Vinnerliste

27 grader i marka når vi reiste på tur kl 19.30. Kampen om multene, bare 3 biler på parkeringsplassen. Jeg er med som huggorm-skremmer, elg-skremmer og har ansvaret for å lede konemor på den rette vei. Det siste er nok veldig lurt, ellers hadde turen blitt lang. Vi hadde en solid gjennomgang etter multer for noen år siden, og de GPS punktene er gull verdt. Nå er de overført til Topokart appen, og det funker faktisk bedre en Garmin 64. Nede igjen kl 22.00 og sola bak eneste skya på himmelen. Ny rekord, vi plukket det vi trenger for et år på kort tid. Supermodne bær.

Tilbake fra ferie og fått slått opp begge i Hagen så jeg har fått litt mer perspektiv på det. Begge er jo skikkelig digge men ender med Spitsbergen da jeg likte den totale størrelsen inni. Ja, sikkert litt vrient til tider å finne god teltplass men tross alt innerteltet som er viktigst at står jevnt. Fjellheimen var romslig inni med godkjent skråning bak men Spitsbergen blir i en annen klasse. Blir uansett et familietelt så får dele ut stenger og plugger til barna v transport. Dessuten fikk det flest stemmer i familien. Og til en pris på 4500 kr burde det være enkelt å bli kvitt om jeg angrer meg...

Godt mulig det er like effektivt, sannsynligvis er det sunnere også ... men det er mye morsommere å handle lett utstyr enn å slanke seg ...

