Vinnerliste

Svipptur i Børgefjell Nasjonalpark i dag, opp til Simskardhytta + litt .. fin liten tur, fint sted.

Vivassvatnet er en kort tur fra Valldal. Mange fine teltplasser og fiskemuligheter. Menneskene på bilde er små i det storslagne landskapet.

Da er teltet testet 2 netter i Veodalen i Jotunheimen. Været var variert fra sol til regn og fra vindstille til 5-7 sekundmeter. Positivt: Meget raskt å sette opp Jeg får akkurat til å sitte inne i teltet (jeg er 175 (ikke 185 som tidligere nevnt)) uten å kakke hue i taket. Det er viktig at den lengste teltstanga står rett. Ekstremt deilig med 2 innganger/fortelt som betyr at utstyr kan hives ut fra innerteltet. Det betyr: Bedre rom-følelse Lett Lite klasking av yttertelt mot innertelt Negativt: Teltet er latterlig glatt. Sklir til alle kanter inni og det er ikke lett å pakke ned Flaps som dekker glidelåsene på ytterteltet burde vært andre veien hvis meningen er at hodeenden skal mot vinden, fordi: Det er kun 1 borrelås nederst som sikrer at glidelåsene ikke går opp Korte barduner er et reelt problem, jeg måtte forlenge 2 stk for å få festet teltet, det betyr: Man må bruke mer tid på å finne en egnet teltplass Lommenene til stæsj i innerteltet drar sideveggene ned mot bakken Hva hadde jeg endret: Ekstra borrelås på inngangene, dropp 2 glidelåser på innerteltet om nødvendig for å holde vekten nede Flapsene på inngangene andre vei Finn en løsning på de korte bardunene. Legg med ekstra i pakken med en smart måte å koble de på uten å knyte? Irritasjonsmoment fra Ringstinden jeg har fra før: Det øverste festet som holder døren til innerteltet (og ytterteltet) oppe må lenger ..opp. De sklir alltid ned og man må drive kontinuerlig justering. MÅ det være så glatt? Konklusjon: Trivdes bedre i 2019 modellen enn det jeg har (pluss for Superlight). Såpass godt at 4 sesongs-varianten er et mulig kjøp til bruk på vinteren. Bilder: Burde andre vei og en borrelås til Stæsj i lomma kan bety innertelt i bakken Forlengelse av bardun. Dette heiser ytterteltet, men om det er negativt vet jeg ikke Ytterteltet sægger litt når det blir vått Opphenget til dørene burde lenger opp Noen flere bilder:

I går ble det gjenvisitt på Dønnmann 858 sammen med @graham Altså etter ekspedisjon Vardøy på Herøy tidligere på dagen som nevnt over. Vi har snakket om å ha et ff- treff her på Dønna neste år og da kan Breivika være aktuell teltplass. Flott for både padlere og fjellranglere. Toppen av fjellet gir en flott utsikt ut over Helgeland og 7 søstre. På vei ned ble vi belønnet med en flott solnedgang .

Her har jeg glemt å si at det er ei tispe. 😅

Yes, ble det Ringstind 2 Superlight 2019. Dette skal testes til uka i Jotunheimen hvis været er ok. Jeg kommer til å skrive noen innledende erfaringer nå etter å ha satt det opp på plenen og deretter se om mine antagelser i bruk blir korrekte. Jeg kommer til å teste det opp mot Ringstinden jeg allerede har siden jeg ikke har erfaringer med Superlight fra før. Bakgrunn: Har et Ringstind 1-2 Pro/Light fra 2016 som er godt brukt i alle sesonger. Har vært og er veldig fornøyd med teltet, men det har sine svakheter. Med meg på tur har jeg en del kamerautstyr og er på jakt etter å shave noen gram her og der. Når Helsport nå kom med en ny versjon kunne jeg like gjerne smelle til med en Superlight. Førstegangsinntrykk - Vekt/størrelse nedpakket: Uten å ha lagt det på kjøkkenvekta så er det definitiv lettere enn teltet jeg har. Det tar også mindre plass i sekken. Førstegangsinntrykk - Oppsett: Helsport mener teltet er enda enklere å sette opp enn før, selv med en ekstra stang. Tja. Det er superraskt å sette opp (færre barduner, enkelt å tre i stenger), men jeg stiller spørsmålstegn ved den ekstremt korte lengden på bardunene. Om det da blir enklere å sette opp i praksis når terrenget rundt må være tilnærmet optimalt på grunn av få justeringsmuligheter vil tiden vise. Innerteltet er mye raskere å sette opp. Kun 3 hemper i stanga på grunn av den nye inngangen vs eehh mange-ish før Førstegangsinntrykk - Komfort: Her fikk jeg meg en liten støkk. Jeg visste at teltet var lavere, men dette blir nærmest umulig å sitte i. Jeg er 185 høy og det gikk akkurat uten liggeunderlag. Synes det trekker veldig ned. Det virker trangere innvendig i bredden men samtidig har man 2 innganger/fortelt (hurra!) med plass til utstyr. Jeg var spesielt spent på fotenden med introduksjon av stang og overgang til 3->1 bardun. Resultat eter at man har litt bedre plass og forhåpentligvis blir det mindre klasking av innertelt mot sovepose. Oppbevaringslommer på hver side i hodeenden: Teltet virker luftig, noe som er bra mtp kondens. Jeg var litt skeptisk til at halve duken på ytterteltet i fotenden er myggnetting, i tilfelle snøføyk, men i innerteltet er de smart plassert på langsiden slik at det ikke burde være noe problem. Bunnduken ligger veldig flatt mot bakken så man kan forvente at rusk og rask finner veien inn. Blir det klasking her mon tro? Førstegangsinntrykk - vs Ringstind Pro 2016: Enklere oppsett i fotenden: Nå kan vi ende diskusjonen en gang for alle. Dette teltet skal definitivt IKKE settes opp med hodeenden mot vinden. Det er betydelig brattere nå. Legg merke til pluggfeste midt på nederst og manglende bardun øverst på 2019 modellen. Det ser ut som stanga er trekt ganske lagt opp også vs midten på tidligere modeller. Det er ikke pluggfester på langsidene på Superlight 2019 Halvering av antall plugger bak: Forventninger til tur: Kjenner jeg er litt nervøs. Det blir lettere å bære og kanskje lettere å sette opp, men jeg tror ikke det blir like behagelig å bo i dette teltet på grunn av høyden. Ytterligere rapport kommer. Bonus: Gammelt footprint passer-ish

Flott AH! Wanny er mitt forslag, Etter Wanny Woldstad første fangst kvinne på Svalbard, Valpen din ser både smart og tøff ut!Kos deg med valpe tia! https://no.wikipedia.org/wiki/Wanny_Woldstad

Sen sommer eller tidlig høst? Var det muligens tid for å besøke Taumevatn? Denne hytta ligger omtrent 1 1/2 times kjøring + 2 timers tur fra meg. En lang kjøretur og en kort tur... Jeg pleier likevel å besøke hytta en eller to ganger i året. Til nå har det ikke blitt en tur innover Flatstøldalen. Våren er over før jeg får sukk for meg. Sommeren går knallfort, og høsten pleier heller ikke å vare spesielt leng. Årene går fortere og fortere... Det gjelder å nytte alle brukbare dager til tur. Brukbare dager er dager uten regn eller minusgrader. Den siste tiden har det vært nok av regne. Plutselig varter YR opp med noe som kan ligne på Indian summer. Det er snakk om sol og over 20 grader, men for lørdagen var det bare meldt overskyet og over 17 – 18 gradet – i Sirdal. Det trenger ikke å være sol for å gå tur. Siden lørdag har vært turdag i noen år, ble jeg fort enig med meg selv om at tur til Taumevatn var en god ide. Kjøreturen gikk greit. Jeg tenkte litt på bommen i Flatstøldalen, men da jeg kom dit var bommen oppe. Det var mange – skikkelig mange – biler ved Holmavatn – ved start for turen. Jeg fikk forklaringen litt senere. Det var jegere som hadde en eller annen form for konkurranse. Det var spor i sorpa innover i stien. Helt ferske . At andre var på vei innover, var ikke så urimelig. Det var jo en god del bil. De må ha startet tidlig hjemmefra – tenkte jeg. Det så ut som en hel gjeng. De tar jeg fort igjen var det som slo meg. Men.... Sporene ble tørrere og mer utvisket. Gikk gjengen fortere enn meg???? Etter en stund kikket jeg nøyere på sporene. Det var bare et spor innover. Gjengen hadde kommet i mot og var reist før jeg parkerte. Omtrent halvveis kom det en gjeng i mot. De hadde vært på Storevatn. Fra samme arbeidssted, og noen av gjengen hadde vært på jakt, med en bukk som resultat. Det er igrunnen bare en måte å få ut kjøtt på. På ryggen. En av gjengen gikk med stor sekk og gevær. Det er en femtimers tur fra Storevatn og ut. På hytta møtte jeg «kjentfolk». Det vil si at sønn til «tilsynet» var på hytta, og jeg kjente jo godt faren. Når jeg treffer andre som gjør en innsats som «tilsyn», har vi alltid noe å prate om. Det ble en god times pause før jeg tok fatt på tilbakeveien. Ved Anlaugbekken traff jeg folk. Et følge på 16 stykker, unger, ungdom voksne og godt voksne. De inn til hytta. Det er bru over Anlaugbekken i dag. I gamle dager, i min ungdom, da jeg knapt var 50, måtte alle komme seg over bekken på glatte steiner. Det kunne være en skummel opplevelse om det var mye vann. Sommeren er så avgjort på hell. Det var alt høstfarger i myrene, og en del bjørker sto med gule blad. Det er bare å ta ut på tur så sant været er brukenes. Vinteren kommer alt for fort. En tur fram og tilbake til Taumevatnhytta er ingen lang tur, men går greit unna på 3-4 timer. Det var en kjekk lørdagstur. Les hele artikkelen

Jeg har både Keb G1000 og ecoshell jakkene. Ecoshell er litt romsligere så du får bedre plass til noe under i forhold til G1000-jakka. Jeg har L i begge to og L i Norrøna, XL i Bergans. G1000 er en jakke å være i aktivitet i - dvs det er sjelden jeg har noe mer enn en tskjorte og/eller lang ulltrøye under - så trekker jeg ei isolasjonsjakke utenpå hvis det blir kaldt eller jeg tar en pause. Ecoshell er ei uværsjakke når jeg ønsker mest mulig beskyttelse fra vind og regn og der passer isolasjonsjakka mye bedre under enn for G1000-jakka.

Mountain Equipment Helium 800 tåler endel mindre ser jeg, men litt dårligere fillpower. Fyllmateriale: 90/10 sporbart andedun Fyllvekt: 766g (reg) 804g (XL) Comfort: -4°C (EN13537) Comfort Limit: -11°C (EN13537)

Har letet rundt etter mulig sammenlikning på fjellsport med Rab-posen du vurderer https://www.fjellsport.no/produkter/turutstyr/soveposer/soveposer/mountain-equipment-kryos-crimson.html Her er noen tall Fyllvekt: 743g (reg) 770g (XL) Comfort: -10ºC (EN13537) Comfort limit: -18ºC (EN13537) Mulig Rab Neutrino 800 ligger i samme område +/-

Du må ha en liste over ting du vil ha og legge ved alt det små når du skal ha noe stort. Eller samle småkjøp til fri frakt 👍

Jeg bruker L i Norrøna, Arcteryx, Bergans osv. Keben måtte jeg ha i xl.

Du kan bruke bardunsnor fra Hilleberg, prisen på fjellsport er "gunstig" i forhold til andre steder. Kanslje FF rabatten funker også.

Ikke nødvendigvis. Hvis Fjellreven bruker navnet Keb som én modell er det mulig de har samme passform. Men det er slett ikke sikkert. Med andre ord, du bør prøve først. Jeg tror passformen er ganske lik ut fra beskrivelsen: Ecoshell: " Skärningen är noggrant genomarbetad för perfekt passform och rörelsefrihet " G1000: " nu med finslipad passform " Altså ganske meningsløst svada, men i mine ører betyr det ganske tettsittende passform. Klær med stretch (som disse jakkene) er gjerne litt trangere.

Litt gammel tråd, men det er jo et evig aktuelt tema. Flere nevner at man mister pensjonsopptjening med ett eller flere friår. Det derimot ingen har skrevet noe om, er risikoen for at man blir ufør etter å ha vært uten inntekt i en lengre periode. Å ende opp med laveste sats uføretrygd resten av livet, er virkelig ikke noe å trakte etter. Om man da i tillegg ikke eier egen bolig, som jo er trådstarters situasjon, er det snakk om virkelig smalhans resten av livet. Det er lett å tenke at penger ikke er alt, spesielt når man har nok av dem. Men det er viktig å tenke på å sikre seg en inntekt, på den ene eller andre måten. Jeg har tabba meg ut på dette selv, så synes det er riktig å nevne det. Risikoen for å ha skikkelig uflaks, og ende som ufør i relativt ung alder er ikke veldig stor, men den er reell. Og en ulykkesforsikring, som kanskje gir en million utbetalt, rekker ikke langt, om uhellet først er ute. Mitt råd til trådstarter er å finne seg en ny jobb. Tenk gjerne litt utradisjonelt, og ta en jobb i en helt annen bransje enn den nåværende. Legg gjerne inn noen frimåneder mellom gammel og ny jobb, for å få ladet batteriene, men ikke gå lang tid uten inntekt. Undersøk i det minste hvilke rettigheter du har om det verste skulle skje, og ta et valg med de økonomiske realitetene i bakhodet.

Godt det ikke er noen fasit her, så til trådstart vil jeg si at klart det er akseptabelt, alt er akseptabelt. Vi blir alle lykkelige på hver vår måte, heldig vis. På en natts markaturene mine (Nordmarka og Krokskogen ) veier sekken min ca åtte kg. Da har jeg med meg Hilleberg Tarp 5 og Mesh tent 1. Ferske matvarer, stekepanne og Helinox stol er med. Også drikke da. På fjellet går det mest i fryse-tørret. Er været bra setter jeg bare opp Mesh tent 1.

Jeg var innom noen T-hytter i sommer og der var det turistproviant i massevis. Jeg har også noen bokser i kjelleren. Ellers er denne ganske god (bilde), men det er litt tungt å dra på denne typen mat i sekken.

Vekta er jo et tall. Jeg synes det er mer interessant å se refleksjonene dine etter turen. Hva hadde du i sekken som du ikke brukte? Trenger du det neste gang eller kunne du klart deg uten? Hvis du ikke føler noe stort behov for å senke vekten er det ikke vits å kjøpe nytt og lettere utstyr. Litt personlig preferanse er det jo også. Jeg har 4,5kg + mat på helgeturer, og synes det gir meg mer glede av turen enn når jeg hadde det 4-dobbelte.

Kommer vel helt an på din fysiske form. Jeg veier under 60 kg og ikke en eneste av mine turer i sommer har jeg bært mindre enn 22 kg. Klarer fint å gå en mil med det. Gidder ikke spare på luksusen for en eller to netter. Drar på tur for å kose meg jeg.

Ikke sommer, men heller ikke høst. Det var lenge siden broderen og jeg hadde vært på tur sammen. Helt tilbake til midten av juni. Også den gangen gikk turen til Blåfjellenden. Det var på tide med en gjentakelse. Både broderen og jeg så fram til turen. Sidden vi begge er pensjonister, er det mulig å ta ut når været samarbeider. Jeg kom hjem fra det store utland - «syden» - og var klar for tur. Værmeldingen samarbeidet ikke i det hele tatt. Både søndag og mandag var det full rulle med advarsler om store nedbørsmengder. For tirsdagen var det meldt noe bedre vær, men på onsdag skulle det bli helst bra vær, med sol. Vi utsatte den store utflukten til tirsdag med retur på onsdag. Siden det både var midt i uka og værmeldingen ikke helt god, regnet vi med at det ikke ville være andre på hytta. Vi møtte to karer bare et lite stykke innover i heia. To tyske ungdommer, som hadde kommet opp Fidjadalen, brukt noen timer på det, og tatt inn på Blåfjellenden i stede for å ligge i telt. En helt vanlig historie. «Utlendinger» er ikke ikke vandt med norsk natur og vær. De blir ofte overrasket over hvor lang tid det kan ta å gå noen få kilometer. 15-20% av overnattingene på Blåfjellenden er «utlendinger» for det meste fra Tyskland, Nederland, og Danmark. Denne gang var det gjester fra England, Japan og Belgia i tillegg. Til nå har «utlendingene» stor sett brukt hytta når det omtrent ikke var andre. Siden det etter hvert er blitt flere og flere nordmenn som bruker hytta utenom helga, vil det på et eller annet tidspunkt bli oftere «stinn brakke». Det er, før eller senere, et spørsmål om vi ønsker flere «utlendinger». Det er uhorvelig mange «utlendinger».... Vi hadde regn på bilruta oppover Øvstebødalen. Da vi kom opp i Hunnedalen kunne vi se blå himmel et par plasser. Det regnet fortsatt da vi startet, men ikke langt opp i bakken ble det opphold. Med vinden i ryggen ble det en grei tur – til vi traff Fossebekken. Som denne dagen klart viste hvorfor den hadde fått det navnet. Det var helt greit å komme over, men jeg måtte ganske dypt nedi vannet for å komme over. Nå er gore-tex bukser stramt rundt nye Walk King ganske vanntett, og jeg kom over uten å bli våt nede i skoene. Saftbekken halvveis, gikk også stor. Her misset jeg på en stein og gikk nedi omtrent opp til kneet. Fortsatt uten å bli våt i skoene. Det ble en grei tur i noenlunde bra vær. Det var langt fra noen sommertemperatur, men med sekk i oppoverbakker, ble det varmt nok. Vi svettet i hvert fall ettertrykkelig. Vi kom inn til hytta i god form, og fikk på plass vann og fyr i ovnen. Vi hadde ikke engang fått kokt kaffen før det begynte å regne. Regn i det vi startet og mer regn rett etter at vi hadde kommet i hus. Flaks kalles det. Det ble bare oss på hytta denne kvelden. Nå har vi kjent hverandre i over 70 år, så det ikke noe problem å tilbringe en kveld i vårt eget selskap. En kjekk kveld, med lesing og sudoku mens det regnet ute, og ovnen gjorde det koselig og varmt inne. Neste morgen gikk med til å få hytta i god stand. Vi tok ut før 12 og brukte tid på tilbaketuren. Det for noe vått i lufta, men vinden hadde snudd i løpet av natten, så vi ble bare fuktige bak. Halvveis ble det opphold og til og med litt sol. Det ble en enda kjekkere tur tilbake. Les hele artikkelen

Kommunetopptur til Vardøyfjellet i Herøy i dag sammen med @graham og @Kjell Iver Fant en trivelig lokal kar som gav oss båtskyss utover så vi fikk kryssa av denne fra lista. De andre fortsatte videre med Dønnmann som så vesentlig bedre ut nå på ettermiddagen enn når vi stod der tidligere i dag, men den får stå til en annen gang for min del. Kl. 10 Det er en kommunetopp opp i der .. kl. 14. (og fra andre siden) Ser så meget bedre ut Dønnmann på Dønna forøvrig. Toppbilde fra Vardøyfjellet. Dønnmann og de syv søstre sett fra Vardøyfjellet i Herøy

På vei fra Haukeliseter til Hellevassbu. Lurer på om det er Sandfloeggi i bakgrunnen.

I går Lysingen 648 med @Heriks og @graham i dag topptur på Vega - Trollvasstinden 800. Dårlig sikt og en del tåke - vind.

Dagens fjellbilde:

Ble spasertur til Lekamøya i dag ...

Utsikt fra fanaråk hytta i solnedgangen

Har hatt noen fantastiske dager i Nordland denne uken. Hattfjelldal var første stopp, men egentlig kun for å korte ned kjørteturen. Deretter gikk ferden til Rabothytta som må være Norges råeste DNT-hytte?! Vi var heldige med været og fikk sett både Okstindene og breen. Spesielt flott når det klarnet helt opp til kvelds og vi fikk nyte den mektige naturen i lav kveldssol. Etter en natt på Rabothytta kjørte vi videre nordover, nærmere bestemt til Saltdal hvor vi parkerte ved toglinja på Langånes og gikk inn til Hessihomphytta som vi hadde leid for tre netter. I hytteleien fulgte det med nøkkel til bommen så vi kunne kjøre helt opp til toglinja. Det sparte oss for ca 2 km på grusvei. Etter knappe 8 km kunne vi låse oss inn i en flott hytte med perfekt beliggenhet ved Hessihompvatnet. Hvorfor leide vi den bare for tre dager??? Litt fiske, mer vandring og enda mer «gjøre-ingenting», bare se utover det vakre landskapet og nyte stillheten - slik gikk nå dagene (altfor fort). Når Saltfjellet byr på finvær, da er det ikke så mange plasser som er finere enn dette området. Liten tvil om at jeg en vakker dag skal tilbake!

@Fjellfilmeren Godt poeng! Men nå går jo jeg fra OK årslønn til ingen lønn om jeg velger å ta et pauseår. @Tufsingen Tenker akkurat som deg, at 1.prioritet er å vandre med sekken og oppleve norges langstrakte land. Forskjellen er at jeg er endel eldre enn deg.. og i en litt annen fase i livet. Jeg får heller ikke innvilget permisjon (noe jeg har forklart tidligere i tråden). Man brenner vel uansett ikke broer til samfunnet... da man alltid vil være endel av det, og jeg alltids kan søke ny jobb. En 6mnd lang NPL-tur tenker jeg uansett vil være fint å ha på CVen. Jeg er jo absolutt instillt på å komme tilbake i jobb, men kanskje i noe helt annet, om 3mnd... 6mnd .. 12mnd.. hvem vet..:) Rent økonomiske har jeg spart meg opp noen årslønner, så skal kunne klare meg relativt bra en stund fremover. Ellers tror jeg nok at jeg vil angre resten av livet om jeg ikke går for dette pauseåret mitt.. selv om jeg ser at det kan bli utfordrende å komme tilbake i en relevant jobb.. og at jeg er litt redd for at den bekymringen skal henge ved meg på turen min.

I dag sa jeg opp jobben. Litt uvirkelig og skummelt, men mest av alt føles det riktig. Takk alle tilbakemeldinger her inne. Det har absolutt vert medvirkenden til valget jeg nå har tatt.

Jeg vil takke for mange veldig gode og tankevekkende innspill. Både magefølelsen og hodet sier mer enn noen gang tidligere at jeg nå må gjøre en endring i livet. Jeg føler meg ikke klar for å gå direkte over i en ny jobb, men trenger en skikkelig pause som jeg vil fylle med noen langturer og alt det kan føre med seg.

Når fjellreven nesten glemmer meg og synes fiskelukta fra stang og snelle er fristende: