Vinnerliste

Har hatt lyst til å skrive turraport lenge, Har til og med startet på flere..men med Dyselksi og Konesntransjonsvansker så har det blitt med forsøket..Men nå har jeg bestemt meg for å fullføre en, Tenker at en enkel metode vil være å legge opp et bilde å spinne litt tekst rundt det, Så her kommer den. Turen starter fra husdøra og skal ta oss fra Karlebotn til Neiden og videre in til Pasvik før vi snur og går hjemmover, Hadde satt av 4 uker til dette, ikke no tur det skal jages kilometer men kose seg med både fiske og jakt, Har med telt men kommer til å bruke åpne koier og gammer underveis om det passer. Vi kommer til å følge stikka løypa til Finnmarksløpet, Et av "målene" med turen er følge Finnmarksløpet. Utstyr finnes frem og sjekkes i Boden/Tur rommet. Dette ble første turen med 2 Pariserbrett, Tidligere turer har foregått med ulike oppsett med bla Fjellpulken 144 og et pariser brett- Fjellpulken 188 ( Lånt av dama) var i tenke boksen en stund før denne turen hvilke oppset jeg skulle gå for, Konklusjonen ble 2 Pariserbrett med fjellpulken pakkbagger på 150 Liter. Jeg er veldig fornøyd med dette oppsettet, Jeg har 2 Alaska huskyer, De trekker det ene brettet foran meg og så har jeg line bra brettet somer festet i meg, så trekker jeg det andre brettet, Fordelene med Pariserbrettene kontra Fjellpulkensyne jeg er mange: Egenvekt pr brett er lav, de er like breie så går i samme sporet,De settes oppi hverandre og er grei å transportere, Rimelige i innkjøp,Brukes ofte til å hente ved, med pakk bagger, kan man ta inn hele baggen i telt/hytte. Dette oppsetet er nå brukt på 3 turer på tilsammen 6 uker, og er veldig fornøyd. Dette er mitt fantastiske turfølge på denne turen! Luna t.v og Frøken Alt lagt frem, som vanlig skeptisk til om alt får plass Alt fikk plass i pulkene, Det er 40 Kg i hver pulk. Da er vi underveis, Det er mildt og værmeldinga er elendig, det er meldt regn og pluss grader de neste 3 dagene..Dagens mål er å komme seg så langt nordover og unna kysten for å forhåpentligvis komme seg unna regn, håper på 25 Km. Etter ca 10 km kom regnet...vi gikk 10 km til før vi bestemte oss for at dette fikk holde å ikke bli for våte, Regn på vintern er no herk.. Det ble 3 netter på samme sted..Det regnet nesten hele tiden, så vi valgte å holde oss i ro, værmeldingen fremover var god, så vi visste det kom til å bli panser spor når kulda kom tilbake, det ble det også, Så forflyttnings farten videre ble meget høy. Frøken er glad i komfort å sniker seg fort opp på det oppblåsbare underlaget På tur etter 3 døgns venting på været,10 minus og panser spor, ble 30 Km denne dagen. Stiv kuling, og lite venlig område for 2 pulker med taudrag Flott åpen gamme ved Garsjøen. Koser meg med god mat i gamma ved garsjøen,lå 3 døgn her. Meget happy jeger, nydelige områder. Fantastisk flotte forhold, skare med litt snø på! Nydelig kvelds stemmning over Gallok. Ble noen pinner på Gallok. Ble litt fangst også rundt omi Gallok området. Får ikke vi komme inn?? Klare for avgang etter en natts overnatting på Neiden fjellstue, Små kørlige -30 Hadde et depo stående her, veldig greit da jeg kom til å passere her på retur fra Pasvik. Ved grense gjerdet mellom Neiden og Pasvik. Utrolig flott område helt nord i Pasvik. Liten jakt tur ut ifra Vest koia i Pasvik. Camp like utenfor Neiden på Retur. Jippi kom i mål med min første turraport! Denne turen endte på 22 Dager, og ble 450 Km lang inkl jakt turer, Vi hadde som beskrevet tidligere mlddvær og regn i starten, bortsett fra det hadde vi veldig mye flott vær! Denne turen kan passe veldig mange, da det på denne tia er stikket og tråkket løype for Finnmarksløpet,. Ser at det er en del hull der jeg ikke har tatt bilder, Prøver hele tia å bli flinker tild dette.

Til helga skal jeg ha hunden min med på telttur for første gang! Han har vært på telttur light da vi leide ei hytte på Venabygdsfjellet og jeg lå ute i telt, mens min bedre halvdel og valpen på 4 mnd ,sov inne i hytta. Men om morgenen (noe inni granskauen tidlig!!) kom han luskende med hunden for at jeg kunne overta. Om morgenen kom jo valpen styrtende mot teltet og skulle inn igjennom innerduken uten å gå via glidelåsåpnet dør. Hadde ikke tid til å vente. Så mesh`et fikk seg en revne. Revnen er tetta og nå er vi klar for en skikkelig telttur. Først en i helga i skogen, så oppe over tregrensa neste uke om været er ok. Jeg har ikke kjøpt hund med tanke på harde turer. Han blir med av og til og av og til ikke. Disse er såkalte arbeidshunder som trives om de får jobbe litt, så mulig jeg anskaffer en ekstra pulk. Og kløv fikser han nok. bare han kan bikke året så han er ferdig utvokst. Noen stalltips jeg bør tenke på? Dette er jo hunder som har grådig mye pels. Så jeg tviler han orker å sove inne i innerteltet med meg. Ytterteltet i Helsport lofoten bør være bra! med Fjellduken min under seg). Gleder meg. Hund er gull!! På bildet er han bare 10 uker. Nå er han tredobbelt så stor, men dog bare 4.5 mndr.

Da har jeg endelig fått prøve Sasta Peski anorakken utendørs. Gikk min faste morgentur på en halv time, med god belastning og noe høydemeter. Temperatur omtrent 15 grader og lett regn. Selvsagt ingen utfordring for hverken mann eller utstyr, men kjekt å få prøve. Anorakken er DWR-behandlet, og regnet prellet av. Trakk ikke inn noenting på turen. Sasta skriver selv at etter noe vask kan plagget impregneres. Produsenten av Ventile anbefaler Nikwax cotton proof. Siden jeg gikk i lett regn, og ikke noe trakk inn, så merket jeg ingenting til at stoffet ble stivere og tyngre. Regner med det blir god anledning til å få prøve det også. Anorakken har meget stor og godt justerbar hette. Hetta følger fint hode ved bevegelse. Åpningen foran har et langt tøystykke festet til glidelåsen. Tøystykket har også trykknapp, slik at det kan settes fast. Unngår at det flagrer rundt når du går. Justeringsmulighetene kan alle betjenes med hansker. Anorakker har som regel et løst snitt, slik som denne. Da er det fint med midjejustering, som begrenser flagring. Også justering i nedkant av anorakken, samt ermeavslutningene. Stor kengurulomme med flapp og glidelås. To høyt plasserte sidelommer, som ser ut som de ikke kommer i konflikt med hoftebelte på sekk. Jeg er 175 cm, og anorakken rekker godt ned over baken. Utstyr ellers var en tynn merinoullgenser, Laksen Kudu bukse og Salomon XA pro 3D med gtx-membran. Siden temperaturen var såpass høy, og jeg gikk med ganske høy intensitet, så ble jeg noe svett. Merkbart mer i buksa. For sammenligning gikk jeg samme tur samme dag med Helly Hansen Loke jakke og bukse. Klam etter 5 minutt, og gjennomvåt av svette etter endt tur. Veldig mye mer behagelig å gå med Ventile-anorakken. Slipper også å høres ut som jeg går å rasler med en chips-pose. På turer hvor det kan være en utfordring å få tørket klær, er nok ikke denne anorakken det beste. Bomull tørker sent sett i forhold til kunstige stoffer. Foreløpig svært fornøyd.

Egentlig ingen stor opplevelse – men for en opplevelse. Sånn rent turmessig var turen ingen stor opplevelse. Under normale omstendigheter tror jeg at jeg ikke engang hadde skrevet noe om den i det hele tatt. Alt var som det pleide. Enda engang: sekken var altfor tung. Men for meg ble det likevel en mega opplevelse. I nesten to år er det meste jeg har gått ca 300 meter pga sterke smerter. Men for tre måneder siden, nærmest ved en innskytelse tok grep, og plutselig kunne jeg gå igjen. Gradvis har jeg bygget opp formen igjen, og onsdag 18 juli ankom jeg Trondsbu på Hardangervidda vest. Dette fordi topografien på vestvidda er en smule snillere enn på østvidda. Joda, de glante ikke så lite over ekvipasjen, alle de som satt i campingstolene utenfor bobilene da jeg, en eldre herre på damesykkel med varehenger la i vei. men pytt, pytt, det spilte ingen rolle og snart var de 10 km inn til Byen unnagjort. Der parkerte jeg sykkelen, satt på drag og var trekkdyr selv innover traktorslepa. Etter noen kilometer tok jeg av fra «veien», fulgte en sti, inntil jeg nesten segnet om. Jo, alt var som det pleide. Teltet der til neste dag, forlot hengeren og labbet i vei til vannet – en uendelighet langt der borte, hvert fall når gradestokken viste nesten 30 grader. Jeg ble ved vannet i tre dager og ble belønnet med en fin ørret. Og 1000 myggstikk. Hjemturen ble nok et slit, men jeg fikk det jeg var ute etter, og da jeg ved frokost søndag morgen, foredro for min fru hustruen om ukenes bravader, og avsluttet monologen med: «Jeg hadde klart oppstigningen fra Synken». Og der og da innvilget dette eiegode menneske meg, en tur til. Så ca 10 august: Nok en gang: «Holken, here I come»

Sommerens familieferie skulle gå til Korsika, og dermed begynte jeg å lete etter en passende fjelltur for 12-åringen og meg. Det tok ikke lang tid før jeg landet på GR20, Korsika på langs gjennom fjellene. Mye er sagt om den turen, og den er blant annet kaldt Europas tøffeste fjelltur. Det er en heftig overdrivelse. Jeg tror 30 000 personer går turen pr år, og det er godt merket og tilrettelagt. Man merker godt at dette ikke er Norge og at allemannsretten ikke eksisterer. Turen er delt inn i 16 etapper mellom hytter som tilbyr overnatting (inne på hytte må bookes, telt kan også leies) og teltplasser, samt serverer mat og har små butikker. Villcamping er ikke tillatt. Dagsetappene er beregnet til 5-8 timer uten pauser. Dermed ble også turen en langt mer sosial opplevelse enn det vi er vant til hjemmefra. Vi traff stort sett de samme menneskene ved hver leirplass, og det bragte en ekstra dimensjon til turen. Noen var svært turvante, andre slett ikke. Alle var hyggelige, og særlig vi som ikke snakker fransk slo oss sammen til en liten gjeng. De fleste går turen fra nord til sør, men av logistikk-hensyn valgte vi motsatt retning. Som vegetarianere var vi skeptiske til matserveringen, og jeg pakket derfor med meg mat for 10 dager. Det innebar åpenbart en langt tyngre sekk enn de aller fleste jeg møtte. Det er ofte begrenset tilgang på vann i løpet av dagen, så det må også bæres. Sekken nærmet seg vel 25 kg de første dagene, og det var ganske heftig i +35 grader, strålende sol og bratte bakker. Heldigvis ble jo sekken lettere dag for dag, samtidig som formen ble bedre. Vi lærte også gradvis at det var lurt (og verdt det) å stå opp grytidlig for å slippe å gå i den varmeste tiden på dagen. Alle snakket om at den nordlige delen var tøffest, men for oss var det tvert imot. Da vi kom nordover var sekken lett og rutinene på plass, og disse etappene gikk fort og lett. Den beryktede klatring/klyvingen var heller ikke på langt nær så utfordrende som vi hadde forventet. Da vi kom omtrent halvveis, ble 12-åringen syk. Hun fikk høy feber en ettermiddag, og vi endte med å villcampe i to netter. Det var ikke snakk om å komme oss videre, hun var helt utslått. Heldigvis kom en av våre turvenner forbi neste formiddag med noen kraftigere febernedsettende piller enn de jeg hadde, og det hjalp en del på formen. Ut på kvelden fikk hun i seg litt mat, og vi snakket om å prøve å komme oss til neste hytte (litt over en halv etappe) neste dag. Hun fikk fortsatt vidunderpillene, men da gikk det overraskende greit og vi var på l'Onda allerede kl 12. Der var det ingen skygge og lite fristende å henge rundt helt til kvelden. Vi trodde også at våre venner var på neste refuge, og etter å ha satt til livs hver vår gode omelett og litt brus bestemte vi oss like godt for å gå løs på en etappe til. Vi valgte den alpine varianten over en del fjellrygger til Petra Piana. Fordelen med å følge ryggene var selvsagt at vi fikk litt vind, og dermed ble ikke varmen alt for slitsom. Akkurat denne etappen var dessuten veldig fin, med flotte utsikter og ikke alt for bratte stigninger. Skuffelsen var stor da vi ikke så noen kjentfolk i leiren da vi endelig kom fram, og vi lurte på om alle hadde doblet og dermed fortsatt var en etappe foran oss. Følgende dag fra Petra Piana til Manganu var riktig spektakulær, men 12-åringen var nok fortsatt litt preget av sykdommen og at vi hadde gått så langt dagen før. Det var skrekkelig varmt og hun var sliten og lei. Det hjalp litt da vi møtte noen som klagde over vanskelig terreng og klyving, og enda mer da vi plutselig så Anu et godt stykke foran oss. Anu var ei indisk jente vi hadde holdt følge med hele turen og det var hun som ga oss de febernedsettende tablettene. Dermed kom entusiasmen fort tilbake, vi måtte ta henne igjen for å si takk for hjelpen! Så var det klart for turens lengste etappe. Fra Manganu til Cittolu de Mori var det i følge guiden 27km. Heldigvis var det ikke så mye stigning, så det gikk veldig greit. Vi hadde også en lang og herlig lunch på et hotell i Castel de Vergio, og det ga bra med energi videre. Etter en kort dag videre, var det tid for den mest omdiskuterte etappen på hele turen: Fra Tjiughetti til Asco, over skulderen til Monte Cinto på 2607m. 12-åringen hadde mast hele veien om å ta turen oppom toppen også (2706m), men ryktene tilsa at det var ganske langt dit (jeg hørte opp til 3t ekstra) og jeg hadde derfor vært forsiktig med å love noe. Etappen i seg selv skulle også være lang, og ikke minst var det risiko for torden på ettermiddagen. Det betydde en grytidlig start, og vi var på vei oppover før klokka var fem. Det var stjerneklart mens vi pakket teltet, men omtrent samtidig som vi begynte å gå skyet det over og vi hørte torden. Uværet holdt seg heldigvis på god avstand, men vi fikk tåke og litt regn på vei oppover, men også en flott regnbue. Da vi nådde Point de Ebolie, der vi eventuelt kunne gå til toppen, var være guffent. Tåka kom og gikk, det blåste heftig og steinene var våte etter en regnskur. Jeg syntes ikke vi kunne gå utenfor ruta, og ville heller sikre at vi kom oss ned i gode forhold. 12-åringen var skuffet, og det ble ikke bedre da det klarnet opp mens vi var på vei ned. Rett før vi var nede braket det varslede tordenværet løs, og det var voldsomt. Vi var blant de første som kom over fjellet den dagen og rakk akkurat å få opp teltet og før et intenst regnvær. Det kom delvis som hagl på fjellet, så der var det lite trivelig. Mange som fortsatt var på vei opp endte med å snu, og de som var på vei ned fikk en ganske strevsom tur. Vi var i grunnen heldige der. De to neste etappene var veldig fine, og særlig den fra Caruzzo til Piobu var spektakulær. Terrenget er vilt og ser nærmest ufremkommelig ut, men det er god sti og bare litt klyving innimellom. Det er også lagt ut kjetting på de mest krevende punktene, men på tørt fjell var det ikke noe behov for å bruke disse. Vi kom så tidlig til Piobbu at vi vurderte å fortsette ned til Calenzana og dermed fullføre turen samme dag, men bestemte oss i stedet for å ta en siste kveld med gjengen. Det ble en veldig hyggelig ettermiddag, med oppsummering og mimring. Siste etappe til Calenzana gikk på 3,5timer. Vi fikk oss en god lunch og tilbragte resten av dagen på toget for å møte resten av familien. Etter 15 dager på tur, var det perfekt med en uke med bading, lesing og mye god mat. Må ta med denne: Sekken hadde rett og slett gnagd hull i t-skjorta til 12-åringen.

Det er umulig å gi eksakte svar på spørsmålene dine, men jeg prøver likevel: Hvor viktig er det at hunden kan kløve ordentlig? For meg er det veldig viktig, og det har blitt viktigere etter hvert som årene går... Det er på lange krevende turer man virkelig har nytte av dette. Jeg har middels stor hund som kan bære 4-5 kilo i kløven. Det betyr mye for min egen turglede å få den hjelpen. Det er særlig viktig når man skal ligge i telt og har mye med seg, så klart. Jeg har forøvrig uansett prioritert lett utstyr. Om du er supersprek og ikke synes 2 eller 8 ekstra kilo å bære betyr noe, så er det jo ikke like viktig for deg 😊 Om pels sommer og vinter: Hvis du driver aktivt friluftsliv om vinteren ville jeg prioritert en hund med god vinterpels. Det er om vinteren man virkelig trenger å ha med mye utstyr og personlig synes jeg det er godt å slippe mye ekstra til hunden. I vinterfjellet har man jo heller ingen garanti mot styggvær, og kan komme i situasjoner hvor hunden får det stusselig og fryser hvis den er tynnpelset. Hvis man bare skal gå dagsturer i vinterfjellet er det ikke så viktig. De fleste hunder klarer det fint bare de får på dekken. Når det gjelder pels og sommervarme synes jeg egentlig ikke det er noe problem hvis man bare tar litt hensyn. Jeg har vært på kløvtur med polarhund i 28 grader i fjellet. Bare det er fjellvann og bekker å kjøle ned i går det greit, men man må så klart være forberedt på å slå av på tempoet og tilpasse seg når det blir så varmt. Og hvor mange slike sommerdager har vi i Norge egentlig? Ellers: Min erfaring er at lys pels er best. Hvis hunden er slank, godt trent og er gjennombørstet tåler den varmen bedre. Har sett korthårede, særlig svarte hunder, som sliter langt mer enn mine gjør. Jogging i 20 grader burde også gå greit, men igjen må man tilpasse turen litt. Drikkepauser, badepauser og andre pauser er fint, men slike avbrekk bør en ihuga jogger også lære seg å ta. Det bare øker turgleden 😂 Det er også veldig avhengig av hvor hardt hunden jobber. Folk som driver med hundekjøring sier vel 12-15 grader maks for å trene. Men det er hunder som går i spann og som jobber knallhardt fordi de er trent til det og fordi de løper sammen med andre. Jogger du med én hund vil antakelig selv regulere hvor hardt den jobber, og da kan man trene selv om det er varmere. Selv løser jeg det ved å stå opp tidlig og trene hundene mens det er deilig og kjølig sommermorgen. Hvis du er en sånn som elsker krevende toppturer bør du også vite at det kan bli en utfordring med hund. Jeg må si at mine turer stort sett har gått i flatere terreng etter at jeg fikk hund, og jeg har fysisk spreke og funksjonelle hunder. Men jeg har vært på Kyrkja i Jotunheimen med hund. Hun måtte ha noen dytt i rumpa på det bratteste, men gikk helt fint egentlig.

Ikke lett i disse tider dessverre, der alle aspekter med en tekst og eventuelle betraktningsmåter publikumet det rettes mot kan ha, må vurderes grundig for bla. politisk korrekthet. I utakt med tiden som jeg er, benyttet meg av muligheten til å scrolle forbi innholdet jeg ikke likte og/eller er uenig i, uten å kommentere mitt synspunkt, men vil gjerne oppfordre deg til å fortsatt bidra til forumet, både igjennom innlegg relatert til utstyr og tur-rapporter. Lurkeren, som jeg med tiden har blitt på forumet, setter stor pris på det.

Gikk fra rorkajakk og euroåre til skeg og grønlandsåre. Ble en ny Boreal Baffin P2 med Eastpole Nanook åre. Det var som å komme hjem

Jeg syntes i utgangspunktet det er en uting å hente inn andres annonser fra finn, andres innlegg på instagram, andres innlegg i det store og hele hvor personer ikke vet at de er med på leken og la dette danne utgangspunkt for en diskusjon, og spesielt en negativt ladet en. Ja, man må gjerne diskutere bomkjøp, ja må må gjerne diskutere salg av utstyr etter en natts bruk, ja man må gjerne diskutere akkurat hva som helst, men man trenger ikke gjøre det ved å lage eksempel av noen som ikke vet at de er det. Har man ikke noe positivt å si om andre kan man la være lærte jeg en gang. Jeg har gjort flere bomkjøp enn jeg liker å tenke på, solgt telt etter noen få gangers bruk. Gjort så mange tabber opp igjennom at det er bare flaks at jeg ikke har gått meg skikkelig bort enda. Jeg innrømmer gladelig at foto er en viktig del av turen for meg, både for egen del og fordi jeg liker å dele bilder. Så helt hvorfor det er så negativt med "insta-moments" har jeg litt vanskelig for å forstå, eneste jeg har litt vanskelig for å skjønne er slike som krysser sikkerhetsbarrierer for å hoppe på kanten av stupet og slikt, akkurat de insta-momentsene kunne jeg fint klart meg uten.

Ser at Voksenlia ovenfor Bogstadvannet ikke er nevnt. Vi bodde her i tre år i blokkene helt øverst i lia inntil nå i vinter (måtte flytte pga behov for mer plass og at mannen ville ha egen garasje🤪). Etter flere år på Torshov hvor vi brukte marka fra Maridalen må jeg si at jeg var litt skeptisk til hvordan det skulle bli, men jeg ble helt frelst! Brukte fem min fra døra til jeg var innenfor bommen mot Strømsdammen, og da kan du stikke ut på sti med en gang om du ikke ønsker å bruke markaveiene. Hele Nordmarka ligger for dine føtter året rundt. Nå vet ikke jeg hvilken prisklasse du leter etter bolig i, men dette er et område på denne siden av byen hvor du får mye for pengene - kanskje fordi de med litt høyere budsjett ikke vil bo i terrasseleiligheter 🤔 Mye bra vanlige folk, god spredning av unge og gamle. Du skal ikke langt inn i skogen før du praktisk talt går helt alene - i hvert fall hvis du liker sti. På vinteren gikk jeg også på randonnee i Wyller med ski in/ski out - man må traske litt til bakken, men det funker med feller. Flere barnehager også, og skoler. 32- og 45-bussen går rett utenfor døra og T-bane linje 1 bare noen minutters gange unna. Jeg pleide å sykle til jobb og det tok ca 20 min til sentrum. Og utsikten slår de fleste - legger ved et bilde fra terrassen vår.

Fortsatt sol og sommer. Etter et kjekt opphold på Blåfjellenden var det på tide å tenke på returen. En natt på hytta, er jo ganske vanlig. Det som gjorde besøket denne gang litt utenom det vanlige var varmen. Eller mer riktig tropevarmen. Opp mot 30 grader – ute. Inne var det varmere... Det var vind på morgenen. Som alltid er det en del ting som må gjøres før hytta kan forlates. Siden Bestyrerinnen var med, ble jobbene delt på to. Det gjorde at vi fant dobbelt så mange ting som burde bli gjort. Vi kunne nok ha blitt på hytta en dag lengre, men vind og blå himmel varsler væromslag etter min mening. Selv om vinden kommer fra øst, blir det ofte torden og regn, og det kunne passe bra å komme til bilen uten å ha på regntøy. Eller jakke eller tøy? Det er med en viss tilfredsstillelse jeg forlater hytta når det er rent og ryddig. De neste gjestene vil også da antakelig holde det slik. Nede i dalen var det varmt, selv om det blåste. For egen del startet jeg oppover bakkene med klær i sekken. Jeg hadde på en kort treningsbukse og strømper og sko. Stort mindre klær en det er det ikke mulig å ha på – uten utfordre anstendigheten. Det ble likevel varmt i bakken. Oppe i høyden blåste det sikkert 11-12 m/sek. Selv med så pass sterk vind ble det ikke kaldt. Jeg fortsatte i samme antrekk over flyene mot Hunnedalen. Rundt halvveis så vi en mann. Det var ikke helt lett å se hva han holdt på med. Litt etter fikk vi forklaringen. Det satt en jente ved stien. Hun hadde ødelagt kneet, og var ikke i stand til å bære sekken. Det var et par på telttur, med utstyr og greier – tunge sekker. Han tvi-bar sekkene. Først en og så tilbake for å hente den andre. Det gikk ikke fort. Vi overlot stavene våre til jenta, som antakelig greit kunne komme seg videre mot Hunnedalen. Han som gikk dobbelt, fikk det ikke lettere. Siden det var lørdag, mente vi, både Bestyrerinnen og jeg, at det nok ville komme folk i mot. Det pleier normalt å være folk på vei innover mot hytta både på dagstur og for å overnatte. Vi møtte. ingen. Det var folk i heia. To jente – og en hund, kom sent til Blåfjellenden på fredagskvelden. De planla å gå over Stutaheia og ta mot Hunnedalen ved sti-delet øverst. En tur på 6-7 «normal» timer, eller omtrent 15-16 kilometer. En lang tur, som jeg har gått et par ganger. Da vi kom nedover mot sti-delet mot Sandvatn, kunne vi se jentene og hunden oppe i bakkene mot Kringlekveven. De hadde fortsatt omtrent en time til veien – etter å ha brukt 6 timer så langt. Det ble en liten pause ved Fossebekken for vår del. Varmen var ikke påtrengende, det blåste fortsatt friskt, men nede i Hunnedalen var det igjen sommer. En flott tredagers tur midt på sommeren med varme og sol. Les hele artikkelen

Takk for det!

Ok, nå har dere overtalt meg. Det blir ikke noen teleskopstang, men et fire- eller femdelt reisesett. Noe av poenget var at tiåringen skulle få holde på litt for seg selv, og da må jo ikke stangen være for skjør. Berkley-stangen er jo betydelig billigere enn reisestangen til Shimano, nevnt over her. Men et eller annet hylster eller en bag hvor snella kan sitte på er lurt. Kanskje jeg går for denne, hvis jeg finner noe å oppbevare den i: https://www.sportbutikken.no/produkt/berkley-phazer-t-7-3-15g-cardinal-s10-orret-combo/

Måtte bestille noen Andersson powerbanker som var linket til her tidligere for å få slutt på at unger og bedre halvdeler brukte Goal Zero banken min* (* my precious :-))

Mine erfaringer er stikk motsatt av andres 😂 Jeg hadde hund med selvrensende pels. Var veldig lite skit og søl og hår med henne. Hun hadde litt ull og den datt av på sommeren over en uke eller to. Og hun elsket å dusje så var hun skikkelig sølete så gikk hun frivillig rett i dusjen (kjekt siden hun var en stallhund) Hva hun var blanding av er det ingen som vet. Annet enn at hun var et buskmonsteret. Aldri noen sinne om jeg skal ha en hund med en så diffus og uklar fortida og opphav. Hverken hun, eller hennes kullsøsken, ble eldre enn fem år 😭 Medium hund er et must her. Jeg som eier må kunne bære hunden. Noe å tenke på at din kone også må kunne løfte/bære den. Og en lettbent hund holder fysisk lenge om den ikke har for mye tung kropp å bære på. Og sist - mye enklere å holde en hund varm om vinteren enn kjølig om sommeren. Så hva med å snu helt om og kikke på en Shiba Inu?

Det der ble så bra at du må nok lage flere.

Personlig så synes jeg det. Årsaken er at en teleskopstang må ha mindre og mindre diameter på rørene for hvert ledd. Det gjør at de innerste leddene ikke bøyer seg noe særlig, og at det ytterste blir veldig spinkelt om man skal ha en litt følsom stang. En konvensjonell, delt stang vil ha aksjon som bøyer seg mye lenger ned, og tuppen kan være mer solid. Jeg tror at du kan få en to eller tredelt stang tiåringen kan ha mer glede av enn en teleskopstang, og som vil holde lenger. Dersom du skal ha en teleskopstang som er litt mer solid for en tiåring, så er jeg redd for at den blir for stiv for lette sluker. Men bevares, jeg ser absolutt fordelene med teleskopstengene. Jeg har en Exage 240 selv, og den har vært med i sekken på mange turer.

Hei! Broren min på 14 år har et stort ønske å få bli med på fjelltur til sommeren. Jeg er ganske turvant, men han har aldri vært på en ordentlig fjelltur før. Vi har lyst til å telte. Jeg har for det meste vært i Rondane, men kun gått lengre etapper jeg tror blir litt for tungt for han. (Har erfaring med å ha med lite turvant kjæreste der fra før, han holdt på å dø litt mellom Rondvassbu og Bjørnhollia gjennom langgglupdalen). Så jeg trenger rett og slett litt tips til litt enklere turer, men så han likevel får opplevd fjellet. Vi kan altså ikke gå flere timer hver dag, siden vi har med en del utstyr. Vi tenker å være på tur i en helg, ca 2 overnattinger. Har bil, men med kun helgetur ønsker vi gjerne området østlandet (kjører fra Hamar). Håper det finnes noen fjellfolk med tips til oss! Vil gjerne gi han den fjellturen han ser for seg, uten å skremme han bort med tunge sekker og slit på første turen! :) Har et lite ønske om å få en fjellglad bror, siden jeg er den eneste i familien som har et forhold til friluftsliv :)

Må vell kun være medelm av forumet, ikke noe å betale om du ikke melder deg som støtte medelem , noe som er frivillig.

Jeg kjøpte akkurat Synmat UL 7 M på nytt. Første hadde jeg i 8 år. Lett, lite og komfortabelt synes jeg. Hos hektapatur.no 1299,- og 495g

Ny Fjelltrimtopp, denne gang Finnefjellet (291 moh) ved Kolvereid. Deilig å gå i normale temperaturer på 18-20°C, selv om det var såpass vind på toppen at vindjakken måtte på. Turen opp tok en halv time :

Trengte et solid underlag som jeg tørr bruke uten celleplast under https://www.hektapatur.no/therm-a-rest-neoair-xtherm

Ja, det anbefales. Er jo veldig mange andre turer man kan gå også, og da blir det vesentlig mindre folk. For vår del, så liker vi jo langturene, så da ble dette en artig avveksling fra de langt mer øde områdene i Nordland der vi har vært de siste årene.

Tipper du kommer til å trives med den. Det gjør alle jeg kjenner som har Baffin.

Det er bare utrolig trist å høre - når du har lagt så mye arbeid bak det, så skal noen bare rappe eierskapet til det og det utilgjengeliggjøres for deg. Går det greit om jeg også forsøker å ta kontakt med han/henne?

Parrer man 2 forskjellige hunderaseraser som har genetiske feil/sykdommer så nulles ikke sykdommen ut. Dette har forskere som er spesialister innen genetikk fastslått for lenge siden. Har hørt om de forskningsrapportene du nevner men de finner man stort sett nevnt kun med ord på hjemmesidene til "oppdretterne" av Labradoodle og andre blandingshunder.

Kan være at de ble fulle av stikk etter barnåler som penetrerte teltbunnen ?

Det er riktig, fett forbrennes ved fysisk aktivitet og da i hovedsak under langvarig aerob aktivitet (Aktivitet som i hovedsak bruker oksygen kontra anaerob) Utholdenhet bygges da i hovedsak ved langvarig aerob aktivitet mens anaerob aktivitet øker muskelmasse hvis man skal si det litt enkelt. Problemet med trening når det gjelder å forbrenne fett og kalorierer at det er veldig vanskelig å estimere hvor mye fett som forbrennes ved en gitt aktivitet. Er man helt utrent så vil en gitt aktivitet i starten forbrenne mer fett og kalorier men jo mere du trener og jo bedre formen blir så vil tilsvarende aktivitet forbrenne mindre og mindre fett og kalorier. Det er derfor det ofte anbefales at hvis man først og fremst skal ned i vekt og fettprosent så er mat og kaloriinntak (underskudd) den definitivt beste og sikreste måten. Trening og aktivitet bør i hovedsak være et supplement og gir selvfølgelig noe forbrenning men her vil den største gevinsten i hovedsak komme i form av økt fysisk form og bedre helse. Som mange har påpekt, prinsippene er enkle men i praksis ikke så lett å følge opp Feilen mange gjør er at de hopper på dietter og trening som de over tid ikke klarer å følge opp. Husk at en endring i livsstil er noe du skal gjøre resten av livet. Da nytter det ikke med ekstreme opplegg, det er dømt til å feile. Juster derfor inntak av mat på en fornuftig måte, det viktig er å skape et kaloriunderskudd over tid, så spis relativt sunt og tilpass mat til det du selv syntes er ok å spise. Trening og mosjon bør velges ut fra noe du faktisk liker å drive med og ikke hva som eventuelt forbrenner mest kalorier. På sikt vil du forbrenne langt mer kalorier og beholde god fysisk form på en aktivitet du gjør over mange år kontra en aktivitet du bare klarer å bedrive i noen måneder

"Hei, en bæsj, den har jeg lyst til å rulle meg i.." Det er bare å stålsette seg. Men dere kommer til å elske den, samme hva slags hund. Som Heriks så vokste jeg også opp med Airdale, og de er fantastisk fine familiehunder.

Problemet er at du vet ikke hva du får. Genetikk fungerer ikke slik at om mor er ikke-røytende og far er god turhund så får du en ikke-røytende god turhund. Kjøper man derimot en rasehund så er det relativt (men ikke alltid) gode sjanser for at en gjeterhund er interessert i sau og at en fuglehund er interessert i fugl det er jo hele poenget med avl at de ønskede egenskapene er selektert i flere generasjoner for å øke sannsynligheten for at disse vil inntreffe både mentalt, bruksegenskaper og eksteriør. Å "velge en valp med riktig pels" er jo heller ikke bare-bare siden valpepels fort kan være noe helt annet enn hva den får som voksen, og om den røyter eller ei er jo ikke så lett å forutsi i valpekassa. Vil man ha noen formening om hva man får, så må man kjøpe rasehund, med de positive og negative aspektene det innebærer. Blandingshunder er ikke automatisk friskere enn renrasede hunder, det kommer helt på hva blandingen består av. Har man blandet to individer som er disponert for de samme sykdommene så er sannsynligheten for at den blir dårlig like stor som på renrasede. Det er bare at i blandingsavl er ikke oppdretteren underlagt noe krav om å faktisk teste for visse egenskaper/sykdommer så det er jo ikke så godt å si hva som dukker opp. I min verden finnes det ikke seriøse oppdrettere som driver planlagt blandingsavl, jeg skal ikke si at det ikke finnes hundeeiere som forbereder blandingsvalpene sine godt på livet med sosialisering, oppfølging hos veterinær etc. men seriøs det har man fraskrevet seg når man planlegger blandinger. Hundeavl er vel strengt tatt ikke et tema for fjellforum, så akkurat den diskusjonen trenger vi ikke dra noe særlig videre. Får holde oss til å diskutere det å ha med hund på tur

Og så må du vite en ting til: det er 50/50 sjanse for at blandingen gir røytefri hund. Du kan like gjerne få en røytende labradoodle med glatt pels som krøllet og røytefri. Og oppdretter - INGEN NKK oppdretter vil offentlig være med på slik blanding. Og ikke-NKK oppdrettere blir fort uglesett av alle andre kenneler. Jeg ler meg skakk/vemmes innvendig når jeg leser puddelfantasters karakteristikk av "blandere". Jeg håper virkelig du finner det du leter etter, husk bare at eksteriør er mindre viktig enn interiør (lynne, lærevillig, hengiven, osv). Noen ting må du akseptere, du vil trolig ikke kunne få full score på alt.

Jeg har en 8 mnd gammel blandingshund. Faren var storpuddel, moren var blanding av storpuddel og jaktlabrador. Røytefri, men du verden for pels! Før jeg fortsetter - blandinger med storpuddel kan bli store. Min er foreløpig ca 32 kg og 65 cm i mankehøyde. Ikke noe man tar under armen akkurat. Jeg var ikke klar over at vi ville få så stor hund, hadde sett for meg noe mindre. Det man må være klar over når man kjøper puddelblanding er usikkerheten på størrelsen. I samme kullet er det f.eks to andre valper med halve vekta av vår... Pelsstellet vårt er ingen daglig børstebruk, men han må klippes ca hver tredje måned. Det er en tretimers jobb til 12-1500 hus hundefrisør, eller en tomanns, tretimers, håroveralt-jobb hvis man gjør det selv. Ellers regner jeg med at kløv, trekk, tur og løping er midt i blinken for ham. Drøbak hundehotell er for meg fy-fy. Dvs - stein i glasshus, jeg kjenner ikke linjene bakover på min hund... Men såkalt cobberdog er jo det samme som labradoodle, og i og med at den startet i Australia på 80-tallet, så har de ikke rukket veldig bredt grunnlag for stammen. Dersom linjene er "lukket" dvs ikke nye puddel- eller labradordener, så høres det tynt ut for meg. Poenget mitt med Drøbak er at det blir serieproduksjon i system. Valper for pengene og ikke andre årsaker.

Ett mobilbilde fra en tidligere tur på vidda. Ny tur i september eller oktober. Håper jeg rekker før snøen kommer.

Godt mulig det er like effektivt, sannsynligvis er det sunnere også ... men det er mye morsommere å handle lett utstyr enn å slanke seg ...

Bare så det er klart, fett omdannes ikke til muskler. Fett er fett og muskler er muskler Derimot kan man bli kvitt fett ved å innta i snitt noe færre kalorier en man faktisk forbruker hver dag. Det er alltid enklere å redusere kroppsvekt ved å styre inntaket av mat kontra trening. Dette fordi det er svært vanskelig og veldig individuelt å regne på hvor mye kalorier man faktisk forbrenner på en gitt aktivitet. Vil si det beste er en kombinasjon, redusere kalori inntaket samt mosjonere/trene - treningen er da først og fremst viktig for god helse generelt og gir mer overskudd i hverdagen 👍🏼

Takk for en supder turrapport! Så ut som et flott område som frister til et besøk.

1 kg kroppsvekt er ikke det samme som 1kg i sekken. Går med 10kg på ryggen. Har gått ned fra 105 til 72. Jeg er sterkere i kroppen men ikke f.. Om jeg kan slenge 43kg på ryggen og tro at det er det samme som 105 pluss 10kg sekk! 😁

jeg tror at for de fleste er det utopi å redusere kroppsvekten med 5 kg... Siden jeg startet her på fjellforum har vekten stått stille, mens klesstørrelsen har blir redusert fra xxl og nå til nesten L. 5 kg er jo ikke mye for en som veier 0,1 tonn Min treningsform er jo dagsturer med sekk og terrengløp. klokket inn over 40 000 høydemeter i 2018 uten at vekten ble redusert. (Dog hvilepulsen har gått ned en del )

Skulle helst hatt et par LaSportiva klatresko men for samme pris fikk jeg en Osprey Xena 85 liter, et par nette, lette og knallgode Salewa Crow og en vaffel med brunost, så da ble det sånn 😂 Veldig gode sko. Endelig noe veldig lett, nett og smalt for mine føtter. Har Salewa fra før og de har vært gode men de er litt store og tunge. Disse veier mindre enn LaSportiva også. Win 👌🏻

Jeg holdt meg til den konservative soveposen på tilbud. Mye bra info her på forumet.

Enig i at fisket var bra i dette området,kom ned igår etter en uke på vestvidda.Persa med en fin ørret på 2kg (2045gram) samt 1.2 og 1.3! Var helt skjelven etterpå...

Nok et bilde fra Kapteinsbråten men fra motsatt side, været skifter veldig fort, og når sola blir borte blir det iskaldt. Kom ned mot Glomma igjen, skyene begynner å bli tunge i bunn. Da dukket det opp en hare, rakk å se på den i ca et minutt! Gikk så 100 meter og da så jeg en hare til, men rakk ikke å ta bilde av den. Da har jeg sett 3 harer på turen. Mer skyer, og vind. På med jakka igjen. Dette blir regn. Glomma er så stor og brei at en glemmer at det er en elv. Det ble 800 meter på asfalt i dag. Ingen annen mulighet. En liten lokal foss ved Brekke. Så et område så flatt som jeg egentlig har sett for meg hele Østfold, laget med vater. De dyrker mye forskjellig - så det er ikke mye som er likt. Litt lokal grusvei, ikke noe trafikk. Sto et skilt til Suteren, bålplass og 3 gapahuker, passet bra, for det begynte å regne. Regner og blåser langt inn i gapahuken. Som ekte lettpakker, måtte jeg krype i posen, rakk ikke å skifte før regne kom. Ikke mye flott utsikt. Så da kom jeg hit, stresser ikke, en fin plass, sikkert helt topp på sommeren. Enhetene er stortsett enig også. Må belage meg på kuldegrader i morra natt også, håper været snur litt igjen. Men kaffen er klar, og maten spist opp, begynner å bli mere og mere sulten også, har heldigvis med 2 ekstra pakker med Feltrasjoner, den ene gikk med nå. Ligger litt dårlig an med strøm også, går dårlig å lade i regnvær, og når det er så ustabilt vær. Har bare med en knøttliten batteribank. Får se om jeg finner noe strømuttak eller at sola plutselig dukker opp. Er faktisk helt i rute i forhold til oppsatt plan, ørlite foran, og kroppen og beina er like fine😀 I morra er jeg halvveis i antall dager. Føler jeg har knekt koden.

Kom over et skilt med info om hvorfor det heter Ingaleden. Greit å lese slike skilt. Hoppet av denne leden ved Eidsberg Kirke. Også litt utnyttig info om at Magne Furuholmen, har aner herfra😂 hvis du velger alternativ rute! Lett å gå, men motbakke. Langslutt-bakken! Prøvde å finne ei hule, men det begynte å regne, ga meg derfor og gikk til: Det var skiltet til gapahuk, og nok et infoskilt ved gapahuken. Bra gapahuk, med ved og tett tak! Med yr som så slik ut, var valget enkelt Jeg blir her i natt😀 Ikke den lengste dagen, men jeg ligger an til å komme til Askim på søndag, en dag tidligere en beregnet, og da er post i butikk stengt. Så ingen grunn til å stresse og bli våt unødvendig. Edit: Tørking av utstyr - hjelper muligens litt selv om det er 8-10 grader

Minnet meg nesten litt om gamle Windows bakgrunnen😄 Takk for du deler en fin turrapport:)

Jeg har skrevet dette før her på Forumet, men tillater meg å nevne det en gang til, og håper at diktet setter ord på følelsene dine. Jeg har lest det mange ganger og tenker: Slik var det. Og derfor vil jeg aldri mer ha en hund. To ganger til dyrlegen får holde. ------------------ "Shalka og jeg har gått vår siste tur. Som før elsket hun å ligge i telt, kunne nesten ikke vente til det var slått opp. Men da vi var ute å gikk så jeg at bakbena begynte å svikte, og da jeg gikk opp på en liten kolle for å ringe la hun seg bare ned. I dag tok vi beslutningen. Ringte til dyrlegen og avtalte time; tirsdag 28 august kl 0815. Nå ligger hun og sover, som her på Hardangervidda, foran oss. Vi spiste akkurat en tallerken is, men hun som alltid var på bena når kjøleskapet ble åpnet, bare fortsatte å sove. Jeg vet hva som ligger foran, jeg har gått veien før. Bedøvelse, en overdose. Så sakte lukker hun øynene og pusten stopper. Og jeg spør: "Er hun død nå"? Egentlig ikke et spørsmål, men en bekreftelse. Og så gjør jeg som forfatteren av dette diktet:" Jeg stryker over din brune pels, men halen din slår ikke mer. Øynene dine er lukket igjen, over øyne som ikke ser. Ditt gylne hjerte har sluttet å slå - aldri mer løpe, hoppe, gå- Alt er slutt…., det er over nå Jeg legger hodet mitt ned mot ditt, og tårene drypper som blod. Aldri mer skal det bli som før - aldri mer ”oss to”. Som isende kulde inni meg, kjenner jeg noe dør med deg. Jeg må reise meg, sier de, - jeg går mot en dør. Der ute går livet videre som før. Jeg snur meg – du ligger så livløs og stille. Du kan ikke komme, selv om du ville. Skriket vil ut, men jeg lukker min munn. Hvem var det som sa ”Bare en hund”…..

Dere må heller ikke utlede fra statistiske gjennomsnitt til enkelthendelser. Selv om noe har lav sannsynlighet for å skje må man ta hensyn til at dette er statistikk basert på tilfeldig nedslag. Det er selvsagt langt mer sannsynlig med nedslag dersom man legger til rette for det. Det er en grunn til at lynet oftere slår ned i lynavledere fremfor biler.