Sommerens familieferie skulle gå til Korsika, og dermed begynte jeg å lete etter en passende fjelltur for 12-åringen og meg. Det tok ikke lang tid før jeg landet på GR20, Korsika på langs gjennom fjellene. Mye er sagt om den turen, og den er blant annet kaldt Europas tøffeste fjelltur. Det er en heftig overdrivelse. Jeg tror 30 000 personer går turen pr år, og det er godt merket og tilrettelagt. Man merker godt at dette ikke er Norge og at allemannsretten ikke eksisterer. Turen er delt inn i 16 etapper mellom hytter som tilbyr overnatting (inne på hytte må bookes, telt kan også leies) og teltplasser, samt serverer mat og har små butikker. Villcamping er ikke tillatt. Dagsetappene er beregnet til 5-8 timer uten pauser. Dermed ble også turen en langt mer sosial opplevelse enn det vi er vant til hjemmefra. Vi traff stort sett de samme menneskene ved hver leirplass, og det bragte en ekstra dimensjon til turen. Noen var svært turvante, andre slett ikke. Alle var hyggelige, og særlig vi som ikke snakker fransk slo oss sammen til en liten gjeng. De fleste går turen fra nord til sør, men av logistikk-hensyn valgte vi motsatt retning. Som vegetarianere var vi skeptiske til matserveringen, og jeg pakket derfor med meg mat for 10 dager. Det innebar åpenbart en langt tyngre sekk enn de aller fleste jeg møtte. Det er ofte begrenset tilgang på vann i løpet av dagen, så det må også bæres. Sekken nærmet seg vel 25 kg de første dagene, og det var ganske heftig i +35 grader, strålende sol og bratte bakker. Heldigvis ble jo sekken lettere dag for dag, samtidig som formen ble bedre. Vi lærte også gradvis at det var lurt (og verdt det) å stå opp grytidlig for å slippe å gå i den varmeste tiden på dagen. Alle snakket om at den nordlige delen var tøffest, men for oss var det tvert imot. Da vi kom nordover var sekken lett og rutinene på plass, og disse etappene gikk fort og lett. Den beryktede klatring/klyvingen var heller ikke på langt nær så utfordrende som vi hadde forventet. Da vi kom omtrent halvveis, ble 12-åringen syk. Hun fikk høy feber en ettermiddag, og vi endte med å villcampe i to netter. Det var ikke snakk om å komme oss videre, hun var helt utslått. Heldigvis kom en av våre turvenner forbi neste formiddag med noen kraftigere febernedsettende piller enn de jeg hadde, og det hjalp en del på formen. Ut på kvelden fikk hun i seg litt mat, og vi snakket om å prøve å komme oss til neste hytte (litt over en halv etappe) neste dag. Hun fikk fortsatt vidunderpillene, men da gikk det overraskende greit og vi var på l'Onda allerede kl 12. Der var det ingen skygge og lite fristende å henge rundt helt til kvelden. Vi trodde også at våre venner var på neste refuge, og etter å ha satt til livs hver vår gode omelett og litt brus bestemte vi oss like godt for å gå løs på en etappe til. Vi valgte den alpine varianten over en del fjellrygger til Petra Piana. Fordelen med å følge ryggene var selvsagt at vi fikk litt vind, og dermed ble ikke varmen alt for slitsom. Akkurat denne etappen var dessuten veldig fin, med flotte utsikter og ikke alt for bratte stigninger. Skuffelsen var stor da vi ikke så noen kjentfolk i leiren da vi endelig kom fram, og vi lurte på om alle hadde doblet og dermed fortsatt var en etappe foran oss. Følgende dag fra Petra Piana til Manganu var riktig spektakulær, men 12-åringen var nok fortsatt litt preget av sykdommen og at vi hadde gått så langt dagen før. Det var skrekkelig varmt og hun var sliten og lei. Det hjalp litt da vi møtte noen som klagde over vanskelig terreng og klyving, og enda mer da vi plutselig så Anu et godt stykke foran oss. Anu var ei indisk jente vi hadde holdt følge med hele turen og det var hun som ga oss de febernedsettende tablettene. Dermed kom entusiasmen fort tilbake, vi måtte ta henne igjen for å si takk for hjelpen! Så var det klart for turens lengste etappe. Fra Manganu til Cittolu de Mori var det i følge guiden 27km. Heldigvis var det ikke så mye stigning, så det gikk veldig greit. Vi hadde også en lang og herlig lunch på et hotell i Castel de Vergio, og det ga bra med energi videre. Etter en kort dag videre, var det tid for den mest omdiskuterte etappen på hele turen: Fra Tjiughetti til Asco, over skulderen til Monte Cinto på 2607m. 12-åringen hadde mast hele veien om å ta turen oppom toppen også (2706m), men ryktene tilsa at det var ganske langt dit (jeg hørte opp til 3t ekstra) og jeg hadde derfor vært forsiktig med å love noe. Etappen i seg selv skulle også være lang, og ikke minst var det risiko for torden på ettermiddagen. Det betydde en grytidlig start, og vi var på vei oppover før klokka var fem. Det var stjerneklart mens vi pakket teltet, men omtrent samtidig som vi begynte å gå skyet det over og vi hørte torden. Uværet holdt seg heldigvis på god avstand, men vi fikk tåke og litt regn på vei oppover, men også en flott regnbue. Da vi nådde Point de Ebolie, der vi eventuelt kunne gå til toppen, var være guffent. Tåka kom og gikk, det blåste heftig og steinene var våte etter en regnskur. Jeg syntes ikke vi kunne gå utenfor ruta, og ville heller sikre at vi kom oss ned i gode forhold. 12-åringen var skuffet, og det ble ikke bedre da det klarnet opp mens vi var på vei ned. Rett før vi var nede braket det varslede tordenværet løs, og det var voldsomt. Vi var blant de første som kom over fjellet den dagen og rakk akkurat å få opp teltet og før et intenst regnvær. Det kom delvis som hagl på fjellet, så der var det lite trivelig. Mange som fortsatt var på vei opp endte med å snu, og de som var på vei ned fikk en ganske strevsom tur. Vi var i grunnen heldige der. De to neste etappene var veldig fine, og særlig den fra Caruzzo til Piobu var spektakulær. Terrenget er vilt og ser nærmest ufremkommelig ut, men det er god sti og bare litt klyving innimellom. Det er også lagt ut kjetting på de mest krevende punktene, men på tørt fjell var det ikke noe behov for å bruke disse. Vi kom så tidlig til Piobbu at vi vurderte å fortsette ned til Calenzana og dermed fullføre turen samme dag, men bestemte oss i stedet for å ta en siste kveld med gjengen. Det ble en veldig hyggelig ettermiddag, med oppsummering og mimring. Siste etappe til Calenzana gikk på 3,5timer. Vi fikk oss en god lunch og tilbragte resten av dagen på toget for å møte resten av familien. Etter 15 dager på tur, var det perfekt med en uke med bading, lesing og mye god mat. Må ta med denne: Sekken hadde rett og slett gnagd hull i t-skjorta til 12-åringen.

