Det var mange inntrykk å fordøye. En ting var den helt spesielle fiskeopplevelsen jeg hadde vært gjennom, men det som gjorde minst like sterkt inntrykk var det mektige naturen her. De krystalklare fjellvatna, med bratte mektige fjell rundt. Ikke minst synet av isbreene så tett på. På et tidspunkt stod jeg så nær en isbre at jeg kunne ta bort i den, da føler man seg ikke stor for å si det sånn. Ved Dordiholet hadde mye av breearmen smeltet bort og det hadde dukket opp ei lita tjønn som ikke var merket av på kartet. Et tydelig tegn på at isbreen har blitt mindre de siste åra. På vei ned igjen traff jeg på noen karer som var på sin årlige fisketur i området her, en tradisjon de hadde hatt i flere år. Etter å ha utveklset noen tips om gode fiskevatn var det bare å ønske dem lykke til, nesten så jeg vurderte å snu og ta noen dager til med fisking. Det får bli en annen gang. Nå ventet noen timer til med gåing før turen skulle avsluttes på vanligvis, med burger på Bjorli. Magisk morgen ved Dordiholet. Da er det lov å ta morgenkaffen ute. Utsikt mot Søre Grønvatnet. Kombinasjon av nedkjøling og fisking. Mi casa 1. Mi casa 2. Her snakker vi utedass! Starter dagen med kartlesing ved Nordre Grønvatnet. Kaffivann med ekstra proteiner. På tide å vende hjemover. Utsikt mot Asbjørnsdalen. Det kommer vel ikke som en bombe at jeg er veldig fornøyd med turen. Med så flott natur og kilosfisk, kan man ikke be om så mye mer. Lesjafjella er virkelig et spennende område, og jeg vil anbefale alle som er glad i å rusle med fiskestang og telt til å ta turen. Det finnes mange spennende områder både nord og sør for Lesja, så her er det bare å velge og vrake mellom alle perlene. For gode fisketips kan det være verdt å ta turen innom Lesja fjellstyre sin hjemmeside, her kan du også finne en oversikt over de hyttene som er mulig å låne i området. Om du vurderer å ta turen skal du få med deg et enkelt og godt fisketips. Fisk mest mulig, så du øker sjansen for å være på rett sted til rett tid. Min mening er at det ikke spiller så stor rolle hvilken sluk du bruker, om du virkelig treffer tar fisken på det meste. Om du ikke gidder å stå i timesvis og plaske med sluken, foreslår jeg at du legger deg ned på liggeunderlaget, fyrer ned en liten pjolter og bare nyter utsikten. Det er jo egentlig ikke så nøye med det fisket eller? Se hele artikkelen

Jeg håper det svir på pungen! Man skal ALDRI ta seg til rette i nasjonalparkene våre!

Alenenatt i Maridalsalpene. Ut lørdag, parkerte på Skar og gikk opp via Mellomkollen til Midtkollen. Null sikt, vind og regn. Fant en plass til hengekøya syd på Midtkollen. Våknet til strålende sol og varm høsttemperatur. Retur via Gaupekollen og Vaggestein. Nyinnkjøpt hengekøye og presenning fra Warbonnet, hhv Eldorado og Minifly leverte varene.

Jeg tenker at beste telt er relativ ut fra gitt tur og forhold. Og jeg bærer gladelig litt eksta vekt om det gir mer margin værmessig eller ønsket komfort, og er innafor bæremessig på en gitt tur. Å åpne hele langsiden som på Unna er knall på finværsdager, men i drittvær så ville jeg foretrukket en mer beskyttet inngang i ene kortenden. F.eks. på helgas tur hvor vi valgte en mer beskyttet teltplass enn opprinnelig tenkt, pga sterke vindkast, så hadde Unna's sideåpning vært kjip. (ca 130 cm bredde på plassen, og nær vertikale sider og bakkant.)

Jeg kjøpte Unna for rundt 2,5 år siden, men har enda ikke brukt det. 😂 Har vurdert å selge det flere ganger, men det har blitt med tanken hittil.. Når jeg er på vei ut døra og må bestemme meg for telt - blir det alltid til at jeg velger Duplex-teltet framfor Unna på grunn av vekt. Samt at det har to innganger som kan åpnes helt opp.

Børgefjell - Droneflygning - Anmeldelse - Her er dommen

Som ett ledd i trimplanene kan man likegodt ta med det tunge kameraet i sekken når man jakter. Selv om jeg er over middels fornøyd med bildekvaliteten på Samsung S10+ så er nuh engang fullformat med ordentlig glass noe HELT annet: Lagopus by Espen Ørud, on Flickr

Hvis jeg skulle gått hele dagen, spist og overnattet er mitt valg: Helsport Trolltind SL (lav vekt, lite fotavtrykk, lett å sette opp) Hvis jeg også skulle gått mindre, samt hatt en og annen lat dag i teltet er utvalget mitt mye større, så stort at jeg ville fått vansker med å velge. Her må jeg prøve meg frem, har derfor endt opp med å beholde mitt nye MSR Hubba Hubba NX 2. Ligger en meget god og reflektert tilbakemelding på hjemmesiden til Fjellsport som jeg fester lit til. Footprint på 200 gram vurderes da ytterteltet kan settes opp først i regnvær - fortsatt ikke tyngre enn litt over 1900 gram. Skal bli spennende å teste det ut. Unna m.fl. tåler mer vær, men jeg må finne ut hva som er godt nok.

