Vinnerliste

Ja, jeg har tatt en sjefsavgjørelse, jeg drar i morgen.

Eg nyttar gjerne to brennerar i slengen når eg har det tilgjengeleg, spesielt om me er 2 eller 3 i teltet som skal smeltes snø til, evt varmes oppatt til. Morgonøkta må gjerne begynde kl 05:00 om ein har berre ein brennar til fleire personar, for å greie å stå på skia i vettug tid.

Kjør på Tom! Det blir aldri perfekt. Enten er det for varmt, for kaldt, for mye vind eller... du skjønner hva jeg mener. Reis til fjells og ha det fint med det enkle 👌😃

Vel, vinter er vinter same kvar ein er, så tenker du har nok liter smelta du au. Er meir talet på personar det skal smeltast til som er spørsmålet for meg. Med to eller tre pers tek det tid sjølv om ein har smelta kvelden før. Om ein nyttar berre ein brennar snakkar ein mange timar. Eg er heller ingen morgonfugl, difor synes eg det er digg å kjøre to brennerar når det er min morgon med kjøkkenvakt (på dei turane der ei slik organisering er aktuell).

Er tanken å simre/lage mat på de ulike brennerene så ha med i vurderingen at regulering av brenner nr 1 også mest sannsynlig vil påvirke brenner nr 2 under de rette betingelsene. (Har ikke prøvd det ut i praksis selv, men har jobbet en del med matematiske formler for nettverk av gass og olje inklusiv ventiler ++ 😉) I tillegg så er @Memento mori's kommentar om å ha med backup på vinteren relevant, og da inngår også ekstra pumpe og man har/er nær 2 fulle system med brenner, pumpe og flaske. Ser dog at det kan være praktisk å ha to brennere på en plate i "kjøkkenkroken" når man er en gruppe på flere personer. 🙂

Har ikke erfaring med denne spesifikke quilten, men jeg serger til EE Enigma med samme temp-rating for 3-sesongsbruk. Har brukt den ned mot -10 (målte ikke nøyaktig, men kvalifisert gjetning sammen med yr) med dunjakke og ullundertøy uten å føle meg kald i det hele tatt. Jeg simpelthen elsker quilt-systemet, men vet flere andre som misliker det. Virker altså litt som smak og behag. Jeg er en som beveger meg mye og nesten aldri sover på ryggen slik en sovepose er ideell for. Men husk, du må eventuelt ha med godt hodetøy for å holde hodet varmt.

Enig i at fisket var bra i dette området,kom ned igår etter en uke på vestvidda.Persa med en fin ørret på 2kg (2045gram) samt 1.2 og 1.3! Var helt skjelven etterpå...

Problemet med varmen blir å få nok søvn, ikke fisket. Ta med deg Russeflue imitasjoner, med så bra vær kan det hende de begynner tidlig i år ! God tur og Skitt fiske

Husk å velge riktig farge. Det er flere grunner for at jeg valgte gul vest btw. https://www.nrk.no/ostfold/fargevalg-pa-redningsvest-kan-vaere-forskjell-pa-liv-og-dod-1.14635674

Pass på å styre unna bæresystemet Axiom 7:0 til LA, dette sliter på seg selv og vil til slutt ryke. Jeg fikk reklamasjon på min Cerro torre 75:100 som var veldig godt brukt. Hele sekken var i god stand bortsett fra der hvor skulderstroppene er festa i sekken. Utrolig god sekk bortsett fra dette. Dama sleit ut sin Deva, her var det selve sekkeposen som begynte å spjære i sidene. God sekk bortsett fra dette. Begge sekkene var veldig mye brukt, så det er ikke sikkert at man opplever det samme med normal bruk. Nå har vi begge to Osprey xena og xenith, fornøyde så langt.

Kult 😀 håper du blir fornøyd og får en fin tur 👍🏻

Kjør på @Tom42. Det er ikke sikkert vanntempen stiger så raskt da det har vært en relativt kjølig værtype i fjellet ganske lenge. Og bare for å ha sagt det, så har jeg så mange turer på vidda uten å kjenne fisk. Kjedelig, men har ikke ødelagt turopplevelsen for min del. Sender deg PM.

Takk, da hadde jeg flaks med at xxl hadde 1 igjen av The north face verto plasma gtx, og tilfeldigvis i min str, og den satt som støpt på foten Så etter å ha kjent på diverse andre de hadde, så endte jeg på Verto skoa, som også var på tilbud Så nå er Tensoplast og gnagsårplaster kjøpt inn på apoteket, også håper jeg på en bra tur neste uke

Er det luft temperatur eller vanntemperatur som avgjør om fisken er aktiv? Sistnevnte tar litt tid å få opp selv om det er blitt varmt i lufta de siste dagene. Uansett så er det verdt turen å komme seg ut og lufte hodet og kjenne på følelsen vidda gir. 😊 Bare husk å ta med nok mat om du hadde tenkt å basere deg på å spise fisk. 😉

Jeg holdt meg til den konservative soveposen på tilbud. Mye bra info her på forumet.

Det stemmer Funderte på denne selv, men lette på feil sted ja

Ulvik i Hardanger. Nærmere bestemt Ulvikapollen.

Ryggsekk skal ikke være enkelt. Returnerte min gregory pro 95 på fornøydgaranti. Fikk pengene tilbake. Nå venter jeg på en osprey xenith 105 i rett rygglengde denne gangen får jeg håpe. Brukte en uke på å komme meg etter tre dager med gregory en. Hele hofta stivnet av men dette tror jeg skyldes feil rygglengde. Men er ikke helt komfortabel og bestilte ikke en ny i medium. Fint at du deler dine erfaringer! Har ikke testet osprey før så det kan bli spennende. Tore

Det finner du ut på www.toll.no. Det skal kun være fortollingsgebyr og 25%MVA. Ikke noe mer. Quilt er designet for å festes. Enten festes fast i seg selv bak på ryggen din, eller fast i liggeunderlaget. Det skal bli relativt varmt før man bare lar den ligge som en dyne. I tillegg finnes det ikke noe rundt hodet på en quilt, så her må ha lue eller lignende. En quilt er kuttet der soveposer har nakkekrage og så er glidelås/åpning designet for å være under deg. Dette sparer vekt/volum, eventuelt varmere pose for samme vekt/volum.

Tape før du går. Uansett. Taper alltid, selv om jeg sjeldent får gnagsår. Bruker Leukotape og Tensoplast.

Som @Gittiamo nevner så kan annmarsjsko funke fint på tur. På bildet under (lånt av @Tessatroll) har alle lave tursko/anmarssko, og skal opp nær 1000 høydemeter til Flatbrehytta med mellom 20 og 30 kg på ryggen.

Tar jeg feil med å si at "sekk for pulk" som oftest innebærer et feste, altså disse metall-ringene som er på hoftebeltet? Dersom det ikke er så viktig med utvendige lommer på sekken (slik den du viser til ikke har så mye av), men du fremdeles vil ha mulighet til å dra pulk, har Klättermusen også sekker i denne sjangeren. Dvs flere av modellene har pulkfeste, og tåler vær og vind bra, og er laget av bra materialer. Dette kommer av egen erfaring med noen av dem. Hvor vidt dem står av seg selv på flat bakke tør jeg ikke svare på, og er som regel avhengig av hvordan man pakker sekken. :) Et alternativ dersom pris ikke er noe hinder, kan være Fjällraven sin Stubben sekk, den er for så vidt bare 27 liter, men du kan kjøpe lommer som festes på sidene, som er 6 liter hver. Der bør kunne stå bra, i og med at den også har en sitteplate i toppen. :) De leverer også veldig bra kvalitet, og denne er laget i knallsterkt material, som også kan vokses (veldig lett prosess med f.eks hårføner), som gjør den enda mer slitesterk, skitt avvisende og mer vanntett, dersom dette er et krav til sekkes egenskaper. Vil også si at de har meget god kundeservice og garanti dersom noe skulle skje med produktet. :)

Sikkert et dumt spørsmål, men quilt. Som den det er linket til, forskjellen på den kontra en sovepose du zipper opptog bruker som dyne? For en quilt som denne er vel en slags dyne? Eller bommer jeg helt ?

Jeg tok toget til Hakadal og gikk 5.5 km til Elvann for litt siden. Enkelt terreng og fint vann. Mindre folk der enn nærmere Oslo. Finfin lavterskeltur. Går også en grusvei mellom Langvatn og Elvann. Men det var flere som campet der. Roligere der jeg campet. Var tydelig sti fra grusveien. Her er min rute

Hentet anorakken i dag. Har kun prøvd den på innendørs foreløpig. Første inntrykket er at den ser ut til å være svært godt konstruert og sammensydd. Såvidt litt stivere stoff enn mine Norrøna Svalbard og Amundsen Skauen anorakker, som er sydd i "vanlig" bomull. Stor i størrelsen. Jeg er 175 cm, og veier 67 kg, og kjøpte en S. Kunne sikkert brukt en XS også. Stor hette med mye justeringsmuligheter, og lang skygge. Skyggen er formbar med noe skumgreier. Høy krage. Kanskje litt høyere enn jeg foretrekker. Glidelås og trykknapper i kragen. Kengurulomme og 2 gjennomgående sidelommer. Sidelommene er høyt plassert. Ikke sideåpning. Jeg hadde foretrukket det, siden det gjør det enklere å ta på anorakken, samt et ekstra luftingspunkt. Stramming nederst og ved midjen. Borrelås ved armene. Kjøpte olivengrønn farge. Eneste valget hos Outnorth. Finnes også i mørkblå og rød. Olivengrønn er ganske anonym, men bevares, det er en flott farge. Kanskje jeg hadde valgt rød om valget fantes. Betalte kr 2500, som ser ut til å være en god pris. For all del mye penger, men det er nok mye plagg for pengene også. Meldt høye temperaturer resten av uka og noe fremover, så blir nok en stund til jeg får prøvd den i fuktig vær. Ser for meg at anorakken blir veldig god å ha i kaldt, forblåst vær. Gjerne også snø.

Denne karen fra Statskog har et smart tips for å løsne sluken når den sitter fast.(y) Noen andre som har noen forslag, utover det å vasse ut i vannet eller kutte sena ?

Tåke og mye vann. Tilbake fra en uke i heia, måtte det bli en vanlig søndagstur. Været var ikke helt bra. Det var både nedbør og tåke, men skulle bedre seg utover dagen. Bestyrerinnen var ikke interessert i noen langtur, og da ble vi ganske kjapt enige om at en rundtur på høgjæren ville pass. Det er en grei tur, og etter at en god del av sorphullene og myrene kan krysses på gangveier, er det greit fremkommelig. Da vi kom til parkeringsplassen ved Holmavatn, var det vind i tillegg til at det også var kaldere enn hjemme. Med yr i lufta ble minnet det lite om sommer. Det ble heldigvis bedre etter hvert, og første delen gikk med vinden i ryggen. Da er det jo ikke neo problem. Mot alle vaner valgte Bestyrerinnen å gå mot Synesvarden. Det er i mot alle regler, og selvsagt nesten ikke mulig. Vi, broderen og jeg, går alltid først mot Steinkjerringå, og så mot Synesvarden. Det gir mye nedoverbakke det siste strekket, og det føles enklere. (For gamle folk.) Både Bestyrerinnen og jeg ble litt overrasket da vi kom til første bekk. Her vardet vann over de steinene vi pleier å trø på. Med fjellsko var det selvsagt ikke noe problem å komme over, men med lave sko, ville det betydd noen lange steg for å komme over tørrskodd. Høgjæren er et populært turområde. Denne dagen var det ikke menge ute. Helst mindre folk enn det vi plier å treffe på onsdagsturene. Nå er det alltid folk i stien mellom Holmavatn og Steinkjerringå. Denne gangen var vi omtrent alene mellom Synesvarden og Steinkjerringå. Halvveis på turen, som bare er omtrent 8 kilometer totalt, klaret det opp og det ble mulig å se landskapet rundt. Tåka kunne egentlig godt ha ligget. I øst fikk vi øye på nye master for vindmøller. Snart er hele turterrenget omkranset av vindmøller. Et felt ville være greit, men rundt det hele blir så alt for meget... Høgjæren er som omtrent hele Norge, formet av isen. Her er det ikke blankskurt granitt som dominerer, men all grus og stein isen har lagt fra seg. Hele landskapet er fult av bakker og hauger av grus. Noen av disse ligner på hauger hvor grus og sand er kommet ned fra et hull i isdekket og så har isen smeltet etterhvert. Enkelte groper/myrhull kan også vært «dødisgroper» hvor isblokker har ligget lengre enn isen forøvrig og så smeltet og etterlatt et «hull». I følge kalenderen er det sommer. Gullris har erstattet tepperot, og røsslyng blomster har overtatt etter klokkelyngen. Vi fant også en enslig blåknapp-blomst men mange knopper mellom Steinkjerringå og Holmavatn. Der var det også en god del gule høye blomster som jeg antar er gul gåseblom. Blomstrende røsslyng hører vel til høsten, og været denne dagen kunne godt være høstvær. Vi kom likevel rundt på en grei måte, og var egentlig godt fornøyd med turen. Det ble til og med tid til middag på Karlsbua. En kjekk søndagstur. Les hele artikkelen

Jeg også. Jeg bestilte det tidligere i vår i gult, men den faset de ut så jeg avbestilte. Klarte ikke bli mer komfortabel med de andre alternativene, så da ble det grå versjon. De har sluttet med en del av valgene, så jeg valgte ikke så mye annerledes enn standardversjonen. Tidligere kunne man velge snøskjørt og lettere stenger, og de har utfaset gul farge. Jeg har liggende nok av barduner/plugger, så jeg valgte ikke det. Jeg kjøpte grå versjon, bestilte X-cord mellom stengene (slik at det kan settes opp med kun yttertelt, evt. yttertelt først), innertelt i stoff, ingen footprint, 3 9mm-stenger og med rep-hylse til stang. Tar meg en tur ut med målbåndet om et par uker når det ankommer. Tenker jeg legger ut litt bilder, mål og førsteinntrykk i egen tråd.

Ut på en tur i pøsregn og skodde. Måtte lufte litt i ermene for å drenere ut svetten regelmessig! Uansett kaffe måte kokes.

Tåler en spøk! . Jeg lo! Jeg liker å være litt sær - skille seg ut fra den gemene hop

Har ikke kalt noen idiot. Jeg kjenner mange og vet ikke av noen som bruker selv. Avhenger kanskje litt av hva slags fiske. Litt spøk håper jeg det er takhøyde for.

Jøss, da kan vi avslutte søket! Vi har funnet han som bruker reversfunksjonen! Jeg synes den er helt unødvendig, jeg, og har teipet den fast på mange sneller. Er jo bare å løsne litt på bremsen eller åpne bøylen for å få ur litt snøre. Uten revers slipper man å slå den på ved uhell og lage fuglereir fra helvete.

Så, ferietid og fjelltid. Planen i år var å prøve meg på Jotunheimen, et område jeg ikke har vært så mye mye i enda. Originalplanen var å gå en god runde: Gjendeheim -> Memurubu x 2 dager -> Glitterheim x 2 dager -> Gjendeheim og ta to topper på veien. Men værmeldingen denne uka gjorde at planen ble forandret til Gjendeheim -> Memurubu x 2 -> Gjendeheim. Dette er først gang på et par år jeg at jeg forsøker Besseggen (jeg har prøv en gang før, når jeg var 25kg tyngre, og snudd på bunn av eggen). Jeg har gått nok turer til at høyden ikke burde ta drepen på meg, og siden jeg skulle overnatte på Memurubu så besteme jeg meg for å gå ned eggen denne gangen. Dro fra Oslo kl 05 og var fremme ved Gjende litt over kl 09, strålende solskinn og alt så ut til å bli en fantastisk tur. Tusler oppover Veslfjellet, har lært fra tidligere turer og går sakte og rolig (for meg, men tar stadig igjen de foran meg). Alt går fortreffende oppover, solskinn og fantastisk natur møter meg når jeg når toppartien og tusler lett bortover til hovedtoppen. Kommer bort til eggen, og begynner å tvile litt... Finner et par hvor en av den også har litt problemer med å gå den, og henger med på dem for å få motivasjon og hjelp. Kommer meg ca halvveis ned eggen, til det mest luftige og bratte partiet hvor det er en stor stein du må på utsiden av for å komme videre... Der blir jeg sittende overfor den og bare kjenne at kroppen sjelver og ikke kommer seg videre. Går ca ti minutter før jeg gir opp og heller tar en strafferunde. Opp igjen til toppen går kjempeflott, letter som bare det. Tusler tilbake til der stien til Bessheim tar til venstre og følger denne ned til vestenden av Bessvatnet. Deretter går det lett bortover langs vannet til Bandet - så opp og bortover langs ryggen mot Memurubu. Et par steder hvor jeg fryset litt på ryggen av utsikten, men føler jeg blir sliten av dehydrering (selv om jeg har vann igjen) og varmen. Var deilig når jeg endelig kom ned til Memurubu Distanse: ~27km, ~1400 høydemeter, ~9 timer. Relive-link: https://www.relive.cc/view/r10006632291 Dag 2: Surtningssue Etter litt føling på beina så bestemte jeg meg for å ta toppturen jeg hadde planlagt for onsdagen - Surtningssue (2368 moh). Det er to ruter til toppen - den lange opp Memurudalen og elva, og den kortere opp ryggen og over Raudhamrane. Jeg bestemte meg for å ta den korte, og heller får den værste høydegåinga ute av veien med en gang, og så få et stykke med bortover for å komme seg før stiene møtes igjen for den siste turen opp til toppen. Det skulle jeg ikke ha gjort - kom meg opp til nesten 1600 moh, og bort til Raudhamrane, og ser da noen som går stien opp langs den... Og spesielt et område hvor du nesten klatert på utsiden rundt en stykke fjell.... Der sa Øysteins mot "ikke fanden"..... En kjapp titt på terrenget og jeg ser at man greit kommer ned til stien i dalen, men jeg hadde litt håp om at jeg kunne gå rundt Raudhamrane uten å miste for mye høyde. Flott terreng, mose og lyng og uberørt natur. Fant mange flotte dyretråkk jeg kunne følge, men det datt statig nedover i høydemeter da det var for bratt og urete til å gå i samme høyde. Vel nede på stien så fulgte jeg den opp til litt før stiene møtes og tok lunsj. Men med nesten 900 høydemeter i beina, og 850 høydemeter igjen til toppen så fant jeg ut at jeg ikke ville orke det - spesielt siden det er et veldig bratt parti litt etter der stiene møtes (opp den hadde trolig gått fint, men ned bratte parti er jeg elendig på...). Tuslet rolig ned gjennom dalen og nøyt naturen og buldringen av elven der den fosset nedover. Distance: ~20km, ~900 høydemeter Relive-link: https://www.relive.cc/view/r10006632192 Dag 3: Langs Gjende Dag 3 var en rolig tur - langs Gjende tilbake til Gjendeheim og bilen. Ikke så mye å si om den Distanse: ~10km, ~300 høydemeter, 3 timer. Min erfaring er dog at selvtilliten min for topper er kanskje skutt (jeg takler fint "rolige" topper som Gaustatoppen, Høyvarde og slikt), og hodet mitt ikke er skrudd sammen for å takle tingrangling i Jotunheimen. Ikke at jeg ikke skal forsøke de to G-ene (Glittertind og Galdhøpiggen), da de ikke er de værste med luftige partier og slikt. Tror nok det heller blir mer turer på Hardangervidda i nær fremtid

Alvdal Vestfjell lever nok litt i skyggen av storebror Rondane, og er for mange et ukjent fjellområde. Selv har jeg drømt å få vandre her i lang tid, og i år skulle drømmen realiseres. Det resulterte i min første solotur i telt, noe som også var litt spennende. Første stopp ble Gravskardhøgda (1767 moh), som er Stor-Elvdals høyeste fjell, og gjerne kan bestiges på veien fra Straumbu til Breisjøseter. Forresten går det buss til og fra Ringebu - Straumbu i sommerperioden, noe som er helt ypperlig for oss som ønsker å kjøre kollektiv. Nede ved Breisjøen fant jeg trolig den eneste myggfrie teltplassen innen en mil omkrets, noe som gikk på bekostning av at frokosten måtte inntas så salamiskivene flagret i vinden. Hva gjør man ikke for å slippe myggen når man har lagt igjen myggsprayen hjemme. Viktig å spare de ekstra 80 grammene, tenke jeg. Her er utsikten fra teltet. Storsølnkletten (1827 moh) sto selvfølgelig på menyen, for hvem vil vel ikke bestige fjellet som ser ut som to fine pupper, og i tillegg er Alvdals høyeste fjell. Dagen startet i tjukk tåke, og jeg fikk anledning til å prøve det som trolig er den mest illeluktende utedoen i hele DNT's hyttenettverk (jada, hytta er privat, men er i mitt hode en del av hyttenettverket). Breisjøseter er riktig nok først og fremst kjent for å være den fineste barnehytta, og kanskje litt spesielt er det at de tilbyr både 8 og 15-retters middag, noe jeg synes er en smule fascinerende langt oppe i fjellheimen. Dette må jeg bare prøve en dag. Tåka og frostrøyken ga seg til slutt, og lua som burde ha blitt erstattet med shortsen som lå igjen i teltet, gjorde lite nytte for seg i nærmere 20C. Til slutt orket jeg rett og slett ikke mer av varmen oppover fjellsiden og tok av meg buksa og gikk resten av turen opp i boxern, noe som var en befrielse. Heldigvis var det ingen mennesker å se verken foran eller bak meg, og på toppen satt jeg en drøy time i undertøyet, mens vinden uteble. Utsikten var det heller ingenting å si på. Holmsjøen til venstre og stien/grusveien som fører til Atnasjø og Breisjøseter. Til høyre er Breisjøen og lengst bak litt til høyre for midten er Rondane-veggen. Bilde er nok et panorama så det er sikkert lurt å klikke på det for å se mer. Utsikten i motsatt retning mot Veslsølnsjøen var også fin, og det var hit turen fortsatte. Og så kom drittværet, slik at telefonen i all hovedsak ble liggende i lomma og bildene uteble. Nøttene ble våte, matinntaket mindre enn det burde, og etter 25 km var jeg usedvanlig glad for å se Korsberghytta som ligger fint til på ca. 1250 moh. Videre gikk turen under tregrensa til hytta Storgrytdalseter, og ned til Atnasjø kafé, hvor de hadde akkurat det jeg de siste dagene hadde drømt om, et soldig stykke Napoleonskake! Dette ble en fin tur med telt, hytte, vandring, topper, fisking (åtte små ørret) og ca. 50 myggstikk, som heldigvis ikke klødde Alvdal Vestfjell var en positiv opplevelse uten for mye folk, med unntak av på Breisjøseter, hvor det selvfølgelig er litt mennesker siden hytta er betjent. Likevel kan den ikke sammenlignes med de store betjente hyttene. Og mens jeg fant frem bildene over dukket det opp et par bilder fra en Rondane-tur i midten av juni i år, selv om Rondane trolig allerede er fotografert i filler av tidligere turgåere og forumfolk her inne. Begge bildene er panorama og bør med fordel klikkes på slik at de blir større. Første bilde er fra Rondslottet. Og her kommer utsikten fra Veslesmeden, hvor man fra venstre ser 2000-meters toppene Digerronden, Midtronden, Høgronden, Rondslottet, Vinjeronden og Storronden. Da var turen over for denne gang, og jeg gleder meg til neste!

Valget faller på Hilleberg Allak 2 av ulike årsaker. Venter litt for å se om det kommer tilbud på det, men må rekke å slå det opp før jeg reiser på tur. Uansett blir det nær bilen i år.

Kjørte til Eresfjord, videre opp Kanndalen, og parkerte på Gaddhaugen. Målet var Ryssdalsnebba. Gikk opp (ca. 280 høydemeter) til Nordmørsskaret. Da var klokken 22:20, og telt ble satt opp. Neste morgen våknet jeg kl. 06:00 av alarmen. Alltid litt spenning i å åpne teltdøren. Tykk tåke. Ble derfor liggende i teltet og halvsove i 5 timer, uten at det hadde noe effekt på været. Til slutt bestemte jeg meg for å starte turen mot Ryssdalsnebba. Tenkte at det var OK å gå opp på neste platå (ca. 400 høydemeter) da jeg har vært der en gang tidligere. Sikten skiftet fra å være noen få meter, til å åpne seg litt mer av og til. På den ene siden er det flere hunder meter rett ned. Så holdt meg godt fra kanten. Tok ikke sjansen på å gå lengre enn det jeg har vært før. Så da var det bare å gå ned igjen, pakke sammen campen og dra hjem.

Torsdag avspaserte jeg de siste timene, og fikk aksept for å avspasere hele fredagen Jeg hadde ambisjon om å gjennomføre en litt redusert versjon av en tur jeg lenge hadde hatt lyst til å gå; fra Osøyro til Bergen via kommunetoppene Sveningen og Gullfjelltoppen. Planen var å forskyve starten fra Osøyro til Lønningdal, og gå derfra. Den ble faktisk ennå mer redusert, jeg kuttet litt på slutten også (kommer tilbake til dét), så GPS-sporingen (blå strek) over de vel 37 km ser slik ut: Ankom bussholdeplassen Lønningdal litt etter kl 16:00, innerst i en vik i Samnangerfjorden. I sekken lå det hengekøye, null telt - så her ble "walk high, sleep low" Veien gikk innover og oppover i et frodig landskap opp til en parkeringsplass ved Midtsæter, deretter traktorvei et lite stykke og så en sti med klopper opp til tregrensen: Bortimot kl 18:00 var jeg på første fjelltopp, og møtte en av få andre personer på min vei - en kort nikk og "Hei!", så dro han nedover og jeg videre oppover. Langt der bak i horisonten helt til venstre er Lyderhorn, nest "hump" er Løvstakken, i den lange dumpa befinner Bergen seg, før Ulriksmasten reiser seg nær midten av bildet: Et tilbakeblikk mot starten i Lønningdal fra Rindafjellet - en flott utsikt : Siste del av ryggen, stien sniker seg under toppen Søtefjellet og videre bortover mot kveldens mål til høyre. Bakenfor i midten ruver Søre Gullfjellstoppen/Sydpolen - dit skal jeg etter en natts søvn : Kommunetopp! Sveningen er 842 moh, og høyest i Os kommune. Ser ryggen jeg har gått fra venstre, bak postkassen og til høyre - flott tur! Men fyttirakkern det var tungt å slite med seg sekken opp de siste meterne, jeg tror jeg begynner å merke alderen (eller, det kan være en kjapp unnskyldning når man ikke har gått så mye i det siste?) : Fra Sveningen gikk turen ned til Litlebrekkvatnet, der det ble mat og hengekøyeoppsett. Etter å ha teltet der før en gang, hadde jeg sett for meg noen trær på en fin odde, men de sto akkurat 40-50 cm for langt fra hverandre. Fant et par andre bare 30-40m unna, fortsatt bare noen få meter fra vannkanten. Tåken kom som sluppet ut av en sekk bare minutter etter at jeg hadde fått alt på plass og skulle til å legge meg - tenkte ikke mer over det. Midt på natten våknet jeg av regn, uten at det regnet - skodda var så tykk at den mettet myggnettingen med vann, som slapp det ned på meg og soveposen. Ja, ja - nå vet jeg at dunsoveposen tåler mer fukt enn jeg fryktet Tåka lå der hele neste formiddag, og jeg kom ikke av gårde før rundt 12:30: Turen opp til Sydpolen var blytung, jeg brukte bortimot dobbel tid (2:15) ift når jeg har gått med friske bein og minimal pakking. Deilig å komme til topps, og få flott utsikt - blant annet over ryggen jeg hadde gått ila gårdagen. Ny kommunetopp! Gikk ryggen øst for Gullfjelltjørnane og dreide deretter inn på "standardstien", der jeg parkerte ryggsekken ved en varde og tok hoftesekken i avstikkeren opp til Gullfjelltoppen (988 moh). Møtte ikke en sjel på turen eller på toppen. Flott utsikt! Fulgte "standardstien" nedover, og tok en stopp ved vannet nedenfor Toro. Det hadde selvsagt vært passende med mat fra Toro der, men det ble en Summit to eat Beef stew. Med det kaloriunderskuddet jeg da hadde, smakte det fortreffelig Avsluttet med å forflytte 0,5 kg med IPA fra ryggsekk til innvortes last...: Fortsatte videre på stien, med en stopp på sanitærfasilitetene ved Redningshytten. Kom ned til sivilisasjonen, og mått knipse et bilde av grensene for nedbørsfeltet jeg gikk ut av: Fortsatte nedover Gullfjellveien til jeg ble lei, og begge føttene begynte å verke (pussig nok i lilletærne) - tok en avstikker opp fra veien mot Ramslandhovden, der jeg satte opp hengekøyen og forsøkte å holde meg våken for 23-nyhetene på radio. Det gikk så vidt, deretter knipset jeg et bilde og sov som en stein : På lørdags morgen var det på ny tåke. Mye fukt overalt - dog ikke så mye som ved Vetlebrekkvatnet, så ingen drypping fra oven, heldigvis. Planen var å komme seg ned til enten Haukeland eller Lone (dersom jeg trengte mer forsyninger), og så gå over Ulriken/Byfjellene til Bergen. Bel lei av asfaltgåingen, spesielt siden føttene fortsatt ikke var gode. Burde sikkert ha fortsatt fra Redningshytten til Livarden, og gått ned derfra til Unneland for å unngå mye asfalt - men, men. Uansett, da jeg nærmet meg Hardangerveien, lå skyene fortsatt lave rundt Byfjellene og lilletærne ga fortsatt smertelig uttrykk for mishag med siste dagers eventyr. Jeg måtte ta et valg, og det ble avlyst tur til tåkeheimen. Det ble istedet buss og bybane hjemover, gitt - kom hjem i lunstider: Til tross for en planlagt reduksjon i starten og en uplanlagt reduksjon i slutten, ble det en skikkelig flott tur! Og jeg fikk god uttelling på 2019-utfordringen mine; uteovernattinger økte fra 8 til 10, og kommunetopper doblet fra 2 til 4 Og når vi nå har passert midtveis av 2019, synes jeg at andreposten i denne tråden viser at jeg foreløpig er i rute

En testtur måtte til 😄 Selvstående funker ihvertfall på svaberg. 👍

Jeg tok turen til, Jønshornet/Ramoen i Ørsta fra Mandag - Tirsdag denne uken. Hadde lest litt om stedet å at det visstnok skulle være veldig fint, kjøreturen ble lang dersom jeg kjørte rett etter jobb og satt 8timer i bil (dro alene siden det ikke passet for andre). Jeg parkerte ved Melbøsætra å pakket sekken, kom frem ganske sent rundt 23:30. Gikk i 1,5time fra P-plassen å slo opp teltet der på natta, uansett hvor trøtt jeg var så forsvinner alt av det når man får alle de gode inntrykkene i naturen 😍 fant et perfekt punkt ca 720moh på en utstikker med utsikt over den mektige dalen 😍 stod tidlig opp igjen for å, bevege meg oppover mot toppen. Og det var heeeelt fantastisk, fjellet der er mektig og på vei opp spredde skyene seg litt og man fikk toppene rammet inn i et hull av tåka, samt tykt av et magisk tåkehav ned mot dalen jo lengre man kom opp. Anbefaler turen!

Jepp, hovedpoenget mitt er i grunn at det ikke er sort/hvitt . Det hadde vært mye enklere om man kunne ha en "faktisk klimafaktor" påstemplet alle produkter og dermed gjøre valg etter det... Joda, det er lite som irriterer meg mer og jeg plukker noen meter i løpet av året. Jeg ferdes sommerstid mye langs "mine elver" og der er det en del lokale og tilreisende som tror ting blir borte om de legger det igjen i en bålplass. Det er bare det at innen noen skal tenne bål der neste gang så har det enten satt seg fast en fugl i snørerestene eller så har søpla blåst av gårde. Vi sliter rett og slett med å lære bort at bålplass ≠ søppelplass

La den ligge i sekken du

Gammel hytte på 40 m2 uten vann/strøm, nesten to timers gange inn i fjellet fra parkeringa, ved et lite fjellvann fult med fisk, og ikke en nabo i sikte. 😳 #eremitt

Har bestilt meg Helsport Svalbard high 5 Camp fra outleten deres. Nå skal jeg hjem og fortelle min bedre halvdel hva hun gir meg til jul og hvor glad jeg kommer til å bli. På veien hjem skal jeg forsøke å komme på et godt tilsvar til hvorfor det er kjøpt når jeg hadde et klart forbud om å kjøpe flere telt før jeg hadde kvittet meg med noen av de andre... forslag?

Sommerferie! Første del ble tilbragt i Jotunheimen. Litjtuppa hadde ønsket seg Glittertind. Den fikk vi 8 juli, og i samme turen rasket jeg med meg Glittertindsokslene, da jeg ikke hadde de fra sist tur der oppe. Dag to med datter, hennes kjæreste, min nevø og JohnTiger ble på Kyrkja. John endte opp med å være turguide ikke bare for oss, men for endel andre også Sist jeg var på Kyrkja sto jeg litt og vred på det på klyvepartiet, det skjønte jeg ikke hvorfor nå, er jo så gode tak både for hender og føtter der! Så sendte vi barna hjem, og dagen etter stod Loftet for tur, og for en herlig dag! Bare finvær, og lettgått på snø leeeeeenge Kjørte deretter til Beitostølen, da vi skulle møte Harald der dagen etter. John hadde fohåndsgått turen uka før, for ifjor snudde vi før Leirungskalven, men nå var planen å gå opp fra Torfinnsbu, altså motsatt vei. Med to sterke mannfolk kom jeg meg helt over denne gangen, passe forskrekka da jeg plutselig sto oppi " hullet" jeg snudde ved sist gang. Jeg får mere og mere høydeskrekk med årene, og det irriterer meg! Planen var å overraske en venninne på Knutshø dagen etter, men vi fant ut at det var best å høre på kropp ( og ikke minst knær ), så vi satte nesa mot bartebyen for å ta noen dager hjemme. Nå er vi dag laga sånn at vi kjeder oss litt med for mye ro, så søndag dro vi til Ruten, en topp vi har vært på før, men før opp24 kom igang, så vi måtte få logget den. Tåke og dårlig utsikt, men venninna mi som ble med og vi hadde en super tur allikevel Mandag ettermiddag kjørte vi til Mo i Rana, lå i telt på en campinglass den natta. Tirsdag kom vi oss endelig ut til Lovund! Satte fra oss bagasje ( hadde bare med oss en liten sekk ut dit, bilen fikk stå igjen på andre siden ), stakk innom Joker for drikke og satte snuten mot Lovundfjellet. Og i himmelens navn hvor bratt og varmt det var opp dit! Fantastisk gresslette på toppen, fantastisk irriterende drone som surret rundt, og fantastisk utsikt! Træna lå der ute og ropte på oss, men det får bli en annen gang, med fører. Knær sa fra på vei ned, og da var kjettingen gull. Ikke bare føltes det tryggere, men det var mye bedre for bena og gå baklengst ned der man kunne. Vel nede kunne vi badet på den fine stranda på vei " hjem " men vi ( eller ihvertfall jeg ) var veldig opptatt av å rekke å kjøpe et par kalde pils på Joker før den stengte Svette og fornøyde satt vi med en pils på Emaus pub og var enige om at det hadde vært en fin dag. I rorbua på kvelden fikk vi oppleve noe spesielt, hildring. Øyer som ikke skulle være der, og som forandret seg minutt for minutt. Fascinerende! Anbefaler virkelig alle et besøk på Lovund. Dagen etter satte vi kursen mot Dønna. Vi hadde egentlig tenkt å ligge i telt der, men været meldte regn på kvelden, så etter mye telefonering fikk vi et rom på vandrerhjemmet i Sandnessjøen, herlig! Jeg var litt skepp til Dønnmannen etter ulykken et par dager før, men ble beroliget med at vi skulle gå opp fra andre siden. Fint terreng oppover, og vann å fylle på i varmen fra elva. Faderullan hvor varmt det var! Oppover bratta var det løst. Jeg falt på slik grus da jeg gikk søstrene for noen år siden, og har kjemperespekt for slikt terreng. Så da vi kom til det bratteste med tau, ble jeg mildt sagt skrekkslagen JohnTiger har lært meg å aldri stole på tau etc som henger igjen i fjellet. Bratt var det, ikke visste jeg hvor mye de tauene hadde gnisset mot steinene, eller hvordan det var festet på toppen. Men kom meg opp med god hjelp, selv om hodet fikk kjørt seg slik at jeg egentlig ikke nøt da vi kom oss helt til hovedtoppen. Gikk greit å gå bortover dit, men alle tankene var på at jeg skulle ned igjen det tauet. Men det gikk da fint det og shø. John gikk først og hjalp til, så nå jeg slutte med det der gruegreiene som tar all energi! Deretter ferge og inn til Sandnessjøen hvor vi akkurat rakk oss inn før det begynte og tordne og lyne. Sjeldent har vel noen vært så takknemlige over en kebab på Sandnessjøen grill kl 2130 Neste del av prosjektet var Vega. På vei dit stoppet vi på Igerøy for å stikke opp på Ørntuva, øytopp akkurat over grensa- 102 moh Deretter ble det kaffe med slekt av John, før vi satte fra oss bagasje på campinghytta, handlet og kjørte litt rundt på vakre Vega. Grillings i fjæra på kvelden, men utsikt rett mot Søla- som ser ut som en fantastisk topp! Vi må visst bare bli bitt av kajakkbasillen, så vi kommer oss ut til slike topper! Vega kunne by på gedigne elger, hare, ørn og rådyr. Morgenen etter tok vi sikte på Trollvasstind, kommunetopp på Vega. Fin tur opp, og mere folk enn vi hadde sett på lenge. Egentlig ganske lettgått hele veien. På toppen kom John i snakk med noen som skulle ta runden, vi visste ikke at det faktisk var mulig å gå opp fra den siden vi var på dagen før, stranda. Vi hadde bilen der den normale ruta går, så vi tuslet samme vei tilbake. Nå begynte knærne virkelig å si fra, og vi ( eller rettere sagt jeg ) brukt lengere tid ned enn jeg pleier. Mye klegg og fluer, men hjemmelaget myggolje fungerte tålelig bra. Lite vann å finne på denne turen. På fergeleiet kom venninna fra ruten av med kajakk på taket, mens vi kjørte ombord for å sette nesen mot Brønnøysund. Hvor vi kom fram på ettermiddagen. Sjekka inn på Thon, tok en velfortjent dusj, på med turklær igjen, for nå skulle vi på kveldstur! Stakk opp til Torghatten ( toppen ), hvor vi møtte en forvirret franskmann som skulle inni hullet fra motsatt side.....mener vi så ham på vei ned da vi var nesten nede, heldigvis. Vi måtte selvfølgelig få med oss Torghatthullet vi også, jeg hadde ikke vært der siden 97. Nok en fantastisk irriterende drone, millimeter fra å si fra til vedkommende. Tilbake til hotellet, ny dusj og god mat og drikke på Kred. Dagen etter skulle vi til Lysingen. Jeg begynte å bli litt skeptisk, da knærne nå virkelig begynte å få nok. Igjen en solrik og fin dag. Heldigvis traff vi på rett rute med en gang, John hadde gjort en god jobb som vanlig. Stort sett lettgått hele veien, et lite stykke litt bratt, men opp var det ikke noe problem. Lang pause på toppen, nesten svaberg å ligge på der oppe Stedvis litt forvirrende med gammel og ny merking. På vei ned fikk vi bevis for hvor fort været forandrer seg, det gikk fra full sikt til relativt tett tåke på kort tid. Nok en lang nedstigning for min del. Men det er jo bare å ta tiden til hjelp, så går det bra. To altfor korte stikkinnom besøk til slekt på Krokå på veien tilbake til Brønnøysund. Søndag og siste dag. Romsskåla i Leka var siste tur. For en tur! Lettgått som fy, merkinga har tydeligvis blitt mye bedre, selv om skiltet som starter ruta bør flyttes til kanten av traktorveien så folk ser inngangen. Små partier med skog, ellers bare berg som gjorde turen helt fantastisk. Utsikt til verdens ende og Heilhornet, men at noen sier de kan se Lovund og 7 søstre derfra tror vi ikke noe på Rakk selvfølgelig akkurat ikke ferga, men da ble det is isteden Feriefangst: 10 2000 meter topper, hvorav jeg hadde to fra før. 5 øytopper og 6 kommunetopper ( inkludert Ruten ). Jeg har spist hver sjokoladebit og potetgull med verdens beste samvittighet- og mener selv at jeg ikke kan ha lagt på meg et eneste gram i ferien Norgesferie? Anbefales!!