Bare så det er klart, fett omdannes ikke til muskler. Fett er fett og muskler er muskler Derimot kan man bli kvitt fett ved å innta i snitt noe færre kalorier en man faktisk forbruker hver dag. Det er alltid enklere å redusere kroppsvekt ved å styre inntaket av mat kontra trening. Dette fordi det er svært vanskelig og veldig individuelt å regne på hvor mye kalorier man faktisk forbrenner på en gitt aktivitet. Vil si det beste er en kombinasjon, redusere kalori inntaket samt mosjonere/trene - treningen er da først og fremst viktig for god helse generelt og gir mer overskudd i hverdagen 👍🏼

Ja, alle veit at Orion blåser overende uten bønneflagg 😀

Da vi hadde parkert bilen i Hønefoss sentrum, på eneste stedet omtrent det er gratis, tok jeg den første 10 på topp turen i år. Dette for å kjøre minst mulig. Så da prøver jeg å ta noen av disse turene når jeg er i nærheten. Runden heter elvelangs, og er den kjedeligste turen i år tipper jeg. Da er det 19 turer til å gå, hvis jeg greier alle i år. Men det var 20 grader kl 22.00 så blir nok ikke tropenatt. Vi måtte svinge oppom Nordmarka og Dronningens utsikt også, Ringerike er flott.

Kremt - muskler Jeg har mest tro på en kombinasjon. Ta av litt og samtidig få sekken lettere ved å handle litt lettere utstyr. Det kan være fin motivasjon for å komme seg ut.

Søk på nepal prayer flags Dette er mitt instabilde 😂 instafaktoren er skyhøy her. Ingen 10’er men ikke langt unna 😂

Denne har forøvrig r-verdi på 4. Det står ikke oppgitt hos FS men informasjonen finnes på sidene til ME.

Jepp. Enig. Man skal ikke se så mye på vekta. Fettprosenten derimot... Jeg tenker at det er en selvfølge å fikse egen kropp fremfor å lete etter ‘gode’ unnskyldninger for å rettferdiggjøre dyre utstyrskjøp 😂

Jeg vil tro det er bedre å trene for å omdanne fettet til muskelvev, slik at en faktisk blir sterkere...og muskler veier som kjent mer enn fett 👍

Hmmmm........ Jeg tror jeg trenger noen bønneflagg ! Flotte bilder 😀

Btw. Vet ikke om det kalles ekstremsport å sove ute i denne vinden her, men jeg kan bekrefte at jeg er her fortsatt etter en god natts søvn, og at teltet står dønn solid. Flaks 😂

Ligger en begrensning på hvor mange poster man kan skrive pr. dag når man er helt nytt medlem, greit for å hindre spamkontoer å gjøre masse ugang. Den oppheves relativt kjapt, så med en gang du er "aktivt medlem" er det bare å skrive av hjertets lyst. Vi endrer status til aktiv medlem manuelt ved behov. Liggeunderlag: oppblåsbart er gull, isolert oppblåsbart vel og merke. Skal ikke være veldig kaldt før kulda slår igjennom fra bakken. Anbefaler å kjøpe et som oppgir R-verdi og har vel strengt tatt ikke opplevd at et underlag er for varmt, så ikke noe problem at underlaget skal holde i mange minusgrader. Litt ut i fra kroppsform og sovestil er det også greit å se litt på bredde på underlaget. Siden komfort var et tema her. Jeg sover ikke så rolig at 48/51 cm brede underlag tilsier komfort for meg, så selv er jeg fryktelig glad i LW underlagene til exped. Men det er jo fryktelig individuelt.

Hehe, F16-versjon!! Jeg måtte google. Den kleggen har vi en del av på Hurum, men oppe i Hedmark så jeg bare en, ved parkeringsplassen da vi skulle dra. Her nede har jeg blitt stukket av den et par ganger, og ja, det blir blemme og sår av den også. Den typen som bet så fælt minner meg mer om Tunefluen i utseende. Ca 3-4 mm lang, stripet kropp. Så ut som en forstørrelse av knotten, og svermet veldig. Brukte litt tid på å sette seg ned og bite, og stikkene merket jeg ikke noe særlig. Derfor var jeg ikke så nøye med å vifte de vekk heller, og først i bilen på vei hjem begynte det å klø. Syns bare det er så rart at det væsker sånn. Jaja, luksusproblem i vårt lille land Har fått fatt i Eurax og smurt, takk for påminnelsen elgen! Det hjalp.

Ja jeg er litt usikker hva vinduet gjelder. Er ikke sikkert at det sitter på selve vinduet, men på duken bør det ikke være noe problem. Kan hende at løsningen er å sy vinduet fast i duken og så sømtette sømmen på lik linje med sømmene forøvrig i teltet. Silikon limer egentlig (med litt forarbeid) bra på mange materialer og selv bruker jeg det til både liming, sømtetting og impregnering av tøy og utstyr. Ved tilpasse blandingsforholdet til tenkt bruk er det brukandes til det meste.

Om det er best sånn så foretrekker jeg også å sove motsatt vei av hva tegningen sier. Med hodet mot baksiden. Baksiden er der teltduken går helt ned i bakken. Og baksiden står mot vinden. Her er baksiden mot vinden (rett inn fra venstre i bilde) så jeg får dessverre ikke hatt åpningen rett mot fjellet.

Smart! Det ser forresten ut som om det ligger strødd med sånne i naturen rundt dere...

Grattis! 33 kg er alvorlig mye! Det er klart at det blir noe annet å legge 33 kg ekstra på skuldre og rygg enn 5. Det blir veldig mye belastning på ett punkt på kroppen, og ikke minst flytting av tyngdepunkt. De 5 kg det var snakk om her blir vel en litt annen klasse. For din del i dag 72+15 eller 77+10, evt 105+10 eller 100+15. Da kommer man ikke opp mot maksimalt av hva man kan belaste en kroppsdel.

Vet at du spør om dunjakke, men jeg har brukt en Arc'teryx Atom SL Hoody de siste tre årene og er så superfornøyd. Den har syntetfyll, 260g, stretchy og veldig deilig på. Har en Rab Alpine Microlite dun og en Norrøna dunjakke (husker ikke modell), men de blir alltid hjemme. Liker også at jeg ikke behøver å tenke på om Atom SL blir våt. Tørker relativt fort også. https://arcteryx.com/no/en/shop/mens/atom-sl-hoody

Sommerferie og hytteliv nå etter en tur på Fosen for å hanke inn to kommunetopper. Kommunetopp 1: Finnvollheia (Åfjord). Kommunetopp 2: Storheia. Gårsdagens tur i hytteområdet gikk i mitt favorittområde; Kjølifjellmassivet. Ble en tut opp til toppen av Kjøliskarven. Uvanlig folksomt i området denne dagen. Lett å finne veien denne gangen siden det var merket hele veien til topps pga terrengløp kommende helg.

Jeg kan ikke annet enn å si at jeg elsker mitt Reinsfjell sl (2015 modellen), den har holdt vinterstid rundt i Nordmarka, Hardangervidda på sommerstid 2 ganger (ene gangen for noen år tilbake så var det full storm hvor kompisen min fikk sitt telt ødelagt i stormen (Bergans av noe slag). Ellers så er den med overalt på vintersturer (ikke mye høyfjell på vintern da), såvel som sommer. Nå bruker jeg riktignok bunnduk, bare fordi jeg forelska meg i den siden den ga en liten plass å legge ting uten å få alt møkkete på veldig møkkete plasser + hundene liker å ligge der Nå har jeg fått et annet til vinter, men det er fordi jeg savna mer plass til pulk og litt flere muligheter til å stenge av for kulda 😛

Ikke vær engstelig! Jeg har hatt med 2018-modellen på alle turene mine i sommer! Ha med noen meter ekstra barduner/flaggsnor. Teltet har overlevd fint både Ifjordfjellet, Enaresjøen og Sørøya til nå (bortsett fra noen barnålpenetreringer (på Enare) gjennom bunnduken da, men DET er jeg jo vant til!!!!). I morgen er det inn i Øvre Dividal nasjonalpark for en uke eller to. Varmen skremmer mer enn vinden, for å si det slik ...

Da har vi vært i @a_aa’s rike. Sherpaer har laget flott sti/trapp opp til Ulleriken. Med det varme været ble jeg heit i toppen. 1 time og 40 minutter i kø for de som tok taubanen opp. Tåka lettet på veien opp. Mange mulig ruter til toppen. Det var 4 store båter så spørs om køen skyltes dette, pluss midt i turistsesongen. Vi sitter på toget nå og jeg gleder meg til turen over fjellet 😀

hei Tok en liten 3-dagers tur fra hytta i fjellet mellom Ål og Hemsedal innen regnen kom og været ble alt for varmt. Første natt var dog ganske kall og med norra vind, omkring ca 4 C, som sommerposen er normert til. Da kunne jeg ønsket, at jeg ikke hadde lagt termosbuksene att pgr av vektbesparelse. Eller hadde en fleece innerpose med. Det var dog bedre neste natt i lunere strøk ved en fin strand. Det var ikke lange turen i distanse, men for å ha det koselig, fiske litt -uten å fange noe da. Og brødbakst. De 2 huskyer er gode turkompiser bare besværlige i in-fight med søye med lam og rypeunger med flaksende rypemor. Ultra koselige i teltet, hvor de først forsøker å erobre soveposen, men ender med den ene ved skulderen og den annen ved låret - gir litt ekstra varme. Elgen

Ut på en tur i pøsregn og skodde. Måtte lufte litt i ermene for å drenere ut svetten regelmessig! Uansett kaffe måte kokes.

En nevø har spurt en stund om å få være med på fjelltur. Han har aldri overnattet i telt. Kjøpte et billig & stort telt, da mine "vanlige" telt er for små til to personer. Vanligvis bruker jeg en sekk på 46 liter med plass til alt (liggeunderlag festet utenpå sekken). Til denne turen, måtte jeg ta den store sekken på 110 liter, som ble fylt opp 100% - med telt og to liggeunderlagt festet utenpå sekken. Jeg valgte Blefjell-området pga. nærhet til Oslo. Gutten ønsket ikke å gå så langt, så da endte vi opp ved Nordstulvatnet, bare 1,4 km fra parkeringsplassen. Tiden ble brukt på fiske. Dessverre ikke én eneste fisk ble dratt opp, men gutten var likevel fornøyd, og spurte allerede på vei hjem, om vi kunne ta en ny tur. 50-60% av maten ble tatt med hjem igjen. Tok med for mye, da jeg var usikker på hvor mye nevøen kom til å spise. Masse klær som aldri ble brukt… Noen erfaringer lært, og sekken kan bli betraktelig lettere neste gang. Det var fryktelig mye knott tirsdag ettermiddag/kveld til onsdag morgen. Åpnet teltdøren noen sekunder, kom det masse knott inn. Kroppen er full av bitt fra både mygg og knott. Blefjell er uansett satt på listen over fremtidige turer, men da litt mer i høyden. Som en «premie» for at alt gikk så bra med tur og overnatting, fikk gutten et telt som jeg har pensjonert. Han fikk også soveposen han brukte på turen (som jeg også har pensjonert fra mitt bruk). Da får turutstyr som ikke brukes lengre, muligheten til nytt liv.

Vært i Trillemarka. Kun 1,5t kjøring fra Drammen, det var jammen en gjemt perle ! Kjørte nesten helt inn, kun 10 minutter gåing fra parkeringa så var det et flott vann allerede. Mye gammel skog, snaufjellstopper og vannkulper omringet av trær og fjell. Ørreten var veldig bitevillig også, det var nesten konstant vaking på alle vannene i var på. Turte nesten ikke kaste uti duppen med mark for de likte den veldig godt. Vil helst ikke knærte fisk uten å spise den etterpå. Så vi forlenget fiskegleden med å kaste spinner og sluk etter vakene da fisken var litt mer skeptisk til den. Men, den beit også på de etterhvert ! Jeg så ca 2 mygg på hele turen, det trodde jeg ikke var mulig. Eneste som var litt slitsomt var kleggen på dagtid og knotten etter sola gikk ned. Men, alt er bedre enn mygg. Vi mista også et beist av en fisk, den hopppa og sprella over vannflata på et tidspunkt og jeg er sikker på at det var minst en 3 - 4 kgs ørret ! Uheldigvis så røyk snøret, en 0.12mm fireline. Enten så var det slitasje på snøret eller så var fiskeknuta mi for dårlig 😩 Fjellgeita vår.

Fra gårsdagens tur i nærheten av Kjølifjellet.

Kjørte til Eresfjord, videre opp Kanndalen, og parkerte på Gaddhaugen. Målet var Ryssdalsnebba. Gikk opp (ca. 280 høydemeter) til Nordmørsskaret. Da var klokken 22:20, og telt ble satt opp. Neste morgen våknet jeg kl. 06:00 av alarmen. Alltid litt spenning i å åpne teltdøren. Tykk tåke. Ble derfor liggende i teltet og halvsove i 5 timer, uten at det hadde noe effekt på været. Til slutt bestemte jeg meg for å starte turen mot Ryssdalsnebba. Tenkte at det var OK å gå opp på neste platå (ca. 400 høydemeter) da jeg har vært der en gang tidligere. Sikten skiftet fra å være noen få meter, til å åpne seg litt mer av og til. På den ene siden er det flere hunder meter rett ned. Så holdt meg godt fra kanten. Tok ikke sjansen på å gå lengre enn det jeg har vært før. Så da var det bare å gå ned igjen, pakke sammen campen og dra hjem.