Vinnerliste

Tirsdag 23.07.19 gjør jeg noe jeg har gledet meg til i lang tid; jeg og kona mi drar til Island for å gå på fjelltur. Dette har vært planlagt siden senhøsten i fjor og forventningene er rimelig høye. Tidlig i planleggingen er det selvsagt lett å bli oppmerksom på Laugavegur og områdene rundt. Dette er vel Island sin mest populære tur, og derfor til tider ganske overfylt. Kanskje litt som Besseggen frykter jeg. Drømmen er jo en øde lavaslette. Sånn omtrent. Etter å ha rundet internettet faller endelig øynene mine på Kerlingarfjøll. Dette er en fjellkjede på høyfjellsplatået mellom isbreene Hofsjøkull og Langjøkull. De høyeste fjelltoppene er over 1400 meter og det er mye geotermisk aktivitet i området. Det er relativt få turister og forbindelse med buss fra Reykjavik. Solgt!! Etter en obligatorisk dag i hovedstaden står jeg og konemor nede på bussterminalen i Reykjavik klokka 07:30 onsdags morgen. Klare for eventyr. Etter 3 timer humper bussen fra asfalt og over på grove grusveier. Fra bussvinduet får vi visuell kontakt med den mektige isbreen Langjøkull, som reiser seg opp fra det brune ørkenlandskapet. Omsider svinger vi inn ved Åsgard, inngangen til Kerlingarfjøll. Der er det 8-10 små hytter og et service bygg. Det er mulig å overnatte der, og bruke det som base for å gå dagsturer. Vi tar en rask sandwich og kaffe før vi spenner sekkene på oss. Min sekk veier 15 kilo og jeg er glad jeg ikke har lastet den tyngre. Så går vi løs på Åsgardsryggur. Det er delvis skyet og 12 grader med en svak vind i luften. Vi kommer snart opp i et goldt landskap med grus og stein i ulike farger. Alt i fra beige, kakaobrunt, sennepsgult, grått og sort. Bortsett fra en mystisk kryptonittgrønn mose som gror langs rolige bekker finnes det nesten ingen vegitasjon her. Vi har beveget oss opp fra 700 til 950 meter og tar av vestover fra hovedstien. Vi følger vestsiden av fjelltoppen Mænir ved 950 meter og må til stadighet krysse snøfonner som fyller kløfter og raviner. I dette området er ikke ravinene så dype, men det vi ikke vet er at et tilsvarende landskap vil skape vanskeligheter for oss neste dag. Etter 7-8 km kommer vi til Slettaskard; en enorm steinete flate mellom fjellene Mænir, Øgmundur og Høttur. En stor snøfonn sørger for en livlig bekk med krystallklart smeltevann. Her slår vi leir. Et lyseblått Fjellreven Abisko endurance 3 tunelltelt reises. Det er mest stein og sand i grunnen så jeg legger store steiner over pluggene for å få Onkel Blå til å stå fint. Her skulle jeg kanskje tatt med Tante Grønn? (Det selvstående kuppelteltet Vaude invenio 3 ul.) Etter litt jobbing står teltet fint og kakao og brødskiver nytes innendørs i ly fra en økende kald vind. Jeg våkner uthvilt og klar, men et grynt fra koneposen forteller meg at vi må ta det rolig og at hun forventer frokost på sengen. Det blir servert havregrøt med nøtter og eple, kaffe og Anton Berg marsipanbrød. Planen er å gå til Hverabotn, slynge oss opp til topp 1232 og ned til Hveradalir før lunsj. Fra Hverabotn tar plutselig landskapet helt av; sennepsgult og okerfarget med kokende kilder og svovelgasser som damper opp fra overflaten. Dette er som å gå på en annen planet. Venus kanskje? Nå skal 300 høydemeter klatres på kort tid. Det er svært bratt her, og vi må hjelpe til med begge hendene. Det tar lenger tid og koster mer krefter enn forventet. Og da vi endelig står på topp 1232 finner vi ut at planen må forandres. Tanken på å gå ned 300 høydemeter til Hveradalir og opp i høyden igjen via Langafønn er ikke særlig fristende. Vi bestemmer oss for en snarvei. Med den gode utsikten ser vi hvor svær, bratt og nifs Langafønn ser ut. Store sprekker har den også. Jeg setter kompasskurs på stien rett over snøfonna. Her oppi høyden vokser det absolutt ingenting. Ingen lyder fra fugl eller insekter. Bare knasing av stein under fjellsko. Og vinden. Når vi kommer ned til stien oppdager vi at det ikke er noen sti videre. Noen løyper i Kerlingarfjøll er merket med kjepper som er slått ned i bakken. Dessverre er ikke alle disse merkede stiene tegnet inn i kartet jeg bestilte fra Island. (Kerlingarfjøll 1:50 000, Mal og menning) Kartet skiller heller ikke mellom merket og umerket sti. Så videre er det umerket og heller ikke noe synlig sti eller tråkk. Vi tar en pause og koker risotto og kaffe. Det er nydelig utsikt mot sør der vi ser Svarthyrna og Gråkollur som bærer navnene sine med rette. Svarthyrna er beksvart og onde krefter holder med stor sannsynlighet bolig der. Plutselig får vi øye på en vegg av regn i det fjerne som har retning mot oss. Regntrekk på sekker og regnbukse må på. Nå får vi etter hvert problemer med dype bratte raviner og kløfter og vi må lete en stund etter trygge veier ned og opp. De ligger på rekke og rad bortover i landskapet, og motet og humøret synker i regnværet. Vi må forbi, ellers havner vi ned i Kerlingardalur med sine altfor høye og steile sider. Endelig kommer vi til den siste ravinen med en elv som må vades. Vi har crocks med oss. Etter dette blir det lettere å gå, og vi er snart nede på sletta mellom Svarhyrna og Gråkollur. Etter mine beregninger skal vi ved Gråkollur komme inn på merket sti igjen, og det er en god følelse å endelig se kjeppene som snor seg rundt foten av fjellet. Her nede er Kerlingadalur litt mindre bratt, så etter enda mer vading i crocks og klatring slår vi leir ved en trivelig liten bekk. Det blir fest i teltet med hjemmelaget chili con carne og istè. Etterpå litt kryssord i posen før vi døser inn. Vi er veldig spente på hvordan været vil bli denne dagen, da vi hører lett tromming av regn mot teltduken da vi spiser frokost. Vi har vært uten dekning siden vi forlot Åsgard og har derfor ikke kunnet sjekke værmeldingen. Da vi bryter leir er heldigvis regnet borte og vi kan til og med skimte blå himmel. Planen i dag er å følge merket sti gjennom fjellpasset som går mellom Øgmundur og Høttur. På kartet er det ikke tegnet inn noen sti her, men et nedlastet kart på appen Mapy har heldigvis oppdatert informasjon. Etter at en litt mør setemusklatur løser seg opp går marsjen lett og fint og vi er oppe på det høyeste punktet tidligere enn vi regnet med. En flott utsikt er det her i fra, med blåne på blåne bakover i horisonten. l Etter en liten pause med energibar, nøtter og tørket frukt begynner nedstigningen. Alt går lett og fint i dag og snart kommer vi ut ved snøfonnen der vi slo leir i forgårs. Ruta videre går vestover rundt Kerlingartindur, der det står en 20 meter høy bauta midt i fjellsiden. Det er denne rare steinen som har gitt fjellene navnet sitt. Kerling betyr kjerring. Kjerringfjellene. Og vi skal nå møte kjerringa sjøl....Men først må vi ned fra 1000 til 700 meter. Det føles plutselig tyngre å gå. Landskapet er småkupert og går etter hvert bratt nedover. Vi får øye på bautaen i det fjerne som står og speider gåtefullt utover viddene. Vi ser også den altfor bratte stien som går omtrent 100 høydemeter opp løsmassene. Og vi kjenner det er på tide med litt mat. Vi koker nudler og skjærer opp en krydret spekepølse som jeg legger oppi. Knekkebrød og kaffe har vi til dessert. Vi lurer på om det er tryggere å runde fjellet ved foten, og heller gå opp på baksiden der det ikke er så bratt, men da får vi øye på et reisefølge på 3 personer som kommer ned fjellsiden. Dette er de første menneskene vi har truffet siden vi startet turen. De er fra Tyskland og er på dagstur, og kan fortelle at det var bratt ned men føltes greit nok. Så da prøver vi også. Det er tungt, og mye løs grus og kjennes på grensen til hva jeg er komfortabel med. I ettertid tenker jeg at vi burde gått lenger nede. Så står vi ansikt til ansikt med den enorme steinen. Dette er jo Påskeøya møter Island. Synd Thor Heyerdahl ikke visste om denne her. Han hadde nok oppklart en og annen hemmelighet tenker jeg. Vi fortsetter rundt Kerlingartindur og får utsikt over slettelandet. Dagens etappe avsluttes ved å vade Fremri Åsgardså, og der får vi for første gang se gressbakker. Jeg gjør som jeg pleier når teltet reises; sender "alt vel"-melding med spoten min. Da får den sende 20 til 30 minutter til leiren er etablert, og sekkene pakket ut. Det jeg ikke vet nå, men oppdager når vi kommer til Åsgard er at bare 1 av alle meldingene med nødpeilesenderen gikk gjennom. Så der mister den en kunde.... Onkel Blå får en perfekt flate å stå på. Og i grevens tid. Det kommer mye regn denne kvelden og natten. Makaroni med fløtesaus, skinke og erter står på menyen, og nytes mens regnet dundrer ned. Mens jeg ligger og halvsover i posen får jeg plutselig øye på en diger dam som er i ferd med å samle seg på taket av teltet. Da må jeg ut og stramme opp og endelig kan roen senke seg. Jeg sovner raskt. Neste dag har vi bare noen få kilometer å gå. Siden de andre dagene hadde gitt oss overaskende utfordringer, ville vi være ute i god tid for å rekke bussen tilbake til Reykjavik. Spesielt siden den bare går annenhver dag. Det var litt småregn i luften på starten av dagen som tryllet frem litt regnbuemagi. Deretter gikk stien opp på fjellet igjen med frisk vind og endeløse vidder. Det hadde heldigvis sluttet å regne. Og så er vi plutselig ved veis ende. De grønne takene på hyttene ved Åsgard kommer til syne. En eventyrlig turopplevelse.

For å være sikker på at denne tråden oppnår zombie-status vil jeg informere om at Unna nå er behørig testet i både ruske og annet vær og godkjent med svært god margin. Beholder nok dette teltet til det dør av alderdom. Takk for oppmerksomheten.

Topptur til Kvernskardet utenfor Røros i går. Særdeles vindfull dag, så strengt tatt ikke rette dagen for en tur i et så nakent område, men men.. vi kom oss da til topps. Og det regnet ikke. Det er da noe

Kommunetoppraid i Sør-Hedmark i helga med @Elisabethsk og @graham Søndre Fjellsjøhøgda (Stange) Årkjølen (Nord-Odal) Hornkjølberget (Eidskog) Rafjellet (Kongsvinger) og Elgklinten (Åsnes), overnatting i hytta på Rafjellet. Trivelig tur og godt selskap.

Flere bilder: Plass til sko: god plass til matlaging, og man kan sitte tørt: Justerbare knuter og strikkfester: Totalkostnad: Tarp ca 100-150kr? (Aliexpress en gang i tiden). Tarpen er mer enn stor nok til 2 slike, eller ett gulv som dekker hele forteltet. Strikk: 20kr? Plastkroker: 2kr stk

Jeg bruker Sea to summit pakkposer i forskjellige størrelser og farger. Ut i fra fargene så veit jeg ganske nøyaktig hva som er oppi og hva som skal når oppi sekken når den pakkes.

Har begynt å bruke litt plastbokser selv, bla til batterier(AA og AAA), så ikke de ligger å slenger overalt i sekken men er lette å finne. Har og en boks med noen poser med potetmos, krydder, steikesmør, te-poser osv oppi. Hvis boksene ikke må være tette, så hadde nok gramjegerne funnet fram drillen og laget masse hull (hvis plasten ikke er for sprø og sprekker lett..)

Jeg har alt som kan forhåndspakkes liggende i komode eller på hylle. Likevel velger jeg å legge ut alt på et bord som en siste kontroll. Likevel, er det to ting jeg er svært nøye med ikke å miste. I lokklommen har jeg sydd fast litt bardunline med en karabinkrok i enden. Så fort jeg har låst bilen fester jeg bilnøklene til den. Videre har jeg i en heiskortholder, eller hva den nå enn heter, festet en oppladbar lommelykt som jeg kjøper for et par euro i Benidorm.. Den veier "ingen ting" og når jeg har surret vekk hodelykten er den god å ha, og så går den aldri tom for strøm. I tillegg, men ikke så viktig har jeg også et termometer festet til en bardunline. Men en ting er å pakke i poser etter en nøye plan, men før eller senere skal jeg ha det som ligger på bunnen av sekken, eller en ting i pose. Det er da det er lett at kaoset oppstår. Derfor har jeg en veske fra Biltema som opprinnelig inneholdt et biltrekk. Også den veier "ingen ting", og etter hvert som en ene posen etter den andre bringes fra sekkens dyp til overflaten, legger jeg dem i "veske diverse" istedet for å strø dem rundt meg.

Organisering i teltet? Er det ikke nok organisering i hverdagen? For min del holder det å dele opp teltet i 2 deler på vinteren: 1. Kjøkken 2. Resten

Siden jeg padler kajakk og de ikke har noen rette flater, så har jeg nærmest plastboksforbud. Det henger nok litt med også når jeg pakker sekk, så her er det vanntette pakkposer alle veier. I forskjellige farger, det gjør ting betydelig lettere når man skal lete. Ikke minst er det lettest å stappe imellom, og det er helt fantastisk hva man kan få med seg når man stapper imellom ting. System? Mnjæææ. Litt.

Det eneste jeg ikke liker med pakkbokser er at man får mye tomrom i en ryggsekk ved bruk av slike. Vanntette pakkposer/sekker som er halvfulle klarer man å forme etter sekken Med bokser så blir det mye luft

Har tittet litt på disse https://www.hyperlitemountaingear.com/collections/stuff-sacks/products/pods men ikke kjøpt noe enda. Er vanntette og lette bager som er formet så de passer i sekk og stables oppå hverandre. Men de koster da.

Pakkposer. Små for ulike småting, og et par større for tøy osv. Den ene av de store har "vindu" langs den ene siden. Det er veldig nyttig. Husker ikke produsent. Jeg er ikke så begeistret for harde pakker i sekken. Det blir så lett mye luft rundt som jeg ikke får fylt.

Helgens tur var i Maridalsalpene. Planen var å få med meg en del av kollene, som betydde at jeg måtte gå mye utenom sti, og på tvers av terrengformasjonene. Startet fra Skar, tok stien opp mot Furmuokollen, det gikk jevnt og seigt oppover på stien. Videre nordover før jeg tok av fra stien for å gå opp til Øyungskollen, småbratt, så at traktkantatellen har begynt å komme, i tillegg til endel annen sopp som jeg ikke kjenner. Deretter bratt nedover fra Øyungskollen i østlig retning: Videre opp til Raudløkkollen litt sør for Tømtehytta, ned lia, så opp mot Mellomkollen, det var så bratt at jeg måtte klyve enkelte steder, men ikke vanskelig å finne en farbar vei. Fikk med meg utsiktspunktet på Mellomkollen, her lå det to jenter i hengekøyer. Fortsatte ned til Svartputten, hvor jeg måtte ha meg en liten rast med nøtteblanding. Fortsatte østover, over Gaupekollen, så ned til Sjuputtmyra, som var dagens mål, som jeg nådde etter tre timer underveis. Grov-målte på kartet på ut.no da jeg kom hjem, og jeg hadde ikke beveget meg mer enn 5-6 km, i luftlinje. Utpå kvelden ble det nesten helt klar stjernehimmel, så et par meteorer. Mye regn på morgenkvisten, og noen tordenbrak. Jeg så bare to mygg mens jeg var i leiren. På turen i forrige uke, hvor jeg også lå ved en myr, var det lite mygg. Ser ut som tiden er inne for å bare ta med seg en tarp på tur i Nordmarka. Tok nesten raskeste vei fra Sjuputtmyra ned til Skar, på sti. Tilsammen litt over et døgn på tur.

Fredagskveld som vanlig. Det har ikke blitt så mange turer med overnatting på Blåfjellenden denne sommeren. Det har blitt et par turer inn og ut på dagen, og i tillegg har vi lurt oss til «syden» noen uker. Det var på tide å gjøre noe med dette. Derfor måtte det bli en tur til Blåfjellenden fredag til lørdag. Yr var ikke vennlig stemt for tur disse dagene, men ombestemte seg litt ut over uka. Det kunne se ut som om det ville være opphold på turen innover og det samme på lørdag – om jeg tok ut senere enn vanlig begge dagene. Det hender ofte at jeg er alene, eller at det kommer noen få andre gjester sent på kvelden på fredagene. Oftest sent i sesongen, men det kan være få andre midt i sesongen også. Denne gangen var det ikke mange bilene på den vanlige parkeringsplassen. Ingen andre... Det var likevel spor i sorpa. Mange nedover og noen få andre oppe på de nedover. Det var med andre ord folk på vei innover. Og som antatt – skoleklasse som hadde gått ned. Skoleklasse på besøk betyr at det er brukt mange kjøkkenhåndklær og at det er sølt stearin rundt om, og at noe er gjenglemt. Ungdommen oppfører seg helt eksemplarisk, men det er noen ting som de ikke helt takler – stearinlys som brenne, og oppvasken. At det blir gjenglemt «greier», gjelder alle – meg inkludert.... Jeg gikk forbi 4 dansker som også var på vei mot hytta. Det viste seg at disse var på sin første tur til selv- eller ubetjent turistforeningshytte. Det var kjekke folk, men dansk er ikke alltid helt enkelt å forstå. Jeg trodde at dansk og norsk er så pass nært at det ville være stort sett forståelig men når disse gjestene snakket seg i mellom, forsto jeg lite... I tillegg til de danske gjestene, kom det en gjeng som ville til Flørli dagen etter. Kvelden og morgenen ble som vanlig. Jeg har med lesebrett og sudoku, og det holder som underholdning. Som nevnt hender det jeg glemmer ting. Denne gangen lå lykta hjemme. Nok en gang fikk jeg bruk for reservelykta som ligger fast på hytta.... Innover var det lite bra vær, med yr og litt vind. Heldigvis kom vinden fra sør – bakfra. Fredagens tur ble derfor helt grei, selv om jakken var på hele veien. Det regnet en god del natt til lørdag. Det var en del høyer vannstand i bekkene på tilbakeveien. Ut over morgenen ble det bedre vær, og da jeg var ferdig med å rydde og vaske, og klar til å ta ut, så var det så godt som opphold. Bare et lite stykke oppe i bakken gikk jakken av. Resten av turen gikk i bare ullblusen. Jeg trodde det ville bli for kaldt på toppen. Yr snakket om vind opp mot 13-14 m/sek. Nesten stiv kuling. Nå blåste det antakelig ikke mer enn omtrent 10 m/sek – frisk bris, men det kan være kaldt nok. Det ble en helt grei tur, temperaturen var så pass høy at det ikke var problemer med å gå uten jakke. En liten stopp for å snakke med kjentfolk, så til bilen – med regn på ruta nedover... Les hele artikkelen

Topokart fyller i disse dager 5 år - det betyr at det er deilig å kunne slippe versjon 5.0 av appen også. Hva er nytt: Ved nedlasting av offline-kart vil det nå vises informasjon om de ulike områdene du har lastet ned. Støtte for å laste ned fotruter, sykkelstier og skiløyper for offline-bruk. Eksperimenterer med nye kartlag for premium-brukere (observasjoner av molter, tyttebær, kantarell og steinsopp). Fikset en feil som førte til at noen brukere opplevde at appen tok opp mye lagringsplass. Lagt til "undo" ved måling av distanse og tegning av linje i kartet. Nyt høsten!

På tur er sekken kanskje noe av det viktigste utstyret. Derfor har jeg nettopp lagt ut et innlegg på bloggen hvor jeg skriver om sekken jeg brukte på Norge på langs ekspedisjonen i sommer her!

Lagde ett forteltsgulv til Fjellreven Abisko shape 3. Jeg har jo fått symaskin som går non-stop for tiden 😂 Materialet var ripstop nylon fra en liten 3UF Gear tarp jeg ikke brukte. Plastkroker i hjørene er festet med «barnehagestrikk» for regntøy (man tager hvad man haver). Tanken med prosjektet var å få ett gulv i forteltet som avsluttes akkurat slik at det ikke drypper inn på det når døren i ytterteltet åpnes. Målene ble derfor 78 cm bredt, ene langsiden ble ca 120 cm, andre langsiden ca 100 cm. Nå kan jeg sette meg på rævva inn i forteltet uten å bli våt, lukke igjen, og ta av skoene uten å trakke oppå gulvet. De to innfestingene nærmest ytterdøren er prusik-knuter, slik at jeg kan trekke vekk gulvet helt eller delvis under matlaging med primus. Da kan jeg sitte i innerteltet, eller i ytterteltet på det tørre gulvet. Gulvet kan være permanent festet til teltet, eller det kan tas enkelt av. Det veier ingenting, totalt 68 gram! Som en bonus reduseres kondensering fra bakken i forteltet, som kan redusere kondens i teltet

Denne var smart, Marius! Lavkost, enkel og praktisk.

Klart kan du bruke brødposer. De tåler mindre, men jeg ser ikke noe grunn til å la være. Utstyr er gøy.

Du må være ny her. Velkommen 😊

Ang. volum. I kajakk går det kun to bokser for min del: en isboks med knekkebrød eller ferdigsmurte polarbrød, og kassen til 111 brenneren 👍 Resten må stappes inimellom som miamaria sier. Men når man har en liten boks, så ligger innholdet ofte pent stablet inntil hverandre, i pakkposer ligger alt løst «på kryss og tvers». Avhengig av hva som er i posen, og hvordan man «stabler» inni posene, tror jeg ikke det nødvendigvis vil ta så veldig mye større plass i sekken med noen bokser som er godt utnyttet 🤔 Gjelder sikkert mest for harde gjenstander som er mye av her: Meningen er vel ikke at noen skal bli enig Det har kommet mange ideèr og metoder fram i tråden, så plukker man de idèene man liker best. Men du har god erfaring med brødposene du lager hull på? Tar du med noen titalls ekstra til bruk etterhvert som de blåser vekk eller blir for store hull i? 😉

Jamen-jamen-jamen. Hva gjør en mesh-pose bedre enn en brødpose? Hvis den på død og liv ikke må være tett kan man jo bare stikke hull i den😂😂 Må passe på å ikke gå seg vill i utstursjungelen. At masse dingser lages betyr ikke dermed at det er behov for de. (Bare for å se om tråden kan ta litt fyr😉)

Jeg bruker appen til stadighet og er umåtelig imponert. Dette må være en av de beste appene som finnes til iPhone og den soleklart beste i navigeringskategorien. Stå på!

Staples fører små ziplock lynlåsposer i mange ulike størrelser. https://www.staples.no/search?x=0&y=0&keywords=lynlåspose Jeg aner ikke om de er egnet til mat, men suverene til å samle på småting.

Hmm. Dette er faktisk et ukjent problem. Alt av sovesystem ligger i bunnen av sekken, (sovepose, liggeunderlag og evt. hodepute). Pakkes gjerne inn i enn vanntett sekk. En knapt halvfull 13L vanntett pose med klær, pluss en dunjakke i egen 8 L pose. En 3L toalettsaker. Alt dette går inn i teltet. Sammen med kartet, gps, InReach (for å sende alt ok mld til frua). hodelykt og teltlykt. Og vannflaske I topplokket på sekken bor teltlykt, hodelykt, GPS, InReach og batterier. Batteripakke og radio bor i liten vantett pose i en sidelomme sammen med en flaske Dr.Nielsen. blir med inn ved behov. I andre sidelomme er fiskeskrinet. I forteltet ligger sekken. I den ligger førstehjelpskitt, gassbokser etc. Alt av spisetøy prøver jeg å pakke i en enhet. (kokesettet). Den lever sitt liv i nærhetene av matposene som er i avsnittet under. Normalt sett har jeg tre pakkeposer med mat. En med lunsj og mellom måltid, is te etc. Som jeg tar ut dagens rasjon av hver morgen og legger i et rom i sekken som er lett tilgjengelig. Den andre posen inneholder frokost varene. det er jo stort sett alltid egg og bacon og litt annet tjafs. Den tredje er middager m/tilbehør. PS! i starten av lengere turer hender det seg at det havner litt middager i frokost posen også. Disse tar jeg med til bålplass om noe slikt er i emne, eller blir liggende innenfor sekken i forteltet. Er det plass legges teltet på toppen inne i sekken. Og som taler før her sier. Legger du tilbake det du har tatt ut er det ryddig og fint i teltet.

For å dra opp denne igjen - det virker som om mye kunne vært unngått dersom du 1) hadde husket hva som var i hvilken pose, og 2) pakket ned igjen innholdet du dro opp av hver pose før du lette videre. For 1) kan jeg anbefale å standardisere på hvilke ting/plagg som logisk eller bruksmessig henger sammen, og å pakke flere små poser heller enn en stor. Når det gjelder 2) forstår jeg at du gjerne har hastverk med å finne tørre sokker / sjokolade / fyrstikke, men litt god disiplin gjør at du sparer tid senere. Alternativt kan det også hjelpe å ikke pakke hver sekk så full - da blir det ikke så stress å få lukket dem igjen etterpå.

Ja.. eller slike, som jeg bruker... annonsene lyver nok litt, siden de ikke er helt vanntette... men for meg spiller det ikke noen stor rolle for meg siden jeg bruker en stor vanntett ryggsekkliner i sekken, og har disse oppi...

Hva hjelper det å bygge ut vindkraft når Europa har nok vindkraft, ja så mye at mange vindkraftanlegg står stille. Tyskland bygger ut kullkraft mens vi her nord tror at vi må bygge ut vindkraft for å forsyne tyskland og andre europeiske land slik at de kan redusere kull- og atomkraft. Tysklands billigste kraftresurs er kull og den bygger de ut i høyt tempo. Kull gir også landet arbeidsplasser og de har kullreserver for flere hundre år. Den eneste grunnen til at tyske og sveitsiske kraftselskaper investerer i norsk vindkraft er statlige subsidier som gjør at norske anlegg kan gi økonomisk avkastning. Sveits har i dag negativ rente og eneste måten en kraftinvestor kan få avkastning på investeringene sine er å sette dem i norsk vindkraft. Miljøgevinsten i denne utbyggingen er sterkt overdrevet siden den er så liten at den ikke vil vise igjen globalt. Vi kan redusere vårt utslipp så mye vi ønsker, men når stort sett alle land utenfor Europa bare øker sine utslipp så blir vårt bidrag som et musepiss i havet.

Ville nå tro det er bedre å fjerne sporene etter forrige lovbrudd så andre ikke blir fristet til å gjøre det samme. Muligens hjelper det også litt å få fjernet stokkene for å bevare litt inntrykk av "urørt" natur.

Organisering er litt avhengig av type tur og hvor mange jeg bærer for, men på generell basis, tynne og lette pakkposer i forskjellige farger (ikke de jeg bruker i kajakken). En for undertøy/ulltøy og sokker, en for luer/hals/hansker, osv. Edit: Liker disse posene godt til sortering av tøy (Lette og myke): https://silva.se/product/bags/dry-bags/dry-bag-30d/ Som nevnt så brukes mer robuste poser ytterst ved pakking i kajakk eller når de skal tåle røffere håndtering. Når det ikke er "gourmet tur", organiserer jeg mat i porsjonspakker i små ziplockposer som plasseres i stor blank ziplock pose. Bærer jeg for flere er det en stor ziplock med frukoster, en med lunch, en med middager osv. I tillegg flyttes dagens lunsj til antall jeg bærer for ut i egen pose som ligger lett tilgjengelig i sekken. Bærer jeg kun for meg så lager jeg gjerne poser med dagsrasjoner (frokost, lunch, middag) og dagens pose ligger lett tilgjengelig. Ziplock posene gjenbrukes neste tur.

Bruker 2 HMG pakksekker. En på 44l som jeg stapper nedi tom sekk. Så putter jeg det som må holdes tørt i den, (sovepose osv), og bare "krøller" ned toppen. Tar meg ikke bryet med å lukke lås. Synes lufta forsvinner lettere slik. Den er ikke "nedsenkbar-tett", men ok. Sort plast sekk gjør forsåvidt en like god jobb😊 Pose 2 er en 9,4l som jeg har i toppen av sekken for tøy det kan være behov for under mars. Dunjakke, osv.

Jeg har ofte en basecamp hvor jeg ligger i flere dager og da gjør jeg slik... Alt som ikke må bli vått, (sovepose, klær og lesestoff). I en pakksekk. Fiskeutstyr i en plastpose, alt annet "plask" i sekken. Når jeg tømmer sekken skiller jeg mat i følgende plastposer: frokost, lunsj, middag og en med "felles", (smør, krydder, nøtter og rask). Da legger jeg matposer under sekken mot bakken. (Holder seg da kjølig). Klær, lesestoff, osv. blir med inn i innertelt. Annet som ikke skal brukes der og da lar jeg ligge i sekken. Flytter man ofte leir kan det kanskje være behov for bedre organisering også i sekken men dette fungerer for meg. Tidligere hadde jeg alt i pakksekker i alle tenkelige former, men de er unødig dyre, tunge og aldeles overflødige 😊. Blir både enkelt, ryddig, rimelig og funksjonelt. (Jeg bruker ofte sekk med stort volum, nettopp for å slippe å finpakke. Dermed kunne jeg godt ha alt ferdigorganisert i sekk også, men for de som skal tvinge sakene ned i en liten sekk... Mange liker jo å si at de klarte så og så mange dager med en så og så liten sekk... Er det enda mer gunstig å pakke mindre kolli i sekken for så å tråkke til slutt og så henge ytterligere 30liter saker utenpå sekken😂😂

Jeg har hatt og brukt et utvalg av Expeed sine mesh pakkeposer som avbildet. Riktignok har jeg brukt disse i hovedsak på sivile reiser og spesielt jobbreiser. De er geniale til å organisere klær og annet utstyr og gjør det lett å finne ting. Har aldri brukt de på turer med sekk eller pulk på vinteren. De er jo selvfølgelig ikke vanntette så da må man ha ekstra pakksekk eller lignende å putte de ned i. Men vil sikkert gjøre organisering bedre - spesielt med pulk å mye utstyr.

Oj! Disse «mesh boksene» fra exped så geniale ut! Julegaveønske, definitivt! https://www.skittfiske.no/exped/190901/exped-mesh-organiser-ul-set-kit-med-4-pakksekker?gclid=EAIaIQobChMIk5z5jamx5AIVBhUYCh1tgwBkEAQYAiABEgJlO_D_BwE Jeg ser også at Exped har i tillegg «clear cube og «padded zip pouch». Som virker gode, og er vanntette/regntette, noe mesh bag ikke er. De fleste av disse kan åpnes som en «kasse», dvs. man slipper å tømme disse når man skal åpne de. De oppgir vekt på Mesh Organizer UL og Clear Cube, de er meget lette. Padded Zip pouch står kun at de er ultralette i beskrivelsen, disse tenker jeg er gode å oppbevare utstyr som trenger litt beskyttelse i (kamerautstyr etc).

Jeg bruker mye pakksekker. Liker spesielt godt Sea to summit sine e-vac kompresjonssekker til soveposer og denslags. De har enveisventil og er vannavvisende. Bruker forsåvidt både vanntette, vannavvisende og meshposer. Exped har noen veldig greie mesh"bokser" som en kompis alltid bruker. Jeg har så mange pakksekker at jeg ikke kan forsvare å kjøpe de, men de er noe av det beste jeg har sett. Jeg pleier å vakuumere ferdige porsjoner med turgrøt. (http://www.smaksarkivet.no/recipe/havregrot-pa-tur/) Den plasten tåler litt deng.

De siste to månedene har jeg vært så heldig å få være eventyrer for Alfa i Buskerud og på Svalbard. For å oppsummere det hele har jeg derfor laget en liten film som får frem en del av de spektakulære opplevelsene jeg har hatt. Jeg har virkelig storkost meg fra start til slutt, hvor den ene opplevelsen har overgått den nesten, og for nøyaktig to måneder siden startet det hele med at jeg hang i en hengekøye over et juv på 20 meter. Dette må definitivt kunne omtales som en spektakulær hengekøyetur. Derfra reiste jeg til Nesbyen hvor jeg sto spent med en altfor tung sekk. Jeg hadde ikke noe konkret plan fra start utenom at jeg skulle bruke over to uker til Eidsbugarden og Vinjerock. Jeg fant derfor ut at det kunne være morsomt å prøve å vinne gnagsårpisen på Vinjerock. Denne deles ut til den som går innom flest DNT hytter på veien, og etter 2,5 uke kunne jeg endelig løfte hendene i været som vinneren av denne prisen, etter å ha besøkt 24 hytter. Det var helt rått! Underveis på turen hadde jeg ikke bare gått langt, men jeg hadde også tilbrakt 4 dager i en steinbu helt nord i Buskerud. Her fikk jeg fisket sammen med tre gode kamerater, noe som resulterte i 30kg fjellørret på to dager. Det var også en fantastisk opplevelse og det gjorde godt for kroppen med noen dager med hvile i en seng da kneet hadde begynt å si ifra at sekken kanskje var litt for tung. Jeg hadde tross alt hatt en sekk på 28kg fra start, der 13kg av de var kun kamerautstyr og tilbehør. Noe av det mest spennende med hele prosjektet er at jeg ikke hadde noen bilder fra fylkene jeg skulle dele fra. Dette betydde at alle bildene måtte tas underveis. Jeg var litt redd i starten for om jeg i det hele tatt kom til å få noen fine bilder, men dette gikk som en lek. Det har også vært veldig morsomt å formidle de helt ferske opplevelsene istedenfor å dele et glansbilde av en oppsummering av hva jeg har gjort de siste årene. Da turen i Buskerud var ferdig var jeg egentlig veldig fornøyd med prosjektet og var klar for å ta fatt på neste prosjekt. Svalbard sto for tur der jeg skulle jobbe som fotograf og filmskaper på en ekspedisjon der. Jeg visste at det kom til å bli lange dager med ekstremt mye jobbing. Vi skulle dokumentere og refotografere isbreer på Svalbard så man på en enkel og visuell måte kan sammenligne utviklingen de siste 100 årene. Planen var derfor ikke å være eventyrer på denne turen, men da Alfa spurte om jeg ville ta en ekstra måned måtte jeg bare gripe sjansen. For Buskerud hadde vært helt fantastisk og jeg følte at Svalbard hadde en enda viktigere historie jeg måtte fortelle. Det hele skal derfor ende opp i en dokumentar som jeg regner med at er ferdig om 6-12 måneder, og jeg kan allerede nå si at fotoene og dokumentasjonen vi har gjort trolig er den beste i verden til å vise klimaendringer i arktisk. Det er derfor med blandede følelser jeg skal dele dette med resten av verden. Dessverre har jeg ikke fått dele noe av selve funnene vi har gjort enda, men jeg allerede nå si at dette kommer til å bli virkelig stort. Siden jeg har brukt mye tid på filming på turene mine i sommer bestemte jeg meg derfor for å sette sammen en film fra mine to måneder som eventyrer. Så har du ikke sette den enda er det bare å lene seg godt tilbake i godstolen og virkelig nyte noen fantastiske naturopplevelser.

Dagens tur gikk på gamle og meget gjengrodde stier til et sted der jeg tilbragte mange helger som barn. Fossen som er like ved var imidlertid like fin som jeg minnes den.

Tok en litt lengre tur i dag for å endelig finne ut hva man skal ha med seg til neste uke, når rype jakta begynner. Har som mål å unngå en OVERFYLT powerframe sekk til basecamp!! Kaffe/vannkoking blir sea to summit kjele og soto windmaster. Det blir i alle fall kompakt. ( spesielt når kopp og kaffefilter går ned i en flatpakket kjele) Sko blir Bergans med Tubbes gamasjer og en Bergans micro light bukse.

Hardangervidda forrige søndag, med kurs mot Hellevassbu

Padletur med basar var artig, men neste gang blir det nok "åresalg", det passer vel bedre for padlere, he he. Herlige kveldsfarger på hjemturen, alle årstidene har sin sjarm. Høstfarger på himmelen kan ikke klages på. Bilder i bloggen HER.

Naail venter på at reinsdyra skal komme tilbake. Han ventet forgjeves. Men det var forsåvidt greit at han sysselsatte seg selv med rolig aktivitet ved teltet. Bildet er fra Veodalen i Jotunheimen. Jeg skulle prøve meg som klimaflyktning midt i fellesferien. Ingen videre god idé når man er folkesky og ikke tåler så bra varme 😅 Selv om det var kaldere enn hjemme, var det ikke langt ifra kaldt. Akkurat her fikk vi faktisk være i fred da, for alt unntatt knott og mygg! Jeg har lært at på sommeren må man holde seg veldig langt unna røde T'er og 2000-meters topper hvis man vil være i fred 😅

Har vært på leir med klassen jeg er kontaktlærer for!

En siste rest av sommeren? 12 kilometer på 4 timer. Det høres ikke spesielt vanskelig ut. Legg til 4-500 høydemeter og mye stein, så blir det likevel en langtur. For meg.... Det har blitt en tur i året de siste åren, rundt i Madlandsheia. Det er en tur jeg helst tar i fint og tørt vær. Det er nettopp hva vi har hatt de siste dagene. Nesten for fint vær. Hjemme har det vært opp mot 26-27 grader midt på dagen og avisen har nevnt «tropenatt» - over 20 grader hele natta. Yr melde om værendring på torsdag. Det skulle bli regn, vind og mye kaldere. Det skulle fortsatt være godt over vanlig temperatur for datoen, men altså mye kaldere enn det har vært. Her var det bare å finne fram sekken, sjekke skoene, og – ikke minst – bestemme hvor turen burde gå. Det var ikke vanskelig å la rundturen i Madland bli dagens turmål. Jeg er blitt mer og mer «vanskelig» å komme meg på langturer, og spesielt turer jeg ikke går så ofte. Det er mye enklere å ta turer som er kjente og som jeg går ganske regelmessig. Midt i uka, en onsdag, det var ikke en kjeft uten om meg. Jeg var alene fra jeg startet til jeg kom tilbake. Det var to biler utenom min, men det tror jeg var folk som hørte til i en hytte rett oppe i bakken. Værmeldingen var klar på at onsdagen ville bli den siste «sommerdagen» i denne omgang. Det var snakk om regn i dagene som kommer. Jeg hadde mer problemer med varmen enn med regn på turen... Heldigvis ligger bakken opp fra parkeringsplassen i skygge. Det samme gjelder bakken opp til Høylandsskaret. Jeg fikk derfor en helt grei start på en varm dag. Det tok ikke lang tid før jeg heiv av bluse og fortsatte turen i en kort treningsbukse og sko. Helt øverst var det igjen bluse-vær, men da var jeg tross alt over 800 høydemeter oppe. Nedover mot Rolighetsvannet ble det igjen varmt. Med vinden bakfra gikk det helt greit. Det er en kjekk tur rundt Madland. Øverst er det hei. Ikke et tre, mye myr og stein. Jeg har alltid syntes denne turen er flott. Denne dagen var det kjekt å stoppe opp for virkelig å nyte naturen. Så sent på sommeren har de fleste småfuglene forlatt oss, det er derfor stille. Bare vinden i gresset lager lyd. Det er så nær stillhet som det går an å komme. Nede i Maribakken var det tid for pause. Jeg fant fram saftflaska, og den ble tømt omtrent i en slurk. Med vind og varme, merker jeg ikke helt at jeg svetter. Det var virkelig kjekt å sitte i sola, sent i august, og kjenne varmen. Kunne se ut over et landskap som fortsatt har mye sommer i seg. Det er blader på trærne nedover mot Oltedal. Myrer og gressbakker er fortsatt grønne, men vinden har med seg brune bjørkeblader og sola står lavt. Det var tid for å nyte den – muligens - siste sommerdagen i 2019. Og for en dag, og for en tur. Jeg var stiv i beina da jeg sto ved bilen, men likevel var det trist å avslutte turen. Dagen hadde vært kjempefin. Les hele artikkelen

Litt bittert å tenke på at 16 av 18 vindkraftanlegg som nå bygges i dette landet er helt eller delvis eid av utenlandske investorer fra Tyskland eller Sveits. I Sveits er det for tiden negativ rente så hvis en investor kan klare å ta ut en til to prosent på sin investering i Norge så har de gjort det bra i forhold til å investere i eget land. Sist gang Tyskerne kom hit så kom de med våpen i hånd og da gjorde folk hva de kunne for å stoppe dem. Vi vet hvordan det gikk. Men nå er de tilbake, ikke med våpen, men med penger som de legger på bordet til ordførere og kommunestyrer langs vår langstrakte kyst. Da får kommunene penger til ras sikring av veier, ny skole eller svømmehall og da blir alle veldig glade, skulle vi tro. Men sånn er det ikke. Selv om ordførere og kommunestyrer blir bestukket med penger så reiser folket seg i protest, akkurat som sist de var her. Ingen ønsker dette svineriet i sin bakgård, men akkurat som da tyskerne var her første gang så er det noen som ser sitt snitt til å tjene lette penger og "fienden" trenger arbeidskraft. Dette liker lokalbefolkningen dårlig, og sist gang ble disse folkene kaldt for "rotter", i dag kalles de entreprenører som bare utfører en lovlig virksomhet. Men selv om arbeidet beskrives i fine termer så er det ikke så stor forskjell. Dette svineriet må stoppes før den siste rest av norsk uberørt natur er borte.

En liten video fra superhelg med Aslak Prestbakmo fra Opp Nord. Skikkelig laidback instruktør, men masse masse integritet og rasende dyktig. http://www.oppnord.no/oppnord/Kanokurs.html Her er videoen

Demonter og smør opp pumpen. Er pumpen ny, så har flere av o-ringene ett fargebelegg som løsner og klumper seg (rød farge på sorte o-ringer). Demonter, gnikk av all maling fra fargete o-ringer, smør, remonter og prøv igjen Jeg tror dette kan være løsningen. Det kan være produksjonsrester i brenneren, skyll gjennom for sikkerhets skyld. Bruker du bensin fra statoil MÅ DET være 4-takt alkylatbensin/4-takt miljøbensin UTEN olje. Ikke 2-takts bensin.

Jeg er tilhenger av komfort på tur og pleier å si at sommertelt er 2 mann i tremanns passe, mens 2 mann i firemanns er ok på vinter. Jeg drar hovedsaklig på solotur med et firemanns også på vinteren da det ikke er den ekstra vekten på teltet som evt gjør at pulken blir tung. Og dels fordi soloturene er så få om vinteren at jeg ikke har kunnet rettferdiggjøre et lettere og mindre telt til de to turene. Jeg drar derfor rundt på en leilighet av et telt på vinteren. Med stormklaffer og trives med det. Jeg vet når det må luftes og ikke. To vestibyler har også andre fordeler. Den ene er at jeg gjerne graver "kjøkken" i forteltet når det skal så en helg. Og da kan man ha bagasje osv i det andre. Evt kan jeg ha teltet på isen og fiske i det lille forteltet og ha bagasje og kjøkken i det andre. Det er mye smak og behag med telt, jeg har god smak og har mest behag med Helsport sine Ready for morning coffee by Espen Ørud, on Flickr A calm morning after a windy and snowy night... by Espen Ørud, on Flickr

Jeg er superfersk. Ingenting er lett hos meg. 😅 Bare sekk, underlag, telt og 3-sesongpose ligger på 9kg. 😱 Jeg har ikke råd til mer akkurat nå. Sekken veier fra 14-18kg på en helgetur. Har ingen anelse om hvordan jeg kan få den så veldig mye mer ned. Driver å tester mattørker nå, men er ikke den som spiser mest på tur. For meg er volum viktigere enn vekt. Jeg får ganske enkelt ikke plass til mer i min 95liter sekk 🙈. (Gruer meg til vinterturene, aner ikke hvor jeg skal få plass til ting i sekken da) Jeg er vel i den dårligste formen du kan tenke deg. Det rare er at å gå en runde med hunden på 10 min, da kan jeg være utslitt og pese som en hval. Men å gå en mil med 15kg på ryggen i ulendt terreng, er ikke noe problem overhodet. Sekken føles ikke som tung. Har den godt oppe på hofta og føler ikke skuldrene bærer nevneverdig tungt. Samme erfaring har min 8-åring som bar 11kg sist uke. Så nei, jeg syns ikke 16-19kg er tungt. Flott at du fikk en super tur, det var helt klart det viktigste.

For å holde liv i denne; Ble med i klubben (grønt). Satser på å sette det opp ila helga.