Vinnerliste

Kan jo sikkert mekke en slik brødrene dal hatt så kan man lade med vindkraft mens man går 😆

Du har Kaitum 3 allerede. Et supert vintertelt som huser også lange avkom. Når de er blitt 1,90 kan de jo bære masse også, så da kan dere fordele vekten på gruppen også om dere bruker Kaitum sommerstid.. Var det meg ville jeg da heller sett etter et lett tresesongstelt for deg når du skal bære alene. Da kan du trygt komme godt ned i vekt, og det åpner for flere muligheter.

Anbefaler slike snøanker. Mine er Selfmade av skjærefjøler fra Europris. Inspirert av Helsports Swiss Piranha Snow Anchor.

Tenker løsningene et 2 telt for å dekke den store variasjonen i kravene dine. Et solo telt, og ett som er brukernes for 2 pers over gjennomsnitthøyde. Alternativt ett telt som et dårlig på de fleste kravene, eller at du aksepterer større vekt på solo-turer. Ang Helsport SL telt så er jo Trolltind 2 brukt på telting under vinterforhold. ..men på andre Helsport SL modeller ville jeg tenkt over størrelse på lufting/ventiler, bæreevne ift snølast på telt med mer horisontale flater (og tynne stenger), antall baduneringspunkter (redusert på SL versjoner) osv. ift bruk i vinterfjellet.

Opp til basecamp. I morgen begynner rypejakta.

Hei! Jeg og fruen planlegger å feire jul ute i år. Planen er telt og om mulig, isfiske. Fremkomstmiddel blir ski og pulk. Vi ønsker oss i utgangspunktet til femundsmarka, men aldri vært her vinterstid før, kun på sommerhalvåret. Vi har ikke fjellski, men kun standard langrennski. Hvordan er det å ta seg frem i marka i slutten av desember? Blir det kjørt opp noe løyper eller scooterspor?

Siden rypejakta startet i dag så tok jeg en tur bak huset. Flaks for rypa at det er kvote på 3 pr dag i år.

Dette stemmer vel ikke, det er intern lagring, som holder på informasjon med eller uten strøm på batteri. Programvaren til GPS'n ligger på samme internminne som kartene, så dersom dette skulle tømmes når batteriet er flatt, så ville det ikke nyttet å ha kart på en micro-SD... Dette kan du enkelt verifisere ved å ta ut batteri fra GPS'n din. /Jan

Hei igjen, takk for hyggelig "prat" Jeg har lenge hatt Trolltind teltet på ønskelisten, så nå slo jeg til.Skattevesene var greie med meg i år så jeg får ta av reservene her. 3.999.- veldig bra pris. Jeg hadde ikke kunnet kjøpt det til full pris.

Sjekk kartet http://inonkart.miljodirektoratet.no/inon/kart Vil tro det ligger inni Skjækerfjella en plass. Noen dager kan du vel gå, men skal du gå i ukesvis må du bevege deg sakte!

Gausdal/Vestfjell gir mulighet for variert terreng - både fjell og trær. Fjellstyret har også mange åpne buer der. Du finner mer info på Gausdal fjellstyre sine nettsider. Men hvis du har krav til jernbane rett i nærheten så blir vel kanskje dette alternativet vanskelig!

Du sier ingenting om underlag eller annen underisolasjon i hengekøyen. Det finnes ikke noen sovepose (i alle fall ikke dunpose) som er varm nok i hengekøye ved 0 grader uten liggeunderlag eller underquilt. Også på bakken vil underlaget ha veldig mye å si for temperaturen.

Tjern 1418 på Kistenutmassivet 08.09.19, Haukeliseter.

Siden det blir skrevet at rødt gjør seg på bilder, så kommer det noen her Jeg har ikke fått prøvd teltet i noe vær å snakke om, men ett av punktene som gjør at jeg liker konstruksjonen er at det tåler snøfall. Og av det jeg har lest, så er det ett av de teltene som tåler mest vær. Både vind og snø. Jeg sover godt og tungt, så setter pris at jeg ikke trenger bekymre meg mye om at innerteltet kommer ned på nesen om det skulle komme mye snø iløpet av natten. At det tåler en blåst er ikke negativt heller. Forteltet virker litt lite, men jeg tror det henger litt sammen med at hovedfeltet er såpass høyt og stort. Det har dog mindre mål enn feks forteltet på Keron 4GT. Men bevares har god plass til å sitte å kokkelere. Film og snop hører med på en lørdag. Mye lufting, siden vi hadde gjevne 20 grader inni teltet igjennom kvelden. 🔥 Tre stykk 65 cm brede underlag har god plass inni teltet. Dessverre forsvinner ikke rotet selv om man har god plass. Rart det der 🙈

Har i nærmere 30 år vært låst i et pliktløp i forhold til julefeiring (vi har for det meste vært vertene). Mye bra med det, men nå som jeg har muligheten lurer jeg på å feire julen i telt på fjellet. Er det sært eller ikke en helt fremmed tanke for flere, det å rømme fra mas og kjas og heller nyte en stille jul. Tenker å legge meg til i nærheten av Finse da jeg kan ta toget helt frem. Andre steder som er nært jernbanen?

Drister meg til en aldri så liten turreportasje fra denne vinterens litt lengre tur. I år gikk turen gjennom deler av Skarvheimen og nordlige deler av Hardangervidda, nord om RV 7 altså. Opprinnelig var planen å gå fra Breistølen på RV 52, men grunnet kombinasjonen av sterk vind og lite snø i terrenget på avreisedagen endret vi startpunkt til Geiteryggen på RV 50. Som tidligere så blir det ingen A til Å fortelling, men jeg lar et utvalg bilder få hovedfokus og kommenterer heller under bildene. Turen var en lørdag til lørdag tur og ruten vi gikk var fra Geiteryggen via Lågheller til Finse. Derfra videre en runde som grovt sett gikk via Kjeldebu, Halne, Krækkja, Finnsbergvatnet, det ble selvfølgelig også en og annen avstikker underveis, før turen ble avsluttet ved Haugastøl. Som turfølge hadde jeg som så ofte før kameraten min Jens og flokken med mine trofaste grønlandshunder. Lunsjpause ved Omnsvatnet. Surt og kaldt, men det gjorde godt med litt næringsinntak før vi ga oss i kast med den bratte oppstigningen fra vatnet. En god soldat hviler når han kan. Grønlandshunder er ofte flinke til dette, særlig hunder som har vært med på langturer tidligere. Sleden er ny av året. Jens og jeg har bygget en stor Nansenslede til bruk på langturer. Denne typen slede ble utviklet av Fridtjof Nansen før han krysset innlandsisen på Grønland i 1888. Sledetypen er senere blitt brukt av så godt som alle norske polfarere, forskere og fangstmenn helt frem til vår tid. En solid, men likevel smekker og lett slede. Den tåler store lass, men er fortsatt god å kjøre og flyter forbausende godt i snøen. Denne typen slede er ikke i sortimentet til noen produsenter i dag, vil man ha en må man bygge den selv. Vår slede er en 5-bukkers slede, er litt over 3,5 meter lang, 70 cm bred og har et lasteplan på nesten 3 meter. Den veier litt over 35 kg med styrebøyle og bremse montert. Uten disse er den omkring 25 kg, nesten nøyaktig det samme som Roald Amundsens sleder brukt til Sydpolen i 1911. Etter at skimaker og snekker Olav Bjaaland hadde bygget dem om vel å merke. Før det veide de over det dobbelte. Sleden er bygget i ask og vi har brukt fire helger sammen, i tillegg har jeg brukt en del ettermiddager og kvelder aleine. Vi begynte med en stor rundstokk, fikk den grovkappet på en lokal bygdesag og tørket materialene i to år. I vinter gikk vi i gang med oppsplitting, dimensjonering og så endelig produksjon av de enkelte delene til sleden. Sleden består av omkring 40 enkeltdeler. Alle komponenter i tre er surret sammen med polyesterline/flaggline som erstatning for tidligere tiders rålærsreimer. Å ha god kontroll over en stor og tungt lastet slede med et stort spann med sterke hunder framom, samtidig som du selv løper på ski, krever en del erfaring. Du skal ha oversikt over terrenget, kontakt med hundene, erfaring nok til å vite når du skal bremse og ikke minst når du helst bør slippe bremsen for å styre unna en hindring. Det blir en helt annen øvelse enn å stå på en liten og nett slede i aluminium og plast langs en hardpakket løpstrasé. Det første vi gjør når vi stopper for dagen er å tråkke telplassen. Det andre vi gjør er å spenne opp langkjettingen og sette ut hundene. Langkjettingen er festet i hver ende til et snøanker i form av en kraftig furuplanke som graves ned og blir liggende på tvers i snøen. Dette er trolig det enkleste, men likevel ett av de sikreste snøankrene som finnes. Langkjettingen strekker vi ut slik at den blir stående tvers på teltet. Da blir belastningen fra hundene fordelt på begge ankre når de alle rykker i enkeltkjettingene sine for å komme nærmere teltet og oss. Dette skjer stort sett kun under foring, men da er til gjengjeld iveren stor og potensialet for kaos enda større om de skulle rykke et anker opp. Åtte hunder som vikler seg sammen i en langkjetting blir en heftig floke å rydde opp i. Man kan også risikere at hundene blir stresset og skremt når de floker seg sammen og at de dermed kan begynne å slåss i panikk. Uten mulighet til å trekke seg unna hverandre kan det ende svært stygt. Når hundene er på plass reiser vi teltet og flytter inn. Her er en typisk leirplass med sleden tett på teltet for å få kort vei med bagasje, og langkjetting på tvers. Alt som ikke er i teltet er nedpakket i sleden. Enkelt, ryddig og oversiktlig. Alt du ser her er mitt! Gisle ved inngangen til Såtedalen. på vei gjennom Såtedalen. Nytt møter gammelt. Jeg har ingenting imot bruk av skuter til nyttekjøring som dette, men innrømmer villig at villmarksfølelsen forsvant litt når vi kjørte videre i skutersporet. I løpet av turen stopper vi innom Finse der det står en kopi av Roald Amundsens Framheim. Framheim var overvintringshuset Amundsen og mennene bodde i gjennom den lange harde vinteren på Rossisen i Antarktis i 1911, mens de ventet på syd-sommeren som skulle gjøre det mulig å kjøre til Sydpolen. Det står en nesten autentisk kopi på Finse og jeg må innrømme at det ga et lite kikk å stille seg opp fremom Framheim med tidsriktige hunder og nesten tidsriktig slede, for en aldri så liten fotosesjon. Dessverre er Framheim flyttet et lite stykke siden sist jeg var på Finse og stå nå rett fremom hotellet og ikke rett fremom/nedom stasjonsbygningen som sist. I tillegg var Framheim snudd med inngangen motsatt vei. Men skit au, vi fikk da bilder foran Framheim. Ivrige hunder og hundekjører på vei ut fra Finse en forblåst og sur dag. Vi slo leir oppunder Blåisen, en av armene fra Hardangerjøkulen. Det var fortsatt surt og gjorde godt å komme seg i teltet den kvelden. En av de fascinerende tingene med grønlandshunder er de sterke overlevelsesegenskapene. Hele hunden er både fysisk og mentalt skapt for å klare seg under noen av de mest ekstreme forhold som finnes. På bildet her ligger søskenparet Truls og Skog (oppkalt etter Truls Svendsen og Cecilie Skog) på 11 mnd. De er ute på første langtur i høyfjellet, men er født med kunnskapen om hvordan de best skal holde varmen i ruskeværet. De kveiler seg sammen med ryggen mot vinden som den største selvfølge og lar seg føyke ned av snøen. Om det er mye snø som dekker dem, vil de med jevne mellomrom reise seg opp, riste snøen av seg og legge seg ned igjen. De vet instinktivt at de ikke skal la seg begrave av for mye snø. Skog lurer litt på hva fotografen driver med i det sure været. Legg merke til hvordan snuten som har vært skjult under halen, og høyre kinn som har lagt an mot bakfoten er fri for snø, mens resten av den isolerende pelsen er dekket av et fint dryss snø som ikke smelter. Man ser her også hvor godt pelskledd ørene er, enda et utviklingstrekk hos polarhunder. Skog og de andre grønlandshundene overlever ikke bare en iskald vinternatt, de er skapt sånn at de også klarer å våkne restituert og godt uthvilt neste dag. Arbeidsinnsatsen er derfor akkurat like stor på turens siste dag som på den første. Foringstid. Jens har blitt verdens mest interessante person. På denne turen foret vi vekselvis med frosset råfor i form av Vom & hundemat, og med tørrfor med høyt energiinnhold. I tillegg fikk hundene rent fett, nyretalg fra storfe, for å øke energiinnholdet. På denne tyren fikk hannhundene oppunder 4000 kcal pr dag, tispene noe mindre. De dagene hundene fikk tørrfor fikk de også drikke i form av skyllevann fra våre egne middager, omkring en halvliter pr hund pr dag. Når hundene spiser animalsk råfor med høyt nok fettinnhold, klarer de seg godt uten tilført væske. Vanninnholdet i foret sammen med snøen de spiser i løpet av dagen holder væskebalansen i orden. Med tørrfor liker jeg å tilføre minst en halvliter til hver hund for å holde væskebalansen oppe. Dette er faktisk viktigere i skikkelig kulde enn i påsketemperaturer. Hundene blir nemlig ikke like varm/tørst under arbeid i kalde forhold, samtidig som den tørre kalde luften gjør at de mister temmelig mye fuktighet gjennom pusting. Indikatoren for væskebalanse er fargen på urinen. Fargeløs-lys gul urin er ok, mørk gul-oransje urin er et faretegn. Nedsatt ytelse er en av ulempene ved lav væskebalanse, mer alvorlige er at svært lav væskebalanse kan føre til nyreskader hos hunden. Til vår overraskelse oppdaget vi at vi over halvparten av dagene på turen hadde 4G-dekning. På leirplassen noen km unna Krækkja turisthytte hadde jeg bedre dekning enn jeg har hjemme i min egen stue. Følgen er jo selvfølgelig at vi både oppdaterer og sjekker sosiale medier underveis, noe jeg for noen få år siden aldri ville trodd jeg skulle gjøre. Om denne utviklingen er positivt eller negativt får bli opp til den enkelte å vurdere. Kveldskos. Hundene får mye oppmerksomhet på fjellturer der vi er sammen nesten hele døgnet. De gjør en kjempeinnsats med å frakte alt utstyret vårt og fortjener hvert sekund av kos de får. Tidlig morgen ved Drageidfjorden. Det så ut til å bli en svært fin dag, men to timer senere var det whiteout og vi så ingenting rundt oss. Vi kjørte på oppdagelsesferd innover Svartavatnet og Svartevasstjønna kun styrt av GPS og lederhundene. I litt bedre sikt mot slutten av dagen kjørte vi videre til Finnsbergvatnet og slo leir. - Kanskje du skal legge bort kameraet og heller finne frem hundematen? Min nydelige, arbeidsvillige og kronisk sultne gjeng. Jens er godtatt i hundenes øyne. Ikke at det nødvendigvis skal så mye til for å bli det, men det er alltid kjekt å bli satt pris på. Teltet vi bruker er et Helsport Spitsbergen X-Trem 4 Camp. Vi har fått satt på ekstra bardunfeste i «mønet» på hver ende og en pipe i taket for ekstra lufting. Det siste er noe vi er svært fornøyde med og som gjør at utfordringene med kondens blir betydelig mindre. Inne rigger vi oss så det blir komfortabelt å leve i telt over lengre tid. Vi har hver vår faste side av teltet med to kasser i midtgangen; en kjøkkenkasse med proviant, bestikk og diverse, og en primuskasse med primuser, kasseroller og brennstoff. Mellom de to kassene har vi to primuser som durer og går for snøsmelting, matlaging, klestørk og kosevarme. Litt luksus skal en unne seg når en reiser med grønlandshunder og storslede innover fjellet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Soloppgang ved Finnsbergvatnet. Gjengen er klar for nedkjøring til Haugastøl. En vel gjennomført tur er over og tankene går allerede til neste vinter og neste tur.

Kommer an på type plastikk og sammensetning av materiale. Noen lukter død grevling etter et par timer mens noe holder litt lengre. Men uansett er ren ull bedre for alle parter også. Bare sjekk at hele trøya er i ren ull. Noen, som for eksempel HH, skriver at det er 100 % merinoull. Det stemmer at det som er ull i trøya er av merinoull, men med liten skrift står det at det er blanda med plastikk. En liten sånn sleip omskriving av produktinformasjon for å få folk til å tro de kjøper et produkt i ren ull.

Nei, takk. Flott pris. Men......jeg har gitt meg kjøpestopp inntil jeg får brukt og slitt ut det jeg allerede har. @Per FredrikHvis jeg fortsatt kan levere inn, eller selge mitt nye, uåpnede og ubrukte MSR Hubba Hubba NX 2 er Trolltind noe jeg kan gå for. Det veier 0,4 kg mindre enn Hubba. Bytte kan gå, men ingen nye kjøp.

Jeg kan bruke samme ulltrøya når jeg går i flere dager uten lukt, noe jeg ikke kan med superundertøy. Normal renslighet så går det bra. Ikke gjør som Ludvig XIV - pøse på med deo oppå gammel dritt....

Er helt med deg på denne ideen din, er ikke sært i det hele tatt. Pliktløpene i jul og nyttår er over her også. Men her som hos deg tok det over tredve år. Hva med Golsfjellet, Kamben og Storefjell. Da kan du kjøre opp ditt og ta den første natten innendørs for så å legge ut på tur etter frokost dagen etter. Golsfjellet er et snilt fjell både sommer og vinter. Så har du Haukeliseter. Her kan du bestille fjellrommet første natten. Anbefaler fjellrommet, litt luksus bør en unne seg. Velger du å gå opp bakken for å komme inn på,Hardangervidda så er denne bakken et he***te., men fint når du kommer opp. Lykke til.

Finse er vel temmelig værutsatt? Enten mye vind eller kaldt..? Ustabilt er det uansett. Skulle jeg gjort noe slikt ville jeg gjort det i nærheten av et sted jeg kunne søkt ly. Nært en åpen bu eller åpen hytte eller lignende, slik at man ikke måtte ligge i telt. Nå er det vel gode muligheter til ly på Finse, hytte eller hotell (om det ikke er stengt), men det er høyt til fjells, og det er nok ikke uten grunn få folk ferdes der på den årstiden. Syns forøvrig det er en kjempegod ide, men det trengs en god plan

En vanlig fyrstikk holder vel fort 300-400 grader, opp til 600 ved tenning

Om du kan overleve med 3mm bardun og bardunstrammere så koster 25m 3mm Hilleberg bardun kr 299,- og 10 stk Hilleberg 3mm bardunstrammmere kr 85 hos,- FS. (Og trekk i fra rabatter som minst er på 20%) >> Betraktelig lavere pris en i den finn.no annonsen for dette formålet.

Hilleberg sitt yttertelt med stoff Kerlon 1000 som brukes i yellow label serien har en rivstyrke på 8 kg mens Helsport sitt stoff Rainguard®Superlight som brukes i Superlight teltene har en rivstyrke på 10 kg. Om Rogen og andre telt i yellow lable serien sier Hilleberg «Yellow Label-tält är bästa valet för dig som har låg vikt som högsta prioritet och som färdas i skyddad terräng, under den snöfria delen av året eller i varmare klimat» Så telt fra denne serien bør nok ikke brukes på snø om vinteren. Skall ikke utelukke et noen har prøvd, men Hilleberg fraråder dette. .

Er de bardunene laget av mithril, eller?

Montere den på en hjelm og løpe kjempefort? 🤔

Jeg har ikke prøvd det du beskriver på mitt Enan, men jeg har en kraftig taustrikk i den enden for å stramme opp "nylonslakken" som blir over natta, og det ser ut til å hjelpe noe. Nå er jo den toppen en del av et triangel som er forankret i bakken, så personlig tror jeg ikke det har så mye for seg å bardunere sideveis i tillegg, men kanskje det har noe for seg under litt røffere værforhold i høyden(?). Prøv!

Hadde en liten etterjobbstur i går. Gikk fra jobben på Lindeberg mot Lutvann... skjærte vekk fra blåstien på østsiden.. og havna etterhvert ved Kroktjern hvor jeg fyrte opp JetBoilen og hadde vegetarboller med byggris og litt grønt. Gikk via Haukåsen, Djevelens Prekestol, Tørrgranåsen mot Ellingsrud og til Furuset og tok bussen hjem. Typisk terningkast 10-tur. Dessverre ingen bilder eller spor å legge ut her.

Maridalsalpene er noe av det kuleste turterrenget i Oslo-marka. Så vilt og vakkert. Stien ned fra Tømtehyttene er en av favorittene. Bratte skrenter, og veldig frodig langs bekken der. Har gått mye på opp og ned på kryss og tvers, en haug av ganger. Utsikten fra Gaupekollen er en av de fineste utsiktsplassene i Oslo-marka for meg. Der kan jeg nyte to ting jeg elsker. Oslo-by og Oslo-marka. Stilig med flyvraket, og spesielt også at minnesmerket oppi der, er etter faren til en "tante" av meg.

Det kan bekreftes. O-ring-løsningen krevde mer vedlikehold (hyppig smøring) og o-ringen måtte byttes oftere enn læret.

Send bilder og noen velvalgte ord til lokalavisa, så kanskje de lager en artikkel på det. Da når det muligens ut til de rette, og skaper engasjement i lokalmiljøet.

Lørdag og søndag på Kistenutmassivet på Haukeliseter. Turfølget ville opp i høyden. Litt blandet vær på lørdagen, men gnistrende sol på søndag. Spennende fjellplatå med mange tjern og snøfonner som gir god tilgang til drikkevann.

Eg gjekk for epic med sea to summit 65 liter big river dry bag. Har samme rygg og seler osv som catalyst. Bildet lengre oppe er av catalyst som er mest lik sekkane emnestarter såg etter med tanke på pakk volum. Ser no det blir cirka 3800 kr med 25% moms eller toll eller ka det heiter. Ula epic.

En stor grunn til at oppgraderinger ikke er lønnsomme er vel fordi på vannkraft må man betale grunnrenteskatt og naturskatt, noe vindkraft er unntatt fra. I tillegg får vindkraft blant annet støtte fra Enova. Det er med andre ord politikk som ligger til grunn for denne skeivheten i lønnsomhet. Og hadde vindkraft på land vært mulig å bygge ut med bare moderate inngrep i naturen så hadde ikke motstanden vært like stor. 1 turbin alene krever minst en halv fotballbane i utbygd areal rundt seg, i tillegg til alle milene med veier som må bygge inn i området og mellom turbinene. Og veiene må være store nok til å bære ekstremt lange og tunge trailere. Blir ikke moderate naturinngrep av slikt.

Jeg tipper bardunering fungerer like bra om det er sånn eller sånn. Forskjellen vil være minimal tror jeg, så bare gjør det som er enklest, mest praktisk, og skaper minst rot

Helgens tur var i Maridalsalpene. Planen var å få med meg en del av kollene, som betydde at jeg måtte gå mye utenom sti, og på tvers av terrengformasjonene. Startet fra Skar, tok stien opp mot Furmuokollen, det gikk jevnt og seigt oppover på stien. Videre nordover før jeg tok av fra stien for å gå opp til Øyungskollen, småbratt, så at traktkantatellen har begynt å komme, i tillegg til endel annen sopp som jeg ikke kjenner. Deretter bratt nedover fra Øyungskollen i østlig retning: Videre opp til Raudløkkollen litt sør for Tømtehytta, ned lia, så opp mot Mellomkollen, det var så bratt at jeg måtte klyve enkelte steder, men ikke vanskelig å finne en farbar vei. Fikk med meg utsiktspunktet på Mellomkollen, her lå det to jenter i hengekøyer. Fortsatte ned til Svartputten, hvor jeg måtte ha meg en liten rast med nøtteblanding. Fortsatte østover, over Gaupekollen, så ned til Sjuputtmyra, som var dagens mål, som jeg nådde etter tre timer underveis. Grov-målte på kartet på ut.no da jeg kom hjem, og jeg hadde ikke beveget meg mer enn 5-6 km, i luftlinje. Utpå kvelden ble det nesten helt klar stjernehimmel, så et par meteorer. Mye regn på morgenkvisten, og noen tordenbrak. Jeg så bare to mygg mens jeg var i leiren. På turen i forrige uke, hvor jeg også lå ved en myr, var det lite mygg. Ser ut som tiden er inne for å bare ta med seg en tarp på tur i Nordmarka. Tok nesten raskeste vei fra Sjuputtmyra ned til Skar, på sti. Tilsammen litt over et døgn på tur.

Hardangervidda forrige søndag, med kurs mot Hellevassbu

Ja, mange røverhistorier om Nordenstam gitt ! Hørte endel slike på begynnelsen av 90 tallet fra folk som aldri hadde vært der. Som igjen hadde hørt det fra andre som heller ikke hadde vært der!

Vivassvatnet er en kort tur fra Valldal. Mange fine teltplasser og fiskemuligheter. Menneskene på bilde er små i det storslagne landskapet.

Vet ikke helt hvordan jeg skal formulere dette innlegget, men jeg har mistet meg selv underveis i utstyrsjaget. Har tenkt på dette over flere år, uten å få gjort stort med det. Det finnes mange forklaringer, men dette er ikke arenaen for forklaringer. Min største glede vil være å faktisk bruke utstyret og finne roen i det som har betydd så mye for meg siden ungdomsårene, selv om jeg har noen helseutfordringer. Første del i læringstrappa er "erkjennelse", og for min del erkjenner jeg at utstyret har blitt mye viktigere enn selve turen, for det var ikke slik for mange år tilbake. Mål utstyr: Kun supplering av turmat og brensel etc. Mål tur er vanskelig da jeg vil finne ut av det underveis, men å få til flere korte og enkle turer synes fornuftig, også fototurer på flere dager, med teltet som base. Det er lette turer nær bilen Edit: Hvis innlegget ikke passer her han moderatorer/admin slette det uten å spørre.

Altså unnskyld meg men dette er 30-40 år gammel Nordenstam m.m. teori at hundene er så sta og tøffe og skal erobre verden med sin dominans og må løses med dressur. I dag vet man bedre om hund og atferd.Boxeren har som de fleste bruksrasene lidd av avl uten særlig fokus på mentalitet som har gått ut over nervene og dette vises gjerne først og fremst ved nettopp frykt. Når motet ikke står i balanse med resten av nervekonstitusjonen blir det krøll i topplokket. Utstillingsschæferen er et godt eksempel på akkurat dette. Livredd det meste og gnelder. Og hva har nå sauejakt med dette å gjøre? Beklager men følte for å svare på dette, diskuterer gjerne mentalitet på hund men da får det bli i en egen tråd.

Hadde alle lest denne boken, så hadde Fjellforum blitt ett kjedelig sted. Her står svar om så utrolig mye som folk her inne lurer på og diskuterer. - Isolasjonsevne, merking, damsperre og andre ting om soveposer. - CO produksjon på multifuelbrennere - R-verdi reinskinn - Virkemåte til membranplagg, målemetoder og bruksområder. - Liggeunderlag - Hvorfor man ikke trenger å forvarme thermoser - Gassprimuser eller bensinprimuser? - Hvordan håndtere rim og kondens i telt - Kan man samle CO-gass i kuldegropen? Boken anbefales! 👍

Jeg henter opp igjen denne tråden siden det nå ser ut til at jeg nå klarer å få denne kniven i mer bruksvennlig stand enn den var i. Jeg fant et gammelt margbein som så ut som det var gnaget på av en hund. Dette burde jeg klare å få noe utav. Hullet i beinet ble frest noe større, treverket på kniven ble laget en del tynnere og så ble en passende lang del av beinet delt i to. Delene ble limt på skaftet med en passe mengde tokomponent Araldite lim og nå gjenstår bare sliping / pussing av beinet og et strøk lakk.

Det er vel en selvfølge for de fleste at de rydder opp etter seg når de har vert på tur, men dette er tydelig vis ikke en selvfølge for alle. Var ute en tur i kanoen i går for å se om jeg kunne finne noen kantareller, og kom over en plass på en holme hvor noen hadde vert på tur. Plastpresenning, vedovn (sikkert fra et av forsvarets 16 manns telt), bord, stoler, tomflasker, ølbokser, en BH, plastposer med søppel etc. etc. lå og fløt over alt. Hva i hel . . . er det folk tenker på, eller kanskje de ikke tenker i det hele tatt. Men det ble ca. 5 kg fin kantarell, så turen må vel sies å ha vert vellykket.

Dette stedet brukes av og til av speidere på tur og jeg har flere ganger kommentert måten de bruker området på, men de pleier i det minste å rydde opp etter seg. Ikke særlig hyggelig å ta med små barn på tur hvis det er dette som møter dem. Jeg hadde min sønn med, han er 19 år så han tålte nok opplevelsen bra, men han var enig i at slik som dette burde det ikke sett ut her.