Vinnerliste

Jeg kom over et Ravneskar, svært pent (og lite) brukt. Dette er en versjon jeg ikke har sett tidligere, det er førsteutgavens design, men med gult innertelt - de jeg har sett før hadde lyseblått. Vil tippe dette er fra tidlig åttitall. Morsomt

Lighterpack som @borgern nevner er et veldig kjekt verktøy, både til å spare vekt og til å organisere pakkinga. Her er min standardliste pr i dag: Som du kan se så utgjør "forbruks artikler" (Consumable) ca 1,5 kg hvorav mat for ett døgn utgjør halvparten og vann kommer i tillegg. Dermed vil denne lista slik den ser ut i dag veie 14kg på ryggen med mat for ett døgn og ca 2l vann. Min oppakning er ikke superlett, men jeg nærmer meg det magiske 10kg merket i base weight.

Den beste vektbesparelsen er alt du ikke tar med. Hvis du kjeder deg en dag kan du hive forskjellige ting på kjøkkenvekta og la deg sjokkere. Trenger ikke huske alt, men du blir fort klar over hvor mye mer noen ting veier enn du tror. Typiske områder man har med altfor mye er klær, kokkeleringsutstyr, fiskeutstyr, og "kjekt å ha". Sistnevnte kan ofte droppes totalt. En Nalgene-flaske veier 100 g mer enn tom iste-flaske, et par raggsokker ekstra veier 170g, og en mellomtykk ulltrøye kan foet veie 300-350g. I slukboksen har du kanskje 10 sluker på 10g som aldri får en dråpe vann på seg på turen. Et ekstra kokekar veier kanskje 200g mer. Dropper du kompresjonstrekket på soveposen og bare hiver soveposen og leir-klærne i én og samme vanntette pakkpose (de bør jo uansett pakkes vanntett) så har du kanskje spart 100 g igjen. Nå er vi på kiloet spart totalt, og du har ikke brukt en eneste krone. Jeg er langt fra noen lettpakker. Utstyret mitt er bevisst ikke det letteste, da slitestyrke er vel så viktig for meg. Men jeg har eksperimentert med hvor lett jeg klarer å pakke, og tenker på det som defaulten, og så er jeg veldig bevisst på hvilke vektøkende valg jeg tar. Sekken varierer etter tur.

Tror det et greit å nyansere brukerne av fjellheimen litt. Noen ønsker full service og kun "spasere" fra/mellom hyttene, og andre prioriterer annerledes ut fra behov, preferanser og økonomi. For å bruke meg selv som eksempel: Jeg og mine to barn medlemmer av DNT, men som alenepappa prioriterer jeg litt ut fra økonomi. F.eks 7 døgn på betjent hytte koster følgende for oss (DNT Oslo sin prisliste): Kun overnartting koster litt over 3000,- til litt under 6000,- avhengig av sovesal < > lite rom. Helpensjon koster fra litt under 15000,- til litt over 16000,-, avhengig av om vi skal dele rom med andre eller ha eget 3 pers rom. Teltplass for oss 3, med tilgang til fasiliteter koster 1120,- Jeg har mye annet jeg heller vil prioritere de pengene på, eller foretrekker å få flere døgn i fjellet for samme kostnaden. Selv trives jeg best med telt utenfor allfarvei i fjellet, men tar hensyn til at barna også liker å treffe andre en meg innimellom, og det å bruke hytte/fasiliteter på hyttene gjør turene med barna litt mer bekvemt innimellom. Og for å nyansere "min" bruk litt, på siste tur i sommer droppet vi telt og bodde både på ubetjent og betjent hytte, og hadde noen måltider på betjent hytte. Noe av det verste jeg har overhørt ifbm fjellhytte var at teltere som lå 1-1,5 km fra hytta (ikke DNT) fikk beskjed om å flytte teltet fordi man kunne se det fra hytta. Det er ikke greit så lenge de lå i fjell/utmark. Det skal være plass for alle type brukere i fjellet, og alle skal være og føle seg velkommen så lenge de har "sporløs ferdsel".

Jeg er en gramjeger Gikk Kungsleden i år med ca 7 kilo inkl mat og drikke. Enkleste tips for å kutte vekt mener jeg er følgende: 1. Bestemme seg for om man skal gå eller campe. Skal man primært gå, trenger man ikke så mye comfort i camp, men heller comfort når man går som er en lettere sekk. 2. Tøm sekken på stua etter en telttur og legg alt du ikke har brukt i en haug. Dette tar du ikke med på neste tur (unntatt førstehjelp og regntøy) 3. Kjøp en mindre sekk. Personlig går jeg med 35 L. Dette tvinger en til å legge igjen ting hjemme. 4. Hvis man har ork og budsjett kan man gjøre research og kjøpe lettvektsutstyr. Som nevnt i tråden er det mest vekt å spare på telt, sekk og sovepose. Dette trenger ikke koste skjorta, og det er en myte at lettvektsutstyr ikke tåler noe.

Har veid det meste jeg har og lagt inn på Lighterpack. Synes det ble litt enklere å planlegge hva som skal med i sekken. Ta vekk litt her og der. I sommer var vekt på sekk 21 kg for opptil 1 uke. For 2 år siden veide den 28,5 kg. Ikke kjøpt noe spes nytt. Mye av vekt var å bruke en annen sekk, bare 1 fiskestang og snelle og fjerne halvparten av slukene,, droppe literspapp med vin, dunjakke kontra ulljakke og slikt. Egentlig mer planlagt pakking enn å dytte oppi kvelden før og tenke "ja den er sikkert fin å ha med".

Benyttet dagen i dag til å ha med både minsten og gamlingen på fisketur. Først litt båt til utløpet av elven vi fulgte innover til neste vann. Det ble med den ene mikro ørreten, men heldigvis så var det minsten som fikk den.

Sånn forresten så har jeg hatt veldig godt hell med å prute ned prisen på WM-poser hos Piteraq. Har kjøpt fire poser der (en til meg selv, en til pappa og to til kona). Har alltid fått rundt 30% avslag.

Det å jobbe med pakklista i f. eks. LighterPack under forberedelsene til turen er jo halve moroa. Her er lista fra Børgefjellturen i juli.

Hei Det er en fin video om første natt i hengekøye, men visst ikke en tråd blant de mange hengekøyetråder. Egentlig har jeg sovet mange netter i hengekøye i ungdommen på skoleskip, men da var man så trøtt at man bare stupte om og min rygg og ledd unge og tøyelige. Den maritime hengekøye består av et stykke ca. 2 x 1 m seilduk med ca. 12 - 15 skjærliner i hver ende bundet i huller, så man kan regulere lengden til en ring i begge ender. Det er smart å korte de ytterste skjærliner i siden så man får en bra kant på køyen. Fra ringene er det så en kraftig line i begge ender som bindes i stålringer under dekksbjelkene eller på noen skip i stålstenger montert under dekksbjelken. I køyen er en ca. 7 cm tykk madrass, ganske hart stappet med kapokk. (ubehandlet bomull). Vi ble tilrådet i sin tid å stramme køyen godt opp for å ligge mer flatt og uten overstrekk i knærne. Hengekøyene ble så tradisjonelt på krigsskip stuvet oppå lønningen i et finkenett for å beskytte som "sandsekker" ved skyting med mindre våpen. Men også for å være lett tilgjengelig flytemiddel ved forlis. Under 2 ww brukte man faktisk kapokk redningsvester som funker bra i ganske mange timer - så synker man som en stein. Man kan stadig få båthynder stappet med kapokk. Før hengekøyen sov menige sjøfolkene litt her og der ofte på noen underlag med medbrakt halm. dette var jo ultra brannfarlig, særlig på orlogsfartøyer med kruttgnister på kanondekket. Derfor en stor hyldest til de vestindiske indianere som brukte dett geniale soveinstrument, da Columbus og senere Englænderne kom dit. Royal Navy skjønte rask at dette var en bra og rasjonell måte å la folk sove på. De hengekøyer som nå selges til fritid er vel stort sett varianter over den "indianske" modell. Jeg har en trekmates? som dog likner på de maritime - dog går skjærlinene i noen løpeganger, så den skal være "selvjusterende". Den er dobbel, så et liggeunderlag fx. bamse kan stappes inn for varme og behag. Så falt jeg for en ticket to monn køye på billigsalg, som er "indiansk" type og ganske behagelig. Spesielt ligge man ganske dypt med høye sider, så man får en del le for vind. På hytta, hvor jeg har treer med passe avstand har jeg tilbragt mange lange siestaer i hengekøyene - også på senhøsten med underlag og passe varm påkledning. Her på våren skulle jeg så tidlig med fergen fra Hirtshals til Norge og for å spare kjøretid tidlig på morgenen, pleier jeg å sove i plantasjen. Denne gang valgte jeg litt imporvisert TTM hengekøyen, som ligger i bilen, hvor det også er tau. Det var enkelt å få køyen opp og justert og med et selvoppustende underlag i bunn og den vanlige dyne fra bilen (multivan camper, hvor elginnen og 2 huskyer sov) tilbrakte jeg en svært behagelig natt med en poncho over en line som tarp. OK, der var da noen få mygg. I sommeren tilbrakte jeg så flere behagelige netter i køyen på hytta. Et par ganger brukte jeg et Bamseunderlag i et-duks TMT køyen (den behageligste) men der blir for mye friksjon når man skal flytte litt på sig syns jeg. Jeg brukte sommer soveposen "omvendt" -altså med åpen glidelås på ryggen. Jeg har jo sett den amerikanske banjospillende hammock ekspert på speed og lest en del i "dingleakademiet. Jeg vet godt at man kan kjøpe eller selv spleise sig en del hjelpe line og remedier, som gjør det enklere. men intet som ikke kan gjøres med et stykke kraftig line/tau og karabiner. Jeg bruker vanligvis 8-10 mm line til alt mulig, for tynn line er vanskeligere å håndtere og ikke minst løsne knuter på. Så jeg binder altså en line opp mellom 2 treer og binder/hekter så køyen på tampene med en karabin. Så har jeg både en "ridgeline" som håndtak ved ombordstigning og til tarp. Jeg binder som regel om treerne med det undervurderte "bakhåndsknop" - det eneste knop man kan binde med belastning på linen! http://igkt-solent.co.uk/backhand-hitch-securing-knots/ Ellers må man tat dobbelt tørn om treet - også for å skåne dette. jeg kan godt se poenget med underquilt, men en kan sagtens klare sig uten med et bra underlag + sovepose åpen i ryggen - og med alt det ekstra utstyr kommer man hurtig opp på teltvekt. Jeg skulle tro at de fleste fysioterapeuter ville dømme hengekøyen nord og ned, men min gamle slitte rygg blir som ny i køyen - og nå fjernt fra hyttens treer får jeg noen hengekøye abstinenser. Jeg må finne en bra plass i Marka til lange siestaer. Treerne her på tomten er rett ned til veien, hvor jeg vil henge til offentlig beskuelse! Det blir litt vel rikelig. Elgen

Dette synes jeg er et direkte farlig råd å gi. Man bør ha litt marginer i tilfelle uforutsette hendelser. På en normaltur vil ikke disse marginene bli tatt i bruk. Med dette pakkerådet vil man fjerne sikkerhetsmarginene. -Men jeg er selvsagt enig i at det å tømme sekken og evaluere innholdet er en god ide.

De kan no velge det, men då er ein inn på prinsipielle spm som krev ei heilt anna behandling, og helst ein annan tråd (som truleg hadde blitt både heit og god, sidan eg kjende eg vart heit i toppen berre av kommentaren 😅). Her var det vel snakk om samanhengen betaling/kva ein betalar for

Ja, her vil du nok få mange tips og erfaringer på bruk av lett turutstyr. Selv gikk jeg seks dager i Børgefjell tidligere i år med en sekk på under 10 kg - dette inkludert proviant, fiskeutstyr og fotoutstyr. Det er ikke så vanskelig å få til, men krever litt tid og research... og litt 'investeringer'. Men det viktigste er nok å ikke ta med ting man ikke har bruk for, samt redusere vekten på telt, sovepose, underlag og sekk så mye som mulig (og forsvarlig). Jeg har spart en del på lett sekk (Osprey Levity 45 på 830 gram) og telt (Zpacks Duplex på 599 gram inkl. plugger), og har sånn jevnt over prøvd å velge den letteste varianten av alt annet utstyr.

Jeg har inntrykk av at DNT jobber ganske strategisk for å lage pengemaskiner. Jeg skjønner at det er en hel del frivillighet bak dette, og at de som drifter disse hyttene ikke har rare timelønna. Men penger blir det uansett. Men slik legger dette opp nå, så loses du inn i dette restaurantkjøret enten du vil eller ei dersom du skulle ønske å gå i visse populære fjellområder uten telt. Er det virkelig så urimelig å kunne ønske seg et rimeligere alternativ som er mer inkluderende? Jeg har selv gått over Hardangervidda uten mye penger å rutte med, og det svir enten i lommeboka, eller i form av blikk du får av betjeningen visse steder. Jeg har også lagt igjen betydelige beløp når jeg har hatt ønske og anledning til det. Men da er det heller ikke noe problem. Du må gjerne mene at vi har høy velstand her i Norge, men realiteten er nok litt kjipere enn mange har inntrykk av. Og tidligere skulle DNT være et tilbud nettopp for alle. Men jeg synes de går mer og mer vekk fra å gi et rimelig og enkelt tilbud, til å ha større fokus på penger og luksus. Det er selvsagt muligheter for å vandre rimeligere andre steder enn Hardangervidda. Men veldig mange ønsker å gå disse populære rutene, fordi det er det som er kjent og kjært. Jeg mener det går for langt når man må fyre aggregater fra morgen til kveld langt til fjells for å holde hyttene i drift.

Nei, men sååå mye koster ikke fiskekort rundt omkring. Å fiske i kultiverte vann uten å betale fiskekort blir som å plukke frukt på folks tomt eller plukke poteter på jorde til en bonde. Direkte ufint !

Har hatt noen fantastiske dager i Nordland denne uken. Hattfjelldal var første stopp, men egentlig kun for å korte ned kjørteturen. Deretter gikk ferden til Rabothytta som må være Norges råeste DNT-hytte?! Vi var heldige med været og fikk sett både Okstindene og breen. Spesielt flott når det klarnet helt opp til kvelds og vi fikk nyte den mektige naturen i lav kveldssol. Etter en natt på Rabothytta kjørte vi videre nordover, nærmere bestemt til Saltdal hvor vi parkerte ved toglinja på Langånes og gikk inn til Hessihomphytta som vi hadde leid for tre netter. I hytteleien fulgte det med nøkkel til bommen så vi kunne kjøre helt opp til toglinja. Det sparte oss for ca 2 km på grusvei. Etter knappe 8 km kunne vi låse oss inn i en flott hytte med perfekt beliggenhet ved Hessihompvatnet. Hvorfor leide vi den bare for tre dager??? Litt fiske, mer vandring og enda mer «gjøre-ingenting», bare se utover det vakre landskapet og nyte stillheten - slik gikk nå dagene (altfor fort). Når Saltfjellet byr på finvær, da er det ikke så mange plasser som er finere enn dette området. Liten tvil om at jeg en vakker dag skal tilbake!

At det er trasig sørover i Europa er ikke noen grunn til at det bør være slik her. Jeg er utrolig begeistret for måten Statskog håndterer jakt- og fiskerettigheter på sin eiendom. Folkelige priser og lik tilgang for alle. Med trekning av jaktkort i hardt beskattede områder har alle like stor sjanse til å få jaktkort, i stedet for at høyeste byder får. Nå er dog jakt en avsporing, men prinsippet er det samme. Jeg skulle ønske Statskog eide langt mer av naturen her til lands, for det er tross alt fellesskapet som eier Statskog.

Fikk meg en natt i telt i øvre Fossedalen i Fjaler, ca 5-6km og fin sti. Prøvde fiskelykken og fikk bare masse fiskepinner, er noen gamle bruk i nærheten og det lå noen båter der oppe. Ellers veldig fin tur og godt å få luftet både hodet og utstyret igjen

Det nye kartet blir uansett mye bedre. Så ut å ta bilder folkens! La kartet inspirere til turer og send meg mange flotte bilder jeg kan legge inn.

Fjellrev krysser elv.

Bra pris det. Hender Recon er ned i det området men så klart ikke sikkert det skjer med det første. De er ganske like unntatt ekstern ramme på Recon. Jeg testet begge når jeg skulle kjøpe og de opplevdes ganske forskjellig på ryggen. Paraen satt ikke på meg mens Recon satt som støpt. Vil anbefale å prøve begge. Store og robust sekker med god plass. Det gir høy egenvekt men ypperlig hvis du som regel bærer tungt. Ofte hatt 25+ i min, vært litt over 30 et par ganger. Stabil og fin.

Tips: om du setter telefonen i flight mode når du ikke skal ringe eller sende SMS, bruker du i praksis ikke batteri. Da trenger du heller ikke mer enn en lading pr 48 t.

👍 Setter kjempestor pris på innspill. Dette har aldri blitt brukt på tidligere turer, så har sluttet å ta det med. Bruker månedslinser, så div. linseutstyr er kun til nødbruk - har med alkoholservietter i førstehjelpspakke til håndrens. Neida, dette er ekte espressokaffe av mørkbrente bønner! Luksus i fjellet! Det er nok av vann i Børgefjell. I leir fyller jeg opp kjelen i tillegg til vannflaska - da har jeg 2L tilgjengelig. Vannrensefilter har jeg aldri vurdert, og etter min mening er det unødvendig. Jeg har med skumunderlag på ~ 50x70cm som dekker hele overkroppen. Bruker dette som sitteunderlag, ekstra liggeunderlag dersom luftunderlaget skulle ryke, samt for å jevne ut ujevnheter under teltet/liggeunderlaget. Det er også fint å stå på når man tar av/på bukser og sko etc.

Vår familie har hytte ved ett av de stedene som det vurderes anlegg vindturbiner og vi oppholder oss ofte og lenge i den. Hit kommer også barn og barnebarn ofte på besøk i kortere eller lengre perioder. Vi er alle brukere av naturen og «sporløs ferdsel» er innprentet både små og store som veldig viktig, og for de som kommer etter oss. Vi har stor respekt for naturmangfoldet og alt som lever i naturen og er takknemlig den lar oss høste både bær, fjellørret og gode opplevelser. Eg mener det vil være en katastrofe for fjellnaturen vår og for oss mennesker som vil få synsranden vår dekket med store, syn-/lyd- forurensende vindturbiner. Det er mye mer verdifullt for miljø å oppgradere eksisterende turbiner med nye, som har bedre virkningsgrad. Dette vil gi oss mer energi enn alle de (til nå) ferdigbygde og planlagte vindturbiner vil gi oss, har eg lest. Derfor er eg sterkt imot utbygging av vindturbiner på land. Det mest verdifulle Norge har er vår urørte natur. Glem klimakrise, det nettopp klima redselen som gjør at vi har fått denne galskapen i gang i utgangspunktet. Politikerne og alle klima organisasjoner har jo klappet dette frem. Det er velgertall og økonomisk støtte som motiverer og nå når folk begynner å reagere negativt (og mange nok av oss) da ser vi at de forskjellige partiene kanskje begynner å endre syn på saken, for velgere vil de jo ha. Bare synd at for mange områder i landet er skaden allerede skjedd, men det er ennå håp å få stoppet dette. Vedlegger noen artikler som har med dette å gjøre og som godt synliggjør alvoret av det som nå skjer, så våkne opp folkens og engasjer dere! «Sverre Sivertsen, tidligere informasjonsdirektør NVE, fyrer løs i Adresseavisen om hvordan uberørt natur herjes av politikere i klimapanikk som lar storkapitalen høvle flatt. Og hans tidligere arbeidsgiver spiller en nøkkelrolle i dette lugubre spillet hvor en rekke prinsipper snus opp ned på. Blant annet dette absurde eksempelet:» https://www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2019/06/02/Vindkraft-–-en-energipolitisk-skandale-19036059.ece «Derfor bør vindkraft på land stoppes, av Odd Helge Gilja - Fornybar energi må spille på lag med naturen og ikke mot den:» https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/kJKlVa/Derfor-bor-vindkraft-pa-land-stoppes--Odd-Helge-Gilja?fbclid=IwAR3cKFLUUTLaZ0dwPJ0Csxea5R-uRCSLze1ncjgKijgsp5ulYHP6WMRcJqk

Det er flere som har klaget på Fjellrevens kundeservice, og hvis de er vanskelige er det dumt av dem, de taper på det på sikt (som du nettopp har bevist). Synd, for det meste av Fjellreventing jeg har brukt har holdt god kvalitet, typisk funksjonelle produkter uten dill og dall.

Jeg vet ikke hvor lenge Ravneskar var i produksjon, men det kan godt hende at det fortsatt var i salg på den tiden. Den siste varianten hadde litt annerledes fortelt, og trengte 4 plugger for å stå, mens de første utgavene sto fint i godvær med 2 plugger. Ravneskar var selve referansen på et skikkelig fjelltelt da det ble introdusert.

Dette har jeg ikke fått med meg. Enda en grunn til ikke å handle der. https://www.dagbladet.no/kultur/a-drepe-store-dyr-i-afrika-er-en-hobby/71202090

Har sluttet helt å handle på XXL, og sluttet å anbefale produkter derfra til venner og bekjente som trenger turutstyr. Jeg kan ikke handle av et selskap hvor mine penger går til å sponse trofejakt.

Sånn kan jo ikke produsenter tenke. Hadde de gjort det så hadde det kun vært ett fåtall tunnel og kuppeltelt på markedet. Hilleberg er vel ikke den produsenten som kommer med nye modeller så ofte så at de har nok gjort en skikkelig markedsundersøkelse før de valgte å starte produksjon

Det har flere fordeler med to par sokker:

Nå er vel neppe det aktuelt for deg lenger, siden du har handlet, men det er ikke så vanskelig å få tak i i Norge heller. "Armings"! https://www.jerven.no/tilbehor/armings#&variation=192380

Jeg er helt enig med deg, men, problemet er at veldig mange vann med dyre fiskekort blir det ikke gjort noe som helst. Jeg har ikke tall på hvor mange "tusenbrødrevann" jeg har kjøpt fiskekort til. Min innstilling er at flere grunneiere heller burde stimulere til at folker fisker i kultiveringsøyemed. Virkemidler kan være gratis eller veldig billige fiskekort.

Hmmm.. aner jeg tendensene til litt temperaturøkning i tråden her. 🤔 Får ha popcorn'et klart utover dagen. 😁

Begge deler kan være helt innafor og henvender seg vel til forskjellige folk, selv om jeg personlig ikke er noen stor fan av å sette ut fisk for "konsum" - det må evt være en del av en strategi for å berge en lokal stamme. Vann hvor det enten nærmest ikke er fisk grunnet overfiske eller hvor det er altfor mye fisk som aldri bikker 100g er ikke innafor. Det kommer jo an på vannet og det kommer an på hvilket arbeid som er lagt ned. 2-300,- kroner synes jeg er helt innafor dersom det er gjort et skikkelig arbeid, hvis plassen er fin og hvis man ikke står i kø. Samtidig synes jeg 50,- kroner er for mye dersom det er et dårlig fiskevann og ingenting er gjort og man feks i praksis står og gjør den grovjobben grunneier burde gjort ved å fiske ut småfisk i et overbefolket vann. Da snakker jeg om prinsippet - ikke at jeg blir blakk av den 50-lappen. Nå mener ikke jeg at vann MÅ være kultiverte for å være bra eller verdt å betale for. Men lokker man med godt fiske i et enkelt vann, har nettsider hvor det skrytes av hva som gjøres (og det faktisk ikke blir gjort) så mener jeg det burde forplikte. Jeg elsker aller mest å kjøpe kort for et område med masse vann og vandre rundt å leite etter storfisken. Statsskogs Norgeskort er fantastisk til 60 kroner døgnet, feks, men ofte finner man jo grunneierlag med lignende pris og ordning.

Samme her men det er stor forskjell på folk som er genuine sportsfiskere og folk som lufter stanga hvert 3. år og som blir skuffa over at det ikke biter etter 4 kast Fiska karpe i endel år og i ett av vannene så var ett napp pr.7 fiskedøgn ganske vanlig. Men når først fiske lå i håven så var det verd det Jeg hadde forøvrig ikke blunka med å betale 1000 lappen for ett fiskekort i ett kultivert vann med flott fisk der folk tok seg en matfisk i nye og ne men som også kjørte C&R

No skal eg ikkje spore av fullstendig (slik eg eigentleg har lyst til 😬) men spørje, om det er mange som har opplevd kollaps av dunpose i en problematisk grad, pga fukt innanfrå over tid? Eg ser heil klart dunkollaps som eit problem i enkelte områder av verda, då pga totalfukt. Eg vurderar ein tur i havisen, då vert det heilsyntet. Men då er me tross alt inne på nokre andre rammer.

Ved reklamasjon har du krav på erstatningsprodukt dersom reparasjonen (avhjelp) tar mer enn en uke. https://lovdata.no/lov/2002-06-21-34/§30

Når siste varme strålene fra kveldssolen bader endeløst fjelllandskap i sin varme innbyderne kappe da påminnes man på hvorfor man elsker å tråkke innover i norske fjellandskap!

Jeg fikk lyst til å forsøke meg på å lage Ramen på tur. Ramen er en smakfull suppe, laget på buljong av kylling. Gjerne med hardkokt egg, marinert i Soya Olje. Dette er en forenkling, og forberedelsene gjøres hjemme. Oppskriften passer til to personer. Ca 250g råkost. Gulrot, kål, purre etc. (Råkostmiks fra feks Kiwi går helt fint). 2 stk vårløk. 2 pakker nudler med kyllingsmak. ca 0,5 dl Soyasaus. 1 toppet ts reven ingefær. 2-3 terninger med kyllingbuljong. 2 stk egg Grønnsakene finsnittes og tørkes. Jeg tørket i stekeovn på ca 40 grader over natten. Soyasaus og ingefær blandes i en egnet beholder. På tur: Hardkok eggene, og legg de til side. Kok opp 1 l vann, med de tørkede grønnsakene. Grønnsakene skal nå få tilbake mye av konsistensen. Ha i buljongterninger og krydder/buljongblandingen fra nudelpakkene. Legg i nudlene og deretter de skrelte hardkokte eggene. Når nudlene er myke, er suppen klar til å serveres. Nytes varm, gjerne med en iskald ved siden av.

Har prøvd det meste av de reseptpliktige flåttdråper, halsbånd og tabletter på hundene mine, og har egentlig vært fornøyd med alt når det kommer til effekt. Vi bruker ikke halsbånd fordi de har så tykk pels og flåtthalsbånd da tover pelsen (skal sitte stramt) slik at de ikke blir seende så lekre ut. Utstillingsbikkjer, må vite. Dråper i nakken funker stort sett bra, bakdelen med disse er at de må fylles på hver måned, halsbåndet varer en sesong og tablettene varer i 1 eller 3 måneder etter hvilket merke du kjøper. Synes også pelsen kan bli litt "fettete" av disse dråpene. Igjen - utstillingsbikkjer I år ble det dråper da vi bare skulle være en helg på sørlandet. Tabletter (stort sett Bravecto) er det jeg stort sett bruker om vi skal være lengre tider i flåttland. Det sies at de må bite for å få i seg giften og dø, men har ikke sett flått på de når de står på disse, de fleste kunder sier det samme. Noen må børste flått av hundene, kanskje noe med pelstype? Bruker centaura på både meg og bikkjene mot mygg og plagsomme fluer, synes det funker supert mot det, aner ikke hva flåtten tenker om dette.

Den korte endeveggen som ser 25 cm høy ut, gjør at reel liggelengde blir betydelig kortere ved mitt «krav» om 40 cm fri høyde - da er vi vel fort ned 170-180 i praktisk lengde. Men mye plugger også på dette. Store rette flater er jeg ikke spesielt fan av, veldig utsatt når det blåser. Men veldig artig at Hilleberg lager et gåstav telt igjen, de har de ikke gjort siden Rajd. Legger ved et par bilder av Rajd som jeg hadde.

Er det bare meg eller finnes det allerede titalls mer eller mindre like telt som dette?

Jepp! NVE er et direktorat på linje med for eksempel miljødirektoratet og har aldri produsert en milliwatt strøm. De leverer bare hva våre folkevalgte bestiller. Og det er der, hos politikerne, at nøkkelen ligger, og ingen andre steder. Det var de som bestemte at vi skulle inn på kraftbørs, de er de som bestemmer at vi skal bygge nye kabler for å eksportere strøm, og det er de som setter miljøstandarder for hele samfunnet vårt. Og hvem er det som har gitt dem denne legitimiteten? Det er oss det. Vi har stemt frem politikere som ikke vil miljøet vel. Vi vet hva en regjering med Høyre/FrP står for. Mer rasering av natur for kortsiktig profitt! Drit i klimaet hvis det legger begrensninger på næringsliv eller individer. Det har de bevist gang på gang. Problemet er bare at Arbeiderpartiet ikke er håret bedre for de sitter i lomma på LO, som krever billig strøm og fortsatt oljeleting.. Den eneste måten å få disse sakene øverst på den politiske agendaen er når vi selv løfter det øverst på agendaen. Vi må gjøre miljøet til den aller viktigste saken når vi går til stemmeurnene. Da kan ikke stemmene gå til vekstpartiene som bare turer frem. Vi får de politikerne vi fortjener, fordi vi tenker så kortsiktig på egen vinning når vi går til valgurnene. Sånn, da fikk jeg lufta ut litt på morgenen..

Er på tide å sjekke hvor NVE-ansatte hever lønna si i fra. Vindmøller hjelper garantert ikke på grønt skifte, og om de så gjorde det så er det et musepiss i havet. Er da mye verre å gjøre naturen om til et anleggsområde. Spørsmålet må bli om man bør straffeforfølge disse folkene for stjeling av eiendommer, naturødeleggelse og utryddelse av diverse arter?

Tror det er på tide at alle og enhver finner frem en refleksvest.. https://www.nrk.no/hordaland/nektar-a-gi-opp-draumen-om-europas-storste-vindmollepark-1.14500193 Det kan fort utvikle seg til at det er flere som ikke uten videre legger prosjektene sine vekk selv om de ikke er "med" på kartet til NVE.

Etter å ha snakket med flere om dette de siste dagene, så er det veldig få som vet særlig mye om vindkraft. De bare tror det er en fin energikilde siden det uansett alltid vil blåse. Greit å faktisk ha i mente at folk generelt vet for lite. Så det er faktisk greit å dele sine bekymringer på sosiale nettverk i tillegg til å bruke sin stemmerett. Kunnskap til folket 🗣 (dagens parole herfra 😆)

Jeg er totalt uvillig til å ofre "urørte naturområder"/"villmark" både i Norge og andre plasser i verden for slik industriutbygging! Urørt natur og biologisk mangfold er ikke-fornybare ressurser som bør prises usannsynlig høyt - og ikke ofres fordi det nå og de nærmeste årene vil være økonomisk billigere å bygge ut på land enn på sjøen. En annen side av saken tenker jeg er dette: Vindmøllene, i tillegg til enorme lengder kabler, behøver f. eks. store mengder kobber - som må utvinnes et sted, om det er i Repparfjorden eller en annen plass i verden... Hvordan ser bærekraftregnestykket ut når man regner med utslipp (CO2-utslipp, men også lokal miljøforurensning) for utvinning av kobber og andre nødvendige mineraler, transport av dette, produksjon av komponenter, transport av komponenter, utbygging av vindparkområdet og så transport av strømmen ut av området? Hvor mye strøm (over hvor lang tid) skal den mølla produsere før det går i "pluss" i forhold til klimautslipp? Og hvem skal vurdere om det er verdt forurensningen på veien dit? Er det noen her som vet om noen gode undersøkelser eller tall på dette? Dette synes jeg er utrolig viktig å ha i minnet når man ofte snakker om vindkraft som "ren" energi. Veien til bladet som roterer med naturlig vind er helt klart skitten (og kanskje blodig? i forhold til konflikter om arealer og ressurser). Da er det desto viktigere at samfunnets fokus er å omstille seg til å bruke minst mulig energi, å være nøysomme og effektive rett og slett - ikke bare å gå over fra fossil energi til såkalt grønn energi med samme forbruk som i dag (eller økt!). Tillegg: Hvis jeg leser denne rapporten riktig er behovet for kobber 2500-3000kg per megawatt strøm som blir produsert (amerikanske forhold) chrome-extension://oemmndcbldboiebfnladdacbdfmadadm/https://pubs.usgs.gov/sir/2011/5036/sir2011-5036.pdf

Equinor er (i alle fall i følge seg selv) verdensleder på flytende vindmøller. Siden de, som navnet tilsier, flyter, kan man bygge de langt til havs uten store inngrep i natur og landskap. De har allerede et felt i drift utenfor Skottland og skal snart i gang med å bygge et langs kysten her i Norge. Husker ikke navnet i farten. Foreløpig blir det sett på som for dyrt for at noen andre vil satse i stor skala, men de regner med at de får prisene ned på nivå med bunnfast havkraft innen 2030. Prisen har allerede blitt halvert de siste 5-10 årene. Jeg skulle ønske det fantes større vilje til å satse på dette nå, selv om det er dyrere. Equinor sier at et felt med slike vindmøller (langt til havs) på 80x80 km vil produsere like mye strøm som alle de norske vannkraftanleggene til sammen. Hvis dette kan realiseres innen relativt kort tid så er det synd at man skal ødelegge den vakre naturen vår på land i mellomtiden, når man for eksempel kunne effektivisert og fornyet utstyr innen vannkraft for å øke produksjonen i stedet.. Ikke minst er dette en teknologi som vil være ekstremt interessant for resten av verden, og kan gi oss en eksportindustri innen vindkraft lignende den de har i Danmark.

Denne filmen sier sitt på en fin måte.

Jeg kom faktisk helt til ditt innlegg i denne tråden før jeg tenkte at jeg må svare. Dog synes jeg det tok litt lang tid før "ost" presiserte at DNT hyttene egentlig i hovedsak er bygget for folk på gjennomreise. Man skal på tur, og man skal videre neste dag. Som enslig person er det snakk om hva, 275,- mot å leie en hytte til 800,- per natt. Den kostnaden går kun opp dersom man deler den på flere, og da er det helt klart billigere å leie en egen hytte. Så da gjør man det. DNT hytter er for folk i farta i akkurat det aktuelle området. Jeg er egentlig heller ikke enig i at DNT er den største aktøren innen motorisert ferdsel i naturen. Det dreier seg gjerne om en eller to turer i året per hytte. Mens hytteforeningen i den andre enden av dalen ved Reinsvassbu organiserer scootertransport inn til de kanskje 100 hyttene eller mer som ligger der hver påske. Det blir mye bensin det. Men det er godt mulig utspillet var sagt ut fra turistmaskiner som Gjendesheim, Snøheim og lignende DNT Oslo bygg. Da er det DNT Oslo som er aktøren, og ikke DNT nasjonalt. Vi er mange dugnadsfolk i små foreninger med små midler som er uenige i den kommerse kritikken av DNT paraplyen. Men til ditt innlegg. Jeg har sittet i styret i den lokale turistforeningen, og i 2014 var jeg med i komiteen som tok ansvaret for Reinsvassbu som et helt nytt hyttestyre. Så jeg har både sittet på kontoret og vedtatt avgjørelser, og vært ute og utført dugnaden med de utgifter og ulemper det har medført. Da vi tok over, så hadde en eldre kvinne vært siste rest av forrige hyttestyre i en god del år allerede. Så hytta var nedslitt og bar preg av manglende vedlikehold. Vi tok derfor til og byttet ut en del ting. Som ny vedovn som kan brukes til å bake brød, 25.000,- + helikopterfrakt. Mer ved selvsagt. Fylt opp proviantlageret for 15.000,-. Vi bygde ut hytta litt i bakkant for å lage plass til hundebur. Mer beis og diverse malerutstyr, 7500,-. Innvendig maling. Nye møbler til 15.000,-. Nytt kjøkken til 30.000,-. I 2018 tok hyttestyret opp en kraftig lavvo som sikringsbu, pris rundt 40.000,- inkl. helikopter. Nå ble det mange utgifter på kort tid, men summene går jo ikke opp med det øvrige som også vil forfalle på hytta de neste 20 årene. Dette er en liten hytte med ca. 150 besøk i året. Bare vedfrakt er jo minimum 7.000,- hvert år med helikopter opp til hytta. I tillegg har Molde og Romsdals Turistforening de små hyttene Svartvassbu og Vasstindbu rett i nærheten og. De har også bare ca. 150 overnattinger i året. Men samme utgifter på helikopter med ved opp. Det går heldigvis ikke bilvei opp til disse hyttene, og de ligger ikke i skogen hvor dugnadskara på 70 kan kose seg med vedhogst på dugnad. Det sagt, så skal også hyttene i teorien generere et ørlite overskudd slik at vi kan investere i blant annet nye hytter og skape ny komfort på nye steder. Jeg har fem telt eller flere. Men du verden så godt det er å fyre opp i en varm hytte og sprette en øl når været er surt. Dessuten er det mye enklere å invitere kone, kjæreste, barn, etc. på hyttetur. Vasstindbu nede til høyre i bildet. Karrig landskap.