Vinnerliste

Kom hjem i går kveld etter 8 dager på vidda. Inngang fra Tinnhølen. Kaldt vær og mye vind stort sett hele uken, men et fantastisk fiske. Stort sett all fisk vi fikk lå mellom 600-850gr, og gjerne da 4-5 stykker om dagen per pers. På turens siste kast ble også kilosgrensen brutt da dette prakteksemplaret av en ørret hugget til. 2kg og 58cm er ny pers med god margin.

"Takk for meg" 2016. Jeg er på hjemvei, og det er sen kveld. Hele dagen hadde jeg tilbrakt i teltet, det regnet og en kraftig vind fra sør, motvind, gjorde at jeg ville vente med å gå. Og nå hadde jeg søkt ly bak en stor stein. Der og da fikk jeg en innskytelse: «Ta en selfie» Og der på bilde så jeg en trett, sliten, sulten og våt, og lykkelig Tom, som etter litt hvike ankom Synken i fint driv. 2019: Ennå en gang var jeg på hjemvei, det var strålende vær og ingen vind, men jeg trengte ikke å ta en selfie for å dokumentere situasjonen: Ulykkelig. Og som om ikke det var nok, min trofaste følgesvenn gjennom mange år var avlivet. Egentlig begynte turen så bra, riktignok var det en endring. Det som begynte som et lite mirakel 6 april, med en stram gelpakning surret rundt kneet, som gjorde at jeg igjen kunne gå uten smerter, endret gradvis karakter - til det verre. Til tross for at jeg har gått ned 9 kg. Men da jeg gikk ut fra parkeringsplassen ved Synken, ved Mårs bredd gikk det overraskende bra. Og ikke minst sendte jeg en takk til @ost som så sterkt anbefalte gåstaver. Tror aldri jeg har gått så raskt opp Mårshallene noen gang. Snart bikket jeg toppen og så mot målet Holken. Ennå lå vannet skjult , ennå, ennå og ennå. Jeg kom visst ikke så høyt at jeg så speilflaten. Og "vei" oppe gjorde jeg den genistreken og ta av meg sekken for å finne et par kvadratmeter til teltet. Men fant jeg den igjen? Nei da, Joda, til slutt. Heldigvis så jeg blinkingen fra SPOTen. På dette tidspunktet var jeg sliten, grusomt sliten, men jeg hadde minimalt med vond. Jeg krysset bekken og en ur i mørket, og snart var jeg på vei mot teltplassen. Og nok en gang talte jeg antall dyregraver som lå kloss inntil stien. Og det er nå elendigheten starter. Ifm med teltoppsetting, gjorde at jeg måtte ned i knestående. Og da ødela jeg alt. Joda, jeg hentet ved, jeg lagde en stol og bord av steiner, men hovedretten heretter var Paralgin Forte og Paracet 1 gr. Gjett om ikke jeg hadde treg mage! Ennå engang et joda, joda jeg tok frem stang og snelle, "Truet" meg rundt vannet, men så la jeg fiskesakene vekk for godt, og ble sittende ved bålet. Og heller ikke det som jeg elsker ble den store susen. Litt sus forresten. Jeg elsker sjokolade, men spiser den opp med en gang. Nå kjøper jeg en boks Nugatti. godt på maten og god som kaffesnacks. Og så kl 03 ett eller annet fikk jeg nok. Rev teltet og pakket sekken og satte nesa hjemover. 40 skritt, så pause, så var det på`n igjen. Men så kommer det rareste. Vel hjemme, henger, jeg alt vått opp til tørk. Vasker opp kopper og kar – og så legger jeg alt på plassen sin – klart til ny tur. Men jeg har en, min fru hustruen, som står over meg. PS. Har et håp: I morgen skal jeg på Smertepoliklinikken i Drammen, og der kan, håper jeg, få et innplantet, likt en pacemaker som skal blokkere nervesmertesignalene til hjernen.

Jeg er veldig fornøyd med den, men har ikke testet den i ordentlig kulde. Hvis det var warmpeace 900 du testet, vil jeg påstå at egenskapene på den ikke er så ulik den posen. (Jeg har en wp 900 også) Den veier riktignok en del mindre. Selv om den heter winter, så vurderer jeg den til en varm tresesongspose, og ville nok ikke lagt ut på vintertur i sprengkulde uten å enten legge opp til å bruke to poser eller ha med en isolert fjellduk i tillegg.... Og da er vekten fort oppe på det samme som man kan få andre, rimeligere og vel så gode løsninger ift vintercamping. Men som tresesongspose så er den helt topp. På full pris ville jeg nok ikke ha kjøpt den, men til prisen i outleten vil jeg si at det kan være verdt pengene. Jeg forbeholder meg retten til å endre mening om vinteregenskapene etter å ha testet den i vinter

Vi er nok enige der også. Det er bare det at jeg ikke fyrer på vinterturer. Derfor spiller det ingen rolle for min bruk. Jeg sover godt i posen selv ved 25 kuldegrader i teltet. Unntaket er om noe skal tørkes og da plasseres det uansett rett over varmekilden. Så om man skal basere noe av komforten på lunk i teltet er det selvsagt en faktor å tenke på.

Jeg er tilhenger av komfort på tur og pleier å si at sommertelt er 2 mann i tremanns passe, mens 2 mann i firemanns er ok på vinter. Jeg drar hovedsaklig på solotur med et firemanns også på vinteren da det ikke er den ekstra vekten på teltet som evt gjør at pulken blir tung. Og dels fordi soloturene er så få om vinteren at jeg ikke har kunnet rettferdiggjøre et lettere og mindre telt til de to turene. Jeg drar derfor rundt på en leilighet av et telt på vinteren. Med stormklaffer og trives med det. Jeg vet når det må luftes og ikke. To vestibyler har også andre fordeler. Den ene er at jeg gjerne graver "kjøkken" i forteltet når det skal så en helg. Og da kan man ha bagasje osv i det andre. Evt kan jeg ha teltet på isen og fiske i det lille forteltet og ha bagasje og kjøkken i det andre. Det er mye smak og behag med telt, jeg har god smak og har mest behag med Helsport sine Ready for morning coffee by Espen Ørud, on Flickr A calm morning after a windy and snowy night... by Espen Ørud, on Flickr

Etter flere gode tips her og en reklamemail fra xxl, fant jeg ut at jeg skulle kjøpe en Helsport poncho til 400 kr og lage en jakke av den. Den har sånt stoff som jeg vil ha, og jeg få den akkurat slik jeg vil Ponchoen veier 300 g og er av typen tett. Hetta var overraskende bra. Får snurpet godt igjen rundt ansiktet. Den har også brem. De hadde bare str L og den er enorm, så vekta på stoffet blir lavere når jeg har klipt bort det jeg ikke skal ha. Men så skal jeg sy inn vanntette glidelåser på sidene, så det blir litt ekstra vekt der. Nå må jeg bare lære meg å bruke symaskin 😅 Ikke for det, jeg kan finne på å sette meg ned og sy for hånd, bare fordi jeg alltid må fikle med et eller annet og da like godt kan fikle med nål og tråd. Men jeg har innsett at jeg ikke er spesielt flink til å sy rett når jeg syr for hånd, i tillegg blir nok sømmen mer solid på maskin. Uansett, det blir et artig prosjekt 😊

Jeg er i motsatt land og bruker bare gore-tex eller lignende, men har ingen forventninger til det som markedsføringen prøver å gi inntrykk av. Konsept: regulerbart skall system så man ikke trenger to sett. Funksjonelle luftemuligheter vektlegges (gode glidelåser under armene og i front og langs beina). Skallsett tørker fort og tar av for elementene. Slitesterkt (3-lags eller 2-lags med netting). Har det vært vått blir plaggene ikke blytunge. Fryser vannet på innsiden er det bare å børste av "rimet". Påvirkning på miljø er sannsynligvis verre enn for andre lignende produkt. Når det regner/blåser/ er kaldt er det innerlaga som justeres og eget tørt sett til leir eller når man er i ro, våt bli man okke som. Gore-texens "puste" egenskaper er ca 1 liter/1kvm stoff/24 timer under optimale forhold, det er realiteten. Så går du en time og svetter 1 liter, så tar det 12-15 timer å få det ut igjen under optimale forhold, om man ikke lufter med glidelåsene. Er det fortsatt høy luftfuktighet ute og vått stoff på yttersiden går det mot 0 vann ut. Men om noen oppdager andre plagg som dekker spekteret som gore-tex e.l. og fungerer tilfredsstillende i så skal jeg ikke være sistemann i butikken .

Støtter den med ull under skallklær 100% Er man på tur uten tørkemuligheter så har man jo ett sett tørre klær til å bruke i teltet og må belage seg på å ta på seg fuktige klær når man bryter camp og skal videre. Så får det være opp til hver enkelt om man vil bli litt våt av regnvær som kommer gjennom skallklær eller om man vil være like våt av svette om man bruker helt tette regnklær. Bløt blir man uansett

Bruker BErgans skalltøy. Første jakka jeg kjøpte var det feil på. Etter noen minutter i regnvær merket jeg at det ble kaldt på to punkter på brystet. Sett inni jakka er da fukt veldig avgrenset og markant. Ved svette er det mer utglidende felter. Sendte den inn og fikk nye som er tett. Har også brukt bukse til å vade med som andre uten å få en dråpe i skoa. MEn jeg svetter lett så det blir jo klamt i slike klær uansett, men bedre enn type regntøy. Hadde et type regntøy til sykling som jeg brukte til og fra jobb. Måtte ned under 10 plussgrader for og ikke bli veldig fuktig selv om jeg syklet rolig og hadde kort sykkelantrekk under. Når det har regnet når det har vært varmt som en del i sommer har jeg gått i trøye og noen ganger hatt microlight jakke utenpå. Absolutt ikke vanntett men med skalltyøy hardde jeg drukna. Når jeg trente sykling i en del år var regel av man heller ble våt utenfra enn innenfra når det regnet.

