Vinnerliste

hei Tok en liten 3-dagers tur fra hytta i fjellet mellom Ål og Hemsedal innen regnen kom og været ble alt for varmt. Første natt var dog ganske kall og med norra vind, omkring ca 4 C, som sommerposen er normert til. Da kunne jeg ønsket, at jeg ikke hadde lagt termosbuksene att pgr av vektbesparelse. Eller hadde en fleece innerpose med. Det var dog bedre neste natt i lunere strøk ved en fin strand. Det var ikke lange turen i distanse, men for å ha det koselig, fiske litt -uten å fange noe da. Og brødbakst. De 2 huskyer er gode turkompiser bare besværlige i in-fight med søye med lam og rypeunger med flaksende rypemor. Ultra koselige i teltet, hvor de først forsøker å erobre soveposen, men ender med den ene ved skulderen og den annen ved låret - gir litt ekstra varme. Elgen

1 kg kroppsvekt er ikke det samme som 1kg i sekken. Går med 10kg på ryggen. Har gått ned fra 105 til 72. Jeg er sterkere i kroppen men ikke f.. Om jeg kan slenge 43kg på ryggen og tro at det er det samme som 105 pluss 10kg sekk! 😁

Da har vi vært i @a_aa’s rike. Sherpaer har laget flott sti/trapp opp til Ulleriken. Med det varme været ble jeg heit i toppen. 1 time og 40 minutter i kø for de som tok taubanen opp. Tåka lettet på veien opp. Mange mulig ruter til toppen. Det var 4 store båter så spørs om køen skyltes dette, pluss midt i turistsesongen. Vi sitter på toget nå og jeg gleder meg til turen over fjellet 😀

Da er hele min Osprey-familie samlet og redo 👌🏻 85 liter og lilla med rabatt så jeg fikk råd til en vaffel med brunost til frokost. Noe lykke kan man kjøpe. Endret på beltet på LA som vist over. Men det hjalp fortsatt ikke. Spenna ville fortsatt presse på magen i oppoverbakker.

Jeg kan ikke annet enn å si at jeg elsker mitt Reinsfjell sl (2015 modellen), den har holdt vinterstid rundt i Nordmarka, Hardangervidda på sommerstid 2 ganger (ene gangen for noen år tilbake så var det full storm hvor kompisen min fikk sitt telt ødelagt i stormen (Bergans av noe slag). Ellers så er den med overalt på vintersturer (ikke mye høyfjell på vintern da), såvel som sommer. Nå bruker jeg riktignok bunnduk, bare fordi jeg forelska meg i den siden den ga en liten plass å legge ting uten å få alt møkkete på veldig møkkete plasser + hundene liker å ligge der Nå har jeg fått et annet til vinter, men det er fordi jeg savna mer plass til pulk og litt flere muligheter til å stenge av for kulda 😛

Da vi hadde parkert bilen i Hønefoss sentrum, på eneste stedet omtrent det er gratis, tok jeg den første 10 på topp turen i år. Dette for å kjøre minst mulig. Så da prøver jeg å ta noen av disse turene når jeg er i nærheten. Runden heter elvelangs, og er den kjedeligste turen i år tipper jeg. Da er det 19 turer til å gå, hvis jeg greier alle i år. Men det var 20 grader kl 22.00 så blir nok ikke tropenatt. Vi måtte svinge oppom Nordmarka og Dronningens utsikt også, Ringerike er flott.

Trek ' N Eat har også Helmelkspulver. Skal bestille å teste på neste etappe https://scandihills.no/produkter/256-frysetoerket-melkepulver/13868-melkepulver-250-gram/

Hvis man handler på nettsider som har autogenererte oversettelser så bør man ikke være forundret over at ikke ting er tilpasset våre regler og systemer.. (Lykke til med eventuelle reklamasjoner!) Norske sportsforretninger sliter, og stadig flere må legge ned. Dess flere som handler på nett fra utlandet, dess tyngre sliter butikkene her hjemme.

Lønner seg nok å lese litt på vilkårene ja.. Det er ubehjelpelig dårlig språk på mange av disse sidene og det kommer ikke frem at alle disse avgiftene kommer i tillegg. Men det bør vel ringe en bjelle.. Tror disse tradeinn, snowinn, trekinn osv er samme butikk mer eller mindre..

Er vedkommende 1,90 eller 1,50? Førstnevnte vil måtte slanke bort muskler, mens sistnevnte vil fjerne fett ved slanking.. Har man en del å gå på, så vil jeg si at det er større gevinst å ta bort kiloene fra kroppen. Det kommer en til gode i hele livet, ikke bare mens man er på tur. Og har man tatt slankejobben, så er man gjerne i bedre form også. Det sies jo at en kilo ekstra på føttene tilsvarer tre kilo i sekken. Går man ned 5 kilo, så vil man sikkert slanke en av dem på beina.. Den mest effektive måten å ta bort kilo fra sekken på er å fjerne alt unødvendig stæsj man bærer med seg. Går man flere sammen på tur er det veldig mye å spare på å samordne seg. Hvis man tar en felles pakkeøkt før man drar, så vil man finne mye det ikke er nødvendig å ha dobbelt av. Det er disiplinerende å gjøre det sammen.

Skulle helst hatt et par LaSportiva klatresko men for samme pris fikk jeg en Osprey Xena 85 liter, et par nette, lette og knallgode Salewa Crow og en vaffel med brunost, så da ble det sånn 😂 Veldig gode sko. Endelig noe veldig lett, nett og smalt for mine føtter. Har Salewa fra før og de har vært gode men de er litt store og tunge. Disse veier mindre enn LaSportiva også. Win 👌🏻

Hej! Lustigt, sitter själv och planerar en väldigt liknande rutt, kul! Vi tänkte åka uppåt runt 10e augusti och vandra ungefär Rago - Hellemobotn - Sorskjomen (eller annat ändmål), men försöka hålla oss så mycket som möjligt på Norska sidan mellan Rago och Hellemobotn precis som du beskriver. Kan dela med mig av lite erfarenheter från liknande vandringar vi gjort först. Har gått i området 2ggr tidigare: 9 dagar från Hellemobotn - Ruonasvagge vidare in i Sverige - Slappejaure - Njoammeljaure - Vastenjaure - Rago (har tyvärr inte kvar rutten men den är väldigt lik Pär Lindh's och Gerrit Holl's rutt) 12 dagar från Sulitjelma - Staloluokta - Båt över till andra sidan Duvggejåhka - Kvitvatnet - Rago - sen vidare upp över Vastenjaure till Vaisaluokta (här finns en länk till den planerade rutten, ej exakt gångväg) Det jag kan dela med mig av är att det är helt fantastiska områden, väldigt isolerat och orört och de alpina miljöerna är helt oslagbara. Jag och min sambo tycker att de delarna vi gått på Svenska sidan i Västra Padjelanta är rätt tråkiga i jämförelse med när man kommer upp i bergen längs med gränsen. Speciellt området mellan Rago NP och Padjelanta är sinneslöst vackra, samt sträckan mellan Rago och Duvggejåhka. Vi har gjort totalt 3st långvandringar varav de två jag listat var #1 och #2, och även om det var lite väl tilltaget som första turer så gick det bra. Vi valde att inte gå över glaciären eller försöka vada, utan tog istället en båttur från Staloluokta. Detta kapar självklart en del av den fina rutten men det gör det samtidigt helt plötsligt möjligt att faktiskt gå den! Jag tror till och med att det ska vara möjligt att beställa på förhand upphämtning vid västra sidan av Duvggejåhka om man kommer från det hållet. Självklart lite klurigare än att bara dyka upp och be om skjuts när man kommer från andra hållet... Det vore trevligt att dela tankar om du har tid, jag har samlat en del bildmaterial jag hittat på en google maps med gps-punkter samt typ alla rutter som korsar området. Kan även dela med mig av bilder från våra tidigare vandringar om så önskas. Det jag är sugen på att höra mer om är delen mellan Rago och Hellemobotn på den Norska sidan, dvs Trolldalen / Langvatnet / Forsvatnet / Reinoksvatna. Precis som Pär skriver tror jag det kan snabbt bli tekniskt och det finns väldigt lite information på nätet förutom Norge på langs och Pär's inlägg. Bifogar mina 2 favoritbilder på vårt läger vid Gasakjavrre och Sjö 718 (Rago) från 2017 (vi har ett mycket lättare tält idag 😀)

Ut på en tur i pøsregn og skodde. Måtte lufte litt i ermene for å drenere ut svetten regelmessig! Uansett kaffe måte kokes.

En nevø har spurt en stund om å få være med på fjelltur. Han har aldri overnattet i telt. Kjøpte et billig & stort telt, da mine "vanlige" telt er for små til to personer. Vanligvis bruker jeg en sekk på 46 liter med plass til alt (liggeunderlag festet utenpå sekken). Til denne turen, måtte jeg ta den store sekken på 110 liter, som ble fylt opp 100% - med telt og to liggeunderlagt festet utenpå sekken. Jeg valgte Blefjell-området pga. nærhet til Oslo. Gutten ønsket ikke å gå så langt, så da endte vi opp ved Nordstulvatnet, bare 1,4 km fra parkeringsplassen. Tiden ble brukt på fiske. Dessverre ikke én eneste fisk ble dratt opp, men gutten var likevel fornøyd, og spurte allerede på vei hjem, om vi kunne ta en ny tur. 50-60% av maten ble tatt med hjem igjen. Tok med for mye, da jeg var usikker på hvor mye nevøen kom til å spise. Masse klær som aldri ble brukt… Noen erfaringer lært, og sekken kan bli betraktelig lettere neste gang. Det var fryktelig mye knott tirsdag ettermiddag/kveld til onsdag morgen. Åpnet teltdøren noen sekunder, kom det masse knott inn. Kroppen er full av bitt fra både mygg og knott. Blefjell er uansett satt på listen over fremtidige turer, men da litt mer i høyden. Som en «premie» for at alt gikk så bra med tur og overnatting, fikk gutten et telt som jeg har pensjonert. Han fikk også soveposen han brukte på turen (som jeg også har pensjonert fra mitt bruk). Da får turutstyr som ikke brukes lengre, muligheten til nytt liv.

Sommerferie og hytteliv nå etter en tur på Fosen for å hanke inn to kommunetopper. Kommunetopp 1: Finnvollheia (Åfjord). Kommunetopp 2: Storheia. Gårsdagens tur i hytteområdet gikk i mitt favorittområde; Kjølifjellmassivet. Ble en tut opp til toppen av Kjøliskarven. Uvanlig folksomt i området denne dagen. Lett å finne veien denne gangen siden det var merket hele veien til topps pga terrengløp kommende helg.

Hva med Norrøna Bitihorn-jakka? https://www.norrona.com/nb-NO/produkter/bitihorn/bitihorn-super-light-down900-dunjakke-herre/?color=2295&

Samme. Min gamle Bergans har grovt hullstoff. På sommeren er det helt krise om jeg går med en topp med bare skuldre. Får ikke så ille gnag men huden blir veldig sår. Jeg er spent på denne sekken. Putta telt, pose, chaitkit og underlag oppi denne nå. Og det er mye plass igjen oppi der. Uvant at det er såpass mye sekk øverst ved ryggen.

Ikke vær engstelig! Jeg har hatt med 2018-modellen på alle turene mine i sommer! Ha med noen meter ekstra barduner/flaggsnor. Teltet har overlevd fint både Ifjordfjellet, Enaresjøen og Sørøya til nå (bortsett fra noen barnålpenetreringer (på Enare) gjennom bunnduken da, men DET er jeg jo vant til!!!!). I morgen er det inn i Øvre Dividal nasjonalpark for en uke eller to. Varmen skremmer mer enn vinden, for å si det slik ...

Alle barduner på extreme er samme farge.

Imponerende at du gikk opp der i denne varmen

Jeg klarer ikke helt å sympatisere med de norske kjedene med XXL i spissen, spesielt ikke med tanke på alt grums som har kommet frem i media den siste tiden. Har man derimot en lokal, uavhengig sportsforretning på hjørnet så er jeg helt for å støtte den, så langt det lar seg gjøre.

Seff. Xena ja

Hei. Interessant spørsmål. Først en liten avsporing: Jeg kjøpte meg ny offroadsykkel for et par år siden. Som alltid når jeg kjøper noe så bruker jeg mye tid på å studere produktet først. Valget falt på en etter min mening knallgod sykkel der vekta på sykkelen var rundt 11 kg. Jeg var en stund fristet til å gå enda høyere opp i pris for med det å redusere vekt på sykkelen. Fristelsen klarte jeg å motstå og argumentet var enkelt: For å få sykkelen 1 kg lettere så ble prisen 3-5000 kroner mer for hver kilo og forholdet mellom vekt og pris endret seg eksponentielt. Det var derfor en mye bedre løsning å redusere vekten på min egen kropp ned fra 95kg. Altså ikke alltid så god kost/nytte av å brenne masse penger på fancy utstyr. Over til turutstyr: Her er jeg veldig opptatt av vekt. Etter min mening sparer man seg for mange lidelser ved å tenke vekt på det utstyret man skal bære. Skal man gå tre kilometer inn til et vann og ligge der en helg kan man godt putte 30 kg i sekken, men skal man på langtur og gå i flere dager uten etterforsyning så er en kilo spart verd bryet. Å bli god til å spare vekt er nok en erfaringssak. Jeg har flere ganger underveis på tur sendt hjem flere kilo med utstyr som jeg strengt tatt ikke har bruk for. Et triks er nok å være litt kritisk til hva man tar med seg. Det er for eksempel veldig mye å spare på å planlegge hva slags mat man skal ta med seg. Man kan spise veldig godt uten at det trenger å veie for mye. En tommelfingerregel er 1 kg mat pr dag men da må det forberedes og planlegges. Mat som inneholder mye vann er unødvendig. Det er også mye å spare på å pakke om ting inn i lett emballasje. Jeg pakker all mat inn i fryseposer og i lette pakksekker. Det kan være lurt å lage seg en pakkeliste med vektbudsjett. Da er det enkelt å se hvor skoen trykker. De som er gramjegere ( jeg er litt sånn selv) vil nok bruke tid og penger på leite fram nytt og fancy utstyr hele tiden men man klarer seg ofte helt fint med det man har fra før. Jeg ser at noen folk bruker 110 liters sekker på langturene sine og er fornøyd med det. Det er sikkert gode sekker men jo større sekk, jo mer kan du putte oppi. I fjor gikk jeg sammen med en NPL'er i et stykke gjennom Nordland. Han hadde en 40 liters sekk som inneholdt mat og utstyr for 10 dager(faktisk helt sant)! Jeg humret litt for meg selv i starten men gliset forsvant etter hvert da jeg innså at vedkommende ikke hadde mindre komfort en meg og dessuten hadde mer og spise, jeg sultet og han var alltid mett. Planlegging er viktig. På samme turen traff jeg flere som hadde 30 kilos sekker og egentlig for lite å spise, men ofte var det mye unødvendig komfort utstyr i sekken som de drassa på (ekstra bukse og genser til bruk på hyttene, tungt fotoutstyr etc...). Som noen over sier så vil du på en langtur gå ned i vekt, formen blir bedre, sekken blir lettere etter hvert som maten spises opp. Denne effekten er helt fantastisk og til slutt så han man følelsen av å fly. Jeg legger ved en pakkeplan med vektbudsjett hvis du er interessert i å se på det. Denne planen har endret seg med tiden og er stadig under revisjon. Lista er laget for en 10 dagers tur, sekken med utstyr veier ca 20 kg (resten av vekta er utstyr på kroppen). På denne turen hadde jeg faktisk mat for 13-14 dager. Hadde jeg lagt litt mer innsats i å fiske kunne jeg gått i 4 uker: God tur utstyrsliste_sommer.pdf

Til Blåfjellende med "ærend". Etter en flott uke på Nilsebu, kunne jeg igjen få anledning til å dra til Blåfjellenden. Som vanlig var det noen småting som måtte ordnes, og det passet selvsagt å ha «ærend» inn i heia. Det var noen mål som måtte tas for å kunne bestill materialer til å ordne på terrassen. Jeg burde selvsagt ha dratt opp på søndagen. Jeg kom tross alt hjem fredag... Det ble først tur i heia på mandag, og planen var å bli til tirsdag. Været var grunnen til at jeg holdt meg hjemme. Det ble meldt om regn og dårlig vær, og som pensjonist trenger jeg jo ikke å ta ut i dårlig vær. Det er bare å vente til det blir bedre. Nå var det ikke direkte godt vær på mandagen heller, men meldingen for tirsdag gjorde at jeg valgte å ta ut. Det ble meldt om sol og sommer på morgenen av, med skikkelig sommertemperatur. Det hadde jo vært kjekt å gå over heia i sommerklær, og muligens få et bad i bekken. Slik ble det ikke. YR melde feil. Innover hadde jeg en svak vind i ryggen. Det var litt regn i lufta, men ikke skikkelig nedbør. En tur med jakken på, gir våt ull under. Selv med jakken opp, blir det ikke nok lufting. Ikke så rart når ullbolen blir gjennomvåt – uten jakke på. Småjobbene på Blåfjellenden var for gjort. Morgenstellet på tirsdags morgen gikk også grei, men jeg kom likevel ikke avgårde før godt over 11. Morgenen ble ikke slik YR hadde meldt. Det var både tåke og litt nedbør. Ingen drømmemorgen denne gangen. Det var både varmt og fuktig oppover bakkene fra hytta. Nå har jeg gått turen noen ganger, jeg gikk og lurte på om dette var nummer 1000, men selv med så mange ganger, så blir hver tur litt annerledes. Denne gangen var det tungt. Jeg er ikke lenger så vant med tur som før, og to turer etter hverandre blir ikke like lett som det har vært. Spesielt blir skoene tunge – jeg har brukt lette lave sko i det siste og det straffer seg. Uansett om det er en tung dag, så tar jo bakkene slutt og Hunnedalen kommer i sikte der framme. Det er heldigvis en god del nedover siste stykket. (Jeg gikk jo opp de samme bakkene dagen før...) Med litt stive bein, var det helt greit å nå veien i Hunnedalen. Les hele artikkelen

Etter å ha brukt Reinsfjell pro 3 i en uke som basecamp telt ble det solgt på finn. Det eneste positive med teltet var at jeg tjente 2800,- på det.

På to lange turer har jeg gått ned 8-10kg kilo og det merkes utrolig godt. På slutten av slike turer flyr man opp bakker lett som en plett.

Regner med du mener Nikon Capture NX-D. Som RAW-konverter er den faktisk ikke så verst. Ikke noe LR-erstatning men den gjør en bra jobb med å konvertere nef-filene. Nå har det også kommet en mulighet, om enn noe begrenset, for lokale justeringer gjennom kontrollpunkter. Det jeg savner mest i programmet er en justerings "brush", håper det kommer med tiden. Lager man seg presets og lærer seg tastatursnarveier er programmet faktisk ganske raskt å bruke. Jeg bruker LR6 som hovedprogram enn så lenge men også Capture NX-D fra tid til annen da jeg liker bildekvaliteten det gir. Og så er det jo gratis.

Har ikke hørt noen nærmere stedfesting enn Oppland, Hedmark og Østfold jeg, men ja koke vannet holder.

Hei "Gabbe" og velkommen til Fjellforum. Alltid plass til en koselig kar her Iflg. ett par kompiser som tidligere som hadde det som jobb å gå langt og bære tungt så var det mye bedre å trene seg slankere enn å bare slanke seg og beholde samme muskelmasse (sier seg vel selv) Brodern kjøpte en stund titandeler til MTBn for å få ned vekta på sykkelen men han var fortsatt i veldg "godt hold" Det hjalp ikke å spare 22 gram på en setepinne Jeg må åpenhjertelig si at jeg har kjøpt endel lett utstyr for å få alt med meg på tur og det fungerer glimrende.(Slutt på karpefiske og 90kg med utstyr ) Men om du har helse så tror jeg det er bedre å beholde det utstyret du har og komme i litt bedre form om det er der det kniper. Er jo fin invistering mtp barna dine også Men som prylbögen jeg er så skjønner jeg ønsket om nytt og lettere utstyr også

Meget godt tenkt. Og ja, slanke seg selv noen kilo og bli i litt bedre form er mye billigere og bedre sålenge en har gjort det en kan for å droppe det unødige😃

Ingen vet hvor haren hopper, så med harepest på gang tenkte jeg at en vannrenser kan være god å ha. Et kjapt søk fikk meg til å lande på LifeStraw. På XXL koster den 229 for renseren og 499 for renser med tilpasset flaske. Tenkte å gå for den flaskeløse varianten, men når butikken har prisløfte og Fjellsport selger settet for 349, var det jo verdt å spørre. Joda, XXL holder løftet, og når de i tillegg tydeligvis ikke helt kan regne endte jeg med å betale 330 for renser og flaske.

Ble en herlig natt ved Nøklevann. Mange fine plasser der ja. Både for etterjobb-middager og telting.

Hei! Endelig har vi kommet til denne herlige tida på året! Fjellvannene her i Nordland har blitt isfrie og den spreke fjellørreten er mulig å nå. På denne turen begir vi oss avgårde til et relativt kjent storfiskvann. Det er nordavind og utfordrende forhold, men til slutt lykkes vi med å lure den vakre fjellørreten. Sjekk ut filmen! 😉🐟

Exped DownMat UL 7 M for 1499 fra Hekta på Tur. Prisen gikk opp igjen i dag så jeg er fornøyd.

Jag gick ungefär den vägen förra året (https://www.parlindh.se/fjallvandring/?A=1807b&B=index). Det är helt fantastisk fjällnatur med väldigt varierande terrängtyper - allt från lättvandrad hedmark till rena labyrinter med stup, svahällar och blockterräng som man måste navigera runt - man ska absolut inte ha bråttom om man rör sig i det här området. Som jag ser det så finns det två extra besvärliga problem utefter vägen: - Det första är naturligtvis att ta sig förbi Blåmannsisen. Att vada älven som rinner ner mot Virihaure är bara möjligt under mycket låg vattenföring - och även då är det ett respektingivande vad. Att gå över glaciärtungan är det andra alternativet, vilket är enkelt om glaciären är HELT barsmält och vädret är bra. Längst ner mot Leirvatnet är det mycket sprickor, så man måste upp en bit, och även där finns en hel del sprickor och en del slukhål (framförallt ut mot kanterna av glaciärtungan). Om vädret är dåligt blir det snabbt dimma över glaciären och man har inte en chans att bedöma hur hela passagen ser ut från kanten av glaciären. Jag kan också tänka mig att det ofta ligger snö kvar utefter kanterna på glaciärtungan ganska sent på säsongen även om den är barsmält på mitten, och i år har det ju inte varit någon tidig snösmältning direkt. Kort sagt så bör man ha en alternativ plan om man gör det här vägvalet, för man kan vara tvungen att vända med tanke på säkerheten. - Det andra är terrängen i och strax norr om Rago om man ska hitta sin egen väg utanför lederna. Mycket små stup, svahällar och blockterräng som går bra att ta sig igenom om vädret är torrt och fint. Om det regnat ett par dagar blir alla stenar snorhala och de svarta lavarna på svahällarna vill jag inte ens tänka på... - det är inget kul alls att förflytta sig under sådana förhållanden. För tre år sedan hade jag tänkt gå ner i Rago från Padjelanta (https://www.parlindh.se/fjallvandring/?A=1608&B=index), men avstod just på grund av att väderutsikterna var alldeles för blöta. Jag skulle tro att det krävs god fjällvana sedan tidigare för att hitta bra spår igenom området utan att behöva vända alltför många gånger. Karta över mina vägval i området: https://www.google.com/maps/d/viewer?mid=1g_kv6oFiygTv9hqL1gDaRVORsBU&ll=67.44684234285691%2C16.226346316532613&z=11 Det fanns inga båtar där vare sig 2016 eller 2018 då jag passerade.

Så, ferietid og fjelltid. Planen i år var å prøve meg på Jotunheimen, et område jeg ikke har vært så mye mye i enda. Originalplanen var å gå en god runde: Gjendeheim -> Memurubu x 2 dager -> Glitterheim x 2 dager -> Gjendeheim og ta to topper på veien. Men værmeldingen denne uka gjorde at planen ble forandret til Gjendeheim -> Memurubu x 2 -> Gjendeheim. Dette er først gang på et par år jeg at jeg forsøker Besseggen (jeg har prøv en gang før, når jeg var 25kg tyngre, og snudd på bunn av eggen). Jeg har gått nok turer til at høyden ikke burde ta drepen på meg, og siden jeg skulle overnatte på Memurubu så besteme jeg meg for å gå ned eggen denne gangen. Dro fra Oslo kl 05 og var fremme ved Gjende litt over kl 09, strålende solskinn og alt så ut til å bli en fantastisk tur. Tusler oppover Veslfjellet, har lært fra tidligere turer og går sakte og rolig (for meg, men tar stadig igjen de foran meg). Alt går fortreffende oppover, solskinn og fantastisk natur møter meg når jeg når toppartien og tusler lett bortover til hovedtoppen. Kommer bort til eggen, og begynner å tvile litt... Finner et par hvor en av den også har litt problemer med å gå den, og henger med på dem for å få motivasjon og hjelp. Kommer meg ca halvveis ned eggen, til det mest luftige og bratte partiet hvor det er en stor stein du må på utsiden av for å komme videre... Der blir jeg sittende overfor den og bare kjenne at kroppen sjelver og ikke kommer seg videre. Går ca ti minutter før jeg gir opp og heller tar en strafferunde. Opp igjen til toppen går kjempeflott, letter som bare det. Tusler tilbake til der stien til Bessheim tar til venstre og følger denne ned til vestenden av Bessvatnet. Deretter går det lett bortover langs vannet til Bandet - så opp og bortover langs ryggen mot Memurubu. Et par steder hvor jeg fryset litt på ryggen av utsikten, men føler jeg blir sliten av dehydrering (selv om jeg har vann igjen) og varmen. Var deilig når jeg endelig kom ned til Memurubu Distanse: ~27km, ~1400 høydemeter, ~9 timer. Relive-link: https://www.relive.cc/view/r10006632291 Dag 2: Surtningssue Etter litt føling på beina så bestemte jeg meg for å ta toppturen jeg hadde planlagt for onsdagen - Surtningssue (2368 moh). Det er to ruter til toppen - den lange opp Memurudalen og elva, og den kortere opp ryggen og over Raudhamrane. Jeg bestemte meg for å ta den korte, og heller får den værste høydegåinga ute av veien med en gang, og så få et stykke med bortover for å komme seg før stiene møtes igjen for den siste turen opp til toppen. Det skulle jeg ikke ha gjort - kom meg opp til nesten 1600 moh, og bort til Raudhamrane, og ser da noen som går stien opp langs den... Og spesielt et område hvor du nesten klatert på utsiden rundt en stykke fjell.... Der sa Øysteins mot "ikke fanden"..... En kjapp titt på terrenget og jeg ser at man greit kommer ned til stien i dalen, men jeg hadde litt håp om at jeg kunne gå rundt Raudhamrane uten å miste for mye høyde. Flott terreng, mose og lyng og uberørt natur. Fant mange flotte dyretråkk jeg kunne følge, men det datt statig nedover i høydemeter da det var for bratt og urete til å gå i samme høyde. Vel nede på stien så fulgte jeg den opp til litt før stiene møtes og tok lunsj. Men med nesten 900 høydemeter i beina, og 850 høydemeter igjen til toppen så fant jeg ut at jeg ikke ville orke det - spesielt siden det er et veldig bratt parti litt etter der stiene møtes (opp den hadde trolig gått fint, men ned bratte parti er jeg elendig på...). Tuslet rolig ned gjennom dalen og nøyt naturen og buldringen av elven der den fosset nedover. Distance: ~20km, ~900 høydemeter Relive-link: https://www.relive.cc/view/r10006632192 Dag 3: Langs Gjende Dag 3 var en rolig tur - langs Gjende tilbake til Gjendeheim og bilen. Ikke så mye å si om den Distanse: ~10km, ~300 høydemeter, 3 timer. Min erfaring er dog at selvtilliten min for topper er kanskje skutt (jeg takler fint "rolige" topper som Gaustatoppen, Høyvarde og slikt), og hodet mitt ikke er skrudd sammen for å takle tingrangling i Jotunheimen. Ikke at jeg ikke skal forsøke de to G-ene (Glittertind og Galdhøpiggen), da de ikke er de værste med luftige partier og slikt. Tror nok det heller blir mer turer på Hardangervidda i nær fremtid

Stranda som krysser øya: Akkarfjord - Sørøya - Finnmark https://www.google.no/maps/@70.7859869,23.3528219,1963m/data=!3m1!1e3

Fra gårsdagens tur i nærheten av Kjølifjellet.

Kjørte til Eresfjord, videre opp Kanndalen, og parkerte på Gaddhaugen. Målet var Ryssdalsnebba. Gikk opp (ca. 280 høydemeter) til Nordmørsskaret. Da var klokken 22:20, og telt ble satt opp. Neste morgen våknet jeg kl. 06:00 av alarmen. Alltid litt spenning i å åpne teltdøren. Tykk tåke. Ble derfor liggende i teltet og halvsove i 5 timer, uten at det hadde noe effekt på været. Til slutt bestemte jeg meg for å starte turen mot Ryssdalsnebba. Tenkte at det var OK å gå opp på neste platå (ca. 400 høydemeter) da jeg har vært der en gang tidligere. Sikten skiftet fra å være noen få meter, til å åpne seg litt mer av og til. På den ene siden er det flere hunder meter rett ned. Så holdt meg godt fra kanten. Tok ikke sjansen på å gå lengre enn det jeg har vært før. Så da var det bare å gå ned igjen, pakke sammen campen og dra hjem.

Skulle noen dager på Hardangervidda men ble utkonkurrert av myggen 😳 Fikk beskjed om å pakke for glamping, for vi skulle ha med kløvponni. Genialt. Men sekken min har aldri vært tyngre 😂 jeg fikk brått mat for flere dager for tre personer i sekken gitt. Men luksusen bar ponnien på. Hvem skulle trodd at denne lille rakkaren her skulle gjøre en så god jobb. For et par år siden dro en venninne og jeg til Danmark for å kjøpe ponni og kom hjem med Icey. Icey har lest «Den Store Ponnitriks Boka» fra perm til perm. Til og med bidratt med noen avsnitt. Han hadde heller aldri gått på annet enn flat grus og gress. Dette blir en bra fjellponni, sa vi, og tok han med oss. Og jaggu ble han det også. Turen gikk inn til Gjeitsjøen fra Dagali. Nydelig sti og perfekt vær. Men mygg. Vi stressa men fiksa det greit, men for dyrene ble det uutholdelig. Så ille at vi måtte pakke ponnien inn i en presenning. Btw vi trodde vi hadde gjort den tissesikker. Noe som viste seg at vi ikke fiksa 🤦🏼‍♀️ Så det var bare å pakke sammen etter en natt og dra hjem

Barna i seng, og en søster som er her noen dager og sa seg villig til å være barnevakt.. Da var det bare å gå ned til naustet, sjøsette Blåhvalen, og nyte en time egentid. 😀

Hadde en lengre kjøretur i helgen for å fotografere gamle tollekniver på Vest-Telemark museum, og kombinert med en avtale om å dokumentere knivmaking i Svelvik tidlig dagen derpå, var det en god løsning å campe rundt midtveis. Det ble Elgsjø ved kroa Elgsjø kafe rundt Notodden. Måtte traske gjennom en skytebane og slåss mot de bitende små i lufta, men jaggu fant jeg en ålreit plass. Bortsett fra lyden fra veien, må jeg si at de få timene med søvn var herlige. Også masse småvak i Elgsjø, og jeg som landets ferskeste fluefisker ble ivrig da flua plutselig var borte – dog viste det seg at den bare sank, antakelig var det noe helt feil jeg hadde satt på og antakelig ble den like feil presentert. Uansett, 1–0 til telt fremfor motell!

Mikroekspedisjon 2019 nr 2 gjennomført. Har to døtre og to hengekøyer. Når begge vil på hengekøyetur må det bli en ekspedisjon på hver. Størstejenta (10) var ute i mai, nå var det minstejenta (8) sin tur. En mikroekspedisjon må jo ha snev av ekspedisjon i seg. Derfor valgte jeg ut et område/skogholt jeg aldri hadde vært i før. Lille Gryta i Lillomarka var målet. (Jeg har vært i Lillomarka før, men aldri ved Lille Gryta.) For å leve opp til mikrobegrepet ble avreise satt til lørdag etter middag. Halv åtte satt vi i bilen. En stor time etterpå fant vi en flott plass litt bortenfor vannet. Noen hadde nok vært der før, det var hengt opp en huske i ett tre. Rett i koppen nudler til kveldsmat, samt litt lørdagsgodt, husking og litt ooodagelsestur i nærområde, og så natta. Nydelig vær, ikke behov for tarp. Enda godt vi hadde med myggnett. Myggen hadde fest. Havregrøt til frokost, rolig morgen, popkornrester til gåmat, hjemme før lunsj. Vel gjennomført mikroekspedisjon. Ca 1,5 km labbing, nytt område og (For jenta) ny sovemetode.

En dagstur på Blefjell med innlagt fiske. Ble ei napp eller fisk. Men du verden for en fin natur! Heldigvis var det godt at egg & bacon samt kaffe& sjokolade var med.

Jeg har kviet meg skikkelig for å dra på tur alene til Nordmarka. Har ikke hatt lyst i det hele tatt egentlig. Dette er grunnene: 1: Imaginære busemenn 2: Fulle folk med boomblaster 3: Kjede seg (jeg er født rastløs og sosial) 4: Å få «gode» teltnaboer totalt blotta for sosial intelligens. Men siden ingen lot seg lure til tur i helgen, så dro jeg sjæl. Må ut! Må puste! En så fin helg må brukes. Så avsted jeg dro rett fra jobb fredag og rett på toget til Hakadal. Måtte vekk fra Oslo. Orker ikke campe for nærme Oslo. Derfor bar det inn til Elvannet. De fleste tar grusveien ut og ender opp i sørenden av vannet, men jeg valgte sti igjennom skogen for å komme til østsiden, som er litt mindre tilgjengelig. Fant en fin odde hvor jeg fikk rigga meg til for litt glamping. Heldigvis ingen folk på østsiden natt til lørdag. Men sørsiden var full av hengekøyefolk som hugge trær hele ettermiddagen 🤦🏼‍♀️ Uansett så var det så digg å sove ute at jeg bare tok en natt til. Jeg kjeda meg ikke engang. Jeg hadde akkurat nok strøm til mobilen, gass til kaffe og smågodt. Litt mat også men ikke nok sånn egentlig 😂 planen var jo kun en natt, men planer er til for å endres. Dessverre kom det nok en hengekøyegjeng med øks utover lørdagen. De sleit som f for å få ned et friskt tre de prøvde å fyre opp senere 🤦🏼‍♀️ Men jeg orka ikke si noe. Hadde nok med å kjefte på en familie med to løse chow chow’er. Den ene totalt døv. Men etter at de rulla inn bikkjene var de helt OK. Alt i alt en topp tur. Ikke var jeg redd og jeg kjeda meg heller ikke. Faktisk var det skikkelig digg med litt zen-tid 🙏🏻

Bare litt OT Hvor mange helseprodukter som har tørrmelk i samt tørrmelktyper tror dere at kommer fra andre enn noen få store fabrikker alà Nestlè ?

Ikke for å "rippe opp" i gamle tråder men.. Jeg befinner meg nå i samme situasjon som trådstarter. Jeg kan få Trollveggen (gtx pro) og Alpha AR til omtrentlig samme penge. Redusert altså. Testet begge i dag. Må si det er noen merkbare ulikheter som fremtonet seg her. Det jeg merket meg med Trollveggen var: - Nokså lang i ryggen - Veldig romslig - Aquaseal-glidelåsene på brystlommene var harde å dra opp/ned, ikke lett med en hånd - Ru i overflaten i forhold til andre modeller, selv Alpha SV (ser formålet med å motvirke det å skli på snø/is i fjellet) - Nokså stiv i stoffet, knitrer nesten litt ved bevegelse, noen bryr seg ikke, andre bryr seg litt - En svært enkel design hvor minimalisme og funksjonalitet er i fokus, kun det man absolutt trenger - Ekstra lange vents under armene (dette er jo aldri noe negativt) - Asymmetriske borrelåser på ermer (funket veldig fint) Alpha AR: - Lang i ryggen denne også, dekker såvidt baken men ikke overdrevent - En mer avsmalet passform, langt smalere sammenlignet med Trollveggen, som blir posete i forhold - Mer glatt i stoffet, men gir fortsatt en robust følelse, kjennes absolutt ikke som papir - Oppstramming av hette både ved kragen samt bak på hodet, noe jeg personlig foretrekker - En god del rimeligere enn Trollveggen - En mer normal armlengde. Trollveggen har litt mer romslighet i armen og de oppleves også litt lenger - Formsydde albuer (samt skuldre (?)) Kun objektivt observert dette. Før jeg prøvde Alpha AR var jeg nesten bestemt på å gå for Trollveggen, men nå er det blitt motsatt. Jeg er redd glidelåsene på Trollveggen etterhvert kan slites ved sømmene i og rundt stoffet da disse nærmest må røskes i om man skal få åpnet de med en hånd, noe som ofte kan være tilfellet når man er på mer krevende turer. Godt mulig de blir løsere og enklere å få opp og ned med tiden, men på jakken jeg prøvde var dette noe jeg ikke så på som et pluss. Trollveggen var en romsligere, litt lengre (ryggpartiet) og litt mer robust jakke. Men, den oppleves også som en litt enklere design hvor funksjonalitet fremfor alt har fokus. Det er selvfølgelig som seg hør og bør, men for mitt vedkommende som ser etter en jakke som kan både fungere like godt på veien til butikken som på fjelltur, skogstur eller annen aktivitet heller jeg litt mer mot Alpha AR her. Alpha AR føles litt mer "smooth" og bråker faktisk litt mindre under bevegelse også. Den er litt tynnere i stoffet. Fortsatt gtx pro på begge jakkene, men 40 mot 80 denier om jeg ikke tar helt feil. Kikket litt på innsiden av begge to, og her var det nydelig og omhyggelig teipet. Litt forskjell på sømplassering på disse to, usikker på hvor stort utslag dette har ved bruk, men det handler mye om tiltenkt bruksområde. For mitt vedkommende tror jeg nok at det blir en Alpha AR, og ikke noe Trollveggen. Hadde jeg vært en ivrig klatrer hadde jeg muligens gått for Alpha SV eller Trollveggen, men her heller jeg fortsatt mot Arc'teryx grunnet passformen. Trollveggen ble litt vel romslig for meg, selv i størrelse M. Jeg er til info 191 cm høy / 78 kg. Testet Alpha AR med en tykk ullgenser under, og den satt fortsatt ikke klistret, men litt mer "ettersittende" enn Trollveggen. Jeg er nokså slank i overkroppen og foretrekker passformen til Arc'teryx her, helt klart. Alt i alt er dette begge funksjonsrike jakker, men tiltenkt litt forskjellige bruksområder. Trollveggen fungerer nok fint på vei til butikken, på en tur i skogen, eller på vei opp både fjell og dal - men aller helst trives nok denne jakka under mer ekstreme forhold. Alpha AR taler meg til meg grunnet passform og funksjonsområde, samt selve "feelingen" jakken gir. Dette er høyst induviduelt, men jeg kan jo ikke gjøre annet enn å beskrive hva jeg selv vet jeg ser etter i en jakke. Kanskje noen kjenner seg igjen, kanskje ikke. Lang lesning dette, men ville bare gi en input her som andre kanskje kan dra nytte av. Alpha og Trollveggen er vel to toppmodeller som er like store konkurrenter den dag i dag. Begge vinnere, men på hvert sitt ville jeg nå si. Lykke til med valget!