Hvis du klarer deg uten fortelt og skal ha ett telt til alt, er Hilleberg Unna svært nær rett valg synes jeg. Luksus plass innvendig, maksimalt enkelt og funksjonelt og tåler alt vær Hardangervidda kan varte opp med sommerstid... Og litt til😊 (Ingen problem å ta med dette på noen vinterturer heller).

Hmmm. Det er feil... At det er feil. Din påstålighet gjorde meg enda mer nysgjerrig, så nå er det telt over HELE loftsstua her😂 Jeg kan bekrefte at Niak, Akto, Allak og Keron 3GT alle har de samme stangkoppene, (med plass til 2), og at man kan bruke dobbelt stangsett i alle "kanaler", (Allak har jo ikke kanaler da). Nå... tror jeg det er best for husfreden at jeg rydder 😉

Vær ærlig nå: ryddet du før du tok bilde eller ser det alltid sånn ut i teltet ditt?

Ekspedisjon på sykkel i Drammensmarka-sør. Første gang jeg er der med sykkel. (kun gått et par ganger helt nord i "Sørmarka" i Drammen) Målet var å finne teltplasser og bli generelt bedre kjent. Teltplasser fant jeg. Se min andre post: Turen i dag var helt magisk. Ganske tunge bein, (vært aktivitet siste uka)... og tidvis kraftig motvind. (særlig i oppoverbakkene). Men det er noe magsik med å sykle i Marka om høsten. Jeg blir sjelden rørt og beveget, men det var "noe" i dag som ikke kan beskrives. Sykla fra Sane stasjon, opp i Marka. Er å mye blindveier, så "enkleste" rute ble ned igjen til Eikern, retning Vestfossen, opp igjen i Marka... og mot Konnerud. Fortsatt tidlig, og mere å gi, så liten bonusrunde mot Nordbykollen.,.. og som alltid når jeg er på tur i min #2 by her i verden, Drammen, må jeg ta en æresrunde langs med "ælva" på en eller annen måte. (til fots eller sykkel..) Avsluttet en uimotståelig vakker dag, på mitt stamsted, Brasseri Felix, før jeg toget hjem til hovedstaden. JEG ELSKER DRAMMEN!!! Dagens rute https://www.sports-tracker.com/workout/tullball520/5d7e72b0a65c74c4ba6c67df (nok en gang litt fuskete GPS) Dagens bilder https://drive.google.com/open?id=1LLKQmYX0ppYX2wmKeClF8lKtjX63n54_ Bilder fra en en liten mini-svipptur til Spiralen og langs ælva for et par uker siden https://drive.google.com/open?id=1S0bVKjGuvpBgbyEVAxbsRMYs73de_Dpk

Det har blitt mer eller mindre tradisjon at noen av Fjellforums brukere med barn møtes på høsten for en helg i fjellet. Anbefaler turen på det sterkeste til alle. Turglade barn på tur, og trivelig foreldre har gjort dette til en slags tradisjon. Er dere i starten med friluftsliv og barn, eller erfarne så er alle velkommen. Dele tips om turer, utstyr og områder det er fint å være på tur med barna, og en fin sosial møteplass om man ønsker seg turvenner også. Foreløpig så ligger det ann til en 5-6 familier som dukker opp.

Jeg har ikke landet på farge. På bilder gir rødt flott kontrast. Hilleberg-rød er også en meget flott rødfarge. Sandfargen liker jeg også veldig godt, en farge som jeg liker bedre og bedre. Var nøytral i starten, men liker den som sagt bedre og bedre. Innelyset er mer avdempet med sandfargen. PS: Har aldri "sensurert" så mye at jeg ikke har funnet igjen et grønt telt

Jeg er superfornøyd med Unna. God plass, stødig, elsker sideåpningen, og vekta er helt innafor gitt hvor (relativt sett) solid det er. Det teltet blir garantert ikke solgt.

Jeg lagrer nesten alt inne i teltet, av den grunn kunne jeg fort valgt Unna. Synes teltet ser meget bra ut. Forteltet kan trekkes inn for lagring av sekk, noe jeg ville gjort i fotenden dersom sekken var våt og hvor jeg ikke ønsket denne inn i innerteltet. Ser på Unna som et mer solid alternativ enn Trolltind, og med panorama inn/utgang i hele siden.

Jo, minimum 95cm Soulo er 95cm. Unna er 100cm. Jeg så på begge for ett par år siden og pga at jeg ikke skal telte på fjellet i masse vind vinterstid så gikk jeg selv for Unna. Blir ett 3-mans etterhvert men Unna selger jeg aldri

Er vel vurderingen av hvordan du skal bruke det som blir avgjørende, som andre nevner over. Slår du det opp på nytt sted hver kveld og dermed kan være taktisk ved valg av telt plass er alle du nevner ok. Tenker du å bruke teltet som basecamp synes jeg du bør opp på Pro-serien til Helsport. Synes også du bør droppe telt med skjørtventilsjon til basecamp-bruk. Man får aldri i pose og sekk... Hadde det vært laget et telt med god plass, som tåler alt vær og nesten ikke veier noenting tror jeg de fleste andre telt produsenter hadde forsvunnet😊

Lundehunden min har aldri fått noe spesialfor. Han gikk på vom og hundemat og når de hadde avføringsprøve innen rasen hadde han over gjennomsnnittet i gode tarmbakterier. Han har alltid fått vanlig hundemat og får det samme som de andre rasene jeg har. IL er ikke en veldig vanlig sykdom på rasen, men det er den vanligste. Det blir også snakket mye om så det fremstår nok som verre enn det er. Men uansett. Som turhund er lundehunden veldig fin. Kan stort sett gå løs og holder seg i nærheten. Jaktinstinktet varierer en del så man kan få alt fra ingenting til de som brukes i jakt. Flere som bruker kløv på hundene og de kan jo ikke bære allverdens så klart, men han bærer sin egen mat og eget utstyr på overnattingstur. Er også flere som trener agility med dem. Du kommer kanskje ikke på landslaget, men som en aktivitet for å ha det gøy er de supre

Det er ihvertfall konsistent med de telt, presenninger, tarper og markiser jeg kjenner bruken av, markant falming fra sol-eksponering indikerer/er ekvivalent til redusert rivestyrke. (Selvsagt andre ting som påvirker også som alder, oppbevaring, bruk, etc.) Keron teltet jeg delte bilde av over er også tapet flere steder pga rifter i duk siste år fra situasjoner det tidligere tålte, og eier har nytt Keron telt på handlelista.

Hilleberg skriver selv at alle deres telt kan benyttes med doble stenger. Står på denne siden under Pole Systems: https://hilleberg.com/eng/about-our-tents/details-that-make-difference/

Unna og Niak har like stangkopper.

Kanskje old news for noen, og gledelig nyhet for andre, men Hilleberg har gått ut med denne "pressemeldingen" på både egen hjemmeside og Facebook: " September 12th, 2019 Dear customer, We have discovered that we have received poles which have shock cords of inconsistent quality. We are very sorry that this has happened. If you have poles that have shock cord that are either white with blue stripes or white with red stripes, we ask that you check the shock cord. If it feels very loose or if you see areas where the rubber inside the white/blue or white/red sheath is broken, your shock cord is affected. We would be happy to send you new cord, or if you prefer, you can send us your poles and we will replace the cord for you. Please contact [email protected] and we will take care of you. If you are on a trip and can’t replace or exchange the shock cord while you are out, you can do a temporary fix: Pull one of the stoppers out of the end of the pole and pull the cord so it has more tension in it. Then tie a bulky but easy-to-untie knot in the cord to act as the stopper. Just let the excess shock cord and stopper hang loose. Similar to how you use some avalanche probes, this will ensure that the pole sections stay together when extended and in your tent. After taking the poles out of the tent, untie the knot so the poles can be easily folded. Again, we are very sorry that this has happened and we apologize for any inconvenience. Please do not hesitate to contact us with any questions or concerns. Sincerely, Petra Hilleberg " https://hilleberg.com/eng/about-us/news/

Hei. Jeg har redigert ferdig første episode av en serie i tre deler og er godt i gang med neste episode. For de av dere som er interessert så ligger første episode her: https://www.youtube.com/watch?v=L_kNzUPBjo0

Du kan jo også sette opp teltet med karbonstengene zpacks selger, de veier 71g.

Helt riktig, tror ikke det har mange som både har soulo og unna nei! Jeg valgte soulon før unna pga. fortelt med fotprint som jakttelt i høyfjellet. ...Kunne sikkert ha valgt unna alikevel og vært fornøyd! PS Kjøpte Souloen før Helsport Mil 1LT.... Med erfaringen i fra Mil1LT hadde det nok blitt Unna. Rett og slett for J... at Mil 1LT er bare 85 i høyden!!!!!!

Bonfus har vel mer eller mindre "stælt" Duplex-designet, ja. Men Duplex har en bedre løsning med myggnetting mellom ytterduk og bunnduk, slik at eventuell kondens ikke kan renne ned på bunnduken. Dessuten er luftemulighetene såpass gode at kondens blir minimalt.

WM ligger vel på nett enda om det var den du likte å bruke? https://archive.org/search.php?query=subject%3A"Microsoft+Movie+Maker"

Korte filmsnutter, instagramstories og slikt bruker jeg gopro quik eller gopro splice. Resultatet blir slik etter 10 minutter med mobilen i hånden på sofaen: Men skal jeg lage litt mer, bruker jeg filmora Wondershare. Ingen abonnement, du kjøper programmet og eier det.

Hilleberg Unna er noe jeg vurderer sterkt da det oppfyller mange av mine kriterier. Jeg er i den situasjonen at lav vekt og enkelt oppsett er viktig for meg. Siden bruk er på fjellet sommer og høst, kanskje vinter, trenger jeg et telt som tåler skikkelig høstvær. Trolltind er endel lettere, helt klart mitt vandrealternativ. Kroppen liker ikke vandring så godt lenger, derfor mer base og fotografering, med turer fra teltet. MSR-teltet på 1,7 kg beholdes. Unna kan bli med på ovennevnte turer Det må bli Unna, er overbevist.

Du har ikke vurdert Zpacks Duplex da? Jeg brukte dette på en ukestur i Børgefjell nå i sommer. Dette er solide saker som tåler endel vind og regn. Det har fire dører som kan åpnes/lukkes separat alt etter vindretningen. Samtidig kan begge langsidene åpnes helt opp på godværsdager. Man får naturen tett innpå i dette teltet. Veier rundt 530g eks. gåstaver/stenger og plugger. Innvendig høyde er rundt 120 cm på midten. Ellers er det vel 230 i lengde og 115 i bredde, mener jeg å huske. Med gåstaver med variabel lengde kan man heise teltet en del høyere for bedre lufting, eller senke det helt ned til bakken for bedre vindbeskyttelse.

Det er umulig å planlegge tur når jeg blir fristet her, så nå skal jeg lukke Fjellsport og lukke Fjellforum, konsentrer meg om turen jeg skal på i månedsskiftet. ETTER TUREN tar jeg en ny vurdering 😀

Ligger et i riktig farge på Finn til 5000,-😉

Det er er telt jeg kunne tenke meg. Jeg har lagt det i handlevognen hos Fjellsport noen ganger, men klart å stå i mot presset.....puhhhh. Sammen med doble stenger (fibraplex + originale) og 3 mm barduner bør det tåle mye vintervær. Ble ikke mindre ivrig av dette, kjenner jeg må kjempe imot. Kanskje hjemmesiden til Fjellsport kan gå i SVART 😂

Alt vær, er padlevær 😅💦 Adrenalinfyllt padletur i Davangervågen i dag 🤪

Helsport Trolltind som jeg foreløpig bare har slått opp i stua håper jeg kan dekke flere bruksområder. Holder været blir det en kort tur til fredag. Skal jeg bruke det som base camp har jeg tenkt å ta med Hilleberg Tarp 5. Det blir bare 320 g mer vekt og veldig lite volum. Vandre staver har jeg alltid med. Min første reaksjon på teltet er at det var større enn jeg hadde trodd, god takhøyde over et "stort" område. Jeg er 187 cm.

Det er samme ytterteltstoffet som er brukt i Pro og Extrem-teltene, så de skal være like sterke. Men i skikkelig ille uvær er nok stengene utsatt for brudd, så det er helt klart en fordel å kunne ha doble stenger, jeg vet ikke om det er mulig i Pro-teltene. Aller viktigst uansett er å bardunere teltet så godt som mulig. Alle barduner i bruk, ski og staver eller store snøanker som plugger. En god idé er å lage en levegg rundt teltet (eller på ene siden) dersom det er meldt sterk vind. Med slike forholdsregler ville jeg ikke nølt med å bruke Pro-telt om vinteren.

Jeg tror ikke et telt tar skade av å ligge vått nedpakket et par-tre dager, men det er så klart viktig å slå det opp så fort som mulig og la det tørke fullstendig. De syntetiske stoffene tåler fukt bedre enn de tåler sol. Problemet kan være bomullstråden som mange telt er sydd med, den kan råtne hvis den er våt/fuktig over lang tid. Jeg vet forresten ikke om det fortsatt er vanlig å sy telt med bomullstråd - fordelen er at den utvider seg og tetter sømhullene når den blir våt.

Jeg håpet jo at det skulle være feil, så da mitt Exped var en del falmet sendte jeg mail til dem og spurte hvordan jeg kunne regne med at duken holdt. Så jeg antar ikke lenger, jeg har fått det bekreftet. Nå klarer jeg ikke å finne igjen mailen etter eksakt ordlyd, men det var i hvert fall sånn at når duken er bleket så er den solpåvirket og det må man gå ut fra har å si for resten også.

Endelig telttur igjen. Og nå fikk jeg kryssa av et punkt på en «bøtte-liste» som stadig får påfyll av korte og lange utflukter. Tog til Asker etter jobb (sitter knapt stille på jobb) Rusla opp mot Semsvann og inn i Marka. Liten svipptur innom Hagahogget. Like ved siden av er KM-post #2 fra 90-92, den droppa jeg nå (er vel ikke mye å se)… men går innom stedet senere gang. Bergsåsen (#4 12-14) gikk jeg heller ikke innom, (må jo ha noen go’biter til senere) Bestemte meg for å ta første mulig teltplass når jeg kom til Sandungen. Og fant en ganske kjapt da jeg kom til vannet. Ikke så langt, og fortsatt lenge til det ble mørkt, men greit å ta det piano av og til. Finfin plass, fikk på plass hiet mitt, og mekka middag, og fikk lest litt i biografien om Keith Moon på Kindlen, til det ble litt for mye kaldt og sur vind. Da var det stas og krype inn i soveposen (første gang jeg skulle få teste om den var god for en kjølig natt)… Herlig å ligge i posen og høre på Krisemøter-podcast med Einar Tørnquist mens vinden «herjet» på utsiden. Våkent tidlig… men sløva med litt podcast en times tid før det ble frokost. Startet vandringen 7.30.. Rett bortenfor campen var post #6 16-19 Eikstøa.. Fikk plotta inn flere fine plasser langs Sandungen. Neste mål var Vestergyllen. (Post #4 98-00).. jeg gikk forbi på ski i februar 18, men da hadde jeg ikke kjøpt nevnte KM-bok, men nå kan dette krysses av. Sikta meg inn mot Butterbonn. Like bortenfor var det en ny KM-post, har ikke 18-21 boka… (men 11 andre), så denne krysses av når den boka kjøpes. Ble en enkel lunsj på Havreåsen. (på tide å bruke opp 2 stk RIK-supper som gikk ut i 2016 g 17) Var KM-post #6 94-96 og 10-12 (mitt andre besøk der) Neste mål var Skaugumsåsen, post #3 90-92… .. og for 18-21 (to tavler for sikkerhets skyld).. Har vært et mål lenge, selv før jeg kjøpte den gamle boka tidl. i sommer. Artig å se mot alpinbakken ved Vardåsen som jeg gikk opp forrige helg da jeg hadde dagstur i Kjekstadmarka fra Asker til Spikkestad Droppa å stikke innom bygdeborgen (#3 98-00).. (sparer den til et KM-raid/off-piste-ekspedisjon med 10 kg lettere sekk) Det å få telting inn i turvirksomheten jeg har bedrevet siste 16 åra har vært helt fantastisk. Ser fram til enda flere turer før snøen kommer. Sporinger (GPS skrudde seg av litt på starten… og litt mot slutten) Første etappe http://hopp.xyz/wrzMW Andre etappe http://hopp.xyz/NmdCd Bilder http://hopp.xyz/k7N8g

Eneste teltet jeg har klart å bruke opp er mitt første Hilleberg Keron . Det logga jeg inn over 450 døgn med . Det var versjonen som er litt mindre enn dagens, mener jeg kjøpte det i 1996-97 . Det har vært på mange langturer og stått oppe i lange perioder om gangen(to turer på NZ med veldig høy stråling) og var rett og slett uvbestråling som tok knekken på duken. Dvs , teltet kan brukes enda men jeg tar det ikke med på høyfjellet. Hadde vel en mailutveksling med Hilleberg og de regnet vel med at livsløpet på ett telt var ca 20 år ved tre ukers bruk hvert år. På teltene jeg bruker i dag har jeg begynt å spraye dem med uvblokker, i håp om å øke levetiden litt

Av de teltene jeg har er det Helsport Ringstind SL 1-2 som jeg bruker mest. Dette kjøpte jeg på grunn av vekt og pakke volum samt plass. I inne teltet her er bredden ved hode enden 90 cm. De fleste andre leverandører jeg har sett på varierer dette fra 50 -60 cm. For meg blir det litt upraktisk og klaustrofobisk. Flere her har samme teltet og vi har delt erfaringer med det. Jeg manglet erfaring med dårlig vær så jeg tok en natt på Hardangervidda da det var meldt kuling. Jeg dro ikke langt slik at jeg kunne "rømme" tilbake til Fagerheim fjellstove hvis det gikk galt. Dette gikk bra det, men det ble en tøff natt. Det er et tøft lite telt, det tåler mer enn en tror.

Tjern 1418 på Kistenutmassivet 08.09.19, Haukeliseter.

Helgens tur var i Maridalsalpene. Planen var å få med meg en del av kollene, som betydde at jeg måtte gå mye utenom sti, og på tvers av terrengformasjonene. Startet fra Skar, tok stien opp mot Furmuokollen, det gikk jevnt og seigt oppover på stien. Videre nordover før jeg tok av fra stien for å gå opp til Øyungskollen, småbratt, så at traktkantatellen har begynt å komme, i tillegg til endel annen sopp som jeg ikke kjenner. Deretter bratt nedover fra Øyungskollen i østlig retning: Videre opp til Raudløkkollen litt sør for Tømtehytta, ned lia, så opp mot Mellomkollen, det var så bratt at jeg måtte klyve enkelte steder, men ikke vanskelig å finne en farbar vei. Fikk med meg utsiktspunktet på Mellomkollen, her lå det to jenter i hengekøyer. Fortsatte ned til Svartputten, hvor jeg måtte ha meg en liten rast med nøtteblanding. Fortsatte østover, over Gaupekollen, så ned til Sjuputtmyra, som var dagens mål, som jeg nådde etter tre timer underveis. Grov-målte på kartet på ut.no da jeg kom hjem, og jeg hadde ikke beveget meg mer enn 5-6 km, i luftlinje. Utpå kvelden ble det nesten helt klar stjernehimmel, så et par meteorer. Mye regn på morgenkvisten, og noen tordenbrak. Jeg så bare to mygg mens jeg var i leiren. På turen i forrige uke, hvor jeg også lå ved en myr, var det lite mygg. Ser ut som tiden er inne for å bare ta med seg en tarp på tur i Nordmarka. Tok nesten raskeste vei fra Sjuputtmyra ned til Skar, på sti. Tilsammen litt over et døgn på tur.

Det er varmt i bygda, vi tok turen til Damtjern på Krokskogen, der var det bare 27 grader og litt trekk i lufta. Mye bedre med litt frisk luft i høyden, litt fisking også. Jeg lå og strakk ryggen i hengekøya, konemor laget lapper på trangia stormkjøkkenet sitt. Hun har fått et eget sett, og egen gassboks! Da slipper hun å leite, hvis jeg er borte. Noen kanoer ute også, og en som svømte tjernet begge veier, ca 2 km, fint siden det ikke er båter der omtrent. Siden vi var i nærheten av en Ti på topp-post, tok jeg denne, var også innom Helleramshula på veien dit. Den er ganske ukjent for de fleste, sendte den inn som forslag til kjentmannsmerke også. Det ble en fin dag, ikke et napp, selv om vi fisket alle 3. Men pølser er ok det også. Konklusjon er at vi bor på et flott sted, kort vei det det meste.

Fulgt ham her et år nå – veldig mye bra. Han holder for tiden på med å gi ut sin ekspedisjon som går over 68 dager i Newfoundland. Dette er en film som passer de som liker å se helheten av det å være på tur: Fisking, teltliv, bålkos, hundeliv, rafting, frysing, uhell, litt dialog mm. Ganske lik stil som Lars Monsen.

En kveld på forumchatten på vårparten var det som vanlig snakk om utstyr, fine turer og andre ting som ikke passer inn i en turrapport. Når jeg hadde skrudd av EDBen for kvelden var det bestemt. @graham og jeg skulle ta en uke i Saltfjellet. Det ble mange revisjoner av planen for turen. Nord - Sør, Øst - Vest, Sør - Nord... Er ikke lett å velge skasei! Eneste jeg visste var at jeg måtte være på jobb kl 0700 25. august i Oslo, så da bestilte jeg like gjerne flybillett hjem fra Bodø kvelden før. Etter dette ble det litt stille. Jeg hadde en tur til Rondane helgen før avreise til Saltfjellet, samt en tur til Tafjordfjella og Reinheimen en uke etter at vi skulle være hjemme igjen. Dette betyr mye planlegging, og jeg hater planlegging! Men etter litt mer research utover sommeren finner vi ut at det letteste logistikkmessig er å ta toget til Lønsdal, gå inn til Saltfjellstua så følge stien nordover mot Lurfjellstua og Bodø. Da bestiller jeg billetter med Norges Statsbaner over telefon. Jeg togbillett fra Oslo S til Lønsdal for kroner 389 inkludert komfort fra Trondheim. Vi fikk sitteplasser sammen hele veien fra Heimdal, hvor Jørgen hoppet på, noe som viste seg unødvendig på Nordlandsbanen, for der kunne man nesten få hele vogner for seg selv. Avreisedato for min del var fredag 15. august i 23 tiden. Torsdag 14. august satt jeg og skravlet med Graham om noen siste detaljer, og det var bra, for jeg hadde helt glemt at vi hadde gjort noen endringer i planene når vi bestilte togbilletten, som gjorde at jeg måtte reise fredag kveld, og ikke lørdag kveld. Da fikk jeg med andre ord et døgn på meg å handle inn all maten, og pakke sekken og utstyret. Dette økte stressfaktoren en liten skvett på fredag, men jeg skulle heldigvis ta nattoget som ga meg nok tid til å skaffe alt jeg trengte etter jobb. Pakkingen gikk også høvelig bra. Ble riktig nok noen bæreposer med mat for første kvelden jeg måtte drasse på. Men til slutt satt jeg på toget som planlagt. Nattoget var skikkelig dritt, som vanlig. Nordlandsbanen derimot var ganske åleit, med god benplass, og masse kaffe. Men etter 17 timer på toget kjente jeg at det vår skikkelig digg å komme fram til Lønsdal. Midt i ingenmannsland(relativt). Det var ca 900 meter å gå til første hytte på turen. Lønsstua var som alle andre hytter i området. En ny og en gammel stue hvor den gamle er forbeholdt folk som tåler hund. Det gjør ikke jeg, så vi holdt oss i de stort sett hundefrie hyttene. Der var det en dame på hytta når vi kom. Hun hadde vært ute og plukket bær, mens hun overnattet på ymse hytter på vei sørover. Vi fikk neste dag sitte på med hun til Semska. Like etter kom to andre damer som også var på bærtur. Så det ble nok plass heldigvis. Denne kvelden ble det noen masse koteletter, poteter og surkål til middag. Intet mindre enn et herremåltid. Det ble også noen obligatoriske øl denne første kvelden, i tillegg til at vi ble påspandert en Jaeger av bærplukkerne. Bra start på turen kan man si. Neste dag startet turen på ordentlig, selv om jeg allerede har hatt to netter på veien. Vi ble som sagt kjørt til Semska. Vi ble fortalt at det var bedre å gå inn derfra, enn fra Lønsdal, for da slapp vi å gå inn den tunge Steindalen. Jeg har dessverre null begrep om tid og kilometer på denne turen, men jeg tipper det var ca 20km, og vi brukte sikkert 7 timer. Da er vi i gang, på vei inn i Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark. Vi prøvde oss litt i et vann halvveis langs stien. Null liv her.. Flott dag, flott sti, dette ga et godt førsteinntrykk av turen Vi ser endelig Søndre Bjøllåvatnet, da er det ikke langt igjen: Flott bru over en forholdsvis stri elv før vi kom til stua. På hytta ble det reinsdyrsgryte med ymse ting og tang. Vi hadde lagt igjen rømmen en eller annen plass, så vi måtte klare oss uten denne gangen. Men det var en flott dag, vi hadde en flott hytte helt for oss selv, og kunne ikke gjøre annet enn å ta ting med knusende ro Saltfjellstua(sikringsbua) i solnedgang: Så ble det mandag. Neste stopp er Bjøllåvasstua. Dette er den korteste etappen på turen, men også den kjedeligste, da vi må følge et vann en tredel av turen. Jeg poserer foran Saltfjellstua før avgang. Og etter ca. 500 meter innser Graham at det er litt krise. Ene skulderreima på sekken har gått opp i sømmen der den er festet i ryggen på sekken. Heldigvis har han drassa rundt på forsvarets sysett i 10 år, og nå er det på tide å bruke det. Det tar ganske lang tid å sy igjennom det tøffe stoffet på reima, men vi kommer i mål, og kommer oss videre. Jeg satt stort sett på ræva og nøt utsikten. Men tilbød meg også å ta litt ekstra vekt for å avlaste sekken så vi ser om den holder. Langs stien finner vi mye levninger etter den gamle telegraflinjen som gikk over Saltfjellet i gamledag(g)er. Og det er jevnt over godt merket her i Saltfjellet, tidvis litt vel godt merket. Vi tok en rask lunsj på Midtistua, i mine øyne en av de finere stuene til Bodø og Omegns turistforening. Saltfjellstua som er enda finere tilhører Rana. Så går stien langs det ca 6km lange Nordre Bjøllåvatnet. Eneste avbrekket her er den flotte Steinbua en times tid før Bjøllåvasstua. Vi tok en liten lunsj på Steinbua, hvor det går helt fint å overnatte. Litt trekkfullt, og lite eller ingen ved. Jeg ser ut som en dust som vanlig: På Bjøllåvasstua tok vi sikringsbua. Var noen tyskere i hovedhytta som mente det var et lurt triks. Vi er ikke vond å be. Brukte ca. 45sek blank på å varme opp. Og til middag ble det litt stekt chorizo med sjalottlauk, hvitlauk og chili. Det er nå langt bedre enn real. Når vi kommer over haugen fra Bjøllåvasstua på vei til Tverrbrennstua innser vi at det blir ganske variert terreng. Det er lover godt, for å gå på flata er kjedelige greier. Vi møter så noen reinsdyr, som ikke blir de siste. Det blir en liten pause ved en idyllisk liten bekk. Jeg innser at det er veldig mye idyllisk i dette fjellet Så går vi på en smell igjen. Det kommer en regnskur så vi må ta på oss regntøy. Når vi skal ta på oss sekkene igjen innser Jørgen at det er noe muffens med magebeltet. Et nytt slag under beltestedet. To låsemuttere har låst seg selv opp, og som en halvhjerta tungpakker som Graham er, så har han selvsagt ikke med seg umbrako. Men jeg finner fram litt av ridgelinen jeg har til tarpen min, og trer om sekken så den kanskje vil holde til neste hytte: Ny pause ved et vann vest for Øver-Oksvatnet. Planen var opprinnelig å fiske i Øver-Oksvatnet. Men rep av sekk tok såpass lang tid at vi sløyfet det. Også var det uutholdelige mengder knott nede ved det vannet, så jeg holdt på klikke i vinkel hver gang vi stoppet opp. Litt synd for dette var det eneste vannet hvor vi så noe særlig liv. Men nå begynner vi å se mål. Med unntak av litt regnvær og sekketrøbbel, så har det vært en fin dag og fin etappe. Når vi kom fram til Tverrbrennstua var det et par bærplukkere der. Hun ene var også hyttetilsyn, og hadde tilgang til utstyrsboden i hytta. FLAKS, for der var det umbrakosett, og vi fikk reparert sekken til G. Det kom litt folk på denne hytta, men var ikke i nærheten av fullt. G og jeg fikk et firemannsrom for oss selv. Middag var omtrent det samme som kvelden før. Så ble det vel onsdag, og neste mål er Lurfjellstua. Vi har nå bestemt oss for å dra dit og ta et par dager der med topptur og fisketur. Klar for avmarsj: Mye spennende steinformasjoner etter Beiarskaret Lokale dusjfasiliteter nede i Misværdalen. Stien i fjellsia langs Gjømmervatnet er ikke så ille som vi liker å gi inntrykk av. Dette var avmerket på kartet som et bygg. Vi drømte om en pub eller lignende brun kneipe hvor vi kunne komme oss vekk fra regnværet for å spise lunsj. Vi ble mildt sagt skuffet Vi har nå de siste dagene tidvis sett det som vi(eller jeg) kalte Spisse Satan. Ifølge de lokale heter det visstnok Djeveltanna, men jeg mener fortsatt det fjellet heter Spisse Satan, så får de forvirra lokale kalle det hva de vil. Vi kom ganske sent fram til Lurfjellstua. Det ble en relativt seig tur med mye kupert terreng. Real til middag, og vi begynte å se bånn av 60% vår, og kokekaffen var det nesten tomt for. Ikke så mye å se fram til lengre, annet enn en finfin topptur på 1300 meter og rykter om godt fiske i Skorrigorri-vatnet. Helt krise var det med andre ord ikke At sekken til G hadde holdt hele veien hit var jo også et mirakel. Dette hyttetunet er ett av de mest idylliske jeg har vært på. Det er to hytter, samt et vedskjul som deles av en flott bekk. Det er brolagt mellom hyttene, så det er lett å komme seg til f.eks. utedassen selv i mørket. Vi hadde hytta vår for oss selv, og det lå et par med hund i den andre hytta. Ikke smekkfullt med andre ord Torsdag så været helt greit ut, så vi valgte å gå opp til Lurefjelltinden. Vi ble rådet å ta en liten omvei av de vi møtte på Tverrbrennstua. Så vi fulgte stien 5-600 meter mot Store Sandvatnet før vi skar ut i terrenget mot skaret opp mot Kjerringvatnet. G har stålkontroll som vanlig. Når vi har kommet opp i skaret gikk vi direkte mot tinden. Fin vei opp. Men mens vi gikk oppover kom det et ganske lavt skylag som akkurat tok tak i nabotoppene. Her ser vi Spisse Satan som er en del av de flotte Børvasstindan, og lofotveggen langt i det fjerne. G er kjempeglad for å nå toppen Jeg er bare skeptisk. På vei ned fra tinden på den smaleste delen av "eggen". Her måtte det andre paret snu, men som alle vet, så er jeg sabla tøff i trynet: På kvelden kom det en kar vi også hadde møtt på Tverrbrennstua. Han tilbød oss vin, og høflig som vi er takket vi pent ja Real til middag nå også, men vi kunne ikke akkurat klage Fredag, siste hele dag i fjellet, ble satt av til fisketur. Det hadde ikke blitt så mange kast med stanga denne turen, så nå var det vår tur å få stortorsken. Jeg hadde fluestang som jeg kjøpte for slikk og ingenting av @Nordhauk tidligere i sommer. Vi gikk til Skorrigorri langs en ekstremt våt og gjørmete sti. Det regnet selvsagt denne dagen, sånn det skal gjøre på fisketur ifølge Ø. Sunde. Når vi kom fram satte vi opp teltet. Vi gikk hver vår retning og fisket et stykke rundt vannet. Men det var helt dødt, og alt for grunt. Dette gikk litt fort og gæli, da ser det slik ut Vi gikk lei etter noen timer, og satte oss inn i teltet for litt kaffe og mat. Da pakket vi sakene og gikk tilbake til hytta. Det hadde ikke kommet noen flere når vi kom tilbake, men det tok ikke lang tid før det strømmet på med folk, og innen kvelden var omme, var vel begge hytter fulle. Noen endte på gulvet i stua(etter hvert,på grunn av snorking tror jeg). Men det var nå hyggelig stemning, og vi ble tilbudt både konjakk og skyss til Bodø dagen derpå. Vi sier ja takk, begge deler På lørdag avtaler vi å møtes ved bilen til de vi skal sitte på med i 2-3 tiden. Da drar vi til Skorrigorri for å kanskje prøve litt fiske igjen. I dag er det flott vær for både topptur og fisking, og vi ender egentlig bare med å slappe av ved Skorrigorri. Her prøver jeg å ta bilde av Lurfjelltinden, men det blir ikke veldig spektakulært. Vi slapper av en liten stund før vi tar beina fatt og går mot parkeringsplassen ved Svartvasssætra. Det tar ikke lang tid for oss å komme dit, og vi setter oss ned og venter. Men klokka går, og når den blir godt over 16 begynner vi å bli litt skeptisk. Vi må jo rekke ølsalget. Det kommer en gjeng, og vi spør om vi har sett skyssen vår. Vi får en rimelig grei beskrivelse, og indikasjoner på at de ikke kommer ned med det første. Da klarer vi å grine oss til å sitte på med det ene paret til Tverrlandet. Vi rakk ølsalget på Tverrlandet med 10min I Bodø tok vi inn på Radisson Blu, dusjet, spise en burger på Bryggerikaia, og saumfartet Bodø for brune kneiper. Ble ikke kjempeseint på to slitne karer. Vi hadde fly i 18-19 tiden. G til Trondheim, jeg til Oslo. Det ble litt tid å slå i hjel, men med finværet som endelig var kommet, så gikk det helt greit Takk for at du gadd å lese dette tøvet. Og takk til G for å gidde å drasse på en bleikfeit bergenser på tur. Saltfjellet anbefales virkelig. I hovedsak lite folk, og variert flott terreng. Det er noe for de fleste i dette kompakte fjellområdet. Det er ikke utenkelig at jeg reiser tilbake en vakker dag.

Med mindre eg er garantert 20 blå heile turen; membran. Rett og slett fordi det tørkar. Det er påliteleg. Og eg vil heller vil være klam ( pga dårleg pusteevne) og varm enn våt utanfrå og kald. Dessutan kan ein ofte gjere noko med det klamme ved å lufte.