Hei, jeg er en mann i begynnelsen av 40-åra frå Østfold, med 4-årig høgskoleutdanning innen IT. De siste 12 årene har jeg hatt jobb i staten som programmerer og "datamann"; en typisk åtte-til-fire-jobb, med stor fleksibilitet og gode kollegar. Jeg har trivdes helt greit i jobben, men heller ikke noe mer enn det. Nå er vi midt i en stor omleggingsfase og tre av seks ansatte i min avdeling har nylig sluttet. De neste to årene vil bil svært krevende, både fordi vi er i en stor omstrukturering, men også fordi mange store og tunge arbeidsoppgåver vil bli flyttet over på meg. I tillegg til den daglige jobben kommer det andre oppgaver på toppen av dette. Jeg har fram til nå hatt en 80%-stilling, med stor fleksibilietet og forholdsvis roliger dager, men den tid er nå over, og det blir mye ekstra jobbing med overtid fremover, og mye ny kunnskap å lære seg. Om jeg hadde vert brennende interessert i faget og jobben så ville det nok gått greit å fortsette, men jeg må ærlig innrømme at jeg i løpet av de siste årene sakte men sikkert har mistet interessen for IT-faget , og motivasjonen for jobben er nå svært lav. Og når ovenfornevnte med omlegging kommer på toppen av det hele, så vurderer jeg for alvor å si opp - innen kort tid. Jeg har ikke noe nytt arbeid å gå til, så det hele er selvsagt litt skremmende. Litt mer om meg; Jeg er fri og frank, har ingen barn/familie eller store faste utgifter. Har solid økonomi/ingen gjeld, og jeg har spart opp et ganske betydelig beløp de siste 10-årene. Eier ikke egen bolig. Jeg er absolutt ikke en person som tar "forhastede" beslutning, men jeg kjenner nå på hele kroppen at det føles riktig å gjøre en endring i tilværelsen. Min brennende interesse har vert friluftsliv og turer, men jeg har også et bredt spekter av andre interesser. Pga jobb har jeg aldri gjennomført noen lange turer over flere uker eller måneder, men stort sett hatt lange dagsturer, kveldsturer etter jobb m.m, sommer som vinter. 10-15 overnattingsturer i året. Fysikken er svært bra og jeg har solid erfaring med de fleste former for friluftsliv. Vel.. nå føler jeg tiden er inne for en endring i livet, en "pause" fra det dagligdagse. Jeg er ikke klar for å gå direkte over i noen ny jobb. Jeg vet rett og slett ikke helt hva jeg vil videre i livet. Tanker som umiddelbart har dukket opp er feks å ta en langtur til fots i norge.. 4-5 måneder. Eller kanskje sykle nedover i Europa. Kanskje dukker både motivasjon, jobb og kjærligheten opp på veien. Jeg er en person som trives godt i eget selskap og er flink til å kose meg på tur. Jeg har hundrevis av kilometer og noen titals tusen høydemeter alene på tur hvert år. Rent økonomisk tenker jeg det vil gå greit med både ett og to års "pause".. men her kan det være endel ting jeg ikke har tenkt helt nøye gjennom..(?) Jeg kan også nevne at jeg også eier et lite firma som jeg vurderer å selge/overføre til ny eier før jeg evt begir meg ut på langtur. Jeg ønsker å koble av og ha minst mulig "forstyrrelser" i pauseåret. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget (som kanskje ble litt rotete).. men uansett, tanken på å si opp en trygg jobb er selvsagt skremmende, så jeg ønsker vel i første omgang bare å dele dette med andre, og kanskje få noen synspunker og tilbakemeldinger.

Etter fjorårets ubetingede suksess med trekanten i Trollheimen fant vi ut at årets hytte til hytte tur fikk bli en annen trekant, denne gangen i Tafjordfjella. Værmeldingen antydet at det nok kunne være lurt å ha med regntrekk til sekken, og avreise fredag kveld etter jobb tilsa en overnatting på tur opp. Plukket opp turselskapet på Eidsvoll verk stasjon før vi vente nesa nordover, overnatting ble ved Muen. Ganske så våt natt, og lørdag morgen opprant relativt grått og overskyet så vi fant ut at svipptur opp på Muen var bortkastet tid og kjøre videre mot Reinheimen. Etter en passe lang grusvei, hvor vi fant ut at det var sabla kjekt at vi kjørte helt til enden fant vi parkeringsplassen på Tunga. Deretter litt omorganisering og pakking før vi la i vei innover mot Pyttbua langs den nedre stien. Fin tur i oppholdsvær inn til hytta, hvor vi møtte en hyttevert og 3 andre gjester. God plass med andre ord. På vei inn til Pyttbua Pyttbua i kveldssol Dagen etter var det strekningen Pyttbua – Reindalsseter som stod på planen, eller sær og folkesky som undertegnede er sikta vi oss inn på ubetjente Jacobselet. Så ikke et menneske hele dagen, eller kvelden for den del med unntak av 2 stykker som passerte på stien forbi hytta. Fin dag med noen meter oppover, og mange meter nedover, mest overskyet men både pause i lyngen og en regnskur fikk vi også i løpet av dagen. Turfølget hadde noen ca. 30 år gamle minner fra forrige besøk i Tafjordfjella om et skrekkelig bratt snøfelt med utlagt tau, var litt spent på den. Om vi skal skylde på klimaendringene eller årets store snøsmelting er noe uvisst men de taua var nå for så vidt kjekke å ha for å komme seg opp fjellet også Snøfeltet man har gruet seg til i flere timer Utsikten fra navnløs topp (1544 eller no) på vei fra Pyttbua til Jacobselet Jabobselet, ubetjent hytte Dagen etter var det Jacobselet til Veldalshytta som var målet og nå kom det regntrekket til nytte. Mulig det er fin utsikt der, ikke godt å si. Fotograferinga ble av typen «nærbilde» tåke og regn så å si hele dagen. Men vi la inn en tur bortom Fieldfarehytta på veien og kom da etter hvert frem til Veltdalshytta også. Helt greit å bli møtt av hyttevert og varm hytte der. Hadde en del å tørke kan man si. Ganske så grått og trist, så ble "nærfoto" som ble dagens tema ... Fieldfarehytta Fra Veldalshytta gikk turen tilbake til Pyttbua i regn og tåke via Radiovatnet og uendelige mengder stein. Litt mer mennesker (6) på Pyttbua når vi ankom denne gangen, men fortsatt god plass. Trivelig kveld. Stein, stein, stein .. så langt øyet kan se ... de stavene jeg gikk og dro på de første dagene kom nå godt med til slutt ... Siste etappe gikk fra Pyttbua ned til Tunga, denne gang over fjellet i nydelig vær (så vi faktisk endelig fikk se toppene vi må tilbake og besøke en annen gang)

Nope. Er i grunn ikke mer i teltet enn det som er nødvendig. Det er finere ute...

Optimus 111T. Litt sliten når jeg kjøpte den så den er under oppussing.

Det er ikke når man sover at man fyrer, som jeg vet at du er klar over. 😊 Men det er deilig å ha komfortabel temp de våkne timene som det kan bli mange av. Sitte i bare ullundertøy og spille kort feks, mens det er -21 utenfor duken. Det pleier hvertfall jeg og ungene gjøre (var bare -21 på en av turene våre i fjor da, men samme gjelder ved -10).

Formelen er jo at n="antall telt man til enhver tid har". Eller har jeg misforstått?? 🤔 Og siden formelen sier n+1 er riktig antall så må jo n -1+2 (=n+1) også være riktig?😁 (Får kanskje vente til det andre teltet som fortsatt ligger på finn.no er solgt før jeg går for +2 😄)

Sad to say, but @Terka is realy up shit creek 🤣

Snakker vi om at du er på n+2 eller n+3 for tiden?!?!?!?

Da flytter Helsport Svalbard High 3 Camp ut og vil antakelig få oppleve både Svalbard og Alaska hos neste eier. Good times, good memories! 😊 ...og siden det er minus enda et telt i heimen, så er det kanskje på tide å starte en telt-drodletråd eller to til. 😂 Vintetelt for 2 pers med stort fortelt Bærbart telt for 4 pers med stort fortelt til fjellbruk

Som en illustrasjon tok jeg under multeplukking i går to eksempelbilder med mobilen som har tre objektiver å velge mellom og tok et med snevert utsnitt og ett med vidvinkel for å illustrere det jeg forklarte tidligere. For å unngå uønsket skinn/reflekser ble sekken satt for å skjerme for det direkte sollyset. Det skaper noe jeg gjenre kaller "åpen skygge", nemlig skygge i nærhet til mye sollys som igjen gir et godt og jevnt lys på objeket man ønsker fotograferer fordi lyset kommer inn fra alle kanter... Tror ikke bildet ble av de skarpeste dog da hovedfokus her var å illustrere hvordan skygge motivet kan hjelpe mot alt for sterkt lys som gir skinn/refleks....

Jeg har Marmot Vapor 4P. Det er vanskelig å slå opp i sterk vind, men jeg har brukt det på flere vinterturer i beskyttet terreng. Glem det teltet om det skal slås opp i sterk vind...

Har brukt alt fra Amerikanske militære ponchor til Helsport sine på dagsturer med liten sekk og det er gull. Sammen med lårings så finner man ikke noe luftigere. Og jeg får plass til sekken under ponchoen.

Etter en helg på MC-treff med amoken så er det mange som misunte meg komforten min. Der andre hutra og klagde på at det var kaldt om morgenen så ville eg helst bare sove videre. Hjalp jo med Exped Synmat 9 under baken da. Føler meg nesten som en ambassadør for amok når eg lar folk prøve den og når eg hele tiden må fortelle om denne hengekøyen. Amok har nok fått solgt ett par etter denne helgen også.

Nytt merkesystem er jo litt grovt, de burde hatt en farge til mellom rød og svart som gikk opp til 1500hm og 30 km, også svart etter det, da hadde de bedret mappingen fra den gamle som viste antall "føtter" til det nye med farge. Trekanten i Trollheimen hadde 3(4) føtter som angivelse., dvs en gode og greie dagsturer. Systemet gikk til 5 føtter (som regel turer som innebar flere topper eller lange turer i vanskelig terreng). Dette systemet ga etter min meningen bedre angivelse av hvor "tung turen" kan oppfattes, også kunne man lagt til ett felt for å beskrive "andre vanskeligheter" (kliving/vading etc). Og legger du til at nesten "alle" går trekanten, så kan du være sikker på at du ikke vil oppfatte den som veldig krevende rent teknisk

Siste onsdagspadling er kommet HER i bloggen. Det har slått om til gråvær så vi ble bare tre stykker, men vi fikk da en fin tur likevel. Gråvær har sin sjarm det også, og en tur til Skjervøyan blir alltid fin. Fire ørner på ett og samme sted traff vi blant annet på. En gammel og tre unge - kan ørna faktisk få frem tre unger på en og samme sesong?

