Vinnerliste

Noen av oss er så gamle at vi husker den gangen strømmen hadde to priser. Det var en grunnsats som hadde lav pris, og hvis man gikk over et visst nivå så ble prisen høyere. Folk som bygget for luksus måtte forvente å betale mye, mens det normale forbruket for en husholdning skulle være innenfor grunnsatsen. Dette kunne godt innføres igjen. Enkelte bruker for mye av fellesskapets ressurser. Jeg mener at for eksempel hytter skulle betale en høyere sats. Det bygges digre palasser med varmekabler i oppkjørselen noen steder.

Jeg lurer på hvorfor jeg skal stole på ditt ord i utnyttelsesgrad for vannkraft og ikke ordet til feks professor Leif Lia ved Vassdragslaboratoriet/Institutt for bygg og miljøteknikk ved NTNU i Trondheim. Han har laget en rapport som er en meget troverdig kilde. De fleste anerkjenner rapporten som troverdig, selv om tallene kan være litt høye. Les på side 17 her https://dittmagasin.no/energiteknikk/utgivelser/energiteknikk_02_2018

Vår familie har hytte ved ett av de stedene som det nå vurderes å anlegge vindturbiner i, og vi oppholder oss ofte og lenge her. Til oss kommer også barn og barnebarn ofte på besøk i kortere eller lengre perioder. Vi er alle brukere av naturen og «sporløs ferdsel» er innprentet både små og store som veldig viktig. Vi har stor respekt for naturmangfoldet og alt som lever i naturen og er takknemlig den lar oss høste både bær, fjellørret og gode opplevelser. Eg mener det vil være en katastrofe for naturmangfoldet, fjellnaturen vår og for oss mennesker i Norge som vil få synsranden vår dekket med store, syn-/lyd- forurensende vindturbiner. Ref. til vedlagte link så fungerer ikke disse slik som tilhengere av vindkraft vil ha oss til å tro. Det er mye mer verdifullt for miljø å oppgradere eksisterende vannturbiner med nye moderne, som har bedre virkningsgrad. Dette vil gi oss mer energi enn alle de (til nå) ferdigbygde og planlagte vindturbiner vil gi oss, har eg lest. Derfor er eg sterkt imot utbygging av vindturbiner på land.

Hilleberg skriver at de tre fargene slipper gjennom like mye lys. Min erfaring er at selv om fargen ser mørk ut fra utsiden er det veldig lyst inni, men om du ikke synes fargen er pen er det jo bare å velge den du synes ser best ut. For Saitaris ville jeg valgt rødt hver dag i uken, og det samme om jeg skulle kjøpt Soulo eller et annet enmannstelt fra Hilleberg. Men det er min smak.

Da har det blitt litt puss og fiks på 111T jeg skaffet for litt siden. Et par før og etter bilder for de som er primusglad Tatt med F1.7 linse så fokus er litt kleint i deler av bilde.

Du får kjøpe alle tre og slenge rød eller grønn duk over det sandfarga, avhengig av dagens behov. Da får du dekka nesten alle ønskene. 😁

Jeg vil ha den røde fargen utvendig, lyset innvendig fra Sandfargen og usynligheten fra den grønne versjonen........

Spørs om madammen vil kreve rødt telt i så tilfelle 😅 hun som står for alle bilda på tur 😊

Endelig i gang med Nytt og bra fotoutstyr,Utrolig gøy se at en oppgradering i fra rimelig kamera og linser til bedre utstyr, Gøy å ta bilder igjen. Bilde tatt i Syltefjordelva.

Veldig enig i dette. SnorreL oppklarte litt for meg med å si at Hilleberg har endret sin grønnfarge. Har lurt litt på om min gamle grønne Keron hadde falmet veeeeldig i åras løp, siden min Akto som er en del nyere og mindre brukt er så... kjempegrønn i forhold. 😊👍

1200t. Men det er liksom ikke antall "0" som er poenget her, det er jo at det er svimlende tall vi ikke klarer å relatere til noe annet enn at det bare høres helt grusomt forferdelig ut. Hva med å telle opp insekter i grillen på bilen din, legg til konas bil og gang opp med hele nabolaget så er du i gang.. Da er det kanskje bedre å sammenligne som f.eks med fugler fra artikkelen over: "Ifølge analysen dreper vindkraftverk 0,27 fugler per GWh de produserer. Tilsvarende tall for atomkraftverk er på 0,42. Samme tall for kullkraftverk er på 5,18 per GWh, altså godt over 10 ganger så høy dødelighet som for atomkraft, og nesten 20 ganger høyere enn for vindkraftverk." Det gir litt mer mening.

Jeg har hatt alle tre Hillebergfargene de siste tre årene. Sandfargen gir behagelig lys inni teltet, ingen forvrenging av fargene slik rødt telt gir. Dagens grønnfarge fra Hilleberg er blitt alt for mørk så det blir vel mørkt inni. Så av disse tre er det for meg ingen tvil om hvem som er best å bo i og best glir inn i terrenget: Sand. Best på bilder: Rødt. Tristest utenpå og inni: Grønt. (Hilleberggrønt fra noen flere år tilbake var finfin).

Re: Flytende havvind I følge Equinor vil prisen på dette være det samme som for grunnfast havvind innen 10 år, og dette bygges ut ellers i verden nå. En annen fordel med å satse på flytende havvind er at norske firmaer, som allerede har mye kompetanse med lignende konstruksjoner fra oljenæringen, kan bli verdensledende innen både konstruksjon og vedlikehold. Dette vil skape store eksportinntekter etter hvert som verden ikke har noe annet valg enn å droppe kull og annen dritt. Noe å leve av etter oljen osv. Da er det flott å kunne være markedslederen alle kommer til. Et felt med slike møller langt til havs på 80x80 km produserer like mye strøm som all kraftproduksjon i Norge i dag, og det uten å ødelegge naturen vår for - om ikke alltid så i alle fall flere hundre år.

Litt bittert å tenke på at 16 av 18 vindkraftanlegg som nå bygges i dette landet er helt eller delvis eid av utenlandske investorer fra Tyskland eller Sveits. I Sveits er det for tiden negativ rente så hvis en investor kan klare å ta ut en til to prosent på sin investering i Norge så har de gjort det bra i forhold til å investere i eget land. Sist gang Tyskerne kom hit så kom de med våpen i hånd og da gjorde folk hva de kunne for å stoppe dem. Vi vet hvordan det gikk. Men nå er de tilbake, ikke med våpen, men med penger som de legger på bordet til ordførere og kommunestyrer langs vår langstrakte kyst. Da får kommunene penger til ras sikring av veier, ny skole eller svømmehall og da blir alle veldig glade, skulle vi tro. Men sånn er det ikke. Selv om ordførere og kommunestyrer blir bestukket med penger så reiser folket seg i protest, akkurat som sist de var her. Ingen ønsker dette svineriet i sin bakgård, men akkurat som da tyskerne var her første gang så er det noen som ser sitt snitt til å tjene lette penger og "fienden" trenger arbeidskraft. Dette liker lokalbefolkningen dårlig, og sist gang ble disse folkene kaldt for "rotter", i dag kalles de entreprenører som bare utfører en lovlig virksomhet. Men selv om arbeidet beskrives i fine termer så er det ikke så stor forskjell. Dette svineriet må stoppes før den siste rest av norsk uberørt natur er borte.

Tror jeg melder meg ut av akkurat denne tråden og debatten, har tross alt kommet frem mye bra informasjon her men som vanlig sklir den ubenhørlig ut i mere personlige betraktinger 😉 Men samlet sett er det et mye bedre debatt klima her en mange andre steder 👍🏼

Direktør i Energi Norge Knut Kroepelien mener at rapporten er troverdig. https://www.nrk.no/rogaland/statsrad-kallar-forsking-fra-ntnu-urealistisk-1.14608845 Tydeligvis så er vi som er imot helt like de som er for. Vi leser det vi vil lese, og det er forsåvidt greit det... For meg handler det om turområder som jeg er glad i blir borte. Du har sikkert et sted du vil ta vare på. Hadde du likt et vindkraftverk der hvis det kanskje ikke hadde vært nødvendig? Over til vannkraft. Jeg har heller ikke sagt at det bare er å bytte ut en og annen turbin. Men hadde noen klart og sett på alternativene med vannkraft og sett bort ifra de økonomiske subsidene på vindkraft så tror jeg vi fint kunne hentet de ca 15 Twh med vann uten alt for store inngrep.

Troverdig selvom tallene kan være litt høye? Rapporten er langtifra anerkjent, tvertimot. Det er heller ikke bare mitt ord, jeg har tidligere vist til NVE og jeg har påpekt viktigheten av å se forskjellen på opprusting og oppgradering i denne sammenheng. Den største effekten Leif Lia viser til er Saudautbyggingen, bare se på alle konsekvensene og kritikken på googlesøket... Og det var en utbygging, ikke bare opprustning. En oppgradering kan ikke gjøres uten å påvirke vannføring og natur, derfor må en se forskjellen på det. Det er ikke så enkelt som å bare bytte ut noen turbiner hist og pist voila , abrakadabra så produserer vi bare mengder mer med vannkraft! Her er også et konstruktivt svar på LeiF Lia fra Vassdrags- og energidirektør, NVE: https://www.dn.no/innlegg/energi/fornybar-energi/vannkraft/begrenset-vannkraftpotensial-uten-naturinngrep/2-1-604550 les og vurder selv. Siterer slutten:

For å sitere Miljøvernforbundet på youtube: "Vindindustrien snakker ikke så veldig høyt om dette her" så er jo det bare propaganda. Dette er ingen hemmelighet og du trenger ikke være ingeniør for å forstå at en vindturbin ikke går på full effekt 24/7. https://www.vindportalen.no/Vindportalen-informasjonssiden-om-vindkraft/Vindkraft/Vindfysikk/Vindenergi/Brukstid-og-kapasitetsfaktor Miljøvernfornbundet med Kurt Oddekalv i spissen er jo kjent for å være i mot alt. De er vel de siste å gå til hvis man ønsker en løsning. Det har jeg og lest uten at det er noe særlig hold i. Det er masse løse påstander basert på en teknisk teoretisk mulig utnyttelse uten å skille på opprustning og oppgradering. De eldste turbinene det er størst gevinst på å oppgradere er forlengst utført, vannturbiner har begrenset levetid og blir byttet og oppgradert der det er lønnsomt uavhengig av denne debatten. Jeg har skrevet om det tidligere i tråden.

Kom over denne skatten på en bruktbutikk i Vadsø i dag, Gleder meg veldig til å lese, men skal spare den til det blir litt mørkere og kaldere ute og heller kos meg med den foran Peisen

Så vidt jeg vet er ikke det et tema det er forsket noe særlig på. Vil anta at støy vil være omtrent den samme eller mer enn den man får fra en oljeplatform, men uten vibrasjonene i grunnen og faren for store lekkasjer. Om sjøfugl er like sannsynlig til å angripe turbinene som ørn og ugle vet jeg ikke, men det må vel regnes med problemer der også. Man har i alle fall mye større frihet til å legge feltene utenom trekkruter, hekkeområder og steder med mye aktivitet enn man har på land.

Sett på Svalbard 6 Camp? jeg har det, foreløpig fornøyd, god plass i både yttertelt og innertelt.

Her var forklaringen på Traverse buksa: Christoffer Bundesen (Brav) 6. sep., 15:21 CEST Hei Thomas. Takk for din henvendelse. Traverse er nå erstattet av Traverse II. Denne modellen er ekskusiv for XXL-kjeden, og du kan finne den på deres nettsider her: https://www.xxl.no/lundhags-traverse-2-pant-turbukse-herre-svart/p/1141343_3_style Ønsker deg en fin dag og en god helg! Med vennlig hilsen / Best regards, Christoffer Bundesen BRAV NORWAY AS Blåswixvegen 5, N-2624 Lillehammer, Norway // P.O. Box 814, N-2626 Lillehammer, Norway. Tlf: (+47) 61 22 21 00 www.brav.com

Statistikk kan jo brukes til så mangt som kjent. Når det kommer til fugler så er det ikke spurv man er bekymret for. Men rødlistede arter som hubro og havørn og de finnes sannsynligvis ikke der et kjernekraftverk ville blitt lagt eksempelvis. Som ville blitt lagt på steder med godt utbygd infrastruktur og kraftlinjer. Vindturbinparker er derimot svært arealkrevende og planlegges i uberørt og sårbar natur. Litt om galskapen i dette: Hubroen som er svært sky er i dag presset til noen mindre leveområder i kyststrøk. Men taper mot vindturbinparker flere steder.

Ser man det! Takk for tipset

- Grønt er for de som ikke vil synes i naturen! - Sandfarge er også lite synlig - Rødfargen til Hilleberg er fin å se på, samt veldig fotovennlig.

Et søk på "packraft" på Finn åpenbarer ikke mindre enn 7 annonser der packraft leies ut.

Jeg har ikke kompetanse til å vurdere påstandene over, men jeg tviler på at @Tor-Erik-L-77. ville publisere dette uten den nødvendige kunnskapen. Men når det er sag; dessverre finner jeg ikke kilden igjen til hva jeg leste; at det blir drept 120 000 tonn innsekter hver år pga vindmøller i Tyskland. Og så vet vi at antallet innsekter av flere grunner har gått dramatisk ned de siste årene. Derfor har vi kjøpt inn planter som humlene er glade i, og vi gleder oss de få ganger vi ser en humle. Og som om ikke det er nok, uten innsekter vil det gå oss ganske dårlig.

Jeg har flere plagg med polyester-bomull, og det er fint til sitt bruksområde, men ikke i det hele tatt brukende i våte forhold i høyfjellet i min mening. En god skalljakke blir jo litt fuktig på innsiden av kondens, men det kan ikke sammenlignes med hvor våt man blir i polybomull i ordentlig våte forhold eller hvor raskt det tørker på kropp når regnet avtar. Tar med meg tips om garantiordning, det var jeg ikke klar over Dermizax er definitivt noe for meg! Skulle gjerne likt å se flere fabrikanter bruke membranet. Bergans sine jakker er dessverre som regel for tynne i stoffet og med rare, små og for mange lommer for mitt bruk. Denne hadde jeg glemt, og den minner meg også om Houdini sin Lana jakke, også laget i ull. Jeg har ikke sett noen tester fra dem, men tviler på at de kan erstatte skallbekledning i våte forhold helt enda. Jeg skulle gjerne sett på muligheten for en slik jakke for de kalde, tørre dagene Ja, det er ikke så lett å finne disse alternativene. Fint å høre gode skussmål om Arctic -- spesielt når den godkjennes for bruk i vestlandsvær. Nei, det er ikke helt dette jeg er på jakt etter. Som lett regnjakke om sommeren virker ser det ut som veldig gode alternativ, så jeg noterer meg disse.

Jeg har ikke fått prøvd det. Spennende å se om noen kommer med erfaringer om det. Er jo fine å se på. En annen fordel, (i alle fall i de fleste sammenhenger... Når fiskekort og alt er på stell 😉), med rødt telt er at man ser det svært lett i terrenget.

Jeg gikk over Kamperhamrene i midten av juli, fra Stryn mot Sjåk. Merradalsbotn var tunggått og med mye stein. Det var teltplassmuligheter flere steder ved Kamperhamrene, bl.a ved nordenden av vann 1173, eller som teltplassen jeg hadde litt nedenfor vann 1158 (det ser tørt ut, men elva gikk like ved):

Ingen av disse er vel egentlig helt det du ser etter, men jeg tenkte jeg kunne nevne de uansett. Begge har i hvertfall fokus på miljø i produksjon: Columbia OutDry Eco https://www.columbia.com/mens-outdry-ex-eco-jacket-1714271.html?cgid=outdry-extreme-eco&dwvar_1714271_variationColor=030#start=2 Marmot Precip Eco https://www.marmot.com/mens-precip-eco-jacket-41500.html

Bergtagen ser veldig fin ut, og står på prøvelista mi når eg kjem til ein butikk det den er. Har fleire kjenningar og venner som har Bergans arctic og er godt nøgde. Dei nyttar den både på lengre skiturar med pulk og til turane her heime i rufsete vestlandsver.

Devold Trollkyrkja er av 100 % ull og skal være vind- og vannavvisende. Aner ikke vannsøyle på denne. Finnes sikkert noen speks på jakka et eller annet sted.

@Lars L Jeg kan varmt anbefale Fjellrevens G-1000 klær. Jeg har slitt ut/byttet 4 sett skallklær, på kortere tid enn jeg har hatt G-1000 plaggene. Det tåler MYE mer, er stillere, mykere, puster bedre, ventilerer, tørker på kroppen. Og ikke mist: lett å reparere/lappe hjemme med nål og tråd eller symaskin. Ett evt. hull/rift i plagget er ikke kritisk (de er jo ikke vanntette), og lett å fikse. De tåler også veldig bra vask. De er tyngre, suger opp mer vann, ikke vanntette. Jeg synes de fungerer bra også i litt fuktige forhold. I regnvær klarer de seg greit en stund men det er kun hvis de er skikkelig impregnert med grønlandsvoks, ellers blir det vått. Om vinteren blir de litt stive om morgenen, men det er ingen problem. Jeg synes det er mer arbeid med grønlandsvoks, jeg bruker heller nikwax cotton proof i vaskemaskinen og det gir plagget en viss vannavstøtende effekt (men det blir ikke regntøy fordet om). Skulle jeg bli våt, synes jeg allikevel de fungerer greit og tørker opp når det blir bedre vær. Til vinterbruk er de helt super, til dager uten våt nedbør er de også helt super, til dager med våt nedbør er skallplagg best (men man blir jo våt med det også). OBS! Kjøper du skallklær fra Fjellreven, husk på at de kun har to års garanti mot fabrikkfeil. Norrøna, Arcteryx, og Bergans (Dermizax membran, noe for deg?) har bedre garantiordninger.

På Fosen hvor det nå bygges ut vindmøller over en lav sko ble man i mange tiår nektet å bygge hytter eller rive og bygge opp igjen gamle hytter i de samme områdene. Dette pga hensyn til landskap og dyreliv. Men vindmøller gikk visst greit likevel. I andre deler av Fosen har disse parkene blitt lagt midt i beiteområdene til rein. Begge deler er ting som etter min mening aldri burde ha skjedd, og gjør at jeg ikke har tiltro til de som tar beslutningene i dette kappløpet frem mot 2021. For det er et kappløp. Mest mulig må godkjennes og bygges før subsidiene forsvinner, og da kaster man gjerne hemningene ut av vinduet selv om man sier noe annet.

Jeg har nettopp bestilt Rab Neutrino 800, den var til halv pris på FS og jeg synes den hadde en god varme/pris/vekt-pakke. Men har ikke fått testet den ennå, kom i posten for et par dager siden. Kikket også på Rago Winter ultralight som lå på Helsport Outlet, men den ble litt kort for meg. Men synes den så bra ut (men det var bare førsteinntrykk på nett, har ikke sett den in real life).

Hvis Katium 3 er aktuelt: Hvorfor ikke vurdere nye (2018 mod) fjellheimen pro camp? Lokalprodusert, billigere, høyere, større areal i innertelt (skrår ikke innover, stort fortelt, høy stang ved føttene og sterkere duk (den bruker samme duk som xtreme serien), samt betydelig billigere.

Mulig litt OT, men stusser på hvor fort det gikk å få montert alle de nye vindmøllene i forhold til nye skoler, veier, sykehus, togskinner, infrastruktur for drikkevann og så videre.

Masse fine tips i denne tråden. Er langt fra ekstrem selv, (i forhold til lett pakning), men tar noen vurderinger og revisjoner innimellom. Når noe utstyr må skiftes ut er jo et slikt tidspunkt. Som det er sagt er det jo ikke en viktig vurdering å ta om man skal gå mye, (dag etter dag), eller om det dreier seg om transportetapper, for deretter å oppholde seg i samme område en periode. Komfort under marsj vs komfort i leir. Jeg tilhører siste kategori og jobber for "akseptabel vekt" uten å miste komfort. Et par vurderinger jeg har gjort: En ting jeg ofte har stusset på er at mange tvinger ned vekt på sovepose så mye at de er avhengige av et sett med undertøy på seg for ikke å fryse. Jeg gjorde det selv i mange år... Det betyr at man har et underrøysett må dedikeres soving. (Kan jo ikke risikere at det blir vått og at man dermed ligger å fryser om natta...). Den tanken har jeg kastet på båten. Nå er det Enlightened equipment quilt som gjelder. Lang og bre, med 950cuin dun, med ekstremtemp - 17. Med silkeliner 850g. Sover som en gris i bare bokseren ned til mange minus. Av sekk har jeg havnet på en stor Stone Glacier. 2kg, men kjempe lastkapasitet. Lett å pakke... Bare å slenge ting oppi og stramme til. I tillegg kan jeg om tur kameraten får problemer ta hele hans/hennes pakning uten at bæresystem "kollapser". Mange måter å tenke på 😊

Vindturbiner produserer elektrisitet i massevis på samme måte som vannkraften gjør, men de forsøpler landskapet visuelt. De medfører også store irreversible inngrep i naturen i forhold til store veianlegg og skjæringer. Uberørt natur gjøres om til anleggsområder. Jeg har jobbet mye med skader på natur og kulturminner i gamle vannkraftsaker, og har møtt ingeniører ute i de raserte erosjonssonene som ikke ser noe annet enn vakker ingeniørkunst. Selv ved Møsvatn i kanten av Hardangervidda, hvor erosjonssonen er uhyrlige 35 kvadratkilometer! Den store dammen blir selve symbolet på fremskrittet. For enkelte er vindturbinene like vakre. Forstå det den som kan. Før vi begynner denne hodeløse utbyggingen bør vi i det minste gjøre opprustninger av gamle vannturbiner i allerede regulerte vassdrag. Jeg hørte en gang et foredrag av en forsker på Zero som mente at det i alle fall kunne hentes ut 10% mer strøm ved å bytte ut gamle turbiner. Jeg mener vi i det minste bør ta ut dette potensialet før vi begynner å tenke tanken på å rasere nye naturområder.

Hva hjelper det å bygge ut vindkraft når Europa har nok vindkraft, ja så mye at mange vindkraftanlegg står stille. Tyskland bygger ut kullkraft mens vi her nord tror at vi må bygge ut vindkraft for å forsyne tyskland og andre europeiske land slik at de kan redusere kull- og atomkraft. Tysklands billigste kraftresurs er kull og den bygger de ut i høyt tempo. Kull gir også landet arbeidsplasser og de har kullreserver for flere hundre år. Den eneste grunnen til at tyske og sveitsiske kraftselskaper investerer i norsk vindkraft er statlige subsidier som gjør at norske anlegg kan gi økonomisk avkastning. Sveits har i dag negativ rente og eneste måten en kraftinvestor kan få avkastning på investeringene sine er å sette dem i norsk vindkraft. Miljøgevinsten i denne utbyggingen er sterkt overdrevet siden den er så liten at den ikke vil vise igjen globalt. Vi kan redusere vårt utslipp så mye vi ønsker, men når stort sett alle land utenfor Europa bare øker sine utslipp så blir vårt bidrag som et musepiss i havet.

Hardangervidda forrige søndag, med kurs mot Hellevassbu

To gode kompiser på 9 og 11 fikk en flott avslutning på lakseseongen 2019 som ble avsluttet i går. (Laks fikk de på land også https://www.youtube.com/watch?v=mF5auDv0rxQ )