Jeg synes Anders Gjengedal fra DNT oppsummerer det bra: " Jeg kommer aldri tørr hjem fra en tur i regnvær" Fra en artikkel på Dinside: "Som erfaren turgåer i all slags vær er Anders Gjengedal nøye med å understreke hvor viktig undertøyet er. - Jeg kommer aldri tørr hjem fra en tur i regnvær, uansett om jeg bruker en Gore-Tex-dress til 10.000. Men har du riktig undertøy, holder du deg likevel varm. Selv sverger jeg til ullnetting. Ull har den egenskapen at du ikke blir kald selv om du er våt, avslutter Gjengedal."

Jeg er superfersk. Ingenting er lett hos meg. 😅 Bare sekk, underlag, telt og 3-sesongpose ligger på 9kg. 😱 Jeg har ikke råd til mer akkurat nå. Sekken veier fra 14-18kg på en helgetur. Har ingen anelse om hvordan jeg kan få den så veldig mye mer ned. Driver å tester mattørker nå, men er ikke den som spiser mest på tur. For meg er volum viktigere enn vekt. Jeg får ganske enkelt ikke plass til mer i min 95liter sekk 🙈. (Gruer meg til vinterturene, aner ikke hvor jeg skal få plass til ting i sekken da) Jeg er vel i den dårligste formen du kan tenke deg. Det rare er at å gå en runde med hunden på 10 min, da kan jeg være utslitt og pese som en hval. Men å gå en mil med 15kg på ryggen i ulendt terreng, er ikke noe problem overhodet. Sekken føles ikke som tung. Har den godt oppe på hofta og føler ikke skuldrene bærer nevneverdig tungt. Samme erfaring har min 8-åring som bar 11kg sist uke. Så nei, jeg syns ikke 16-19kg er tungt. Flott at du fikk en super tur, det var helt klart det viktigste.

Jeg gikk opp ifra Turtagrø og fra den sida må du ned noen 100 meter før du finner noe teltplass. Hvor mange 100 meter du må ned er jeg litt usikker på da jeg ikke studerte terrenget for teltplasser på veien. Er jo mulig du kan låne en madrass og legge under teltet der oppe, da bør det være mulig å få opp teltet og samtidig klare å sove litt. Jeg ville tatt en tlf opp til bestyrer der oppe og hørt. Kan jo være de har noen triks

Holder på med en ekstrem test av jakken under våte forhold..... Jakka fungerer bra

Det ble en meget vellykket tur. 1 mil til første camp på fredag. 2,9 på lørdagen, og 3,4 i dag. (viktigste for meg å gå) Ikke gått så langt med så mye på ryggen. (4 mil med dagstursekk, er jo lekende lett og vell så set) Eksperimenterte med ulike innstillinger av ulike stropper. (sekken min kan justeres til det "uendelige") og ulike pakkinger med tanke på vekt. (er jo fersk i dette) Begynte å kjenne mot slutten av 2. etappe. Så på dagens ble mye prøving... uten at jeg følte at noe var nevneverdig bedre. Kjenner naturlig nok på skuldrene. Noe er nok tilvenning. Trur jeg stikker innom butikken og får noen tips der. Var et par ting jeg vet jeg kan sløyfe til neste gang. Og kanskje jeg skal være mindre kresen å kjøre enklere mat på lengre turer. Jeg spiser jo ute i marka nesten hver uke fra mars-okt, så jeg får jo mer en nok av den god følelsen.

Jeg bruker samme regntøy som Forsvaret, når jeg skal være lenge i regnvær. Har brukt dette regntøyet i mange år, og det har svært god slitestyrke. Det er helt tett, og det vil dannes kondens innvendig. Har ikke lufting under armene. Buksa er av låringstypen og har god lufting. Høy hals og forholdsvis god hette. Kunne vært lengre brem, men jeg løser det ved å bruke caps under hetta. Lite justeringsmuligheter. Svært stor i størrelsen, siden regntøyet er ment å bruke utenpå ytterklær. Kan med fordel bruke to størrelser mindre enn vanlig. Knapper i front, og dobbel fals. Integrert belte i buksa. Skrittstropp på jakken. Lommer med borrelåslukking. Lommene kommer i konflikt med eventuelt hoftebelte. Lager noe lyd ved bevegelse. Jeg er svært fornøyd bruker etter mange år. Koster kr 400 her.

Tja. Hvis man faktisk mener at det er sannsynlig at vi kan vente oss at oppsatte vindmøller ikke kommer til å bli fjernet, så er det vel nesten verre å plassere dem til sjøs. Ikke noe særlig om Hurtigruten kræsjer inn i en utrangert vindturbin på vidvanke etter at forankringen endelig rustet i stykker? Nå vet ikke jeg om jeg fant korrekt video ("Windfarm Graveyard.avi - YouTube"), men i så fall konstaterer jeg at det er en vindkraftpark som ble bygget og terminert i forrige årtusen etter amerikansk regelverk (på Hawaii). Det kan tenkes at Lovdata.no er mer relevant enn en slik video for å vurdere hva vi kan vente oss her i Norge: https://lovdata.no/forskrift/1990-12-07-959/§3-5, se spesielt d) I utgangspunktet ligger altså alt til rette for at nedlagte anlegg blir fjernet, og at landskapet i hvert fall blir forsøkt tilbakeført til naturlig tilstand. Men det er selvsagt noen snags her: a) Fornyelse av konsesjon. Områdene er jo i utgangspunktet gitt konsesjon for 25 år, deretter skal de tilbakeføres. Jeg vil tro at mange områder ikke kommer til å bli tilbakeført, men får fornyet konsesjon, eierne oppgraderer teknologi og det driftes i nye tiår. Det vil nok ikke bli satt pris på for dem som har ventet i 25 år på en tilbakeføring av området. b) Økonomi. Konsesjonæren må sette av penger til å gjøre oppryddingsjobben. I dag er visstnok standardkravet i konsesjoner at han innen 12 år etter driftsstart må fremlegge en garanti for nødvendige midler til dette. Dette kan medføre trøbbel dersom konsesjonær går konkurs før 12 år er gått, og ingen garanti er fremlagt. Akkurat dette ble faktisk diskutert i Stortinget: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=76351 c) Utenlandsk eierskap. Jeg er langt fra sikker på at det er et "ordentlig" problem, men jeg har en uggen følelse av at det vil være lettere for utenlandske eiere å forsøke å sno seg unna miljøforpliktelsene som følger av norske lover, forskrifter og konsesjonsbestemmelser. Jeg ser for meg mange dyre advokattimer for den kommune eller etat som vil sette hardt mot hardt for en eier med hovedkontor i Sveits, Lichtenstein, London?

Et av de få helt 100 prosent vanntette plaggene du kan kjøpe er oljehyre, slike som f.eks. fiskere bruker. Det er vevd bomull/polyester som er belagt med PVC. Problemet med dem er at de er tyngre enn ønskelig, og de er tykke, og vanskelige å pakke (komprimere). Noen regnklær er PU-belagt polyester, det er også helt vanntett så lenge det ikke er slitt. Det er et stoff som gjerne brukes som ytterteltduk. Problemet med helt tette plagg er at de er nettopp det - helt tette. De puster ikke, slipper ikke ut noe fuktighet innenfra, og dermed blir du uansett fort våt når du er i aktivitet. Jeg har aldri opplevd at membranjakkene mine har sluppet inn vann, men jeg er nøye med å impregnere ytterstoffet jevnlig. Men alle membranjakker blir dårligere etter mye bruk, og de har kortere levetid enn mange tror/håper. Men ingen membranjakker puster særlig godt, i praksis mye dårligere enn hva produsentene vil ha oss til å tro. Mange tror de blir våte fordi plagget slipper inn vann, men ofte kommer vannet innenfra. Klart det finnes feilproduksjoner - hvis en forholdsvis ny membranjakke ikke er vanntett er det opplagt reklamasjon. Jevnlig impregnering av et ikke-vanntett stoff hjelper litt i en liten, lett regnskur. Men hvis du skal vandre i tett regn i timesvis har det ingen funksjon. Tvert i mot - impregnering gjør plagget tettere, og dermed slipper ikke fukt ut, så da er du like våt.

Har nå brukt Anker PowerPort 21W 52 dager sammenhengende på tur og skrevet noen ord om dette panelet på bloggen her. Er virkelig fornøyd, må si jeg er imponert over hvor godt det lader i overskyet vær! Det er et ganske stort panel, men om du trenger å lade mer enn bare telefonen din synes jeg det er genialt.

Mange lurer på hvordan jeg lader telefonen på tur. Svaret er at jeg bruker et solcellepanel. Jeg har nå oppdatert bloggen med et nytt innlegg hvor jeg skriver om solcellepanelet jeg bruker, sjekk det ut her!

Det er en drøy måned side nå, men som nesten alltid gikk sommerferien til Sifnos og Amorgos. To greske øyer med fantastiske muligheter for å kombinere strandliv med flotte fotturer.

Kjørte fra Oslo til Isfjorden på torsdag for å hente en maskin (for jobb). Kjørte et stykke tilbake, tok av ved skilt Brude. Fulgte veien et stykke, før det kom skilt om at det var anleggsvei og ferdsel på eget ansvar. Kjørte ca. 1 mil fra E136 før jeg kom frem til der jeg skulle parkere. Da var klokken 20:30. Området jeg skulle til (Kalbotnen), var bare 2 km fra veien og et par hundre høydemeter. Passerte steinbuen Danielbua. Oppe ved første vann i Kalbotnen, startet letingen etter teltplass. Kom over denne; en tann? Ingen kjempefin teltplass, men helt OK. Kveldsmat ble egg. Ikke ofte jeg har med slik luksusmat, normalt er det tørrmat som gjelder på fjellturer. Sko og fiskeutstyr rett ved maten & matlaging. Ikke så farlig når man er på tur. "Billig"-teltet (Cloud 2 2018) fra Naturehike overlevde nattet med vind og regn. Noe som irriterer meg er at jeg ikke får strammet ytterteltet skikkelig på den ene siden, noe som gjør at det blir en del bråk når det er vind. Det samlet seg også noen vanndammer på matten under teltet på begge sider, men ikke noe fukt inne i teltet. I de sterkeste vindkastene var jeg redd for at hele teltet skulle revne. Rare tanker som kan poppe inn i hodet når man ligger i et telt på fjellet. Ellers fornøyd med teltet med tanke på at det kostet 1.300 kr, er ganske lett og tar liten plass i sekken. Litt uventet var det kommet nysnø på toppene over ca. 1900 moh. Her med utsikt mot deler av fjellet Kleneggen. Regn på vei, så da ble teltdøren lukket igjen. Nettbrett er "luksus"-varen jeg tar med på tur. Dette er helt nødvendig da jeg kjeder meg veldig raskt. Siden turen var planlagt å være 2 døgn, var også en tung nødlader med i sekken. Etter å ha ventet i en time, kom jeg meg ut. Fisket en liten stund, men ble veldig kald på fingrene. Trodde det fortsatt var sommer, så hansker hadde jeg ikke tatt med. (Men har ført det opp på pakklisten så det ikke glemmes å vurdere om det skal tas med på neste tur.) Tok en liten gåtur. Kom over denne benet i steinuren i 1600 meters høyde på vei mot toppen. Camp var ved det nærmeste vannet på venstre side. Inste Bruåbotnen Grått telt skiller seg dårlig ut blant all steinen... Kom over denne hodeskallen(?). Kanskje tannen ved camp, benet langt oppe i steinuren og hodeskallen er fra samme dyr. Kan det være reinsdyr? Et ønske om stekt fisk til lunsj... Ser ikke ut som Mammut-skoene (Mercury III Mid GTX) tåler mer enn 5 fjellturer. Betalte kontant, så håper jeg finner igjen kvitteringen. Hadde jeg bare fulgt mitt eget råd (ta bilde av kvittering)... Egentlig skulle jeg være på tur til søndag morgen, men regn og vind gjorde det litt utrivelig, så da reiste jeg like godt hjem fredag kveld. Synes det uansett var en fin tur i nytt område.

Sen sommer eller tidlig høst? Var det muligens tid for å besøke Taumevatn? Denne hytta ligger omtrent 1 1/2 times kjøring + 2 timers tur fra meg. En lang kjøretur og en kort tur... Jeg pleier likevel å besøke hytta en eller to ganger i året. Til nå har det ikke blitt en tur innover Flatstøldalen. Våren er over før jeg får sukk for meg. Sommeren går knallfort, og høsten pleier heller ikke å vare spesielt leng. Årene går fortere og fortere... Det gjelder å nytte alle brukbare dager til tur. Brukbare dager er dager uten regn eller minusgrader. Den siste tiden har det vært nok av regne. Plutselig varter YR opp med noe som kan ligne på Indian summer. Det er snakk om sol og over 20 grader, men for lørdagen var det bare meldt overskyet og over 17 – 18 gradet – i Sirdal. Det trenger ikke å være sol for å gå tur. Siden lørdag har vært turdag i noen år, ble jeg fort enig med meg selv om at tur til Taumevatn var en god ide. Kjøreturen gikk greit. Jeg tenkte litt på bommen i Flatstøldalen, men da jeg kom dit var bommen oppe. Det var mange – skikkelig mange – biler ved Holmavatn – ved start for turen. Jeg fikk forklaringen litt senere. Det var jegere som hadde en eller annen form for konkurranse. Det var spor i sorpa innover i stien. Helt ferske . At andre var på vei innover, var ikke så urimelig. Det var jo en god del bil. De må ha startet tidlig hjemmefra – tenkte jeg. Det så ut som en hel gjeng. De tar jeg fort igjen var det som slo meg. Men.... Sporene ble tørrere og mer utvisket. Gikk gjengen fortere enn meg???? Etter en stund kikket jeg nøyere på sporene. Det var bare et spor innover. Gjengen hadde kommet i mot og var reist før jeg parkerte. Omtrent halvveis kom det en gjeng i mot. De hadde vært på Storevatn. Fra samme arbeidssted, og noen av gjengen hadde vært på jakt, med en bukk som resultat. Det er igrunnen bare en måte å få ut kjøtt på. På ryggen. En av gjengen gikk med stor sekk og gevær. Det er en femtimers tur fra Storevatn og ut. På hytta møtte jeg «kjentfolk». Det vil si at sønn til «tilsynet» var på hytta, og jeg kjente jo godt faren. Når jeg treffer andre som gjør en innsats som «tilsyn», har vi alltid noe å prate om. Det ble en god times pause før jeg tok fatt på tilbakeveien. Ved Anlaugbekken traff jeg folk. Et følge på 16 stykker, unger, ungdom voksne og godt voksne. De inn til hytta. Det er bru over Anlaugbekken i dag. I gamle dager, i min ungdom, da jeg knapt var 50, måtte alle komme seg over bekken på glatte steiner. Det kunne være en skummel opplevelse om det var mye vann. Sommeren er så avgjort på hell. Det var alt høstfarger i myrene, og en del bjørker sto med gule blad. Det er bare å ta ut på tur så sant været er brukenes. Vinteren kommer alt for fort. En tur fram og tilbake til Taumevatnhytta er ingen lang tur, men går greit unna på 3-4 timer. Det var en kjekk lørdagstur. Les hele artikkelen

Vivassvatnet er en kort tur fra Valldal. Mange fine teltplasser og fiskemuligheter. Menneskene på bilde er små i det storslagne landskapet.

Jeg ville gått til Oslo Sportslager.

Jeg kom over et Ravneskar, svært pent (og lite) brukt. Dette er en versjon jeg ikke har sett tidligere, det er førsteutgavens design, men med gult innertelt - de jeg har sett før hadde lyseblått. Vil tippe dette er fra tidlig åttitall. Morsomt

Teltet har nå vært i bruk noen turer dei siste 2 åra. Har laget en liten demofilm der teltet blir tatt opp og ned og jeg har en liten gjennomgang teltet. Har lagt denne ut på youtube. Lyden faller ut i noen sekvenser grunnet vinden, men burde å være til å leve med:) https://www.youtube.com/watch?v=HXYONXTj3yw&t=1

Det som er så pussig er at vi i Norge, som er de i verden som kanskje har best økonomi, tryggest rammer og et sikkerhetsnett av en annen verden er de som reserverer seg mest mot å realisere drømmer. Men når vi får dyttet inn med t-skje at vi skal gå skole med topp karakterer (eller så får vi jo ikke jobb) for så å jobbe slavisk de neste 40 årene for å finansiere hus, bil, hytte og dyre hobbyer. Vi er så opptatt med å jobbe at vi sliter oss ut å har problemer med å finne tid til å fylle livet med innhold. Hver dag må ikke være produktiv eller ha innhold. Det går an å kose seg med å ikke gjøre noe! Huset skal se like flott ut som naboen sitt, men vi har ikke tid til å bruke huset for vi må jobbe for å betale det ned. Hytte må vi også ha, men den får vi bare brukt 2 - 3 helger i året for at vi må jo reise til syden, dra vekk i helgene, selge vaffler for idrettslaget så ungene får være med på håndball, fotball, hockey, korps å alt mulig annet. Å de skal jo selvfølgelig kjøres til døren og hentes tilbake til døren. Nei, fyll livet ditt med innhold... hva som er innhold og kvalitet er det bare du selv som kan definere. Men ikke gå i fella at du må oppleve det alle andre har lyst å oppleve. Da blir det fort jag etter opplevelser og man rekker plutselig ikke over alt.

Tenkte å skrive litt om arbeidet som er gjort på teltet siden sist "arbeidspost" på Fjellforum. Ytterteltet: Stoffet i klaffen over glidelåsen til lufteluka i taket er byttet ut. Det svarte PU-stoffet krøllet seg når det blei kaldt så byttet det ut med sil-nylon. Dette har fungert bedre. men må lage noen festepunkter på hver side, omtrent halvveis på hver side som holder nede klaffen i sterk vind. Da løfter den seg og vann kan komme inn gjennom glidelåsen. festpunkt der tverrstangen skal festes i hver ende er sydd på. Området der denne ringen er festet er forsterket med et lag sil-nylon som er limt på. Dette for å unngå brudd på duken grunna økt belastning siden tverrstangen står i spenn. Dette ser ut til å være ei god løysing. Tverrstanga gjør at det blir høyere under taket og at vinden ikke presser duken ned i den grad som blir resultatet uten stang. Topphatten er nesten ferdig, mangler bare å sy på festepunkta. Topphatten gjør at den øverste lufteventilen kan være oppe selv om det regner. Det funker veldig bra når det ikke blåser så mye at regnet driver inn, men alt i alt er denne topphatten ett møst for å utnytte teltet best mulig Innertelt: Innerteltet er laget med ein bunnduk som har ei vannsøyle på 10.000 mm, den går 10 cm opp på hver side for å få badekar effekten. Innerteltstoffet er 26 g/m:https://www.extremtextil.de/en/ripstop-nylon-impregnated-inner-tent-20den-26g/sqm-2nd-choice.html. Der er litt løst vevd, så jeg er spent på hvordan det holder seg etter ei tids bruk. I hver kortende er det sydd inn en halvmåne glidelås for å kunne åpne/stenge luftelukene i ytterteltet. Dette bidrar også til bedre lufting i innerteltet. Mulig jeg må få inn myggnetting i innerteltlukene for å få best lufting uten mygg inn. I taket i innerteltet er det ei matchende lufteluke som er i ytterteltet. Denne har myggnetting. Innerteltet er festet til ytterteltet på samme måte som Hilleberg gjør det. Jeg har byttet ut 3 mm barduner med 2 mm barduner. De veier halvparten. Jeg har hatt 2 testturer med teltet i vår/sommer. En med fint vær og en med regn og vind. Erfaringer frå desse turene: Det er god lufting når alle mulighetene blir benytta, om det er litt vind på en av kortendene, bidrar dette til god utlufting og lite kondens Teltet er vindstabilt. Stengene står som påler selv med sterk vind fra siden. Men ser at det bør være barduneringspunkter 1/4 og 3/4 på langsidene for å ta av for vind. Duken bøyer seg en del her. Men det ser jeg at Akto også har problem med dette på videoer jeg har sett av teltet i sterk vind. Ytterteltet er helt tett i sømmene, selv uten seamsealer. Det er jeg overraska over. Unntak er vann som kommer under klaffen på den høyeste lufteluka. Topphatt og ekstra festepunkt på klaffen håper jeg vil redusere dette. Totalvekt: Yttertelt, innertelt, teltstang, tverrstang, 10 x-plugger, topphatt: 1925 gram Legger ved noen bilder og en liten filmsnutt fra testturen med dårlig vær: